Utkast til strategiplan SSHF

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Utkast til strategiplan 2012 – 2014

Sørlandet sykehus HF

Ekstern høring utsendt 1.april, svarfrist 31.mai 2011 Arbeidsdokument Versjon 4

Trygghet når du trenger det mest

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 1

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Innhold 1

Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014 ..................................................................................... 5

2

Fem strategiske satsingsområder ................................................................................................................ 5 Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender ....................................................................................... 6 Kultur for helhet ..................................................................................................................................... 6 Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet ..................................................................................... 6 Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling ........................................................ 7 Kreftbehandling – det beste helseforetaket utenfor regionsykehus ........................................................ 7

3

Utfordringer i planperioden........................................................................................................................ 7 3.1.1

Agderbefolkningens sammensetning og behov endres.................................................................. 7

3.1.2

Sykdomspanoramaet endres .......................................................................................................... 8

3.1.3

Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden. ................................................................................. 8

3.1.4

Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten ......... 9

3.1.5

Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie .................................................................. 9

3.1.6

Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses ............ 10

3.1.7

Etterlevelse av lover og forskriftskrav......................................................................................... 10

3.1.8

Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF ................................................................................................ 10

4

Verdigrunnlag og etikk............................................................................................................................. 10

5

Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå .................................................................................................... 11 5.1.1

Pasientbehandling ........................................................................................................................ 11

Kvalitet og pasientsikkerhet ................................................................................................................. 11 Smittevern ............................................................................................................................................. 11 Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen................................................................................................... 12 5.1.2

Forskning ..................................................................................................................................... 13

Samarbeid med universitetene .............................................................................................................. 14 Spesialkompetanse................................................................................................................................ 14 Finansiering av forskningen ................................................................................................................. 14 Innovasjon ............................................................................................................................................ 14 5.1.3

Kunnskapsutvikling og god praksis ............................................................................................. 14

Brukermedvirkning ............................................................................................................................... 15 5.1.4

Organisering og utvikling av fellestjenester ................................................................................ 15

Teknologi og infrastruktur .................................................................................................................... 15 Bygninger ............................................................................................................................................. 16 Medisinsk teknisk utstyr ....................................................................................................................... 16 IKT ....................................................................................................................................................... 16 5.1.5

Mobilisering av medarbeidere og ledere ..................................................................................... 17

Utdanning av helsepersonell ................................................................................................................. 17 Kompetansebygging for egne medarbeidere ........................................................................................ 17 Deltid .................................................................................................................................................... 17 Rekruttering .......................................................................................................................................... 17 Oppgaveglidning .................................................................................................................................. 18 Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 2

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Lederutvikling ...................................................................................................................................... 18 Medvirkning ......................................................................................................................................... 18 Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø ............................................................................................ 18 5.1.6

Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring................................................................... 18

5.1.7

Samhandling ................................................................................................................................ 19

Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen ................................................. 19 Samarbeid med private avtalespesialister ............................................................................................. 20 Samarbeid mellom SSHF og NAV ....................................................................................................... 20 5.1.8

Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad ............................................................ 20

5.1.9

Internasjonalt samarbeid .............................................................................................................. 21

5.1.10

Beredskap ................................................................................................................................ 21

6

Utredninger i 2011-2014 .......................................................................................................................... 21

7

Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014 ......................................................................................... 22

8

Vedlegg .................................................................................................................................................... 23 8.1

Strategi for klinikkene i SSHF......................................................................................................... 23

8.1.1

Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling .............................................. 23

Faglig tilnærming ................................................................................................................................. 23 Organisering og utvikling av tjenestene ............................................................................................... 23 Personell ............................................................................................................................................... 25 8.1.2

Medisinsk serviceklinikk (MSK)................................................................................................. 25

Tilpasning til den teknologiske utviklingen ......................................................................................... 25 Rekruttere og beholde kritisk kompetanse............................................................................................ 26 Tjenestetilbud og forhold til private aktører ......................................................................................... 26 8.1.3

Kirurgisk klinikk.......................................................................................................................... 26

Behandling av alvorlig skadde pasienter .............................................................................................. 26 Kirurgi og ortopedi ............................................................................................................................... 26 ØNH/kjeve ............................................................................................................................................ 27 Øye ....................................................................................................................................................... 27 Gynekologi og fødetilbud ..................................................................................................................... 27 Prehospitale tjenester (PTSS) ............................................................................................................... 28 Anestesi ................................................................................................................................................ 28 Operasjon .............................................................................................................................................. 28 Sengeavdelingene og poliklinikk.......................................................................................................... 28 Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk ............................................................................................. 28 8.1.4

Medisinsk klinikk ........................................................................................................................ 29

Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord .......... 29 Barnesenteret ........................................................................................................................................ 29 Nevrologisk avdeling............................................................................................................................ 30 Revmatologisk avdeling ....................................................................................................................... 30 Senter for kreftbehandling .................................................................................................................... 31 Rehabilitering ....................................................................................................................................... 31 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ................................................................................. 31 Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 3

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester....................................................... 31 Avdeling for voksenhabilitering ........................................................................................................... 31 Organisering ......................................................................................................................................... 32 8.2

Funksjonsfordeling SSHF................................................................................................................ 33

8.2.1

Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF .............................................................................. 33

8.2.2

Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF.......................................................................... 36

8.2.3

Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF.................................................................................... 36

8.3

Barnesenteret, anbefaling fra prosjektgruppen ................................................................................ 38

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 4

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

1 Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014 Sørlandet sykehus HF (SSHF) er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene, og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er ca 280 000 mennesker. SSHF har stor bredde i behandlingstilbudet, og god rekruttering av medarbeidere innen de fleste fagområder. Høy grad av forskning og et godt organisert kvalitetsarbeid, høy prioritering av pasientsikkerhet og høy kostnadseffektivitet gjør at helseforetaket har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov.

Strategiplanen for SSHF 2012-2014 er førende for prioriteringer i og utvikling av helseforetaket i planperioden. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for både virksomhetens pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, og samfunn og befolkning for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av foretakets virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Selv om planen har en tidsramme på 3 år, er beskrivelser av satsingsområder, utfordringer og muligheter mer langsiktige. For at helseforetaket skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd medbefolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Endringer i befolkningens aldersammensetning og gjennomføring av samhandlingsreformen, er eksempler på dette.

Helse Sør-Øst RHF har følgende mål for perioden: • Pasienten opplever ikke fristbrudd • Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % • Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning • Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet • Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Måloppnåelse prioriteres av SSHF i planperioden og områdene er omtalt i ulike deler av planen.

Det er tre dominerende drivere i utvikling av spesialisthelsetjenesten: Endring i befolkningens behov, utvikling av medisinsk metode og teknologi og endring i helsetjenestens rammevilkår (politisk og økonomisk). SSHF sin strategiske plan tar hensyn til dette ved å bygge på nasjonale, regionale og lokale føringer og ble vedtatt av helseforetakets styre i juni 2011. Dokumenter som følger av Samhandlingsreformen 12 og plan for strategisk utvikling av Helse Sør-Øst RHF 3 er sentrale grunnlagsdokumenter. Videre er alle fagmiljøer i helseforetaket, kommunene på Agder og brukerutvalget sentrale, lokale premissleverandører for helseforetakets strategiske veivalg. Viktige områder har vært risikovurdert før utarbeidelse av den endelige planen. Planen skal implementeres i perioden 2012-2014, og er grunnlag for budsjettet i helseforetaket fra 2012. Implementeringen skal følges opp med årlig evaluering av de strategiske satsingsområdene.

2 Fem strategiske satsingsområder Med utgangspunkt i befolkningens behov, faglige vurderinger og krav fra eier velger SSHF å fremme fem strategiske satsingsområder for planperioden. Alle de fem områdene favner mange avdelinger og flere klinikker, og vil ha betydning for både befolkningen, den faglige kvaliteten og virksomheten totalt sett. Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene i løpet av høsten 2011.

Områdene er: • Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender • Kultur for helhet • Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet Stortingsmelding nr 47 (2008-2009) Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2010 3 Plan for strategisk utvikling i Helse Sør-Øst 2009 - 2020 1 2

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 5

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

• Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling • Kreftbehandling – det beste foretak utenfor regionsykehus I det følgende omtales de fem områdene i større bredde:

Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser” 4 • • •

SSHF skal utvikle bred kompetanse og en sterk kultur for å øke pasientsikkerhet og redusere risiko i pasientbehandling. Se også kapittel 5.1.1 og 5.1.3 Kunnskap om risiko og om egne resultater skal prioriteres av alle ledere SSHF skal ha en kultur for å o vite hva som er rett: Ved kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer, bør 25 % av fagprosedyrer være kunnskapsbaserte 5innen utgangen av perioden. SSHF skal implementere nasjonale veiledere/retningslinjer, o vite at vi gjør det rette: Komplikasjonsregister og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre skal gi økt kunnskap om egen kvalitet. Disse skal rapporteres åpent, o finne feil: SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrering uønskede hendelser, o analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, og analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy, o utvikle en lærende kultur og utvikle evne til forbedring. kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes med forbedring av prosedyrer og rutiner

Kultur for helhet • • • • • • •

Medarbeidere og ledere skal bidra til å bygge en sterk kultur for helhet i helseforetaket og opptre enhetlig overfor samarbeidsparter og befolkningen.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte har plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en uformell og konstruktiv måte SSHF skal bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om.

Virkemidlene skal bidra til positiv omdømmebygging, respekt i kommunikasjon internt og eksternt og etterlevelse av visjon og verdigrunnlag Enhetlige pasientforløp, felles prosedyrer, medikamentlister, terapianbefalinger og henvisningsrutiner skal bidra til dette målet Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling Felles fagutvikling, forskning og utviklingsprosjekter, felles struktur for samarbeid med kommunehelsetjenesten er vesentlig

Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet • • • • • • • • • •

Intensjonene i reformen og lovutkastet (kommunehelselov) skal i all hovedsak implementeres Lovutkastet er i stor grad er en kommunehelsereform, hva gjelder både oppgaver, krav til kvalitet og pasientsikkerhet, og ansvar med konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Samhandlingen med fastlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles, blant annet gjennom praksiskonsulentordningen Utfordring pasientflyt i SSHF og kommunene på Agder: kronisk syke, ø.hjelp-tilbud, sykelig overvekt, kroniske smertepasienter Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes i perioden, eks. psykisk helsevern, men også somatikk – eks.Farsund.

SSHF skal bidra til kompetanseoppbygging Pasient- og pårørende opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper Meldingsløftet skal implementeres Fokus på e-helse vil være et av satsingsområdene i forhold til samhandling.

Def. Pasientsikkerhet - Kunnskapssenteret Kunnskapsbasert praksis innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap – som faglige veiledere – og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger

4 5

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 6

Sørlandet sykehus HF •

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Implementeringen må skje likeverdig og i nær dialog med alle kommunene på Agder, koordinert gjennom overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Les mer i kapittel 5

Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling • •

• • •

Kapasitet og kvalitet innen TSB6 skal styrkes, blant annet gjennom økt rekruttering av spesialister Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres. Satsingen skal, i tillegg til, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling involvere samtlige avdelinger innen psykisk helsevern, Barnesenteret og øvrige somatiske avdelinger, samt kommunehelsetjenesten på Agder og andre relevante samarbeidsparter Kunnskap om hvilke tiltak som har effekt på fagområdet skal styrkes. Forskning skal prioriteres, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være i forkant av den faglige utviklingen på området, for best mulig å kunne møte et økende samfunnsproblem med særlige utfordringer for Agderfylkene Rusfeltet har stort behov for forskning og dokumentasjon. Dette skal gis prioritet i planperioden Se også kapittel 3.og 6

Kreftbehandling – det beste helseforetaket utenfor regionsykehus • • • • • • •

SSHF har et multimodalt og velfungerende behandlingstilbud Det er et tett samarbeid mellom yrkesgrupper i kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenheten og palliasjon samt medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin.

God kreftomsorg er en vesentlig indikator på helseforetakets fokus på kvalitet og pasientomsorg Prioriteringen sikrer Sørlandets befolkning kreftbehandling som kvalitativt er på nivå med eller bedre enn regionsykehusnivå, for de kreftsykdommer som kan behandles i helseforetaket Høy kvalitet prioriteres i alle ledd av behandlingslinjen; undersøkelse, diagnostikk, behandling og palliasjon. Nærhet til tjenesten er spesielt viktig ved langvarig behandling og i palliative fase av sykdommen Dokumentasjon og overvåking av kvalitet og pasientsikkerhet skal særlig prioriteres, og anses som nødvendig for å sikre behandlingstilbudet på Sørlandet Å få diagnosen kreft, og å vente på behandling, innebærer en stor mental belastning for de fleste.

Gjennomføring av kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling har som regel stor innvirkning på øvrig helsestatus og livskvalitet. Ventetider for utredning og behandling skal ikke overskride tidsfrister som er nedfelt i regionale og nasjonale anbefalinger.. Se for kapittel 3 og 6

3 Utfordringer i planperioden Pasientenes behov er førende for SSHF sin virksomhet. Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene samt økonomisk bæreevne er av overordnet betydning. Utfordringene knyttet til levekår og rus må særlig møtes med forebyggende tiltak.

3.1.1 Agderbefolkningens sammensetning og behov endres Økning av antall eldre Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10-20 årene. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst de siste leveårene (over 75 år). Det er dokumentert en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden 2001- 2005, spesielt øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Utfordringene er først og fremst knyttet til kapasitet innen fagområder som onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og øre-nesehalssykdommer, dialyse, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern.

6

TSB = tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 7

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne.

Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper er også viktig. Det er en rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapporterte helse, som muskel-/skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser. Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt.

Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Kunnskap om dette er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering.

3.1.2 Sykdomspanoramaet endres Den gjennomsnittlige levealderen øker, og gamles helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer sykdom. Tydeligst merkes dette i hjertemedisinen, men andre vanlige alvorlige sykdommer som hjerneslag kan også bli mindre utbredt.

