SPENN 4/2020 - Magasinet for deg i næringslivet

www.nikr.no

SPEnn

04 20 MAGASINET FOR DEG I NÆRINGSLIVET

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

TEMA

Det nye arbeids­livet

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

RÅDGIVEREN EMMA LIND

NORGES ELDSTE FENNER MANDALS

DOBLET ANSATTE ERIK MONG

Nyheten Proace City:

VÅR MINSTE VAREBIL

ENDA MER PLASS ELLER 4X4. VELG PROACE COMPACT, MEDIUM ELLER LANG

Proace Compact fra 256 495,- ekskl. mva*

• SMART CARGO LUKE • SMART ACTIVE VISION • LASTER 2 EUROPALLER • TREKKER OPPTIL 1 350 KG • ØKT LASTELENGDE PÅ 1,3 M

Proace Medium fra 281 718,- ekskl. mva* 4X4 fra 437 697,- ekskl. mva*

Toyota Leasing Plus: 875,-/md** Startleie: 60 000,Med Toyota Leasing Plus får du og ditt firma et enkelt, oversiktlig og trygt bilhold der du samler dine bilholdsutgifter på en månedlig faktura.

I Toyota Leasing Plus prisen over er vinterhjul inkludert. I tillegg må det velges to av disse alternativene: • Drivstoffkort • Toyota Forsikring • Serviceavtale*

Proace Lang fra 319 763,- ekskl. mva* 4X4 fra 452 579,- ekskl. mva*

Proace Electirc kommer høsten 2020

Sørlandsparken Stemmane 2 Tlf.: 38 05 60 00

Toyota Sør www.toyotasor.no

*Pris ekskl. mva inkl frakt, lev. og reg.omk. 9 760,- ekskl. mva. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,43 l/mil, fra 112g/km, fra 42,6 mg/km. **Gjelder ved Leasing Plus via Toyota Financial Services basert på 36 md bindingstid, 45 000 km, startleie inkl. etabl.gebyr 64 392,- . Totalkostnad 95 892,-. Alle priser er ekskl. mva. Ved Toyota Leasing Plus må to av disse tilleggstjenestene være med: Serviceavtale, Drivstoff-kort eller Toyota Forsikring. Kostnader til disse kommer i tillegg. Serviceavtale gjelder 3 år/45 000 km. Tilbudet gjelder kun ved leasing gjennom firma. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

EN HELAFTEN FOR SANSENE Ta med kollegaer eller kunder i Kilden, og nyt god mat og ypperlig underholdning!

Restaurant Frihavn serverer smaksrike retter laget av sesongbaserte rüvarer fra lokale leverandører.

Kontakt oyvind.lindseth@kilden.com / tlf. 908 31 221

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Foto: Liv-Unni Tveitane

VELKOMMEN TIL SPENN

Den nye normalen?

Da denne utgaven av SPENN ble plan-

lagt, var tanken å skrive om arbeidslivet etter korona. Så kom høsten, og smitten blomstret. Nå kan det se ut som det blir lenge til vi får et arbeidsliv etter korona.

Pandemien har ført til flere endringer i næringslivet. Mange bedrifter har vært nødt til å tenke nytt, mange har gått gjennom store utfordringer, og mange har fått nye måter å arbeide på. Ikke minst har covid-19 gitt mange en dytt i retning av digitalisering.

Da Norge gikk i lockdown i mars, fikk svært mange arbeidstakere beskjed om å jobbe hjemmefra.

Dugnadsånden kom over oss, og de aller fleste synes det var helt greit å bytte ut kontorplass med kjøkkenbord, og kollegaer med familie. Da visste ingen at dette skulle vare mer enn et par uker. Nå har hjemmekontor-perioden vart lenge, for mange et halvt år. Høsten er også uviss, vi kan fortsatt ha mange uker foran oss uten å treffe kollegaer, og flere store bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, har sagt at for dem er dette den nye normalen. Men hva gjør utstrakt bruk av hjemmekontor med oss?

4 SPENN

Forskere har sett på fenomenet hjemmekontor helt siden 70-tallet, da det var et tiltak for å redusere bilkjøring under oljekrisen. Det finnes åpenbare fordeler: det er tidsbesparende, kostnadsbesparende og kan være effektivt.

Men det finnes også ulemper: du mister arbeids­miljøet, og mange kan oppleve ensomhet. En psykolog som er intervjuet i denne utgaven av SPENN uttrykker også bekymring for alle de arbeidstakerne som sliter med noe i hverdagen, og som reguleres av å være på jobb.

I hovedsaken kan du lese om flere bedrifter på Sørlandet som nå tester ut bruk av hjemmekontor, og hvordan de skal gjøre det fremover. For mange veier fleksibiliteten tungt, mens arbeidsmiljøet også spiller en viktig rolle. Flere forteller om muligheten for en kombinasjon av å jobbe hjemme og på kontoret, og at dette er fremtiden.

Hvordan arbeidslivet blir etter korona vet vi ikke, men det vi vet er at måten vi tenker på og arbeider på kommer til å endre seg.

Margrethe Saga Redaktør

12 Har hjemmekontor kommet for å bli?

Hvilke fordeler og ulemper fører dette med seg? Og hvordan blir egentlig den nye arbeidshverdagen?

//////////////////////////////////////////////

innhold 06 På Sørlandet 10 Lederpraten Erik Mong 12 Hovedsaken Arbeidslivet etter korona 20 Profilen Emma Lind 24 Bedriften Fenner Mandals 28 Yrket mitt Næringslivskontakt i politiet 32 Fagspenn Grønn omstilling 38 Nytt om navn 42 Nye medlemmer 46 Spaltisten Eva Kvelland 47 Om næringsforeningen //////////////////////////////////////////////

SPEnn 17. årgang Ansv. redaktør Margrethe Saga Tekst og foto ­Margrethe Saga, Jan Frantzen, Erling­SlyngstadHægeland, Lotte Blom, Mai Linn O. Tronstad, Ingrid Michalsen Forsidefoto Erling ­Slyngstad-Hægeland Design Lyche Design Trykk 07 Media Opplag 6300 Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 489 97 734 Materiellfrister og priser se nikr.no Spenn følger prinsippene i Redaktørplakaten

Postboks 269 4663 KRISTANSAND tlf. 992 38 000 www.nikr.no

//////////////////////////////////////////////

Foto: Drew Beamer/Unsplash

Utgiver Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce

Næringsliv PÅ SØRLANDET Foto: Kristiansand kommune

//////////////////////////////////////////////

KORT&GODT GRATIS WIFI Høsten 2019 fikk Kristiansand kommune EU-midler til å opprette gratis trådløst Internett (wifi) for innbyggere og turister på sentrale offentlige steder. Tilskuddet var på 15 000 euro, og nå er wifinettet «WIFI4EU» på plass på ti baser.

Gratis wifi finnes nå blant annet her: Kristiansand havn, Jens Bjørneboes plass, Torvet, Langfeldts allmenning og deler av Bystranda, Tresse, Nupenparken, Gjestehavna og i deler av Otterdalen småbåthavn.

«WIFI4EU» finnes også på Tangvall og på Nodeland.

Kilde: Kristiansand kommune

///

FLERE STUDIEPLASSER Universitetet i Agder har sendt ut i alt 5634 tilbud om studieplass i Samordna opptak ved hovedopptaket. Det er 439 flere enn på samme tidspunkt i fjor, og ny rekord.

– Vi er glade for å kunne sende ut ekstra mange tilbud i år, ettersom koronasituasjonen gjør at mange har vært nødt til å endre planene sine for det kommende året, sier studiedirektør Greta Hilding. Økningen skyldes blant annet at UiA fikk tildelt nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. Kilde: UiA ///

6 SPENN

Coop Extra Sørlandssenteret er en av bedriftene som er med i prosjektet. Fra venstre: Butikksjef Ragnhild Dagsland og prosjektdeltaker Jonas Dib sammen med Tine Walter, Heidi Margrethe Handeland og Tina Rasmussen.

UNGE I ARBEID I sommer har 56 mennesker deltatt i et prosjekt som skal hjelpe unge inn i arbeidslivet.

– Tanken er å hjelpe unge som har liten eller ingen arbeids-

erfaring, og som har kontakt med hjelpeapparatet på en eller annen måte, inn i arbeidslivet slik at disse ikke blir stående utenfor, sier Heidi Margrethe Handeland, prosjektleder i Kristiansand kommune.

«Sommerjobbprosjektet» er i regi av Kristiansand kommune, og har gjennom flere år mottatt økonomisk støtte fra Bufdir. I år har også bystyret i Kristiansand kommune bevilget penger til prosjektet.

– Det gjør at vi kan videreføre prosjektet gjennom hele året, slik at vi kan hjelpe ungdom som går på skole til å få en liten jobb ved siden av og på denne måten skaffe seg arbeidserfaring, sier Handeland.

Politikerne i Kristiansand har bevilget 1,5 millioner kroner per år i fire år til prosjektet, noe som vil gi over 200 unge mennesker mulighet til å delta. Deltakerne er mellom 16 og 22 år. Handeland forteller at tilbakemeldingene fra både bedrifter og de unge selv er svært gode.

– Det har gått veldig bra i sommer. Vi har fått flere tilbakemeldinger om at flere av butikkene vil bruke de ansatte videre som ekstravakter og lignende utover

høsten.

Det er ansatte i kommunen som har rekruttert bedrifter til prosjektet, og deltakerne har vært ansatt i flere ulike roller.

– Mange har arbeidet i b ­ utikker, en har vært på fiskebåt og en har jobbet på en golfbane. Det har utelukkende vært positive svar hos de bedriftene vi har spurt om å være med, sier Handeland.

I tillegg til Kristiansand kommune er NAV Kristiansand, ungdomstjenesten og barnevernet aktive parter i prosjektet.

– I høst tar vi inn noen nye ungdommer, i tillegg til at noen av dem som har vært med tidligere fortsetter, avslutter Handeland.

Margrethe Saga

annonsørinnhold fra q u a d r u m

Kompetansehuset KPMG

FLYTTER TIL QUADRUM Leder for KPMG Sørlandet, Gunn Marit Schjetne, jakter kontinuerlig på de beste hodene i bransjen. Nye lokaler i Quadrum skal bidra til å styrke posisjonen til den allerede attraktive arbeidsgiveren.

– Fordi vi jobber mye, og fordi konkur– ransen om å rekruttere og beholde de dyktigste folkene er beinhard, er det svært viktig med bra kontorer og fasiliteter.

Vi har det fint der vi er, men Quadrum blir noe helt spesielt; et signalbygg og et landemerke i Kristiansand.

Arkitekturen er ambisiøs, men samtidig solid og imøtekommende. Dette matcher bra med hva KPMG står for, sier Gunn Marit Schjetne.

Schjetne trekker også frem at fleksibiliteten og de miljømessige aspektene ved bygget bidro til at KPMG landet på at Quadrum var et riktig skritt videre for avdelingen i Kristiansand.

Satser på Sørlandet KPMG er et globalt konsern, men samtidig en lokal samarbeidspartner med vekstambisjoner på Sørlandet.

Kompetansehuset tilbyr revisjon, rådgivning og advokattjenester.

– KPMG har tradisjoner for å investere i de ansatte, og våre medarbeidere forventer mer enn bare en pult. I Quadrum får vi toppmoderne konferanserom, stilig lounge- og kantineområde og treningsmuligheter, forteller Lis Barbro Nyland, Office Manager for KPMG Sørlandet. – Og fordi stadig flere bruker sykkel som transportmiddel, er beliggenheten midt i knutepunktet inn til Kvadraturen optimal, legger hun til.

Det er helt sikkert mange som vil synes det er spennende å se prosjektet fra innsiden, siden det blir veldig synlig fra innfartsårene til Kristiansand, sier Kvåse.

