MIGRASJON AKTUELT
– VI PLIKTER Å BRUKE FORNUFTEN Migrasjon utfordrer oss. Personlig, nasjonalt og som kontinent. Idag mener FN at det finnes 258 millioner migranter i verden. I 2050 forventer organisasjonen at tallet øker til 316 millioner. TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN FOTO: KRISTIN SVORTE
H
vem er migrantene? Hvor flytter de? Hvordan tar vi dem imot? Eller: Tar vi dem i det hele tatt imot? Spørsmålene – og svarene – oppleves som presserende. De utfordrer oss moralsk: 1 av 14 afrikanske migranter som tar sjøveien til Italia, dør. De utfordrer oss som nasjon: Hvor mange vil vi ta oss råd til å ønske velkommen? Og som kontinent: Europas befolkning er ventet å synke fra 742 millioner til 715 millioner. 80 prosent av befolkningsveksten består av innvandrere. Hvilket Europa, kulturelt, sosialt, politisk og religiøst, ønsker vi oss i fremtiden? Pave Frans har satt migrasjon på agendaen en rekke ganger. På Verdensdagen for flyktninger 2018 uttalte han: «Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt.» I desember 2018 skal FN forsøke å vedta sin nye migrasjonsplattform. I Norge protesterer FrP. Og under det moralske og politiske teppet ulmer terrorfaren: Fire av ti nordmenn mener at flyktninger og migranter utgjør en stor trussel mot Norge, ifølge en undersøkelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt. Nylig skrev Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, katolikk og medlem av en rekke pavelige råd, kronikken «Moralisering og migrasjon» i Dagens
Næringsliv. Hun lister opp 14 punkter om migrasjon og etikk som utfordret etablerte holdninger – og vakte debatt. – I kronikken skriver du at «Moralisering er å utøve makt». Er det mye maktutøvelse gjennom moralisering i migrasjonsdebatten? – Absolutt. Det var ingen ordentlig debatt hele høsten 2015 på grunn av moraliseringen, som tok form av at man måtte være for åpne grenser og være ‘raus’. Den tyske forbundskansler Angela Merkel fikk seg ikke til å kontrollere egen stats grenser, fordi kritikken ville blitt så hard. Min kollega Asle Toje sa nei til å være ‘den slemme’ i NRK-debatter om dette; disse var vinklet over samme lest. Man kan si at moraliseringen overskygget enhver realistisk debatt om problemløsning. At grenser må kontrolleres, var tydeligvis rene nazismen for mange, sier professor Janne Haaland Matlary. – Du skriver at «Det er uetisk om borgerne ikke blir i eget land og bygger det – såfremt de kan». Gjelder dette alle, for eksempel svensker som flytter til Norge for å arbeide, eller kun for dem som bor i fattige eller korrupte land med det vi kan kalle «reparasjonsbehov»? – Verden er inndelt i stater, basert på et fellesskap vi kaller nasjonen, og de fleste stater har demokrati, om enn bare nominelt. Der det er demokrati kan vi
snakke om en samfunnskontrakt – borgerne selv er ansvarlig for å bygge egen stat. Ingen andre. Staten blir bare så god som borgerne gjør den. Det er selvsagt en etisk plikt å bygge ens egen stat, ingen andre kan eller vil gjøre det for deg. Bistand er bare dét – bistand, heldigvis. Vi driver ikke med imperialisme lenger. Vi kan hjelpe andre land til å bli bedre demokratier, men ikke erstatte dets egne borgere som eier sin egen stat. Afrikas problemer er korrupsjon og krig, ikke mangel på ressurser eller økonomisk vekst. De fleste migranter kommer fra Afrika og er unge menn med nok drivkraft og penger til å betale seg opp til Europa. De bør absolutt bli hjemme i stedet: Deres egne land trenger slike som dem. Det er absurd at disse menneskene skal komme til våre land. I Europa og Norden har vi et indre arbeidsmarked, dette er noe annet – ingen land i Europa trenger statsbygging i dag, bortsett fra noen i Sentral-Europa. Der har de samme problem som i afrikanske stater: massiv brain-drain av høyt utdannede som svekker eget land. Vi har selv unge slektninger i Ungarn og Serbia som er tannleger og leger og som vil til Vest-Europa. De tjener ti ganger så mye her. Men etisk sett bør de heller bli. For når alle slike drar vestover, svekkes eget samfunn veldig mye. Men her har vi lovlige muligheter, vedtatt i EUs indre marked, mens alle utenfra Europa er > 4–2018 | ST. OLAV
65