Midtpunkt nr. 2 - 2025

TRØNDERNE PÅ STORTINGET: DERES VIKTIGSTE GREP FOR NÆRINGSLIVET

GASELLER I GRASIØSE KLYV:

SE 100 AV REGIONENS

VEKSTBEDRIFTER

JUBILANTEN: SKREDDERSØM FRA CYBERNETICA I 25 ÅR

Start bedriften din hos oss

Rask registrering, bedriftskonto, kort og regnskap

149,–/mnd

Gratis første året

Når du er helt sikker på at du skal starte for deg selv.

men ikke helt sikker

Start med oss

INNHOLD

Utgiver:

Tlf: 73 88 31 10

Trondheimsregionen

E-post: firmapost@nit.no

www.facebook.com/naringsforeningen

Forsidefoto: Morten

Stortinget Foto denne siden: Bjørn Iversen og Bård Hoksrud

Design: Haakon Ø. B. Wuttudal

Guri Knotten

Adm. direktør

Næringsforeningen i Trondheimsregionen

foto: Kristoffer Wittrup

Trøndelag har mye å bidra med i

forsvarssatsingen

Vii NiT berømmer fylkesordfører Tomas Iver Hallem og ordfører Kent Ranum for initiativet til å etablere et nasjonalt senter for militærteknologi i Trøndelag. De understreker både styrken og potensialet som ligger i regionens næringsliv og forsvarsmiljø når de peker på hvordan Trøndelag kan spille en nøkkelrolle i framtidens nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Krigshandlingene i Ukraina og et endret globalt sikkerhetsbilde har gjort det klart at Europa i langt større grad må ta ansvar for egen sikkerhet og beredskap. Trøndelag og Trondheimsfjorden er utpekt av NATO som et viktig område for allierte styrkers forflytning. Stortinget har vedtatt et forsvarsløft de kommende år og det er tegnet avtale med Storbritannia om leveranse av nye fregatter. Forsvarssatsing her hjemme og mer forsvarssamarbeid med våre allierte gir muligheter for Trøndelag.

Forsvaret er allerede tungt til stede i Trøndelag gjennom kampflybasen på Ørland, HV-12 og flyplass på Værnes,

Luftkrigsskolen i Trondheim og forhåndslagre flere steder i Trøndelag.

NiT opplever økende interesse fra europeiske aktører for hva våre teknologiselskaper kan bidra med innen forsvar og beredskap. Det blir lagt merke til at trøndersk teknologi utviklet for sivile formål, eksempelvis sjøgående droner og overvåkningssystemer, nå tas i bruk i forsvarsrelaterte sammenhenger. Vår regionale forsvarsklynge er blitt en nasjonal aktør og har tett koblinger til næringsklynger og teknologibedrifter som ser muligheter innen «dual use» (sivil og militær bruk). Utvikling av ny teknologi, og ny bruk av eksisterende teknologier, må på plass i raskt tempo for å øke både vår og Europas beredskap og sikkerhet.

For at vi skal være en god alliert og en robust forsvarsregion, må vi sikre infrastruktur som styrker både vår posisjon som mottaksområde for allierte styrker og vår egen forsvarsevne. Dette vil også komme sivilsamfunnet til gode. Utvalgte havner, jernbaneforbindelser og veier i Trøndelag som

er viktige for rask og effektiv forflytning av tropper og materiell, må opprustes for å møte framtidens behov.

Fylkesordfører Hallem og ordfører Ranum lanserte et oppspill til nasjonale myndigheter om å vurdere etablering av et nasjonalt senter for militærteknologi og de peker på Dragvoll som en aktuell lokalisering – både for Luftkrigsskolen som i dag ligger på Persaunet og for et nytt senter. Vi mener dette er et strategisk godt grep som bør utredes på nasjonalt nivå.

Vår forsvarsminister, Tore O. Sandvik, var i sin tidligere rolle som fylkesordfører sentral da kampflybasen på Ørland ble etablert. Alle relevante aktører i regionen trakk i samme retning. La oss nå samle oss rundt et felles løft for å styrke forsvaret med et nasjonalt senter for militærteknologi. Kunnskapsmiljøene har vi, og Trøndelags næringsliv er klart til å bidra. Det er både Norge og Europa tjent med.

Tør å tenke stort og lokalt

HK Huset i Trondheim har bygd et kraftsenter for kommunikasjon, markedsføring, teknologi og opplevelser. I en bransje der mange steder sliter, vokser de. Oppskriften? Spesialisering, lokalt eierskap og et arbeidsmiljø som både utfordrer og utvikler.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

PÅ TOPPEN. De fem selskapene i HK Huset satser høyt, og gjør det godt. Det hjelper kanskje på at de ikke har så aller verst beliggenhet midt i Søndre gate i Trondheim sentrum med god utsikt over byen.

TRYGGHET OG LANGSIKTIGHET. - Alle eiere er aktive i selskapene. Det gir trygghet, og gjør det mulig å tenke i tiårs-perspektiv, forteller David Kollsete, daglig leder av HK Link. Foto: HK Link

Mens reklame- og kommunikasjonsbransjen mange steder har vært i kraftig nedgang det siste tiåret, har HK-huset i Søndre gate i Trondheim gått motsatt vei. Med fem selskaper under samme tak, HK Reklamebyrå, HK Link, HK Bits, Rosenborg Reklame og Z Event, har de bygd et miljø som kombinerer kreativitet, teknologi og strategi på tvers av fagfelt.

- Antall aktører har blitt vesentlig redusert de siste 10 årene. Det er dramatisk, men det har tvunget oss til å tenke nytt. Vi har valgt å omfavne endringen i stedet for å skyve den fra oss, sier Dag Berg, daglig leder i HK Bits.

FRA REKLAME TIL TEKNOLOGI

Historien startet for over 20 år siden

med HK Reklamebyrå, et tradisjonelt reklamebyrå i et lite, men tett marked i Trondheim. Etter hvert som mediebildet endret seg, vokste det frem et behov for spesialisering.

- Det som var enkelt før, har blitt enormt komplekst. I dag kreves innsikt i alt fra dataanalyse og målgrupper til kanalstrategi og teknologisk utvikling, sier Olav Svartøien, byråleder i HK Reklamebyrå. Det har blant annet ført til etableringen av HK Link, med spisskompetanse på digital markedsføring, og senere HK Bits, et eget teknologiselskap som ble spunnet ut fra reklamebyrået for fem år siden.

- Å utvikle teknologi i et reklamebyrå var krevende. Vi ønsket et miljø der utviklere kunne få jobbe i et reelt teknologiselskap, og det traff blink.

Nå er vi elleve ansatte, har blitt

Gasellebedrift to år på rad, og leverer løsninger som gir oss et reelt konkurransefortrinn, sier Berg.

En av de store suksessene er en egen SaaS-løsning mot hvitvasking, som i løpet av tre måneder fikk over 50 000 brukere.

- Vi må tørre å teste, feile og lykkes. Det er sånn vi driver innovasjon, legger han til.

MANGE FAG – ÉN KULTUR

Selv om selskapene i HK Huset har ulike spesialfelt, er de tett integrert. Rosenborg Reklame jobber mer taktisk og kampanjedrevet, mens Z Event utvikler strategiske arrangement som kommunikasjonskanal. Sammen utgjør alle selskapene et komplett kommunikasjonsmiljø. Det vi leverer

skal skape verdi for kundene. Enten det er en merkevarekampanje, et event eller en teknologisk løsning, skal det forandre noe og bidra til vekst, sier May Britt Hansen, byråleder i Z Event.

HK Huset holder til i lokaler som gjenspeiler tankegangen. Uten tradisjonelle hierarkier eller lukkede kontorer.

- Her er alt åpent. Det skaper læring, trygghet og fleksibilitet. Vi setter sammen team på tvers av selskapene, tilpasset hvert oppdrag og kundenes behov, forklarer Bjarne Berg, daglig leder i Rosenborg Reklame. Den tette koblingen mellom fagmiljøene er også en av grunnene til at kundene velger virksomheten.

- Mange opplever det som en fordel å kunne løse hele kommunikasjonsbehovet ett sted. Fra strategi og idé til teknologi og gjennomføring. Det gir flyt, helhet og kvalitet, sier Berg.

FOLKA FØRST

Alle de fem lederne i HK Huset peker på én avgjørende faktor for suksessen: menneskene.

- Vi har ekstremt lav turnover. Mange av dem som startet her for over 20 år siden, jobber fortsatt her.

Samtidig vokser vi med nye mennesker som tilfører impulser og kompetanse. Den miksen er gull verdt, sier Olav Svartøien. Lokalt eierskap og en flat struktur gjør det lettere å ta beslutninger og satse langsiktig.

- Vi har ingen eksterne eiere som krever raske gevinster. Alle eiere er aktive i selskapene. Det gir trygghet, og gjør det mulig å tenke i tiårs -perspektiv, sier David Kollsete, byråleder i HK Link.

I tillegg legger HK Huset stor vekt på faglig utvikling og delingskultur. Dette fasiliteres og struktureres gjennom faste møteplasser og tid til utvikling. Slik som nå, der vi er i en tid AI påvirker alle selskapene og selskapenes tjenester, arrangeres det AI hackatons hvert kvartal for å legge til rette for eksperimentering, utvikling og innovasjon på tvers av selskapene.

- Det handler om å gi folk ansvar og frihet. Det er da de vokser, og det er det som bygger kulturen. Jeg lærer noe nytt hver dag av de jeg jobber sammen med her, sier Dag Berg.

ET HUS FOR BYEN

HK Huset har bevisst valgt å bygge hele virksomheten i Trondheim, og for Trondheim.

- Vi er lokalpatriotiske. Vi har kunder over hele landet, men hovedtyngden er her i regionen. Det er her vi skal bidra til verdiskaping, sier Svartøien.

Med Z Event på laget ønsker de også å bidra til å utvikle byen som destinasjon.

- Vi vil bidra til å skape arrangementer og konsepter som trekker folk til Trondheim og som løfter alt det spennende som skjer i regionen. Det er bra for byen, kundene og oss. Vi ser på det som en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Hansen.

ET KOMPETANSEHUS I VEKST

I dag teller HK Huset over 60 ansatte, og vokser fortsatt.

- Vi skal ikke bli størst i Norge, men vi skal være best på det vi gjør. Vi skal være et miljø folk vil være en del av, og som tiltrekker seg de flinkeste folkene, sier Svartøien.

Målet fremover er klart: å fortsette å utvikle seg, være nysgjerrig og tørre å satse.

- Vi kan aldri sette oss ned og være fornøyd. For å lykkes må vi hele tiden tenke nytt, og stort, avslutter Dag Berg med et smil.

LEDERNE I HK HUSET. F.v.: May Britt Hansen, Dag Berg, Bjarne Berg, Olav Svartøien og David Kollsete.

TRONDHEIMS BESTE

ENGASJERER. Samfunnsøkonom og forfatter Martin Bech Holte snakket om ledelse i rikdommens tid under Fremtidskonferansen 17.oktober.

Vi må våge å være ærlige med oss selv

Martin Bech Holte mener framtida slett ikke er dyster, men den krever ærlighet, ambisjoner og et nytt lederskap. Under Fremtidskonferansen i oktober utfordret han næringslivet til å ta en større rolle i samfunnsutviklingen, og til å våge å stille spørsmålet: Hvordan skal vi egentlig skape et Norge for framtida?

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

- Jeg synes ikke fremtiden ser dyster ut. Det er bare ærlig å si at uten innsats vil vi få middels resultater. Mange synes ærlighet kan virke ubehagelig, men for meg er det tvert imot motiverende. Vi har et fantastisk utgangspunkt. Hvis vi bare skjerper oss litt, kan vi skape et samfunn ingen andre kan måle seg med, sier Martin Bech Holte.

Bech Holte er samfunnsøkonom, tidligere toppleder i McKinsey & Co Norge og Aker, og forfatter av boken Landet som ble for rikt som kom ut i januar 2025. Boka ble en suksess,

og nå er han straks aktuell med en ny utgivelse, der han igjen utfordrer Norge til å se ærlig på sin egen utvikling. På Fremtidskonferansen i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen, satte han spørsmålstegn ved hvordan vi leder, prioriterer, og om vi egentlig har viljen til å endre oss.

- Vi må forstå vår egen suksess. 88 prosent av den norske velstanden er skapt av hardt arbeid, ikke av oljefondet. Likevel er vi i ferd med å bygge et system der stadig flere blir avhengige av staten, mens næringslivet tappes for kraft, sier han.

NÆRINGSLIVET MÅ TA STØRRE INITIATIV

Når vi spør hva som skal til for å skape mer omstillingsevne i næringslivet, nøler han ikke:

- Mange norske bedrifter er gode, men vi kan bli langt mer ambisiøse. Vi må slutte å vente på at staten skal forenkle, og heller hjelpe staten med å få det til. Det er et enormt potensial i å fjerne unødvendig byråkrati og gjøre det enklere å skape verdier, sier han. Han trekker fram et konkret eksempel:

- Næringen samarbeidet nylig med kommunalministeren om å

forenkle plan- og byggesaker. På bare noen måneder kom de med 72 tiltak –og 24 av dem er allerede gjennomført. Det viser at det går an, når initiativet kommer nedenfra.

Bech Holte mener det finnes en utålmodighet også i offentlig sektor, men at den sjelden får nok spillerom.

- Mange i det offentlige ønsker endring, men de sitter ikke i frontlinjen. Det gjør næringslivet. Derfor må de som forstår virkeligheten, også komme med løsningene, sier han.

ENDRING STARTER PÅ TOPPEN

Hvordan skaper vi så en kultur for innovasjon og endring, utfordrer vi Bech Holte på.

- Kultur skapes fra toppen. Se på nyttårstalen til Gro Harlem Brundtland i 1992. Hun sa: “Nå har vi blitt best i idrett, vi har verdens beste musikere, nå skal vi få verdens beste næringsliv.” Det var et tydelig signal om en ambisjon. Slike lederskapsøyeblikk former kultur.

Bech Holte mener dagens samfunnsledere må finne tilbake til den typen visjonært lederskap, og samtidig gi rom til ledere i alle deler av samfunnet.

- Vi må inspirere folk til å bruke ambisjonen sin til å bygge samfunnet. Mange av de beste lederne i Norge velger seg bort fra politikken fordi de ikke får gjort en forskjell. Det er alvorlig. Når engasjerte mennesker mister troen på systemet, taper vi kraft, sier han.

GENERASJONSSKIFTE ER PÅ VEI

Når vi spør hvordan han tror Norge ser ut om 10–15 år, trekker han opp et tydelig bilde:

- Vi vil se konturene av en generasjonskonflikt. De eldre har det veldig bra, med solide pensjoner og trygghet. De yngre strever mer med å skape et godt liv, og vil bli mer utålmodige etter å forbedre systemet. Næringslivet vil i mellomtiden få nye vekstmotorer, og behovet for forandring vil tvinge seg fram, sier han.

Bech Holte håper at dette presset kan gi grobunn for en ny generasjon

ledere.

- Jeg tror det vokser fram nye politiske talenter og næringslivsledere blant dem som er rundt 30 år i dag. De vil tenke annerledes, og jeg håper de får med seg både foreldre og besteforeldre på laget. Prosjektet mitt handler egentlig om å øke sannsynligheten for akkurat det, sier han med et smil.

SVERIGE VISER VEI

Våre naboer i øst har fostret en rekke store teknologiselskaper. Kan vi lære noe av våre svenske «grannar»?

- Ja, miljøet for å bygge nye selskaper i Sverige er sannsynligvis det beste i Europa. De har sterke tekniske universiteter, solide kapitalmiljøer og gründere med ambisjon. Vi har mange av de samme forutsetningene, men vi taper terreng fordi realfagsandelen i skolen synker – og fordi skattesystemet vårt motvirker vekst, sier han.

Bech Holte trekker fram det norske formuesskattesystemet som en barriere for vekstselskaper.

- Når gode selskaper vurderer

børsnotering, vil verdien skrives opp, og da kommer formuesskatten. Det holder selskaper som Remarkable unna børsen, og dermed mister både selskapene vekstkapital og befolkningen muligheten til å investere i dem. Der befolkningen i Sverige har investert sparepengene sine i hjemlige selskaper og heier på dem, plasserer vi i Norge pengene våre i utenlandske indeksfond. Det skaper ingen tilhørighet eller stolthet over norsk verdiskaping, sier han.

VILJE TIL ENDRING

- Vi må endre skattesystemet, styrke realfagene og gjøre Norge mer attraktivt for talent, både norsk og internasjonalt. Men først og fremst må vi være ærlige med oss selv. Fremtiden er ikke dyster. Den er full av muligheter, hvis vi tør å bruke kreftene på riktig sted, avslutter den populære forfatteren.

I desember utgis hans andre bok: «Alternativt statsbudsjett», og det er slett ikke usannsynlig at den kan skape mer debatt enn regjeringens egen budsjettpresentasjon.

ØNSKER ENDRINGER. I boken «Landet som ble for rikt» argumenterer Martin Bech Holte med at Norges økonomi har stagnert etter en «gullalder» fra 1973 til 2013. I desember kommer hans nye bok «Alternativt statsbudsjett» som han håper inspirerer til enda større politisk debatt rundt Norges økonomiske politikk.