Sissel Trulsen er nasjonalt ansvarlig i KPMG for alle leiekontrakter for bygg, og setter pris på utbyggers gode rennommé.

– Bane Nor Eiendom er en solid og fremoverlent aktør som står bak mange bra prosjekter. Det skaper trygghet at de gang på gang beviser at de evner å utvikle eiendommer og bygg som står seg for fremtiden, avslutter Sissel Trulsen, Facility Manager i KPMG.

Solid utbygger Øystein A. Kvåse, partner og statsautorisert revisor, tror kundene i KPMG vil verdsette flyttingen.

– Her har vi alt vi trenger under samme tak, og kan være stolte over å vise frem det spektakulære bygget til kundene.

Kontakt For mer informasjon om leiemuligheter i Quadrum, kontakt Gisle Bjørsrud Bø (mob. 40 40 08 45 / gisle@quadrum.no) eller se quadrum.no.

Næringsliv PÅ SØRLANDET Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

//////////////////////////////////////////////

KORT&GODT PLAST I HAVET Årets TV-aksjon går av stabelen 18. oktober, og i år går inntektene til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år og problemene er størst i SørøstAsia, derfor er også midlene fra årets aksjon øremerket land i dette området. Selve TV-aksjonen, hvor tusenvis av bøssebærere går rundt over hele landet, har blitt arrangert siden 1974 og samler årlig inn flere millioner kroner til et veldedig formål. Landets kommuner jobber også aktivt inn mot denne aksjonen, og på Sørlandet arrangeres det en «ringedugnad» for nærings­ livet på restaurant Under den 13. oktober. ///

BEFOLKNINGSVEKST Norge vokser, men veksten er svært ujevnt fordelt. Byene og områdene rundt vil få sterk befolkningsvekst i årene framover, mens mange distriktskommuner vil oppleve en nedgang i folketallet. Det viser regionale framskrivingene, utført av SSB. Hoved­ alternativet viser at befolkningen samlet sett vil vokse med 11 prosent fram til 2050.

– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang. Trenden er at unge folk flytter fra distriktene og til mer bynære strøk, sier SSB-forsker Sturla Løkken. ///

8 SPENN

En stor del av næringslivet på Sørlandet handler om olje- og gassindustrien. Skal vi klare oss i fremtiden, bør vi også satse på innovasjon på tvers av sektorer.

Å MØTE EN KRISE Agder og Rogaland er dårligere rustet til å møte en økonomisk krise enn Hordaland.

– I Agder har vi et spesialisert næringsliv som særlig er knyttet til olje- og gassindustrien, og underleverandører til denne næringen, sier Nina Kyllingstad.

Hun har skrevet doktorgrad om regional næringsutvikling, og sett på regionale forskjeller som påvirker næringslivet og utviklingen av dette. I en av artiklene kommer det frem at vi har ulike typer regioner som skaper ulike forutsetninger for næringsutvikling.

Agder og Rogaland er mer spesialisert enn for eksempel Hordaland, som har bedre forutsetninger for å tenke tverrsektorielt arbeid.

– Vi har en tendens til å forsterke det vi allerede er gode på. Det trenger ikke være negativt, men vi ser at det gjør oss mer sårbare for eksempelvis oljekriser og oljeprisfall, sier Kyllingstad.

Ifølge Kyllingstad kan man være bedre rustet til å møte økonomiske kriser ved å tenke mer tverrsektorielt, som de gjør i Hordaland.

– Vi intervjuet fem bedrifter i hver av regionene, og da fant vi at flere av bedriftene i Hordaland var opptatt av å tenke innovasjon på tvers av sektorer. En oljebedrift i Bergen hadde blant annet ansatt optikere på grunn av

deres kompetanse.

Hun tror at dersom man skal klare å endre tankegangen i Agder, må hele regionen gjennom en endring.

– Det er regionale forhold som legger til rette for en viss type arbeid.

Dette handler ikke bare om bedriftene, men også forskning, utdanning og virkemiddelapparatet. Mange av midlene som har blitt tildelt Agder er ofte knyttet til olje og gass. I tillegg er mye forskning og programmer ved universitetet knyttet til denne industrien, sier hun og avslutter: – Det har så store ringvirkninger når det går dårlig i en bransje, det gjelder ikke bare den bransjen som rammes spesifikt men også næringslivet rundt.

Margrethe Saga

132 172

mennesker forventes å bo i Kristiansand i 2050, ifølge SSB. //////////////////////////////////////////////

Finn arrangementer på kalender på ­ nikr.no

Hektisk oppstart Hans Petter Klemmetsen, Smag & Behag

1

Hva er det b ­ este med j­obben din?

– Det er å se de flotte ansatte som blomstrer frem. Både i Grimstad og Kristiansand har vi utrolig mange dedikerte dyktige fagfolk som er med på å løfte kvaliteten i vår bedrift videre.

Det er gøy å se hvordan folk utvikler seg og finner plassen sin.

2

Hva opptar deg mest for t­ iden?

– Å legge et godt grunnlag før en spennende høst og vinter.

Ingen vet hva vi har i vente og hvordan situasjonen utvikler seg. Det er viktig at de ansatte føler seg trygge på jobb og at vi som bedrift har en god plan. Ellers er det utrolig hyggelig å møte alle nye gjester i Kristiansand.

3

Hva irriterer deg mest for ­tiden? – Det er ikke så mye jeg er irritert på for tiden!

Når jeg til tider jobber lange dager så må jeg fokusere på det positive.

4

Hvem fortjener skryt?

– Min kjære Line, for at hun er så tålmodig! Og så må jeg skryte av teamet i Kristiansand, med Elise Jølstad, Ole Kristian Gimse og Sindre Larsen i spissen som har levert vanvittig bra på kort tid.

5

KALENDEREN september Gjør bedriften din kjent for 4. andre i Næringsforeningens lokaler 8.

God digital prosessledelse Webinar

10.

Anita Krohn Traaseth på Haubitz-låven

15.

Selskapsreisen med Azets i Næringsforeningens lokaler

24.

Speed-dating for nærings­ livet i Dyreparken

Hvem gir du stafett­pinnen ­videre til? – Arild Skeie, Oksøy Eiendom.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

FIRE I NÆRINGSLIVET

,

HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Ingrid Kolstad Andås Begravelsesbyrå

Øystein Krabberød Advokatfirma Krabberød

Kristin B. Vaage HRG Nordic Grimstad

Å tørre å snakke om det vanskelige. Mange har det ekstra tøft etter denne våren og sommeren. Våg å spørre direkte, og tål et direkte svar.

Menneskene er enda viktigere enn nærlingslivet.

Å skape nye arbeidsplasser, og få ned listene med sykemeldte og uføre. Jeg synes også vi må fjerne noen av særfordelene i offentlig sektor.

Samspill og lojalitet innad på Sørlandet. Det er mange spennende bedrifter som etablerer seg i nærmiljøet. For å skape suksess og flere arbeidsplasser må vi handle av hverandre.

Kjartan Rønvik Sørlandschips Å legge til rette for å redusere smitte­ spredning samt å få folk i arbeid.

Det er svært viktig å opprettholde tiltak for å redusere spredning av covid-19, både på arbeidsplasser, privat og ute i det offentlige rom.

SPENN 9

Erik Mong trives med ü ha siste ordet, og er glad for alle digitaliseringsprosesser som settes i gang i disse dager.

LEDERPRATEN

– GOD LØNN ER IKKE NOK IT-selskapet Knowit Sør har doblet antall ansatte det siste halvåret. Ifølge daglig leder Erik Mong må det mer til enn høy lønn for å lokke til seg de beste konsulentene.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

A

ntall ansatte har økt fra 12 til 24 de siste månedene, hva ligger bak det?

– Vi har over en lengre periode opplevd at vi ikke har kunnet levere så mange konsulenter til kunder som ønskelig. Det offentlige etterspør mer og mer, og det virker som det er ganske mange digitaliseringsprosjekter på gang.

Vi har mange konkurrenter som driver med akkurat det samme som oss, så noe av det viktigste vi gjør er å tiltrekke oss og beholde de beste konsulentene.

ERIK MONG (47)

– Hvordan tiltrekker dere «de beste konsulentene»? Er det ved å tilby høyest lønn?

– Nei, det har jeg ikke noe tro på.

Da går de videre til noen som gir enda litt mer etter hvert. Vi skal tilby konkurransedyktige betingelser, men det er enda viktigere å kombinere det faglige og det sosiale. Vi jobber hele tiden med å kunne tilby de mest interessante og utfordrende oppgavene, og så har vi en spennende satsning vi kaller «Knowit Myldr».

På Myldr-dagene får de ansatte fri fra sine vanlige oppdrag for sammen å utforske ny teknologi, nye verktøy, eller hva man enn har lyst til. Plutselig kommer man opp med en god idé

Leser En ­sjøens helt-serien fra Jon ­Michelet

Stilling Daglig leder i konsulentselskapet Knowit Sør Bakgrunn Sivil­ ingeniørutdanning fra NTNU. Har jobbet som konsulent siden endt utdanning. Begynte i Knowit Sør i 2009, som prosjektleder og utvikler. Daglig leder siden 2011.

Født Arendal Familie ­Gift, to barn

Hører på Susanne Sundfør og generelt norsk pop Gir meg energi Prestasjons­glede blant de ansatte

som vi kan ta med oss til kundene.

Det har vi spesielt opplevd én gang hvor det endte med en løsning som vi nå bruker i mange land.

– Hvis man er flue på veggen på et møte her, hvor lang tid tar det før man ser hvem som er sjefen?

– Jeg er vel en av dem som er tidlig ute med å fortelle mine syn på ting, og jeg tar kanskje litt plass. For noen år siden hadde vi en annen leder i en fase hvor jeg hadde lyst til å gå tilbake til fag, og jeg må nok innrømme at jeg syntes det var litt tøft å ikke ha siste ordet. Men jeg tror det er problemfritt å være uenig med meg, og i det daglige tror jeg det oppleves som en veldig demokratisk styringsform. En god leder evner å få flere mennesker til å trives med å jobbe sammen, og samtidig jobbe effektivt. Man må oppleve at man blir sett, at man får tydelige tilbakemeldinger og at man har en utviklende arbeidssituasjon. ­Lederen er i dag mer en fasilitator enn en bastant autoritet.

– Hva er det store i bransjen deres akkurat nå?

– Vi er glad i buzzwords som AI og Big Data. De er drivere for digitaliseringsprosessen, men det aller

viktigste er å kombinere ulike verktøy og se de store sammenhengene.

Konsulentselskapene har anledning til å ta et steg tilbake og følge med på alle de nye teknologiske mulighetene som fins. Vi kommer inn til flere typer kunder og tar til oss ulik kompetanse, samtidig som vi lærer av hver enkelt bransje og videreformidler erfaringer på tvers av industrier. Ellers så handler mange av våre oppdrag om å koble sammen ulike data og systemer for å gjøre prosesser mer effektive.

– Men hva skjer når digitaliseringsboomen er over?

– Jeg tror ikke man blir ferdig.

I noen sammenhenger kan det hende at potensialet er tatt ut, men jeg tror de færreste kommer dit med det første. Vilkårene endrer seg stadig. Kundene må tilpasse prosessene sine, og da er vi gang med en ny runde. Sånn har det egentlig vært hele tiden. Hittil har man i digitaliseringen tatt utgangspunkt i eksisterende prosesser, og så puttet strøm på dem. Men med digitale løsninger kan man løse oppgaver på helt andre måter enn den menneskelige metoden. Der ligger det et stort potensial i mange bransjer. Det blir nok mer enn nok å gjøre fremover.

SPENN 11

Å JOBBE FRA KJØKKENBORDET For noen kan hjemmekontor føre til en mer produktiv arbeidsdag.

For andre kan det føre til følelse av ensomhet og isolasjon.

