KATOLSKE PROFILER JOHN HENRY NEWMAN
«Ikke bare var Newman – teologen, filosofen, pedagogen, dikteren – en forløper for en ny tid. Hans holdning og aktivitet i prøvelsens år var også et tydelig forbilde på hvordan man i tro kan håndtere vansker og lidelser innad i kirken.»
refereres det til ham. Dokumentet ble undertegnet i Augsburg, Tyskland, 31. okt. 1999 av representanter for Vatikanet og Det lutherske verdensforbund. Ikke bare var Newman – teologen, filosofen, pedagogen, dikteren – en forløper for en ny tid. Hans holdning og aktivitet i prøvelsens år var også et tydelig forbilde på hvordan man i tro kan håndtere vansker og lidelser innad i kirken. Ikke rart at noen så på ham som en mulig kandidat til å bli kåret salig, kanskje også hellig. I 1958 ble en kåringsprosess åpnet og videreført av Johannes Paul II som i 1991 erklærte ham som en «Guds tjener». I 2010 ble han saligkåret av Benedikt XVI. Da hadde det mirakel som kreves – en helbredelse på Newmans forbønn – funnet sted. Den 2. februar i år undertegnet så pave Frans dekretet fra Kongregasjonen
for helligkåring, som godkjente et nytt og stadig påkrevd mirakel på forbønn av den salige John Henry Newman. Dermed var det klart for helligkåringen av ham. Nyheten gikk ikke upåaktet hen i hans hjemland. 20.000 adgangstegn ble forhåndsbestilt. Mange grupper ankom fra de engelske oratoriene som opprinnelig var grunnlagt av Newman. Den britiske delegasjon ble ledet av Charles, prinsen av Wales; en annen delegasjon på sytten engelske og walisiske katolske biskoper ble ledet av kardinal Vincent Nichols. Church of England var representert ved seks biskoper. HELLIGKÅRINGEN
Det vakte oppsikt at prinsen av Wales sluttet så helhjertet opp om begivenheten. Han fikk anledning til å utdype dette
Denne fremstillingen kan suppleres ved å lese Newmans egne verker. Dertil finnes det utførlige biografier, f.eks. en av Ian Ker og en av Roderick Strange. På katolsk. no finnes flere artikler og nyheter om Newman: katolsk.no/biografier/historisk/jhnewman. Annen utfyllende lesning, delvis benyttet i denne artikkelen, er Aage Haukens Moderne kirkefedre. St. Olav 1995, L. Cavallins artikkel «John Henry Newman och den kristna lärans utveckling» (Signum 2002/ 1), S. Hidals «John Henry Newman 200 år» (Signum 2001/ 2), Marit Flagestads «Kardinal Newman som pedagog» (St. Olav 1987/10) og M. Fredell «Myndiggjøring – om lekfolkets rolle i kirken» i Hellig uro, Emilia 2012.
34
ST. OLAV | 4–2019
da han ble invitert til å skrive en leder i Osservatore Romano dagen før helligkåringen (12.10.219): «Når pave Frans i morgen kanoniserer kardinal John Henry Newman, den første brite på over førti år som skal erklæres hellig, er det en anledning for feiring ikke bare i Storbritannia og ikke bare blant katolikker, men for alle som verdsetter verdiene han ble inspirert av. I sin egen tid representerte Newman åndens liv mot de krefter som ville fornedre menneskets verdighet og skjebne. I vår tid, når han nå blir helligkåret, trenger vi hans eksempel mer enn noen gang – for hans måte å fremme en sak på uten å komme med beskyldninger, å være uenig uten å krenke noen, og kanskje først og fremst hans evne til å se uenighet som et møte, heller enn som en avvisning.» I pave Frans’ preken under helligkåringen neste dag siterte han hverken Newmans omfattende skrifter om samvittighet eller om pavelig ufeilbarhet, og heller ikke fokuserte han på den tidligere kardinalens økumeniske arbeid. I stedet grep han fatt i Newmans definisjon av hvordan de kristne skal være: Så upretensiøse at de virker som helt vanlige mennesker. Newman var en forløper for en ny tid – Newman er en helgen for vår tid.•