Statskogs åpne buer i Femundsmarka GEN FERA
Fjølburøsta
Langtjønna landskapsvernområde
Ljøsnåvollen
654
648
Langtjønnbua
m
Fe un
783
Furubakken
en
ås
ds
Harrbekkbua
Langen
Sellesdalsbua
Muggsjølia
Litjrennbua Lorthølbua
Muggsjøbua Grunnhåbua
IGE ER SV
Grådalsbua
Langmyrbua Flensmarka naturreservat
Gubbtjønnbua
Fautbua
662
780
FEM EN
UND
1292
Flenskampan
759
Røosbua
FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røvollen
Revbua
Roastkoia
Møllerbua
Fløtarbua ved Roasten
Kløfthåbua
783
1416
788
Store Svuku
662
Femundslia landskapsvernområde
Svukuriset
Tegnforklaring
Hytter, jakt, fiske og friluftsliv 28 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no
Åpen bu
- Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no
nasjonalpark
- Flotte turforslag og kart: godtur.no
landskapsvernområde
- Info/kjøpshjelp på friluftstorget: 74213000 (tast 1) 0
1,25
2,5
5 Kilometer
221
888
naturreservat Kartografi: JC Torvik
1460
VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: yy Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. yy Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. yy Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997.
KONTAKT:
Ulvelav
Statskog, tlf. sentralbord: 74213000 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426
LANGTJØNNBUA Dette er den eldste fløterbua i Femundsmarka, satt opp som ljørbu (med åpent ildsted i midten) i 1890-åra. I 1946 ble den påbygd i høyden, og det ble satt inn en ovn. Bua ble restaurert i 1975. På 1700-tallet ble det gravd fløtingskanaler og bygd dammer i Langtjønnvassdraget, for å kunne fløte ved og tømmer fra Femunden til Røros. Senere ble kanalene gjort om til tømmerrenner. Langtjønnrenna mellom Store Langtjønna og Feragen er den lengste av dem. På Langtjønna ble tømmeret samlet i ”bom” innenfor ei lenke av flytende tømmerstokker, og slept over sjøen. I nyere tid ble det brukt en ”varpbåt” til dette, dvs. en båt som er konstruert til å slepe tømmerbommer. Båten ble trukket over båtdraget mellom Langtjønna og Langtjønnbekken. Langs hele vassdraget mellom Nordvika og Feragshåen kan man finne minner etter fløtinga. Lenser (tømmerstokker som er lenket sammen) skulle holde tømmeret samla under slep over vatna, eller hindre det i å sette seg fast langs land. Enkelte lensestokker ligger igjen langs vassdraget, og man kan også finne kjettinger som de var koplet sammen med. Fram til 1890-tallet ble lensestokkene bundet sammen med vier. Disse ble vridd ved hjelp av et hull i stammen på ei furu. Slike furutrær med hull i ble kalt ”bomtall” (tall = furu på svensk), og noen av dem står fortsatt. Ved Stensundet ligger dessuten rester etter ei gammel fløterbu. Tømmerfløtinga opphørte på 1970-tallet. I perioden 1994-1996 ble rennene og dammene restaurert som en viktig del av verdenskulturminnet Røros. Langtjønnbua ble i 2017 fredet av Riksantikvaren som del av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Hjelp oss å ta vare på verneverdiene for etterslekta!
REGLER FOR BRUK AV DE ÅPNE BUENE Buene er åpne for alle for ei kvilestund eller for å ligge over ei natt. ❉ Men vennligst ikke etabler deg i ei bu for et lengre opphold. Buene er utstyrt med vassbøtte, øks, sag, feiekost og feiebrett. ❉ Ikke legg igjen eget utstyr eller matforråd. Vær forsiktig med bruk av åpen ild, stearinlys og fyring i ovnen. ❉ Merk: Sølvpapir, aluminiumsbokser og lignende brenner ikke fullstendig opp. Det må tas med som søppel! Statskog og Statens Naturoppsyn (SNO) sørger for vedforsyning til buene. Det er forbudt å felle trær eller ta greiner fra levende eller døde trær. ❉ Veden kjøres som regel fram til bua som hele stranger. Saging og kløving av veden overlates til brukerne. Vær vennlig å reise opp igjen vedstranger som måtte ha falt ned, slik at de ikke blir liggende i snøen. Hjelp oss med å begrense vedforbruket – ikke bruk veden til leirbål! Rydd opp etter deg inne og ute når du forlater bua. Tøm vassbøtta og sett den med bunnen opp. ❉ Det er ingen søppelrenovasjon her. Det betyr: Alt avfall og tom emballasje, flasker, matrester, etc., må tas med når du forlater bua! Vennligst legg igjen opptenningsved for de som kommer til bua etter deg. ❉ La alltid et lag aske være igjen i ovnen for å beskytte den mot for sterk varme.