TEKST MARGRETHE SAGA FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

TEMA HJEMMEKONTOR

J

eg ble nok litt overrasket over hvor godt det fungerte og hvor effektivt det var å ha hjemmekontor. Det fungerte bra med møter på Teams, og det fungerte generelt bra å jobbe på avstand, forteller Vibeke Bals Borge Håverstad, som er QHSE & Communication Manager hos Cameron Sense.

Bedriften innførte tidlig hjemmekontor for alle sine drøye 300 kontoransatte i starten av korona­ pandemien. Med en situasjon som stadig endrer seg, har de valgt å beholde denne løsningen på ubestemt tid.

– Jeg for min del synes det fungerer bra å sitte på hjemmekontor, men jeg savner interaksjonen med kollegaer og den delen av kommunikasjonen du mister ved å ikke ha fysiske møter, sier Håverstad.

«TIDLIGERE TENKTE MAN AT DET VAR EN HALV FRIDAG, SLIK ER DET IKKE» Trond Larsen

På ubestemt tid. Cameron Sense er

ikke alene om å innføre hjemmekontor for de ansatte, da Norge var i lockdown var store deler av arbeidsstokken i landet plassert ved kjøkkenbordet eller i loftstua. I likhet med Cameron har mange også valgt å fortsette å jobbe på denne måten utover høsten.

– Vi kommer til å fortsette med hjemmekontor for deler av staben frem til vaksiner er på plass. Regelen nå er at vi er 50 prosent av de ansatte på kontoret, resten hjemme, sier Trond Larsen, administrerende direktør i Phonero.

For ham er det viktig at de ansatte rullerer, og at alle er innom kontoret i løpet av en tidsperiode.

– Hvis du isolerer deg for lenge, kan det være en dørstokkmil å passere for å komme tilbake på jobb igjen. Det handler også om å skape samhold og miljø på arbeidsplassen.

Fleksibilitet. Da regjeringen anbe-

falte bedrifter å ha sine ansatte på hjemmekontor for å hindre smittespredning av covid-19, var det ingen som visste at dette ville vare i flere måneder. Nå tror mange at arbeidshverdagen blir endret for alltid.

– Jeg tror vi fremover blir mer fleksible på hvor vi jobber, sier Håverstad.

Hun får støtte av Øystein Tønnessen, som er doktorgradsstipendiat ved UiA og Egde Consulting. I vår gjorde han en undersøkelse blant 282 personer over hele landet, med mål om å finne ut av hvordan folk opplevde å jobbe hjemmefra under nedstengningen.

– Erfaringene med hjemmekontor siste halvåret er gjort under ekstreme omstendigheter. Det vil nok likevel bli et paradigmeskifte i arbeidslivet, ikke minst for digitalisering. Den nærmeste tiden vil

14 SPENN

smittevern og fysisk avstand fortsatt stå sentralt. Videre vil mange kunne få betydelig mer fleksibilitet i arbeidshverdagen sin. Å legge til rette for at ansatte er motiverte og leverer best mulig blir mye viktigere enn hvor og når jobben gjøres, sier han og fortsetter: – Selv om hjemmekontor var uforberedt og påtvunget i vår, har fordelene med å jobbe hjemmefra vært en ny åpenbaring for mange.

90 prosent av de spurte tror og håper at erfaringene fra krisen endrer jobbhverdagen permanent med mer fleksibilitet, mer bruk av digitale verktøy og mindre reiser.

å se på tilrettelegging og mulighetene for en kombinasjon etter hvert.

– Det betyr at jeg ønsker å teste ut bruk av kombinert hjemmekontor og jobb på arbeidsplassen. Dette er upløyd mark for oss alle, så vi må prøve oss frem og se hva som fungerer. Det vil helt sikkert være ulike behov for ulike ansatte. Det blir spennende å se hvordan dette forløper utover høsten og vinteren, forteller Vibeke Håverstad.

– Og hva synes egentlig de ansatte om å jobbe hjemmefra?

– Generelt tror jeg de fleste synes det har gått greit, men at vi alle kjenner på at hjemmekontor-perioden strekker ut, er noe jeg selv erfarer og hører andre snakke om. Vi har hatt en undersøkelse blant våre ansatte nå i vår for å finne ut av hva de tenker om hjemmekontor når situasjonen etter hvert normaliserer seg. Veldig mange sier at de kunne tenke seg en kombinasjon av hjemmekontor og kontor her på Andøya, sier hun.

Hos Phonero gleder Larsen seg til å komme tilbake til hverdagen på kontoret.

– I hovedsak er det det vi ønsker.

Men jeg tror mange har fått øynene opp for hjemmekontor. Tidligere tenkte man at det var en halv fridag, slik er det ikke. Vi vil ha individuell tilpasning i fremtiden, men jeg har veldig tro på at en må innom kontoret, sier han.

Disiplin. Mye må på plass for at et arbeidssted hvor de ansatte sitter på hjemmekontor skal fungere optimalt, og fysisk tilrettelegging er en av dem.

Kombinasjon. Store selskaper som

Øystein Tønnessen

Telenor, Storebrand og PWC har annonsert at de vil benytte seg av hjemmekontor fremover, uavhengig av koronapandemien. Hos Cameron Sense har ikke hjemmekontor vært utbredt tidligere, men nå ønsker de

Administrerende direktør i Phonero, Trond Larsen, har endret syn på hjemmekontor men gleder seg til å få de ansatte tilbake på kontoret.

SPENN 15

16 SPENN

TEMA HJEMMEKONTOR

– Nå som vi har vært hjemme alle sammen har de aller fleste hentet sine skjermer, kontorstoler og dockingstasjoner, men hvordan vi skal gjøre det dersom de ansatte skal være halvparten av tiden på kontoret og halvparten av tiden hjemme, er noe vi skal se på utover høsten.

Dette er retningslinjer vi må ha nå, som vi ikke har hatt tidligere, forteller Håverstad.

Hun fortsetter: – Skillet mellom jobb og privat viskes også ut, og det å jobbe hjemmefra krever stor grad av disiplin både av ledere og ansatte. Jeg tror det er større sjanse for at de ansatte jobber for mye, enn at de jobber for lite. Jeg snakker mye om og fokuserer på viktigheten av å ta pauser, være fysisk aktiv og å prate med folk. Vi mister den vanlige kaffepraten og lunsjpausene, så det blir ekstra viktig å huske på å snakke med kolleger også utenom møter.

Kanskje du skal ta en telefon til en god kollega eller noen av dine ansatte, spørre hvordan de har det og hva de har gjort i helga.

Det finnes både fordeler og ulemper med å jobbe hjemmefra.

– Forskerne er uenige om konsekvensene. Mange faktorer spiller inn, som personlighet, familiesituasjon, bosted, type virksomhet, rolle og arbeidsoppgaver, sier Øystein Tønnessen.

I hans undersøkelse kommer begge deler frem: – Noen positive erfaringer er fravær av pendling, mer effektive møter digitalt og enklere å priori-

Daglig leder i Netlab, Espen Bjaarstad, trekker frem viktigheten av å være på kontoret, og de ansatte får nå komme på jobb med munnbind dersom de er forkjølet, men har testet negativt for covid-19.

tere i hverdagen. På den negative siden finner vi manglende tilretteleggelse og utstyr, for lite oppfølging fra ledelsen, ensomhet og savn av et sosialt jobbfellesskap.

Ensomhet. – Selv om vi erfarte at

hjemmekontor var effektivt i starten, så mister man på sikt interaksjonen mellom mennesker. Vår kommunikasjon består 80 prosent av non-verbal kommunikasjon: kroppsspråk, mimikk, kleskoder og så videre. Når man da sitter hjemme hver dag, oppstår det utfordringer, sier Vibeke Håverstad.

Hos Cameron Sense har de ikke hatt virtuelle, sosiale sammenkomster organisert av bedriften.

– Vi har prøvd oss litt frem avdelingsvis, og tanken om virtuelle lønningstreff er god, selv om det ikke blir som å treffes ansikt til ansikt. Men det er kanskje bedre enn ingenting, sier hun.

Flere psykologer og forskere har trukket frem faren for økt følelse av ensomhet og isolasjon ved at ansatte sitter på hjemmekontor.

– Fra oss i ledergruppa har vi hatt fokus på å ivareta seg selv og den mentale og fysiske helsen. Det er spesielt viktig å bygge slitestyrke i den krevende tiden vi er i nå. Det er for tidlig å si noe om dette vil påvirke sykefraværet over tid. Vi følger med på sykefraværet som normalt, også fremover, sier Håverstad.

«EN ARBEIDSPLASS HAR OGSÅ EN FUNKSJON UTOVER DE FAKTISKE ­OPPGAVENE SOM VI ­DRIVER MED» Espen Bjaarstad

Ulik kommunikasjon. Espen Bjaarstad

er daglig leder i Netlab. Han mener det er viktig å nyansere debatten om hjemmekontor, ved også å trekke frem de sidene som kan være utfordrende. I likhet med Håverstad er han opptatt av å opprettholde den daglige kommunikasjonen utover det rent faglige.

– En arbeidsplass har også en funksjon utover de faktiske oppgavene som vi driver med. Det er en

arena for å være sosial, og jeg tenker at det ut fra en leders perspektiv også er lettere å gi tilbakemelding og et klapp på skuldra når man møtes fysisk, sier han.

Han tror ikke hjemmekontor nødvendigvis alltid gagner den ansatte.

– Mange arbeidstakere glemmer at det blir lagt til flere nye måltall og KPI-er, og at dette vil endre seg.

Jeg er ikke sikker på at det er til det beste for de ansatte.

Bjaarstad påpeker at vi som mennesker er forskjellige, og at måten vi kommuniserer på varierer.

– Mange er gode på skriftlig kommunikasjon, for dem vil det fungere å jobbe på avstand. Andre har ikke de samme forutsetningene for dette, og det vil alltid være noe som forsvinner på veien i et Teamsmøte, sier han. Å ha ansatte på hjemmekontor krever at lederen har stor tillit til hver enkelt.

– Dette handler ikke om manglende tillit, hos oss er det veldig enkelt å måle om vi jobber eller ikke. Vi har prosjekter hvor medarbeiderne utvikler produkter, så det handler ikke om at man arbeider mindre effektivt hjemme. Det handler om dynamikken som oppstår på et kontor, og viktigheten av denne, sier Bjaarstad og fortsetter: – Det er naivt å tenke at Teams skal kunne erstatte kaffemaskin­ praten og dynamikken som oppstår når fire mennesker sitter på et rom og er kreative.

Ny vane. Psykolog og organisasjons-

Tor Åge Eikerapen

psykolog Tor Åge Eikerapen tror også hjemmekontor har kommet for å bli.

– Det er mange åpenbare fordeler med dette. Fleksibilitet, å spare tid til og fra jobb og smittevern for eksempel. Men generelt er det lite snakk om det som ikke er så bra, og

SPENN 17

TEMA HJEMMEKONTOR

Vibeke Håverstad ved Cameron Sense forteller at de ansatte sannsynligvis får større fleksiblitet i tiden fremover, og kan jobbe litt på kontoret og litt hjemme. ­Bedriften er ikke alene om å tenke slik.

lite snakk om jobbens betydning i

livet. Det er et sted man møter folk, etablerer sosiale bånd og er en del av en gruppe. Det er et sted å få tilbakemeldinger på egen atferd, og bli litt regulert. Dette er verdifullt!

Eikerapen er særlig opptatt av de arbeidstakerne som har utfordringer i privatlivet, og at disse vil kunne få problemer dersom de jobber for mye hjemmefra.