Skreddersyr løsninger for industrien

- En kunde beskrev det vi holder på med ganske treffende for noen år tilbake: "Dere driver med åpen hjertekirurgi på oss", sa han til meg.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

Andreas Hammervold, nylig påtroppet administrerende direktør i teknologibedriften Cybernetica i Fossegrenda, smiler godt. Kundens sammenligning er slett ikke ueffen.

- Våre kontroll- og optimaliseringsløsninger går direkte inn i kjernen av kundenes produksjonssystemer. Vår programvare sikrer at disse systemene fungerer effektivt, trygt og ressurseffektivt, sier han til Midtpunkt.

- Denne "hjertekirurgien" fordrer stor tillit fra kundene?

- Absolutt. Og den har vi forvaltet godt siden oppstarten i juni 2000.

OPTIMALISERING

Veldig kort oppsummert så utvikler, implementerer og vedlikeholder Cybernetica skreddersydde datasystemer som styrer og optimaliserer industrielle prosesser. Formålet er å styrke lønnsomheten gjennom å forbedre produksjon, høyere effektivitet og økt sikkerhet, samtidig som utslipp kuttes.

- Gratulerer med 25 år, forresten.

- Takk for det, smiler nylig avgått administrerende direktør Peter Singstad, som sammen med Tor Steinar Schei og Bjarne Foss etablerte Cybernetica i 2000.

- Fortell litt om oppstarten.

- Vi har utspring fra SINTEF og miljøene rundt NTNU. I 2000 bestemte vi oss for å hoppe i det og satse på egne ben. Siden den gang har vi vært her i Fossegrenda, forklarer han.

Den første store kunden som Cybernetica kapret var Hydro Polymers – en petrokjemisk aktør som produserer plastråstoffet PVC fra flytende petroleumsgass.

- Selskapet har senere skiftet eier og heter i dag Inovyn, men de er fremdeles en viktig kunde for oss, og bruker fortsatt systemet vi utviklet for dem for 25 år siden i produksjonsprosessen. Selvfølgelig i en betydelig oppgradert versjon gjennom årene, understreker Singstad.

GODE TALL I 25 ÅR

Programvareløsningen Cybernetica CENIT er grunnsteinen i virksomhetens produktportefølje. Den sikrer optimal og effektiv drift av industrielle prosesser innen alt fra petrokjemi

“ - Rammevilkårene for teknologibaserte oppstartsbedrifter har blitt dårligere.

til metallurgi. Kundene er spredt på fire kontinenter og 13 land, med omsetningen fordelt cirka 50/50 nasjonalt og internasjonalt. Store industribedrifter som Hydro, Elkem og Eramet er eksempler på kunder her i Norge. Cybernetica CENIT er imidlertid ingen "one size fits all"-løsning.

- Det som har gjort oss til en konkurransedyktig aktør i 25 år, er at vi skreddersyr og tilpasser softwareløsningene våre til hver kundes behov og kravspesifikasjoner. Ingen av kundene våre er like, sier Hammervold til Midtpunkt. Og regnskapene tyder på at de har truffet markedet særdeles godt siden

oppstarten. Cybernetica har nemlig levert positive resultat- og omsetningstall i 25 år.

Cybernetica som konsern omsatte i 2024 for 27 millioner kroner og hadde et årsresultat på 2,6 millioner kroner.

KARBONFANGST

Verdt å merke seg er at Cybernetica er nesten helt ansatteid, med det unntaket at SINTEF har en aksjepost på fem prosent.

- Det har nok noe med måten vi har vokst på: 100 prosent organisk. Vi er en relativt liten virksomhet med 12 ansatte, som har lagt sten på sten i 25 år. Det er en eierstruktur som fungerer for oss, sier Singstad til Midtpunkt.

- Dersom du skulle startet på nytt, er det noe du ville ha gjort annerledes? Singstad tar en kort tenkepause.

- Jeg ville nok valgt samme strategi i dag. Cybernetica har vært tro mot strategien som ble lagt før oppstarten, og den har vist seg å være robust. Samtidig er jeg litt usikker på om vi kunne fått til det samme om vi hadde startet i dag. Rammevilkårene for teknologibaserte oppstartsbedrifter har blitt dårligere. Markedet vårt er også i endring, ettersom prosessindustrien bygges ned i Europa, og produksjon flyttes til Asia. Det er sammensatt, forklarer Singstad. Hammervold peker på karbonfangst som et nytt, voksende satsingsområde for Cybernetica.

- Her er det store muligheter. Vi har allerede utviklet en løsning som vi har demonstrert både i CO2-laben til SINTEF her i Trondheim, og i storskala på testsenteret på Mongstad. Vår løsning kan redusere driftskostnadene på CO2-fangstanlegg.

- Vi er allerede tett involvert i ut-

SJEFSSKIFTE I CYBERNETICA I FOSSEGRENDA. Nylig avgått administrerende direktør Peter Singstad og nysjefen Andreas Hammervold kan feire et kvart århundre med gode resultater i ansatteide Cybernetica AS.

viklingen av et fullskala karbonfangstanlegg i Danmark, legger Singstad til.

FLYTENDE OVERGANG

Utenfor lokalene i Fossegrenda ligger løvet tjukt og gult på gressplenene. Det er en tid for forandring.

- Hvordan blir det å ta over sjefsstolen etter Peter Singstad? Andreas Hammervold smiler.

- Store sko å fylle, hoppe etter Wirkola og alt det der. Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Jeg har jobbet i bedriften i snart 15 år og kjenner den veldig godt. Nye arbeidsoppgaver blir det så klart, men overgangen blir flytende, sier Hammervold og titter mot Singstad.

- Det kommer til å gå utmerket. Selv er jeg på første trinn i nedtrappingsplanen min. Jeg blir med videre i Cybernetica i en ny rolle som innovasjonsdirektør, fortsetter i styret, og er ikke helt klar for pensjon riktig ennå.

- Jeg håper å få litt mer tid til å arbeide med fag og med nye anvendelser av teknologien vår, avslutter han.

CYBERNETICA AS

• Utvikler, implementerer og vedlikeholder skreddersydde datasystemer som styrer og optimaliserer industrielle prosesser

• Etablert i 2000, og har i dag 12 ansatte

• Omsetning 2024: 27 millioner kroner

• Årsresultat 2024: 2,6 millioner kroner

NYSJEFEN. Andreas Hammervold har 15 års fartstid I Cybernetica, og overtok som administrerende direktør i oktober. Foto: Kenneth Stoltz

Gaseller i grasiøse klyv

Dagens Næringsliv har siden 2003 kåret de mest hurtigvoksende bedriftene i landet. Omsetningsvekst og lønnsomhet er viktige kriterier, og selskapene må kunne vise til minimum doblet omsetning siste fire år, samt en omsetning på minimum fem millioner kroner i sitt fjerde driftsår for å komme seg inn på den gjeve listen.

TEKST: Kenneth Stoltz

På årets liste fra den rosa avisen basert på regnskapstall fra 2024 finner vi så vidt over 100 virksomheter fra Trondheimsregionen. Gasellene er interessante fordi de speiler retningen og veksttakten for økonomien akkurat nå – og her finner vi mange av fremtidens store verdiskapere. Dagens næringsliv kårer fem regionvinnere, og en landsvinner som offentliggjøres 3. desember.

La oss bli bedre kjent med noen av trøndergasellene!

Radionor Communications

Etter mange og lange år med lite penger og med gründerens egne ord «mye prakk», har det for alvor løsnet for standhaftige Atle Sægrov som startet Radionor i 2000. På tre år økte omsetningen fra 37 millioner kroner til over milliarden for selskapets høyteknologiske kommunikasjonsløsninger som stadig flere NATO-land kjøper inn til sine forsvar. Marginene ligger på elleville 80 prosent for Trøndelags soleklare Gasellevinner, og det vil overraske få om de ligger helt i toppen også til neste

Barents Outdoor

Etter

salget av den tradisjonsrike teltprodusenten

Helsport på Melhus, valgte Nora Helliksen å ta opp tråden fra familiebedriften i deres gamle lokaler, med en erfaren stab på laget. Og satsingen har betalt seg; fra oppstart høsten 2020 passerte

Barents Outdoor 58 millioner kroner i salg av telt og friluftsutstyr i 2024, hvorav pene 12 millioner ble liggende igjen på bunnlinjen. Bedriftens fokus på bærekraft gjennom gjenbruk og reparasjon har også slått an, og Dagens Næringsliv kåret nylig

Barents Outdoor til region Midt-Norges gasellevinner.

INDRE FOSEN

1. Jevn Motion

2. Farbu Maskin Og Transport

3. Fosen Tømrar'n

4. O.s Teknikk

5. Torvik Fjellsprengning

6. Leksvik Industrimekanikk

MALVIK

1. Salmalytics

2. Notra

3. Sensogate

4. Transportsentralen Trønderfrakt

Skjermdump fra barentsoutdoor.no

MELHUS

1. Barents Outdoor

2. Storm Bolig

3. Stål Og Byggtjenester

4. Noxon

5. Malermester Løvseth

6. Din Busstur

7. Tebe Sport

8. Es Bilsalg

9. Melhus Dyreklinikk

MIDTRE GAULDAL

1. Joda Anlegg

2. Rdd Auto

3. Tømrer Bjørnstad

4. Gauldal Betong

5. Aunmo

6. I. Digre Tømmertransport

7. Aune Maskin

Foto: Kenneth Stoltz

TRONDHEIM

1. Radionor Communications

Optoscale

51. Heis-Gruppen

Niendeplassen på DNs liste over Gaseller i Trondheim bekles av oppdrettsteknologiselskapet Optoscale, som ble etablert av NTNU-studenten Sven Jørund Kolstø i 2015. På bare ti år har bedriftens vei vært imponerende – fra start-up til de i mai 2025 ble kjøpt opp av New Yorkbaserte Insight Partners for et beløp i flere hundre millionersklassen. Oppkjøpet endrer ikke vekststrategien for det ambisiøse selskapet, som så et positivt resultat på 31,6 millioner kroner i fjor, av en omsetning på 89 millioner. Optoscales avanserte bioskop som står bak 40.000 målinger daglig i fiskemerdene er state of the art i bransjen.

Olaris

Går vi ned til nummer 20 på lista så skal vi til Byneset, eller mer presist: Bosberg. Her holder Olaris hus, med fire heltidsansatte med daglig leder Evan Vase Larsen i spissen. Bedriften har spesialisert seg på oppbygging, ombygging og installasjon av datarom, levering og montering av datagulv og installasjonsgulv. Spesialistkompetansen gir resultater – av en omsetning på 63 millioner kroner i 2024 var 3 millioner pluss. Omsetningsøkningen var solide 410 prosent etter gasellekriteriene.

OKEA

Børsnoterte

OKEA ASA som ble stiftet på vårparten i 2015 av Ola Borten Moe, Knut Evensen, Erik Haugane og Anton Tronstad har opplevd en enorm utvikling. Oljeselskapet har med stor suksess kjøpt seg inn i lisenser med funn på norsk sokkel og deltar i utbygging og produksjon. Omsetningen for 2024 endte på 11,2 milliarder kroner, med et resultat på om lag 5 milliarder. I dag er selskapets største eiere det thailandske petroleum- og energikonglomeratet Bangchak Corporation og det bermudiske holdingselskapet Okea Holdings Ltd. Hovedkontoret ligger i Mercurgården i Trondheim.

Skogen Utvikling

Dekreative design-, kommunikasjons- og merkevareekspertene i Skogen holder til i Ormen

Langes vei på Ladehammerkaia, der kundeporteføljen har vokst kraftig siden selskapet med Magnus Holder

Bjørk i front så dagens lys i 2017. De tørre tall for fjoråret viser 16,7 millioner kroner i omsetning, 2,8 i resultat, og nesten 140 prosent vekst. Bak tallene ligger både mye moro og hardt arbeid for selskapet som lever etter mottoet «always not boring».

20 9 43 64

2. Autoringen Trøndelag

3. Ventøk

4. Family Market

5. Vd Team

6. Proveno

7. Pokestore

8. Kbt Fagskole

9. Optoscale

10. Cr Transport

11. Midt-Norge Blåseisolering

12. Firmagodt

13. Rosendal Bygg

14. Trondheim Elektro

15. Whitson

16. Peak Services

17. Snurr City Lade

18. Ladenor

19. Sjøsprøyt

20. Olaris

21. Studio Coma

22. Login Finans

23. Bilgalleriet

24. Brageva

25. Funktive

26. Angen

27. Breach

28. BP Entreprenør

29. Easy At Work

30. Tapperietpaadahls

31. Steinhardt

32. Sandå Midt Og Nord

33. Colorado Malerservice

34. Co-Trans

35. Museums Restaurantene

36. As Sanering

37. Retraze

38. Secure Practice

39. Transportteam Trøndelag

40. Water Linked

41. Jannicke Sagøy

42. Ellingsen Kaffebrenneri

43. Okea

44. PPM Prosjekt Trondheim

45. Drift Oss

46. Kravia

47. Dive In

48. Maritime Management

49. Framti Technology

50. Kjell Hagen

52. Josa Bygg

53. Arm Norway

54. Tcn Distribusjon

55. Aagaard Management

56. Trotan

57. Vms Operations

58. Røskaft Kjøkken & Interiør

59. Hk Bits

60. Lykke Hjemme

61. Benja Siam Syd

62. Skarv Technologies

63. Unitek

64. Skogen Utvikling

65. Øwre-Johnsen

66. Norwegian Fishoil

67. Rett Regnskap

68. Minor Industriplast

69. Valtec

70. Ibooking

71. Tidy Account

72. Ela Frisør

73. Klett Dekk

74. Star Kebab

75. Tempe Blikk Og Ventilasjon

76. Multiservice Trondheim

77. Sluppen Parkering

78. Ranheim Bilservice

79. Massetransport

80. Maritime Robotics

81. Lysholm Bil

82. Cutrin Norge Partner

83. Consto Anlegg Midt

84. Zolve

85. Advokat Ellen Ulriksen

86. Anleggsgartner 1

87. Vaadan Transport

88. Nettpro

89. Fremm Rådgiving

Boom for Dual use-bedrifter

Trønderske teknologi- og sikkerhetsselskaper opplever en kraftig økende interesse omkring såkalt dual use, det vil si teknologi, utstyr eller tjenester som kan tjene både sivile og militære formål.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

DaNORDSEC-klyngen nylig samlet nøkkelaktører fra forsvar, beredskap og næringsliv til Forsvarskonferansen på Scandic Hell, var det utvikling av forretningsmuligheter innen forsvars- og sikkerhetsindustrien som stod sentralt både blant de 70 utstillerne og de 700 i salen.

Den globale uroen og krig var bakteppet, og med årets budsjettvinner Tore O. Sandvik i spissen, ble det tegnet opp retningen som forsvarsmarkedet vil gå fremover – nemlig rett til værs.

Med våre naboer Sverige og Finland som NATO-medlemmer har det åpnet seg et nytt mulighetsrom for nordiske bedrifter som kan bidra til regionens forsvar, sikkerhet og beredskap både militært og sivilt. Flere lokale bedrifter er allerede godt posisjonert teknologisk og industrielt, blant dem Maritime Robotics som de siste årene har tatt en ledende rolle i utviklingen av systemer for maritim autonomi og avanserte maritime droner.

HEFTIG VEKSTSTRATEGI

- Vi er leverandører til forsvarsindustrien, og er her for å vise frem teknologien vår til de mange aktørene som deltar på konferansen, ikke bare innen forsvar, men også innen beredskap, forklarte Eirik Evjen Hovstein og Håvar Øie til Midtpunkt. Forsvarskonferansen fremheves som en god arena for å knytte tettere kontakt med andre bedrifter.

- Mulig samarbeid fra industri til industri er en viktig del av vår deltagelse her. Man tror man kjenner industrien, men allerede før klokka 09 i dag, hadde vi fått nye og relevante kontakter som vi skal følge opp for videre samtaler, sa Hovstein, som også fikk en god prat med forsvarsministeren.

Selskapets ambisiøse vekststrategi endres fortløpende etter hvert som pilene peker stadig brattere nordover.

LEVERER TIL BÅDE

SIVILE OG MILITÆRE KUNDER. Eirik Evjen Hovstein og Håvar Øie fra Maritime Robotics stod sentralt plassert for å vise frem teknologien sin på Forsvarskonferansen 2025.

- Vi justerer målene våre, bekreftet Hovstein, og la til: - Nå skal vi bare dra til mer!

Det er ikke lenge siden bedriften fikk inn friske penger i en større emisjon. Nå vurderes en ny runde for å kunne satse enda tøffere i et marked i sterk vekst.

- Per i dag har vi flere forespørsler enn vi klarer å levere – det er gjengs i bransjen, forklarte Hovstein og kollega Øie, nettopp hjemkommet fra NATO-øvelsen REP(MUS), som er alliansens største øvelse med fokus på ubemannet teknologi.