FEMUNDSMARKA Naturen
Blokkmark, myriader av vann og gammel kraggfuruskog preger Femundsmarka. Landskapet, som i stor grad er formet av isen, savner sidestykke i Europa. Deler av skogen har urskogpreg, her har naturen selv sørget for både foryngelse og død. Vi finner trær i alle aldre og nedbrytningsstadier, og ikke minst mange spor etter skogbranner, naturens måte å forynge skogen på. Den gamle furuskogen er voksested for ulvelaven. Femundsmarka er et av de viktigste områdene for denne arten i Skandinavia. Laven er spesielt giftig og ble tidligere brukt i åte lagt ut for ulv, derav navnet. Fiske Femundsmarka har lenge vært et ettertraktet område for sportsfiskere. Her finnes mange arter ferskvannsfisk. I elver og stryk dominerer ørret og harr. I sjøene finnes i tillegg røye, sik, abbor, gjedde og lake.
Reindrift Du har store muligheter for å se reinsdyr i området. Dette er tamrein og Femundsmarka er det sørligste området i Norge med samisk tamreindrift.
Lavskrike
Dyreliv Vann og vassdrag er også leveområde for flere fuglearter og pattedyr. Her finnes flere arter ender. En karakterart for Femundsmarka er storlommen som nyter godt av fiskerikdommen. En annen art som har fisk på menyen er fiskeørn, som med litt flaks kan observeres stupende etter fisk. Beveren med sin spesielle hogst og byggevirksomhet setter sitt tydelige preg på vassdragene. Furuskogen er leveområde for relativt få men karakteristiske fuglearter. Lavskrika er kanskje den vi legger mest merke til med sin tillitsfulle adferd og rødbrune fjærdrakt. Den møter gjerne opp på rasteplasser i håp om å få noen matrester. Av de fire store rovdyrene har jerven fast tilhold. Bjørnen er nærmest en årviss gjest, mens ulv og gaupe er mer tilfeldig besøkende.
Som naturens gjest må du tenke på følgende: Noe av kvaliteten ved Femundsmarka er følelsen av å være i uberørt natur. Du oppfordres derfor til sporløs ferdsel. Da kan vi år etter år komme tilbake og oppleve de samme kvalitetene i området. yy Bryt aldri greiner på gamle og døde trær. Husk at naturen har brukt mange hundre år på å lage disse ”monumentene”. yy Bruk bålplassene som allerede finnes, unngå å lage nye. yy Av hensyn til hekkende ender og storlom er det forbudt å slå leir på øyer i vassdragene. yy Søppel skal tas med ut av området og husk at sølvpapir og tomme ølbokser ikke brenner! yy Husk båndtvangen!
FAKTA OM FEMUNDMARKA yy Femundsmarka nasjonalpark ble opprettet i 1971 yy Den ble utvidet i 2003, sammen med opprettelsen av Langtjønna og Femundslia landskapsvernområder yy Areal 573 km2 yy Sammen med verneområder på svensk side utgjør det vernede arealet over 2000 km2 yy Høyeste topper er Storvigeln 1561 moh., Elgåhogna 1460 moh. og Store Svuku 1416 moh. Forvaltningsmyndighet for verneområdene er Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim.
BETALING Bruken av buene koster i prinsippet ingenting. Vedlikehold, nødvendige reparasjoner og vedforsyning medfører likevel betydelige kostnader. Du kan bidra til å opprettholde tilbudet med åpne buer også i framtida ved å betale et frivillig beløp til driftskontoen: Konto nr. 1503.34.59359
Adresse: Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Du kan også betale et bidrag til drifta av buene med Vipps til: Åpne buer i Tr.lag og Femund
TUSEN TAKK!