– Flere enn vi tror sliter med noe, det være seg spilling, rus eller psykisk uhelse. Her kan jobben være en sentral faktor for at denne problematikken blir verre. På jobb blir du sett, du må møte på tiden og det skaper en struktur i livet, sier han og fortsetter: – Det jeg er opptatt av, er at arbeidsgiver har en strategi for hvor-

18 SPENN

«KANSKJE DU SKAL TA EN TELEFON TIL EN GOD KOLLEGA OG SPØRRE HVORDAN HAN HAR DET?» Vibeke Bals Borge Håverstad

dan de skal håndtere dette. De aller fleste fungerer helt fint, men ikke alle. Et arbeidsmiljø er noe man skaper sammen, og noen kan trekke seg bort fra dette ved hjemmekontor.

Omsorg. Ifølge Eikerapen tar det åtte

uker før hjernen har etablert en ny vane.

– Det betyr at dersom du har vært hjemme i åtte uker er det den nye vanen, og det er dette du foretrekker. For en del vil det være krevende å endre igjen, når de eventuelt skal tilbake på kontoret.

Forsker Øystein Tønnessen tror en kombinasjon av hjemmekontor og kontor, slik de blant annet ser for seg hos Cameron Sense, er nøkkelen til fremtidens arbeidsliv.

– Flere jeg snakker med ser for

seg å jobbe hjemmefra en dag eller to i uken. Hjemmekontor kan ha positive effekter både for enkeltpersoner, familier og virksomheter.

Men fysiske fellesskap, spontane diskusjoner og uformell prat ansikttil-ansikt må aldri undervurderes.

Noen selskaper lar ansatte jobbe fra coworking spaces i forsøk på å forene det «beste fra to verdener».

Uansett vil den nye normalen utfordre både tradisjonelle kontorlokaler, ledelse, tillit, bedriftskultur og rekruttering. Jeg tror de bedriftene som mestrer samspillet mellom frihet, teknologi og samhandling mellom mennesker har en lys fremtid foran seg. Fremfor alt vil det nye arbeidslivet kreve lederskap hvor tillit og omsorg står sterkt, avslutter han.

I «den nye normalen» trenger vi effektive metoder I prosjektet «Flere i arbeid» har Kristiansand kommune og PwC brukt utradisjonelle metoder for å motarbeide utenforskap og få flere i arbeid.

Prosessen involverte flere aktører og skapte bredt engasjement.

PwC erfarer at arbeidsmetodikken Design thinking er et nyttig verktøy for alle aktører når vi nå skal løfte regionen sammen inn i den nye normalen.

Hege Gabrielsen og Rannveig Tobiassen i PwC.

Design thinking er en innovasjonsmetodikk der man tar brukernes ståsted, visualiserer idéer og prøver seg frem til nye løsninger 3 tips til bruk av Design thinking:

DEFINER «BRUKER»

JOBB PÅ TVERS

-

-

VISUALISER OG TEST

-

En “bruker” kan være en kunde, en innbygger, eller en ansatt. Eller flere av disse samtidig.

Finn ut hvordan brukerne opplever situasjonen i dag. Bruk intervjuguider som verktøy, sett deg inn i brukerens situasjon, still oppfølgingsspørsmål og lytt!

Tegn opp brukerreisen og bearbeid innsiktene for å formidle læringspunkter.

Hvilke problemer er verd å løse?

Inkluder på tvers av organisasjon, kompetanse, erfaring og tankesett for å utfordre vanetenkning og skape eierskap.

Jobb i prosjektgrupper, med godt planlagte workshops og dyktige fasilitatorer.

Visualiser informasjon og ideer for å forenkle kompleksitet, skape felles forståelse og god dokumentasjon.

Lag enkle prototyper og la brukerne teste ideer og konsepter. Sørg for jevnlige tilbakemeldinger som brukes til å lære, justere og forbedre. Slik reduseres risiko for å “bomme” med ferdig løsning.

Vil du vite mer om Design thinking?

Ta kontakt med partner Hege Gabrielsen eller tjenestedesigner Rannveig Tobiassen: Epost: hege.gabrielsen@pwc.com - Mobil: 952 60 138 Epost: rannveig.tobiassen@pwc.com - Mobil: 915 31 144

LĂŚringskurven ble bratt da koronakrisen kom bare noen uker etter at Emma Lind startet i ny jobb i kulturdepartementet.

PROFILEN EMMA LIND

Midt i ansvaret Emma Lind hadde vært rådgiver for kulturministeren i seks uker da koronakrisen oppsto. Plutselig sto hun midt i et ansvar hun ikke var forberedt på.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

D

et var en torsdag ettermiddag i januar. Emma Lind hadde gått fra kontoret sitt i Kulturrådets lokaler. Alt var som normalt.

Så ringte Trine Skei Grande. Med et stort spørsmål.

«Kunne du tenke deg å bli råd­giver for den nye kultur- og likestillingsministeren?»

– Alle papirene mine lå på kontorpulten, for jeg skulle jo på jobb dagen etter. Men plutselig startet et helt nytt liv, og jeg måtte bruke kvelden til å ringe og fortelle folk at jeg ikke kom tilbake, forteller Lind.

På steroider. Seks uker senere gikk

Lind inn på en forestilling i Trondheim. Koronasituasjonen hadde da tvunget frem en øvre grense på 500 publikummere på arrangementer.

Da hun kom ut igjen hadde alt endret seg.

– Da var det bestemt at samfunnet skulle lukkes ned, og tilværelsen var fullstendig forandret. Det var veldig dramatisk å gå fra prosessen med å bli kjent med kultursektoren til plutselig å forholde seg til denne situasjonen hvor det handlet om liv og helse. Man kan ikke være forberedt på noe sånt. I hvert fall ikke

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«MAN BLIR FORT KJENT NÅR MAN STÅR I EN KRISE»

etter seks uker, sier hun.

Alle planer måtte gjøres om, og alle prioriteringer måtte endres. Alt fokus ble rettet mot mulige koronatiltak.

– Når jeg ser tilbake på det nå, var det som å bli kjent med kultursektoren på steroider. Vi hadde 10–15 møter hver eneste dag, og var hele tiden i dialog om ulike aktørers behov. I tillegg jobbet vi tett med andre departementer for å finne ut av hvilke hensyn vi måtte ta, og hva vi kunne gjøre innenfor de rammene, forteller Lind, som opprinnelig er fra Farsund.

Dans og jus. Vi går tilbake noen år, til 1999. Lind hadde så vidt passert 20, og begynte på danseskole i England etter en barne- og ungdomstid som besto av mye kultur.

– Det var en fantastisk ­opplevelse, men etter hvert blir man møtt med virkeligheten rundt det å velge den type yrke. Jeg beundrer de som klarer å stå i usikkerheten et sånt liv ofte fører med seg, men det passet ikke for meg, forteller Lind.

Så, i et forsøk på å bli «seriøs», begynte hun å studere jus. Det syntes hun var kjedelig, og dermed dro hun etter hvert sørover igjen – til Agder-

forskning og Kristiansand Venstre.

Deretter havnet hun i Kulturrådet, og fikk jobbe med alt hun ønsket: kultur, kunnskap og utvikling. Og så kom telefonen fra Venstres parti­ leder. Om jobb i det Lind kaller «det gøye departementet».

Nå har hun jobbet tett med statsråd Abid Raja i over et halvt år.

– Man blir fort kjent når man står i en krise, og man må ha tillit til hverandre. Jeg har lært ekstremt mye av ham, om hvordan det politiske håndverket fungerer, sier rådgiveren, som også får se på nært hold det ministeren opplever av kritikk.

– Det går ofte på andre ting enn det politiske, på personlighet, religiøsitet, fremtoning og væremåte. Det har vært en øyeåpner for hvor mye en profilert og synlig politiker må tåle av personlige angrep. Jeg ser hva han får til, men jeg ser også at det koster.

Det viser at vurderingene jeg har tatt om å ikke være så veldig synlig, muligens har vært berettigede.

Stort ansvar. I mai valgte Rajas

statssekretær Knut Aastad Bråten å trekke seg på grunn av det han omtalte som en politisk u­kultur.

Lind slår fast at hun aldri har

SPENN 21

PROFILEN EMMA LIND

Emma Lind har tidligere vært bystyrepolitiker i Kristiansand, og arbeidet mye med kunstsiloen.

opplevd en slik ukultur. Hun omta-

ler også Bråten som «en venn for livet».

– Jeg har det gøy på jobb. Statsråden gir mye plass til andre, det kommer kanskje ikke så godt frem i media, og han gir meg mye tillit, sier Lind.

Koronasituasjonen har også gitt henne mer ansvar enn hun hadde forventet, og lite tid til familien.

– Det viktigste er at jeg har kunnet gå hjem hver kveld og få en liten smak av familielivet. Jeg gikk fra åtte-til-fire-jobb til å jobbe nesten 24 timer i døgnet. Hele apparatet stopper hos oss, det er et vanvittig ansvar og noe av det mest intense jeg har vært med på. Det er mange som skal lyttes til, og man blir veldig bevisst på hullene man har i kunnskapen sin. Vi har ansvar for mange i denne krisen, som jeg ikke kjenner godt nok ennå. Men presset om å ta en beslutning er stort.

– Hva kunne dere ha gjort bedre?

Og hva er du fornøyd med?

– Jeg skulle ønske vi hadde vært

22 SPENN

tidligere på banen når det gjelder arrangementsordningene. At vi hadde vært kjappere ute, og fått med underleverandørene tidligere. Jeg er fornøyd med dialogen med de ulike aktørene, vi har snakket godt med mange.

Tvunget til nyskapning. Det ble oppret-

tet kompensasjonsordninger på til sammen 1,25 milliarder kroner til kultursektoren og 1,87 milliarder kroner til idrett og frivillighet.

Samtidig har kultur- og likestillingsministeren vært den statsråden som har fått hardest kritikk i koronakrisen, blant annet for vingling og uforutsigbarhet.

– Det er klart det kan være frustrerende når man føler at man er på jobb 24 timer i døgnet, og så blir fortalt at det ikke er godt nok. Men jeg forstår jo frustrasjonen der ute, det er en del prosesser som tar lang tid, sier Lind.

– Så hva nå for kulturfeltet?

– Jeg er spent på hvor mange som klarer å hente seg inn igjen, og jeg holder litt pusten fremover.

«DET ER NOE AV DET MEST INTENSE JEG HAR VÆRT MED PÅ»

Jeg er også spent på om vi vil se en permanent endring i kulturbruk, og kunstneres anvendelse av digitale plattformer. Og om politikerne klarer å tilrettelegge med gode lovverk. Rettigheter må fornyes og operasjonaliseres, og vi må være flinkere til å tenke global økonomi – for kunsten er global. Og jeg er optimistisk. Vi har blitt tvunget til å ta noen grep som kan utløse mye spennende innovasjon og nyskapning fremover.

FAKTA EMMA LIND (41) • Stilling Politisk rådgiver for kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

• Født Farsund, bor i Oslo • Familie Gift, to barn • Bakgrunn Tidligere forsker og stipendiat ved Agderforskning og seniorrådgiver i Kulturrådet. Har mastergrad i europeisk kulturpolitikk og kunst­ ledelse fra University of Warwick, bachelor i dans og kultur fra University of Surrey og hovedfagsutdanning i juss fra DeMontfort University.

Den korteste veien fra avfall til ressurs

Returkraft i Kristiansand spiller en sentral rolle i den sirkulære økonomien. Vi omdanner lokalt avfall til energi og tar skadelige stoffer ut av kretsløpet.

En kortreist og bærekraftig løsning som sparer miljøet og gir lokal gevinst.

BEDRIFTEN FENNER MANDALS

Her produseres ­slangenes «Rolls-Royce» En av Norges eldste bedrifter, Fenner Mandals, er på sitt beste når de får levere banebrytende l­øsninger til krevende industrier.

TEKST MAI LINN TRONSTAD FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

V

i kan tilfredsstille alle behov når det gjelder å flytte væske fra A til B. Våre flatrullingsslanger er de beste i verden, sier Knut Mjåland, administrerende direktør ved Fenner Mandals.

