ENTUSIASME FOR KULTURBYGG I LANDSDELEN ARTIKKEL
◆
NYE KULTURBYGG = NYE ARENAER FOR VISUELL KUNST?
KUNSTAKADEMIET INN I NYE LOKALER DET NYRENOVERTE ØLBRYGGERIET TIL MACK IMPONERER
APPROACH NORDNORSK TRIO PÅ UTENLANDSTURNÉ
MASTER CLASS KUNSTKRITIKK
◆
DE FØRSTE MASTERSTUDENTENE I SAMTIDSKUNST ER UTEKSAMINERT
SAVIOS LIV OG VIRKE I NY PRESENTASJON SAVIOS VERDEN UT PÅ VANDRING
GRUNNLOVSMARKERING MED NORDNORSKE KUNSTNERE STOR KUNSTMØNSTRING OG TURNÉ I 2014 #01
◆
MARS 2014
LEDER
Mulighetens kunst Kunstscenen i Nord-Norge er i endring med flere nye visningsarenaer under planlegging eller bygging. Det er oppmuntrende å se at ut av dristige visjoner realiseres konkret prosjekter i en tid der mye ser ut til å bevege seg i retning av å gå to planlagte skritt frem, og et uforutsett skritt tilbake.
Og her må jeg si at jeg er skuffet over myndighetene – som ennå ikke har klart å gi visuell kunst det løftet vi alle har ventet på, spilt opp mot, og synliggjort gjennom hardt arbeid, styrket kompetanse, samarbeid og nettverksarbeid, innspill og ideer.
Se Kunst i Nord-Norge har over lang tid arbeidet med utvikling av egen turnévirksomhet, styrking av kompetanse og profesjonalitet gjennom et fokus på arenautvikling. Myndighetene leverer flotte meldinger, fylkene samler seg om strategiske planer og alle ser behovet for en styrking av kunstfeltet. Institusjoner som oss fanger opp alt dette og forvandler nedskrevne visjoner, kloke ord og strategier om til handling.
Vårt arbeid fortsette med å oppfylle de forventninger våre medlemmer i nettverket har til oss. Til å være i front i landsdelen med vårt turnéapparat og arenautvikling. Å være en aktiv innspiller mot myndighetene og andre offentlige instanser som er med på å sette rammevilkår for kunstlivet i Nord-Norge.
Mange gode mål glitrer der fremme, og Se Kunst i Nord-Norge jobber for full styrke innenfor sine rammer for å komme frem til de ulike målsetningen. Mer visning av kunst, bedre formidling, økt kompetanse, større visningsrom, mer samarbeid, flere turneer og oppmerksomhet rundt nyskapende prosjekter og kunstkritikk. Vi ønsker å strekke oss litt lenger hver gang for å innfri forventningene som stilles til oss. På samme måte som nasjonale myndigheter har forventninger til vår rolle som formidlere av visuell kunst til barn, unge og et øvrig engasjert kunstinteressert publikum i landsdelen, har også vi noen forventninger til myndighetene. Kunstfeltet har sin begrensning i de rammevilkår institusjonene og kunstaktørene får til å utvikle seg og arbeide innenfor.
Mulighetens kunst er å få realisert viktige potensialer, og få myndighetene til å gi oss rammer og verktøy til å få dette til. Alta, 20. februar 2014
Trine Noodt Styreleder i Se Kunst i Nord-Norge
SeKunstMagasin ◆ #01 ◆ MARS 2014 ansvarlig redaktør: Eva Skotnes Vikjord ◆ eva@sekunst.no redaksjon og info: Amalie Marie Selvik ◆ magasin@sekunst.no annonser: polarfakta/Kjell Ivar Johansen ISSN 1893-9791 (Trykket versjon) ISSN 1893-9805 (webversjon) opplag: 1900 neste nummer: 17. juni 2014 tips og stoff: magasin@sekunst.no meld stoff innen: 5. mai 2014 frist levering: 19. mai 2014 ØNSKER DU Å ANNONSERE? ANNONSESELGER: Kjell Ivar Johansen ◆ kjellivar@polarfakta.no FRIST FOR BESTILLING AV ANNONSEPLASS: 5. mai 2014 PRISLISTE: www.sekunst.no art direction & grafisk design: ccs/Claudia C. Sandor trykk: Forretningstrykk, Bodø forside: Stormen Bibliotek og litteraturhus forsideFoto: Bodø Kommune/Dagfinn Nilsen
2 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
se kunst i nord-norge postadresse: Postboks 541, 8001 Bodø kontoradresse: Storgata 13/15, Mediegården, 2. etasje, 8006 Bodø tlf.: 75 50 66 20 faks: 75 50 66 25 e-post: post@sekunst.no web: www.sekunst.no styret finnmark fylke: Trine Noodt, styreleder tlf.: 40 72 91 88 ◆ trine.noodt@gmail.com nordland fylke: Harold Hansen, styremedlem tlf.: 93 83 64 07 ◆ haroldh@online.no troms fylke: Arild D. Moe tlf.: 90 89 70 77 ◆ arildag@online.no
www.gallerinettverk.no Ressursbase for utstillingsarenaer i Nordland, Troms og Finnmark. Informasjon for produsenter og kunstnere. Guide for publikum over steder kunst best kan oppleves i Nord-Norge.
HVA SKJER? MARS—JUNI 2014
UTSTILLINGSGUIDE
Se fotografiske selvportretter på Alta kunstforening i mai. Selvportrett av Edvard Munch, 1907. Foto: The Robert Meyer Collection
Arne & Carlos– eit ferdaminne Produsert av Nasjonalmuseet og DogA Norsk Design- og Arkitektursenter. Turné i regi av Se Kunst i Nord-Norge. 01.–16.02.: Harstad kunstforening 29.03.–13.04.: Gjenreisningsmuseet 26.04.–11.05.: Gamvik museum 19.–31.05.: Andøy Kunstforening Crooked Trinkets – Marthe Elise Stramrud 01.–16.03.: Svolvær Kunstforening Reflex – Gruppeutstilling Gruppeutstilling produsert av Nordnorsk kunstnersenter og Samisk senter for samtidskunst. 06.02.–31.03.: Vefsn Museum, Mosjøen Speak Through Art Ai Weiwei, KjARTan Slettemark, Gardar Eide Einarsson, Gilbert&George, Shirin Neshat, med flere. 2. etasje: Rune Johansen, Da æ var i Amerika og Pål Vigeland, skulpturer. 25.05.–31.12.: Kaviarfabrikken, Lofoten Mitt Land i Nord – Buuti Pedersen, Grønland 06.02.–28.03.: Senter for nordlige folk
Store internasjonale kunstnernavn til utstillingen Speak Through Art hos Kaviarfabrikken i Lofoten. KjARTan Slettemark, Kong Harald, 1996. Detalj. Foto: Hyperfoto
Trygve Lund Guttormsen 14.02.–28.03.: RiddoDuottarMuseat – De Samiske Samlinger Det nye lyset – Daniel Rybakken 15.02.–06.04: Galleri NordNorge Den 68. Nordnorske Kunstutstilling 07.–23.03.: Harstad Kunstforening 29.03.–04.05.: Bodø Kunstforening 10.–25.05.: Saltdal kunstforening 31.05.–15.06.: Narvik kunstforening Malerier – Magnus Thorén 21.03.–25.05.: Tromsø Kunstforening Nik Taylor som Morley Hill 28.03.–13.04.: Kurant Visningsrom Tromsø Open 2014 Åpne atelier/utstilling/seminar/debatt/workshop. www.tromsoopen.virb.com 03.–06.04.: Gamle Studenthuset Driv, Tromsø Soltegn – Alf Magne Salo 05.04.–30.06.: Senter for nordlige folk
Kom på innsiden av kunstmiljøet under Tromsø Open i april. Foto: to2012/Rudi Caeyers
Hollow Earth – Emilija Skarnulyte og Taya Busse (Avtrykk) Nyskapende samtidskunst av nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet i Tromsø. Produsert av Se Kunst i Nord-Norge. 26.04.–11.05: Kulturfabrikken Sortland 23.05.–08.06.: Bodø Kunstforening Edvard Munch – Fotografiske selvportretter Vandreutstilling i regi av Nasjonalmuseet. og Norske Kunstforeninger 03.–29.05.: Alta Kunstforening Elisabeth Alsos Strand Havmannutstillingen 2014. 10.05.–10.08.: Rana Museum Jostein Kirkerud 14.–23.03.: Galleri Ofoten/Narvik Kulturhus, arrangør Narvik Kunstforening FLYT – Cecilie Haaland, Ingrid Larssen og Solveig Ovanger 14.03.–20.04.: Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 3
ENTUSIASME FOR KULTURBYGG I LANDSDELEN ✎ Elizabeth Schei
◆
billedkunstner og frilans skribent
Nye kulturbygg = nye arenaer for visuell kunst? Om kun få måneder åpner prestisjeprosjektet Kulturfabrikken Sortland i Vesterålen. Mot slutten av året står også det storslagne Stormen Kulturkvartal i Bodø for tur. Disse er bare to i en lang rekke nyåpnede og planlagte kulturhus i Nord-Norge. Hvordan slår denne økningen av kunstarenaer ut for visningen av visuell kunst i regionen? «Kulturhusboomen» har lenge regjert landet. I dag har 68 prosent av alle norske kommuner kulturhus1 og Norge har investert hele 15 milliarder kroner i kulturbygg de siste ti årene2. Ambisiøse kommuner ser kultur husene som et vesentlig element i utviklingen av byen og regionen, og de representerer demokratisering og desentralisering av kulturen. Bare i Nord-Norge skal det pøses inn over 2,3 milliarder offentlige kroner i nye kulturbygg de neste fem årene. I tillegg til det nylig ferdigstilte Lofoten Kulturhus (2009) er hele syv andre under planlegging bare i Nordland. Stormen kulturkvartal i Bodø og Kulturfabrikken i Sortland åpner i år, Sandnessjøen bad- og kulturhus i 2015, etterfulgt av kulturhus i Fauske, Brønnøysund, Vestvågøy og Øksnes. I Troms fikk Ibestad et eget kulturhus i 2011 og snart vil også nybygget til Nord-Troms Museum, Halti II, se dagens lys i Nordreisa kommune. I tillegg er Tromsø i gang med et gigantisk ungdoms- og kulturarbeidshus, med særlig fokus på film og musikk. I Finnmark fikk Hammerfest det staslige bygget Arktisk kultursenter i 2009, og nå står også Vardø klar til å bygge et nytt flerbrukshus midt i sentrum. Foruten dette pågår det diskusjoner i blant annet Vadsø, Alta, Rana, Balsfjord og Porsanger. Hvilken plass får så visuelle visningsarenaer i de nye kulturbyggene? I de dyreste prosjektene – Sandnessjøen, Sortland og Bodø – blir det egne rom for visning av visuell kunst. Slik blir det derimot ikke i Halti II og i Vardø. De utelukker ikke at det vil kunne holdes utstillinger her, men rommene lages ikke spesifikt for dette med tanke på belysning, veggoverflater og så videre. For de resterende mindre kulturhusene er det foreløpig uavklart. Det er nødvendigvis store forskjeller mellom pris og funksjon til disse byggene. I Sandnessjøen bor det rundt 7200 mennesker, mens i Bodø regner de med opptil 500 000 besøkende til Stormen hvert år – noe som vil bety mye for eksponeringen og utviklingen av kunsten som vises her. Forbereder snorklipping I Vesterålen er det stor entusiasme rundt Kulturfabrikken som åpner dørene i april. Dette skal bli blåbyens nye storstue med bibliotek, kino, storsal/scene, museum, galleri og, kulturskole og verksteder. Sortland kunstforening flytter inn om kort tid og leder, Venke Vik, har nettopp vært på befaring. – Dette er et spennende bygg med masse muligheter og vi er svært fornøyde med lokalene, sier hun og gleder seg til den første utstillingen som åpner allerede i april. Huset samsvarer med de anbefalingene kunstforeningen har kommet med. Selve galleriet er ikke mer enn 70 kvadratmeter, men Vik sier kunst foreningen nå vil kunne ta imot større utstillinger enn før.