De medisinske framskritt innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder.

Folkehelserapport 2010 om helsetilstanden i Norge7 skisserer flere utfordringer som både er knyttet til endret sykdomsbilde og sosiale ulikheter i helse Fortsatt er det økning av røykerelatert sykdom hos kvinner. Overvekt og økt forekomst av demens, psykiske lidelser, rus, diabetes , kreft, astma er den viktigste negative helseendringen. Dette gir en kapasitetsutfordring. Samtidig foreligger det en barriereutfordring for å sikre tilgang på kompetent hjelp på ulike nivå, en sileutfordring for å sikre at de som faktisk har behov for spesialiserte tjenester effektivt mottar dette og en sektoriseringsutfordring for å forhindre at pasienter gjøres til ”kasteballer”. Videre er det en tverrsektoriell utfordring å få til en målrettet innsats for universell helsefremming og forebygging slik at forekomsten av lidelser og behovet for spesialiserte tjenester reduseres.

Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Typisk er dette for kreft. I 2008 ble det diagnostisert 26 121 krefttilfeller i Norge, herav 1580 i Agder. Aust-Agder har relativt sett flest krefttilfeller i Norge. Vest-Agder ligger på topp hos kvinnene. Insidensen 8 forventes å øke med 1,5 % pr år, prevalensen 9 med 4 %. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Det økte omfanget av vanlige krefttyper, som bryst-, tarm- og lungekreft kompenseres delvis av at det blir færre tilfeller av flere andre krefttyper, blant annet magekreft hos begge kjønn og livmorhalskreft hos kvinner. En stor del av det økte antallet kreftdiagnoser kan tilskrives at befolkningen øker, og at gjennomsnittlig levealder blir høyere.

Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer.

Bruken av ulike former for medikamentell behandling ved avhengighet vil trolig øke, og dermed også behovet for langvarige og koordinerte tjenester i første- og andrelinjetjenesten .

3.1.3 Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden.

I levekårsindeksen til Statistisk Sentralbyrå 200710 ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, den relativt dårlige plassering på indeksen Folkehelseinstituttet 2010:2 Insidens = hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, eks nye tifeller kreft i Agder pr år 9 Prevalens= hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom på et gitt tidspunkt, eks hvor mange har kreft i Agder på et gitt tidspunkt 10 Prosjektrapport ”Levekårsutfordringer i region Agder” utarbeidet ved Agderforskning 7 8

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 8

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Blant annet viser statistikk at ungdom og unge voksne har spesielle levekårsutfordringer på Agder. Levekår har betydning for helse.

Noen av faktorene kommenteres nedenfor: • •

• • • •

Det er en sammenheng mellom helse og utdanning 11. I 2007 var andelen 30-39 åringer bosatt i AustAgder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet Jo høyere utdanning og inntekt, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse 12. En undersøkelse 13 viser at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå Overvekt. HUNT-undersøkelsen 14 viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Sannsynligvis gjelder samme forhold i Agderfylkene. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer Røyking. Av ungdom i alderen 15-20 år som i perioden 2004-2008 oppgav at de røykte daglig, skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %, mens andelen i Vest-Agder var drøye 11 % Medikamentbruk. Begge Agderfylkene ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler Agderfylkene og spesielt Aust-Agder ligger høyt mht unge uføre. Aust-Agder har en andel unge uføre på 3,2% og Vest-Agder på 2,7%, mot 1,8% på landsbases.Tallene er fra 2005 og publisert i forskingsrapporten”Et liv jeg ikke valgte” (UIA,2010)

3.1.4 Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommuner for helsefremmende og forebyggende arbeid er i dag uklar. Samhandlingsreformen og forslaget til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør imidlertid kommunenes samlede ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og foreslår en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Kommunene gis et tydeligere ansvar for opplysning, råd og veiledning, lærings- og mestringsaktiviter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet, og forebygging i omsorgstjenesten. Egenomsorg er meget viktig for å bevare sin helse eller å leve med sin sykdom.

Dersom veksten i spesialisthelsetjenesten skal begrenses, må helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behandling. Helseforetaket vil imidlertid også i fremtiden ha viktige oppgaver knyttet til pasient- og pårørendeopplæring og veiledning av helsepersonell i primærhelsetjenesten.

Forebygging har ofte en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det blir dermed viktig i strategiplanperioden ytterligere å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjenestenivåene, både i forhold til tiltak for barn og unge, for voksne og for eldre.

3.1.5 Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie

Økende krav fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte (5), medfører at medarbeiderne må sikres faglig oppdatering. Dette er blant annet nedfelt i faggruppers krav til videre- og etterutdanning og økt bruk av sertifiseringsordninger, for eksempel for bruk av medisinskteknisk utstyr. En sterk satsning på kompetanseøkning er nødvendig for styrking av den enkelte medarbeiders kompetanse, og for at helseforetaket får gjennomført en nødvendig oppgradering av faglige prosedyrer. I dag finnes en rekke nasjonale og internasjonale veiledere for fag og organisering, som løpende må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. SSHFs fagpersoner er involvert i dette arbeidet med å utforme kunnskapsbaserte

www.helsedirektoratet.no Rapport IS 1740, 2009. Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne I Norge. Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.

Kreftforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet 13 Rapport SI 1754, 2009. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra En kartlegging i 2008 og 2009. Helsedirektoratet 14 www.ntnu.no 11 12

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 9

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

prosedyrer og behandlingslinjer basert på disse veilederne, forskningsresultater, fagpersonells erfaringer og brukernes ønsker.

3.1.6 Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses Den medisinskteknologiske utviklingen er en av de sterkeste driverne i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen av diagnostikk ved bilder og prøver er formidabel. Det utvikles stadig nye medikamenter og andre behandlingsformer. Felles for nyvinningene er at de er meget kostbare. Samtidig forventes lavere vekst i helsevesenets økonomiske rammer.

3.1.7 Etterlevelse av lover og forskriftskrav En grunnlegende komponent i helseforetakets virksomhetsstyring (kfr Oppdrag og bestilling for Sørlandet sykehus HF med vedlegg), er en tydelig og effektiv etterlevelse av de krav som stilles til helseforetaket, både interne krav, krav fra eier, og lover og forskriftskrav. SSHF ivaretar dette gjennom en handlingsplan for pasientsikkerhet, og vil etterleve det juridiske rammeverket gjennom følgende strategiske delmål: • Tydelige bestillinger i ledelsesrapporter, på områder man ser det er behov for ekstra fokus • Oppbygging av juridisk kompetanse for ledere og medarbeider i forståelse og tolkning av lover og regler • Kjennskap til de mest brukte hverdagsavtaler • Formidling av kravene til ledere og medarbeidere • Internrevisjoner, stikkprøver og kontroller • Bruk av ledelsens gjennomgang f.eks internkontrollforskriften • Oppfølging og læring av eksterne tilsyn.”

3.1.8 Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF Omstillingsplan 2009 – 2020 for Helse Sør-Øst fokuserer på pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere, og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. De sentrale strategiske punktene i denne planen er bygd opp etter modell fra omstillingsplanen for Helse Sør-Øst. Se også kapittel 5.

4 Verdigrunnlag og etikk SSHF’s verdier skal være en del av prioriteringsgrunnlaget for ledere og medarbeidere i de valg som gjøres innenfor klinisk virksomhet, organisering og fordeling av økonomiske ressurser. Visjonen ”trygghet når du trenger det mest” og kjerneverdiene respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet skal etterleves i all virksomhet, og vektlegges i intern og ekstern kommunikasjon.

Det er en utfordring å implementere verdier/etikk som daglig verktøy i arbeidet i avdelingene. Den enkelte persons verdisett påvirker handlemåter i det daglige virke. Samtidig skjer en generell individualisering i samfunnet. Dette kan skape etiske utfordringer når vanskelige beslutninger skal tas. Etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med enkeltpasienter, samtidig som tjenesten skal ta hensyn til større pasientgrupper og samfunnet rundt. En etisk refleksjon/diskusjon bevisstgjør handlingsalternativer og gir en godt fundamentert begrunnelse for de avgjørelser som tas. Den enkelte medarbeider kan tilnærme seg en slik refleksjon analytisk, både før og etter avgjørelsen.

Etiske dilemmaer kan også oppstå i den interne samhandlingen mellom medarbeiderne og mellom enhetene.

SSHF vil i planperioden arbeide for å fremme respekt i den interne kommunikasjonen og utvikle en kultur for helhet på tvers av fag og geografiske enheter, for å forebygge suboptimalisering og intern konkurranse.

SSHF har siden 2004 hatt en egen klinisk etikkomité. I sitt mandat står at den skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 10

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Foretaket vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett i det daglige profesjonelle arbeidet. Det er ønskelig med økt bevissthet og fokus på hvordan og hva slags kompetansehevende tiltak sykehuset ønsker i forhold til klinisk etikk, og normal praksis i det daglige profesjonelle arbeidet. Reklamere mer for sykehusets kliniske etikkomité.

5 Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå 5.1.1 Pasientbehandling Kvalitet og pasientsikkerhet Sørlandet sykehus HF legger til grunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin definisjon av pasientsikkerhet: ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser” Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger.Pasientsikkerhetsarbeide handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling (1 – 5): 1.Vite hva som er rett.

Fagmiljøene har alltid hatt fokus på å følge anbefalinger fra fagmiljø og forskning. Mer systematisk innhentning og sortering av forskningsdata og bruk av ekspertgruppers anbefalinger er vesentlig for raskere implementering av prosedyrer med høyest mulig kvalitet for pasienten. Slijk oppdatering av fagprosedyrer kombinert med utvikling av kunnskapsbaserte behandlingslinjer/ planer vil ha fokus i planperioden,(se p 5.1.3, kunnskapsbasert praksis).

2. Vite at vi gjør det rette.

Komplikasjonsregistre og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre gir økt kunnskap om risiko og kvalitet i egen og andre avdelingers behandling. Denne kunnskapen skal være kjent for ledere og medarbeidere – også på tvers av avdelinger, og danne grunnlag for prioriteringer og valg av satsingsområder for forbedringsarbeid og faglig videreutvikling. Sertifisering og akkreditering av deler av virksomheten skal vurderes og evt gjennomføres i planperioden.

3. Finne feil.

SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å melde uønskede hendelser.

4. Analysere svake områder.

SSHF vil bruke mer tid på å analysere hendelser, finne mulige systemfeil for forbedring gjennom hendelsesanalyser, ”Global Trigger Tools”/ journalaudit. Ordningen med kvalitetsråd på avdelings- klinikkog foretaksnivå er en viktig del av dette arbeidet, som skal videreføres. Kritiske områder knyttet til pasientsikkerhet skal systematisk avdekkes og forbedres gjennom risikovurdering (ROS - analyser).

Eksempel kan være vaktsystemer som må planlegges slik at risikoen for feil i pasientbehandling minimaliseres.

5.Utvikle en lærende kultur og evne til forbedring.

SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet og registrering av risiko og uønskede hendelser.

Det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet skal styrkes i perioden, og være et strategisk fortrinn for helseforetaket i pasientbehandling, rekruttering og faglig utvikling. Bred kompetanse og en sterk kultur for å øke sikkerhet og redusere risiko i pasientbehandlingen skal prioriteres av alle ledere

Smittevern Overvåking og registrering av sykehuspåførte infeksjoner er et viktig hjelpemiddel for å kunne forebygge slike infeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner, ventilatorassosierte nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelser) og blodbaneinfeksjoner som resultat av behandling i sykehus utgjør i antall flest

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 11

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

sykehuspåførte infeksjoner, og forårsaker i tillegg størst lidelse for pasientene og økonomiske kostnader for sykehusene.

Både internasjonalt og nasjonalt har en de senere år sett med stor bekymring på økningen av mikrober med resistens mot antibiotika. Utviklingen krever større evne til å isolere pasienter i sykehusene. Det pågår en utredning for, blant annet, å vurdere behovet for flere isolater i helseforetaket.

SSHF vil i strategiplanperioden prioritere arbeidet med medarbeidernes holdninger til og kunnskap om god og riktig håndhygiene samt aksept for SSHF’s nulltoleranse for bruk av smykker i arbeidstøy. Riktig håndhygiene er en forutsetning i det forebyggende smittevernarbeidet.

SSHF vil i strategiplanperioden legge særlig vektlegge å • øke oppmerksomheten omkring tiltak for å forebygge sykehuspåførte infeksjoner, disse skal reduseres til under 3 % (Helse Sør-Øst: Mål 2011) , dette vil kreve ytterligere omstillinger og tiltak som må beskrives i en revidert handlingsplanen • utvide infeksjonsovervåking og innføre periodisk innrapportering av overvåkingsdata for postoperative sårinfeksjoner, med en definert målsetting om å ligge under 3 %, systematisk overvåking og registrering av nedre luftveisinfeksjoner hos ventilatorbehandlede pasienter og sykehuspåførte blodbaneinfeksjoner samt pålegg om systematisk forbedringsarbeid relatert til påviste resultater av infeksjonsovervåking • utvide samarbeidet med kommunene i Agder om smittevern med vektlegging av økt kunnskapsformidling, økt samhandling omkring utbruddssituasjoner og tilsvarende utbruddsøvelser, og samhandling omkring enkeltpasienter med påvist bærerskap av multiresistente mikrober

Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen Organisering og prioritering skal ivareta likeverdighet og tilgjengelighet til tjenestetilbudet for pasientene i Agder. Helseforetaket skal opprettholde nærhet til behandlingstilbud for de vanligste akutte og kroniske lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Alminnelige tjenestetilbud skal i størst mulig grad være desentraliserte i lokalsykehus. Hvis det er nødvendig for kvaliteten, skal tjenestetilbudet utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner. For noen lavvolum diagnosegrupper kan det være hensiktsmessig å videreutvikle spesialiserte team som driver pasientbehandling ved flere lokalisasjoner, eksempelvis gastro – og urologisk kirurgi ved kreft, palliativt team og innenfor rehabilitering og psykisk helse.