Vi besøker ham i fabrikken i Mandal. Her lager de slanger tilpasset mange industrier, og de produserer vevstoler hvor slangeinnmaten veves. I tillegg har de eget laboratorium hvor alle produkter testes, noe som skiller dem fra konkurrentene.

Enorme krefter. Eget laboratorium

koster. Fenner Mandals er ikke billigst i verden, men de anser produktene sine som «Rolls-Roycen» i markedet. Å bruke billige kopier av dårlig kvalitet kan gi fatale konsekvenser.

– En slange skal være konstruert så den ryker på langs. Ryker den på tvers kan det gå kjempegalt, det er rett og slett livsfarlig, sier Olav Valand, produksjonssjef for vev og slange.

Slangene Fenner Mandals produserer er sterke nok til å heise en bil full av betong. Gjennom dem kan for eksempel slurry fra 6000 meters

24 SPENN

«NOEN AV VERDENS KLOKESTE HODER ER KLARE TIL Å HJELPE OSS NÅR VI HAR EN NØTT Å KNEKKE» Knut Mjåland

dyp bli pumpet opp under gruvedrift på havbunnen. Når kevlar, et materiale som brukes i skuddsikre vester, også brukes i slangene, er det kanskje ikke rart de blir supersterke og får navn som Superman.

Tar tempen. Fenner Mandals leverer

slanger til industrier som landbruk, brann, gruvedrift, rørrenovering og energisektoren. De er glade for å ha mange bein å stå på, spesielt under pandemien, hvor de har måttet permittere 32 ansatte.

– Vi merket en nedgang fra april.

40 prosent av omsetningen vår er i USA, hvor covid-19 rammer hardt og er økende. Vi får nå flere forespørsler, men det er fortsatt et stykke igjen til vi er på normalen. Vi jobber knallhardt i salg med å komme «back on track» og få de permitterte tilbake på jobb, sier Mjåland.

Underveis i intervjuet kommer HMS-sjefen og tar temperaturen på oss alle. Linda Louise Brokk, HR-, HMS- og kvalitetssjef ved Fenner Mandals, forteller at både de, og industrikonsernet Michelin som eier bedriften, tar koronasituasjonen alvorlig. Får de smittetilfeller i fabrikken, må de stenge.

– I tillegg til å ta temperaturen, bruker vi hjemmekontor og nettmøter. Vi er nøye med hygiene og vasking av fellesarealer. De ansatte har vært flinke til å ta til seg ny teknologi, og til å avlyse alle ferier, sier Brokk, før hun haster videre med termometeret i hånda.

– En kan si hva en vil, men det er utopi å tro at ikke det påvirker bedriften at selgere ikke kan være ute blant kundene, sier Kjell Gunnar Noddeland, produksjonssjef for vevstoler og reservedeler.

Han har jobbet i bedriften i 30 år.

– Korona vil nok påvirke oss lenger enn vi liker å prate om, sier Mjåland.

Kloke hoder. Eier Michelin er et verdensomspennende industrikonsern med hovedkontor i Frankrike.

Bedriften har betydelig kapasitet, deriblant mer enn 3000 forskere.

– Noen av de klokeste hodene i verden er klare til å hjelpe oss når vi har en nøtt å knekke, sier Mjåland.

Med støtte fra Michelin, er Fenner Mandals med på et prestisjefullt forsknings- og innovasjonsprosjekt som kalles Horizon 2020.

– Vi er på god vei, men målet er at

Knut Mjåland viser fram en nyvevd slange­innmat inne i produksjonsområdet.

BEDRIFTEN FENNER MANDALS

Kjell Gunnar Noddeland, Knut Mjåland og Olav Valand jobber på spreng for å få de permitterte tilbake på jobb.

alt vi produserer skal kunne resirku-

leres og brukes på nytt, sier Mjåland.

– Vi jobber også med ENØK, og har blant annet skiftet 1200 lys til LED-lys. I tillegg gjenbruker vi mest mulig av kjølevannet vi bruker, forteller Valand.

Historisk fabrikk. I den gamle fabrikken står store maskiner for mange millioner kroner. Hver vevstol er bygget opp av mer enn 17 000 deler.

Under gulvet finnes gamle ­skinner fra tjærevognenes tid. Fenner Mandals ble etablert i 1775, og er en av landets eldste produksjons­ bedrifter.

Dere har kommet dere gjennom både gode og vanskelige perioder i 245 år, hva er hemmeligheten?

– Evnen til omstilling, innovasjon og å tenke nytt er nøkkelen til vår suksess. Man må hele tiden

26 SPENN

«MAN MÅ HELE TIDEN VÆRE ­SULTEN» Knut Mjåland

være sulten. Uten flinke mennesker ville det stoppet opp, vi har utrolig kompetente og engasjerte ansatte.

At eiere og ledere har tenkt eksport og gjort hele verden til vårt marked, gjør at vi ikke er så eksponerte for svingninger i markedene, sier Mjåland.

Alle arbeiderne blir tilbudt fag­brev. Dette gir dedikerte arbeidere som går den ekstra mila når det trengs, mener lederne.

– Michelin ønsker videre vekst, og vi diskuterer om det er nødvendig med lokalproduksjon andre steder i verden. Men strategien er å levere de beste produktene og løsningene fra Mandal. Vi kan bli i høykostlandet Norge hvis vi innoverer og samtidig jobber ned kostnadene, sier Mjåland.

Noddeland peker på at det er «livsfarlig» å binde seg opp mot olje

og gass, når de først har så mange bein å stå på. Den store miksen i produksjonen er ikke lett å flytte.

Det står heller ikke på kapasiteten, ifølge Valand har de mulighet til å produsere for en halv milliard kroner i den gamle fabrikken.

– Mulighetene ligger foran oss.

Utfordringen i fremtiden blir å finne stadig flere segmenter å bruke våre produkter til, sier Noddeland.

FAKTA FENNER MANDALS AS Adresse Nordre Banegate 26, Mandal Nettside mandals.com Etablert 1775 Ansatte 99 Adm. dir. Knut Mjåland Omsetning 2019 250 millioner kroner

- DIN LOKALE PORTLEVERANDØR 20 ÅR MED FOKUS PÅ GOD SERVICE

Ring oss på: 38 02 23 40 post@agderport.no // www.agderport.no

YRKET MITT NÆRINGSLIVSKONTAKT I POLITIET

– Vi vet for lite om ­kriminalitet i næringslivet – Viljen til å varsle er ikke så stor, sier Cathrine Fossnes. Hun jobber for større åpenhet mellom ­næringsliv og politi, for å forebygge kriminalitet i og mot næringslivet.

TEKST MAI LINN TRONSTAD FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

D

in stilling ble opprettet i 2017, hvordan har erfaringene vært så langt?

– Fakta er at vi vet for lite om kriminalitet i næringslivet.

Bedrifter bruker ofte ikke politiet, og mørketallene er store. Hvert år viser undersøkelser at mye aldri blir rapportert til politiet, og det er der jeg kommer inn. Jeg jobber med å få opp dialogen mellom næringsliv og politi. Vi har for lite saker i forhold til realiteten. Jeg forstår hvorfor de ikke anmelder: det er ressurskrevende, saken blir kanskje henlagt og i noen tilfeller settes bedriften i et dårlig lys. Men da sitter vi heller ikke på kunnskap om hva som skjer.

Næringslivskontakten jobber hundre prosent forebyggende, og ønsker å være i forkant. Da er vi avhengige av å vite hvor skoen trykker.

– Hva skal til for en større åpenhet mellom næringslivet og politiet?

– Det handler mye om relasjonsbygging, jeg skal være et kontaktpunkt for næringslivet. Vi arrangerer blant annet diverse arrangementer, noe det har vært stor interesse for, men som er satt på vent grunnet pandemien. Jeg vet at bedrifter sitter på mye kunnskap de ikke deler med oss. Det handler om å ufarliggjøre det å fortelle politiet at man

28 SPENN

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«TIPS ­HELLER EN GANG FOR MYE ENN EN GANG FOR LITE» Cathrine Fossnes

er utsatt for kriminalitet, slik at vi får bedre innblikk i forskjellige utfordringer. Jeg har også begynt med nyhetsbrev til næringslivet, og ønsker at de selv skal være med på å bestemme temaene i disse. Om­råder jeg jobber med er blant annet menneskehandel, unndragelse av skatt og brudd på regnskapsloven.

– Hvordan påvirker pandemien dere?

– Trusselbildet har på svært kort tid endret seg dramatisk, og rammer i stor grad næringslivet. Korona har gjort den digitale sårbarheten enda større, alt foregår på nett.

– Hvordan jobber dere med å forhindre nettsvindel?

– Kunnskapsdeling og bevisstgjøring er blant de viktigste tiltakene.

Vi har mye å hente på samarbeid med ulike aktører. Vi sender også ut informasjon om nettsvindleres fremgangsmåte til for eksempel banker, for å forebygge at flere blir utsatt. I politiet er det nå etablert et eget cyberkrimsenter i Kripos, og alle politidistriktene har etablert nettpatruljer for å være til stede på digitale plattformer.

– Hvor alvorlig ser dere på svart arbeid?

– Det er en trussel mot samfunns­

økonomien, og har de siste årene fått et større fokus. Blant annet gjennom opprettelsen av A-krimsentre, også i Kristiansand.

De er flinke til å prioritere kontrollvirksomhet. Vi trenger en bevisstgjøring og en holdningsendring rundt bruken av ulovlig arbeidskraft. Agder er nå i ferd med å få på plass Fair Play, et prosjekt på initiativ fra næringslivet med formål å forebygge arbeidslivskriminalitet.

– Hva er det beste, og det mest utfordrende, med jobben din?

– Jeg føler meg heldig som har fått jobbe med så mye forskjellig. De siste årene har politiet opprettet nye roller, det er spennende å fylle en av dem. Samtidig er jeg ganske alene i politiet om å ha det ansvaret, og skal levere på mange felt. Da er det stas at næringslivet er så positive til at vi har fått et større fokus på krimina­ litet i næringslivet.

FAKTA CATHRINE FOSSNES (46) • Stilling Næringslivskontakt ved felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Agder politidistrikt • Familie Gift, to barn • Bor i Arendal, født i Kristiansand

– Bedrifter bruker ofte ikke politiet og mørke­ tallene er store, sier Cathrine Fossnes.

Balanse i regnskapet.

Kunnskap og kompetanse til ĂĽ realisere dine utviklingsprosjekter. wsp.no

Din økonomipartner

Malco leverer tjenester innen malerarbeide, flytsparkling, gulvlegging, epoxy- og industribelegg.

Ta kontakt og vi garanterer en kvalitetsmessig utførelse!

38 00 21 90

www.malco.no

pizzabakeren.no facebook.com/pizzabakeren.no

Torridalsveien 38 09 51 00

Fagerholt 38 09 51 00

VĂĽgsbygd 38 08 48 80

FAGSPENN //////////////////////////////////////////////

KORT&GODT NYE LEDERE Er du ny i din lederrolle? Her er noen tips som kan hjelpe deg å lykkes: 1. Lytt til de ansatte – vær nysgjerrig. Bli kjent med de ansatte og arbeidsmiljøet.

2. Finn ut hvor skoen trykker. Enhver bedrift kan forbedres!

3. Følg med på konkurrentene. Det er et kappløp om å holde seg relevant.

4. Omstilling og tilpasning.

Skal man lykkes må man tilpasse seg kundens behov.

5. Online og tilgjengelig. Tenk over hvilken type leder du vil være.

Kilde: ledernytt.no

///

NETTVERKSBYGGING Over 1,1 millioner nordmenn har en profil på LinkedIn, ifølge Ipsos SoMe-tracker for fjerde kvartal. Dersom du ønsker å utnytte de mulighetene plattformen gir, er det flere tips du kan følge.