4 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
– Det er ikke vits å bygge digre rom på et lite sted og risikere at det står tomt store deler av året. I dag jobber dessuten mange med uttrykk som ikke passer i et galleriformat, og i Kulturfabrikken finnes det både filmlerret, åpne arealer og scener hvor annen visuell kunst kan presenteres, forklarer Vik. Hvem som skal stå for utstillingsvirksomheten foruten kunstforeningen er riktignok ikke avklart ennå. Hun har likevel stor tro på at Kulturfabrikken vil gi den visuelle kunstscenen et viktig løft i regionen. Kritiske til gigantprosjektet 30 mil lenger sør er ikke stemningen like positiv. I Bodø lager de ikke bare et kulturhus, men et helt kulturkvartal. Stormen, som åpner i november, har en kalkulert kostnad på utrolige 1,2 milliarder kroner og er det største utbyggingsprosjektet i kommunens historie. Det består av to bygninger; Stormen Teater- og konserthus og Stormen Bibliotek og litteraturhus, hvor også et utstillingslokale er plassert. Tross sine svimlende 10 000 kvadratmeter, er riktignok bare 90 av dem tilpasset visning av visuell kunst. – Stormen er enda et eksempel på at visuell kunst i Bodø er stemoder lig behandlet i kulturfeltet, sier ledelsen i Bodø Kunstforening, Therese K. Tokle og Kikkan Eck Hansen. Tokle og Hansen er skuffet over at den visuelle kunsten får så liten plass, og mener at Stormen ikke er laget med tanke på å vise denne type kunst. Allerede i 2006 ble det avklart at Bodø kunstforening ikke skulle inkluderes i bygget, men kunstforeningen har en avtale med kommunen om å kunne vise to til fire utstillinger per år. De tviler likevel på at Stormen vil få stor betydning for utviklingen av feltet i regionen. Eva Skotnes Vikjord, daglig leder i Se Kunst i Nord-Norge, mener det må være vilje til kommunal satsning til for å få i drift en visuell kunstscene i Stormen. Det kunstfaglige miljøet i sin helhet vil kunne løftes frem og styrkes og gi Bodø som kulturell fylkeshovedstad en tydelig posisjon. En synlig kunstscene vil tiltrekke seg ytterligere kompetanse og ressurser. Skotnes Vikjord, mener at navnet på bibliotekbygget må endres til Kunst- og Litteraturhus for å bedre toneangi innholdet i bygget. – Det er synd at den visuelle kunsten vies så liten oppmerksomhet i forhold til de øvrige kunstfeltene. Men når det er sagt, så ligger det masse potensial i Stormen. Det viktige nå er at de klarer å etablere en visningsarena med en særegen identitet og profil. Fordi dette må ikke være en støttefunksjon til eksisterende visningsrom og aktører i Bodø, men en visningsarena på egne premisser, oppfordrer Skotnes Vikjord. På oppdrag fra kommunen har Skotnes Vikjord utarbeidet en plan for visningen av den visuelle kunsten i det nye bygget. I følge Kari NystadRusaanes, driftsplanlegger for Stormen i Bodø kommune, har de lyttet til mange av anbefalingene hennes. – Vi har lagt opp til høy grad av fleksibilitet; i tillegg til galleriet vil litteratursalen også kunne brukes til utstillingsvirksomhet av større formater. Dessuten ønsker vi oss sterke koblinger mellom kunstfeltene. For eksempel ligger det store muligheter for et perfomancemiljø mellom
◆◆ Kulturhus/-bygg er en bygning for kultur aktiviteter eid og drevet av det offentlige, gjerne plassert sentralt i kommunen. ◆◆ De er flerbrukshus og mange inneholder blant annet scene, kino, bibliotek, kulturskole, museum/galleri og idrettsfasiliteter. ◆◆ I Nord-Norge finnes det rundt 28 kulturhus og ti nye er under prosjektering eller bygging. ◆◆ I tillegg finnes en mengde samfunnshus, grendehus og private kulturhus som ikke adresseres i artikkelen.
Tegning av Stormen bibliotek og litteraturhus med galleriet i 1. etasje. Illustrasjon: DRDH Architects, London
scenekunst og det visuelle fagområdet, sier Nystad-Rusaanes. Heller ikke her er det avklart hvem som skal drifte selve utstillingsvirksomheten. – Vi vurderer blant annet om vi skal finne en strategisk samarbeids partner, eller ha egne ansatte med denne kompetansen. Vi er selvfølgelig også interessert i et nært samarbeid med kunstforeningen og håper at de vil bidra med flere utstillinger i året hos oss, sier hun. Tomme lokaler? I fjor ble grunnsteinen lagt for Sandnessjøen bad- og kulturhus, hvor bade anlegg, bibliotek, konsertscene, danse- og dramasalscener, kino, øvingsrom og kunstgalleri skal samles under ett tak. Svein-Harald Carlsen, leder i kultursektoren i Alstahaug kommune, ønsker å vise mer visuell kunst her, men så langt har ingen av de ansatte kompetanse på feltet samtidig som Alstahaug kunstforening sliter med rekrutteringen. Et alternativ kan være å ta imot turnerende utstillinger, som for eksempel Nordnorsken, men dette fordrer midler til drift. Og før kulturhuset i det hele tatt har åpnet, er driftbudsjettet kuttet til beinet til fordel for nytt sykehjem. – Som så mange andre steder var avgjørelsen om å prioritere et nytt kulturhus omstridt. For meg later det til at enkelte ser sitt snitt til å ta omkamper i de årlige budsjettdebattene, og rett før jul ble driftsbudsjettet
vårt redusert med cirka 45 prosent, sier Carlsen. Og det er ingen tvil om hvor kuttene vil komme; nemlig på det som skal fylle kulturhuset. Denne situasjonen er ikke unik, men betegner skjebnen til mange av disse prestisjebyggene. I Engerutvalgets Kulturutredningen 20143 rettes det et stort fokus mot at man under hele Kulturløftet har sentrert mesteparten av kulturkronene på infrastruktur og bygg – på bekostning av selve kunsten. Da Hammerfest fikk sin blå perle ved havna, Arktisk kultursenter, for snart fem år siden, ble det til slutt gitt plass til et lite galleri under navnet Fileen. Men i dag vises det svært lite samtidskunst her. Kultursjef Ellen Hagen sier at en av årsakene er at de ikke har midler til vakthold i galleriet. Allerede før Kulturfabrikken i Sortland har åpnet, står også dette kulturbygget ovenfor økonomiske utfordringer. Byggeprosessen har medført større utgifter enn budsjettert, og prislappen ligger nå godt i overkant av en kvart milliard. En fare er at leieprisene skrues opp. Kulturforsker Georg Arnestad er bekymret for dette når han de siste årene har satt seg i førersetet mot kulturhusboomen. Han mener at å bygge kulturhus alltid tar lengre tid enn planlagt, og koster betydelig mer enn budsjettert. Driftsinntektene blir systematisk overvurdert og driftskostnadene undervurdert. Arnestad stiller derfor spørsmålstegn ved ▶ hvem som har råd til å leie seg inn i de nye, flotte kulturhusene. I verste
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 5
Arktisk kultursenter. Foto: Bengt Henriksen
til høyre og under Kulturfabrikken Sortland. Foto: Bygg og Anleggsplan AS
til venstre Sandnessjøen bad- og kulturhus. Illustrasjon: L2 Arkitekter AS
til venstre Da Lofoten Kulturhus åpnet i 2009 flyttet Nordnorsk kunstner senter (NNKS) inn i samme bygg. De er to uavhengige institu sjoner, men NNKS opplever at de har blitt mye bedre profilert etter at de ble samlokalisert med Kulturhuset. Foto: Atle Jensen
Kiilgården i Skjærvøy sentrum. Bygget fra 1800-tallet ble stengt etter branntilsyn i 2010. Det er påkrevd renovering utvendig og innvendig før huset kan benyttes. Rommene er romslige, og har potensiale til utstillinger, intimkonserter og andre kulturformål. Foto: Rom for kultur/Olav Austlid
«Etter samlokaliseringen har vi merket en betraktelig økning i publikumstall. Så lenge man har respekt for hverandres fagområder og profiler, er det gode muligheter for tverrkulturelle og spennende samarbeid.» – Torill Østby Haaland, utstillingsleder i NNKS
◀ fall kan de nye byggene presse det lokale kulturlivet ut – framfor å berike det. I Sortland har kunstforeningen riktignok fått lovnader om at frivillige lag og foreninger vil få en lavere leiepris enn øvrige leietakere.