Bedre kvalitet i pasientbehandlingen skal sikres gjennom større fokus på helhetlige pasientforløp fra hjem, via alle tjenesteledd og tilbake til hjem, for de ulike lidelsene. Arbeidet må være kunnskapsbasert, og inkludere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten.

Akuttsykehusfunksjon Dette innebærer akuttmottak, traumemottak og fødetilbud, som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt. Kjennetegnes av nærhet/kortreist beredskap.

Lokal- og områdefunksjon SSHF har et helhetlig ansvar for Agderbefolkningen, og skal tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester (lokalsykehusfunksjon) og mer spesialiserte tjenester (områdesykehusfunksjon) for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og spesialisert rehabilitering.

SSHF dekker både lokal-, område- og flerområdefunksjoner. Dekningsgraden opprettholdes på minst 85 %.

Oversikten er beskrevet tabellarisk i vedlegg B. Alle de tre somatiske sykehuslokalisasjonene skal være bærekraftige og ha rekrutterende fagmiljø som kan sikre at befolkningen får gode lokalsykehusfunksjoner, herunder akutt- og fødetilbud. Strategiplanen skal videre legge til rette for at det også i fremtiden kan vedlikeholdes og videreutvikles gode områdefunksjoner, til gode for hele befolkningen på Sørlandet.

Områdefunksjonene skal videreutvikles i samspill mellom Kristiansand og Arendal. De fagene som av hensyn til behov for større pasientgrunnlag ikke kan være fullt utbygget begge steder, skal fordeles mellom Kristiansand og Arendal på en balansert måte. Dette gjelder både for akutte og elektive funksjoner.15 15

Protokoll, SSHF-styret 28.okt 2010

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 12

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Lokalsykehusfunksjoner i SSHF, kjennetegnes av • nærhet/ kortreist beredskap • at målgruppen er pasienter med vanlige lidelser og sykdommer som kan håndteres uten ressurskrevende utredning/behandling • likeverdige tjenester sikres for pasienten • akuttfunksjon for nærområdet inkludert akuttmottak, traumemottak og fødetilbud som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt • døgntilbud innen indremedisin og kirurgiske tjenester • bredt spekter av polikliniske tjenester i samarbeid med mer spesialiserte sykehusfunksjoner • lokalsykehusfunksjoner innenfor distriktspsykiatriske sentra /barne- og ungdomspsykiatri /psykisk helsevern • ambulante spesialisthelsetjenester, sentra og andre lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud • tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling • lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten • lærings- og mestringssentra, i et nært samarbeid med kommunene, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet Områdefunksjoner ved SSA og SSK kjennetegnes av • spesialiserte funksjoner/tjenester for lavvolumlidelser, der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og faglig standard • funksjoner som av faglige og ressursmessige vurderinger har et opptaksområde svarende til ett sykehusområde, • tverrfaglige team, der det foreligger en faglig avhengighet mellom ulike spesialiserte funksjoner, som i noen grad betinger at funksjoner lokaliseres samme sted Flerområdefunksjoner ved SSHF for noen få fagområder, se vedlegg 1 Spesialiserte tjenester som dekker opptaksområde fra flere sykehusområder, se ovenfor.

Private tjenester Private aktører inngår i oppgave- og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder, jf vedtatt strategi for Helse Sør-Øst. Private leverandører av spesialisthelsetjenester underlegges samme krav til omstilling, organisering og driftseffektivitet som helseforetakene.

Tiltak for å møte behovene for behandlingstilbud til et økt antall eldre SSHF vil i planperioden starte oppbyggingen av tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte kapasitets utfordringene nærmere 2020. Det må legges til rette for gradvis styrking av enheter og tjenester i sykehusene som sikrer kvalitet i helsetjenesten til eldre, med spesielt fokus på eldre med flere kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade.

Behovet for fagkompetanse hos helsepersonell, og modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal utredes. Kompetanseoverføring og bedre kommunikasjon mellom SSHF og kommunene skal videreutvikles.

I planperioden skal det utarbeides en egen handlingsplan for endringer som bør gjennomføres i helseforetaket i samhandling med kommunehelsetjenesten, for å dekke behovene til den eldre del av befolkningen fram mot 2020 Behandlingstilbud til minoritetsbefolkningen SSHF er et av de første m sykehus i landet som er klassifisert som ”migrant friendly” via nettverket Helsefremmende sykehus. Arbeidet skal videreføres, for å sikre likeverdige tjenester til minoritetsbefolkningen i landsdelen. I løpet av høsten 2011 skal det utarbeides en egen handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket

5.1.2 Forskning Forskningen i SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe 1-status. Forskningen Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 13

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, i tillegg til å fremskaffe ny, verdifull kunnskap.

Arbeidet med å styrke intern-kontroll og infrastruktur for forskningen skal videreføres.

Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forskningsmiljøet i SSHF skal bidra til videreutvikling av nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.

Samarbeid med universitetene Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinstudenter iverksettes. Vedtatt strategi for samarbeid med UiA iverksettes. Samarbeidet omfatter forskning, utdanning, fagutvikling og innovasjon. Det skal arbeides for å opprette profesjonsstudium i psykologi ved UiA. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved Campus Grimstad er et satsingsområde. Dette samarbeidet omfatter også kommunene i Agder.

Spesialkompetanse SSHF har høy kompetanse innenfor flåttbårne infeksjoner. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ivaretar nasjonal referansefunksjon for borrelia (flått) og har etablert forskningssamarbeid med UiA.

Finansiering av forskningen Forskningsaktiviteten skal være konkurransedyktig i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. Det skal i planperioden arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF. KPH har som mål at det til enhver tid skal være 10-15 pågående doktorgradsarbeider i klinikken.

Innovasjon Innovative prosesser skal være drivkraften til å fornye eksisterende pasientforløp, logistikk, metoder, rutiner produkter og arbeidsprosesser. Fremtidens behov for helsetjenester krever at ledere og medarbeidere er nysgjerrige, innovative, kreative og nytenkende. SSHF vil fortsatt legge forholdene til rette for innovasjon – og e-helseprosjekter skal prioriteres

5.1.3 Kunnskapsutvikling og god praksis Krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper Spesialisthelsetjenesten skal bruke av kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 14

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Prosedyrer og behandlingslinjer Disse ”sertifiseres” som ”kunnskapsbaserte” ved hjelp av ulike typer verktøy. (Eksempelvis Agree 16 )Helse Sør-Øst har, siden 2006, anbefalt utvikling av ”behandlingslinjer”, også kalt ”helhetlige pasientforløp – fra hjem til hjem”. Behandlingslinjer skal være kunnskapsbaserte, og det skal utvikles kvalitetsindikatorer som måler alle 4 dimensjoner i ”verdikompasset”. Statistisk prosesskontroll (SPC) er anbefalt/foreslått som verktøy for fortløpende måling og forbedringsarbeid. Verktøyet understøtter pasientsikkerhet, kvalitetsarbeid og samhandling innen hvert pasientforløp. SSHF vil med basis i kunnskapsbasert prosedyrer utvikle slike behandlingslinjer.

I perioden vil det være viktig å styrke arbeidet med samordning og kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer.

25 % av fagprosedyrer skal være kunnskapsbaserte innen utgangen av perioden. SSHF skal systematisk implementere nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer, i tråd med bestillerdokumentet i Helse SørØst.

Kompetanse og kvalitet Kvalitet i pasientbehandlingen står og faller på helsepersonellets kompetanse. Helseforetaket vil, på alle nivåer, legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. Det vil også fokuseres på kompetanse i å hente inn validert kunnskap, til utarbeidelse av kunnskapsbaserte prosedyrer og behandlingslinjer.

Medisinsk fag- og forskningsbibliotek Dette skal være en pådriver for å gi medarbeidere på SSHF best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap.

Biblioteket skal delta i regionale og nasjonale fora, som er med på å legge føringer for tilgang til elektroniske ressurser for helsepersonell. Videre skal biblioteket være en tydelig aktør i implementeringen av kunnskapsbasert praksis ved SSHF.

Brukermedvirkning Brukererfaring er et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Ledere på alle nivåer skal i planperioden arbeide for å styrke brukermedvirkningen på system- og individnivå. Reell brukermedvirkning innebærer og krever respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet fra alle medarbeidere. Pasientsikkerheten og kvaliteten skal styrkes gjennom myndiggjøring av pasienter, som deltagere i veivalg for egne helsetjenester.

Brukerutvalget videreføres, og brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap.

Pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre endret livssituasjon og tilbudene skal utvikles for pasienter i alle aldersgrupper; barn, undom, voksne og eldre..

SSHF vil i planperioden videreutvikle god pasient- og pårørende opplæring i samsvar med helsepolitiske føringer og målsettinger. Opplæringstiltakene skal baseres på kunnskapsbasert praksis og integreres i behandlingsforløpene.

Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst (RLMS) er en av SSHFs regionale funksjoner. Arbeidet skjer i nært samarbeid med helseforetak, lærings- og mestringssentra i regionen samt andre aktuelle regionale og nasjonale fagmiljø. Lærings- og mestringssenteret i SSHF (LMS) skal videreutvikles som et helsepedagogisk ressursmiljø for medarbeidere i klinisk arbeid. LMS har en rådgivende og koordinerende funksjon i forhold til pasient- og pårørendeopplæring. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, skal LMS videreutvikle målrettede samhandlingsarenaer med kommuner og brukerorganisasjoner, i henhold til vedtatt regional ”veileder for pasient- og pårørendeopplæring”.

5.1.4 Organisering og utvikling av fellestjenester Teknologi og infrastruktur Medisinskteknisk utstyr, IKT- systemer og bygninger er viktige innsatsfaktorer i vår virksomhet. På alle de tre områdene er det betydelige behov for vedlikehold og utvikling. Det vil i de nærmeste årene være nødvendig å frigjøre driftsmidler til investeringer i teknologi og bygg for å kunne støtte pasientrettet arbeid 16

http://www.agreecollaboration.org/pdf/no.pdf

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 15

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte i takt med den medisinskfaglige utviklingen.

IKT- løsninger åpner muligheter for omlegging av arbeidsprosesser og nye samhandlingsmønster både internt og eksternt. Samtidig kan begrensede midler til investering i bygg og utstyr påvirke plasseringen av funksjoner og virksomhet. Således blir teknologi og infrastruktur både en driver og et virkemiddel for organisasjons- og virksomhetsutvikling.

Bygninger Den bygningsmessige infrastrukturen forutsettes i hovedsak å ligge fast de neste tjue årene. I dette tidsrommet vil det være nødvendig med meget omfattende oppgradering og utvikling av bygningsmassen (24 mrd kroner). Eiers mål om 10 % arealreduksjon er oppnådd (utenom psykiatri/rus). Nå oppleves, særlig ved SSK, arealknapphet og uhensiktsmessige lokaler som en begrensning for optimal drift. Det byr på tilleggsutfordringer at hovedbygget i Arendal og de gamle psykiatribyggene på Eg er foreslått vernet i den nye nasjonale verneplanen for helsebygg. Helseforetakets byggeprosjekter under nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er sluttført, men sykehuspsykiatrien ved SSK har stort behov for bedre lokaler.

I strategiplanperioden skal SSHF • analysere og optimalisere den samlede arealbruken • utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved hovedlokalisasjonene • fullføre oppgraderingen av operasjons-/anestesiavdelingen ved SSK • planlegge ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK • fullføre samlingen av ABUP-SSK på Eg • utarbeide forprosjekt for oppgradering, evt. nybygg, for voksenpsykiatrien på Eg • utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK

Medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknologi kan ha avgjørende betydning for kvalitet i diagnostikk og behandling. På grunn av den raske medisinske og teknologiske utviklingen, blir utstyr ofte avleggs før det er teknisk utslitt. Tilgang på teknologi påvirker både kapasitet og produktivitet. Foretakets utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Særlig innen kreftbehandling, radiologi og operasjon/intensiv er det nødvendig med omfattende utskiftinger av utstyr de nærmeste årene.

Bruk av billeddannende teknikker, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang.

Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger.

I planperioden skal SSHF arbeide spesielt med • prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr • standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av geografi • økt utnytelsesgrad på særlig kostbart utstyr • teknologisk tilrettelegging for økt samhandling gjennom diagnostikk/behandling utenfor helseforetaket

IKT Etter betydelige oppgraderinger i 2010, har SSHF en robust teknisk plattform, god infrastruktur og en akseptabel PC-tetthet. Helseforetaket må prioritere kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av plattform og PC-park”. I planperioden forventes en vesentlig del av IKT- utviklingen å skje gjennom felles regionale tiltak. Satsingsområder er i første rekke samhandling/meldingsutveksling, elektronisk kurve, tilgangsstyring, digital diktering/talegjenkjenning og kvalitetssikring av informasjon og prosesser.

Med felles plattform, nettverk og applikasjoner i hele helseforetaket, ligger forholdene godt til rette for koordinerte arbeidsprosesser og ressursutnyttelse i en distribuert organisasjon. I planperioden prioriteres spesielt • kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 16

Sørlandet sykehus HF • • • • •

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/Pad-løsninger utvikling av et senter for e-helse i samarbeid med UIA

5.1.5 Mobilisering av medarbeidere og ledere SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og trivsel. Dette er viktige faktorer i forhold til rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og etablering av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. Bred involvering av medarbeidere og fagmiljøer i viktige utviklingsprosesser og endringsarbeid skal fortsatt være høyt prioritert.

Det er SSHF sitt ansvar at bemanningsressursene benyttes og fordeles på en riktig måte. SSHF vil fortsatt planlegge og fordele ressursene i forhold til planlagt aktivitet og gjennomføre nødvendige prioriteringer og evt. omfordelinger. SSHF skal legge til grunn prinsipper for medvirkning i omstilling utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF. Samarbeid internt i helseforetaket, mellom fagmiljøer og avdelinger skal ytterligere styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det forventes øket mobilitet for flere grupper av medarbeidere i årene fremover.