Dette heftet kan lastes ned fra www.statskog.no
Statskog’s open cabins in Femundsmarka GEN FERA
Fjølburøsta
Langtjønna landscape preservation area
Ljøsnåvollen
654
648
Langtjønnbua
m
Fe un
783
Furubakken
en
ås
ds
Harrbekkbua
Langen
Sellesdalsbua
Muggsjølia
Litjrennbua Lorthølbua
Muggsjøbua Grunnhåbua Langmyrbua Flensmarka nature reserve
Gubbtjønnbua
Fautbua
662
780
DEN
SWE
Grådalsbua
FEM EN
UND
1292
759
Flenskampan
Røosbua
FEMUNDSMARKA NATIONAL PARK Røvollen
Revbua
Roastkoia
Møllerbua
Fløtarbua ved Roasten
Kløfthåbua
Raftman cabin at Roasten
783
1416
788
Store Svuku
Femundslia landscape preservation area
662
Svukuriset
Cabins, hunting, fishing and outdoor life - Statskog outdoor life facilities: statskog.no - Hunting and fishing licenses, cabin rental: inatur.no - Hints for hikes, map: godtur.no - Info/shopping aid at friluftstorget: Tel (+47) 07800 (key in 1) 0
1,25
2,5
LEGEND Open cabin
888
National Park Landscape preservation area Nature reserve
5 Kilometer
221
Cartography: JC Torvik
1460
WELCOME! The open cabins in Femundsmarka are cultural relics. Most of them originally were built and used as lodgings for forest workers and raftsmen. Some of them were summer pasture farms, and some were hunting and fishing cabins. Today Statskog owns most of the open cabins in Femundsmarka. Statskog aims to preserve the cabins in their original state and for their initial function as simple lodgings for overnight stays of people rambling outdoors. The cabins are open to the public. If you wish to learn more about the history of Femundsmarka, you’ll find the following publications (in Norwegian) useful: yy Buer i Femundsmarka (“cabins in Femundsmarka”), Røros Museum and History Association, Røros 2002. yy «Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. (“Stor-Hans. The hermit of Femundsmarka”), Røros Museum and History Association, Røros 1996. yy Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. (“History of rafting in Femundsmarka, with the raftsmen and timber from Rogen to Gjøsvika”), Røros kommune, Røros 1997.
CONTACTS:
Wolf Lichen
Statskog, Tel: 74213000 Statens naturoppsyn (SNO) - the Norwegian Nature Inspectorate, Tom Johansen, Tel: 404 11 426
LANGTJØNNBUA This is the oldest raftsman cabin in Femundsmarka, built in the 1890s as a log cabin with a smoke hole in the middle of its roof over an open fire pit. In 1946 it was built higher, and a wood stove was installed. In 1975 the cabin was restored. In the 18th century, rafting canals and dams were built in the Langtjønn Watercourse, to float wood and logs from Femunden to Røros. Later the rafting canals were rebuilt as log sluiceways. Langtjønnrenna between Store Langtjønna and Feragen is the longest of them. On Langtjønna lake logs were collected in a boom of floating logs that was hauled across the lake. More recently, a warping boat (a tugboat built for towing log booms) was used. The warping boat was hauled over a portage between Langtjønna and Langtjønnbekken. There are relics of rafting along the watercourse between Nordvika and Feragshåen. Timber booms (logs chained together) kept the logs together during a tow on water and prevent logs lodging along land. Along the water course there are some remnant timber booms as well as the chains that bound them together. Until the 1890s, the boom logs were bound together with withy that was twisted using a hole in a pine trunk. These pine trunks with holes were called bomtall. from the Swedish word tall (“pine”). Some of them are still standing. Moreover, there are the remains of an old raftsman cabin at Stensundet. Rafting ended in the 1970s. In 1994-1996 the sluiceways and dams were restored as part of the Røros World Cultural Heritage Site. In 2017 Langtjønnbua was listed by the Directorate for Cultural Heritage as part of Statskog’s national protection plan for its cultural heritage properties. Help us preserve heritage for future generations!