BYGGER BROER – OG NETTVERK

Utenfor konferansehotellet var store deler av parkeringsplassen okkupert av kraftigere kjøretøy enn normalt. Her rådet droner, stridsvogner og andre militære doninger grunnen. Et hjørne av plassen var viet en iøynefallende gul bro, som Ramudden hadde bragt med seg til Forsvarskonferansen.

Avdelingsleder Bjørn Iversen fra Trondheimskontoret på Løvåsmyra frontet en stor kontingent fra den svenskeide leverandøren av sikkerhetsløsninger.

Ramudden ble startet av svenske Hans-Olov Blom i en garasje utenfor Gävle for 20 år siden. Med bil og tilhenger kjørte Blom rundt med mobilt utstyr til leie for sikring av

anleggsplasser og veiarbeid, som skilting og sikringsgjerder. Behovet for løsningene til den driftige gründeren var stort. Snart ble det ekspansjon til utlandet og en rakettartet vekst fra 2005 til i dag, der Ramudden har posisjonen som verdens største innenfor sitt segment med 10 milliarder svenske kroner i omsetning.

På Forsvarskonferansen stilte selskapet mannstungt med ledere fra andre avdelinger både i Sverige og Norge, samt den tidligere svenske forsvarssjefen Karl Engelbrektson som spesialrådgiver.

- Vi er her for å bygge nettverk og for å vise frem et par av produktene våre som er relevante for blant andre Forsvaret, fortalte Iversen til Midtpunkt stående på den massive 12 meter lange medbragte broen, som er siste tilskudd til produktporteføljen.

- Det fungerer ikke like godt å vise frem et bilde av broen – den må ses for å kunne synliggjøre potensialet, sa Iversen om byggverket som tåler 200 tonn, og som kan brukes både i sivil og militær sammenheng. Strukturen er fleksibel, kommer i flere lengder, og kan med enkle grep omformes fra en lukket passasje til en bro som kan bære en stridsvogn uten problemer.

KONTRAKT MED NYE VEIER

Et annet produkt som var med til

OPPLEVER STOR INTERESSE FOR SIKRINGSPRODUKTER.

Avdelingsleder Bjørn Iversen fra Ramudden Trondheim flankeres av salgsansvarlig Liza Åhrlin, som har tatt turen fra avdelingen i Gävle i anledning Forsvarskonferansen.

Forsvarskonferansen er sikkerhetsgjerdet Svea.

Utstillingsmodulen veier 1,5 tonn og måler 2,85 meter. Det langsgående gjerdet på utstillingen har dobbelt støyskjerm som hindrer innsikt, med sikring mot klatring. Produktet har en rekke bruksområder, som områdesikring på flyplasser, byggeplasser og lignende. Noen vil kanskje dra kjensel på modulene som ble benyttet både i Granåsen og på Torvet under Ski-VM, og det er også tatt i bruk langsmed nye E6 Øst som er under bygging. Det våkne øye vil se 2,5 kilometer av den nye modulen langs E6 Øst, i tillegg til flere kilometer med andre barriereløsninger fra Ramudden.

- Vi har landet en kontrakt med entreprenøren Hæhre og Nye Veier, så forhåpentligvis blir vi med videre helt til ferdigstillingen av prosjektet, smilte avdelingsleder Iversen, som står i spissen for 30 ansatte i Trondheim. Flere ansatte er på tur inn, for oppdragene er mange og resultatene sterke.

- Har Forsvarskonferansen vært nyttig for Ramudden?

- Vi har hatt en veldig bra dag her med mange nyttige samtaler om sikkerhet og beredskap, med aktører som for eksempel Avinor og Trondheim Havn, og vi har booket flere møter som skal følges opp fremover, oppsummerte Iversen til Midtpunkt.

Våre fremste folkevalgte

Slik vil Trøndelags femten representanter på Stortinget jobbe for næringslivet i regionen de neste fire årene.

TEKST: Sofie Ryan-Øye, Ulrik Joachim Stange og Kenneth Stoltz BAKGRUNNSFOTO: Peter Mydske, Stortinget

Trøndelags mest erfarne til Næringskomiteen

Trond Giske (Arbeiderpartiet), representant nummer 1 for Sør-Trøndelag

Ifull gang med sin sjuende(!) termin på Stortinget trenger Trøndelags desidert mest profilerte politiker knapt en presentasjon etter 24 år som folkevalgt og fire tiår i rikspolitikken.

Trond Giske har også ti år som statsråd på CV-en – vi husker ham ikke minst som næringsminister i 2009-2013 – og nå skal han for første gang sitte i Næringskomiteen, som ensom svale fra Trøndelag. Hvordan vil han stå på barrikadene for å bidra til å styrke konkurransekraft og verdiskaping for næringslivet?

SKAL SAMLE

TRØNDELAGSBENKEN

- Jeg er veldig glad for å sitte i Næringskomiteen, det er et område jeg kjenner svært godt. Vi har en stor jobb for å ruste oss for tøffere internasjonal konkurranse, handelshindringer og urolige tider. Nok og kompetent arbeidskraft, forenkling og konkurransedyktige rammevilkår er viktige satsinger, sier Giske, som også skal bekle den uformelle rollen som benkeleder for alle de 15 representantene fra de trønderske valgkretsene.

- Hvordan vil du bidra til å blåse liv i mer koordinert samarbeid innad på Trøndelagsbenken?

- Målet er at vi på Trøn-

delagsbenken skal gjøre oss mer gjeldende når kampen om satsinger står mellom ulike regioner. På områder som samferdsel, kultur, forskning, utdanning og helse, må vi sikre at Trøndelag får sin andel.

- Og hvilke konkrete saker tenker du at Trøndelagsbenken kan enes om å jobbe sammen for, på tvers av partienes skillelinjer?

- To tog på Trønderbanen, senter for psykisk helse på St. Olavs Hospital, Stiklestad og 1000-årsjubileet og nytt teaterbygg for Trøndelag teater er åpenbare kandidater som vi burde få på plass. Og la oss alltid huske at for de fleste trøndere er solid kommuneøkonomi og trygge arbeidsplasser det aller viktigste.

RIKTIG REKKEFØLGE

Arbeiderpartiets slagord er «Å skape og dele», og det må skje i den rekkefølgen – vi må skape verdiene før vi kan bruke dem, understreker partiveteranen, som vil legge til rette for at bedriftene har forutsigbare og gode rammevilkår.

- Skatter og reguleringer bør være langsiktige, vi må sørge for markedstilgang gjennom EØS-avtalen, og vi må få renta ned slik at det blir mer lønnsomt å investere. Så vet vi at bedriftene er opptatt av tilgang til arbeidskraft, og vi må få digitalisert og forenklet

“- Vi trenger en offentlig sektor som spiller på lag med næringslivet

offentlig sektor slik at det blir mindre byråkrati og lettere saksbehandling for alle bedrifter, sier 59-åringen fra Nardo.

TYDELIG OM KRAFT

Kraftsituasjonen er viktig for næringslivet, og Giskes budskap er todelt: - Ap har lagt frem en klar plan for både å få bygd ut mer kraft, bygd mer nett og å få brukt energien mer effektivt. Men skal jeg legge til min personlige mening, som jeg kommer til å slåss for, så mener jeg at vi må også diskutere hvordan vi bruker krafta. Vi kan ikke elektrifisere hele sokkelen eller slippe til svære prosjekter som spiser masse strøm uten å skape arbeidsplasser.

Det generelle næringslivet må

få tilgang på ren og rimelig kraft, påpeker han, og advarer mot å sette Trøndelags tradisjonelt gunstige situasjon i fare. – Vi må ha kontroll på utenlandshandelen med kraft slik at vi ikke importerer pris fra land med knapphet på kraft, sier Giske.

ØNSKER

SKATTEENDRINGER

- Min erfaring som næringsminister var at det viktigste for næringslivet er forutsigbare, langsiktige rammevilkår. Vi trenger blant annet å justere formuesskatten slik at vi får lik formuesverdi av ulike formuesobjekter – derfor har vi invitert alle partier til et bredt skatteforlik, avslutter Trond Giske.

Foto: Stortinget

Foto: Stortinget

Nei til kraft på krypto

Lars Haltbrekken (SV), representant nummer 7 for Sør-Trøndelag

Når trondhjemmeren Lars Haltbrekken nå gyver løs på sin tredje periode som Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, tar han også for tredje gang plass i Energi- og miljøkomiteen. Ikke uventet er det nettopp energi og miljø den tidligere lederen for Naturvernforbundet brenner aller mest for når Midtpunkt spør om en kort oppsummering av partiets næringspolitikk.

GRØNN OMSTILLING

- SVs næringspolitikk er en kraftig satsing på grønn og fremtidsrettet omlegging av næringslivet, og vi vil bruke statlige virkemidler for å få til nødvendig omstilling. Vi må begynne å satse på de fornybare næringene som skal overta etter blant annet olje- og gassproduksjon, som flytende havvind. Får vi ikke satt i gang produksjonen av dette raskt,

så vil arbeidsplasser langs kysten være i stor fare. En av tingene vi har fått på plass er det som kalles et punktutslippsprogram på to og en halv milliard, som Enova styrer og som gir støtte til bedrifter som har store utslipp av klimagasser.

- Vi fikk nylig med oss et SV som ikke er særlig fornøyd med Aps forslag til Statsbudsjett.

- En av de store nedsidene er det dramatiske kuttet i Enova på 1,9 milliarder kroner. En del av disse pengene skulle gått til bedrifter som skal omstille seg og redusere utslipp fra sin virksomhet, nettopp via punktutslippsprogrammet som vi fikk gjennom. Dette fjerner Regjeringen helt i forslaget sitt, noe som skaper uforutsigbarhet for næringslivet i klimakampen, sier Haltbrekken.

“- Vi må styrke hele utdanningsløpet

KRAFTTAK FOR KRAFT OG

NETT

- Andre saker dere vil kjempe for som kan få betydning for næringslivet i Trondheimsregionen?

- Tilgang på kraft er veldig viktig, og SV vil slåss for en sterkere prioritering av hvordan krafta brukes. Skal vi ha datasentre for utvinning av Bitcoin? Nei, vi vil forby det. I tillegg vil vi at sokkelen elektrifiseres, ikke med landstrøm, men med flytende havvind og gasskraftverk med CO2-fangst og lagring av utslippene, som for øvrig bedriften Ocean Power i Trondheim utvikler løsninger for.

- Vi trenger mer fornybar kraftproduksjon i Trøndelag. Halvparten av forbruket er fossilt – det må bort. Samtidig skal vi ta vare på naturen som trues. Derfor vil SV ha utbygging av flytende havvind, solkraft, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, samt vindkraft på det vi kaller «grå arealer», som er allerede ødelagt natur. Og vi trenger mer energieffektivisering, ramser 54-åringen opp for Midtpunkt.

- Hva blir de viktigste sakene du vil fremme i Energiog miljøkomiteen?

- SV ønsker en nasjonal søknadsordning for opprettelse av datasenter, det vil vi

ha en nasjonal kontroll på. Noen datasentre trengs, men ikke til kryptovaluta. Og så må datasentre legges der det er fornuftig. Jeg besøkte nylig Ulven Energisentral, der et datasenter produserer enorme mengder varme som kobles til fjernvarmeanlegget. Slike krav må kobles til alle datasentre som opprettes, slik at vi unngår en enorm sløsing av energi.

- Videre må vi forsterke nettet og sørge for at strømmen kommer fram til hele Trøndelag. SV vil stoppe letevirksomheten etter olje og gass og frigjøre arbeidskraft derfra til for eksempel å satse på fornybar havvind.

TRØNDERSK KULTURLØFT

- Hvilke saker tror du Trøndelagsbenken kan enes om, på tvers av partipolitiske skillelinjer?

- De partipolitiske skillelinjene eksisterer fortsatt –selv om vi er trøndere. Men jeg håper vi kan stå sammen om et kulturløft for Trøndelag. Elden på Røros er jo et veldig godt eksempel på kulturarrangement som i stor grad drives av frivillige, men som har store ringvirkninger for næringslivet i lokalsamfunnet, som reiseliv, restaurant og service, avslutter Lars Haltbrekken.

“

- Gode transportårer bygger landet

sammen

Brenner for bane og

vei

Anniken Refseth (Arbeiderpartiet), representant nummer

3 for Sør-Trøndelag

- Jeg er superfornøyd med Transport- og kommunikasjonskomiteen – det var førsteønsket mitt.

Det sier Anniken Refseth, 1975-modellen fra arbeiderbastionen Hommelvik som for første gang skal gjøre tjeneste som folkevalgt på Stortinget. Komitéplasseringen passer nok som hånd i hanske, ingeniørutdannet som hun er innen transport og logistikk. Refseth har jobbet i NSB med rute- og materiellplanlegging, og har ellers stor interesse for transportsystemer.

- Det ligger an til at jeg skal ha arbeidsområde innen drosje, sosial dumping, TT, fagligpolitisk, og selvsagt med et stort jernbanehjerte. Og dette går rett i inn i det jeg har brukt mye av tiden min på: Jernbane og fagbevegelsen.

INFRASTRUKTUR HELT

AVGJØRENDE

Hennes fremste hjertesaker er god politikk for at det skal gå an å bo og leve uansett hvor man bor i Norge. Om det er i en by, på bygda eller ute ved kysten.

- Til dette trengs det

gode transportsystemer. For å kunne ta hele Trøndelag i bruk så er en god og velfungerende infrastruktur helt avgjørende. Vi mennesker er i forflytning og avhengig av et velsmurt maskineri som skal sørge for at vi kommer oss dit vi skal, enten om det er på skole, jobb eller andre steder til rett plass og til rett tid.

Gode transportårer bygger landet sammen, fremholder Refseth. Folk skal slippe å måtte flytte fra hjemplassen sin for å få gode kommunale tilbud, gå på skole, og komme seg trygt frem og tilbake til jobb.

- Vi må også tilrettelegge for at varer og transport kommer seg frem og tilbake i landet på gode veier, via jernbane, kysten eller med fly. Det er dette som gjør at vi kan bo slik vi gjør, legge til rette for at næringslivet skal blomstre og at noen faktisk tør å satse på å starte opp bedrifter ute i distriktene.

DELTE LANDET I TO

Uløste oppgaver står i kø for Trøndelag når dette skrives: Konsekvenser av rasulykken ved Nesvatnet, bygging av

Foto: Stortinget

E6, to tog i timen på Trønderbanen, opprusting av aksen mot Midt-Sverige, for å nevne noe.

- Alt dette er viktig for Trøndelag, og det er ille at landet opptil flere ganger er blitt delt i to, både veien og jernbanen. For å kunne ta hele Trøndelag i bruk betyr det at trønderbenken må være gode på å prioritere for regionen vår – det er avgjørende for hva vi kan få til.

- Først og fremst ønsker jeg at ny E6 skal ferdigstilles så fort som mulig, og jeg vil være

med å bidra så godt jeg kan for å få det til. Jernbane må opp på et nivå med akseptabel infrastruktur. Det er også viktig å kunne bevilge nok penger slik at de lokale veiene våre, fylkesveiene, settes i god stand slik at de som bruker veien til og fra jobb eller på jobb, vil få en best mulig arbeidsdag. Vi trenger veier som sikrer flyt i trafikken, mindre slitasje på bilene og sørger for at tilbringertjenestene og drosjenæringen sikres best mulig, avslutter Refseth.

“- Vi må styrke hele utdanningsløpet

Foto: Stortinget

Skyr tellekantene i akademia

Hege Bae Nyholt (Rødt), representant nummer 10 for Sør-Trøndelag

47-åringen fra Sjetnemarka går løs på sin andre periode på Stortinget, og som før er det Utdanningsog forskningskomiteen som blir barnehagepedagogens lekegrind. Forrige gang som leder, i kommende periode som

andre nestleder. Hun bekler også vervet som medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen de neste fire årene.

RIKTIG OG NOK BEMANNING

La oss først kaste et raskt blikk i bakspeilet og høre hva

Rødt-politikeren var mest fornøyd med på sitt saksfelt i forrige periode.

- Det som har vært viktigst i mitt saksfelt i sist periode har vært bemanningsspørsmålet i barnehage og skole. Riktig og nok bemanning er viktig for å ha gode dager i barnehager og på skolen, for både barn og ansatte, og ikke minst for samfunnet. Pandemien viste oss hvor sårbare samfunnet er og hvordan næringslivet lider om barn ikke har mulighet til å være i barnehage/skole. En rekke avsløringer i lokale medier om brudd på lærernorm viser at dette fortsatt er en utfordring i Trondheim. Det samme gjelder i barnehagen, sier Nyholt, og oppsummerer sine hjertesaker i utdanningspolitikken:

- Økt bemanning. Styrk fellesskolen og fellesbarnehagen og sikre at alle har samme tilgang til utdanning

BEDRE BASISFINANSIERING

Utdannings- og forskningskomiteen viste før sommeren til at Norge sakker akterut som kunnskaps- og forskningsnasjon sammenlignet med våre naboland. Hvilke grep vil Nyholt ta for å bidra til positiv utvikling for institusjoner i vår egen region som NTNU, SINTEF, BI, NGU med flere?

