NYTT OM NAVN
AK TUELL PROFIL HVEM: P. Jon Atle Wetaas, prior ved St. Dominikus kloster. AKTUELL: Ble valgt til prior ved St. Dominikus kloster 31. august 2019.
– Først ble du utnevnt til prior ved St. Dominikus kloster. Så, etter tre, år ble du valgt av dine medbrødre for en ny periode. Hva er forskjellen? – Det er noe helt annet å bli valgt av kommuniteten enn å bli utnevnt av provinsialen, både formelt og emosjonelt. Å bli valgt fyller meg med mer takknemlighet og ydmykhet. Det er nesten som med fotvask på en skjærtorsdag, man kan heller ikke forklare eller forstå følelsen før man har opplevet det, sier Jon Atle.
TEKST OG FOTO: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
– Hva gjør prior ved klosteret i Neuberggaten? – I utgangspunktet: Det samme som de andre brødrene. I et demokratisk system har alle sin plass og sine oppgaver, sånn har det alltid vært her. Kommunitetslivet er som et skjelett som holder kroppen oppe: tidebønn, liturgi, messer, felles måltider og samlinger. Dertil kommer driften av klosteret; prior kaller inn til kapittelmøte hver måned. Det er et stabsmøte med dagsorden, som prior setter opp. Vi diskuterer økonomi, liturgi, praktiske gjøremål – alt som berører klosterets drift. Dessuten kommer hver enkelt bror med forslag til dagsorden, som jeg tar inn. – Du leder altså klosteret i det daglige. Fortell mer om det! – Alle brødre har sine bestemte klosteroppgaver. Det er viktig å passe på at den enkelte bror får rom til å utføre dem og blir respektert. Kantor, økonom, sakrestan, bibliotekar, lektor, prokurator. Det er som i en bedrift: En rad oppgaver må utføres for at klosterdriften skal ivaretas på en god måte. Jeg mener at lederen ikke bør overprøve avdelingslederen eller fagarbeiderens skjønn hele tiden. Gjør han det, skjer det også noe med stemningen i organisasjonen og den enkeltes motivasjonen. – I år begynte dere et stort renoverings94
ST. OLAV | 4–2019
JON ATLE WETAAS (f. 1958) • T att opp i Kirkens fulle fellesskap av p. Albert Raulin 21. desember 1991 i St. Dominikus kirke, Oslo. • 1994 – 2000: Novisiat i Strasbourg, studier i Lille, Fribourg (Sveits), Paris og Lyon. • 8. august 1998: Evige løfter, St. Dominikus • 16. desember 2000: Diakonviet, St. Dominikus. • 1. september 2001: Presteviet i St. Dominikus av biskop John Willem Gran O.C.S.O., tidligere biskop av Oslo. • 2013 – : Åndelig veileder for Legdominikanerne • 20. januar 2016 – 20. juli 2016: Provinsialpriorens vikar for St. Dominikus kloster • 20. juli 2016 – : Utnevnt til prior for St. Dominikus kloster • 31. august 2019 – : Valgt til prior for St. Dominikus kloster • Se komplett biografi på katolsk.no
prosjekt. Kan du fortelle oss hvorfor og mer om status for prosjektet? – Vi har en bygningsmasse som er over 60 år gammel; den er nå så nedslitt at den må restaureres for fortsatt å kunne benyttes til hjem og arbeidsplass. Det viktigste både for beslutningen om å renovere og i det praktiske arbeidet etterpå, er bergvarmen. Vår nye varmekilde sparer oss for store fyringskostnader, i tillegg til at det et godt miljøtiltak. Det er altså en investering gjort med økonomiske såvel som grønne beveggrunner. – Kan du beskrive arbeidet som gjøres? – Vi har måttet bore i huset, for å kunne føre det oppvarmede vannet fra rom til rom. Vi har slått på anlegget nå – og det funker. Vi har mottatt støtte til prosjektet fra tyske Bonifatiuswerk og vår provins i Frankrike. Private givere her hjemme bidrar også i rikt monn. Det er vi takknemlig for. Våre venner er gode og gavmilde.
– Én ting var å være dominikaner i 1216 da pave Honorius III godkjente ordenen, hva med 2019? – Vi endrer oss parallelt med samfunnet. Forskjellen på å være dominikaner og alminnelig samfunnsborger har ikke blitt større, tror jeg. Vi er her og nå – og har ofte vært først ute med det nye i Kirken, fordi vi har fulgt med i tiden. – Dom Filip Dahl konverterte her i St. Dominikus og ble deretter karteuserpater. Karteuserne var store i middelalderen med flere hundre kloster, siden har det bare blitt færre. Hva er status for Dominikanerordenen? – Vi er fremdeles en stor orden med klostre over hele verden. Vi teller cirka 5000 – 6000 brødre, i tillegg kommer alle søstrene og legdominikanerne. Ordenen er som et tre med mange grener som akkurat nå opplever en tørkeperiode: Det er færre kall.