MÅNEDENS DEBUTANT

En fortelling om kjærlighetssorg som gir rom for utforskning av viktige, eksistensielle temaer. Robin Van de Walle debuterer med ensjangerutfordrende roman hvor de store spørsmålene går hånd i hånd med tilfeldig sex og popkulturelle referanser.

Tekst Hallvard Øvstebø Foto Terkel Eikemo

Veien ut av et vanskelig brudd blir en lang erkjennelsesreise for hovedpersonen i Van de Walles nye roman «Han, Solo». Heldigvis er turen kortere til intervjuet med Stoff. Vi møter debutanten i kafeen på Biblioteket i Bergen, der han jobber som litteraturformidler. Over en kaffe til internpris tar vi en prat om ensomhet, identitet og tilhørighet. Og Star Wars.

– Ja vel, Robin, du har skrevet bok. Hvordan ble denne til?

– Den kom egentlig ganske av seg selv. Boka starter med et brudd og handler om kjærlighetssorg. Dette var også noe jeg selv gikk gjennom i perioden den ble skrevet. Etter hvert ble denne opplevelsen så nærværende at jeg ikke klarte å skrive om noe annet. Jeg gikk på Skrivekunstakademiet og hadde ere prosjekter gående, men da bruddet kom halvveis i skoleåret leverte jeg kun tekster som handlet om dette. Til slutt ble det en slags helhet av det, og jeg satte det sammen til en roman.

– Kan du fortelle litt om tittelen på boken, «Han, Solo?»

– Gutten som forlater hovedpersonen heter Han, og blir dermed en viktig karakter i romanen. Det er også en Star-Wars-referanse som går som en rød tråd gjennom boka. Samtidig tenker jeg også på tittelen som en kontrast. Jeg begynte på boka under pandemien, og disse lmene ble en slags kontrast til isolasjon og lockdown hvor man kunne lengte etter å reise mellom stjernene. Det er også en rotløshet hos hovedpersonen som kan knyttes opp mot karakterene i Star Wars. De tilbringer store deler av livene sine i utrivelige romskip, uten å høre til noe sted. Boka stiller spørsmål ved hva det vil si å ha et hjem.

– Ensomhet er også et gjennomgående tema i boken. Blant annet skriver du: «Eg blei ikkje fødd som eit einsamt menneske. Noko må ha skjedd. Hòlet i meg var ikkje medfødd, eg må ha fått det på eit bestemt tidspunkt i livet.» Hvor kommer ensomheten fra, tenker du?

– Jeg tenker at ensomhet er et grunnleggende prinsipp i menneskelivet. Det er et eksistensielt grunnlag som vi alle må forholde oss til. Vi blir født i familier, men er også individer som i bunn og grunn er overlatt til oss selv. Som skeiv har jeg også kjent mye på ensomheten gjennom hele barndommen. Jeg kommer fra en liten bygd i Belgia hvor det var lett å føle seg utenfor, ikke minst som skeiv.

– Boka tar altså opp det å være ensom og skeiv. Det har blitt gjort mye de siste årene for å forsøke å skape et fellesskap for skeive. Vi har blant annet Pride, Skeivt Kulturår og Skeivt Arkiv her i Bergen. I hvilken grad synes du vi lykkes i å ivareta dette fellesskapet?

– Dette er selvsagt en viktig jobb som vi aldri blir helt ferdige med. En ting jeg har tenkt på er at det skeive miljøet har veldig mange møteplasser som enten er kommersialiserte eller digitaliserte. Det er enten barer og klubber man må betale for å besøke, eller apper som Tinder og Grindr som i høy grad bestemmer hvem og hvordan man skal treffes. Vi har derfor et behov for å skape et ikke-kommersielt rom som både er gratis og inkluderende. Dette er en av grunnene til at jeg har startet en skeiv lesesirkel her på biblioteket. Det gir mulighet til å skape et gratis og inkluderende rom, hvor både skeive og ikke-skeive har mulighet til å møtes.

– Kan du si noe mer om hvilken rolle den skeive litteraturen spiller i dette arbeidet?

– Som skeiv person i slutten av 20-årene, synes jeg det er ganske få forbilder å se opp til som er skeive. Selv om vi har mange moderne «coming-out»-historier og tenåringsdramaer med skeiv tematikk, savner jeg skeive historier om mer hverdagslige temaer for voksne. Hva med skeive som blir eldre? Hvordan ser skeivt familieliv ut? Skeiv litteratur gir mulighet for å utforske hva andre skeive tenker om slike tema. Det gir også mulighet til å tenke selv. Hva vil jeg? Hva vil jeg ikke?

– Boka er skrevet på nynorsk – var det et bevisst valg for akkurat denne boken? – Ja, det var det. Jeg synes at nynorsk kan betraktes som det skeive språket i Norge. Det er et minoritetsspråk som like gjerne kunne vært et majoritetsspråk, med tanke på hvor tett opp mot talemålet til mange det ligger. På denne måten er det ere som kunne ha praktisert det, enn det som faktisk er tilfellet. Slik er det også med skeivhet. Jeg tror det nnes mange ere skeive enn de som faktisk praktiserer det. Det nnes et større mangfold enn mange kanskje tror.

– Helt til slutt: Hvilken Star Wars lm liker du best? – The Last Jedi! Et litt upopulært valg, men jeg liker den veldig godt.