Utdanning av helsepersonell SSHF skal videreutvikles som en læringsarena gjennom kunnskapsbasert praksis og gode holdninger. For å sikre gode praksisplasser ved SSHF, er det nødvendig at medarbeiderne er motivert til daglig undervisning og veiledning. Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med studenter og utdanningsinstitusjoner, slik at studentoppgaver kan relateres til reelle utfordringer i klinikken.

Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal kartlegges og være styrende for valg av utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere. Moderne IKT- løsninger brukes i forhold til utdanning, kompetanseutvikling, undervisning og veiledning.

Kompetansebygging for egne medarbeidere Den økende kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten krever kartlegging av foretakets behov og kontinuerlig kompetansebygging for alle yrkesgrupper. Kompetanseoppdatering, etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av SSHFs konkurranseevne., dette er også en forutsetning for at SSHF kan nyttiggjøre seg ny viten.

Deltid SSHF har en stor utfordring knyttet til uønsket deltid blant flere yrkesgrupper. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at uønsket deltid reduseres med 20 %. Medarbeidere som ønsker hel stilling skal gis mulighet til det. En økning i antall heltidsstillinger er også viktig for kontinuitet og kvalitet.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god dialog, og kommer frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, bemanningsenhet og arbeid ved flere enheter. Det skal utarbeides kartleggings- og rapporteringsverktøy som beskriver ulike årsaker til deltid men også reduksjon i uønsket deltid.

Rekruttering Helseforetaket har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon.

For enkelte grupper er imidlertid rekruttering krevende, det gjelder særlig innefor grupper hvor det nasjonalt er for få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørselen. Innen det barnemedisinske fagfeltet, har SSHF hatt vansker med å rekruttere barneleger både til barneavd. og HABU i Arendal, og det har vært problemer med å rekruttere psykologer til HABU-Kristiansand, det samme gjelder røntgen SSK

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 17

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

I Flekkefjord er det bekymring for muligheten for å beholde legespesialister, , Helseforetaket skal fortsatt sette inn nødvendige ressurser for å rekruttere nøkkelpersonell. Dette er av avgjørende betydning for å unngå langvarig og betydelig vikarbruk – noe som også kan påvirke pasientsikkerheten.

For enkelte spesialsykepleiergrupper, der helseforetaket tradisjonelt har lagt til rette for videreutdanning ved UiA, er gjennomsnittsalderen høy. Flere medarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Behovet for å få utdannet tilstrekkelig personell med relevant kompetanse må gis høy prioritet de nærmeste årene.

Oppgaveglidning Rett person på rett plass er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Helseforetaket skal ha fokus på oppgaveglidning mellom flere yrkesgrupper. Mulige områder for oppgaveglidning mellom ulike profesjoner bør kartlegges i planperioden. Dette innebærer at spesialopplært personell kan ivareta oppgaver som tidligere har vært forbeholdt for eksempel leger, spesialsykepleiere og sykepleiere. Dette kan være viktige bidrag, både for å sikre tilstrekkelig spesialkompetanse , og for at ressursene kan benyttes best mulig

Lederutvikling God ledelse er et grunnleggende element for at SSHF skal nå sine strategiske målsettinger. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og ha fokus på sine medarbeidere. Lederutvikling må ha sitt utgangspunkt i SSHFs strategi. Målsettingen er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutviklingsprogram. Talentutvikling, etterfølgerplanlegging og langsiktig ressursplanlegging skal sikre at viktige posisjoner kan fylles, gjennom intern rekruttering. Det innebærer både å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å bekle lederstillinger.

Medvirkning SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid.

Helseforetakets vedtatte prosessveileder skal være forpliktende for alle større prosesser og alle prosjekter.

Det skal utvikles metodikk/verktøy for prosjektstyring, med fokus på forberedelse (prosess-/prosjekteiere), prosjektgjennomføring (prosjektledere) og medvirkning (prosjektdeltakere). Kompetansen på prosessveileder og prosessgjennomføring skal økes på alle nivåer.

Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø SSHF har gode verktøy for systematisk HMS - arbeid, og skal oppfylle avtaler og lovverk for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). SSHF vil aktivt arbeide med å fastsette konkrete mål for dette arbeidet, samt foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (Jfr. AML §§ 3-1. (2) a og c.).

SSHF vil ha økt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet på enhets- og avdelingsnivå og på tvers av geografiske lokalisasjoner. Det skal iverksettes tiltak som skal bidra til at alle medarbeidere deltar i oppfølgingen av den årlige medarbeiderundersøkelsen. SSHF vil i planperioden vektlegge forebygging av sykefravær og kontinuerlig tilstrebe økt jobbnærvær. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ligger til grunn for å sikre bred deltagelse i arbeidslivet.

5.1.6 Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring SSHF har, på linje med de øvrige helseforetakene, et krav om økonomisk balanse i driften og til å styre innenfor den likviditet helseforetaket tilføres årlig. Dette innebærer prioritering mellom drift og investeringer. De siste års investeringsnivå har ikke vært tilfredsstillende, og det er opparbeidet betydelige etterslep. Investeringssiden vil måtte styrkes i betydelig grad i planperioden.

Det forventes ikke en generell vekst i økonomiske rammer til sektoren i planperioden.

Det antas imidlertid at SSHF i perioden 2011-2013 vil få en økning i sine årlige rammer i størrelsesorden 200 millioner kroner, ut fra de inntektsmodeller som er etablert for somatikk og psykiatri. I løpet av våren Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 18

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

2012 har SSHF innført GAT som IKT hjelpemiddel for all arbeidstidsplanlegging. Det skal iverksettes tiltak som skal sikre at styring av personell resurssene vil ha en positiv kostnadsutvikling, spesielt knyttet til: ekstern innleie, variabel lønn og uforutsette vakter.

Store deler av dette vil måtte gå til investeringer i bygningsmasse og medisinskteknisk utstyr. I tillegg ligger det en økonomisk utfordring knyttet til stadig økende bruk av nye høykostnadsmedikamenter, nye behandlingsmetoder og bedre IKT løsninger. I sum tilsier dette at det er påkrevet med driftsmessige tilpasninger og prioriteringer, også i de kommende årene. Usikkerheten rundt de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er også en faktor som antas å få betydning for det økonomiske handlingsrommet i helseforetaket.

5.1.7 Samhandling Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen Innbyggerne skal etter planen få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Samtidig skal det satses på helsefremmende og forebyggende arbeid for å øke livskvalitet og folkehelse i befolkningen. Dette innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for den nye loven og endringene i eksisterende lovverk er St. meld. Nr 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen, med flere.

SSHF har gjennom mange år samarbeidet tett og systematisk med kommunene på Agder . Samarbeidet er regulert i gjensidige samarbeidsavtaler, og koordinert gjennom Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS), Små kommuner og praktisk samhandling Agderfylkene har mange kommuner med lave innbyggertall (under 5000 innbyggere). Inngåelse av samarbeidsavtaler (jfr lovutkastet) med den enkelte kommune vil måtte preges av dette, med mindre departementet gjennom forskrift pålegger interkommunalt samarbeid som sikrer et sterkt faglig og administrativt apparat i kommunene.

Samarbeid om pasientflyt Kommunene på Agder har i lengre tid arbeidet systematisk for å sikre at spesialisthelsetjenesten skal ha mulighet til å benytte sine midler til diagnostisering og behandling, ved å sikre gode pleie- og omsorgstjenester med riktig kapasitet. Pasienter med behov for kommunale tjenester etter behandling i sykehus, får dermed disse raskt og uten unødig opphold. Samarbeidet er, i tillegg til avtaler, fundert på felles tillit og god kunnskap om lokale forhold. Foretaket og kommunene skal i planperioden fortsatt ha fokus på veiledning, kompetansebygging og ulike samarbeidsprosjekter.

Større grad av fleksibilitet I følge HOD kan anslagsvis 20-30 % av døgn og polikliniske konsultasjoner gjøres i kommunal helse- og omsorgstjenester. I andre deler av høringsnotatet eksemplifiseres de aktuelle pasientgruppene til å være eldre med generelle symptomer som magesmerter, pasienter med kroniske lidelser som forverres (KOLS og hjertepasienter) samt pasienter med behov for palliasjon.

Lovfestet plikt til å opprette tilbud i kommunene med døgnkontinuerlig tilgjengelig medisinsk kompetanse Dette vil bli en stor utfordring for mange kommuner. Kvalitet og pasientsikkerhet må være førende for om og hvordan dette skal innrettes. En stor variasjon i kommunenes tilbud, slik departementets redegjørelse legger opp til, vil i seg selv kunne påvirke sikkerheten for pasienter og brukere.

SSHF vil i planperioden legge betydelige ressurser inn i å sikre at intensjonene i samhandlingsreformen og de overordnede målene for reformen iverksettes. Helseforetaket legger til grunn at OSS vil ha et særlig ansvar for koordinering. SSHF vil gjennom ulike fagmiljøer aktivt bidra til helhetlig tenkning, og etablere gode samarbeids- og samhandlingsformer som bidrar til at det som kan behandles på 1- linjenivå faktisk behandles der. Det er av stor viktighet å fremme en utvikling hvor innsatsen innen helse prioriteres til forebygging og tidlig innsats fremfor reparasjon så langt det er mulig, og effektiv behandling og rehabilitering når det er riktig.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 19

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Kompetanseoverføring SSHF skal bidra til kompetanseutveksling for å bidra til en forsterket kommunehelsetjeneste.

Hensiktsmessige IKT-løsninger skal implementeres, i tråd med nasjonale og regionale føringer.

Velferdsteknologi skal understøtte et best mulig tilbud og ivareta integritet og verdighet for den enkelte, og spesielt for utsatte pasientgrupper. Arbeidet med å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom nivåene skal prioriteres i planperioden. Det nasjonale prosjektet Meldingsløftet skal implementeres og bidra til å sikre effektiv dokumentflyt og optimal pasientflyt.

Fokus på e-helse E-helse vil være et satsingsområde i forhold til samhandling. Satsingen vil ta utgangspunkt i reelle behov som avdekkes i nær dialog med brukere og pårørende. Forebyggende tiltak skal prioriteres, for å bidra at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, uten behov for pleie og omsorg. Tiltak som kan bidra til økt egenmestring hos pasienter med kroniske lidelser skal prioriteres.

Praksiskonsulentordningen Samhandlingen med primærlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles gjennom praksiskonsulentordningen, som er et viktig bindeledd mellom helsetjenestenivåene.

Ambulant spesialisthelsetjeneste Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal utvides i perioden, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. SSHF har allerede slike tilbud innen psykisk helse og rus, rehabilitering, geriatri, palliasjon, hjemmedialyse, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk i Farsund, habiliteringstjenesten for barn og unge og voksenhabilitering. Pasientnære spesialisttilbud og ”hjemmesykehus” (hospital at home) skal videreutvikles. Ved å etablere tett kontakt med medisinsk spesialkompetanse hjemme hos pasienten, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten er det mulig å forebygge eller forkorte innleggelser, Pasient- og pårørendeopplæring Opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper, og dette arbeidet skal ha et sterkere samhandlingsfokus.

Samarbeid med private avtalespesialister Behovet for helsetjenester vil ventelig øke mer enn ressurstilgangen i årene som kommer. Det er viktig å videreføre og styrke samarbeidet med private avtalespesialister, og å styrke det faglige samarbeidet med private avtaleinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Videre er samhandling med primærleger sentralt. Det er et mål å styrke kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærlegene, for å sikre relevant informasjon om pasientenes behandlingsstatus, eksempelvis gjennom halvårlig utsending av oppdatert tverrfaglige behandlingsplan.

Samarbeid mellom SSHF og NAV Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV Aust- og Vest-Agder og SSHF. Et proaktivt og målrettet samarbeid med NAV om visse pasientgrupper kan legge til rette for mer effektive og koordinerte tiltak i forkant, underveis og i etterkant av et behandlingsopplegg. Dette gjelder spesielt unge personer som står i fare for å bli uføre på grunn av psykiske problemer. Tilrettelegging for tilpasset og yrkesrettet rehabilitering og ivaretakelse av sosiale og økonomiske behov, vil understøtte behandlingen i spesialisthelsetjenesten og lette overgangen etter utskrivning. Det kommunale sosial- og helsetilbudet er en viktig og integrert del av dette.

5.1.8 Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad

”Meir enn nokon gong er god kommunikasjon ein nøkkel til god kvalitet i offentleg sektor.” 17 SSHF skal på alle nivåer vise respekt og imøtekommenhet i kommunikasjonen internt og eksternt.

Medarbeidere, samarbeidspartnere og befolkningen skal oppleve å være godt informert og ha mulighet for å være involvert i SSHFs planarbeid og daglige drift. Helseforetaket skal bidra til en åpen kommunikasjon gjennom etablerte informasjonskanaler og gjennom samhandling med primærleger, kommuner og

17

Statens kommunikasjonspolitikk 2009, http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Informasjonspolitikk/Statens_kom_pol_web.pdf

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 20

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

brukerorganisasjoner. Foretaket skal ta i bruk sosiale medier der det kan være med på å styrke vår evne til å kommunisere og informere.

SSHF skal utvikle systemer som sikrer at informasjonen om behandling, er oppfattet ut i fra pasientenes egne forutsetninger og at informasjonen er gitt i en på en måte som pasienten og pårørende er fortrolige med.

Samtidig skal vi sikre at informasjonen går uten opphold til fastlege og kommunehelsetjenesten.

Utarbeidelse og implementering av en kommunikasjonsplan i perioden vil bidra til bedre kvalitt og effektivitet i både intern og ekstern informasjon. Dette vil bidra til trygghet og forutsigbarhet hos ledere og medarbeidere i SSHF og i befolkningen, og vil styrke en helhetlig kultur og et godt omdømme.

