STEDER
KLOSTERETS LEDERE: Abbed Michel Jorrot, flankert av Dom Bernard Boulanger (prior) og broder Michael (subprior).
jeg første gang kom til Clervaux, sier broder Michael. Suhr ville gjense det klosteret som hadde betydd så mye for ham. ABBEDEN VAR FRANSK SPION
I årene frem mot andre verdenskrig hadde brødrene i St. Maurice nær kontakt med anti-nazistiske grupper i Tyskland og Østerrike, abbeden virket som fransk spion og klosteret tok imot politiske flyktninger og forfulgte jøder. En dansk munk i kommuniteten, Arndt Lauritzen, endte som krigshelt i Italia der han ble kjent under tilnavnet «Paulo il danese». I 1941 banket imidlertid Gestapo på klosterets port, konfiskerte hele eiendommen og kastet ut brødrene, som ble definert som «folkefiender». De måtte flykte til Belgia. Tyskerne gjorde abbediet om til en treningsleir for SS og Hitlerjugend. Kunstverk ble ødelagt, bibliotek vandalisert, luftvernkanoner installert i kirketårnet og kirkerommet omgjort til innendørs skytebane. Men under Ardennerslaget i 1944, der mye av Clervaux ble lagt i ruiner, ble både byen og klosteret befridd av amerikanerne. Brødrene kom tilbake og livet vendte etterhvert tilbake til det normale. – Et stort og nødvendig restaureringsarbeid ble satt i gang. Eksteriørene er de samme som før, men innvendig ble både kirke og det flotte biblioteket helt annerledes. En tung, byzantinsk inspirert stil med mange ornamenter og fresker, ble avløst av en langt mer nøktern og nøysom stil, med store, rene flater. Engasjementet for Norden ble etterhvert dreiet mer i økumenisk retning, og fra 1961 ble abbediet involvert i bønneuken for kristen enhet. En av av de ivrigste på dette felt, pater Bernard Muller var flere ganger i Norge og preket bl.a. i Stavanger domkirke under bønneuken. STÅR PÅ FLERE BEN
St Maurice er fremfor alt et åndens sted, der alt fra dagens
NORSK RETRETT I 1965 ble det holdt en norsk retrett i St. Maurice-abbediet, ledet av dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn. Blant de 25 deltagerne var Karin Bongard, Mette Eidem, Brita Paus, Sverre Bagge, Gunnar Danbolt, Jacob og Sophie Dahl, Lars Roar Langslet og forfatteren av denne artikkel. En hyggelig overraskelse var et besøk av biskop Mangers, som da hadde trukket seg tilbake som biskop av Oslo og bodde som pensjonist i Luxemburg. På denne tiden var det ca 60 munker her, blant andre komponisten Paul Benoit og de anerkjente middelalderspesialistene Jean-Pierre Muller og Jean Leclercq. I dag bor det 17 munker her.
gjøremål til arkitekturen skal tjene det indre liv. Men hva med den materielle siden av dette: hva lever de av? – Vi står på flere ben. Vi har åkrer, enger og skog som forpaktes bort og gir en viss inntekt. Helt fra sin opprinnelse i tidlig middelalder har benediktinerordenen hatt basis i jordbruket. Vi har også en liten forretning som selger sakrale gjenstander, bøker og CD-er. Vi har nettopp utgitt en ny CD med vår egen liturgiske sang. Vi har et hotelleri der gjestene betaler for seg. Og mange av brødrene her er så gamle at de mottar pensjon fra staten. Dertil hender det at vi får donasjoner og arv fra velgjørere. Mange nordmenn regner seg som venner av dette klosteret, og vender fra tid til annen tilbake hit for å leve noen dager i nær kontakt med det monastiske liv, med gregoriansk sang og bønn. Det er mange rom i hotelleriet som prioren, Dom Bernard Boulanger bestyrer. Tidligere i år holdt Liturgikommisjonen for den norske bispekonferanse et flere dagers arbeidsmøte her, generøst invitert av den nåværende abbed, Dom Michel Jorrot. Også slik holdes forbindelsen til Norge og Norden levende. • 4–2017 | ST. OLAV
31