Satser heller på oppussing I Troms har de valgt en annen innfallsvinkel for å få mest mulig ut av kulturkronene. Gjennom prosjektet «Rom for Kultur» ønsker fylkeskommunen et økt fokus på bedre utnyttelse av de byggene de allerede har. – Vi har flere gode «storstuer» i Troms, men i mange kommuner er det mer hensiktsmessig å holde flere, mindre hus i god stand på grunn av stor geografisk spredning. Mange av husene står nå til nedfalls, mens andre bare trenger en oppgradering for å fungere godt. Vi ønsker at eierne og kommunene skal se de ulike kulturarenaene i sammenheng i sin kommune, og gjøre vurderinger sammen med det profesjonelle og frivillige kulturlivet, om hvilke hus det er verdt å satse videre på, sier prosjektleder Anne Mette Sætra. De er nå i en kartleggingsprosess der alle kulturbyggene i fylket gjennomgås. Målet er at prosjektet skal bidra til bedre produksjons- og fremvisningsarenaer for kunst- og kulturlivet lokalt og regionalt, og for regionale og nasjonale aktører som turnerer Troms.
6 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
Utfordringene I den lange rekken av nye kulturbygg som nå reises i Nord-Norge står visuell kunst sjelden på prioriteringslisten. Dette inngår i en større diskusjon om den visuelle kunstscenens plass i kulturpolitikken, som helt siden 90-tallet har mistet terreng i forhold til de andre kunstartene4. Et par nye interessante visningsarenaer later det likevel til å bli. I Stormen ønsker de også å få i gang et artist-in-residency program som kan bli vesentlig for utviklingen av den profesjonelle kunstscenen i regionen. Det gjenstår riktignok å se hvordan alle disse visningsstedene skal driftes og hva slags formidlingsopplegg de kan tilby. Det blir også avgjørende hvor vidt det blir prioritert midler til selve utstillingsvirksomheten, ellers vil en fare være at disse rommene om få år blir fylt av annen aktivitet.
Noter 1. «Kommunalt kulturliv i endring», forskningsrapport, Oddveig Storstad, 2009 2. Kulturforsker Georg Arnestad, innlegg under konferansen «Kulturrikets Tilstand 2012», 31.10.2012, Litteraturhuset i Oslo. 3. NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014, kap. 12, 13 og 15. 4. «Tapt visuelt terreng», Elizabeth Schei, Billedkunst nr. 6/2013.
NYHET ✎ Amalie Marie Selvik KASAVI
◆
SEKUNSTMAGASIN
fra venstre Den store vindusrekka i andre etasje danner endeveggen i kjøkkenet/kantina. De andre vinduene hører til atelierene og kontorer. Fordelt over de to etasjene rommer Kunstakademiets lokaler det meste av er verksteder for tre, metall, lakk, støp, tekstil, grafikk, lydstudio, flere videoredigeringsrom og et mørkerom.
Kunstakademiet inn i nye lokaler Kunstakademiet i Tromsø har endelig flyttet inn i nyrenoverte lokaler i det gamle ølbryggeriet til Mack i Grønnegata. Etter at bryggeriet flyttet mesteparten av sin virksomhet ut av byen, har et helt kvartal i sørenden av byen blitt omgjort til et samlingspunkt for kulturaktivitet. Mackbygget er stort, og strekker seg over fire etasjer. Det gamle produk sjonslokalet samler nå kunstakademiet, forfatterstudiet, Studenthuset Driv og det nye landskapsarkitektstudiet under ett tak. Etter fem års eksistens kan kunstakademiets studenter glede seg over nye fasiliteter og boltre seg fritt over et areal på drøye 2000 kvadratmeter med store åpne rom. De nye institusjonslokalene inneholder blant annet funksjonelle atelier, produksjonslokaler, galleri, undervisningsrom, student galleri, en blackbox og kantine. I tillegg har også administrasjonen til det kunstfaglige fakultetet fått kontorplass i bygget som åpnet høytidelig den 6. desember. Fremover kan Kunstakademiet i Tromsø by på til sammen 45 studieplasser for samtidskunst og 15 studieplasser på forfatterstudiet.
fra over Kjøkken fungerer også som et allrom, fellesarealer og kantine. Fordelt over de to etasjene rommer Kunstakademiets lokaler det meste av er verksteder for tre, metall, lakk, støp, tekstil, grafikk, lydstudio, flere videoredigeringsrom og et mørkerom. Galleriet i 1. etasje er et større prosjektrom som kan brukes i undervisning og som visningsrom for kunst. Kunstakademiet har fått en egen bibliotekavdeling.
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 7
SOLVEIG OVANGER, INGRID LARSSEN OG CECILIE HAALAND – «APPROACH» ST. PETERSBURG, ARKHANGELSK OG REYKJAVÍK ✎ Hilde Sørstrøm John Stenersen
◆ ◆
kUNSTHISTORIKER OG FRILANS KUNSTSKRIBENT Cecilie Haaland ◆ Ingrid Larssen
til høyre, øverst fra venstre: Solveig Ovanger, Ingrid Larssen og Cecilie Haaland. Foto: John Stenersen til høyre, nederst Det var stor interesse for utstillingen både i Russland og på Island, med et godt oppmøte under åpningen av Approach i Reykjavík. Foto: Cecilie Haaland
Nordnorsk trio på utenlandsturné Etter å lenge ha følt en spesiell faglig tilknytning til hverandre bestemte endelig de tre nordnorske kunsthåndverkerene Solveig Ovanger, Cecilie Haaland og Ingrid Larssen seg for å stille ut sammen. Et resultat av samarbeidet ble utstillingen Approach, og en turné til Russland og Island. Med tilsammen 29 arbeider bestående av skulptur, objekt, installasjon og billeduttrykk i form av foto på porselen, besøkte trioen i fjor sommer og høst både Elagin Palace Museum i St. Petersburg og Museum of Local Lore i Arkhangelsk. Nå sist gikk turen til Handverk og Hönnun i Reykjavík. Her ble Approach vist for et islandsk kunstinteressert publikum. Solveig Ovanger mener utstillingen har blitt godt mottatt både her og på de to tidligere stedene. – I Arkhangelsk var det fullt oppmøte med aviser, fjernsyn og radio, forteller Ovanger. Men i St. Petersburg, som jo er en større by med flere kulturtilbud, fikk vi imidlertid ikke besøk av media. Likevel opplevde vi at det var en jevn strøm av besøkende på både åpningene og dagene som fulgte. Lærerikt, men slitsomt på egenhånd Å få til en slik utstillingsturné på eget initiativ har vært både lærerikt, spennende og slitsomt meddeler kunsthåndverkerene. – Det har vært en fantastisk reise med mange inntrykk og gode kollegiale møter både i Russland og på Island. Den største utfordringen har vært transport og toll. Her har vi lært mye, sier Cecilie Haaland. Utstillingsprosjektet mottok støtte fra Barentskult, Stikk (støtte ordningene for internasjonalt kunst- og kultursamarbeid) ved utenriks departementet, Kulturkontakt Nord, Norske kunsthåndverkere, Det norske Generalkonsulatet i St. Petersburg og den Norske Ambassaden i Reykjavík. Ingrid Larssen understreker at økonomisk støtte har vært avgjørende for å få til utstillingsturneen.
8 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
– Det er dyrt å sende en utstilling på turné, spesielt til Russland. For to kubikk betalte vi 100 000 kroner og frakten til Island var på 25 000 kroner. Videre forteller hun at det til tross for mye arbeid også har vært veldig spennende å få lov til å stille ut internasjonalt uten å måtte gå gjennom Østlandet og Oslo. – Av og til føler man seg jo litt avsides og langt unna der det skjer. Når man da kan ta grep selv og komme seg avgårde, og man får støtte fordi man faktisk har noe å fare med, så er det veldig oppløftende, sier Larssen. For å få til utstillingsturneen fikk de imidlertid god hjelp fra den inter nasjonale kunstkritikeren og kuratoren Rimma Shchipina, som hjalp dem å komme i kontakt med gallerier i St. Petersburg. Solveig Ovanger forteller at hun møtte Shchipina noen år tilbake mens hun selv var prosjektleder for landsdelsutstillingen POTENSIAL som ble vist i kunstmuseene i Murmansk og Arkhangelsk. – Shchipina er veldig begeistret for norsk kunsthåndverk. Hun mener det står for noe nytt og spennende. At å se velkjente materialer som tekstil, porselen og lær i kombinasjon med innovasjon vil være interessant og frigjørende for et russisk publikum, samt danne et godt grunnlag for en vellykket dialog med russiske samtidskunstnere, forklarer Ovanger. Forskjellige material og teknikk Det er svært forskjellige materialer de tre kunsthåndverkene arbeider med. I de tolv arbeidene som Solveig Ovanger presenterte i utstillingen ser man for eksempel mye bruk av dyrehud som okselær, men også fiskeskinn. – Jeg syns det er veldig fascinerende med fisk. Jeg eksperimenter med skinn av lokale fiskeslag som torsk og sei, og bereder dem etter naturfolks metoder. Forvandlingen som skjer med skinnet fra en våt, glatt og rå substans til silkeaktige, hvite fibre eller fint tegnede grafiske overflater er fascinerende. Det er denne forvandlingsprosessen som gjør det så spennende å jobbe med et materiale – å få frem de forskjellige teksturene, forklarer Ovanger.
