«Sint på Gud? Nei, Gud er jo alt jeg har! Jeg har vært så mye alene, men Gud er min trøst i tunge tider.»
jeg. Jeg trøstet meg med at irakiske kristne kvinner jo alltid bærer tørkle i gudstjenestene; på den måten ble innrømmelsen ikke så tung å svelge. TILVÆRELSEN SNUDD PÅ HODET
52
ST. OLAV | 1–2020
←
Brått var det slutt på de gode dagene. Året var 1980, og Saddam Hussein angrep Iran. Den første golfkrigen var et faktum. – Far tok oss barna ut av skolen av redsel for at det skulle skje oss noe. Vi var spesielt utsatt som kristne. Dermed opphørte skolegangen min. Til alt hell hadde jeg fullført barneog ungdomsskolen. Fra da av hjalp jeg mamma med alle hennes oppgaver i hjemmet. Allerede som 18-åring giftet jeg meg. Mannen min jobbet som taxisjåfør i Bagdad. Krigen skulle vare i åtte år. Rajas mann ble sendt til fronten. Slik kong David satte Urias fremst i hæren [2 Sam 11:15], ble de kristne irakerne gjerne sendt først ut i kampene. Grådig glefset krigsuhyret i seg sine unge ofre. – Mange soldater falt på slagmarken, min mann fikk foten revet av. Lenge satt han som krigsfange under skrekkelige forhold i Iran,
LEDER: Etter et besøk
hos iranske venner i Fredrikstad fant Raja og familien ut at de likte seg godt i den byen. Der ville de slå seg ned. Nå er Raja leder for den kaldeiske gruppen i St. Birgitta kirke i Fredrikstad.
før han vendte tilbake til meg og familien. Han slet med store smerter og under normale omstendigheter ville han ha blitt operert. Men helsevesenet i Irak var ikke velfungerende lenger, så noen operasjon kom ikke på tale. Han måtte nøye seg med å humpe rundt på krykker. – Min fars yngre bror ble også utkalt som soldat. I begynnelsen hørte vi av og til fra ham, men så forsvant han helt. Røde kors prøvde å hjelpe oss med brevkontakt, men til vår store sorg måtte vi regne med at han nok var død. Saddams folk var også på leting etter ham; de kom hjem til oss og trodde vi visste hvor han var, siden ingen hadde sett noe lik. Vi ante jo ingen ting. Det viste seg at også han var blitt tatt som krigsfange i Iran. Der ble han holdt fengslet i mange år. Først lenge etter at vi var flyktet, kom han tilbake, fullstendig uten