Eksperter påpeker at det er lurt å starte med å sette seg et mål: Hva ønsker du å oppnå? Videre må du sikre en god og grundig presentasjon av deg selv. Å lykkes på LinkedIn krever tid og engasjement, og det lønner seg å være aktiv. Del innhold, men ikke for mye: Kvalitet trumfer kvantitet. Ta eierskap til det du deler, og bruk muligheten til å få frem din egen stemme.

Kilde: lederne.no

///

32 SPENN

EN USIKKER VEI To store spørsmål er på vei tilbake i rampelyset etter å ha blitt overskygget av koronakrisen. Hvordan skal Norge oppfylle sine klimamål?

Og hvordan skal vi lykkes best mulig i omstillingsfasen vi

er inne i, der drahjelpen fra petroleumssektoren vil avta mer eller mindre gradvis?

Kanskje kan vi få både i pose og sekk, ved å sørge for at næringslivet vårt sklir over fra å være verdensledende på teknologi innenfor olje- og gassutvinning til havs, til å bli verdensledende i klimavennlig teknologi til havs?

Gevinsten ville i så fall være flerfoldig: sikring av fremtidige valutainntekter, opprettholdelse av arbeidsplasser i offshoresektoren, nedgang i egne klimautslipp, og et viktig bidrag til den globale overgangen til et utslippsfritt samfunn.

Med høyteknologiske løsninger utviklet i forbindelse med olje- og gassutvinningen bør norsk næringsliv være

godt rustet til å ta ledertrøyen i en fornybar-industri som ennå er umoden: Vindmøller som flyter på havet. Arealbegrensninger bidrar til et globalt behov for utbygging til havs. Bunnfaste vindmøller har sine begrensninger. På områder der dypet er større enn 60 meter, eller der hav­bunnen er av dårlig kvalitet, må man over på flytende installasjoner. I slikt farvann er også vindressursene ­rikelige.

Samtidig er Norge i front i utviklingen av teknologi for karbon-

fangst- og lagring (CCS). Ifølge FNs klimapanel er CCS avgjørende for å oppnå togradersmålet i Paris­ avtalen. Helt fra 1990-tallet har CO2 blitt lagret under havbunnen på norsk sokkel. Nå utvikles teknologien for å kunne brukes i stor skala, i industri med store punktutslipp.

Går alt etter planen kan norsk sokkel bli en felleseuropeisk karbonlagringsplass.

CCS kan attpåtil bidra til å gjøre norsk naturgass mer stueren i fremtiden. Produksjon av «blått hydrogen» har basis i naturgass, med fangst og lagring av karbon­ utslippene som oppstår i prosessen.

Hydrogen er i støtet for tiden. Ifølge Europakommisjonen vil denne energibæreren dekke en fjerdedel av verdens etterspørsel innen 2050.

Likevel, dette er ikke en garanti for at kabalen går opp.

I likhet med bunnfast havvind et tiår tilbake er flytende havvind et godt stykke unna lønnsomhet i dag.

CCS har en enda lengre vei å gå. For å oppnå en tilstrekkelig kostnads­ reduksjon ved teknologiske fremskritt og stordriftsfordeler, samt lykkes med kommersialisering, kreves svært store investeringsbeløp.

Næringslivet er verken villige eller i stand til å skaffe beløpene, og dermed trengs subsidier. Et fullskala demonstrasjonsprosjekt for CCS vil koste staten et tosifret antall milliarder. Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark når den er klar til drift i 2022, har mottatt om lag 2,8 milliarder i statsstøtte. Den skal forsyne plattformene Gullfaks og Snorre med strøm. Menon Economics slår i en rapport fast at skalaen på parken likevel er altfor liten til å kunne utløse et gjennombrudd. Til dette anslås et behov for statsstøtte på hele 36 milliarder frem til lønnsomhet oppnås en gang i løpet av 2030tallet. Da ser man til gjengjeld for

seg at gevinsten kan bli en global markedsandel på 20 prosent, og opptil 128 000 arbeidsplasser.

Anslagene er selvsagt høyst usikre.

Staten blir altså bedt om å påta seg en betydelig risiko knyttet til en helt spesifikk industrifrem­dyrking, på vegne av skattebetalerne. Dette kan ikke sammenlignes med investeringene på norsk sokkel på 60- og 70-tallet.

Da hadde vi funnet naturressurser som åpenbart ville gi nasjonen en enorm superprofitt.

Det er ikke tilfellet nå. I beste fall lykkes vi med å skape en høyteknologisk eksportindustri med normal lønnsomhet om en god stund, samtidig som vi forlenger levetiden på norsk gass. I verste fall er det andre land eller løsninger som vinner det teknologiske kappløpet. Da vil subsidiene utgjøre et tap. Økonomien i en slik satsing er høyst usikker, men i politikken teller selvfølgelig også andre hensyn. Elektrifisering av norsk sokkel ved hjelp av havvind og bruk av CCS vil redusere våre ­nasjonale utslipp. Mange vil også hevde at det er moralsk riktig at deler av oljeformuen blir brukt til et forsøk på å utløse teknologiske gjennombrudd som fører verden nærmere sine klimamål.

Når arbeidet med statsbudsjettet for 2021 straks intensiveres er det med et stort politisk press i favør av en proaktiv næringspolitikk fra et bredt spekter av interessegrupper, både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden, i regionene og i miljøbevegelsen. Med valg neste år og koronakrisen i ryggen vil forslag om storstilt pengebruk møte mindre motstand enn vanlig.

Når kursen skal stakes ut må hodet holdes kaldt, og gevinster og kostnader veies mot hverandre og risiko vurderes. For i pose og sekk, med et nytt norsk industrieventyr og et klimaløft er det langt Kjersti Haugland fra gitt at vi får.

Sjeføkonom i DNB

SPENN 33

Foto: Adobe Stock

NÆRINGSPOLITIKK

EN STOR UTFORDRING BLE STØRRE En av de store utfordringene for regionen fremover ble forsterket av korona: Andelen som står varig utenfor arbeidslivet, det vi kaller utenforskap.

H

vor mange av de korona-permitterte som føres inn i langsiktig ledighet, vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvordan korona slår ut for landsdelen, siden det verste kanskje står foran oss når leverandør- og prosessindustri, bygg og anlegg samt konferansemarkedet får merke full effekt av viruset.

I forrige periode satte Bystyret ned et Oppgaveutvalg med mål om å få frem utfordringsbildet med utenforskap i nye Kristiansand, og peke på løsninger på systemnivå for å få flere mennesker inn i arbeidslivet.

Levekårsutfordringer på Sørlandet er ingen ny observasjon, og kan oppsummeres med ett tall: Målt mot de ni andre by-kommunene Kristiansand sammenligner seg med, så står over 4000 flere utenfor arbeidslivet her enn i snitt hos de andre.

Tallet er per 31. desember 2018.

Konsekvensen av dette har vi lest i avisen, blant annet en høy andel barne­ fattigdom. Næringslivet går glipp av arbeidskraft, og det er svært kostbart å ha så mange utenfor arbeidslivet. De sosiale omkostningene er minst like store.

Mange av de som står utenfor er unge som aldri får prøve seg i jobb. Gjennom

34 SPENN

Roar Osmundsen Nærings­ politisk leder i Næringsforeningen

arbeidet med Oppgaveutvalget fikk vi møte ungdommer med ressurssterk bakgrunn som har hatt litt uflaks, et par stang ut, og som var på vei inn i en tilværelse som ufør.

Utvalgets funn og råd kan leses i en egen rapport, men kort fortalt er rådene disse: 1. Bedre rådgiving av unge før de velger yrkesvei. Det er for få som velger å ta fagbrev i stedet for høyere utdannelse.

Unge forteller at de har fått for lite rå­dgiving.

2. En felles dør inn til alle tjenestene, der saksbehandler har få personer å ta seg av og målet med bistanden er å gjøre dem jobbklare, både i egne og andres øyne.

3. Gjøre bedriftene bedre i stand til å ta imot folk og gi dem opplæring i bedrift, i stedet for nye opplæringer i offentlig regi. Det krever opplæring av bedriftene i forkant og tett kontakt med det offentlige.

Er dette et luftslott eller er det mulig? Vi tror det er mulig, og andre steder har de lykkes, men det krever mye av alle parter.

Det vil ta tid, og kreve at man ikke gir opp.

Det første steget er at man tverrpolitisk blir enige om tiltakene – det blir en viktig politisk debatt til høsten.

ADVOKATGUIDEN

Handelens Hus - Rådhusgata 3

Postboks 153 - N-4662 Kristiansand Telefon: 38 100 600 - Telefax: 38 100 601 post@advkjaer.no www.advkjaer.no

www.advtofte.no

Lokal kompetanse - Nasjonalt nettverk

Advokatfirmaet for hele Sørlandet Havnekvartalet, Vestre Strandgate 23 +47 38 17 87 10 post@wigemyr.no wigemyr.no

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma Markensgate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no

kpmglaw.no

KPMG Law – Sørlandet

Advokatene Gunnar Steen

Øyvind Sund Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen

Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00

Spesialister innen skatt, avgift, næringseiendom, M&A og forretningsjuss.

Kontakt oss på tlf. 04063 Harry Tunheim, advokat

post@interjuris.no | www.interjuris.no

www.schmidtadvokater.no Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Tlf +47 38 07 72 10

Vi gir retning.

Livet er langt. Ting skjer.

Det er smart ĂĽ ha en bank som kjenner deg.

www.handelsbanken.no/kristiansand

Foto: Øivind Haug

Jeg hjelper mennesker tilbake til arbeidslivet.

Janne Hemmingby, jobbkonsulent, Fretex Jobb og Oppfølging

På oppdrag fra NAV støtter og veileder Fretex Jobb og Oppfølging mennesker tilbake til arbeidslivet.

Som jobbkonsulent skal jeg få bedrifter til å ansette jobbsøkere i lønnet arbeid. Jobben får de på grunn av kvalitetene sine – det de kan tilføre bedriften.

Alle mennesker har ressurser å tilføre samfunnet. Jeg støtter og motiverer. Gir hjelp til selvhjelp.

Finner muligheter jobbsøker har interesse for.