Cecilie Haaland, By the Sea, 2013. Fotografi på porselen, 22 x 120 x 5 cm. Haaland eksperimenterer mye med teknikk i sine arbeider og havet er stadig tilstede som inspirasjonskilde. Foto: John Steneresen
Ingrid Larssen, Rom for alle, 2013. Ull og kråkeboller, 72 x 240 x 7 cm. Ingrid Larssen som selv har hatt vannskrekk lar seg gjerne fascinere av gamle sjøkart som viser havuhyrene fiskerne var redde for. I verket Rom for alle kommer fascinasjon for havet også til syne i valg av material. Foto: Ingrid Larssen
Ingrid Larssen sitt bidrag til utstillingen var seks hengende objekter i silke, én installasjon i silke samt ett veggmontert verk bestående av vaffelsøm på ull med kråkeboller. Vaffelsøm er en teknikk Larssen ofte benytter og har arbeidet med i snart 14 år. Teknikken går tilbake til 11-1200-tallet i England og har vært brukt gjentatte ganger opp gjennom historien. – Det er en veldig spennende teknikk som kan brukes på forskjellige måter, forteller Larssen. Hun trekker frem silkeobjektene som eksempel på hvordan vaffelsøm-teknikken gjør det mulig å få et ganske bra volum på arbeidene. De fremstår som skulpturer, men uten å veie spesielt mye. – De veier ikke mer enn et vanlig brev. Mellom 20 og 30 gram, sier Larssen. Phottery Cecilie Haaland er keramiker og jobber primært i porselen. I tillegg arbeider hun mye med pinholefotografi i kombinasjon med keramikk. Hun forteller at det begynte som et prosjekt for ti–tolv år siden, som et eksperiment mellom tredimensjonale og to dimensjonale uttrykk. – Jeg kalte det «phottery». Det innebærer at jeg lager mine egne kameraer i keramikk som jeg bruker når jeg fotograferer. Så jobber jeg i mørkerommet, svært analogt og gammeldags, med flytende emulsjon og overfører bildene på porselensflater. Analogt fotografi er svært beslektet med fremstilling av keramikk. De tidkrevende prosessene krever en enorm ståpåvilje, tålmodighet, «fingerspitzgefülen». Jeg elsker motstanden som teknikkene og materialene gir meg, forteller Haaland. Felles fascinasjon for havet Til tross for forskjellige material og teknikk viser altså de tre kunst håndverkerene like trekk i møte med materialene. Dette er også noe av grunnen til at utstillingen fikk tittelen Approach. Tittelen viser både til måten de tre kvinnene tilnærmer seg materialene på, hvordan de tilnærmer seg hverandre og hvordan de tilnærmer seg natur og kultur.
Oversiktsbilde Solveig Ovanger, i St. Petersburg: Illusion I–III, 2012. Fiskeskinn (torsk), speil og plexiglass; Incomplete, 2012, fiskeskinn (torsk); Hemisphere, 2012, fiskeskinn (sei) og Ethafoam. Foto: Cecilie Haaland
– Vi er alle tålmodige, søkende og bruker mye tid på det vi gjør, bekrefter Ovanger. Arbeidene som ble presentert i Approach kan også sies å forenes under en felles tematikk. – Vi bor og jobber alle tre her i Nord-Norge – ved havet – og det kan nok de fleste se reflektert i det vi lager, mener Haaland. Også Larssen påpeker en sterk tilknytning til havet. – Alle mine arbeider er inspirert av havet. Det man kan se i havet og det man tror man ser i havet. Og også litt ut fra min gamle vannskrekk og frykten for alle monstrene som er i havet, ler Larssen. Stiller ut på Nordnorsk kunstnersenter Trioen har imidlertid flere jern i ilden og 14. mars i år inntar de NNKS med utstillingen Flyt. Men denne gangen er det for å stille ut andre arbeider enn det som var med i Approach. Fra Solveig Ovanger får vi for eksempel oppleve nye verk hvor hun benytter fiskeskinn. Også Haaland vil vise fram helt nye arbeider. Da jeg var i kontakt med henne kunne hun fortelle at det så ut til å bli to større verk. Et fotografisk verk og en installasjon på gulv. – Gallerirommet til NNKS med sine lange vegger inspirerer meg veldig til å tenke stort. Samtidig skal det ikke bli tre separatutstillinger i samme rom, men vi skal sy sammen en helhetlig utstilling som også publikum skal finne spennende, forteller Cecilie Haaland. At de tre kvinnene er fornøyd med samarbeidet er det ingen tvil om. – Alle tre jobber jo alene, men jeg syns jo det har vært helt fantastisk å få jobbe med to andre, forteller Larssen. – Vi har samme tema, men arbeider med forskjellige materialer. Det at vi kan gi hverandre feedback, støtte hverandre, ha meninger om hverandres arbeid og hjelpe hverandre videre har vært utrolig spennende. Jeg har holdt på i 26 år som kunst håndverker men dette er første gang i et slikt samarbeid, forteller Larssen. Og på Ovanger virker det som om samarbeidet kommer til å fortsette fremover. – Vi holder fast ved dette samarbeidet så lenge det går så bra, sier Ovanger.
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 9
KUNSTKRITIKK MA – AVGANGSUTSTILLINGENE KUNSTAKADEMIET I TROMSØ, 05.12.2013–26.01.2014 ✎ Joakim Borda-Pedreira ◆ KUNSTHISTORIKER, KRITIKER OG KURATOR Matti Aikio/Nikolas Seipen
Tanya Busse, The Observer’s Meridian, 2013, i kunstakademiets galleri. Sammensatt av en serie fotografier som forestiller ulike steder i tropiske strøk og i Arktis. Filmene som fotografiene er basert på er produsert de siste årene, og vevd sammen til en slags auto-etnografi.
Master Class I nya lokaler tar Kunstakademiet i Tromsø ett stort steg framåt med sina första fyra utexaminerade masterstudenter. Samtidigt som Konstakademiet i Tromsø flyttade in i nya fräscha och specialbyggda lokaler, tog den första kullen av masterstudenter vid skolan examen. For oss som kan jämföra med de tidigare faciliteterna kan det tyckas lite orättvist att Tanya Busse, Emilija Skarnulyte, Liv Bangsund og Georg W. Rohlfing missar chansen att få ta del av de nya imponerande lokalerna, med alla de möjligheter som välutrustade verkstäder och rymliga ateljéer erbjuder. Samtidigt kan man nog slå fast att de senaste årens lite bohemiska tillvaro satt sina spår på kunstakademiet och att tendensen bland studenternas arbeten har varit mer processorienterad än objektsrelaterad. Jag har under åren också tänkt att Kunstakademiet i Tromsø varit ovanligt starkt påverkat av den relationella estetikens sociala ambitioner, på trots av en bredare tendens för samtidskonsten att bli allt mer inbunden och självreflekterande. På kunstakademiets första Masterutställning kunde man ytligt sett tro att den sociala andan på skolan mattats något, eftersom varje examensprojekt var tydligt individuellt till både ämne och visuellt uttryck. Men ser man lite noggrannare på denna årskull blir det tydligt att det inte är fallet. Till exempel har Tanya Busse och Emilija Skarnulytes samarbetat i flera projekt, däribland filmen Hollow Earth (2013) som visades på Verdens teatret i samband med examensutställningarna. Det är en meditativ och poetisk film som ordlöst skildrar aspekter av gruvindustrin på Svalbard, till tonerna av ett suggestivt ljudspår komponerat av medstudenten Simon Tegnander. Arkitektoniska upplevelser Något av det abstrakta filmspråket följer med i Emilija Skarnulytes ambiti ösa installation, som de fina nya lokalerna till trots stod att se i ett stort rustikt garage i anslutning till akademiets gamla lokaler. Titeln The Geology of Morals anspelar på Nietzsches moralfilosofiska stridsskrift Zur Geneaologie der Moral (1887) och jag får intrycket att Skarnulyte i likhet med Nietzsche försöker få oss att se på världen och vår plats i den med en annorlunda blick än vi är vana vid. Skaka om oss så att säga. I det mörka garaget projiceras ett närmast psykedeliskt filmcollage över alla väggar och musiken pendlar mellan det lite akustiskt melodiska och
10 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
mer technoinspirerade takter. Starka färger, kalejdoskopiska brytningar, skarpa mönster, och glittrande pärlor bryts av med filmklipp från vad man förmodar är konstnärens miljö och umgängeskrets: jag noterar bland annat en professor från konstakademiet. Skarnulyte har en säregen förmåga att arbeta med arkitekturen när hon ställer ut. Hon undviker den vita kuben och tycks föredra väldiga industriella miljöer som hon framgångsrikt tar i bruk och inlemmar i sina installationer. Hennes masterutställning är ett lyckat exempel på hur man med små medel (i detta fall ljud och bild) kan helt förändra den arkitektoniska upplevelsen av en plats utan att egentligen göra någon direkt förändring. Arktiskt friluftsmåleri En annan konstnär som valde att iscensätta sin utställning som en upplevelse var Liv Bangsund. Hon till skillnad från de övriga master studenterna en lokal bakgrund och har dessutom hunnit med en tidigare karriär inom biomedicin. I sin examenstext beskriver hon hur hon efter 25 års arbete i ett laboratorium för provrörsbefruktning började ifrågasätta fosterdiagnostik och de etiska dilemman som kommer av möjligheterna att abortera foster som inte passar våra förväntningar. Detta kunde vara ett mycket intressant tema för en examensutställning, men av någon anledning tycks Bangsund ha övergett det spåret och istället visade hon ett par skulpturinstallationer som tycktes anspela på natur och elektromagnetism, för övrigt teman som också dominerar i examenstexten. Den del som gjorde störst intryck på mig var ett slags halvorganiskt «träd», gjort av trädgrenar och plaststrips, som hängde från taket. En intensiv gul spotlight belyste verket på ett sätt som gjorde varje støvkorn i luften synligt; det virvlade som ett mystiskt snöfall och jag tänkte på det radioaktiva nedfall som bildas efter en kärnvapenexplosion och som föll över såväl Tjernobyl som Nagasaki. Vackert och domedagsaktigt på samma gång. I en film gick däremot Liv Bangsund in i ännu ett spår, nämligen konstens relation till landskapet och naturen. Här iscensätter konstnären sig själv som en plein air-målare i den nordnorska naturen. Det blåser ganska friskt och man får intrycket av att Nord-Norge kanske är lite väl barskt för den slags aktivitet. Det kan dock vara värt att påminna sig om att Tromsøs första professionella konstnär var just friluftsmålare. Efter att ha studerat med kretsen kring Fritz Thaulows «friluftsakademi» på Modum återvände Lorenz Norberg (1855–1895) till Tromsø, där han avbildade
til venstre Liv Bangsund, Science speaks for nature – science speaks to power, 2013. Objekter, lyd, lys og film i Kunstakademiets black box. Foto: Nikolas Seipen
Emilija Skarnulyte, The Geology Of Morals, 2013. Utstillingsprosjektet bestod av en video- og lydinstallasjon i Macks gamle fullgodslager. Foto: Matti Aikio
Georg Rohlfing, The Relationship of Art, Landscape, and Power, 2013. Fotografier og objekter utstilt i prosjektrommet til Nordnorsk Kunstmuseum.