5.1.9 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt arbeid skal være en del av helseforetakets satsing i årene fremover.

Satsingen forutsettes å gi økt kompetanse på internasjonale forhold og sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Slik kunnskap er spesielt viktig i en tid hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen. Satsingen skal gi et positivt bidrag til de organisasjoner SSHF velger å samarbeide med. Samarbeidet med andre organisasjoner skal alltid baseres på likeverd, også i de tilfeller hvor prosjektet har karakter av ”bistand”.

Internasjonalt arbeid planlegges organisert i en enhet ledet av en internasjonal koordinator. Enheten skal rapportere til administrerende direktør. Enheten skal arbeide for å utvikle og koordinere SSHFs internasjonale engasjementer , være orientert om hvor man kan søke midler og kunne hjelpe til ved søknader, inneha sekretariatsfunksjonen for Internasjonalt utvalg som ledes av internasjonal koordinator, være orientert om og delta i internasjonalt samarbeid på nasjonalt vegne.

SSHF søker samarbeid med UiA, for å utvikle det internasjonale arbeidet. Begge institusjonene har allerede utstrakt internasjonalt engasjement og det er etablert godt samarbeid innen forskning. På sikt bør det utvikles en felles strategi, eller et så sterkt samarbeid at synergieffektene blir tydelige.

De internasjonale engasjementer SSHF allerede har skal videreføres, og nye skal søkes utviklet i tråd med nasjonale føringer, og/eller for å utvikle kompetanse innad i SSHF og hos samarbeidspartnere.

5.1.10 Beredskap SSHF skal kontinuerlig oppdatere og videreutvikle sitt beredskapssystem. Beredskapsplaner og varslingslister er tilgjengelige i EKweb, men skal også finnes i papirversjon på definerte punkter. Planverket beskriver klare ansvarslinjer for beslutninger om iverksetting av beredskapstiltak. Rutiner for effektiv varsling, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom beredskapselementene (akuttmedisinsk meldesentral (AMK), akuttmottakene, stedlig og overordnet beredskapsledelse) inngår i det faste øvingsopplegget. I beredskapssituasjoner skal intranett og internett tas i bruk, for å gi informasjon til medarbeidere på jobb og til medarbeidere som har fri. Det skal gjennomføres minimum 2 årlige øvelser på foretaksnivå, inkludert den årlige øvelsen i LRS-regi. SSHF skal være et foregangssykehus i det regional beredskapsarbeidet.

Foretaket skal ha planmessig beredskap for nødvendige medikament, væsker, blod forbruksmateriell til pasientbehandlingen.

6 Utredninger i 2011-2014 • • • • • • •

Våren 2011 er det startet utredning av hvordan man på kort (2011) og lang (2012-2014) sikt kan bedre kapasiteten for behandling av intensiv- og intermediærpasienter, SSK. Nytt bygg i Kristiansand for psykiatrisk sykehusavdeling skal være ferdig planlagt og klart for bygging i løpet av planperioden. Eventuelle behov for å samlokalisere bemannede boliger i regi av kommuner, utredes Behovet for å styrke behandlingstilbudet til kronisk syke innen psykisk helsevern skal utredes Behovet for opprettelse av en ny avdeling for ungdom/unge voksne skal vurderes Utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK Det fremtidige behovet for PET- skanner etter planperioden bør utredes, særlig sett i sammenheng med satsingsområde kreft. Dette krever utredning av drift samt behov for utstyr og kompetanse Etablering av behandlingstilbus i brakioterapi ved prostatacancer utredes i 2011

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 21

Sørlandet sykehus HF • • •

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Et helhetlig behandlingstilbud inkl kirurgi for sykelig overvekt utredes for evt. implementering i planperioden Behovet for etablering av ablasjonsbehandling skal utredes i planperioden Behov for intervensjonsradiologi bør utredes

7 Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014 • •

• • • • • • • • • • • •

Handlingsplan for smittevern oppdateres i forhold at sykehusinfeksjoner skal reduseres til under 3 % Innen høsten 2011 skal det utarbeides o handlingsplaner for hvert av de fem satsningsområdene for helseforetaket i planperioden o klinikkvise handlingsplaner for relevante områder o handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket Plan for ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK skal være klar i perioden Det skal utarbeides kommunikasjonsplan for effektiv intern og ekstern Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen gjennomføres i 2011 Det skal utarbeides handlingsplan for ” Endring av behandlingstilbudet som følge av økningen av antall eldre 2011-2020 Det skal utarbeides områdeplaner for psykisk helse, rus, habilitering og rehabilitering, Behandlingstilbud for pasienter med kroniske smerter implementeres i 2011 Behandlingstilbud for ME- pasienter utredes og implementeres i 2011 Behandlingstilbud for ortogeriatriske pasienter implementeres ved SSA fra 2011 Behandlingstilbud (strakstiltak) for sykelig overvekt utredes og implementeres i 2011 Det utarbeides en handlingsplan for klinisk etikkarbeid i planperioden Det utarbeides en handlingsplan vedtatt strategi for samarbeid med UiA i planperioden En handlingsplan skal beskrive implementeringen av regional traumeplan (fotnote 16), se ovenfor

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 22

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

8 Vedlegg 8.1 STRATEGI FOR KLINIKKENE I SSHF 8.1.1 Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling Klinikk for psykisk helse skal yte innbyggere på Agder som trenger psykisk helseverntjenester og/eller rusbehandling rask og god helsehjelp tilpasset deres individuelle behov. Klinikken tilbyr utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering av god kvalitet. Opplæring i egenmestring og egenomsorg for både pasienter og pårørende er integrert i tjenestene.

Forekomst av akuttinnleggelser og tvungen psykisk helsevern i den voksne befolkningen på Agder er høy.

Dette representerer en stor utfordring som krever tiltak, bl.a. av organisatorisk art. Det er et mål at forekomsten av tvangsinnleggelser skal reduseres og at bruk av tvang ytterligere kvalitetssikres. Andelen eldre i befolkningen vil øke markant i årene som kommer og behovet for tjenester innen alderspsykiatri forventes å øke. Kapasitet i eksisterende behandlingstilbud for denne gruppen må styrkes og tjenesteinnholdet videreutvikles. Innen gruppen eldre vil trolig somatiske og psykiske problemstillinger stille nye og større krav til velfungerende tverrfaglig samhandling og koordinerte tjenester, både internt ved SSHF og mellom første– og andrelinjetjenesten. Andelen pasienter med vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser forventes å øke, og med det også behovet for langvarig spesialistbehandling blant personer med alvorlig problematikk. Dette stiller nye og større krav til tilbudet i spesialisthelsetjenesten, samt til samhandling og samarbeid mellom tjenestetilbydere på ulike nivå.

Et godt utbygd tilbud innen psykisk helsevern for barn- og ungdom er viktig, ikke minst sett i lys av levekårsundersøkelser for Agder og et forebyggingsperspektiv. Gode forløp i overgangen fra psykisk helsevern barn- og ungdom til psykisk helsevern voksne skal prioriteres.

Faglig tilnærming Den faglige tilnærming innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bygger på to sideordnede perspektiver: det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene må eksistere side om side og innvevd i hverandre. Det ene kan ikke fungere uten det andre. Opptrappingsplanen for psykisk helse beskriver verdier som innebærer en profildreining av tjenestetilbudet, hvor brukermedvirkning, forebygging og tidlig hjelp er blant grunnpilarene. Med utgangspunkt i brukerfokus og ressurstenking skal behandlingen fremme personlig ansvar og medbestemmelse. Tjenestetilbudet skal i stor grad gis i nærmiljøet. Denne tenkingen fremheves også i opptrappingsplanen for rusfeltet hvor folkehelseperspektiv og solidaritet blir pekt på som grunnsteiner for utviklingen.

I planperioden prioriteres følgende grupper særskilt: • Personer med rusavhengighet og sammensatte lidelser • Eldre • Barn og unge

Organisering og utvikling av tjenestene Framtidig organisering av tjenestene skal understøtte målet om sammenhengende og helhetlig pasientbehandling. Det er et mål å sikre relasjonell kontinuitet, bl.a. ved å legge til rette for at pasienter skal måtte forholde seg til så få ulike behandlere som mulig i løpet av et behandlingsforløp. Tjenestene skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå og innleggelser i sengepost skal benyttes kun der det er faglig berettiget.

Det er et mål å vri aktiviteten ytterligere i retning av mer poliklinisk og ambulant behandling.

Ny kunnskap om sykdomstilstander og effektive behandlingstilnærminger vil kunne endre innhold i og organisering av tjenestene som ytes. Mye av dette må skje innen allerede tilgjengelige økonomiske rammer.

En utvikling i retning av å integrere kunnskapsbasert traumeforståelse ved behandling av pasienter med alvorlig personlighetsproblematikk vil kunne innebære mer ressurskrevende behandlingsforløp, men vil være Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 23

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

kvalitetshevende og sannsynligvis ressurssparende på sikt. Også slike ”prosjektorienterte” pasientforløp må finne sine økonomiske løsninger ved intern prioritering i klinikken.

Distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal utgjøre hovedfundamentet innen psykisk helsevern for voksne og skal være ”veien inn og ut” av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og skal ivareta målet om en desentralisert spesialisthelsetjeneste.

Prosessen med omfordeling av ressurser fra psykiatrisk sykehus til distriktspsykiatriske sentre må i planperioden videreføres i tråd med nasjonale føringer om en 40/60 prosent fordeling mellom de to innen 2015. Parallelt med dette vil oppgaver måtte flyttes fra sykehusavdeling til DPS. En tverrgående sykehusavdeling med lokalisasjoner i Kristiansand og Arendal videreføres. Tjenestetilbudet innen sykehusavdeling skal spisses og vil innbefatte tjenester som krever særskilt tilrettelegging av bygg og utstyr, eksempelvis sikkerhetspsykiatri og lukket akuttbehandling, samt tjenester som fordrer spesiell kompetanse. Mål om ressursfordeling mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom (80/20) er oppfylt og skal opprettholdes.

For å understøtte målet om at DPSer skal være ’veien inn’ til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, skal DPS i løpet av planperioden rustes opp til å kunne yte døgnkontinuerlig akutt- og krisetjeneste. Disse skal samtidig ha en ”dørvokter” funksjon i forholdt til innleggelser i sykehusavdeling. DPS vil i større grad yte tjenester også til den eldre befolkningen, mens sykehusavdeling skal ivaretar et mer spisset alderspsykiatrisk behandlingstilbud.

Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det behov for å tilføre ressurser for å kunne ivareta en døgnkontinuerlig akuttfunksjon, samt øke kapasitet innen avrusning, døgn- og poliklinisk behandling. Økt ruskompetanse i DPS vil bedre tilgjengeligheten for pasienter med både rus- og psykisk lidelse. Det vil i løpet av planperioden ferdigstilles en områdeplan for TSB på Agder og i denne vil ventelig tiltak for å nå målsetningen om å sikre en effektiv akuttkjede i behandling av rusavhengige pasienter være identifisert. Det er etablert et behandlingstilbud for innsatte ved Arendal fengsel, Evje avdeling og det vil arbeides med å videreutvikle samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten.

Mange rusmiddelavhengige har vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser, og kommer først til somatisk behandling i forbindelse med eksempelvis ulykker, intoksikasjon eller annen lidelse. Svært mange av disse blir ikke fanget opp for videre behandling av sitt avhengighetsproblem, verken i primær- eller i spesialisthelsetjenesten. Rusfaglig kompetanse og godt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne er derfor viktig, og må styrkes. Økt rekruttering av spesialister innen TSB er nødvendig for å kunne yte ønsket nivå og kvalitet på tjenestene til rusmiddelmisbrukere.

En stor andel rusavhengige trenger langvarige og godt koordinerte tjenester. Samhandling og koordinering av behandlingstilbudet, både internt i SSHF og eksternt i forhold til kommuner og andre samarbeidende etater, er derfor svært viktig. Øyeblikkelig hjelp tilbudet til ruspasienter må videreutvikles og tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom Avdeling for rus og avhengighetsbehandling og øvrige avdelinger i Klinikk for psykisk helse er viktig.

Rusfeltet er generelt forskningssvakt, og selv om forskningsmiljøet ved SSHF er sterkt sammenlignet med andre helseforetak, må forskningsinnsatsen styrkes.

Innen psykisk helsevern for barn- og ungdom videreføres utviklingen i retning av mer desentraliserte og lokalbaserte tjenester. Etablering av flere leiligheter for barn, unge og deres familier vil sammen med økt tilgjengelighet til døgnpost i Arendal, kunne bidra til at færre ungdommer blir innlagt i akuttposter i sykehusavdeling.

Unge mennesker med sammensatt problematikk trenger sammensatte tjenester. Det er en utfordring å samordne tjenestene som ytes innen TSB og psykisk helsevern barn- og unge (og barnevern), til beste for unge med sammensatt problematikk. Tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom alle relevante tjenesteytere er derfor viktig og vil bli prioritert i planperioden. ABUP etablerte i 2010 et samarbeidsprosjekt med Barnesenteret for å sikre bedre kordinerte og helhetlige tjenester for barn. Dette samarbeidet vil videreutvikles i strategiplanperioden.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 24

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

En flerkulturell befolkning fordrer økt kulturforståelse og bedre kunnskap om migrasjonshelse. Fysisk og psykisk traumatisk stress hos blant annet flyktninger og asylsøkere kan gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Kunnskap og oppmerksomhet omkring etnisitet, kultur og traumatisering er en forutsetning for god forebygging og behandling, og for å ivareta målet om likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.