Det viktigste på vår bunnlinje er ikke kroner og øre, men mennesker som har fått ny tro på framtiden. I 2019 hjalp vi 1575 jobbsøkere til jobb og utdanning. Det gjør oss til Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

NÆRINGSFORENINGENS NYTT OM NAVN

MARIT HELENE LESCHBRANDT (50) h Aktuell Avdelingsleder, VestAgder Fylkes­ museum h Utdanning Mastergrad i strategi og markedsføring h Tidligere Dyreparkens markeds­ avdeling og Recommended/AdNotam reklamebyrå

GEIR KVALHEIM (46) h Aktuell Markeds­direktør, SafeClean h Utdanning innen kjemi og prosessfag fra Østfold Tekniske Fagskole og Høyskolen i Sør-Trøndelag h Tidligere Salgssjef i SafeClean ///////////////////////////////////////////////////////

/////////////////////////////////////////////////////// MIKAL FJELLVANG (27) ARNT RUNE KARLSEN (47) h Aktuell Logistikksjef, Nor­ Engros Gustav Pedersen h Tidligere Logistikksjef hos Voss Production og lagersjef hos Hjulius dekk & felg ///////////////////////////////////////////////////////

h Aktuell Daglig leder, Utleie­ megler Sør h Utdanning Eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI og fagbrev som elektriker h Tidligere Eiendomsmegler i Eiendoms­megler 1 Skippergata, DNB Eiendom Grefsen og har arbeidet som elektriker ///////////////////////////////////////////////////////

SIMEN OMMUNDSEN (25) h Aktuell Prosjektleder, ­Mandal Kjøle­ service h Utdanning Sivilingeniør med master i fornybar energi h Tidligere Systemoperatør/rapport­ utvikler hos Agder Energi ///////////////////////////////////////////////////////

SINDRE GRIMESTAD (38) h Aktuell Salgskonsulent, Reklamestasjonen h Utdanning Utdannet ved Handelshøyskolen BI Bergen og Oslo h Tidligere Kommer fra tilsvarende bedrift og bransje innen profilering, skilt og dekor ///////////////////////////////////////////////////////

TOM REFSDAL (52) h Aktuell Administrerende direktør, Nordic Door h Utdanning Hærens Krigsskole, og Master of Business Administration fra HeriotWatt University i Edinburgh h Tidligere Daglig leder i GHV, og har ledet Ortopediservice ///////////////////////////////////////////////////////

THOMAS WANG (31) h Aktuell Senior­konsulent, Knowit h ­Utdanning Bachelor, ingeniørstudie i Nettverk og Sikkerhet og master i informasjonssystemer h Tidligere UiA, Secode, NTT Security Nordic, Knowit og Kongsberg Digital ///////////////////////////////////////////////////////

HEGE STOLTENBERG (50) h Aktuell Salgsog markedsansvarlig, XR Visuell Kommunikasjon h Tidligere Markedskoordinator på Sørlandssenteret, distriktssjef for Bik Bok og selvstendig næringsdrivende innen klær og interiør i Kvadraturen ///////////////////////////////////////////////////////

FRANZ ­ BJØRNVOLD (31) h Aktuell Senior­konsulent, Knowit h Utdanning Bachelor i IT og informasjonssystemer fra UiA h Tidligere Operations and DB developer i Spectec, Java Programmerer i Commercial banking systems, Seniorkonsulent i Ciber/Experis, Seniorkon­ sulent i Evry ///////////////////////////////////////////////////////

HEGE K. CHRISTENSEN (49) h Aktuell Gruppeleder i Prosjektledelse, Knowit Sør h Utdanning Bachelor i IT fra Høg­ skolen i Østfold h Tidligere Prosjektleder/teamleder i Accenture, Pragma, TietoEVRY ///////////////////////////////////////////////////////

ELIN SKAUG (58) h Aktuell Økonomikonsulent, Styringsgruppen Regnskap h Utdanning Agder distriktshøyskole og registrert revisor h Tidligere Revisor i KPMG Oslo og KPMG Kristiansand ///////////////////////////////////////////////////////

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Vi forbeholder oss retten til å forkorte den innsendte teksten

38 SPENN

Vi har en nøkkelferdig frisørsalong klar for utleie!

Har du drømt om din egen frisørsalong?

Gunstige betingelser - i et lokalsenter i vekst. Ring senterleder, Preben Lidi: 91587777.

DET BESTE AV DET MESTE! Følg oss:

@reinhartsen1931

Ring oss: 922 88 500 www.reinhartsen.no

NÆRINGSFORENINGENS NYTT OM NAVN

MARIT AMUNDSEN (47)

ALTE AUDUN ENDRESEN (34)

SIMONE K. HEINZ (44)

h Aktuell Lønnskonsulent, Styringsgruppen h Utdanning Økonomi og administrasjon fra UiA h Tidligere Cameron Sense, Agder Energi, Aker Kværner og Inkasso­ sentralen

h Aktuell Autorisert regnskaps­ fører, Vekstra Sør h Utdanning Siviløkonom med breddeenhet regnskap fra UiA h Tidligere Regnskaps Companiet og Lundens Regnskapsservice

h Aktuell Leder for Avdeling for Miljøfaglig utvikling, Stiftelsen Miljøfyrtårn h Utdanning Doktorgrad i økologisk modellering fra UFZ, Tyskland. Mastergrad i biologi fra Justus-Liebig-Universität Giessen, Tyskland h Tidligere Forskningsdirektør ved UiA, seniorrådgiver i Nordisk Forskningsråd og forsker og EU-rådgiver ved UiB

///////////////////////////////////////////////////////

AMAR MARKOVIC (28) h Aktuell Regnskapsfører, Styringsgruppen Regnskap h Utdanning Master i økonomi og administrasjon h Tidligere Erfaring fra regnskap, logistikk og detaljvarehandel ///////////////////////////////////////////////////////

KAROLINE BERGSTØL OSNES (27) h Aktuell Konsulent, Bouvet Norge h Utdanning Mastergrad i informasjonssystemer fra UiA h Tidligere Business analyst i National Oilwell Varco ///////////////////////////////////////////////////////

TERJE LØVDAL (51) h Aktuell Konsulent, Bouvet Norge h Utdanning Utdannet ingeniør og bachelorgrad i elektronikk h Tidligere Ingeniørstilling hos MHWirth gjennom 22 år ///////////////////////////////////////////////////////

///////////////////////////////////////////////////////

CHRISTIAN TVEIT (30) h Aktuell Ansvarlig for proffmarked, Strai Kjøkken h Utdanning Bygg og anlegg, teknisk fagskole og takstingeniør h Tidligere Agderbygg, selvstendig takstingeniør, proffselger/prosjektleder i XL-bygg Søgne ///////////////////////////////////////////////////////

CATHRINE STIEN (43) h Aktuell CEO, StepChange h Utdanning Bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra UiA og Master of Management fra BI h Tidligere Lang erfaring som rådgiver, forretningsutvikler og prosjektleder, blant annet fra MacGregor og Egde Consulting /////////////////////////////////////////////////////// DANIEL F.L. HELLENES (33)

///////////////////////////////////////////////////////

SCOTT TIMMONS (32) h Aktuell Selger, XR Visuell Kommunikasjon h Utdanning Bachelor of Business med en minor i Interpersonal Communication fra Western Oregon University h Tidligere Imap Norge ///////////////////////////////////////////////////////

LOTTE KJEVIK BJERKE (32) h Aktuell Markedssjef, Reklamestasjonen h Utdanning ­Grafisk design ved Norges Kreative Fagskole og kommunikasjon ved UiA h Tidligere Mediegrafiker ved Schibsted Norge Annonseproduksjon, med ansvar for Bergens Tidende ///////////////////////////////////////////////////////

h Aktuell ­Daglig leder, DNB ­Eiendom h Utdanning Bachelor i eiendomsmegling fra Handelshøyskolen BI Oslo h Tidligere Avdelingsleder for Sørmegleren, Eiendomsfullmektig i DNB Eiendom og DNB NOR Eiendom i Oslo, samt eiendomsmegler i DNB Eiendom og EiendomsMegler 1 ///////////////////////////////////////////////////////

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Vi forbeholder oss retten til å forkorte den innsendte teksten

40 SPENN

www.dagfinskaar.no post@dagfinskaar.no

Vi f e ire r 2 0 å r !

Våre arbeidsområder •

Bygge- og Anleggsteknikk

•

Brannrådgivning

•

Betongrehabilitering

•

Miljøkartlegging

•

Arkitektur

•

BIM- koordinator

•

Bygge– og prosjektledelse

•

Undervannsinspeksjon– ROV– Dykking

•

Geoteknikk

Østre Strandgate 80

tlf: 38 14 45 25

NÆRINGSFORENINGEN PRESENTERER DE NYESTE MEDLEMMENE

MECHATRONICS INNOVATION LAB (MIL) Jon Lilletunsvei 9J, 4879 Grimstad www.mil-as.no Daglig leder: Bernt Inge Øhrn I korte trekk tilbyr vi tilgang til kompetanse og det siste av teknologier for bedrifter i alle næringer slik at de kan bli mer lønnsomme og styrke sin konkurransekraft.

Vårt viktigste fortrinn er å være et lav­ terskeltilbud som det er lett å samarbeide med. Alle kan komme til oss.

Vi har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk og kan løse utfordringer for store og små. Ved å snakke bedriftens språk forstår vi behovet og hvordan løse dette med ny teknologi.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi tror vi, sammen med deres medlemsbedrifter, kan bygge hverandre, styrke bedriftene og videre verdiskapningen i regionen.

//////////////////////////////////////////////////////

STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING

EGELAND PLAST Birkelandsveien 315, 4790 Lillesand www.egelandplast.no Daglig leder: Finn Jarle Nielsen

CIRKUS ARNARDO Nyberg 5, 4780 Brekkestø www.arnardo.no Daglig leder: Are Arnardo

I korte trekk driver bedriften med sprøytestøping av plastprodukter. Vi ble etablert i 1983, og produksjonen foregår i egne lokaler i Lillesand. Egeland Plast har en moderne maskinpark med blant annet 14 sprøytestøpemaskiner. Våre viktigste produktgrupper ligger innen bygg og anlegg, industri og oljenæringen. I tillegg har vi i mange år hatt tett samarbeid med grundere i Norge.

I korte trekk så er Cirkus Arnardo, som ble startet i 1949, en av de få gjenværende omreisende kulturinstitusjonene som leverer levende underholdning av høy kvalitet, til hele Norge.

Vårt viktigste fortrinn er vår lange og gode kompetanse innen produktutvikling og produksjon av plastprodukter. Kort leveringstid, kvalitet og konkurranse­ dyktige priser.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å synliggjøre vår virksomhet for kunder og samarbeidspartnere i regionen.

Vårt viktigste fortrinn er at sirkuset er oppsøkende og inkluderende, der innholdet er ferskt og oppleves best live i en ramme av magi. Cirkus Arnardo har et stort internasjonalt nettverk hvorfra vi henter inn nye opplevelser hvert år, for å kunne gi det norske publikum et sammenflettet show fra en hel verden.

Vi velger Næringsforeningen fordi det etter snart 30 år med fast adresse på Sørlandet, er på tide å utvide nettverket mer lokalt.

//////////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////////

JL INTERIOR STYLING P. Rosenkrantz g. 20, 4616 Kristiansand Instagram: jlinteriorstylings Daglig leder: Jeanette Lotfi

LANDSTRØM Vedderheia 190, 4642 Søgne www.landstrom.as Daglig leder: Ståle Larød

KLINIKK FOR ALLE, KRISTIANSAND Markensgate 42, 4612 Kristiansand www.klinikkforalle.no Daglig leder (Krs.): Kjetil Syvertsen

I korte trekk driver vi med innredningsdesign, styling og visuell merchandising med base på Sørlandet. Vi styler og dekorerer butikker og boliger, og har god erfaring med styling til kataloger og film.

JL Interior Styling vurderer at et unikt, innbydende miljø med funksjonelle løsninger gir våre kunder et visuelt løft som leder til høyere profitt.

I korte trekk er Landstrøm et nystartet selskap som arbeider med prosjektering og installasjon av landstrømsløsninger til havner i Norge og Skandinavia. Vi hjelper til med hele prosjektkjeden fra søknad til Enova til ferdig anlegg i drift.

I korte trekk er vi en tverrfaglig klinikk for mennesker med plager i muskler og ledd.

Vår kiropraktor og fysioterapeut samarbeider tett for å skreddersy individuell behandlingsplan, inkludert behandling av skiveprolaps i rygg og nakke, spenningshodepine og kjeveleddsmerte. Vårt Brain Camp & Nevrosenter spesialiserer seg i rehabilitering av barn og voksne med plager som følge av nevrologiske skader og sykdom.

Vårt viktigste fortrinn er at vi har en unik og urban stil som har etablert firmaet som en seriøs aktør på kort tid. Vi har egne avtaler med de store leverandørene av interiør, og er derfor særdeles konkurransedyktige på pris.

Vi velger Næringsforeningen for å komme nærmere vår kundegruppe og etablere et godt og stabilt nettverk i nærmiljøet.

42 SPENN

Vårt viktigste fortrinn er at vi har knyttet til oss noen av markedets beste aktører på feltet, og leverer det beste utstyret til en god pris. Vi leverer serviceavtaler på både egne og andre anlegg, samt komplette løsninger som tar del i FNs bærekraftmål.

