PATRULJEDYRET
TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: MATHIAS ELLE - UNSPLASH
Mål: F-8, K-3, S-6
De finnes over hele verden og er kjent som rolige og søte dyr. Du har vel sikkert sett en film, hørt en historie eller eventyr om en hare? Kanskje er det ditt favorittdyr?
REDDHARE? Av alle dyrene som finnes i skogen, blir haren sett på som dum, godtroende og redd. Kanskje er det ikke så rart at den er redd. Bare tenk på hvor mange andre dyr som gjerne vil ha en hare til middagsmat. I Norge er det hønsehauk, hubro, ørn, rev og gaupe som er mest glad i hare. Haren må derfor alltid være på vakt mot fiender. Den kan aldri føle seg helt trygg. «INGEN VET HVOR HAREN HOPPER» Dette er et gammelt ordtak og betyr noe sånt som at man skal aldri kan være helt sikker på hva som kan komme til å skje. Selv om den er liten, er haren veldig rask og utholdende. Den kan løpe så fort som 70 kilometer i timen i lang tid, uten å bli sliten! Det er like raskt som en bil! Se for deg haren farten neste gang du er på biltur! Den er flink til veldig
10 | SPEIDEREN #1.2022
FOTO: CHRISTIAN SANGEREID
Haren lever over hele landet, men trives aller best blant gress og løvtrær og der det ikke er helt flatt, slik at den lett kan gjemme seg bort. Den er mest aktiv når det er mørkt ute. Haren hopper mest rundt om natten på jakt etter mat. Om dagen ligger den oftest i ro under en busk og hviler seg.
raskt å skifte retning for å lure andre dyr. Den hopper rundt på kryss og tvers for å forvirre jegerne sine og slippe unna. BÆSJ - ELLER MAT? Haren har to typer bæsj: nattbæsj og dagbæsj. Nattbæsjen er harde, små kuler som er helt uten næringsstoffer. På dagen hopper den rundt og spiser mens den bæsjer. Dagbæsjen er bløt og fin, full av næring og vitaminer. Det er så mye næring i dagbæsjen at harepusen spiser den! Hvis den ikke spiser dagbæsjen, kan den faktisk få for lite næring i seg! Hver dag bæsjer en voksen hare mellom 300 og 600 små kuler. Det skal mye til å ikke finne en bæsjkule i sporet etter haren, den bæsjer nemlig i fart!
TIPS TIL AKTIVITET: Gå tur på vinteren mens det fortsatt er snø og finn tegn på at haren har vært der. Følg sporene og samle sammen harebæsj. Finn ut hvor den har spist og hva den har spist. Ta med gips og ta avstøpning av harespor. Er du heldig med snøen, finner du kanskje et avtrykk hvor man kan se fine detaljer fra harelabbene? v
Haren setter bakbeina foran forbeina når den lander etter et hopp. Slik kan du se hvilken vei den har hoppet.