- Rødt jobber for å styrke basisfinansieringen til UHsektoren, gi de bedre rammer

og flytte fokus bort fra tellekantpolitikk og stykkfinansiering. NTNU mistet mange internasjonale studenter ved innføring av skolepenger. Dette var viktige studenter som inngikk i ulike fagmiljøer, og som vi må jobbe for å få tilbake.

- Hvordan skal utdanningsinstitusjonene rustes for å utdanne kompetansen som landet trenger i tiårene som venter?

- Vi må styrke hele utdanningsløpet, fra grunnskole til og med høyere utdanning. Det gjør vi først og fremst gjennom å sikre gode rammer og nok bemanning, gjentar Nyholt.

VIL STYRKE BENKESAMARBEIDET

Det er ingen hemmelighet at det finnes potensial for å koordinere samarbeidet på Trøndelagsbenken i større grad enn det som har vært tilfellet tidligere.

- Hvilke saker tror du Trøndelagsbenken kan enes om for regionen i kommende periode?

- Politikk avgjøres i svært lite grad på de ulike fylkesbenkene, men det er en viktig arena for dialog og kontakt hjem til Trøndelag, og den funksjonen bør styrkes i kommende periode, avrunder Hege Bae Nyholt til Midtpunkt.

Distriktenes talskvinne i hovedstaden

Maren Grøthe (Senterpartiet), representant nummer 8 for Sør-Trøndelag

Da20-årige Maren Grøthe fra Hølonda inntok Stortinget med storm som vara for Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i oktober 2021, var det som tidenes yngste representant i landets nasjonalforsamling. I dag er Maren fire år eldre, og som partiets toppkandidat fra Sør-Trøndelag valgkrets kom hun inn på fast plass som medlem i Energi- og miljøkomiteen frem til 2029.

LITE FORNØYD MED EKSEN

På avisforsidene raser Sp mot tidligere regjeringspartner Aps forslag til Statsbudsjett for 2026. Hva mener egentlig Grøthe om følgene for trøndersk næringsliv med dette budsjettet?

- Det er bra at man legger opp til en ansvarlig pengebruk som legger til grunn at renta nå kan fortsette å gå ned. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre nå for både folk og bedrifter. Så er det ingen hemmelighet at Senterpartiet er opprørt over at man prioriterer nye bygg i regjeringskvartalet i Oslo foran tiltak som bidrar til utvikling i hele Norge. Der vil jeg også trekke frem at Arbeiderpartiet vil senke innslagspunktet for grunnrenteskatt på småkraft fra 10 MW til 1,5 MW. Senterpartiet er veldig kritiske til det fordi det vil svekke forutsigbar-

heten for både grunneiere og selskaper, og øke skattesatsen betydelig. Vi frykter at resultatet blir færre nye småkraftverk og flere konkurser for de som allerede driver.

MER KRAFT OG NETT

- Hvilke hjertesaker vil du fremme i Energi- og miljøkomiteen?

- Å sikre nok tilgang på kraft til en rimelig pris for trønderske husholdninger og bedrifter også i fremtida. Da mener jeg vi både må ta mer nasjonal kontroll over strømmen og prioritere hva vi skal bruke strømmen vår på, men også bygge ut mer kraft og nett. Så er jeg opptatt av at vi skal legge til rette for klimaomstilling, men det kan ikke gjøres ved å bare føre mer kostnader over på folk, næringsliv eller ved å flytte produksjon ut av Norge. Vi må ha sunn fornuft i klimapolitikken, påpeker Grøthe. I Trøndelag har Sp frontet et høylytt nei til elektrifisering av Haltenbanken, og man var raskt ute med å bokføre en seier etter Equinors beslutning i høst om å droppe elektrifisering av Haltenbanken. Ifølge Grøthe ville tiltaket krevd like mye strøm som hele Trondheim by og ta kapasitet i nettet slik at mange bedrifter på land i Trøndelag ikke ville fått den strømmen de trenger.

“

- Vi er opptatt av å kutte i byråkrati og forenkle mer

FLYTTE PENGER UT AV OSLO I næringspolitikken prater Grøthe varmt om styrking av lokalt og nasjonalt eierskap. - Vi må legge til rette for vekst og utvikling for næringslivet vårt i Trøndelag. Da trenger man gode rammevilkår, man trenger muligheten til å frakte varer og komme seg rundt, og ikke minst må det kuttes i byråkrati og forenkles mer – særlig for små og mellomstore bedrifter der vi vet at det er en utfordring – ha et forutsigbart og overkommelig skatte- og avgiftsnivå, og sikre tilgangen på arbeidskraft.

Andre saker av betydning for næringslivet er mer penger til fylkesveiene der det er et enormt etterslep.

- Så kommer jeg også til å være tydelig på at måten Nye veier nå styres på skaper for mye uforutsigbarhet for E6-utbygginga i hele regionen, og at det trengs en større satsing både på riksvei og på jernbane, sier Grøthe, som håper de trønderske representantene på Stortinget kan trykke på i lag for å flytte mer penger ut av Oslo til utvikling av hele Norge.

Foto: Stortinget

Foto: Stortinget

Fra Røros til rikspolitikken

Isak Veierud Busch (Ap), representant nummer 6 for Sør-Trøndelag

Etter to perioder som ordfører i Røros har politikerkarrieren tatt veien videre til Stortinget for Isak Veierud Busch. Han er stolt sauebonde, utdannet lærer og den første rørosingen på Tinget siden Johan Falkberget ble innvalgt i 1931. Som medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen har han ansvar for blant annet

kommuneøkonomi, regionalpolitikk og plan- og bygningslovgivning – sentrale rammer for næringslivet fremover.

- «BUNNPLANKER» MÅ PÅ PLASS

- Hvilke næringsrelaterte saker vil du prioritere?

- Nok strøm, fungerende samferdsel og tilgang på arealer er «bunnplanker» som må være på plass, påpeker Busch.

“- Trøndelag må bli bedre på å prioritere

Han legger til tilgang på relevant arbeidskraft:

- Vi vet også at det er stort behov for kvalifisert arbeidskraft mange steder, og at mangelen på dette begrenser utviklinga, særlig i distriktskommunene. En desentralisert VGS-struktur er av stor viktighet for tilgangen på arbeidskraft, fremhever Busch.

- Men det er også viktig at vi har utdanningsmuligheter i hele Trøndelag som også kan gjennomføres i voksen alder mens du står i jobb, betaler huslån og oppdrar barn. Samtidig står for mange utenfor jobb og utdanning, og jeg mener vi har en stor reserve her som vi er helt nødt til å få inn i produktivt arbeid.

MÅ STÅ SAMLET

- Hvordan vil du bidra til å få fart på viktige samferdselsprosjekter i regionen?

- Jeg tror det er viktig at vi i Trøndelag blir bedre på å prioritere, og stå sammen om prioriteringene når de er gjort. Da mener jeg både politikere og næringsliv. Når alle drar i hver sin retning, blir det krevende å få til noe helhetlig.

På spørsmål om raskere og mer forutsigbare planprosesser i plan- og byggesaker, ønsker Busch mer effektiv saksbehandling:

- Regelverket må forenkles, og vi må fjerne en del krav og begrensninger som ligger der i dag. Noe av dette arbeidet ligger blant annet til min komité, så jeg ser frem til å få brukt egne erfaringer som forhenværende tidvis frustrert ordfører, for å forhåpentligvis gjøre livet lettere for de som ønsker å få til noe.

TRONDHEIMSREGIONEN FREMOVER

Næringslivet i Trondheimsregionen har behov for gode og forutsigbare rammevilkår fremover. Om hans eget partis forslag til statsbudsjettet for 2026, virker Busch nokså fornøyd.

- Statsbudsjettet viser at vi er et samfunn i stor endring, og demografiendringer og den sikkerhetspolitiske situasjonen setter for alvor spor i budsjettet. Det er bra at skattene reduseres, elavgiften reduseres ytterligere, og budsjettet legger opp til en økonomisk politikk som vil kunne få rentene ytterligere ned. Målet er å bidra til bedre kjøpekraft for folk. Samtidig peker han på én utfordring:

- Jeg mener vi fortsatt må jobbe for å styrke kommuneøkonomien. I mange småkommuner er kommunen både en drivende og begrensende faktor på mange områder, og kommunenes kraft styrer tempoet i utviklingen. Da må kommunene også ha rygg til å bære de oppgavene som ikke nødvendigvis er lovpålagt.

- Næringslivet i regionen er også avhengig av en handlekraftig Trøndelagsbenk. Hvilke saker tror du dere kan enes om for denne perioden?

- Jeg håper og tror at større samferdselsprosjekter som er viktige for Trøndelag, bør vi kunne enes om på tvers av partiene. Nasjonaljubileet 2030 er også en unik mulighet for utvikling og positivitet i hele Trøndelag, som vi som benk bør engasjere oss samlet i.

“- Økonomisk kriminalitet og svart økonomi en trussel for seriøse bedrifter i Trøndelag

Foto: Stortinget

Lover lavere skatter for næringslivet

Henrik Kierulf som vararepresentant for Mari Holm Lønseth (H), representant nummer 4 for Sør-Trøndelag

Byåsing Mari Holm Lønseth er valgt inn i sin tredje stortingsperiode, med fortsatt plass i justiskomiteen. Lønseths tidligere erfaring i komiteen og mastergrad i rettsvitenskap vil komme godt med i arbeidsoppgaver knyttet til næringslivets behov innenfor felt som rettssikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og beredskap.

Lønseth er i mammapermisjon frem til nyttår, så vara Henrik Kierulf har steppet inn i hennes sted på Stortinget. Svarene til Midtpunkt er utformet av Henrik og Mari i felleskap.

Aller først lurer vi på hvilke saker med næringspolitisk betydning for Trondheimsregionen duoen vil prioritere.

- Forutsigbarhet for næringslivet er helt grunnleggende. Vi vil prioritere lavere skatter for trøndersk næringsliv, forenkling av regelverk og kortere saksbehandlingstider. Trygg og god infrastruktur samt tilgang på nok arbeidskraft vil også ha høy prioritet. I tillegg må vi satse

mer på kunnskap, forskning og utvikling. Da vil Trondheim og Trondheimsregionen være et naturlig knutepunkt i Norge.

ØKONOMISK KRIMINALITET

- Hvordan vil dere bidra til å styrke sikkerhet og beredskap hos bedrifter i regionen gjennom justiskomiteen?

- Mange bedrifter og enkeltpersoner blir til stadighet utsatt for svindelforsøk. I tillegg er økonomisk kriminalitet og svart økonomi en trussel for seriøse bedrifter i Trøndelag. Politiet må ha ressurser nok til å bekjempe disse formene for kriminalitet, innleder Lønseth og Kierulf.

- Vi må forebygge bedre, og ha nok politi med rett kompetanse. Høyre vil at politi, banker, skattemyndigheter og andre relevante aktører skal kunne dele informasjon enklere ved mistanke om økonomisk kriminalitet. Bedrifter som har behov for å bruke domstolene, skal vite at de raskt skal få behandlet saken sin.

Utover dette vil Høyre sørge for at politiet og andre beredskapsenheter har nok personell og materiell til å håndtere ulike krisesituasjoner.

- Når alvorlige hendelser som ras og skred treffer oss, trenger landet en bedre beredskap for å sikre strømforsyning, og for å få folk og varer frem. For eksempel er det avgjørende for beredskapen at vi har et veinett som fungerer. Vi må både bygge mer vei, og ta bedre vare på det vi allerede har.

Næringslivet har mye å bidra med i totalberedskapen, og må være med på laget slik at de samlede ressursene brukes godt når kriser treffer, sier de videre.

FORSYNINGSSIKKERHET

Bruk av arealer til landbruk og matproduksjon, som en del av vår nasjonale forsyningssikkerhet, settes ofte opp mot andre hensyn. Høyreduoen vil sikre stabil norsk matproduksjon og sørge for at det er nok areal til dette.

- Det er viktig med bedre

forsyningssikkerhet enn vi har i dag. Når det gjelder mat, mener vi det også er viktig at vi inkluderer fisk i regnskapet. Det trengs en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden som inkluderer både fiskeri, havbruk og landbruk. Det er også avgjørende for forsyningssikkerheten at vi har et godt nok strømnett og gode veiforbindelser. Arbeiderpartiets forslag til Statsbudsjett for 2026 svarer imidlertid ikke på utfordringene Trøndelag og Norge står ovenfor, som for eksempel å stimulere til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser eller sikre tryggheten til folk gjennom flere politifolk i gatene, mener tospannet, som dog håper at Trøndelagsbenken kan finne enighet om noe på tvers av partiskillene: - Vi håper at vi kan enes om å sikre gode forutsetninger for kunnskapsmiljøene vi har i vår region. I tillegg må E6 og jernbane ferdigstilles, avslutter Mari Holm Lønseth og Henrik Kierulf.

Foto: Stortinget

“- Vi må komme i gang med kjernekraft

Foto: Stortinget

Tar med kalkulator

til Stortinget

Rikard Spets (FrP), representant nummer 5 for Sør-Trøndelag

Rikard Spets er i gang med sin første periode på Stortinget og sitter nå i Energiog miljøkomiteen. Fra Sandefjord, men bosatt i Malvik, er den tidligere forfatteren den eneste i komiteen med erfaring innenfor energibransjen. I komiteen vil han ha ansvar for landets energi- og miljøpolitikk – som sammen utgjør noen av de viktigste vekstvilkårene for næringslivet i regionen.

MINDRE BYRÅKRATI OG

MER VEI

- Næringslivet trenger forutsigbare og stabile rammevilkår, enklere regelverk og

mindre byråkrati, påpeker Spets. God infrastruktur er en forutsetning for et velfungerende bo- og arbeidsmarked i Trondheimsregionen. Derfor må vi få fortgang i veiprosjektene både nord og sør for byen – som E6 Ulsberg-Melhus og siste del av E6 Ranheim-Værnes – som nå har stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger.

- Selv om elektrifisering av Haltenbanken nå er avlyst, vil det fortsatt være kraftunderskudd i Trøndelag. Hvordan vil du sikre god nok krafttilgang til regionens bedrifter?

- Det viktigste er å sikre mer lønnsom og regulerbar

kraftproduksjon, ikke å kaste bort ressurser på grønne luftslott og evig ulønnsomme symbolprosjekter. Vi må forenkle konsesjonsreglene for ny produksjon, vurdere skånsom utbygging i vernede sideelver, og komme i gang med kjernekraft. Samtidig må regjeringen stanse planene om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt til 1,5 MWh – det vil i praksis kvele småkraften i Midt-Norge. FrP vil heller stimulere til oppgraderinger av eksisterende anlegg og ny produksjon.

REALISME OG LØNNSOMHET

- Frp er nest største parti i komiteen bak Ap. Ifølge Frps klima- og energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen er Sp partiet med nest best energipolitikk. Hvem ser du for deg nærmere samarbeid med?

- Fremskrittspartiet samarbeider gjerne med alle partier som vil bidra til mer realistisk og næringsvennlig energipolitikk. Målet er alltid mest mulig gjennomslag for våre standpunkter, sier Spets.

- Hvordan stiller du deg til en tverrpolitisk energiplan som vil kunne bidra til økt forutsigbarhet og private investeringer?

- Jeg er positiv til tiltak som gir økt forutsigbarhet og stimulerer private investeringer. Men hvis en slik plan innebærer å flytte verdier fra lønnsomme, konkurransedyktige næringer til ulønnsomme symbolprosjekter, da er jeg ikke med. Noen må tross alt holde hodet kaldt – og huske å bruke kalkulator. Realisme og

lønnsomhet må være styrende prinsipper i energipolitikken.

OM KRIM OG EXITSKATT

De to tingene som raskest flytter dit de får best vilkår, er organisert kriminalitet og kapital, hevder Spets.

- De siste årene har vi sett kriminelle nettverk etablere seg i alle landets politidistrikter samtidig som kapitalen rømmer landet. Regjeringen måtte til og med innføre en «økonomisk Berlinmur» i form av exitskatt for å hindre at all kapitalen forsvinner. Samtidig flyter pengene inn i statskassen, men offentlige tjenester kuttes.

Ifølge Spets bruker Norge mest i Europa på helse og skole, men leverer middelmådige resultater:

- Kommunene får knapt dekket lønns- og prisvekst, og mange styrer rett mot Robek-listen. Dette er ikke bærekraftig, understreker 54-åringen til Midtpunkt.

HÅP OM ENIGHET INNEN SAMFERDSEL

- Når det gjelder samarbeid på Trøndelagsbenken har vi bare hatt ett møte så langt, så det blir spennende å se hvordan dette forumet utvikler seg. Jeg tror det er størst potensial for enighet innen samferdsel – der er behovene store og interessene felles.

- Uansett kommer jeg til å prioritere utfordringer i Trøndelag høyt de neste fire årene, og være mye ute i fylket for å møte bedrifter, organisasjoner og velgere, lover Rikard Spets.

