SANNHETSSERUM LANDSLOVEN: Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov, fra et håndskrift ført i pennen av Torgeir Håkonsson rundt år 1300.
lovsamling i kirkeretten var avgjørende for utbredelsen av romerretten og en felles rettstenkning på tvers av stater. Både fordi kirken var en sentral maktfaktor og fordi den hadde så stor rolle i undervisningen av lærde. LIKHET FOR LOVEN
Da den norske landsloven ble utformet, hadde tanken om at vi alle er skapt i Guds bilde for alvor begynt å forme oss. Lovverket gikk fra enkeltindividers subjektive rettsfølelse til lik rettshåndhevelse for alle. Samme lover gjaldt for forbrytelser på Vestlandet som på Østlandet. Det var ikke lenger ætten som bestemte, men staten. Nå var forbryteren og ikke familien ansvarlig overfor domstolen. Blodhevn ble for første gang forbudt, og omsorg for fattige påbudt. Samtidig tok man individuelle hensyn. Dommene skulle følge Salme 85 som sier at «Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre». Man skulle hverken dømme for mildt eller for hardt. (Over tre hundre år senere ble dette for sterkt for Christian IV. Nei, kongen skulle bestemme, ikke dommerne, for de kunne følge noe så lite majestetisk som folket!) Tyveri ble straffet mildere hvis motivet
«Fokus er på former og formaliteter, ikke prinsipper og virkninger. Dermed er det ikke enkelt for elever å se hvor mye landsloven endret samfunnet – og hvorfor.» var sult enn hvis det var grådighet. Det ble en plikt å gi fattige som kom til gården mat, og bare mot arbeid hvis de kunne arbeide. OMSORGENS RØT TER
På mange måter var det her utviklingen mot vår tids velferdsstat begynte, slik Aina Schiøtz nylig understreket i en artikkel i Tidsskift for omsorgsforskning om Omsorgens røtter – et historisk blikk. Landsloven «representerte noe fundamentalt nytt i ivaretakelsen av de trengende. Ifølge tidligere lovgivning pliktet de mektige
kun å beskytte og ta vare på sine egne, mens den nye loven gikk videre og slo fast at de med makt pliktet å bistå enhver som trengte hjelp, uansett byrd. Dette var i tråd med det kristne menneskesynet, som da også gjennomsyret loven.» Landsloven var av flere grunner det beste lovverket i Europa på denne tiden – og det mest utbredte verdslige bokverket i Norge. Ettersom den i så stor grad formet hvordan vi tenkte og levde i over fire hundre år, bør landsloven være påbudt som dybdelæring i skolen. • 2–2019 | ST. OLAV
33