KORONA
Korsfestelse i pestens tid Ingen kan fÞle seg helt trygg nÄr pesten herjer, selv ikke Guds sÞnn. Isenheim-alterskapet i Alsace viser en korsfestet Jesus full av byller. TEKST: HALVOR MOXNES
D
en tyske kunstneren Mathias GrĂŒnewalds (1480-1528) Isenheim-alterskap fra fĂžrste del av 1500-tallet er verdenskjent for sin dramatiske fremstilling av Jesu korsfestelse, dĂžd og oppstandelse. Her finner vi blant annet et makabert bilde av Jesus pĂ„ korset, der byller identifiserer ham som en av dem som var rammet av pesten. Det som ikke er like kjent, er at fremstillingen stĂ„r i sammenheng med bekjempelsen av pestepidemier i Europa, og viser oss de religiĂžse ressursene middelaldermenneskene satte inn mot pesten. Alterskapet, som nĂ„ stĂ„r i Isenheim-museet i Colmar i Alsace, ble laget til klosterkirken viet til St. Antonius, en hospitalsorden som var opprettet for Ă„ pleie dem som led av ergotisme, en sykdom som ble kalt «St.Antoniusâ ild». Til forskjell fra en vanlig altertavle bestĂ„r et alterskap av mange deler, som kan lukkes og Ă„pnes slik at det viser forskjellige bilder. Korsfestelses-scenen kan ses pĂ„ framsiden nĂ„r skapet er lukket. NĂ„r en Ă„pner dĂžrene, er neste «lag» scener fra Jesu fĂždsel og oppstandelse.
Halvor Moxnes er professor emeritus ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Artikkelen har tidligere stÄtt i Klassekampen.
DET ER HELGENEN ANTONIUS SOM er nĂžkke-
len til historien som fortelles pĂ„ alterskapet. Antonius var en eneboer i Egypt pĂ„ 300-tallet, opphavsmann til den kristne eneboerbevegelsen, og hadde evner til Ă„ helbrede. I 1095 ble det etablert en klosterorden i hans navn, som hadde som oppgave Ă„ pleie syke, fĂžrst og fremst de som led av St. Antoniusâ ild. Sykdommen skyldtes sopp-infisert korn, sĂŠrlig rug, og den spredde seg nĂ„r kornet var fuktig. Ergotisme fĂžrte til byller pĂ„ huden, og fingre, armer, tĂŠr og bein mĂ„tte ofte amputeres. Et av de mest
kjente ofrene var den unge norske kongen Magnus, sÞnn av Harald HardrÄde, som dÞde av sykdommen i 1069. I 1348-50 herjet epidemien sammen svartedauden. PÄ det meste var det 370 Antonius-kloster i Europa, de fleste lÄ langs de forskjellige pilgrimsveiene til Santiago di Compostela i Spania. I Norge overtok Antonius-ordenen Nonneseter kloster i Bergen like fÞr reformasjonen. Nyere medisinsk forskning finner
