SPEIDERAKSJONEN 2026 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: INGRID PRESTETUN, FLYKTNINGHJELPEN
– Når barn engasjerer seg, gjør det sterkt inntrykk 2026
Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina, Marit Glad, bor og jobber i Kyiv – midt i en pågående krig. – Speideraksjonen betyr mye, sier hun. – Ikke bare på grunn av pengene, men fordi det viser solidaritet med menneskene. Marit har vært i Ukraina i halvannet år. Som landdirektør leder hun Flyktninghjelpens arbeid og har ansvar for rundt 350 ansatte. Hverdagen er krevende – både praktisk og mentalt. – For å beskrive en typisk arbeidsdag, må jeg starte med en vanlig natt i Kyiv. Flyalarmen går ofte rundt klokka ti på kvelden, og så hører du eksplosjoner. Du legger deg – eller går i bomberommet. Det er droner og missiler å høre til seks-tida. Så står du opp
50 | SPEIDEREN #4.2025
– og går på jobb.
bomberom.
– Jeg er jo også redd, så tenk på hvordan barn har det. I bomberommet i kjelleren her i blokka er det to barn som kommer ned med mora si. Den minste har med sakkosekk og noen leker. Men du ser det på dem – det er ikke noe artig.
BARN UTEN SKOLE
– Denne sommeren var en av de verste. Bare i juli ble 286 sivile drept og 1400 skadet. Luftvernet gjør en god jobb i Kyiv, men noen missiler og droner kommer gjennom. Moren til en kollega ble drept i et angrep nå i juli. – Kollegene mine sier stadig ting som «der pleide mora mi å bo» eller «venner av meg bodde i den blokka». Når droner blir skutt ned, detter rester ned på verandaene deres. Vinduer blåses inn. Det skjer ofte – og med mange. Og det er mye verre for dem ved fronten, der angrepene er intense og ødeleggelsene enorme. Mange byer og landsbyer er fullstendig ødelagt.
STOR UTHOLDENHET Til tross for angrep og konstant usikkerhet, holder folk motet oppe. – Ukrainere har en imponerende utholdenhet. En dag jeg skulle på trening, var dører og vinduer blåst ut etter et angrep. Alt glass var ryddet, og folk trente som vanlig. Ved siden av var frisørsalongene åpne. Sånn er det i Kyiv. Folk tar en kaffe på uteserveringene kort tid etter å ha søkt tilflukt i
For mange barn og unge i Ukraina er skolegangen dramatisk påvirket. – Hvis du startet i første klasse under covid i 2020, har du kanskje aldri vært fysisk på skolen. Mange har fortsatt bare digital undervisning. For at en skole skal være åpen, må den ha bomberom stort nok til alle elevene. Det har ikke alle. Flyktninghjelpen har hatt utdanningsprosjekter i Ukraina siden fullskalainvasjonen. – Selv om elevene kanskje ikke kan ha en fullverdig skoledag, kan de komme og møte klassekameratene sine. Vi jobber med dette og oppgraderer bomberom, slik at elevene kan ha undervisning der. Rommet kan brukes på skift, formiddager og ettermiddager. Hvis skolen er stor, kan flere elever bruke den med en slik skiftordning for undervisningen. – Men det er trist. Mange barn mister det sosiale. Lærere forteller at elevene sliter med å være sammen med andre igjen. Mange har også krigstraumer. Vi jobber med dette – ikke med individuell behandling, men med gruppetiltak og øvelser i klasserommet for å bearbeide det de har opplevd.