Pasienter som i utgangspunktet utredes for somatiske lidelser kan ha uoppdagede psykiske og/eller ruslidelser. Dette er gjerne pasienter som har et omfattende forbruk av spesialisthelsetjenestene. Et godt tverrfaglig samarbeid internt mellom klinikkene, herunder et godt utbygd tilbud innen psykosomatisk liaisontjeneste er derfor viktig. Samhandling omkring områder som rus, medikamentavhengighet og kronisk smerte må også ha fokus. Et akuttilbud innen rus bør videreutvikles i nært samarbeid med eksisterende akuttilbud i somatikk og psykiatri. Det arbeides med å få på plass forpliktende og gode samarbeidsrutiner, godt samarbeidsklima og god kunnskap om kompetanse og ressurser tilgjengelig internt i helseforetaket og i klinikken. Dette kan til en viss grad kunne kompensere for manglende fysisk nærhet mellom de ulike aktørene. Det er viktig å sikre gode og koordinerte pasientforløp på tvers av klinikker og avdelinger, og å iverksette tiltak som ivaretar målet om helhetlig og effektive behandlingsforløp.

Personell Endring i tjenestetilbudet i retning av mer poliklinisk og ambulant virksomhet krever endring i retning av økt spesialisering. Endring i pasientsammensetning vil også endre krav til kompetanse blant medarbeidere.

Antall legehjemler til klinikken må økes. Ruskompetansen må styrkes. Andelen avtalespesialister innen psykisk helsevern i Agder bør økes.

Klinikken vil i planperioden fortsatt arbeide for å sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse og vil prioritere kompetanseoppbygging hos medarbeidere. Klinikken vil i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) arbeide for å få på plass et embetsstudium i psykologi. Det gode samarbeidet med UiA for øvrig skal videreføres, herunder utvikling av kliniske studier og relevante mastergradsstudier og gjennom medarbeideres bidrag i undervisning, veiledning og praksis.

8.1.2 Medisinsk serviceklinikk (MSK) De medisinske servicefunksjoner omfatter laboratoriespesialitetene medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin (inkl. spesiallaboratorium for klinisk immunologi), samt patologi. Billeddiagnostikk er representert med spesialitetene radiologi og nukleærmedisin.

På SSF er fysio- og ergoterapitjenester organisert i MSK. Sykehusapotekene er representert i klinikkledermøtene i MSK, dette for å ivareta den organisatoriske kontakten mot helseforetaket.

Hovedmålsettingen for MSK er å gi pasientene riktige tjenester av god kvalitet til riktig tid. Tjenestene skal ytes kostnadseffektivt og med respekt for pasient og prøvemateriale.

SSHF skal ha medisinske servicefunksjoner av god, internasjonal standard. Repertoaret skal dekke behovet til de kliniske avdelinger og primærhelsetjenesten på Agder innenfor fagområdene som tilligger MSK og utviklingen må følge utviklingen i de kliniske fagene. Det er en målsetting å oppnå en samlet akkreditering av alle laboratoriene i SSHF i planperioden.

Tilpasning til den teknologiske utviklingen Den teknologiske utviklingen innen de medisinske servicefagene stiller store krav til investeringer og utskiftning/nyanskaffelser av utstyr. SSHF må ha tilstrekkelig kapasitet på radiologi- og laboratorieutstyr til å levere de tjenestene som skal utføres i helseforetaket. Det må reserveres investeringsmidler til anskaffelse av nytt teknologisk utstyr, både for å møte kravene til nye undersøkelsesmetoder og økt undersøkelsesvolum.

I tillegg skal det i samarbeid med Medisinsk teknisk avdeling utarbeides en plan over utskriftning av medisinsk teknisk utstyr i forhold til estimert levealder på dette utstyret.

Særlig for de store utstyrsinvesteringene er det viktig at driften i SSHF samordnes og tilrettelegges for optimal bruk av utstyr, arealer og personell. I utstyrstunge fagområder må det vurderes endrede åpningstider slik at virksomhet som krever store investeringer i større grad kan brukes utenfor ordinær arbeidstid.

SSHF skal være selvforsynt med blodkomponenter og levere plasma i et omfang som minst tilsvarer helseforetakets forbruk av plasmaderiverte legemidler. Hensiktsmessige produksjonslinjer og oppgavefordeling mellom sykehusene skal ligge til grunn for produksjon av blodkomponenter.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 25

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Utviklingen de senere år viser økende etterspørsel etter tjenester fra de medisinske serviceavdelingene.

Bakgrunnen for dette er blant annet bedre muligheter for diagnostikk, større andel eldre med behov for helsetjenester, økt vekt på betydningen av undersøkelser, bedre kontrollmuligheter for evaluering av kreftbehandling, påtrykk fra pasienter, samt juridiske aspekter ved ikke å gjennomføre undersøkelser.

MSK skal bidra til riktig bruk av undersøkelser gjennom å tilrettelegge sin virksomhet på et hensiktsmessig og kostnadseffektivt servicenivå. Dette innebærer at klinikken i samarbeid med interne og eksterne rekvirenter skal bidra til å utarbeide lett tilgjengelige, standardiserte prosedyrer, retningslinjer og anbefalinger.

Rekruttere og beholde kritisk kompetanse Forholdene må legges til rette for å sikre riktig og tilstrekkelig personellressurser i alle avdelinger.

Rekrutteringssituasjonen har vært særlig vanskelig for legespesialister innen de medisinske servicefagene.

Løsningen har vært å satse på utdanning av spesialister lokalt da det viser seg å være lettere å rekruttere til LIS-stillinger. SSHF må prioritere å legge til rette for å beholde leger som er under utdanning gjennom et kvalitetsmessig godt undervisningstilbud og tilbud om lønn som ligger på nivå med andre, sammenliknbare helseforetak. Tidlig i utdanningsløpet må det legges til rette for muligheten for å tiltre en overlegestilling ved endt utdanningstid.

Det må være en høyt prioritert oppgave å rekruttere personell til å ivareta akuttberedskap ved SSF, dette gjelder både bioingeniører og radiografer.

Tjenestetilbud og forhold til private aktører Det må i planperioden avklares hvilket omfang av radiologibehovet i Agder som skal dekkes i SSHF. Tilpassing av utstyr og bemanning må gjennomføres i henhold til dette på de forskjellige lokalisasjoner.

Under dette arbeidet må MSK ha en åpen dialog med private aktører som bl.a. innebærer forslag til funksjonsfordeling mellom sykehus og private røntgeninstitutt.

8.1.3 Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk har følgende visjon for sin virksomhet i planperioden: Kirurgisk klinikk SSHF – det naturlige førstevalg for pasientene i vår region. Våre tjenester kjennetegnes ved god faglig kvalitet, tilgjengelighet og høy pasientsikkerhet.

Behandling av alvorlig skadde pasienter Traumepasienten ivaretas av en kjede, fra skadested via AMK og PTSS, akuttmottak, undersøkelse og behandling, til rehabilitering. Dette betyr samhandling og samordning på tvers av avdelinger og klinikker, og krever bl.a. systematisk, vedvarende opplæring i vurdering, teknikker og samhandling, samt koordinering, systembygging og registrering. Dette følger også av regional traumeplan 18 Det skal legges til rette for mottak og stabilisering av alvorlig skadde pasienter (traumemottak) ved alle tre sykehus, inkludert nødkirurgiske prosedyrer.

Kirurgi og ortopedi SSHF skal sikre videreutvikling av solide fagmiljøer innen kirurgi og ortopedi i helseforetaket. Økning i antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil gi øket behov for avdelingenes tjenester, det er viktig å forberede for dette i perioden. Sørlandet sykehus sin geografiske beliggenhet nødvendiggjør høy grad av egenbehandling. Dette både for elektive pasienter og ikke minst i akutt situasjoner. Som beskrevet i rapport ad traumebehandling fra 2007, må volumet av større kirurgi opprettholdes, for å kunne løse denne oppgaven på en god måte for befolkningen.

De kirurgiske avdelingene skal samarbeide nært, og det skal stilles like krav til kvalitet og pasientsikkerhet.

Alle tre avdelingene har basisfunksjoner, spesialiserte funksjoner fordeles i tråd med SSHFs strategiplan og krav til kvalitet og pasientsikkerhet – i et nært samarbeid mellom de medisinskfaglige ansvarlige for avdelingenes virksomhet. Det generellkirurgiske behandlingstilbudet i Flekkefjord skal videreføres på dagens nivå, inkludert generellkirurgisk vaktordning. Arendal skal fortsatt ha en relativt høyere andel elektiv virksomhet, for å sikre god ressursutnyttelse av tilgjengelig infrastruktur. Dette vil også kreve mobilitet av 18

: http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/Sider/behandling-av-alvorlig-skadde-pasienter-.aspx

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 26

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

personell. Avdelingene ved SSA og SSK skal være grenspesialisert (ved SSA gen/gastro og urologi og ved SSK gen/gastro, urologi, mamma/endokrin og karkirurgi).

Oppgavene som løses ved den enkelte avdeling eller kirurgteam ved lavvoluminngrep skal være avtalte og beskrevet innen utgangen av 2011, blant annet for å dokumentere god volum/ kvalitetsammenheng – ansvarlige for dette er avdelingslederne. Et nært og systematisk faglig samarbeid mellom operatører og samarbeidende avdelinger som for eksempel onkologisk avdeling skal sikres og følges nøyaktig opp.

Avdelingene skal prioritere kvalitet og pasientsikkerhet i oppgavefordelingen, innen både gastro og uro skal operasjoner gjøres både ved SSA og SSK i tråd med beskrevet plan og med dedikerte kirurger i team.

Det karkirurgiske senteret i Kristiansand videreføres i nært faglig samarbeid med regionsykehuset. Mammae/ endokrinseksjonen i Kristiansand videreføres. Det skal være urologi ved både SSK og SSA, og virksomheten skal organiseres slik at begge seksjoner er attraktive og rekrutterer godt. En felles faglig plattform er en forutsetning for å kunne videreutvikle urologi som fag og behandlingstilbud på Sørlandet. Urologisk seksjon ved SSA skal ha et særlig ansvar for forskning og utvikling innen urologi v SSHF. Dette innbærer blant annet å være pådriver og tilrettelegger for FoU-arbeidet innen fagområdet, og videreføring av forskningstradisjonen ved enheten. Det skal i størst mulig grad samarbeides også om FoU ved de to urologiske seksjonene, og begge skal delta i dette arbeidet Urologisk grenvakt videreføres i Kristiansand. SSHF ønsker å etablere et felles vakt- eller beredskapssystem for urologi. I Arendal skal vaktordningen videreføres for gen/gastro.

Det miniinvasive senteret er lagt til Arendal, og det påligger ledere i kirurgisk klinikk i stadig større grad nyttiggjøre seg dette til kompetanseutvikling for kikkhullskirurgi. Avdelingene i Arendal og Kristiansand skal samarbeide om utdanning av leger i spesialisering. Praksis for medisinstudenter forutsettes videreført ved SSA, og søkes utvidet til også å gjelde i SSK. Ortopedisk avdeling ved SSA skal ha det største behandlingsvolumet av den elektive ortopedien på Sørlandet. Avdelingen skal ha hovedansvaret for faglig utvikling og forskning innen helseforetaket. En faglig god ballansering av elektive og ø-hjelps oppgaver skal sikres ved de to ortopediske avdelingene. Det skal legges til rette for at forholdstallet mellom ø-hjelp og elektiv ortopedi opprettholdes på dagens nivå ved begge avdelingene. Den avklarte funksjonsfordelingen mellom de to ortopediske avdelingene innen lavvolumsinngrep videreføres. Ortopedisk virksomhet utført av spesialister innen ortopedi i Flekkefjord skal ha et tett faglig samarbeid med øvrig fagmiljø ved SSHF. Enhet for gamle med brudd skal etableres ved hver av de to ortopediske avdelingene i nært samarbeid med geriatrisk seksjon.

ØNH/kjeve ØNH har hoveddelen av sin virksomhet og vaktordning i Kristiansand. I Arendal er det dagkirurgi/ dagbehandling og poliklinikk kun på dagtid, mandag – fredag. Dette videreføres i perioden.

Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer.

Det medisinskfaglige ansvaret for den totale ØNH- virksomheten tilligger avdelingsleder SSK. Kjevekirurgisk seksjon i Arendal har et delregionalt ansvar, og videreføres på dagens nivå i perioden.

Øye Øyeavdelingen har all operasjonsaktivitet og vaktordning i Arendal. Dette videreføres i planperioden. I Kristiansand har avdelingen poliklinikk på dagtid, mandag til fredag. Funksjonsfordelingen videreføres i perioden. Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale øye- virksomheten tilligger avdelingsleder SSA.

Gynekologi og fødetilbud Gynekologi og fødetilbud ved de tre sykehusene videreføres, med fødeavdeling i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Det tilligger Kvinneklinikken i Kristiansand et særlig ansvar for å være faglig pådriver og koordinere samordning av faglig virksomhet og samordne seleksjonskriterier, retningslinjer og prosedyrer for fødeavdelingene, i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Vaktordninger videreføres på nivå med 2010, legebemanningen må kontinuerlig vurderes i henhold til oppgavemengde m.m. Regionale og nasjonale retningslinjer for å sikre et trygt fødetilbud legges til grunn. Pasientsikkerhet overvåkes og tiltak vurderes kontinuerlig gjennom arbeidet i avdelingsvise kvalitetsråd, klinikkens kvalitetsråd og Perinatalkomiteens arbeid.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 27

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Avdelingene vil prioritere samordning og felles faglig utvikling innen gynekologifaget. Den polikliniske og operative virksomhet kontinueres på alle tre sykehus, men behov for endring i fordeling og samordning av spesielle behandlingsformer og faglige oppgaver kan komme på tvers av sykehusavdelingene. Dette kan f. eks gjelde gynekologisk cancerkirurgi men også andre operasjoner dersom dette skulle være ønskelig og hensiktsmessig. Som tidligere skal grunnlaget for tilstrekkelig faglig basis for rekruttering og utvikling vektlegges. Avdelingene vil vektlegge økende aktivitet og søkelys på prosedyrearbeid, opplæring og forskning innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Prehospitale tjenester (PTSS) PTSS skal videreføre arbeidet med stadig systemutvikling og kompetansebygging, for å underbygge pasientsikkerheten innen virksomheten. AMK og nødmeldetjenesten står trolig foran endringer på nasjonalt nivå. SSHF vil arbeide for at PTSS kan ivareta regional og delregionale tjenester i en evt. ny struktur, gjennom strategisk tilpasning av virksomheten og en sterk prioritering av faglig kvalitet, samarbeid med andre fagområder og primærhelsetjenesten. For ambulansetjenesten videreføres dagens struktur, dette inkluderer luftambulansetjenesten.