landskapet a prima vista, som man sa på den tiden. Bangsunds video kunde ha varit en hommage till denne lokala konstnär som dog allt för ung. Nomadiska konstnärer Tanya Busse har under sin korta tid i Tromsø redan gjort sig bemärkt som konstnär och filmskapare. Hennes examensutställning kan sägas vara filmbaserad även om flera av de utställda verken var orörliga projektioner. De tre installationerna var så konstruerade att man inte från någon plats i rummet hade full översikt. Betraktaren tvingas röra sig runt och ge varje bild sin fulla uppmärksamhet. Titeln The Observer’s Meridian syftar på den imaginära cirkeln som passerar både nord- och sydpolen i rät vinkel genom ekvatorn och Busse reflekterar i sin examensutställning över konstnärens nomadiska tillvaro i världen. Busse identifierar ett närmast självutplånande drag i den samtida konstnärens rotlösa tillvaro: «The more we give in to the logic of nomadism, one could say, the the more we are made to feel wanted, needed, validated, relevant.» Rotlöshetens pris är inte bara konstnärens förlust av sammanhang och mentala utmattning, men också att olika geografiska platserna och landskapen löses upp i linjer, färg och form. För Tanya Busse är vägen ur denna förvirring att fokusera på de geopolitiska sambanden. Vad är det för ekonomiska och politiska intressen som gör varje plats utbytbar mot en annan? Levande historia På Nordnorsk kunstmuseum ställde masterstudenten Georg W. Rohlfing ut sin examensutställning. Som tysk bosatt i konstmetropolen Berlin, kan han
sägas ha gjort en oväntad resa. Vanligen är det norska konstnärer som flyttar till Berlin. Hans examensprojekt fick den något torra titeln The Relationship of Art, Landscape and Power, men var desto mer fascinerande som utställning. Rohlfing har undvikit den typiska fallgropen att förfalla i exotism över arktisk kultur och miljö. Istället har han utforskat sin egen kollektiva historia – som tysk – i den nya omgivningen. Genom fotografier, akvareller och funna objekt följer han spåren efter den tyska invasionen av Nordnorge under andra världskriget. Det blir till en resa som tar oss från Tyskland till Finnmark, genom dåtid och nutid. Vraket av krigsskeppet Tirpitz som ligger inte långt från Tromsø ligger fortfarande där i sjöbottnen som ett rostigt spöke från det förflutna, medan E6 som byggdes av ockupationsmakten fortfarande är i bruk som Europas längsta motorväg. En del halsbrytande paralleller dras mellan exempelvis nazistarkitekten Albert Speers Reichsbahnbunker, som idag är ett privat samtidskonstmuseum, och den brutalistiska Tromstun skole i Tromsø, byggt på en plats som under kriget tjänade som tyskt fångläger. Rohlfings projekt är i grunden historiografiskt och förmår ställa intressanta frågor om hur vi kan förstå historien utifrån vår omgivning. Historien är aldrig ett avslutat kapitel, den omger oss ständigt, vi lever i den och vi skapar den kontinuerligt. Det är uppenbart att de första masterstudenterna att utexamineras från kunstakadmiet i Tromsø kommer att göra mycket för att sprida institutionens namn och rykte långt utanför landsdelen som goda ambassadörer. Men bäst av allt är att nu är ribban högt lagd för kommande generationer.
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 11
SAVIOMUSEA/SAVIOMUSEET VANDREUTSTILLING – «JOHN SAVIO MÁILBMI» ✎ Liv Astrid Kvammen Svaleng
◆
leder ved Saviomusea/Saviomuseet
John Andreas Savio, Ganda ja nieida, ukjent år. Håndkolorert tresnitt. Foto: Saviomuseet
John Savio, Selvportrett, ukjent år. Olje på lerret. Foto: Saviomuseet
Savios liv og virke i ny presentasjon Som følge av mangel på ansatte, har det vært lite aktivitet ved Savio museet de siste årene. Men med ny museumsleder på plass høsten 2013 kunne museet re-åpne sin basisutstilling i nyoppussede lokaler 12. desember i fjor. I tillegg har museet nå satt i gang en vandreutstilling med kjente verk av denne spennende kunstneren. Utstillingen John Savio Máilbmi – John Savios verden er en vandreutstilling bestående av 15 verk fra museets samling og viser bredden i den samiske billedkunstneren John A. Savios (1902–1938) kunstnerskap. Alle mediene han benyttet seg av er representert. Her inngår flere av hans velkjente tresnitt som Okto (Alene) og Gánda ja nieida, ulike landskapsmotiv, i form av tresnitt og akvareller, samt mindre kjente verk av denne spennende kunstneren. De utstilte verkene skildrer samiske og Nordnorske miljø, naturen, menneskets forhold til den og mellommenneskelige relasjoner. Savios verden ut på vandring I utgangspunktet ble John Savio máilbmi – John Savios verden produsert for å bli vist hos Murmansk kunstmuseum i Russland i forbindelse med Nordiske dager våren 2013. Men utstillingen ble godt mottatt i Murmansk, både av kunstmuseet og publikum, så sommeren 2013 ble den også vist på Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum i Vuonnabahta/Varangerbotn. I 2014 er de mulig å se utstillingen hos Alta Museum (6. februar–28. april), før utstillingen vandrer videre til Nordkappmuseene i Honningsvåg. Her skal den vises fram til 28.september. Det er mulig for andre visningssteder å bestille utstillingen etter dette. Ny giv for Saviomuseet Saviomusea/Saviomuseet (etablert 1994) er et nasjonalt museum bygd opp rundt Sør-Varanger kommunes kunstsamling av den samiske kunstneren
12 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
John Andreas Savio. Museet har som hovedmål å bevare John A. Savios kunst og livshistorie, samt å forske på, dokumentere og formidle hans kunstnerskap. Saviomuseet er underlagt Sametingets forvaltning som et samisk museum. Siden 2002 har Saviomuseet vært lokalisert hos Grenselandmuseet i Kirkenes i påvente av et nytt og eget Savio-museumsbygg. Som gjest i et annet museum har Saviomuseet begrenset med utstillingsplass. Derfor har museet kommet frem til at basisutstillingen delvis må være av en temporær karakter, for å få vist frem mest mulig av samlingen Re-åpnet I den nye basisutstillingen som åpnet rett før jul presenteres flere av Savio sine arbeider som aldri tidligere har vært vist offentlig, i kombinasjon med bilder som er godt kjent blant publikumet. I tillegg har utstillingen fått en ny og utfyllende presentasjonsdel som setter Savios liv og virke inn i en kulturhistorisk sammenheng. I disse dager lyser museet også ut en 50 prosent prosjektstilling som formidler, som skal styrke den museumspedagogiske virksomheten til museet rettet mot barn og unge. Felles grafisk profil I 2012 konsoliderte Saviomuseet med Tana og Varanger Museumssiida med felles administrasjon i Varangerbotn sammen med Østsamisk Museum, Tana Museum og Varanger Samiske Museum. Det utarbeides ny felles grafisk profil hvor Saviomuseet vil få en egen nettside under museumssiidaens portal. Foreløpig kan man besøke www.varjjat.org for oppdateringer.
