Rebellen Sørlandet

Skal vi være konkurransedyktige, må vi finne på noen sprell.

For seks år siden vendte jeg tilbake til min barndoms by, Lillesand. Etter å ha smakt på livet i andre byer gjennom utdanning og jobb, ble familieliv og sørlandsidyll plutselig uimotståelig da jeg hadde vært borte lenge nok.

16 år gamle Sarah ville himlet med øynene av meg. Hun ville spurt om jeg ikke hadde større ambisjoner for meg selv, og insistert på at jeg måtte bli i hovedstaden.

«Det er der mulighetene er, der karrierevekst ikke kjenner begrensninger. Der du kan nettverke med inspirerende folk og delta på spennende konferanser».

Jeg er glad for at jeg nå kan si at næringslivet i vår region er mer spenstig og dynamisk enn hva min yngre utgave ville gi det kred for. Det er mye bra initiativ og engasjement både blant hjemmekjære, hjemvendte og tilflyttere, og totalsummen er at vi har fått et spennende næringsliv også her på Sørlandet.

Vi vet det, du og jeg. Men hva med de andre?

Hva med de som nå leverer gradene sine på UiA, og vender snuten mot hovedstaden for å klatre på karrierestigen? Eller de som har dratt til andre byer eller det o store utland for å hente inspirasjon og kompetanse, og

«Hva med de som frykter at karrieren vil stagnere i et øyeblikket landingshjulene treffer rullebanen på Kjevik?» som kvier seg for å vende hjem til Sørlandet fordi de frykter at karrieren vil stagnere i det øyeblikket landingshjulene treffer rullebanen på Kjevik?

Hvordan skal vi overbevise dem om at næringslivet i vår region er «framme i skoa» og et sted for vekst og muligheter? Hvordan kan vi skille oss ut med positivt fortegn og Caps Lock når kloke hoder tenker på vår region?

Kanskje må vi gjøre noe dristig og finne frem rebellen i oss? Kanskje må vår region bli det nasjonale flaggskipet for utprøving av firedagers arbeidsuke i Norge? Kanskje må vi starte et innovativt pilotprosjekt på sykehuset for å redusere sykemeldinger og øke søkertallet, så nytenkende at andre regioner vil se til oss med stjerner i øynene?

Jeg kan allerede høre dem: «Dit vil jeg!»

«Der vil jeg jobbe!»

«Der vil jeg bo!»

Jeg håper ikke jeg har mistet deg på veien her, jeg vet dette kanskje er litt utenfor komfortsonen. Men det er nettopp dit jeg mener vi må bevege oss. For konkurransen er knall- hard, og i vår digitale tidsalder kjenner den ingen landegrenser. Hvis vi skal være konkurransedyktige så må vi tørre å finne på noe sprell. Noe som setter oss på kartet. Noe som levner liten tvil om at Sørlandet er et pulserende knutepunkt for innovasjon, suksess og muligheter.

La oss gå foran og vise resten av Norge hva vi er gode for.