Anestesi Anestesiavdelingenes virksomhetsområde innebærer brede samarbeidsflater mot de fleste av helseforetakets avdelinger. Samarbeid og samhandling, faglig utvikling og pasientsikkerhet er avgjørende prioriteringsområder for disse avdelingene, for å sikre god kvalitet for pasienter i alle avdelinger i helseforetaket.

De tre akuttmottakene og de tre intensivavdelingene skal utvide sitt samarbeid på tvers, for å i økende grad bidra med felles systemer, rapportering og grunnlag for evaluering av virksomheten og drift.

Det vil i planperioden arbeides med en ytterligere styrking av lege og sykepleierkompetansen i akuttmottakene. Man vil fortsatt arbeide med triagering av pasienter, og det vektlegges kurs for pleiepersonale og ytterligere systematisering av teamtreningskonsepter for å sikre at alle som deltar i akuttbehandling også er med på trening. I tillegg startes det et prosjektsom skal vurdere effekten av en øket tilstedeværelse av erfarne leger i akuttmottakene.

Det må vurderes tiltak for å styrke legekompetanse og legekontinuitet i akuttmottaket (f.eks Teamtriage) Det må utredes hvordan man på kort (2011) og lang (2012-2014) sikt kan bedre kapasiteten for behandling av intensiv- og intermediærpasienter, SSK. Det er behov for bygningsmessige utbedringer ved akuttmottak og intensivavdeling SSK. Prosjekt om felles akuttmottak/legevakt v SSK skal gjennomføres i perioden. Det må planlegges for og gjennomføres utbedringer også for intensivenheten i perioden. Klinikken vil arbeide for at disse byggeprosjektene prioriteres i helseforetaket..

Operasjon De tre operasjonsavdelingene er avgjørende for god logistikk og faglig kvalitet innen den operative virksomheten. Dagkirurgi forventes å øke fortsatt i årene fremover, dette skal prioriteres for å frigjøre ressurser i andre enheter til nødvendig behandlingskapasitet for å kunne ta imot økt pasienttilstrømming pga økningen i antall eldre i befolkningen i årene fremover. Kompetansebygging, logistikk og faglig kvalitet er de sentrale satsingsområdene for operasjonsavdelingene fremover.

Sengeavdelingene og poliklinikk Sengeavdelingene inkluderer for Arendal og Kristiansand også interne pasienthotell, og til dels poliklinikk.

Sengekapasitet skal til enhver tid utnyttes optimalt, og tilpasninger skal gjøres i tråd med pasienters behov og endringer i behandlingstilbud. Tilstrekkelig og kvalifisert personell i poliklinikkene er avgjørende for å sikre god pasientbehandling og nødvendig kapasitet. Samarbeid og koordinering på tvers mellom sykehusene skal prioriteres for å sikre lik kvalitet, tilgjengelighet og beste praksis.

Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk De merkantile funksjoner i avdelingene er organisatorisk fordelt på mange enheter. Et prioritert område er likevel samarbeid og samordning av rutiner og internkontroll. Arbeidet i de merkantile tjenestene har stor påvirkning på pasientsikkerhet, kvalitet og økonomi. Det skal prioriteres et tett samarbeid mellom de ulike merkantile enheter og mellom merkantilt personell og behandlere for å sikre beste praksis gjennomgående i klinikken.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 28

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

8.1.4 Medisinsk klinikk Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord Nesten alle de store folkesykdommene, og de viktigste sykdommer som behandles i de indremedisinske avdelingene, fremkommer i hovedsak som en funksjon av økende alder. De indremedisinske avdelingene står derfor ovenfor store utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetningen i denne og kommende planperiode.

Indremedisin er et samlefag for 8 ulike grenspesialiteter (hjertemedisin, lungemedisin, fordøyelsessykdommer, nyremedisin, geriatri, blodsykdommer, endokrinologi og infeksjonsmedisin). Den grenspesialiserte kompetansen er i dag en nødvendighet i all indremedisin, også ved lokalsykehuset i Flekkefjord. Det som holder indremedisin sammen som spesialitet, er den generelle vaktkompetansen.

Det er et mål å utvikle gode samarbeidsrelasjoner innenfor de ulike fagområdene på tvers av de tre sykehusene. Dette er nødvendig for å sikre behandlingskvalitet, kompetanseutvikling og videreutvikling av fagmiljøene.

Medisinsk avdeling i Arendal og Kristiansand har gruppe 1 status for utdanning i indremedisin. I tillegg har lungeseksjonen i Kristiansand og seksjon for fordøyelsessykdommer i Arendal gruppe 1 status. Medisinsk avdeling i Flekkefjord er godkjent med 3½ år for spesialistutdanning i generell indremedisin, og samarbeider med Kristiansand i å fullføre spesialistutdanningen. Det er et mål å få gruppe 1 status innen geriatri ved SSA/SSK i løpet av planperioden. Gruppe 1 status er viktig for å sikre rekruttering til de ulike fagområdene.

De delregionale funksjoner i hjertemedisin, med PCI-senter i Arendal og elektrofysiologi i Kristiansand, krever fortsatt utvikling av samarbeidet innenfor det hjertemedisinske miljøet ved Sørlandet sykehus. PCIsenteret i Arendal har nå 24 timers vaktordning, noe som er krevende å ivareta i forhold til dekning av spesialister. Behovet for etablering av ablasjonsbehandling skal utredes i planperioden

Innen infeksjonsmedisin er det viktig å få tilsatt infeksjonsmedisinere som betjener både SSF, SSK og SSA. På grunn av økning av antall infeksjonspasienter, er det nødvendig å styrke isolatkapasiteten. I samarbeid med Senter for kreftbehandling har de medisinske avdelingene ansvar for lindrende behandling i Arendal og Flekkefjord. Denne pasientgruppen trenger samordnet innsats og oppmerksomhet fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innen geriatri og i flere av de andre fagområdene vil de indremedisinske avdelingene være sentrale i i forhold til samhandlingsreformen, med økt samhandling og oppgavefordeling med kommunehelsetjenesten. I løpet av planperioden bør det etableres ortogeriatrisk tilbud i Arendal og Kristiansand. Eksisterende tilbud i Flekkefjord må videreutvikles. Tilbudet innen hematologi og endokrinologi må sikres og videreutvikles i løpet av planperioden.

Barnesenteret Barnesenteret består av Barneseksjonen og Habiliteringsseksjonen for barn og ungdom (HABU), med lokalisasjoner i Arendal og Kristiansand.

Barnesenterets visjon er å være ledende utenom universitetssykehusene i Helse Sør-Øst. Avdelingen må da gi et bredt tjenestetilbud innenfor pediatrien. Forskning skal være en del av avdelingens naturlige virksomhet og avdelingen skal til enhver tid ha minst en medarbeider i PhD prosjekt. Avdelingen skal være en attraktiv utdanningsavdeling og har som mål å oppnå gruppe 1 status for utdanning av legespesialister i planperioden.

Avdelingen skal ha et godt samarbeid med UiA i forhold til forskning og utdanning av spesialsykepleiere.

Begge enhetene i barneseksjonen skal ha øyeblikkelig hjelp for sitt opptaksområde og avdelingen vil fordele områdefunksjoner der det er hensiktsmessig ut ifra kompetanse og volum. Se vedlegg c, arbeidsgruppens anbefaling. Det ventes ingen store demografiske eller sykdomspanorama endringer i kommende planperiode.

Man vil ta i bruk nye behandlingsmetoder som kjøling av nyfødte etter asfyksi, samt utvide bruken av ultralyd ved mage/tarm lidelser.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 29

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Endring i vaktfunksjon ved barneseksjonen SSA med mindre tilstedetid av lege på kveld og natt, samt nasjonale retningslinjer for fødselsomsorg 19, vil føre til noe endret pasientstrøm i SSHF. For å kunne møte dette, og for å kunne bygge opp gode områdefunksjoner, vil det være nødvendig med større mobilitet av personale mellom de forskjellige stedene og seksjonene. Dette vil samtidig sikre en god spesialistutdanning av leger.

18 års grense bør innføres i tråd med nasjonale føringer i Handlingsplan for habilitering av barn og unge.

Læring og egenmestring hos barn med kroniske lidelser er satsingsområde. Avdelingen vil i perioden tilrettelegge for at en større andel barn kan få dag - eller poliklinisk tilbud. Riktig prioritering av tilbud i forhold til førstelinjetjenesten må få større fokus.

Barnesenteret ved HABU drifter et eget pasienthotell (Familiehuset) ved sykehuset i Kristiansand, hvor hovedtyngden av brukerne er foreldre til barn som er innlagt på Nyfødtposten. Tilbudet må videreutvikles.

Sørlandet sykehus skal følge opp tilrådningene i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Heldedirektoratet, 2009). Handlingsplanen har som et av sine hovedtiltak en ressursmessig styrking av Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Program intensivert habilitering (PIH) er et regionalt henvisningskompetansesenter til førskolebarn med alvorlige funksjonsnedsettelser i Helse Sør-Øst. Tilbudet i HABU og PIH må styrkes og videreutvikles. Det er spesielt nødvendig å bedre tilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser, ervervede hjerneskader og med alvorlige kommunikasjonsvansker. Det må også legges vekt på å kunne tilby gode opplærings- og LMS-tilbud til ungdom og foreldre. Samarbeidet med Avdeling for barn og unges psykiske helse må styrkes for å oppnå et bedre tverrfaglig tilbud til barn med kroniske eller alvorlige lidelser.

Barneseksjonens lokale ved SSK er over 40 år gammel og det er behov forutvidelse av nyfødtposten og ombygging av barneposten og poliklinikken.

Nevrologisk avdeling Avdelingen tilbyr poliklinisk utredning og akuttinnleggelse av alle nevrologiske lidelser for Agders befolkning. Nevrologisk sengepost med akuttmottak er lokalisert i Kristiansand. Akuttmottak av hjerneslagpasient skjer 24/7/365 ved SSF, SSA og SSK. Vaktapparatet ved Nevrologisk avdeling lokalisert i Kristiansand bistår SSA og SSF med teleslag supervisjon og nevrologisk rådgivning ifb med slagbehandling og trombolyse. Ved SSF vil indremedisiner ha ansvar for slagpasientene, ved SSA har nevrologer ansvar dagtid mandag - fredag, mens indremedisinere har ansvar resten av tiden. Nevrologisk avdeling har systemansvar for all slagbehandling i Agder.

Det tilbys poliklinisk tjeneste ved SSA og SSK på dagtid. Dette tjenestetilbudet vil bli styrket i perioden.

Nevrologisk avdeling må sikre hele Agders befolkningen et faglig solid tilbud ved akutte og elektive nevrologiske sykdommer. For å få dette til må personell være faglig godt oppdatert. Gode samarbeidsrutiner og kunnskapsoverføring må sikres til samarbeidende grupper. Det vil også være behov for mobilitet og godt samarbeid internt i avdelingen for å sikre gode tjenester ved SSA og SSK, og for å sikre en robust vakttjeneste. LIS har fast tjeneste i Kristiansand, men skal også delta i poliklinisk tjeneste ved SSA. Avdelingen har gruppe I status for utdanning av LIS. Tydelig satsing på forskning, og utvikling av nye relevante tjenester, må fortsette.

Revmatologisk avdeling Revmatologien er samlet i Kristiansand, men har poliklinikk, rehabilitering og tilsynsvirksomhet i Arendal.

Faget er i rivende utvikling med bedre mulighet for tidlig diagnostikk og nye terapiformer. Pasientforløpene vil fortsatt endres mot mer dagaktivitet og poliklinikk.

Det vil fortsatt være behov for døgnplasser ved akutte, alvorlige eller komplekse revmatologiske tilstander.

Høy grad av tilgjengelighet og revmatologisk kompetanse er påkrevet. De høye ambisjoner for revmatologifaget skal videreføres, og avdelingen vil ha høy fokus på forskning og fagutvikling. Avdelingen vil sikre kvaliteten i utdanning av legespesialister slik at avdelingen beholder gruppe I-status.

19

”Veilederen, Et trygt fødetilbud”,

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 30

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

Senter for kreftbehandling Behovet for onkologisk behandling vil øke med 5-6 % pr. år i perioden 2012-2014. Den viktigste årsaken til denne veksten ligger i økt insidens kombinert med stadig bedre behandlingsmuligheter. Takket være medisinske framskritt vil en stadig større andel av pasientene bli friske. For de som fortsatt har uhelbredelig sykdom vil gjennomsnittlig levetid øke signifikant. Målsettingen om å tilby ikke-kirurgisk kreftbehandling som dekker 90 - 95 % av alle indikasjonsområder står ved lag. Resterende 5 -10 % dekkes av regionsykehuset.

Behandlingen skal ha høy faglig kvalitet, tilgjengeligheten skal være god for hele Agders befolkning og gjennomføringen skal kjennetegnes av forutsigbarhet og smidighet. Dette gjelder kurativ og palliativ (lindrende) behandling. God kvalitet forutsetter vedlikehold og videreutvikling av faglig kompetanse.

Nettverksbygging, tid til fordypning, deltakelse på kurs og kongresser samt forskning vil bidra til dette.

Utredning og behandling skal baseres på multimodal tilnærming og tverrfaglig samarbeid.