JOHN ANDREAS SAVIO (1902–1938) ✎ Ingvild Bjørnå Pettersen ◆ konservator og formidler ved Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum Saviomusea/Saviomuseet
Finnmarkens «Munch»
TEMPORÆRT KUNSTPROSJEKT I OFFENTLIG ROM ✎ Amalie Marie Selvik Ina Otzko
◆
SeKunstMagasin
John Savio, ukjent år. Foto: Ukjent/Saviomuseet
John Andreas Savio var den første samen som var billedkunstner på heltid. Han var opptatt av samenes sak og ønsket å vise frem den samiske kulturen. I dag regnes Savio som en av Norges store billedkunstnere, med stor betydning for samisk kultur og en viktig inspirasjon for senere samiske kunstnere. John Andreas Savio (1902–1938) ble født i den lille bygda Bugøyfjord i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark. Allerede i svært ung alder utviste Savio talent for tegning og uttrykte ønske om å bli kunstner. Etter realskole i Vardø og gymnas i Bodø ble han elev ved Statens Håndverks og Kunstindustriskoles avdeling for frihåndstegning og konstruksjon i Oslo. I 1921 ble Savio alvorlig syk av tuberkulose og måtte avbryte studiet. I perioden 1921/1922 og deretter i 1923/1924 hospiterte han ved SHKS, med Axel Revold som lærer. I denne tiden begynte Savios motivkrets å ta form: Det samiske livet, reinen og det lille mennesket i den storslåtte naturen. Etter hvert søkte Savio inspirasjon fra andre kilder, som Nasjonal galleriet, Glypoteket i København og andre museer i inn- og utland. Edvard Munch og Nikolai Astrup var hans store forbilder, men han beholdt likevel sitt særpreg gjennom hele sitt kunstnerskap. Han reiste mye i Norge og til utlandet: Stockholm, København, Tyskland og endelig Paris, der han hadde utstilling sommeren 1936. Frem til våren 1938 ble Savio stadig sykere av tuberkulose og den 13. april 1938 døde han av sykdommen, 36 år gammel. Forelskelse, sjalusi og rivalisering Savio utmerker seg som en dyktig grafiker, han utnyttet de mulighetene som lå i trykkplaten til å skape dybde, stemning og struktur i bildene sine. Bevegelse, liv og kontraster går igjen i hans bilder og teknikken under streker gjerne tematikkens drama. Enten det knytter seg til indre eller ytre dramatikk. Savio etterlot seg en relativt stor kunstnerisk produksjon på cirka 150 ulike tresnitt, noen få linoleumstrykk, et stort antall tegninger og et ukjent antall akvareller og oljemalerier. John Savio er blitt omtalt av mange som Finnmarkens «Munch», fordi stemningen og formene i motivene hans kan minne mye om Edvard Munch sine bilder. Savio nådde et høyt nivå i sine fremstillinger av barn, voksne og dyr i ulike situasjoner. Samspillet mellom dyrene, naturen og menneskene er vanlige temaer i hans kunst og hans detaljerte fremstillinger og gode karakteristikker gjør at han er svært vanskelig å kopiere. Han skildret også menneskelige relasjoner og følelser på godt og ondt som forelskelse, vennskap, sjalusi og rivalisering.
Ina Otzko, Non Ti Mouvere, Sandnessjøen Kino. Foto: Ina Otzko
Ikke beveg deg, vær stille! Ina Otzko har montert et splitter nytt kunstprosjekt midt i sentrum av Sandnessjøen. Vendt ut mot gågata henger tre hvite plakater med tekstarbeider i vinduene på Sandnessjøen Kino. Kinovinduene har ikke vært i bruk på lenge, og Otzko fikk derfor dis ponere vinduene fritt til dette temporære kunstprosjektet inntil videre. Otzko har selv initiert prosjektet som har tittelen, Non Ti Mouvere, som er italiensk og betyr «ikke beveg deg, vær stille». Tekstene kan leses som tre mini-historier, og er en frittstående del av et større kunstprosjekt, Longing & Belonging, som Otzko viser i sin utstilling hos i Ingo Seufert Fotogalleri i München, Tyskland, frem til 25. mars. I tillegg er kunstneren fra Sandnessjøen aktuell i gruppeutstillingen Reflex (06.02.–31.03.2014) hos Helgeland Museum i Mosjøen.
Mesterlig formidler av eget miljø Gjennom sin kunst skildret Savio sitt eget miljø på en mesterlig måte: Nord-Norge og særlig Finnmarks lunefulle og skiftende vær, det spesielle lyset og stemningen som finnes her i nord. Siden han selv var oppvokst i et samisk miljø klarte han å beskrive både de ytre handlingene og de indre følelsene hos menneskene som var så avhengige av og prisgitt naturen rundt seg. Han gav et bilde av hvordan det føltes å leve og det å være samisk.
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 13
STOR KUNSTMØNSTRING OG TURNÉ I 2014 NORDNORSK KUNSTNERSENTER ✎ Torill Haaland ◆ Utstillingsleder Stortingsarkivet/Terje Heiestad
◆
Nordnorsk Kunstnersenter
NY MULIGHET FOR GJESTEOPPHOLD I RUSSLAND/NORD-NORGE ✎ Jasmina Bosnjak Kristin Tårnes
◆
RÅDGIVER KUNST- og KULTURFORMIDLING
◆
TROMS FYLKESKOMMUNE
Grunnlovene av 17. mai 1814 med segl og underskrifter. Detaljer. Foto: Stortingsarkivet/ Terje Heiestad
Grunnlovsmarkering med nordnorske kunstnere Til utstillingen 12 falsa ark har nordnorske kunstnere blitt invitert til å sende inn ett kunstverk til en stor kunstmønstring hos Nordnorsk Kunstnersenter i anledning Grunnlovsjubileet. På Stortingets nettsider frontes Grunnlovsjubileet på følgende måte: «Jubileet skal feire Grunnloven som Norges viktigste politiske dokument: Frigjørende, samlende og retningsgivende for Norge som nasjon og folkestyre.» Et stikkord som avstand er mer beskrivende når man ser tilbake på Nord-Norges situasjon i 1814. Hastverket med å få på plass den grunnlovgivende forsamlingen, gjorde det umulig for de nordnorske representantene å nå frem til Eidsvoll i tide. Den gang befant vi oss uoverkommelig lang borte fra sentrale områder. I dag føles ikke avstanden så stor, og forholdet mellom sentrum og periferi blir i mange sammenhenger snudd på hodet. Med utstillingen 12 falsa ark håper vi å kunne belyse noe av utvik lingen som har skjedd i Nord-Norges posisjon fra den gang til i dag. Tittelen henspiller på antall ark i det originale grunnlovsdokumentet og alle de innsendte kunstverkene er utført i samme format som det originale grunnlovsdokumentet. Som om de skulle vært de nordnorske kunstnernes egne versjoner av Grunnloven. I utstillingen ønsker vi å la et mangfold av kunstneriske «stemmer» få ytre seg gjennom sitt visuelle språk. Dette blir en måte å feire både ytringsfriheten og demokratiet og hvordan dette idealet kan komme til uttrykk i kunsten. Samtidig åpnes muligheten opp for å kommentere kunstens og landsdelens posisjon sett i forhold til det vi feirer i år. Kunstnerne som delta er blant annet Inger Johanne Grytting, Thor Erdahl, Ingela Birkeland, Vebjørg Hagene Thoe, Johanne Seines Svendsen, Bjørn Tore Stavang, Maria Gradin, Inger Anne Nyaas, Vemund Thoe, Anne Kathrine Dolven og mange, mange flere. Utstillingen 12 falsa ark er et samarbeidsprosjekt mellom Nordnorsk kunstnersenter og Se Kunst i Nord-Norge. Et utvalg av arbeidene fra utstillingen hos kunstnersenteret vil bli plukket ut til å delta i en vandreutstilling i de tre nordligste fylkene fra juni til desember 2014.
14 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
A-i-R Barents A-i-R Barents er et nytt utvekslingsprogram som starter i 2014. Profesjonelle billedkunstnere, kunsthåndverkere, kuratorer, foto grafer, kunstkritikere eller forskere – som bor og arbeider i NordNorge, Murmansk og Arkhangelsk – kan søke om to til fire ukers opphold ved gjesteatelierene i Nord-Norge og Nordvest-Russland. High North A-i-R meddeler om oppstarten av enda ett nytt utvekslings program i sitt nettverket av ulike gjestekunstordninger i landsdelen. A-i-R Barents er tenkt som et treårig prosjekt med oppstart til sommeren 2014, og målet er å styrke nettverk mellom kunstaktører i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Prosjektet er et samarbeid mellom gjesteatelieret ved Troms fylkes kultursenter, Gjesteatelieret i Vadsø, A-i-R Nordland (nettverk av flere steder), Kulturavdelingene og kunstnerorganisasjonene i Murmansk og Arkhangelsk. Søkere bosatt i Nord-Norge kan få mulighet til korte opphold i Murmansk og Arkhangelsk. Mens russiske søkere gis mulighet til kortere opphold i gjesteatelieene i Nord-Norge. Man mottar både stipend og reisestøtte, som gir mulighet til å produsere nye verk, presentere arbeidene sine gjennom utstillinger, artist talks, jobbe med research til fremtidige prosjekter, og bli kjent med miljøet. I Troms er det gjesteatelieret i Tromsø, Kråkeslottet på Bøvær, Lásságámmi kunstner- og forskerbolig som deltar i prosjektet. I Finnmark tilbyr man opphold til russiske kunstnere ved gjesteatelierene i Vadsø, Christensen Gallery i Kjøllefjord og Berlevågatelieene. I Nordland vil sted for opphold tilpasses de russiske kunstnerne avhengig av årstiden. Kulturavdelingen i Murmansk og Arkhangelsk fylke har ansvar for tilrettelegging av opphold i Russland gjennom direkte kontakt med kunstnerorganisasjonene i Murmansk og Arkhangelsk. Søknadsfristen var 20. februar, og utvalgte deltakere i programmet offentliggjøres i løpet av mars 2014. Utvalgskomiteen består av representanter fra partnerorganisasjoner. A-i-R Barents har mottatt støtte fra BarentsKult for 2014. Les mer om A-i-R Barents på nettsidene til High North A-i-R: www.highnorthair.org
NYE UTSTILLINGSTILBUD FRA SE KUNST I NORD-NORGE
SE KUNST I NORD-NORGE TURNÉORGANISASJON
✎ Ingunn Bekkevoll Tarebø
✎ Pia Lidvall
◆
PRODUSENT
◆
SE KUNST I NORD-NORGE
◆
Koordinator Utstilling Og Formidling
◆
Se Kunst i Nord-Norge
Påmelding kommende turneer
Status for Se Kunst Arenanettverk
12 falsa ark – påmeldingsfrist: 01.03.2014 Turnéperiode: 01.07.–31.12.2014 Kontakt: koordinator Pia Lidvall: pia@sekunst.no, tlf: 75 50 66 22
Arenautvikling er en viktig del av formidlingsarbeidet til Se Kunst i Nord-Norge (skinn). Vår målsetning er å gjøre kunst tilgjengelig til flest mulig i vår landsdel, tilrettelagt gjennom Arenanettverket bestående av våre medlemmer av kunstnersentre, kunstforeninger, museer, kommuner og andre.