Vi velger Næringsforeningen fordi det er en plass hvor vi kan søke samarbeid med handelsforbindelser, og gi oss et grunnlag for fremtidig samarbeid. Det kan også være en fin måte å bli kjent i og med det lokale bedriftsmarkedet.

Vårt viktigste fortrinn er vårt Brain Camp & Nevrosenter som har kompetanse og utstyr som få private fysikalske klinikker har, inkludert TRV-Stol, også kjent som «krystallsykestolen».

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å synligjøre oss bedre og etablere bedre samarbeid med det lokale næringslivet.

VI FIKK 142 NYE MEDLEMMER I 2019 AMODEIVISUAL Skippergata 47A, 4611 Kristiansand www.amodei.net Daglig leder: Rikard Amodei I korte trekk så forteller vi historier ­g jennom reklamefilmer, oppdragsfilmer, fiksjon og dokumentar.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er en gjeng med profesjonelle filmfolk med variert og sterk kompetanse innenfor våre egne felt. Sammen er vi utrolig gode på det vi gjør – nemlig film! AmodeiVisual har over 20 års erfaring med filmproduksjon. Vi har stort nettverk og utstyrspark, og kan derfor gjøre alle typer oppdrag.

BYBOX www.bybox.no Daglig leder: Thien Duc Nguyen I korte trekk er BYBOX Norges første mobile oppbevaringsbokser med hjemlevering.

Vårt viktigste fortrinn er at vi kan bringe din tunge by-handel hjem til deg. Vår trailer plasseres enkelt tilgjengelig i sentrum.

Ved slutten av dagen kjøres byboxen hjem til deg – med elbil – for utlevering av gods.

Vi velger Næringsforeningen for å spre budskapet om BYBOX, utvide vårt nettverk og undersøke muligheter for sam­ arbeidspartnere.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi tror på verdien av nettverksbygging, og de samarbeid og muligheter som skapes.

ENO ARKITEKTER Dronningens gate 3, 4610 Kristiansand www.eno-ark.no Daglig leder: Bjørn Egerdahl I korte trekk står ENO Arkitekter bak en rekke toneangivende bygg i offentlig sektor innenfor helse, skole og idretts­anlegg.

Vi jobber også for profilerte private praktører innen kontor- og boligbygg. Vi jobber med alt fra større kontor- og leilighetsbygg til eneboliger, byggefelt og utarbeider detaljreguleringsplaner.

Vårt viktigste fortrinn er at vi lytter til våre kunder og setter oss som mål å tegne bygg som vi og våre oppdragsgivere kan være stolte av. Med lang erfaring i bransjen og solid fagkunnskap er vi en pålitelig samarbeidspartner.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å utvide vårt nettverk og bygge nye relasjoner.

//////////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////////

TALENTED NORGE Sandstuveien 2A, 1179 Oslo www.talented.no Daglig leder: Svein Sørensen

GLOWING GOLF Kirsten Flagstads vei 7, 4621 Kristiansand www.glowinggolf.no Daglig leder: David Severinsen

SØRVINDU Storemyrlia 1, 4790 Lillesand www.sorvindu.no Daglig leder: Roger Solheim

I korte trekk er vårt mål å sikre at utviklere blir lyttet til og støttet i et kaotisk rekrutteringsmarked, og bistå selskaper å få riktig ressurs til riktig tid.

I korte trekk er Glowing Golf Norges første og eneste 3D innendørs minigolf, en opplevelse som må oppleves av alle.

I korte trekk er selskapets hovedfokus på dør- og vindusleveranser til boliger og fritidsboliger produsert i aluminium, primært i slim line utførelse.

Vårt viktigste fortrinn er at hovedvekten av ansatte er utviklere, dermed forstår vi godt begge parters behov. Vi er også kostnadsfrie helt frem til suksess, noe som tiltrekker mange kunder.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker et faglig godt nettverk som kan utfordre oss, og deres innblikk og støtte for å kunne videreutvikle oss i regionen.

Vårt viktigste fortrinn er at på Glowing Golf får du mulighet til å skape minner med dem du er glad i, i tillegg til å oppleve noe helt utenom det vanlige! Glowing Golf gjør deg glad, og hos oss er du som person viktigst. Vi tilbyr blant annet barne­ bursdag, voksenbursdag, utdrikningslag og teambuilding.

Vi velger Næringsforeningen for å skape enda flere kontakter og for å profilere oss og bli synlige i Kristiansandsregionen.

Vårt viktigste fortrinn er at ingen andre i Norge, etter vår vurdering, har en så komplett produktpallett å vise til. Dette gjelder alle varianter av vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi er også sterke på skreddersøm og lager ofte spesialløsninger i glass og aluminiumskonstruksjoner for arkitekter og byggherrer.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ser viktigheten av den jobben Næringsforeningen gjør og vi ønsker å være med å bidra til det fellesskapet som gir bedre gjennomslagskraft jo flere vi er.

SPENN 43

Vipps så har du ekstra mobildata Last ned appen ditt Phonero for ekstra data og alltid oppdatert forbruksoversikt.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

NÆRINGSFORENINGENS HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Illustrasjon av Marviksletta delområde 5

FORMER SAMFUNNET — SER MENNESKET

Våre rådgivere representerer mange fagfelt; vi jobber i tverrfaglige team og sammen med våre oppdragsgivere utvikler vi helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger - med mennesket i sentrum.

VI HAR KOMPETANSE INNENFOR

Arkitektur Bygg og anlegg Energi og miljø Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Plan og urbanisme Samferdsel Samfunnsplanlegging og analyse Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk

Vestre Strandgate 27, 4611 Kristiansand E-post: kristiansand@asplanviak.no

I enden av en god relasjon skapes gode forretningsmuligheter. nordicarenasor.no SYNERGI

LEADS

KOMPETANSE BUSINESS TO BUSINESS

MARKEDSFØRING SALG

Nordic Arena Sør – en profesjonell B2B arena på Sørlandet Gå inn på nordicarenasor.no eller ring Terje Normann Johanssen på 419 17 500 for mer informasjon. Hold deg oppdatert på facebook.com/nordicarenasor

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

EFFEKTIVE KNUTEPUNKT SKAPER LEVENDE BYER (OG SMARTE FORBINDELSER) WWW.RAMBOLL.NO

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

Illustrasjon: Anette Pettersen

SPALTISTEN

6 TING SOM ER BRA MED KORONA Jeg hater koronapandemien, men jeg elsker hjemmekontor, Teams-møter, sykepleiere, antibac og hengekøyer. Noe godt kommer det ut av krisa!

D

et hagler inn smittemeldinger fra cruisebåter, vestkantfester, burgerrestauranter og brylluper.

I skrivende stund er Oslo rødt, Indre Østfold har låst døra, og selv kommunelegen syr munnbind. Ingen liker dødelige pandemier og stengte skoler, men midt oppi det hele, så har det kommet noe godt ut av krisa!

1. Vin på Zoom. Internett er en flopp, skrev Leif Osvold i 1996. Hjemmekontoret og hjemmeskolen i 2020 skal være glad han tok feil. Vi går på konferanser i trusa, får legekonsultasjon på Teams, og drikker vin på Zoom. Vi har hoppet et tiår frem i den teknologiske sfæren, og forstår at vi ikke trenger å sette oss på et fly for et kort møte med en kollega i Oslo.

2. Den lungesyke naboen. A ­ kkurat nå er jeg ikke nådig mot de som er lei av fellesskapets beste. Men jeg var ganske stolt av hvordan vi satte personlig frihet til side for å beskytte besteforeldrene, den lungesyke naboen og venninna med diabetes.

Bent Høie fortalte oss at tommestok-

46 SPENN

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«­K VALITETEN PÅ ET ­SAMFUNN BØR MÅLES ETTER ­HVORDAN VI TAR VARE PÅ DE ­SVAKESTE»

ken, antibacen og albuen redder liv – og vi lyttet. Kvaliteten på et samfunn bør måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Den testen bestod vi – i alle fall inntil nylig.

3. Bedre helseberedskap. På samme måte som sørlandskysten ikke har brøyteberedskap til å ta unna en vinter i Finnmark, var vi ikke helt klar for koronapandemien. Sykehusene hamstret munnbind, folk bygde nødrespiratorer og gym­saler ble satt av til sengeposter. Vi kan ikke være forberedt på alt, men i fremtiden er vi bedre forberedt på større helsekriser, og ikke minst pandemier.

4. De nye heltene. Noen yrker har ufortjent lav status, men koronakrisa har gitt et fortjent oppsving for sykepleiere, lærere og rengjøringspersonale. Når folkehelsa er truet, hjelper det ikke å line opp statsvitere, økonomer og jurister. Så vil tiden vise om hyllesten og applausen stilner når stormen er over – eller om innsatsen har gitt varig heltestatus.

5. Hengekøye på Preikestolen?

I sommer skulle vi endelig få se

landet vi bor i. Ferien da alle skulle til Lofoten, Sørlandet og Preike­stolen. Året da vi skulle ligge i hengekøye mellom to skakke furutrær. Så får det heller være at alle skulle til de samme stedene – og at noen absolutt trengte sydendrinker og billig bacon fra Sverige.

6. Lønningspilsen er avlyst. Det var kanskje ikke overdrevent festlig for enmannshusholdninga å fylle 40 i mars – midt i tjukkeste korona­ tåka, men endelig ble det de intro­ vertes tur. Ingen klamme klemmer – ingen mingling i klyngeformasjon.

Selskapeligheter med færrest mulig gjester, og minst en armlengdes avstand. Hjemmekontoret er stille, og lønningspilsen er avlyst!

Eva Kvelland Introvert med rene hender

NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

MÅLENE VÅRE

PÅ KONTORET

• Viktigste møteplass

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Foto: Liv-Unni Tveitane

• Næringspolitisk pådriver • Samspill om kompetanse • Styrke regionen //////////////////////////////////////////////////////

OM NIKR • Vi har 1050 medlemsbedrifter i ­K ristiansandsregionen • Vi gjennomførte 90 møter/­ seminarer/konferanser i 2019 • 54 prosent av medlemsmassen var innom disse møtene

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 991 17 500

Ingrid Michalsen Kommunikasjonsleder ingrid@nikr.no 473 93 279

Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no 412 44 323

Margrethe Saga Redaktør margrethe@nikr.no 951 29 884

Odd-Arild Skonhoft Salgs- og markedsleder oas@nikr.no 905 61 799

Lotte Blom van der Male Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no 489 94 267

Ingrid S. Høibo Arrangementsleder ish@nikr.no 977 42 078

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 489 97 734

Gunnar Kulia Prosjektleder Lillesand gunnar@nikr.no 901 46 597

• Vi har følgende ressursgrupper: Infrastruktur og byutvikling Ressursgruppe Region Vest Women in Business Bærekraftig omstilling Transport og logistikk

VI SKAL BLI NORGES MEST ATTRAKTIVE NÆRINGS­ REGION

NÆRINGS­FORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN Postboks 269, 4663 ­K RISTIANSAND Besøksadresse Dronningensg. 2A 4610 Kristian­sand t +47 992 38 000 f +47 38 12 39 79 e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no 958 08 638

SPENN 47

Avsender: Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Postboks 269 4663 KRISTIANSAND

JAGUAR

DETTE ER BARE EN STOR KATT...

MEN...

DETTE ER EN JAGUAR THE ART OF PERFORMANCE I dyreriket lever en Jaguar på toppen av næringskjeden. Slik er det også som eier av en Jaguar I-PACE. For når de helelektriske kreftene, og firehjulsdriften spiller på lag, er det lite som kan stoppe deg.

Barstølveien 3, Sørlandsparken | Tlf 976 56 000

Svenn-Anthon Wiik Tlf: 404 12 293 sw@britishcars.no

Finn Køber Tlf: 474 69 246 finn.kober@britishcars.no

Lars Christian Austad Tlf: 400 16 501 lars.austad@britishcars.no