ELISE BISSCHOP SALIGKÅRING
«Jo mer jeg kom over av opplysninger om henne, jo mer fascinert ble jeg.» MALT AV ELISES FAR: I sognekirkens Mariakapell, som brukes om hverdagene, henger et bebudelsesbilde malt av Elise Bisschops far.
hennes aktivitetsmuligheter, men hun ser ut til hele tiden å ha bevart en trygg og tillitsfull tro, og hun møtte sine vanskeligheter med et vinnende smil – like til dødsleiet. – Var hun ensom? – Nei. Hun hadde vært aktiv i sognet siden hun var ung, og underviste katekese i femten år. Slik hadde hun fått mange venner og venninner. Hun ble til slutt også legdominikanerinne, i en gren av denne «tertiær»-ordenen som vier seg spesielt til omsorg for syke. Hun var syk selv, men hadde overskudd til å gjøre en innsats for andre syke. EN L ANG OG OMSTENDELIG PROSESS
– Hva ville du med alt dette materialet? – Jeg hadde et ønske om at hun skulle bli husket og æret for det fine mennesket hun var. Hun døde ung, 38 år gammel. I 2014 var det 50 år siden hun døde. Jeg ville markere dette og fikk laget en film om henne: en video med hennes tekster, fotografier fra hennes liv og bilder fra hennes hjemtrakter, ledsaget av klassisk musikk. Videoen er utgitt på fem språk: fransk, italiensk, engelsk, spansk og norsk. Jeg fikk også utgitt hennes dikt og sanger i en ny utgave, med forord av vår biskop. En lokal journalist skrev en artikkel om saken. Men dermed skulle det være slutt, det hadde jeg lovet mine medbrødre, som kanskje tidvis syntes det ble litt vel mye av det gode! – Og slik gikk det? – Den gang ei. Det skjer stadig ting som er uforutsett, men skyver i en bestemt retning. Vi fikk ny biskop og han kom på visitas. Da fortalte jeg om Elise. Og han fattet interesse: «skriv en rapport til meg om saken!» Jeg så gjorde, og fikk snart en tilbakemelding med anmodning om å sende en ny rapport,
VIDEO OG DIKT: Pater Dominique-Marie har laget en video om Elise Bisschop, og utgitt hennes dikt.
denne gang formelt som et dokument som kalles «Rykter om hellighet». Det er det første skritt i åpningen av en kanoniseringsprosess. Gjett om jeg ble glad! – Og fra da av overtok andre styringen? – Ikke helt. I 2016 ble jeg utnevnt til såkalt postulator, d.v.s. en som har ansvar for å skaffe underlagsmateriale og vitner, og fremme saken for bispedømmet. Det ble for meg starten på et sant detektivarbeide. Saken behandles av tre kommisjoner som har forskjellige oppgaver. Den første undersøker saken, avhører vitner og kommer med motforestillinger. Den andre leser alt Elise har skrevet. Den tredje undersøker alle mulige arkiver i stat, kommune og hos advokater. Når kommisjonene er ferdige med sitt arbeid, går saken videre til Kongregasjonen for helligkåringer i Vatikanet. Det er en lang og omstendelig prosess. Det kan ta år før saken til slutt blir fremmet for paven. Det er han som tar den endelige beslutningen. – Og hvis saken Elise Bisschop ikke fører frem – har du da nedlagt et stort og meningsløst arbeid? – Lang i fra. Elise er hva hun er, hva enten hun blir saligkåret eller ikke. Jeg er glad og takknemlig for at jeg oppdaget henne og at jeg har fått være et redskap til belysning av hennes liv. Det har gitt meg mye. Og jeg er sikker på at også mange andre vil kunne få inspirasjon og mot gjennom å bli kjent med det gode mennesket fra Mailly-le-Château. • Mer informasjon om Elise Bisschop, innsamling av materiale og de andre aktivitetene knyttet til kanoniseringsprosessen, finner du på internett: elisebisschop.fr/no/alle-nyhetene Videoen om henne koster 8 euro.
2–2019 | ST. OLAV
21