Rå kunst – påmeldingsfrist: 01.03.2014 Turnéperiode: 01.11.2014 - 31.07.2015 Kontakt: koordinator Pia Lidvall: pia@sekunst.no, tlf: 75 50 66 22 Rå kunst og outsider art Outsider Art/Art Brut eller «rå kunst» på norsk er kunstverk laget av kunstnere som lever og arbeider avsondret fra den tradisjonelle kunstinstitusjonen, gjennom psykiske utfordringer eller sosiale omstendigheter. Trastad Samlinger ønsker å sette søkelys på denne kunstsjangeren gjennom en ny utstilling som viser at «rå kunst» også finnes i Norge. Til høsten planlegger Sør-Troms Museum, avdeling Trastad Samlinger, en ny utstillingsproduksjon med tittelen Rå Kunst. En kunstutstilling som vil åpne i november hos Galleri Nord-Norge med påfølgende turné utover 2015 i samarbeid med Se Kunst i Nord-Norge. Gjennom utstillingen vil det formidles norsk tilstedeværelse i en internasjonal sjanger. Det planlegges formidling i form av foredrag til utstillingen.
ANNONSERE I SEKUNSTMAGASIN?
Se vår prisliste på www.sekunst.no
» TRYKK EEN FOR «AV R TIL TURN NSARENAE SKUDD START E OG PRODUKSJO TNER ÅND T KUNS RANT-NGSROM TE KU VISNI G I EK FOR KURANT FEIRIN JUBILEUM GS M RSDA NTRULERI EN BU R I SE NATU ERQUIST KUNSTGAL T OG KUNS NYÅPNET ADDE-ZETT RK INNMA ØST-FANDREA GJESTVANG OM I UNGDVJU MED FOTOGRAF MOT T INTER KAP TTE N RE LANDSFJELLDAL LINSE LPTUR KTE HATT MED 2013 BESØ ERT SKU SCAPE TATOV DA ARTE RGE RD-NO LIGHTS RENT ER NO TEN: DIFFE N OV ASJO E BOVO ◆ LOFO DIT MARI mber 2013 LAY & EN ME ◆ septe DET ER
NÅ VALG
IKK
Annonseselger: Kjell Ivar Johansen kjellivar@polarfakta.no
KUNSTKRIT
◆
PER BARC
sin
t maga
se kuns
◆
#03
SAM ISK KUNS
TMUS EU DE GO HVA SKJ M PÅ BAR ER ME DE FO D SAM BAKK RMID ISK KUN STMUSE E LING UM? SP KUNSTP EDAGOG ROSJ EKTE KRISTIN NE RIS
HVOR AN FOR TELLER DAN TANK INTERV FORM JU ME ER D FOT IDLE TOLV OGRAF OM KUNSTF KUNS SV SERGEY ORM GARILO T OG IDLERE V HAR GJENN KLES DESI OMFØR KUNSTK LÆRE T OPP RITIKK LÆRING GN? RIK ◆ «RE SDAGEN KUNS -ALIGN ED ART » ◆ TRO TAKT IVIS MSØ ME KUNSTF TROL ORENIN LET G I BA KGÅR NYTT GATEKU NSTVER DEN #04
En av målsetningene med å grunnlegge en landsdelsdekkende kunst formidlingsorganisasjon i Nord-Norge var å opprette et nettverk av visningsrom for visuell kunst i hver kommune. Per i dag er Se Kunst i Nord-Norge sitt arenanettverk, Se Kunst Arenanettverk, etablert i 40 av de totalt 88 kommunene i Nord-Norge inkludert Svalbard (cirka 46 prosent). Mange av kommunene som ikke har en visningsarena for kunst er så små at de kanskje aldri kan oppnå dette, men det kan være en idé å tenke seg en felles løsning for små kommuner med nær geografisk beliggenhet. Museene styrker tilgjengeligheten I dag har Se Kunst i Nord-Norge 48 medlemmer av kultur- og utdannings institusjoner og kommuner, i tillegg til 42 støttemedlemmer. Kunst foreningene utgjør cirka 50 prosent av medlemsbasen, men i de siste fem år har flere museer meldt sin interesse for å motta vandreutstillinger fra SKINN. Det er en gledelig utvikling for Se Kunst Arenanettverk, som med dette får dekket et større geografisk område. I museene finnes en fast stab og ansatte formidlere samt god tilgjengelighet for publikum gjennom faste åpningstider. Slik blir turnéutstillinger gjennom SKINN mer tilgjengelig. Dobling av nye medlemmer Det har vært en positiv utvikling i Arenanettverket de siste fem årene. Fra 2008 til 2009 økte medlemstallet fra 22 til 42 – nærmere 100 prosent økning – og ti av disse nye medlemmene er museer. Det er et resultat av en aktiv rekruttering og vi er selvfølgelig meget fornøyd med denne utviklingen så langt. Nye medlemmer i løpet av 2013 er Hemnes kommune med visningsstedet Mileperlen og Adde-Zetterquist Kunstgalleri i Saltdal kommune – velkommen skal dere være! Det vil alltid være svingninger i medlemstallet som påvirkes av nedleggelser og nye innmeldinger. Målet er å bli 60 medlemmer i Arenanettverket innen fire år. Med flere visningsarenaer må også Se Kunst Turnéorganisasjon bli mer bærekraftig for å kunne produsere et utvidet turné- og kompetansetilbud.
K I BOD
◆
Ø
desem
ber 201
3
Hjelp til design av annonse: Helene H. Sandstrand info@sekunst.no Frist for bestilling av annonseplass: 5. mai 2014
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 15
KUNSTKRITIKK STEINAR CHRISTENSEN – «SHELTER» BODØGAARD KUNST & KULTUR, 16.11.–22.12.2013 ✎ Ellen M. Sæthre-McGuirk Ellen M. Sæthre-McGuirk
◆ ◆
FØRSTEAMANUENSIS I VISUELL KUNST Steinar Christensen
◆
fra venstre til høyre Romeo – The Champ, 2007, Still-life scenes. © Steinar Christensen Horse in Studio, 2013, fra The Shelter series (2008–). Foto: Ellen M. Sæthre-McGuirk
UIN
Double Bass Case, 2013 fra The Shelter series (2008–). Foto: Ellen M. Sæthre-McGuirk
Å avdekke, ikke tildekke Forventning lå i luften da Steinar Christensens igjen skulle stille ut fotografier hos Bodøgaard kunst & kultur. Tatt i betraktning Christensens gode tilknytning til galleriet og hans kunstfaglige tyngde var utgangspunktet godt for et nytt spenstig hopp av en utstilling for både kunstneren og galleriet. Dessverre leverte ikke Shelter opp til forventningene. Steinar Christensen (født 1946) er ingen ukjent figur for Bodøgaard og kunstgalleriets faste publikum. Årvåkne lesere vil huske han var første gjestekunstneren som ble inviterte til galleriet i 1990, og flere kjenner til hans monumentale skulpturgruppe i Skulpturlandskap Nordland, Stella Maris (1994), av stål og granitt som ligger i fjæra i Skutvik på Hamarøy. Den tidligere professoren ved Statens Kunstakademi har vært en nestor innen skulptur med en pondus godt grunnet i et langt utstillingsresymé. Det er først i de siste årene Christensen har arbeidet med iscenesatte fotografier og stillebenskomposisjoner, og vakte nordisk oppsikt ved å presentere stillebenfotografier side ved side med russiske ikoner fra Oscar Bodøgaards kunstsamling under Nordland Musikkfestuke i 2009. Den gang klarte kunstneren å spille på flere strenger samtidig, i spennings feltet mellom sted, samling og egen kunstneriske produksjon, som gav gode tilbakemeldinger. Samtiden, kunsthistorien og Christensen Utstillingstittelen Shelter henviser til beskyttelse eller ly. Noe som direkte refererer til det som skjer i de fotografiske motivene i The Shelter series, som utgjør utstillingens kjerne. De noe duse, grå og maleriske fotografiene til Christensen inneholder nøye komponerte tildekte instrumenter, hunder og hester. I Hest i studio (2013) står en brun velstelt hest med grått dekken i en blass studiosituasjon omringet av blitzstativ og fotoutstyr. I et annet verk, Steinway & Sons II (2013), er samme hest oppstilt med et flygel og to hunder, også disse med grå overtrekk. Jakt- og veddeløpshunder, hestesport og eksklusive håndlagde instrumenter er å regne som statussymboler for en overdådig livsstil. Stillebenet er historisk sett en dekorativ sjanger i malerkunsten med motiver av mat, blomster og dyr i ulike tilstander av blomstring og forfall hvor europeiske kunstnere fra 1600- og 1700-tallet uttrykket ideer om
16 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
forgjengelighet, liv og natur. Men Christensen rensker vekk gjenkjennende, hverdagslige identiteter og forvandler objektene til kompositoriske grunn elementene i et minimalistisk, moderne stilleben. Et mulig større kunstnerisk landskap I Double Bass Case (2013) presenteres et enslig koksgrått kontrabasstrekk. Det ikke er vanskelig å tolke instrumenttrekk til å representere en kiste, og motivet til å fremstå som et memento mori – en påminnelse om vår dødelighet, og peke i retning av uttrykket Ars longa, vita brevis (kunsten er lang, livet er kort). Ved å minne oss på livets kortvarighet som begrenser våre prestasjoner i alt vi gjør trekker Christensen tråder tilbake til roman tikkens motivkretser og kunstnere som tyske Caspar David Friedrichs Landscape with Grave, Coffin and Owl (1836), eller belgiske Antoine Wiertz’ maleri L’Inhumation précipitée (1854). Men alt som de tildekkede motivene The Shelter series tilsynelatende fornekter – overdådighet, suksessmarkører og en subjektivering av eierens ærgjerrighet – kommer dette symbolsk til syne i Christensens hundeportrett, Romeo – The Champ (2007), fra serien Still-life scenes. En vakker, yndig cocker spaniel sitter omringet av sølvpokaler, blomster og premiesløyfer, med to fasaner og veltede beger som anakronistiske innslag fra en annen tidsepoke. Dette er ingen venstrehåndsprestasjon, og vitner om den kompetansen og visuelle blikket som Christensen besitter. En gylden sjanse Bodøgaard kunst & kultur har gitt mye veggplass til Christensens foto grafier, men ikke nok plass til informasjon som peker mot en sammenheng mellom de forskjellige fotografiene og seriene. Som utstilling gir Shelter kun et innblikk i kimen til et tilsynelatende større, modent og dypt prosjekt. Ikke nødvendigvis skulle man ha inkludert flere verk i utstillingen, men utvalget kunne ha vært strengere og mer målrettet. Som besøkende ønsker man å forstå tankene som ligger bak utstillingens oppbygging og utvalget av kunstverk – det kuratoriske grepet. Vi forventer mer enn bare å bli invitert til visuell betraktning. Derfor er det synd at et bevisst kuratorisk grep er fraværende i denne sammenhengen. Jeg skulle gjerne ha sett mer av hva Christensen vil med disse fotografiene og med utstillingen som en helhet. ▶