“Vi må bygge bro mellom næringsliv og akademia for å sikre innovasjon og verdiskaping

Fra Løkken til Løvebakken

Kristine Løfshus Solli (Ap), 9. representant for Sør-Trøndelag

Kristine L. Solli er blitt kjent for mange som butikkmedarbeider på Coop Extra på hjemstedet Løkken, og nå er hun den høyest utdannede på Stortinget, med doktorgrad i politikk fra Cardiff University i Wales. Politikken er imidlertid ikke helt ukjent for Solli: hun satt i kommunestyret i Orkland ved valget i 2023, og ble valgt som leder av Løkken Arbeiderlag i 2025. I justiskomiteen vil hun ha ansvar for rettssystem og lovgivning, kriminalitetsbekjempelse, forvaltningslovgivning, samt trygghet og beredskap i regionen.

Men hvilke saker med næringspolitisk betydning for Trondheimsregionen vil hun prioritere?

- Som nyvalgt stortingsrepresentant vil jeg løfte Trondheimsregionen til å bli motoren i det grønne skiftet. Vi skal være ledende på teknologi, forskning og industri som skaper arbeidsplasser og kutter utslipp. Havbruk, maritim sektor og digitalisering er våre styrker – og vi må bygge bro mellom næringsliv og akademia for å sikre innovasjon og verdiskaping, sier hun til Midtpunkt.

SIKKERHET OG BEREDSKAP

Som medlem av justiskomiteen er det relevant å stille spørsmålet om hvordan Solli i sitt nye verv kan bidra til å styrke sikkerhet og beredskap hos bedrifter i regionen.

- Trygghet er grunnlaget for vekst, og bedriftene våre må være rustet mot digitale trusler og kriser. Jeg vil bidra til å sørge for bedre samarbeid mellom næringsliv og beredskapsaktører. Små og mellomstore bedrifter må ha verktøyene de trenger for å stå støtt når det gjelder.

- Hvordan vil du prioritere bruk av arealer til landbruk og matproduksjon, som en del av vår nasjonale forsyningssikkerhet, opp mot andre hensyn?

- Matberedskap er nasjonal sikkerhet. Vi skal verne matjord og styrke lokalt landbruk, samtidig som vi finner smarte løsninger for bolig og næringsutvikling. Norge skal være selvforsynt i krisetider –det er et ansvar vi tar på alvor, påpeker Solli.

- Hvordan vil komiteen jobbe for å sikre rettsikkerhet for norske bedrifter?

- Rettssikkerhet for bedrif-

Foto: Stortinget

tene er ikke til forhandling. Arbeiderpartiet vil kutte unødvendig byråkrati og sikre klare regler, både hjemme og i internasjonal handel. Vi står opp for EØS og regelbasert handel – dette er avgjørende for Trøndelags eksportnæringer.

ØNSKER LØFT PÅ SAMFERDSEL

Solli virker stort sett fornøyd med forslaget til statsbudsjett for 2026, men på enkelte viktige områder er det mer å gå på.

- Statsbudsjettet for 2026

gir oss retning: grønn omstilling, kompetanse og rettferdig fordeling. Men vi må ha mer samferdsel i Trøndelag – jernbane og kollektiv er nøkkelen til vekst.

- Hvilke saker tror du Trøndelagsbenken kan enes om for regionen i kommende periode?

- Trøndelagsbenken kan stå samlet om havbruk, fornybar energi, teknologi og beredskap. Sammen skal vi bygge trygghet, arbeidsplasser og framtid for hele regionen, oppsummerer Kristine L. Solli.

“

- Vi må ta vare på Trondheims posisjon som Norges teknologihovedstad

Foto: Stortinget

Ingen førstereis på

Tinget

Lill Harriet Sandaune (FrP), representant nummer 2 for Sør-Trøndelag

Etter

fire stortingsperioder som vararepresentant lyktes det endelig for Lill Harriet Sandaune, gjennom FrPs brakvalg, å vinne sin første periode som fast representant i landets nasjonalforsamling. Det er imidlertid ikke første gang hun har sete på Stortinget; som fast møtende vara for daværende fiskeriminister Per Sandberg fikk hun med seg nærmere to år på Løvebakken i perioden 2015 –2017.

Nå er Sandaune nybakt medlem av utdannings- og forskningskomiteen, og malvikingen stiller til start på fireårsperioden med en klar oppfatning om hvordan næringsliv og utdanningssystem sammen skal skape

vekst i regionen fremover.

BEDRE RAMMEVILKÅR

- Hvilke saker med næringspolitisk betydning for Trondheimsregionen vil du prioritere?

- Som stortingsrepresentant for FrP fra Trøndelag vil jeg prioritere saker som styrker verdiskaping, arbeidsplasser og infrastruktur i Trondheimsregionen. For FrP handler næringspolitikk om å skape rom for dem som bygger landet, ikke å legge flere hindringer i veien. Derfor vil jeg jobbe for bedre rammevilkår for industri, teknologi og havnæringene, samt sikre at store samferdselsprosjekter faktisk blir realisert, ikke bare utredet,

understreker Sandaune.

- Hvordan bør utdanningssystemet bedre tilpasses behovene til næringslivet i Trøndelag?

- Utdanningssystemet må i langt større grad tilpasse næringslivets behov. Fagskolene må få en tydeligere rolle som bindeledd mellom utdanning og arbeidsliv, og bedriftene må få sterkere innflytelse i utviklingen av nye studietilbud. Det må lønne seg å ta en yrkesfaglig og praktisk utdanning.

På spørsmål fra Midtpunkt om forskning og innovasjon i regionen i større grad kan skape nye arbeidsplasser og kommersialisering, trengs det støtteordninger som virker, mener Sandaune.

- FrP vil forenkle og effektivisere dagens virkemiddelapparat, ha færre byråkratiske ordninger og mer treffsikre tiltak som SkatteFUNN og såkornfond. Vi ønsker ordninger som er enkle, effektive og resultatorienterte, og som bidrar til at ny kunnskap faktisk tas i bruk i næringslivet.

VIKTIG Å TILTREKKE KOMPETANSE

Når det gjelder utenlandsk kompetanse, må Norge være et attraktivt land å jobbe i, mener Sandaune.

- Vi må redusere byråkratiet, sikre rask saksbehandling for arbeidsinnvandring og ha et skattesystem som gjør det lønnsomt å bidra. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2026 er 52-åringen – ikke overraskende – lite fornøyd med.

- Statsbudsjettforslaget mangler både handlekraft og prioriteringer. FrP ønsker et budsjett som gir folk mer igjen for å jobbe, reduserer skatter og avgifter, og gir bedre vilkår for næringslivet.

- Sist, men ikke minst: Hvilke saker tror du Trøndelagsbenken kan enes om for regionen i kommende periode?

- Jeg håper Trøndelagsbenken kan samle seg om flere viktige saker for regionen, først og fremst å styrke samferdselen som binder fylket sammen, sikre sterkere satsing på fagskolene og utvikle industrien i hele regionen. Samtidig må vi ta vare på Trondheims posisjon som Norges teknologihovedstad. Her ligger nøkkelen til å koble forskning, innovasjon og næringsliv tettere sammen, slik at nye ideer faktisk blir til arbeidsplasser, verdiskaping og vekst i hele Trøndelag, avslutter Lill Harriet Sandaune.

“- Det handler om å bygge stolthet og fellesskap

Kultur som kraft i distriktene

Bente Estil (Ap), representant nummer 1 for NordTrøndelag

For Stortingets nye leder av Familie- og kulturkomiteen er kultur en nøkkel til både trivsel og vekst.

- Et mangfold av kulturtilbud som festivaler, museer og lokale kulturarenaer gjør distriktene mer attraktive å bo i og besøke. Et sterkt kulturliv er avgjørende for å skape levende lokalsamfunn og verdiskaping i hele Nord-Trøndelag, sier den tidligere ordføreren i Lierne som har sterk tilknytning til hjemplassen sin.

Til Midtpunkt forteller Bente Estil at kulturen er med på å skape identitet og tilhørighet, noe hun mener er viktig for å motvirke fraflytting og tiltrekke nye innbyggere.

RINGVIRKNINGER OG EGENVERDI

For den nyvalgte stortingsrepresentanten er kulturpolitikk en del av distriktspolitikken.

- Det handler om å bygge stolthet og fellesskap – og om å skape steder der folk vil leve og investere.

Mangfoldet av kulturarrangementer skaper dessuten ringvirkninger som økt overnatting og servering, sier Estil, og viser til ringvirkningsanalyser av Hilmarfestivalen på Steinkjer, Elden og Pstereo. Også de større idrettsarrangementene bidrar på samme måte til lokal verdiskaping.

Samtidig understreker hun at kulturpolitikken ikke bare skal måles i kroner og øre.

– Kulturpolitikken handler om kulturens egenverdi og skal legge til rette for at det kan skapes og oppleves i hele landet.

STERKE KULTURINSTITUSJONER

Estil påpeker at Staten kan bidra til å bygge opp om sterke kompetansemiljøer og aktivitet i hele landet, mens det er opp til aktørene selv å finne samarbeidsformer.

– Landets kulturinstitusjoner er en viktig del av den kulturelle infrastrukturen for frie ytringer. Å sørge for at vi har sterke kulturinstitusjoner i hele landet er derfor viktig, sier Estil. Hun viser til regjeringens grep for å styrke økonomien i sektoren.

– Det kanskje viktigste denne regjeringen har gjort er å fjerne ABE-kuttene som regjeringen Solberg påførte kulturinstitusjonene. Hvert år fikk institusjonene flate ostehøvelkutt som gradvis svekket institusjonsøkonomien.

Hun trekker også fram det nye regionale kulturfondet som et viktig virkemiddel for utvikling av kulturlivet ute i regionene, og lover å jobbe for at fondet skal ha en størrelse som faktisk bidrar til det.

Foto: Stortinget

Bente Estil er selv tett på kulturlivet, og bruker erfaringene fra sin tid som leder av hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune til å holde dialogen levende.

– Her vil jeg ha tett kontakt med kulturlivet i regionen. Nå er jeg heldig fordi jeg kjenner mange fra tidligere roller, sier Estil, som foruten årelange verv i fylkes- og kommunepolitikken har bakgrunn som lærer med lærerutdanning og hovedfag historie.

BLIKK MOT NASJONALJUBILEET 2030

På kulturfeltet ser Estil to åpenbare hovedsaker for Trøndelagsbenken.

– Det ene er å sikre at Nasjonaljubileet i 2030 får

rammer til å gjennomføre det som skal bli en storstilt markering av Norge i 1000 år. 55-åringen fra Lierne mener at regionen skal ha en tydelig stemme i kulturpolitikken.

– At Trøndelag skal få en større del av kulturkronene på statsbudsjettet er viktig. Vi står overfor store investeringer på kultursiden framover, blant annet nytt museum for kunst og form i Trondheim. Da blir det viktig at kulturTrøndelag snakker med en tydelig stemme.

For Bente Estil er målet klart: å bygge et sterkere og mer synlig kultur-Trøndelag, der både små scener og store institusjoner får bidra til vekst og identitet i hele regionen.

Quizmester med hjerte for god skole

Vebjørn Gorseth (Ap), representant nummer 3 for Nord-Trøndelag

“– Det må bli enklere å ta steget fra idé til marked

Foto: Stortinget

Steinkjerbyggen

Vebjørn

Gorseth har lang fartstid fra AUF og Ap, kommunestyret i Steinkjer, og Fylkestinget. Han er mest opptatt av skole- og utdanningspolitikk, noe som vil komme godt med i Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget de neste fire årene.

En funfact: Vebjørn er selvutnevnt quizmester og kan alle verdens hovedsteder på rams. Som ny på Tinget har Vebjørn gjort kompetanse, utdanning og samarbeid med næringslivet til sine hjertesaker. Han vil ha et utdanningssystem som spiller på lag med bedriftene, og som gjør det enklere for folk å bygge ny kunnskap gjennom hele livet.

PRAKTISK LÆRING TIDLIG – Vi må gjøre læringen mer praktisk og mindre teoretisk tidlig i skoleløpet. Elever må møte virkelige oppgaver og bedrifter før de velger retning. Samtidig må voksne få enklere vei til fagbrev og korte, målrettede kurs når kompetansebehovet endrer seg, sier han

engasjert.

Han mener dagens utdanningssystem ofte legger for lite vekt på praktisk erfaring, og at næringslivet sitter med en nøkkelrolle i å gjøre utdanningen mer relevant. – Når unge får møte bedrifter og arbeidsplasser før de velger studieretning, får de også et mer realistisk bilde av mulighetene. Det handler om å skape stolthet rundt yrkesfag og verdien av praktisk kunnskap, sier han.

BEDRE SAMARBEID MELLOM

SKOLE OG NÆRINGSLIV

Gorseth mener at mange gjør en god jobb på mye av dette allerede, men det kan definitivt gjøres mer. Og det kan være lurt å formalisere samarbeidet i større grad enn man gjør i dag, med konkrete tiltak som kan gjøre samarbeidet mer relevant, strukturert og forpliktende.

Det handler ikke bare om å utdanne flere, men om å utdanne riktig.

– Når utdanningsinstitusjoner og bedrifter jobber

tettere sammen, får vi også bedre kvalitet på utdanningene og styrket rekruttering til regionen. Yrkesfag må være et førstevalg, sier Gorseth.

- Det handler om tidlig møte med arbeidslivet, bedre utstyr i skolene og bedre oppfølging av elevene. Han er fornøyd med utviklingen og søkertallene i Trøndelag, men ser fortsatt behov for innsats slik at flere gjennomfører og får mulighet til å delta i arbeidslivet med fagutdanninger som næringslivet har stort behov for.

FORSKNING, INNOVASJON OG NYE ARBEIDSPLASSER

Veien fra forskning til verdiskaping må kortes ned, og både offentlige og private aktører må bidra, understreker Gorseth, for eksempel gjennom tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og industriklynger. Offentlige aktører kan bidra som første kunde i nye prosjekter.

- I tillegg må vi fortsette å slå ring om ordningene med Innovasjon Norge, Enova,

Bionova med flere, sier han, og peker på at Trøndelag har sterke forskningsmiljøer og en unik posisjon for å drive fram ny industri.

– Vi har både kompetansen og viljen her i regionen. Det som mangler, er å gjøre det enklere å koble forskningsresultater med næringslivets behov og markedsmuligheter. Underskudd på teknologer og ingeniører ser han som en av de største utfordringene for trøndersk næringsliv framover.

Flere studieplasser i teknologifag, traineeordninger i trønderske bedrifter og korte videreutdanninger vil bidra positivt. Desentraliserte studier gjør at folk kan bli i regionen og likevel bygge ny kompetanse. Gorseth mener dette er avgjørende for å sikre både innovasjon og bosetting i hele Trøndelag.

– Når vi gjør det lettere å lære hele livet, skaper vi trygghet for den enkelte og styrker konkurransekraften for næringslivet. Det er slik vi bygger regioner som varer.

Mer glad i gulrot enn pisk

Bjørn Arild Gram (Sp), representant nummer 4 for Nord-Trøndelag.

Nestleder og finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, driver gård i Steinkjer og har vært ordfører på Steinkjer. Han har også bakgrunn som leder for KS. Som tidligere forsvarsminister er det heller ingen bombe at Gram er svært opptatt av totalforsvar og beredskap, der også matberedskap spiller en viktig rolle.

FORUTSIGBARHET OG KOMPETANSE

Bjørn Arild Gram er opptatt av stabile rammevilkår og forutsigbar politikk som gir næringslivet trygghet til å investere. Som finanspolitisk talsperson for Senterpartiet har han de siste månedene brukt mye tid på å vise hvordan nasjonal økonomisk politikk treffer distriktene – og Trøndelag spesielt.

– Trøndersk næringsliv har mange dyktige eiere og arbeidsfolk. De trenger forutsigbarhet for skatte- og avgiftspolitikken, god markedstilgang og rikelig tilgang på rimelig strøm for å utvikle seg videre, sier Gram.

Også virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle når bedriftene skal satse på investeringer og nyutvikling. Samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og næringslivet står høyt på Grams prioriteringsliste for styrket kompetanse og innovasjonstakt i Trøndelag.

BEREDSKAP MÅ PRIORITERES

Når det gjelder regjeringens forslag til statsbudsjett, mener Gram at det har betydelige

mangler.

– Det er merkverdig at Arbeiderpartiet vil prioritere å bruke 100 millioner kroner på å starte med en utvidelse av et allerede stort regjeringskvartal i Oslo, og at de finner det riktig å sette av tre milliarder kroner til skogkvoter som skal gå til EU for utslipp vi ikke har, sier han.

Gram reagerer på at regjeringen samtidig foreslår kutt som rammer beredskapen i landet.

– På samme tid foreslår de å kutte i beredskapstilskudd til meierier og slakterier, å legge ned mel-lagringen i NordNorge samtidig som de vil innføre nye og økte avgifter for næringsliv og matproduksjon.

VIL HA SKATTE- OG AVGIFTSKOMMISJON

Forutsigbarhet er et gjennomgående stikkord for Gram.

Han ønsker at avgifter skal inngå i helheten av skattepolitikken, og ikke brukes som enkeltstående grep.

– Vi i Senterpartiet er positive til en skatte- og avgiftskommisjon. Avgifter må være en del av regnskapet, slik at vi unngår situasjonen vi var i når Høyre og Frp satte ned enkelte skatter med den ene hånden og økte avgiftene kraftig med den andre, sier han.

