Vårens vakreste eventyr Førstekommunionens symboler Foto: St. Olav menighet, Oslo
Feiringen av førstekommunionen er i likhet med de fleste andre kirkelige fester, ikledt tradisjoner som forandres lite fra år til år. Langt de fleste jentene har på seg brude kjolelignende kjoler og guttene dress. Alle bærer tente lys i hendene, og lysene og annet er ofte utsmykket med grønne kvister. Tradisjoner som er bygd opp rundt kirkelige fester, henviser som regel til ulike sider av festens innhold. Det gjør også disse tradisjonene knyttet førstekommunionen. Tilbake i Kirkens første århundrer gikk det ikke flere år mellom mottagelsen av dåpen, førstekommunionen og fermingens sakrament. Man ble døpt, fermet og mottok førstekommunion på samme dag – eller natt, for det skjedde helst under påskenatts-vigilien. Fremdeles er det slik hos katolske kristne av ikke-latinsk ritus og blant ortodokse. Der kan man se spedbarna motta kommunionen med en skje.
I tiden etter Trientkonsilet på 1500tallet ble det fastsatt at første kommunionen skulle finne sted på hvitesøndag, 2.søndag i påsketiden, eventuelt på en av de andre søndagene i påsketiden eller Kristi himmelfartsdag. Kirken ønsket å holde fast ved førstekommunionens forbindelse med påsken, den tradisjonelle tidspunktet for mottagelsen av innvielsessakramentene.
Innvielsessakramenter Dåp, ferming og førstekommunion er porten inn i Kirken. De kalles innvielsessakramentene, for gjennom dem innvies et menneske sakramentalt til livet i Kristus og til fellesskapet i hans mystiske legeme, Kirken. I den latinske ritus skilte dåp, ferming og førstekommunion lag allerede i middelalderen. Kirken bestemte at den første hellige kommunion først skulle mottas når barnet hadde nådd skjels alder. Det gav førstekommunionen, og senere fermingen, et anstrøk av å være aldersbestemte overgangsriter, rites de passage. Det er her tradisjonene rundt førstekommunionen hjelper oss å se den opprinnelige sammenhengen.
Tilsvarende er det med førstekommunionslyset. Selv om det er kjøpt et nytt lys for anledningen, så er det dåpslyset det er ment å være. Lyset som ble tent fra det store påskelyset, som et symbol på at Kristi lys er tent og brenner i oss, brenner fremdeles når vi skal motta førstekommunionen. Vi bør også nevne Jesu lignelse om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruene, der vi hører om viktigheten av å møte brudgommen med brennende lamper.
Selv om det er kjøpt et nytt lys for anledningen, så er det dåpslyset det er ment å være. Klær og lys Denne forbindelsen understrekes ytterligere når jentene som går til førstekommunion, er kledt i hvit kjole. Kjolen knytter forbindelsen med dåpskjolen og får slik frem at førstekommunionen er en fortsettelse av det som skjedde i dåpen. Etter dåpens rensende bad blir man iført den hvite drakt og kan gå inn til Lammets bryllupsmåltid (jf. Åp 19,9). Ved førstekommunionen blir det tydelig at dåpskjolen er en brudekjole.
Guttene som skal motta førstekommunion, går også i stasklær, men en dress er ikke så symbolmettet som en brudekjole. Noen steder bøter man på dette ved å feste en kvist med blader på tøyet. Den viser til Jesu lignelse om grenene og vintreet, der han oppfordrer oss til å være levende grener på ham som er treet. Torvild Oftestad, Det kateketiske senter
3 - 2012
33