KUNST I OFFENTLIG BYGG BRØNNØYSUND VIDEREGÅENDE SKOLE ✎ Kristoffer Dolmen Thomas Falstad
◆
RÅDGIVER KUNST OG KULTURFORMIDLING – NORDLAND
Tidløst fantasivekkende I fjor vant Thomas Falstad oppdraget med å utsmykke nybygget ved Brønnøysund videregående skole. Kunstnerens monumentale malerier fyller store vegger flere steder i skolens nye fellesområder. Den offisielle åpningen foregikk i februar. Thomas Falstad (født 1977, Trondheim) er utdannet kunstner ved Kingston University i London, og har siden 2001 bygd seg opp en betydelig kunstn erisk signatur. Som kunstner er Falstad blitt beskrevet som en maler innen romantisk tradisjon. I hans malerier møter man som regel tidløse mystiske landskapsmotiver som oppløser seg i himmel og skyformasjoner, eller inneholder dystre skoger dekket av ruiner og vrakgods fra en tilsynelatende utdødd sivilisasjon etter en omfattende katastrofe. Kristoffer Dolmen har stilt kunstneren noen spørsmål: – Din utsmykking består av fire kunstverk; ett stort og ett mindre vegg maleri, en stolpe og en langvegg. Hvordan angriper du en slik oppgave med å utføre et utsmykkingsoppdrag? – Dette er jo permanente verk, som folk skal ha et daglig forhold til gjennom flere år. Det er elevene i tenårene og lærere opp til pensjonsalder, så utfordringen var å lage noe som disse kan få et forhold til, og som man kan se noe nytt i hver gang man passerer verkene, sier Falstad. – Hvordan ser du kunsten din i sammenheng med arkitekturen? – Det var fra begynnelsen av viktig at verkene skulle stå godt til arkitekturen og interiøret, så jeg valgte å gjøre alle arbeidene på stedet – mange av dem rett på vegg. Tross malerienes til dels enorme dimensjoner, sluker de ikke rommene de vises i. Jeg har tatt tak i samspillet mellom de eldre og de nyere delene av skolen, og innlemmet visuelle elementer som både signaliserer tradisjon og fornyelse. Noe som kan
◀ Bodøgaard kunne latt utstillingen blitt til en mindre retrospektiv presentasjon av Christensens stillebenfotografier og hans interaksjon med sjangeren, eller en presentasjon av gitte motiver han har arbeidet med de siste fem til ti årene. Jeg skulle videre gjerne ha sett Christensen bli utfordret til å skrape enda lenger ned i disse bildenes felles kunstneriske kjerne.
stå som en metafor for nye ideer innen utdanning og i samfunnet generelt, forklarer Falstad. – Du har et bevisst forhold til hva du vil kommunisere? – Ja, disse kunstverkene stiller flere spørsmål enn de gir svar. Elevene skal få litt å bryne seg på. Jeg har med hensikt gått for et uttrykk som jeg håper kan beskrives som tidløst og som kan vekke fantasien til betrakteren. Å fremstille noe som kommuniserer «nå» i dag, vil om kort tid kommunisere «da». Trender blant unge mennesker forandrer seg fra måned til måned. Jeg vil unngå at kunstverkene ser datert ut om noen år og heller lage noe som kan være like aktuelt og spennende om noen tiår. Skal gå i dialog med Peder Balke Ferdigstillingen og åpningen av utsmykningsoppdraget i Brønnøysund markerer starten på et innholdsrikt år for Thomas Falstad. I løpet av 2014 har han flere større utstillingsprosjekter på gang. Blant annet en utstilling hos Nordnorsk kunstmuseum denne sommeren. – På museet vil jeg vise én skulptur og en serie mindre oljemalerier. Anledningen er Kunstmuseets store utstilling om Peder Balke. Han er en kunstner som har betydd mye for meg siden jeg oppdaget ham i 17-års alderen. Min utstilling skal gå i dialog med Balkes malerier og forhåpentligvis dra paralleller fra romantikken og inn i samtiden. Utstillingen er ikke blant mine mest omfangsrike rent fysisk. På den andre siden er symbolverdien av denne utstillingen stor for meg, sier Falstad. Utsmykkingen er utført som oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Utstillingen ved Nordnorsk kunstmuseum åpner 14. juni. For mer informasjon om kunstneren se: www.thomasfalstad.net
Det er kanskje urealistisk og urettferdig å kreve dette av et privat galleri som ikke er et museum. Likevel, det er få andre regionale kunstinstitusjoner som kan utnytte potensialene som ligger der, og en mer åpen, inviterende arena til å utfordre seg selv blir vanskelig for selv Steinar Christensen finne. I stedet for å tildekke, burde Bodøgaard kunst & kultur avdekket – om ikke grave opp – den kunstneriske kimen som venter under trekket.
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 17
NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE
For 2014 prioriteres særlig AiR steder som allerede er etablert i Nordland.
- t o å r i g e fa g s k o le u t d a nni ng er i kunst og film
for formål, vilkår og krav til søknad se:
www.nfk.no - under tilskudd
UTLYSNI NG - tilskudd visuell kunst Arenautvikling Artist in Residence steder
kunstfilm.no
no vigo. www. no tfilm. s n u k www.
Kunstkritikk
S Ø KN A DSFRIST 1. M A I 2014.
Spørsmål om tilskuddsordningene kan rettes til: kristoffer.dolmen@nfk.no
søknadsfrist 15.april 2014 post.nkfs@nfk.no
spennende og kreativt fagmiljø - i ng en s tu di ea vg if t
Fra utstillingen resignator / supporter (2013) med Espen Brænsdrød. Foto: Kjell Ove Storvik.
GALLERI OG KUNSTBUTIKK VED TORGET I SVOLVÆR ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG TIL FREDAG 10-16 / 18-22 • LØRDAG OG SØNDAG 10-16 • TORGET 20 • 8301 SVOLVÆR • WWW.NNKS.NO
18 SeKunstMagasin
◆
#01
◆
MARS 2014
Kunstutstilling Velkommen til
med nordnorske motiver
Innramming
Alt i glass & glassarbeid
BRYLLUP NEDÅP BARNDÅP • KLASSEBILDER • JUBILEUMSBILDER • DINE BLINKSKUDD • •
Storgata 46 8200 Fauske tlf.: 75 64 57 77
Superb Design
Utstillere: KARL ERIK HARR • OLA StRAND • EvA LANgAAS • ELDAR LARSEN • KARI RINDAHL ENDRESEN • tORgEIR ScHJøLBERg • BJøRNAR MEISLER • SIgMUND OLSvIK • KURt EDvIN BLIx HANSEN •
Stilleben i bevegelse 16. januar – 25. mai man – fre lør og søn
10.00 – 17.00 12.00 – 17.00
Sjøgata 1, Tromsø www.nnkm.no
#01
◆
MARS 2014
◆
SeKunstMagasin 19
Se Kunst i Nord-Norge Postboks 541 8001 Bodø Bestill gratis abonnement på www.sekunst.no
Den Nordnorske Kunstutstilling er en arlig monstring for bildende kunst av kunstnere som er fodt i, er eller var fast bosatt i landsdelen.
foto: “domkoret synger ut mot forurensing av kysten…” installasjon av plastsøppel,
2013, 90x140x10
cm, lisbet skranes.
I 2014 er 22 verk av 18 kunstnere (en duo, hvorav hele 10 debutanter.
Den 68. Nordnors k e K uns t ut s t il l ing e r s t o t t e t a v no r dr dl a nd f y l k e s kom m u ne, Troms f y lkeskommune og F in nma r k f y l k e s k o mmune . F r a k t s t o t t e f r a No r s k e K uns t f o reni ng er. Bo do k uns t f o r e ning e ie r o g a dminis t r e r e r ut s t illi ng en.
www. dnnk. no
no r dnorsk kun stn ersenter,
14. feb-2. mar s , h a r s t a d k uns t f o r e ning 8 .ma r s -2 3 .ma r s ,
bo do kun stforen in g 29. mars-4. mai, saltdal kunst f o r e ning 1 0 .ma i-2 5. ma i, na r v i k kun stforen in g 31. mai-15. juni, vegadagene 1 1 .j ul i-2 7j ul i, r a na k uns t f o r e ning/ r a na museum 15.aug -31. aug, mosjoen kunstf orening/v e f s n mus e um 6 .s e p -2 1 .s e p , v a ds o kun stforen in g 3. okt-12. okt, alta kunstf o r e ning 2 4 .o k t -9 .no v . gj e nr eisin g smuseet h ammerf est 16. nov-7 . des