RULES FOR USING THE OPEN CABINS The cabins are open to all who wish to rest or stay over one night. ❉❉ Please do not stay longer at any one cabin. Each cabin is equipped with a water bucket, an axe, a saw, and a broom and dustpan. ❉❉ Please don’t leave any private gear or provisions in a cabin. Be careful in using open fire, candles, and firing up a stove. ❉❉ Please note: Tinfoil, aluminium cans and the like do not burn completely. Take them with you when you leave. Statskog and Statens naturoppsyn (SNO – the Norwegian Nature Inspectorate) supply the cabins with firewood. You are not allowed to fell or saw off the branches of living or dead trees. ❉❉ Firewood is usually delivered to a cabin in whole logs; cabin users must cut and split it. Please help to keep the firewood tidy by righting up any firewood logs that may have fallen down so that they don’t lie in snow. Help us limit wood use; don’t use firewood in an outdoor campfire! Before you leave a cabin, tidy it up, inside and out. Empty the water bucket and turn it upside-down. ❉❉ PLEASE NOTE: There’s no rubbish or garbage collection here. So you should take all rubbish, packaging, bottles, garbage, etc. with you when you leave the cabin! Please lay kindling by the stove for those who come after you. ❉❉ Always let a layer of ash remain in the stove (as protection against overheating when next fired up).
FEMUNDSMARKA Nature
Femundsmarka is a nature preserve of block fields, many lakes and old pine forests. The landscape bears the mark of the last ice age and is unequalled in Europe. Parts of the forest have the features of virgin forest in which nature dictates regeneration and decline. Here you will find trees of all ages and stages of decay, and not least the traces of forest fires, part of the natural cycle of forest renewal. The old pine forests are the habitat of the wolf lichen (Letharia valpina). Femundsmarka is one of the key areas of its growth in Scandinavia. The wolf lichen is a poisonous plant, named for its past use in bait for wolves. Fishing Femundsmarka has long been a good area for fishing. Here there are many species of freshwater fish. Trout and grayling dominate the rivers and streams. The lakes also have char, whitefish, perch, pike and burbot. Wildlife The lakes and watercourses are also the homes of several species of birds and mammals. There are many species of duck. The black-throated diver is a bird characteristic of Femundsmarka, as it fishes the waters. The osprey is another native bird; with luck you may spot one diving for fish. Beavers, with their tree cutting and building activities are abundant in the watercourses.
Reindeer herding You have a good chance of seeing reindeer in the area. They are domesticated reindeer, as Femundsmarka is the southernmost area in Norway with reindeer herding by Sami people.
Siberian Jay
The pine forests are an area for relative few but distinctive bird species. The Siberian Jay, with its reddish brown plumage and trustful behaviour, is perhaps the one most noticed. It’s a regular visitor at picnic areas, looking for left-overs. Of the four predators in Norway, the wolverine is indigenous here. Bears visit almost every year, while wolves and lynx are less frequent visitors.
As a guest in the outdoors, you should respect a few rules: One of the attractions of Femundsmarka is that it seems untouched. So your trekking there should be traceless. Then you can return, year after year, and experience the same outdoor quality. yy Never break off the branches of old or dead trees. Remember that nature has taken hundreds of years to shape these “monuments”. yy You may build a bonfire provided that it obviously will not spread, and don’t leave it before you’ve put it completely out. Use the existing bonfire places; don’t make new ones. yy Camping on islands in the watercourses is prohibited, as they are the nesting areas for ducks and blackthroated divers. yy Take your rubbish along when you leave and remember that tinfoil and empty drink cans don’t burn. FACTS ABOUT FEMUNDMARKA yy The Femundsmarka National Park was established in 1971. yy It was extended in 2003, together with the establishment of the Langtjønna and Femundslia protected landscape areas. yy Area 573 km2. yy Together with the protected areas on the Swedish side of the border, the total protected area is more than 2000 km2. yy The highest peaks are Storvigeln (1561 m.s.l.), Elgåhogna (1460 m.s.l.) and Store Svuku (1416 m.s.l.) The administrative authority for the protected areas is the National Park Board for Femundsmarka and Gutulia, PO Box 4710 Sluppen, 7468 Trondheim, Norway.
PAYMENT In principle, a cabin may be used at no cost. Nonetheless, maintenance, necessary repairs and wood supply are expensive. So you may support the initiative of free open cabins by making a contribution marked “open cabins” to: Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Norway Bank: Den Norske Bank (DnB), BIC (Swift) address: DNBANOKKXXX Account: IBAN NO34 1503 3459 359
THANK YOU!
This booklet may be downloaded from www.statskog.no