THELMA OG LOUISE

Filmmaskinisten Sigurd Wik har en jobb som tidligere krevde en utdanning, men som nå ikke finnes lenger. På Cinemateket i Bergen er han en av to som jobber med å bevare en gammel kunst.

Tekst Nike Söderström Sager Foto Terkel Eikemo

Sent på kvelden, søndag 28. august holdt Cinemateket utekino i forbindelse med sitt 30-årsjubileum. På skjermen ble den italienske klassikeren «Cinema Paradiso» vist på 35 mm brede lmruller. Før lmen rullet kunne Cinemateket med stolthet fortelle salen at dette var den første arkivgodkjente utekinoen med analog lm i Norge.

Mens Philippe Noiret og Enzo Cannavale kk skinne på skjermen, var kveldens virkelig store stjerner de to gamle lmmaskinene som summet under lmen. Duoen har blitt døpt Thelma og Louise.

Filmmaskinist Sigurd Wik forteller om hvordan maskinene støvet ned i andre etasje på samfunnshuset i Otta i ti år. Hele huset skulle rives sammen med lmmaskinene, om ingen hentet de.

– Da kk vi ganske dårlig tid. Vi kjørte bort, demonterte maskinene, og hentet dem. Vi monterte de på nytt i Bergen, og de ble stående i et år før vi fant ut av vi måtte bruke de til noe, forteller Wik over telefonen.

Dette var starten på ideen om en utekino som viste 35 mm- lm, noe som aldri før har blitt gjort i Norge.

– Det ligger i Cinemateket sitt DNA å gjøre de litt ekstraordinære tingene som ingen andre gjør, så dette prosjektet var midt i blinken. Daniel, hovedmaskinisten, brukte stort sett sommeren på restaurering. Vi kom nesten i mål, men ikke helt, så det var mye stress nå i innspurten, forteller Wik.

Wik forteller om den tunge jobben med å restaurere Thelma og Louise. Sentralt i prosessen var ønsket om å bevare de originale lampehusene.

– Lampehus er en metallboks med selve kinolampene. De sender ut lyset gjennom en projektor som gir lm på lerretet.

Dette lyset er såpass sterkt at lampehusene er nødvendige for å beskytte mot det økende trykket, og kan ikke åpnes før 10 minutter etter at lmen er ferdig.

– Vi hadde veldig lyst til å bruke de originale lampehusene, så de måtte bygges om innvendig, for å tilpasses nye kinolamper. Så det var også en prosess som tok mye tid, forteller han videre.

– Er det noen fordeler ved å bruke de originale lampehusene?

– Fordelen er jo at vi mener at det å bruke originaldeler har en verdi i seg selv. Det er ikke noen store kvalitetsforskjeller, men vi hadde lyst til å ha mest mulig originale fremvisninger.

Å bevare originaliteten er et gjennomgående tema for analoge lmvisninger. I dag kommer slike maskiner i par, akkurat som Thelma og Louise, med den hensikt å bevare dem best mulig. Wik forteller at det hele ligner det som skjer på museer.

– Cinemateket har tilgang til dette store 35-mm lmarkivet som ligger i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Så vi har tilgang til veldig mange, om ikke alle lmer som har gått på norske kinoer. De ligger som lmkopier i Nasjonalbiblioteket. En spille lm består av kanskje fem-seks ruller med lm.

Normalt sett blir disse spleiset sammen til én stor rull som vises på en maskin. Dette forklarer Wik at de ikke får lov til lenger av Nasjonalbiblioteket, da det sliter på lmen. – Siden dette er arkivmateriale ønsker de å beholde de lengst mulig uten så mange skader. Skader som små striper eller støv, som du ser på lmen. Derfor må de vises på to maskiner. Det vil si at en rull, som kanskje er et kvarter til tjue minutter lang, vises på en projektor. Først når den er ferdig switcher vi over til en ny rull på den andre maskinen, forhåpentligvis uten at publikum ser det. Det er målet da.

Avslutningsvis snakker vi litt om hvordan man ender opp som lmmaskinist. Wik understreker at det i stor grad handler om erfaring.

– Tidligere har det vært kurs, en slags kort utdanning, for å bli kinomaskinist. I dag er det stort sett erfaringsbasert arbeid. Hvis man har erfaring får man gjerne jobben. Og det er ikke så mange som har det, sier Wik lurt.

–Siden du er lmmaskinist: Hva er dine favoritt lmer?

– Oi, den er vanskelig! Jeg liker mye gammel lm. På Cinemateket viser vi en blanding av både nytt og gammelt. Jeg tror «Cinema Paradiso» kunne vært en av dem. Den handler om det vi jobber med, det som skjer i kulissene. Og noe western som er litt eldre, sier han før han tar en kort tenkepause. – Jeg er også veldig glad i 70 mm lm – en annen av disse gamle lmformatene. Hvis jeg skal si en 70 mm- lm, må jeg si «Lawrence of Arabia», fastslår han tilslutt. For alle som ikke kan like mye om lm, er 70-mm lm dobbelt så bred lm. Wik forklarer at for oss publikum er forskjellen i hovedsak bildekvaliteten, men for lmmaksinistene er det en helt annen prosess bak kamera. Og til de ekstra nysgjerrige viser Cinemateket 70 mm- lm hver søndag i hele november.