– I Aps forslag til statsbudsjett for 2026 ligger det for eksempel inne kraftige økninger i drivstoffavgiftene og å utrede en helt ny gjødselavgift. Avgifter er en viktig del av kostnadsbildet for næringslivet og må være med for å skape den forutsigbarheten vi i Sp ønsker.

Foto: Stortinget

RISIKERER MER UTFLYTTING

- Hvordan kan staten bruke skatte- og avgiftspolitikken til å stimulere til grønn vekst uten å svekke konkurranseevnen?

Gram har et klart svar: – Mer fokus på gulrot enn pisk. Vi må ikke straffe de som ikke har alternative teknologier tilgjengelig, for eksempel gjennom avgiftsøkninger. Da flyttes bare verdiskapingen til utlandet, sier han.

HAV OG LAND

Trøndelag står sterkt i både havbruks- og landbruksnæringene, og Gram mener finanspolitikken må støtte dem på

lang sikt.

– Havbruk og landbruk trenger også forutsigbarhet for skatte- og avgiftspolitikken. Aps forslag til statsbudsjett rokker dessverre ved dette, sier han.

For Gram handler det om å sikre næringer som er både økonomisk og samfunnsmessig viktige.

– Begge næringene er viktige for verdiskapingen og beredskapen vår. Deres bidrag til vår felles beredskap må ikke glemmes når det tas avgjørelser om skatte- og avgiftspolitikken eller landbruksoppgjøret, avslutter Bjørn Arild Gram.

Foto: Stortinget

Å bygge vei er førstepri

Mats Henriksen (FrP), representant nummer 2 for Nord-Trøndelag

MatsHenriksen kommer fra Levanger og har bakgrunn fra barnevernstjenesten i samme by, etter studier i sosialt arbeid ved NTNU i Trondheim. Han er opptatt av bedre veier, spesielt sett i lyst av raset på Levanger. Som medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget de neste fire årene vil han få god anledning til å sette seg inn i status for norsk samferdsel.

Henriksen sier at samferdsel er en grunnleggende forutsetning for regional utvikling. Som FrPs representant fra Nord-Trøndelag er han krystallklar på at Trøndelag trenger bedre infrastruktur – og raskere framdrift for det han mener bør være førsteprioritet for Trøndelag: å bygge vei.

VIL SIKRE FREMDRIFT PÅ E6

Som medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen følger Henriksen utviklingen i E6-prosjektene tett. Han mener regjeringen ikke viser nok handlekraft.

– Prosjekter jeg som lokal representant vil prioritere er at Nye Veier sikres god nok finansiering, både til å ferdig-

stille allerede påbegynte prosjekt (E6 Nedgård (Ulsberg) – Melhus, Ranheim–Åsen) og kunne starte opp nye prosjekter innenfor porteføljen. Her vil jeg særlig peke på E6 nord for Åsen, sier han, og peker på at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ikke legger opp til dette.

– Det er ambisjonsløst, og vil føre til at utbygging av ny E6 nordover skyves ytterligere ut i tid.

Han viser til at Fremskrittspartiet i sine tidligere alternative budsjetter har holdt av penger til en egen beredskapspakke, der prosjekter som E14 og Meråkerbanen er løftet fram.

– Vi vil også overføre flere av de viktigste fylkesveiene til staten. Dessuten har FrP også prioritert penger til å redusere vedlikeholdsetterslep på vei og bane.

BIL OG VEI ER

BÆREBJELKEN

Henriksen understreker at transportpolitikken må sees i sammenheng med næringslivets behov.

– FrP har vært opptatt av en balansert utvikling av transportfeltet. Vi mener bil

og vei er bærebjelken i det norske transportsystemet, og at det derfor er viktig å prioritere dette, sier han. Samtidig understreker han at partiet også har prioritert midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane. – Vi tror det viktigste for næringslivet er forutsigbarhet. Da er det både viktig med gode og trygge veier frem til godssentralene, og en godt vedlikeholdt jernbane man kan stole på – uten å være redd for at toget plutselig ikke kan gå fordi ei bru nede i Innlandet har kollapset.

KORTERE REISETID, LAVERE KOSTNADER

Henriksen mener gode transportløsninger er direkte avgjørende for konkurransekraften til trønderske bedrifter. – Jo kortere tid varer og folk bruker på veiene, jo mer kuttes kostnadene direkte. Manglende forutsigbarhet gjør det vanskelig for bedrifter å planlegge. Dårlige veier sliter på transportbedriftenes kjøretøy, noe som over tid er kostbart.

For Henriksen er det enkelt: Tid er penger – og trygg infrastruktur gir både lavere kost-

nader og høyere produktivitet. – Jo kortere tid en vare bruker fra A til B, jo bedre for både avsender og mottaker.

VIL

STYRKE

EKSPORTNÆRINGENE

Trøndelag er tungt inne i eksportnæringer som sjømat og industri, og Henriksen mener det krever sterkere statlig ansvar for veiene. – FrP vil overføre ansvaret for laksevei nord og sør fra fylkeskommunen til staten, og prioritere midler til å ruste opp viktige eksportveier, sier han.

Han peker på at fylkeskommunene i dag har for lite økonomisk handlingsrom. – FrP har i våre tidligere alternative budsjetter satt av ytterligere midler til viktige fylkesveier. Utover dette mener jeg alle tiltakene jeg har nevnt tidligere vil komme eksportnæringer til gode. Med regjeringens budsjett for 2026 ser det mørkt ut for samferdselssektoren, og det er heller ingen utsikter til at fylkeskommunene vil få økt økonomisk handlingsrom til å prioritere fylkesveier i tiden fremover.

Krever løft trøndersk samferdsel

Oda Indgaard (MDG), representant nummer 5 for Nord-Trøndelag

Oda er odelsjente fra Levanger med mastergrad i samfunnsøkonomi fra UiO. Hun har bakgrunn fra Posten og det norske teknologieventyret ReMarkable. Den ferske Stortingsrepresentanten er opptatt av bedre kommuneøkonomi, bedre fylkesveier og jernbane, samt en landbrukspolitikk som gir økt selvforsyning.

– Vi henger etter i tilpasning av jernbanen og veiene til et varmere og mer ekstremt klima, sier Oda Indgaard. For henne handler grønn politikk ikke bare om klima, men om trygghet, verdiskaping og bærekraftig utvikling. Hun mener Trøndelag må ta lederskap i omstillingen, og at staten må levere bedre på både infrastruktur og forutsigbarhet.

VIL ENDRE

TRANSPORTPOLITIKKEN

Som nytt medlem i Transportog kommunikasjonskomiteen mener hun at vi i Norge alt for lenge har fokusert på utbygging av motorveier som det eneste svaret på næringslivets behov. Oda opplever et næringsliv som ønsker mer stabilitet fremfor nye gigantprosjekter.

– Min erfaring er at næringslivet først og fremst etterspør forutsigbarhet og trygghet. Da handler det blant annet om å satse mye mer på vedlikehold og opprusting av

veiene og jernbanen som vi har.

Og nødvendig klimatilpasning haster, påpeker hun til Midtpunkt.

– Ras og oversvømmelser er noe vi dessverre vil se mer av i tiden som kommer. Vi henger etter i tilpasning av jernbanen og veiene til et varmere og mer ekstremt klima, med økt fare for rasog flomhendelser. Dette er en sak jeg brenner veldig for og som ikke bare handler om næringslivets behov, men om folks liv og helse.

JERNBANEN ER

RYGGRADEN

– Jeg opplever et næringsliv som både har vilje og ønske om å redusere utslippene. Men da må vi politikere levere, sier hun, og trekker fram investeringer i praktiske løsninger.

– Det er ikke nok å si at tungtransporten skal over på sjø, jernbane og utslippsfritt drivstoff hvis ikke infrastrukturen er på plass. Det handler om forutsigbare støtteordninger, lade- og fyllestasjoner for nye typer energibærere, kapasitet i strømnettet og ikke minst en jernbane som går når den skal.

– Jernbanen er ryggraden i frakt av store volum over lengre strekninger på land, men når den ryggraden brekker får det enorme konsekvenser for næringslivet – slik vi har sett i Trøndelag denne høsten.

“- Vi henger etter i tilpasningen av jernbane og vei

NATUR, ENERGI OG MULIGHETER

Indgaard vil at klima- og naturhensyn skal ligge til grunn for all utbygging.

– Heldigvis er det slik at klimavennlige løsninger som jernbane og sjøtransport også er den infrastrukturen som tar minst plass og dermed krever minst nedbygging av naturen. Hun mener at grønn vekst krever mer fornybar energi og bedre overføringskapasitet.

– Dette handler i bunn og grunn om to ting: å sikre nok, fornybar kraftproduksjon og god overføringskapasitet. MDG har lenge tatt til orde for å utnytte de unike forutsetnin-

gene Norge har for økt fornybar kraftproduksjon som kan sikre konkurransefortrinnet til norsk industri.

- Hva med statens rolle?

– Bedriftene trenger gode og forutsigbare rammevilkår og en stat som lytter til behovene. Og så handler det vel så mye om å stille krav, for eksempel gjennom offentlige anskaffelser. Staten og kommunene har vært flinke til å stille miljøkrav på enkelte områder, men fortsatt har vi et stort uutnyttet potensial for å hjelpe bedriftene med å levere konkurransedyktige, grønne varer og tjenester, avslutter Oda Indgaard.

Foto: Stortinget

Styrker laget innen næringspolitikk

Næringsforeningen utvider sin kompetanse med Sofie Ryan-Øye i fast stilling som næringspolitisk rådgiver.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Sofie Ryan-Øye er byåsing, 28 år, og avsluttet i februar sine masterstudier i internasjonale relasjoner og økonomi ved Johns Hopkins University i Washington DC. Hun har arbeidserfaring fra Eni i Brussel og fra DFØ i Trondheim, og har engasjert seg i spørsmål knyttet til energi, klima og samfunnsutvikling.

- Med sin bakgrunn i statsvitenskap, samfunnsøkonomi og internasjonal politikk, og et sterkt engasjement for næringsutvikling, kommer Sofie til å tilføre Næringsforeningen både ettertraktet kompetanse og verdifulle nye perspektiver, mener NiT-direktør Guri Knotten om nyansettelsen som tiltrådte 15. august.

INTERNASJONAL ERFARING

Etter fire år med studier utenlands er det godt å lande i hjembyen, synes Sofie.

Med to bachelorgrader og en mastergrad i bagasjen, har hun høstet erfaringer både faglig og språklig fra lengre opphold i USA, Frankrike, Italia og EU-hovedstaden Brussel som vil komme godt med når hun nå

jobber med næringspolitikk på vegne av foreningens 1.900 medlemmer.

- Hvorfor valgte du å begynne hos oss i Næringsforeningen i Trondheimsregionen?

- Jeg føler at jeg har lært mye i løpet av studietiden. Nå har jeg veldig lyst til å bidra med det jeg kan, og gleder meg til å komme i gang med å jobbe mot konkrete mål som bidrar til å fremme næringslivet i regionen.

HALVT AMERIKANSK

Mastergraden hennes i internasjonale relasjoner og økonomi ble avlagt ved Johns Hopkins University i Washington, og handlet om dagsaktuelle temaer i amerikansk politikk, noe som påvirker også oss i Trøndelag. Som ledd i et samarbeid mellom universitetet og det amerikanske utenriksdepartementet skrev hun en prosjektoppgave i Sør-Korea om styrking av samarbeid mellom USA, Sør-Korea og Japan innen energihandel og kritiske råmaterialer under US Inflation Reduction Act.

- Biden-administrasjonen ønsket å sikre forsyningskjeder innen rå-

mineraler, særlig til halvledere og batteriteknologi. Mye av teknologiutviklingen skjer jo i Asia der man historisk sett opplever anspente forhold og til dels høy geopolitisk spenning. Under den forrige administrasjonen var USAs politikk å samle landene og styrke forsyningssikkerheten og -kjedene innen kritiske varer. En stor del av jobben min var å snakke med kilder i Washington DC og Seoul for å få næringens perspektiver på denne problemstillingen, forteller Sofie, som har amerikansk mor og far fra Molde.

KLIMA OG POLITISK RISIKO

Hun har også skrevet om klimapolitiske og næringspolitiske konsekvenser av Norges klima- og skoginitiativ. Blant andre relevante erfaringer er engasjementet som intern for den italienske olje- og gassgiganten Eni i Brussel, der hun ble kjent med hvordan næringslivet jobber med regulativ risiko og politisk risiko opp mot EUs lovverk og strategier.

I Næringsforeningen tar Sofie RyanØye plass i et nyopprettet team for Næringspolitikk og kommunikasjon, som ledes av næringspolitisk leder Børge Beisvåg.

Her får hun dessuten selskap av to traineer som skal jobbe med næringspolitikk, Ulrik Joachim Stange (24) fra Malm og Jesper Hommefoss Johnsen (26) fra Skaun. Begge traineene følger et toårig løp med første år ved Trøndelags Europakontor i Brussel og andre året ved Næringsforeningens hovedkontor i Dronningens gate 12. Jesper, som har en fersk mastergrad i politisk teori fra Goethe Universitetet i Frankfurt fra i våres, er allerede godt etablert i Brussel. Ulrik har tilbragt det siste året ved Trøndelags Europakontor, og har nå sluttet rekkene med resten av NiTadministrasjonen i Trondheim. De to trainee-stillingene er finansiert av SpareBank 1 SMN som et ledd i å øke kompetansen om europeisk næringspolitikk og lov-/regelverk, til hjelp for trøndersk næringsliv.

Ny NiT-trainee på plass i Brussel

Jesper Hommefoss Johnsen er Næringsforeningens andre trainee i et todelt traineeprogram som er finansiert av SpareBank1 SMN, der første år gjennomføres i Brussel, og år to i Trondheim.

TRAVLE DAGER I BRUSSEL. Teamet ved Trøndelag Europakontor er f.v. Ingrid Skjøtskift, Thor Axel Gamst Straume, Håvard Tangvik, Katinka Sætersdal Remøe og Jesper Hommefoss Johnsen.

Det er Trøndelag Europakontor i Brussel som er Jespers base det kommende året, mens fra august 2026 rykker han inn hos NiT. Formålet med programmet er å øke Europakompetansen i trøndersk næringsliv, samt å bygge nettverk mellom trønderske og internasjonale aktører.

INTERNASJONAL SKAUNING

Jesper vokste opp i Børsa i Skaun kommune, gikk videregående i Orkdal, dro videre til Tyskland for studier – og der har han stort sett bodd til flyttelasset ble sendt til Brussel første uka i september. På

CV-en kan han skilte med bachelor i statsvitenskap ved Philipps Universität Marburg og en mastergrad med fordypning i politisk teori ved Goethe-Universität Frankfurt am Main, i tillegg til et utvekslingsopphold ved Maynooth University i Irland.

Jesper har fått med seg et praktikantopphold ved den norske ambassaden i Berlin, og han har vært aktiv i ANSA som leder av landslaget i Tyskland. Jesper har også medieerfaring gjennom journalistopplæring fra Nynorsk avissenter i Førde og skriveoppdrag i avisene Firda, Avisa Gaula og Dag og Tid.

POLITIKK UTEN VISJONER

Gjennom traineeløpet sitt skal Jesper bidra til NiT-laget med sin spisskompetanse innen både språk, internasjonalisering og ikke minst rykende fersk og aktuell innsikt fra universitetet om hvordan politikken formes. I bacheloroppgaven skrev han om religionsdiskursers rolle i den amerikanske utenrikspolitikken – et tema som ikke har blitt mindre viktig med årene.

- I masteroppgaven har jeg sammenlignet mønster for politisk opposisjon i Norge og Tyskland i etterkrigstida. Der vi i Norge i lang tid

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

PIT STOP I TRONDHEIM. Næringsforeningen og Dronningens gate 12 blir neste stoppested i Jespers toårige traineeprogram, som er finansiert av midler fra SpareBank 1 SMNs samfunnsutbytte.

har hatt to klare regjeringsalternativ å velge mellom, har man i Tyskland over lengre perioder hatt kompromissregjeringer mellom styringspartiene i midten. Noe som muligens forklarer hvorfor et høyreekstremt parti som kaller seg «Alternative für Deutschland» kunne vokse seg så stort. Derfor valgte jeg også å kalle oppgaven «Opposisjon uten alternativ?», forteller Jesper.

- Samtidig mener jeg vi også i Norge har vært rammet av en politikk uten klare visjoner for samfunnsstyringen de siste årene. Det ser ikke ut til at «Tuttifrutti»-samarbeidet klarer å bøte noe særlig på det. I mangel på tydelige ideologiske svar – hvor vil vi som samfunn? – er det i stor grad partiene på ytterkantene som blir premissleverandører i den offentlige debatten, mener han.

ET DEMOKRATISK PROBLEM

- Det ser ut til at en ny EU-debatt er under oppseiling, blant annet med unge, engasjerte stemmer i spissen som ikke deltok ved folkeavstemningene i 1972 og 1994. Tanker om dette?

