Japans Kommunistparti fyller 100

Mens det sjokkerende attentatet på Japans tidligere statsminister Shinzo Abe stjal overskriftene i sommer, feiret Japans Kommunistparti (JKP) sin hundreårsdag i stillhet. Partiet ble stiftet 15. juli 1922 og er Japans eldste parti. Med sine mer enn 260.000 medlemmer er JKP også et av verdens største kommunistpartier i opposisjon. Japan er langt borte, men om vi ser tilbake på JKPs lange historie, kan vi observere flere likhetstrekk med den norske kommunistbevegelsen.

I likhet med NKP i Norge, ble JKP stiftet som et revolusjonært parti inspirert av Den russiske revolusjon. Grunnleggerne i begge land var frustrerte over ulikhetene og lidelsene som kapitalismens frammarsj førte med seg. De hadde visjoner om en annen framtid, en sosialistisk framtid. I motsetning til NKP, fikk JKP ikke operere fritt i mellomkrigstida. Japan var et høyst autoritært samfunn og partiet ble umiddelbart forbudt, hvilket tvang partiet inn i undergrunnsvirksomhet.

På 1930-tallet overtok militarismen i Japan. Militaristene gikk etter hvert til krig mot Kina og USA og koloniserte hele Sørøst-Asia. Det ble en flerfrontskrig som Japan ikke kunne vinne, men hele befolkningen ble tvunget til å støtte Keiserens hellige krig. I denne perioden ser vi nok et fellestrekk mellom de norske og japanske kommunistene. Liksom NKP i Norge (riktignok etter litt nøling) var JKP den fremste motstandsbevegelsen mot fascistene som styrte landet i krigstida. Og liksom NKP tjente JKP på sin dristige krigsmotstand etter at fascistene kapitulerte. I begge land blir kommunistpartiene snart de fjerde største partiene med over ti prosent av stemmene. Dette var spesielt imponerende av JKP som hadde vært ulovlig fram til 1945. Det året ble partiet ironisk nok legalisert av den amerikanske okkupasjonsmakta som JKPs senere kom til å gjøre til sin fremste fiende.

På tidlig 1950-tallet avtar parallellene med NKP. I stedet ser vi en utvikling som skulle komme til Norge 20 år senere i form av AKP(m-l): planer om væpna revolusjon. I 1950 ble JKPs nyinnførte parlamentariske linje kraftig kritisert av Stalin som krevde mobilisering til revolusjon av samme voldelige kaliber som den kineserne hadde lyktes med i 1949. Dette var en total misforståelse av hva massene i Japan ønsket etter lange krigsår og tre millioner drepte landsfeller. Men Stalins ord var vektige i den internasjonale kommunistbevegel- sen, så mellom 1951 og 1955 tyr JKP til vold. Partiet iverksetter dødelige protester, angriper politistasjoner og oppretter geriljabander i fjellene. Stalins død og Khrusjtsjovs påfølgende fordømmelse av stalinismen gjorde det mulig for JKP å avslutte sin voldelige fase, men skaden var gjort. Det positive omdømmet var knust og i 1952-valget mistet partiet alle sine 35 mandater. Det voldelige ryktet fra denne tiden forfølger partiet til denne dag. JKP er fortsatt på politiets overvåkningsliste.

Etter JKPs katastrofale flørt med volden gjeninnførte partiet sin parlamentariske linje og bestemte seg for aldri igjen å la seg påvirke av eksterne makter uten forståelse av japanske forhold. Her skiller JKP seg fra den norske kommunistbevegelsen for mens NKP støttet Sovjet og AKP(m-l) støttet Kina tok JKP avstand fra begge kommunistmaktene. JKP kjørte