Behandlingsresultatene skal kvalitetssikres. Tilgjengeligheten skal sikres gjennom utvidet kapasitet i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Veksten vil kreve nye personellmessige ressurser, forbedring av eksisterende arbeidsrutiner med innføring av effektive verktøy for kommunikasjon og dokumentasjon samt oppgaveglidning internt i SSHF og i samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Satsning på intern utdanning vil være den sikreste kilden for framtidig rekruttering.

Stråleterapiutstyret ved SFK må skiftes ut i løpet av planperioden. Dette er en omfattende prosess som krever store investeringer både av økonomisk og personellmessig karakter. Forståelig og målrettet pasientinformasjon skal bidra til kunnskap, trygghet og mestring. Kombinert med optimaliserte merkantile funksjoner, gode interne samarbeidsrutiner, brukermedvirkning samt verdibasert ledelse, vil dette danne grunnlag for forutsigbare og smidige behandlingsforløp.

Rehabilitering SSHF har utarbeidet en egen områdeplan for rehabilitering/habilitering for voksne, som tydeliggjør arbeidsfordelingen mellom helseforetaket og kommunene på Agder. Et bærende prinsipp er at spesialisthelsetjenesten skal begrense seg til oppgaver som forutsetter spesialistkompetanse. Områdeplanen foreslår flere nye samhandlingsarenaer. Områdeplanen må følges opp med handlingsplaner i planperioden.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er en flerfaglig sammensatt avdeling med et bredt pasienttilbud. Avdelingen har gruppe 1-status, og utdanner egne legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdelingen ønsker å utvikle tilbud om oppfølging og behandling etter akuttfasen til pasienter med milde og moderate hodeskader. Avdelingen ønsker å beholde og videreutvikle flerområdefunksjonen for alvorlig traumatisk hjerneskade (ATBI). Avdelingens rolle innen trafikkmedisin/førerkortvurderinger må avklares.

Avdelingen har hovedansvar for pasienter med sykelig overvekt, et økende helseproblem. Helses totale tilbud til pasientgruppen må gjennomgås og avklares i planperioden.

Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester Avdelingen har ansvar for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester i sykehusene i Arendal og Kristiansand, på sengeposter og poliklinikker. Avdelingens utfordring er å komme inn i prosesser som berører avdelingens tjenesteleveranser på et tidlig tidspunkt, siden andre avdelinger i stor grad er premissleverandører for avdelingens virksomhet.

Avdeling for voksenhabilitering Voksne pasienter med autisme utgjør en stor andel av pasientene innenfor voksenhabilitering, og avdelingens særskilte kompetanse må ivaretas. Det regionale fagrådet for habilitering skal gi råd om hvorvidt autismefeltet skal ha tilknytning til psykisk helse eller habilitering. Avdelingen vil prioritere arbeid og plan for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser, i samarbeid med klinikk for psykisk helse.

Avdelingen ønsker å styrke samarbeidet med HABU for å sikre overgangen fra barn til voksen, spesielt ved store atferdsproblemer. Helse Sør-Øst RHF vurderer oppgavene for regionale kompetansesentre for personer Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 31

Sørlandet sykehus HF

Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

med utviklingshemming og psykiske lidelser. En endret oppgavefordeling vil kunne få betydning for avdelingen.

Organisering Bortsett fra Medisinsk avdeling i Flekkefjord er alle avdelinger i Medisinsk klinikk tverrgående organisert, med ansvar for pasienttilbudet i hele Agder. Det legges vekt på å etablere og drifte samarbeidsfora på tvers av avdelingsgrenser og lokalisasjoner, også for å understøtte målet om å bygge en felles kultur. I alle avdelinger er sengeressurser og merkantile tjenester organisert som en integrert del av avdelingens virksomhet.

Versjon 4, ekstern høring

01.04.2011

s. 32

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010

8.2 FUNKSJONSFORDELING SSHF 8.2.1 Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF Tabellen viser hvordan funksjoner/ tjenester er fordelt ved SSHF høsten 2010, * = se merknad på samme rad til hø

SSK

Øhj

Pol

Seng

SSA

Øhj

Pol

Seng

SSF

Øhj

Pol

Seng

Vakt leger e kl 16

Kommentar

Lokalsykehus Akuttfunksjoner Prehospital (ambulanse) observasjonspost mottak Anestesi, akuttmedisin Postoperativ enhet Intensiv enhet kir/med Fødeenhet

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x x

x

x

x

x

x

x

x

x

tilstede 24/7

Til sammen 17 ambulansestasjoner

x

x

tilstede 24/7 SSA, SSK SSF hj.vakt natt

Akuttmottak, akutteam på sykehuset

tilstede 24/7 SSA, SSK SSF hj.vakt natt tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

Respiratorbeh. > 24 t ved SSF flyttes til SSK/SSA

x

x x* x

x

x

x

x

x

x

Traumesykehus ( = traumemottak i akuttsykehus) Akutt generell kirurgi

x

x

x

tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

x

x

x

Akutt ortopedi

x

x

Gynekologi

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

Indremedisin

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

tilstede 24/7 SSA ,SSK og SSF Tilsted/ hjemme SSA ,SSK 24/7 SSA ,SSK, hjemme SSF tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

Seleksjon ved SSF, SSA (2011): premature > 34 u, tilpasset seleksjon akuttsykehusene som tilfredsstiller kravene til å ha traumefunksjon” jfr nasj retn.linjer

SSF: gen kir vakt beh ak ortpedi

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010

SSK

Øhj

Pol

Seng

SSA

Øhj

Pol

Seng

SSF

Hjerteovervåkning

x

x

x

Akutt slagbehandling Radiologi Lab fag (klin kjemisk) Blodbank

x

x

x

Elektive funksjoner Generell Kirurgi Gynekologi Ortopedi Indremedisin Radiologi Lab fag (klin kjemisk) Områdesykehus AMK*, PTSSledelse Kir gen/ gastro Kir mamma endokrin Kir. urologi Karkirurgi Ortopedi Barne ortopedi Revmakirurgi Gynekologi

x x

x x

x

X

x x x x x x

x x x x x x

x

x x x x x x

x x x x

x x

x x

x

x

x x x x x x

x x x x x x

x

x x x x x x

x x x x

Øhj

Pol

Seng

Vakt leger e kl 16

Kommentar

tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

x x

x x

x*

x

x x x x x x

x x x x x x

x x Tapping SSF

x x x x x x

x x x x

Generelt alle indremed tilstander

Lokalisert Lillesand, Dekker hele SSHF

x x

x x

x x

x x

x

x

x

x

x x x

x x x

x x x

x x x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x x

x x

x x

x

x

x

x

x

x

x

x

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010

SSK

Øhj

Pol

Seng

SSA

Øhj

Pol

Seng

Medisin - kardiologi Medisin hematologi Medisin - endokr Medisin - lunge Medisin - nefrologi Dialyseenhet Medisin - infeksjon Medisin - gastro Medisin -geriatri Revmatologi Nevrologi Barn Barn- nyfødt > 32 u Barn- nyfødt intens >26 u Barn onkologi Kreftbehandling -Strålebeh -Onkologisk beh -Lindr enhet/team -Kreftkirurgi

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x x x x x x x x x x x

x x x x x x x x x x x x

x x x

x x x x x x x x x x x

x x x x x x x

x x x

x* x x

x x x x x x x x x x x

x x x

x x x x x x x x

x x x x x x x

x x x x x x

x x

x x

x

x x

x x x x x x

x x

x x x

ØNH Øye Klin kjemisk Blodbank Immunologi Radiologi Mikrobiologi Patologi

x

x

x

x

x x

x

x x

x x x

x

x x x

x x x x x x*

SSF

Øhj

Pol

Seng

Vakt leger e kl 16

Kommentar

Må defineres

x x x x x x x

Skal utredes Felles vakt SSA/SSK

Iflg styrevedtak, ingen øhj e kl 16 fra høst 2011 Fra 2011 er grensen 34 u

x x x x x x

x x x x x x x x x

Cyt beh alle tre lokalisasjoner

x

x

x

x

Mangler egen sengeenhet SSA

Kun dag SSA

x

Kun dag SSK

Begrensede analyser i SSA

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010

SSK Flerområdefunksjon PCI El fys kardiologi Oral kirurgi Luftambulansebase* Rehabilitering av alvorlig traumatisk hodeskade (ATBI) Program intensivert habilitering (PIH)

Øhj

x

x

Pol

Seng

x

x

x

x

x

x

x

SSA

Øhj

Pol

Seng

x

x

x

x

x x

x x

x

x

SSF

Øhj

Pol

Seng

Vakt leger e kl 16

Kommentar

Vakt 24/7 SSA Vakt 24/7 SSK Organisert eksternt Vestfold, Telemark, Agder Også ambulant team PIH er regionalt henvisningskompetansesenter for Helse Sør-Øst i forhold til førskolebarn med hjerneskader.

8.2.2 Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF Voksenhab Rehab (døgn) Rehab (dag/ pol)

Seng x

Pol x

Dag

x

x

ambulant x x

SSA/ SSK SSK SSA/ SSK, SSF

8.2.3 Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF KPH

Ø-hj Krsan d

Døgntilbud Arenda l

Liste r

Krsan d

Arenda l

Dagtilbud Liste r

Krsan d

Arenda l

Poliklinikk / Ambulant Liste r

Krsan d

Arenda l

Liste r

Nasjonal utvikl Kristiansan d

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010 KPH

Avd. for rusog avhengighets -beh (ARA)

Psykatrisk sykehusavd

PST Barns Beste DPS x 4 ABUP

Ø-hj

LAR

Krsan d

Døgntilbud Arenda l

Liste r

Avgiftning Gruppebehandl Poliklinikk Amb.ute Tvang fleromr Rus/psykiatri/flerom r Liaison Akutt Alderspsyk Sikkerhetspsyk Dobbeldiagnose Alvorlig allmennpsyk Psykose rehab Førstegangs psykose

Krsan d

Arenda l

x x

x

Dagtilbud Liste r

Krsan d

Arenda l

x

x x x

x

x x x x x

Poliklinikk / Ambulant Liste r

Krsan d x

Arenda l x

Liste r

x x x

x x

x x

x

x

x

x x

x

x

x

x

x

x x

x x x

x

x

Nasjonal utvikl Kristiansan d

x x

x

x

x

x x

x x x

x x

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010

8.3 BARNESENTERET, ANBEFALING FRA PROSJEKTGRUPPEN Prosjektgruppen finner innenfor mandatets økonomiske rammer og antallet tilgjengelige legestillinger, ikke å kunne anbefale noen av de tre driftsalternativene som er vurdert i prosessen så langt.

Med utgangspunkt i Barnesenterets visjon, føringene i Nasjonal kvalitetsstrategi, samt under hensyntagen til at områdefunksjonene skal videreutvikles og fordeles mellom Arendal og Kristiansand på en måte som fremstår som balansert, til beste for barnepasienten i Agder, vil Prosjektgruppen komme med følgende anbefaling til sykehuset strategiplan 2012-2014: 1. Det diagnostiske og behandlingsmessige tilbudet til barn ved SSA videreføres med en heldøgns barnepost og nyfødtpost.

2. Øyeblikkelig hjelp-mottak av barn skal foregå 24/7, men med nødvendig adgang til overføring SSK når vakthavende pediater i SSA vurderer at det er faglig eller ressursmessig nødvendig.

3. Tilgjengelighet til pediatrisk kompetanse for føde/barsel og Nyfødtpost opprettholdes i tråd med ny vaktordning.

Dette forutsetter også fokus på å sikre nødvendig kompetanse i anestesilegestaben, i samarbeid med Barnesenteret og Fødeavdelingen.

4. Det etableres en vaktfunksjon med tilstedevakt minimum 12 timer på hverdager og minimum 7 timer lørdager/helligdager, samt hjemmevakt de øvrige av døgnets timer.

5. Elektive funksjoner på dagtid videreføres og søkes videreutviklet i tråd med kompetanse og kapasitet, ved begge sykehus.

6. Denne omforente løsningen forutsetter at SSA tilføres ressurser tilsvarende én lege i spesialisering (LIS), og i den nåværende legeressurssituasjon engasjeres midlertidig én overlege i pediatri.

7. Seleksjon av fødende i tråd med nye nasjonale retningslinjer og drøftinger i lokalt fagmiljø, forutsettes å medføre endret pasientstrøm mellom sykehusene.

8. Nødvendig ressursallokering mellom SSA og SSK må foretas i tråd med endret pasientstrøm.

Ordningen forutsettes evaluert etter ett år (pasientstrømmer, vaktbelastning og total ressurssituasjon) i tillegg til den løpende evaluering som tilligger Barnesenterets ledelse i samarbeid med ansatterepresentanter.

Prosjektgruppen står samlet bak de anbefalingene som her er presentert.

Revsnes, 1. desember 2010

Aud Askvold Avdelingsleder Kvinneklinikken SSK Kåre Danielsen Avdelingsleder Barnesenteret SSHF Per Engstrand Fagdirektør SSHF Tone Kr. Hansen Stedlig leder Barneseksjonen SSA Jasmina Kejalic Overlege/medisinsk faglig rådgiver Barneseksjonen SSA Anita Torland Kivle Enhetsleder Nyfødtposten SSK

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010 Ole Bjørn Kittang Overlege Barneseksjonen SSK Mette S. Kjos-Hanssen Foretakstillitsvalgt Astrid Helene Liavaag Stedfortredende avdelingsleder Gyn/obst. avdeling SSA Geir Noraberg Foretakstillitsvalgt Espen Huldt Nystrøm Avdelingsleder/overlege Anestesiavdelingen SSA Bente Karin Reiersølmoen Fagutviklingssykepleier Nyfødtposten SSA Øyvind Rosenvinge Hovedverneombud Oliver Scheck Overlege Barneseksjonen SSA Svein Svenningsen Avdelingsleder Ortopedisk avd. SSA Jorunn Ulriksen Stedlig leder/overlege Barneseksjonen SSH