- Dette er også inntrykket jeg får fra de andre unge jeg møter i Brussel. At det legges lokk på en så viktig debatt er et demokratisk problem, all den tid EU nå tar store steg i retning tettere integrasjon. Personlig har jeg nok et litt uavklart standpunkt i EU-saken. Men jeg synes iallfall vi som aldri har fått tatt stilling til spørsmålet fortjener

en fornyet debatt rundt tematikken. Og som EØS-utredningen sier allerede i sin innledning: Det er et faresignal når temaer som berører så mange, blir diskutert av for få, påpeker 26åringen.

- Hva har hovedoppgavene dine vært de første par månedene på Trøndelags Europakontor?

- I utgangspunktet har jeg veldig mye frihet til å orientere meg i det som skjer i EUs omland. Men traineens hovedoppgave er å utarbeide et månedlig nyhetsbrev med statusoppdateringer fra Europahovedstaden. Ellers går det mye tid på å bli kjent med både norske og utenlandske nettverk. Som norsk aktør i Brussel er det viktig å være tett påkoblet politikkutviklingen i EU, slik at vi kan formidle videre hjem i tide til å i beste fall påvirke denne. Så langt har ingen arbeidsuke vært lik, mener Jesper, og innrømmer at det kanskje høres klisjéaktig ut – men sant.

- Noen uker er fulle av foredrag og møtevirksomhet, andre sitter en mest på kontoret og leser rapporter. Begge deler er verdifullt. En må selvfølgelig lese seg opp på det som skjer, men det er viktig å ta en tur ut for å se det europeiske maskineriet in action iblant. Det kan være både imponerende og frustrerende.

FRIR TIL NÆRINGSLIVET

- Får dere mange henvendelser

fra trøndersk næringsliv og akademia på Europakontoret?

- Som medlemsorganisasjon har vi jo god kontakt med medlemmene våre. Mange av disse kommer fra forsknings- og utdanningssektoren, slik som SINTEF og Nord universitet. Disse bruker oss flittig. Men en større del av næringslivet kunne nok med fordel dratt nytte av et medlemskap hos oss. Når siktet nå justeres for større innovasjonssatsninger i EUregi, er det viktig å henge seg på utviklingen.

- Hvordan kan dere bidra?

- Det mange kanskje ikke vet er at vi tilbyr egne analyser og politikknotat på bestilling. Også har vi en ledig kontorplass for de som ønsker å hospitere hos oss i Brussel. Vi er et allsidig kontor som er aktive i mange europeiske nettverk. Som Trøndelags infrastruktur i Europahovedstaden kan vi bidra med alt fra partnerkobling til kunnskapsinnhenting, forklarer Jesper.

- Hva setter du selv mest pris på ved å bo i Brussel?

- Brussel er en ekstremt travel by – både på godt og vondt. Du føler at du er nær pulsen i det som beveger seg i verden, smiler Jesper, som ellers følger godt med på favorittklubbene Rosenborg og Eintracht Frankfurt, og som tidligere barista er han glad i et cafébesøk med en god bok i hånden.

Polen øker mest

Høst betyr høysesong for besøk fra utenlandske ambassader og delegasjoner til Næringsforeningen, og nylig var vi så heldige å bli bedre kjent med Martalena Eriksen, som leder Polish Investment and Trade Agency i Oslo. Organisasjonens mandat ligner Innovasjon Norges i utlandet, og er heleid av staten for å støtte polske bedrifter med fokus på eksport og å finne partnerskap utenlands. Den polske økonomien er EUs raskest voksende med en vekst på 93 prosent siden 2017, og har i dag klatret opp som EUs sjette største økonomi.

PAIH kan skilte med 50 kontorer globalt, og Martalena Eriksen har vært ansvarlig for det norske markedet de siste åtte årene.

- Vi opplever en sterk interesse for utenlandske direkte investeringer i Polen, men vi

Populær pop-up-pub

Daglig leder Maria Skaalvik i Austmann rapporterer om strålende mottagelse for bryggeripuben Aust 63˚nord i Dronningens gate 12.

Puben skal aktivt brukes til lansering og utprøving av nye smaker for et interessert publikum, sier Skaalvik, som påpeker at den gode beliggenheten er særdeles god med publikumsmagnetene Britannia, Nye Hjorten Teater og PoMo vegg-i-vegg.

- Det er veldig mye folk som går forbi her, både kjente og ukjente, og vi har en god del flere drop-ins enn vi normalt får på vårt tap room i produksjonslokalene på Sluppen, sier Skaalvik til bekreftende nikk av salgssjef Espen

Selbo.

Han legger til at responsen har vært meget god fra følgerne i sosiale medier, fra bransjen og fra spesielt interesserte som Det gode øls klubb og Throndhjems Ølklub.

- Vi er avhengige av at folk ser oss, smaker produktene våre og husker oss, sier Maria Skaalvik, som lover mye aktivitet i den midlertidige puben. Leieavtalen med huseier NiT er i første omgang ut 2025.

LOVER NYE LANSERINGER

Per i dag tilbys 8 øl på fat og 12-13 ulike varianter på boks, så her får man altså drøyt 20 smaker av Austmann på ett brett –minimum. Og flere er på vei.

Vant fram i prestisjeprogram

Næringsklyngene NORDSEC (Nordic Defence and Security Cluster) og Ocean Autonomy Cluster, vant fram i konkurransen om plass i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters (NIC).

NORDSEC tas opp i programmet for første gang, mens Ocean Autonomy Cluster får videreført sin status. Anerkjennelsen sikrer stor aktivitet i klyngene de tre neste årene. Klyngene driftes av innovasjonsselskapet Fremtidens Industri, en sentral norsk aktør i utviklingen av sterke samarbeidsarenaer mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor.

– Dette er en milepæl for bedriftene, for oss, for regionen og for hele Norge. Så markerer det også et viktig steg for satsingen på sikkerhetsteknologi og autonome maritime løsninger, sier Bjørn Damhaug, administre-

rende direktør i Fremtidens Industri. Totalt drifter Fremtidens Industri seks næringsklynger. Deltakelse i slike NIC-program gir medlemsbedrifter tilgang til strategisk støtte, kompetanseutvikling og internasjonal profilering.

SKALERER OPP

Klyngeledelsen sitter i Trøndelag, men det er det nasjonale, nordiske og internasjonale perspektivet som ligger til grunn for både klyngearbeidet og tildelingen.

– Fremover vil vi prioritere skalering og internasjonalisering for å styrke medlemsbedriftenes markedsmuligheter innen forsvarsog sikkerhetssektoren. Jeg ser særlig frem til å utvikle relevante møteplasser og etablere gode nasjonale og nordiske samarbeidsløsninger, sier Ebbe Deraas, klyngeleder i NORDSEC.

Martalena Eriksen (t.v.) og Guri Knotten.

hjelper også investorer som kommer fra Polen for å se nærmere på muligheter i Norge, forteller Eriksen.

Energi og maritim sektor har lenge vært varme bransjer, men nå er det liten tvil om at det er forsvarsindustri og dual use som er brennhete tema for næringslivet så vel i Polen som i Norge.

PAIH kan bistå som døråpner og kontaktpunkt til en rekke ulike industrier, gjennom delegasjoner, events og konferanser, for å nevne noe.

Kontaktinfo:

https://www.paih.gov.pl/en/

En seltzer på solbær og grapefrukt ble nylig testet, og de to fatene ble revet bort. Seltzeren vil også være å finne i dagligvaresortimentet etter hvert.

- Vi har dessuten en serie vi kaller Eventyrlyst, som vil være noe vi lanserer ulike varianter av her i puben, i veldig små batcher. Haute Couture-øl der, altså. Men til folkelige

Klyngeleder Frode Halvorsen i Ocean Autonomy Cluster. Foto: Lars Bugge

Fornyet tillit gir også Ocean Autonomy Cluster mulighet til å løfte arbeidet til et nytt nivå: – En svært gledelig nyhet for oss, da dette betyr at vi kan skalere opp mye av det vi har bygget opp over flere år. I tillegg får vi mulighet til å utvikle nye tjenester, blant annet med økt satsing på internasjonalisering og eksport, sier Frode Halvorsen, klyngeleder i Ocean Autonomy Cluster.

Boksuksess for Syver og Guro

Årets julegavetips?

-Ienbransje som sliter med lave salgstall, og der en gjennomsnittlig bok selger 155 eksemplarer har vårt nye Trondheimsbaserte forlag solgt 7.000 bøker på tre uker! Nå er det tomt på lager, og vi frykter at også butikkhyllene blir tomme før vi rekker å etterfylle, skrev forfatter Guro Kulset Merakerås til Midtpunkt nylig.

På SpareBank 1 SMNs Næringsdriv noen uker senere hadde «luksusproblemet» vokst – også andreopplaget på 5.000 om den blinde tenåringen Syver fra Team Pølsa sin kamp mot barnedemens nærmet seg utsolgt.

Den prisbelønnete forfatteren og journalisten fra Trondheim omtaler responsen som et lite eventyr.

Hun forteller at boken har blitt en suksess ikke bare i rene salgstall, men også fordi alle som løfter samtalen om den uhelbredelige sykdommen barnedemens (JNCL) og sjeldne sykdommer bidrar til at Syver og andre barn kan få tilgang på kuren som forskeren Magnar Bjørås er i ferd med å utvikle.

Forfatteren og familien til Syver eier forlaget bak boka sammen, og overskudd fra salget skal bidra til at familien kan bygge et hus tilpasset Syvers senere liv og pleiebehov.

Kulturkvartalet vant Eiendomsprisen

Tirsdag 11. november ble Eiendomsprisen 2025 delt ut til E C Dahls Eiendom for prosjektet Kulturkvartalet med PoMo Trondheim og Nye Hjorten Teater.

Gjennom vitaliseringen av en traust Postgård har både Dronningens gate og Apotekerveita fått et løft, heter det i begrunnelsen fra årets jury.

– Det er ikke bare bygget som har fått et

nytt innhold, men hele byen har fått en ny attraksjon, ja en severdighet på linje med det beste vi har i Norge. Nye Hjorten Teater og PoMo Trondheim fyller et rom som tiltrekker seg publikum fra hele Norge og langt ut over landegrensene.

Administrerende direktør Svein Erik Nordbotten og prosjektdirektør Øystein Eriksen i E C Dahls Eiendom tok imot prisen, mens en stolt eier Ole Robert Reitan takket via stor-

Stolte mottakere av prisen var Svein Erik Nordbotten (midten) og Øystein Eriksen (andre f.h.) fra E C Dahls Eiendom, flankert av jurymedlemmene Guri Knotten (NiT), Knut Efskin (Norion Næringsmegling) og helt til venstre Tor-Henning Aalmo (Danske Bank).

Foto: Sofie Ryan-Øye / NiT

skjerm for prisen, og beskrev kulturkvartalet som en drøm som har gått i oppfyllelse. Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Danske Bank og Norion Næringsmegling står bak Eiendomsprisen, som ble delt ut for 22. gang. Siste tre års vinnere:

2024: Leangen Næring AS for Travbaneveien 2

2023: Entra ASA for Holtermanns veg 1-13, byggetrinn 2

2022: E.C. Dahls Eiendom for Mercurgården

Immaterielle rettigheter – de klassiske fallgruvene

Trøndelag har et levende næringsliv og et ambisiøst gründermiljø, og med fokus på teknologi og innovasjon blir immaterielle rettigheter (IPR) en stadig viktigere del av verdiskaping i virksomheter.

Likevel viser World Intellectual Property Organization sin Innovation Index 2025 at Norge havner helt nede på 20. plass, langt bak våre nordiske naboer. Og den faktoren der vi skiller oss mest ut: norske selskaper er ikke gode nok til å beskytte sin IPR.

Her er fem klassiske feil selskapene gjør – og hvordan de kan unngås:

1. LITE BEVISSTHET

Mange selskap og særlig oppstartsselskaper forbinder IPR utelukkende med patenter. Patenter er kostbare og krevende å oppnå. Ofte er varemerke- eller designbeskyttelse raskere, rimeligere og kan gi effektive konkurransefortrinn. Forretningshemmeligheter, treningsdata og nøkkelkompetanse kan også være blant selskapets avgjørende verdier – dersom de ivaretas og sikres godt nok. Skaff deg kunnskap om hva som utgjør IPR i din virksomhet og hvordan du kan beskytte det, og gjør jevnlige vurderinger av om virksomhetens beskyttelse er dekkende.

2. SVAK HÅNDTERING AV

FORTROLIGHET

I jakten på kunder og kapi-

tal deler selskapene gjerne ideer og teknologi. Offentlig presentasjon kan imidlertid føre til tap av patentrettigheter på grunn av nyhetskravet i patentloven. I andre tilfeller kan forretningshemmeligheter og andre konkurransefortrinn gå tapt ved at man deler informasjon med investorer og samarbeidspartnere. Bruk fortrolighetsavtaler ved deling av sensitiv informasjon, og utsett offentlig eksponering til nødvendige rettigheter er sikret.

3. FEIL PRIORITERINGER

En del selskaper går inn i tidkrevende patentprosesser før markedsmulighetene er kartlagt. Uten en samstemt IPR- og markedsstrategi risikerer man å bruke ressurser på feil tid og feil sted. Tenk helhetlig og strategisk – hva bør beskyttes, hvor og hvorfor?

4. MANGLENDE KONTROLL PÅ

TREDJEPARTSRETTIGHETER

Ny teknologi bygger ofte på eksisterende programvare eller løsninger. Det er viktig å sikre at lisenser og tredjepartsrettigheter hensyntas for å unngå uventede konflikter og økonomiske krav. Ha et bevisst forhold til hvilke tredjepartsløsninger selskapet benytter ved utviklingen av egen innovasjon, og ha kjennskap til betingelser for kommersiell bruk.

5. UKLARHET RUNDT

EIERSKAP

Manglende eller uklare avtaler med ansatte, konsulenter eller samarbeidspartnere skaper usikkerhet om hvem som eier rettighetene til innovasjonen. Utarbeid skriftlige avtaler som regulerer eierskap, rett til utnyttelse og overføring av rettigheter til selskapet ved produkt- eller teknologi-

utvikling. Bevissthet på hvilken IPR vårt selskap har, er en viktig start, og målrettede tiltak gir god beskyttelse. Dette gir selskap konkurransefortrinn, enklere tilgang til finansiering og øker verdien av selskapet ved et eventuelt salg. Manglende fokus innebærer på den annen side risiko som kan være avgjørende for

Artikkel skrevet av Julie Vassaas Nielsen, fast advokat ved Simonsen Vogt Wiigs kontor i Trondheim.

Simonsen Vogt Wiig har et bredt miljø som arbeider med problemstillinger innen teknologi, innovasjon og immaterielle rettigheter. Vi bistår selskaper med IPR kartlegging og sikring av immaterielle verdier i din virksomhet.

JULIE VASSAAS NIELSEN, advokat, Simonsen Vogt Wiig Trondheim. Foto: SVW

Morgendagens vinnere

Hva har Tomra og Yara til felles? De har sett hvor verdiene i markedet beveger seg – og endret retning for å fange den.

Nå utfordrer Maria Borge Andreassen i PwC næringslivet i Trøndelag til å gjøre det samme. Nylig var hun på scenen under Fremtidskonferansen på Britannia, der hun delte innsikt i hvordan vi kan navigere i en verden preget av KI, klimaendringer og geopolitiske skift – og hvorfor fremtiden tilhører de som tør å bevege seg.

VERDI OPPSTÅR I BEVEGELSE

Beskjeden fra Maria Borge Andreassen er klar: Verden endrer seg raskt, og det er i denne bevegelsen at nye muligheter oppstår. Kongsberg Gruppen, som har utviklet verdens første autonome og elektriske containerskip, Yara Birkeland, er et godt eksempel på hvordan teknologi og innovasjon kan redusere utslipp og effektivisere transporten av varer.

– Det handler om å forstå hvordan verdiene endrer seg, og posisjonere seg best mulig. Det krever mot og samarbeid, sier Maria.

LA OM KURSEN

En av de mest spennende innsiktene fra Value in Motion er hvordan tradisjonelle bransjegrenser blir stadig mer uklare. Vinnere må fokusere på kundebehov innenfor ulike domener og ikke kun i egen bransje.

– Tenk på Tomra. De startet med panteautomater og er nå verdensledende på resirkuleringsteknologi og matsortering. De endret

MARIA BORGE ANDREASSEN, partner og leder for strategienheten Consulting, PwC Norge. Foto: PwC

kurs før konkurrentene rakk å reagere, sier Maria.

Yara er et annet eksempel, som har kombinert teknologi og innovasjon med bønder over hele verden for å skape løsninger med mindre CO2avtrykk. Og de posisjonerer seg for fremtiden med grønn ammoniakk.

Forsvarssektoren står også midt i store endringer der antallet soldater ikke lenger er avgjørende – teknologi og cybersikkerhet er viktigere parametere for å lykkes.

VEKST MOT 2035

PwC har identifisert seks vekstdomener som vil forme økonomien frem mot 2035: Build, Care, Move, Feed, Make og Fuel and Power. Disse domenene representerer ikke bare økonomisk vekst, men også løsninger på noen av de største utfordringene vi står overfor.

