Hauk smiler nederst i pyramiden den siste dagen på leir.
som dekka for vinden. Om den fantastiske frokosten med minst fem skiver hver dag, og bærtur i skogen. Om bading og om fotball kampen der Jonathan gikk ego, som betyr å drible, og han voksne som ropte Hey, you need to pass the ball!
Den ville bare spise kvister, og da han var ferdig slapp han de bare så jeg fikk dem midt i ansiktet! – Og min begynte bare å løpe! Det var et mareritt å ri de hestene. – Jeg syns egentlig det var gøy!
Om Mathilda på storskjerm og tur til butikken med de to kinesiske jentene. Om han fra USA som var rågod i fotball og han fra Litauen som tok salto begge veier, han fra Italia som ville lære norsk og sa gud nachkt og om tøffe russere. Om det døde dyret langs veien som ligna på en diger mus og kanskje het mule på engelsk og den voksne som brukte Google translate for at de skulle forstå. Og han som sa han kunne norsk og sa faen! Og om Billy the postman som delte ut brev. Om karnevalet og gode gigapølser til middag og om skyting med ekte pil og bue på blink der det som var sprøtt var at hvis du traff koppen som sto oppå blinken så fikk man en is, og hvis man traff minikoppen som sto oppå koppen så fikk man ÅTTE is og det var det en som gjorde!
Guttene blir stille. Smiler. Denne walk down memory lane satte full fart på erindringen, og det er tydelig at de husker det som bra.
– Og hestene! Jonathan, husker du hestene? – Ja! – Min var skikkelig egoistisk! Husker du?
Fikk dere noen venner? Ja. Men vi har ikke kontakt med dem. Det hadde vi nok hatt hvis vi var på Facebook. Skal vi oppsummere? Morsomt og gøy og litt rart. Rart å bare snakke engelsk. Vi snakka mer engelsk enn norsk. Vi vil aldri grue oss for å reise på camp noen gang, verken på norsk eller engelsk. Og barna var rare. De var akkurat som oss, bare på latvisk! Ville dere anbefalt det til andre? – Ja! I alle fall for å lære engelsk. Det er et bra sted for å lære engelsk. – Et bra sted å være uansett. Mer om leiren kan du lese på motherground.com
86
STEINERBLADET