Innen havbruk og fôrsektoren står næringen overfor både utfordringer og muligheter. Norge står for over halvparten av verdens lakseeksport, men næringen presses av økende krav til bærekraft og dyrehelse. Verdibevegelsen går tydelig fra volumproduksjon til bærekraftige premiumprodukter, der sporing og dokumentasjon av klimaavtrykk blir avgjørende for markedsadgang. For å møte disse kravene må det satses på nytenkning og teknologisk utvikling. Samtidig skjer det store endringer i andre viktige sektorer. Forsvarets opprustning åpner nye muligheter for leverandørindustrien, maritim sektor satser tungt på lavog nullutslippløsninger, og med Northern Lights, verdens første anlegg for CO2lagring offshore, tar Norge et

viktig steg i klimakampen.

OPTIMISTER

Selv om fremtiden er usikker, er Maria optimistisk.

– Vi har verktøyene og innsikten til å navigere i denne kompleksiteten. Men det krever at vi handler raskt og målrettet. Vi må gå dit verdien er, kontinuerlig oppgradere operasjonsmodellen vår, og ikke minst fortsette å transformere virksomheten. På den måten blir vi bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.

– Value in Motion handler om å være fremtidsrettet. Det handler om å våge å bevege seg – og å inspirere andre til å gjøre det samme.

– Vi håper å inspirere til å skape en fremtid som er både bærekraftig og lønnsom, sier Maria Borge Andreassen, leder for strategi i PwC.

DNB deler sine beste råd:

Slik skaffer du bedriften din finansiering

KNUT KRISTENSEN, banksjef i bedriftsmarkedet, DNB Trondheim. Foto: Stig B. Fiksdal | DNB

Banksjef Knut Kristensen i DNB Trondheim gir sine beste tips til gründere og vekstbedrifter på jakt etter kapital.

Å sikre finansiering er ofte en av de største utfordringene for både nystartede og etablerte bedrifter. Banksjef i bedriftsmarkedet i DNB Trondheim, Knut Kristensen, understreker viktigheten av å være godt forberedt før man kontakter banken for å søke om kapital.

– Vi ser at bedriftene som lykkes best med å få finansiering, er de som har en tydelig forretningsidé, god innsikt i markedet og realistiske økonomiske prognoser, sier Kristensen. Han påpeker at behovet for kapital oppstår i flere faser, enten

man er gründer med en ny idé, leder en virksomhet i vekst eller vurderer å ta steget ut i verden.

Kristensen forteller at banken legger vekt på at bedriftseiere kan forklare hva de skal bruke pengene til, hvorfor det er lønnsomt, og hvordan de planlegger å betale tilbake lånet.

– Det gir oss trygghet når vi ser at gründeren har tenkt gjennom risikoen og kan vise til både egenkapital og sikkerhet, sier han.

For etablerte selskaper er det en fordel å kunne vise til positiv kontantstrøm og lønnsomhet. For oppstartsbedrifter ser banken i større grad på vekstpotensialet, teamet bak selskapet og hvor godt planlagt veien mot lønnsomhet er. ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER:

FLERE FINANSIERINGSMULIGHETER I DNB

DNB tilbyr ulike finansieringsløsninger tilpasset bedrifter i ulike livsfaser. Blant de vanligste løsningene er kassekreditt, som gir fleksibilitet i hverdagen, og nedbetalingslån, som gir forutsigbarhet ved større investeringer. – Vi har også spesialtilpassede ordninger i samarbeid med aktører som Innovasjon Norge og Eksfin. Vekstgarantiordningen gjør det mulig for små og mellomstore bedrifter å få finansiering selv om de ikke har tilstrekkelig sikkerhet, forklarer Kristensen.

Han trekker også frem Eksfin som et viktig verktøy for eksportbedrifter, og InvestEU-programmet, som gjennom garantier fra den europeiske investeringsbanken

EIF gjør at DNB kan bidra med gunstig finansiering til bedrifter for å akselerere investeringer i grønne og digital transformasjon.

INTERNASJONALISERING OG SKALERING

For bedrifter med ambisjoner utenfor Norge kombinerer DNB finansiering med praktiske løsninger og rådgivning: eksportfinansiering, valutasikring og tilgang til lokale banktjenester gjennom internasjonale partnerbanker.

– Vi hjelper kundene med å vurdere markeder, betalingsog kontantstrømsløsninger og å redusere risiko når de etablerer seg internasjonalt. I samspill med våre partnere finner vi en helhetlig pakke som gjør veien ut i verden tryggere og raskere, avslutter Kristensen.

Slik får du kontroll, trygghet og vekst

TERJE SJØLI, økonomirådgiver, KL Økonomi og HR. Foto: Marius Rua

For store virksomheter er regnskap og lønn mer enn tall og rapportering. Det handler om trygghet, oversikt og å ha en samarbeidspartner som forstår virksomheten og står tett på i hverdagen.

Når KL Økonomi og HR tar hånd om regnskap og lønn, frigjør vi tid til kjernevirksomheten og gir ledelsen bedre beslutningsgrunnlag. Vår visjon er enkel: Sammen skaper vi verdier.

OUTSOURCING SOM INVESTERING I KVALITET OG VEKST Å outsource regnskap og lønn er i dag en strategisk beslutning. Hos oss får du ikke bare én regnskaps-fører, men et helt kompetansemiljø som sørger for at systemer, rapportering og

regelverk alltid er oppdatert. For større virksomheter betyr dette mindre risiko, lavere kostnader og mer tid til kjernevirksomheten.

Vi vet at tallene bare er starten. Når de brukes riktig, blir de et styringsverktøy for både ledelsen og styret. Våre rapporter og analyser gir innsikt i lønnsomhet, likviditet og risiko, og gjør det enklere å se helheten og fatte riktige beslutninger.

BUDSJETT OG STYREARBEID SOM

FUNDAMENT FOR FREMTIDEN

Et godt budsjett er mer enn en plan på papir. Det er et levende verktøy som følges opp gjennom året og justeres når markedet endrer seg. Vi hjelper deg å bygge budsjetter som gir trygghet, forutsigbarhet og et solid grunnlag for å planlegge

fremtiden.

Styrene får stadig større ansvar for bærekraft, risikostyring og dokumentasjon.

Da trengs rapporter og analyser som gir oversikt og innsikt – og som hjelper styret til å ta bedre beslutninger. Med digitale løsninger og tett rådgivning gjør vi det enklere å møte kravene og sikre god styring.

EN PARTNER SOM KJENNER DEG

I KL Økonomi og HR legger vi stor vekt på å være tett på kundene våre. Mange av dem har vært hos oss i flere tiår, nettopp fordi vi tar oss tid til å forstå virksomheten og bygge relasjoner som varer. Hos oss møter du alltid mennesker som tar ansvar, følger opp og er tilgjengelige – med en fast rådgiver som

kjenner deg og din virksomhet.

Med over 40 engasjerte medarbeidere og en historie tilbake til 1970-tallet har vi erfaring fra både små selskaper og børsnoterte konsern. I dag er vi et kompetansehus innen regnskap, lønn, HR og IT – en partner som bidrar til trygghet, effektivitet og vekst.

TA KONTAKT MED OSS

Vil du ha en samarbeidspartner som gir deg kontroll, innsikt og muligheter – både på lønn og regnskap? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

�� +47 72 89 97 50

�� klohr@kl.no

�� Vestre Rosten 81 (Trekanten), 7075 Tiller

BRYN BYGGKLIMA AS

Tom Schøyen

Daglig leder

Arild.eggen@brynbk.no

Brynbk.no

Tlf: 941 39 970

Bryn Byggklima AS ble etablert i 1985, og er en solid og betydelig aktør innen installasjon og service på et bredt omfang av klimaanlegg til næringsbygg, samt en ledende aktør på området renluftsteknikk. Selskapet har i dag over 240 ansatte fordelt på ni avdelingskontorer, hvorav syv lokasjoner er i det sentrale østlandsområdet. Ett kontor er i Trondheim og ett i Tromsø.

FREMJE AS Marie Solgard

Regionsjef Midt-Norge marie.solgard@fremjeconsulting.no https://www.fremje.com Tlf: 466 98 415

Fremje er broen mellom de som vet, de som vil og de som bestemmer. Vi er et rådgivningsselskap innen kommunikasjon, strategi og politikk.

For at nye løsninger skal bli virkelighet, må de forstås – og nå mottaker. Det krever innsikt i hvordan beslutninger tas, hva som driver politiske prosesser og hvordan man posisjonerer seg.

Vi utvikler gjennomførbare strategier som gir gjennomslag, og justerer kursen underveis når det trengs.

GRØNT HJERTE AS

Anna I.E. Bergman Risvoll

Daglig leder

anna@gronthjerte.no

Tlf. 932 80 037

Grønt Hjerte AS akselererer overgangen til fornybar energi i Trøndelag.

Selskapet er etablert av Trøndelag fylkeskommune for å utvikle lønnsomme, lokale energianlegg med sol- og termisk energi. Gjennom strategiske partnerskap og bærekraftige investeringer bidrar vi til nullutslippssamfunnet og grønn næringsutvikling.

Grønt Hjerte har eksklusiv rett til å produsere og distribuere fornybar energi fra fylkeskommunens eiendommer.

LTEK AS

Tor Erik Næbb

Daglig leder

torerik@ltek.no

www.ltek.no

Tlf: 469 16 667

LTEK brenner for å forbedre hverdagen til våre kunder og deres ansatte gjennom smarte og brukervennlige løsninger.

Ved å kombinere bred teknisk kunnskap med praktisk erfaring sørger vi for å finne løsninger tilpasset kundenes behov og budsjett.

THELMA BIOTEL AS

Hanne Rygg

Daglig leder

Hanne.rygg@thelmabiotel.com thelmabiotel.com

Tlf: 916 94 087

Thelma Biotel AS utvikler og leverer avanserte teknologi- og sensorløsninger for datainnsamling, overvåkning og analyse i havrommet.

Selskapet har etablert en sterk posisjon innen biologiske sensorer og telemetri for fisk, og er anerkjent for sin teknologiske kompetanse og kvalitet i både forskning og kommersiell anvendelse innen havbruksnæringa og energimarkedet offshore.

TRONDHJEM ROTARY KLUB

Kjetil Utne

Daglig leder kjetiltrondheim@gmail.com trondhjem.rotary.no

Tlf: 920 87 948

Trondhjem Rotary Klub feirer kommende år hundre år. Klubben består av ledere og ressurssterke mennesker som møtes til et ukentlig møte på mandager for foredrag og sosialt samvær. Klubben engasjerer seg i lokale og internasjonale prosjekter, humanitære og andre. Vi meldte oss inn i Næringsforeningen for å bygge nettverk, øke vår kunnskap om vårt lokalsamfunn og bidra til økt samfunnsengasjement fra næringslivets side.

VISUELL VERDI AS

Eir-Jørgen Bue

Daglig leder eir@feir.no

www.feir.no

Tlf: 401 04 000

Visuell Verdi AS skaper foto og film som formidler hvem du er og hva du står for. Vi jobber i krysningspunktet mellom kunst og kommunikasjon – der estetikk møter strategi.

Gjennom visuell historiefortelling hjelper vi bedrifter å bygge tillit, tydeliggjøre verdier og styrke merkevaren.

WULFF CONSULTING AS

Kristin Wulff

Daglig leder kristin@wulffconsulting.no www.wulffconsulting.no Tlf: 414 32 460

Mange organisasjoner vil bruke data bedre. Da gjelder det å identifisere prosesser som kan forbedres, finne områder der data gir ny innsikt og se hva som kan automatiseres. Wulff Consulting AS tilbyr rådgivning innen prosessutvikling, basert på erfaring fra både praksis og forskning som ledet fram til en doktorgrad.

Selskapet drives av Kristin Wulff, som har bred erfaring fra organisasjonsutvikling og digital produktutvikling etter 19 år i Kantega. Hun foreleser på NTNU Handelshøyskolen innen digital transformasjon og teknologibasert forretningsutvikling.

• Bachkes støtte og forskningsfond for næringslivet i Trondheim STI

• Bolig Norge AS

• Capa Kinoreklame AS

• Deco Holding AS

• Dero Eiendom AS

• Frontkom AS

• Kulturtorget Jens Storli

• Ode AS

• On Arkitekter og Ingeniører AS

• Ringvegen Borettslag

• RørosBanken

• Sandnes Consulting AS

• Tank Design Trondheim AS

Guri Knotten

Administrerende direktør

Mob: 913 49 007

E-post: guri@nit.no

MEDLEMMER OG MARKED

Torgeir Sølsnes

Leder Medlemmer og

marked

Mob: 901 57 799

E-post: torgeir@nit.no

Karen Gunnes

Kommunikasjonsrådgiver

Mob: 917 95 446

E-post: karen@nit.no

Haakon Ø. B. Wuttudal

Mediedesigner og produsent

Mob: 482 75 646

E-post: haakon@nit.no

Benjamin Berg Vollan

Markedsrådgiver

Mob: 919 94 909

E-post: benjamin@nit.no

ADMINISTRASJON NIT

NÆRINGSPOLITIKK OG KOMMUNIKASJON

Børge Beisvåg

Leder næringspolitikk og

kommunikasjon

Mob: 906 69 739

E-post: borge@nit.no

Ingunn Rokseth

Regionleder Indre Fosen

Næringspolitisk rådgiver

Mob: 918 01 506

E-post: ingunn@nit.no

Kenneth Stoltz

Kommunikasjonsansvarlig

Mob: 986 66 596

E-post: kenneth@nit.no

Sofie Ryan-Øye

Næringspolitisk rådgiver

Mob:482 38 047

E-post: sofie@nit.no

Ulrik Stange

Trainee (Trondheim)

Mob: 985 44 959

E-post: ulrik@nit.no

Jesper Hommefoss Johnsen

Trainee (Brussel)

Mob: 476 49 859

E-post: jesper@nit.no

Stine Gynnild

Prosjektmedarbeider Indre Fosen

E-post: stine@nit.no

INNSIKT OG STRATEGISK UTVIKLING

Christian Haugen

Leder Innsikt og strategisk utvikling

Mob: 482 39 948

E-post: christian@nit.no

Torstein Langeland Næringsutvikler

Mob: 954 61 157

E-post: torstein@nit.no

Kaare Hagerup

Regionleder Malvik og

Skaun/Næringsutvikler

Mob: 400 06 037

E-post: kaare@nit.no

Jaya S. Thomlison

Managing Director

Work in Trondheim

Mob: 451 35 877

E-post: jaya@nit.no

Hanna Utne

Prosjektleder Workation

E-post: hanna@nit.no

Andreas Edvardsen Haugan

Prosjektleder Workation

E-post: andreas@nit.no

HANDELSKAMMER CARNET & SERTIFISERING

Mette Sollie

Seniorrådgiver

ATA Carnet

Mob: 416 05 355

E-post: mette@nit.no

firmapost@nit.no

Postboks 778, sentrum, 7408 Trondheim

Næringslivets hus, Dronningensgate 12, 7011 Trondheim

https://nit.no/

Visste du at Næringsforeningen også ivaretar handelskammerfunksjonen for Midt-Norge?

Det betyr blant annet at vi utsteder ATA-Carnet, et internasjonalt tolldokument som sparer deg og din bedrift for tid og penger ved midlertidig innførsel av varer. ATA-Carnet forenkler tollekspedisjonen og erstatter alle eksport-, import- og transitteringsdokumenter. Alt du trenger, er samlet i ett dokument. ATA-Carnet utstedes for en eller flere reiser og gjelder vareprøver, yrkesutstyr og utstyr til messer/ utstillinger uten å deponere for toll og avgifter. Dokumentet følger varen, og fremvises ved hver grensepassering. For bestilling og mer informasjon, nit.no/midt-norsk-handelskammer

Midt norsk handelskammer

BLI SYNLIG MED

NÅ UT TIL BESLUTNINGSTAKERNE I TRONDHEIMSREGIONEN!

Gjennom Næringsforeningen i Trondheimsregionen får du en unik mulighet til å treffe de aller fleste som driver næringsvirksomhet i regionen. Med rundt 280 000 innbyggere er dette en av landets viktigste næringsregioner, og vi hjelper deg å nå frem til beslutningstakere og nøkkelpersoner i et bredt spekter av bransjer.

Våre markedsførings- og profileringsmuligheter inkluderer Midtpunkt og digitale flater.

Ta kontakt for å lære mer om hvordan vi kan skape verdi for din bedrift gjennom annonsering hos NiT!

E-post: karen@nit.no

Mobil: 917 95 446

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere

Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

STAV

HANDEL OG NÆRINGSPARK AS

Samarbeidspartnere

Melhus:

Samarbeidspartnere

Midtre Gauldal:

Samarbeidspartnere Skaun:

Mindre og nærmere

Vi er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos.

Gjennom nærhet, faglig bredde og personlig engasjement er vi den naturlige samtalepart for styre og daglig leder i strategiske diskusjoner. I utfordrende tider blir nærhet og samarbeid enda viktigere. Stadig flere opplever oss som en bidragsyter for å gi virksomheten tillit og for å sikre verdier.

Vil du vite mer om oss?