Ski Bygg 100 år - kortversjon 2019

10

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

Ski Byggs trelastlager i Jernbaneveien ca 1920-1921, sett fra jernbanen.

HAR BYGGET SKI I HUNDRE ÅR Ski Bygg er hundre, men er som en tenåring på full fart videre i livet.

Fra sagbruk og isenkram ble det byggevarehus, som fortsatt er i utvikling for å betjene små og store byggefirmaer og privatkunder på jakt etter gode løsninger og kvalitetsprodukter.

Kilde for denne artikkelen er jubileumsboka skrevet av Jon Trygve Markussen i 2009: «Fra sagbruk og isenkram til moderne byggevarehus»

VI MÅ OGSÅ ENDRE OSS Utviklingen og aktiviteten til Ski Bygg gjennom hundre år henger nøye sammen med utviklingen av Ski. Jernbanen kom på slutten av 1800-tallet. I Kristiania opplevde man et økonomisk krakk i 1890. Folk jaktet på arbeid utenfor hovedstaden. Mange fulgte jernbanesporene til Ski. Her var det byggeaktivitet og optimisme. Rundt 1900 hadde Skibyen 27 snekkere.

Noen mennesker evner å fange mulighetene,

ikke bare se på. En av dem var Andreas Henriksen Norum. Han var en fremsynt mann med stor interesse for skogbruk og trelast. Han var fra Råde i Østfold, født i 1878, og kom til Ski i 1915 da han etablerte en dampsag. Allerede et par år senere hadde virksomheten en betydelig omsetning, med eksport til Vestlandet og helt til England, foruten salg til hovedstadsområdet og omland.

I 1917 kjøpte Andreas Norum Kraakstad Dampsag & Høvleri sammen med et par andre. Bruket brant tidlig i 1920-årene.

Andreas Norum engasjerte seg i et nytt sagbruk, AS Kraakstad Bruk. Ved siden av

produksjon av høvellast var det også en liten butikk som solgte enkle verktøy og byggevarer. Selskapet Ski Bygg ble etablert i november 1919 for å dekke det lokale behovet for trelast og byggevarer. Andreas Norum registrerte firmaet først som A/S Ski Bygningsartikkelkompani. Men folk sa bare Ski Bygg, og i 1920 endret han navn til A/S Ski Bygg.

Norum vurderte å bygge et eget høvleri i sentrum av Ski. I stedet ble det satset på å bygge en forretningsgård på branntomten etter AS Træsko.

I tillegg til sagbruk og forretning syslet Andreas Norum også med forskjellige byggeprosjekter.

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019 POSTGÅRDEN De første fem-seks årene i Ski Bygg var prøveår under beskjedne forhold.

Forretningen var hovedsakelig basert på engros-salg. Omsetningen av trelast de første årene var tilfredsstillende. På 1920-tallet ble det besluttet å utvide driften til Ski Bygg. Selskapet ble tilført mer kapital og man gikk i gang med å bygge på branntomten. Bygget fikk navnet «Postgården» og var den gang det største private bygg i Ski, med en grunnflate på 340 kvm med to etasjer og loft. Navnet kom fordi Postverket var leietaker i gården fra 1926 til 1959.

Forretningen til Ski Bygg lå i første etasje og var en typisk isenkram-butikk. Her fikk du det meste av ting og tang til husholdningen.

Det man ikke hadde i hyllene, skaffet man.

Kraakstad Dampsag & Høvleri 1920. Personene på bildet er Thorvald Hansen og Kristoffer Juelsen.

Kundene skulle bli fornøyd, akkurat slik Ski Bygg vil ha det i dag.

Med årene ble det plassproblemer i Postgården. Etter at Centrumsgården ble oppført i 1939-1940 sør for Postgården, fikk flere leietagere plass her. Ski Bygg overtok hele 1. etasje i Postgården til sin forretning og 2. etasje til administrasjon og hadde lageret i kjelleren.

TURBULENTE TIDER 30-årene var tøffe for så mange. Økonomiske nedgangstider i USA forplantet seg også til Norge. Og i 1931 brøt det ut en stor arbeidskonflikt med en omfattende lockout. 90.000 arbeidstakere ble rammet i fem måneder. Økonomien til Andreas Norum ble vanskeligere og vanskeligere, og i 1931 gikk han personlig konkurs. Men selv med tøffe år, påvirket ikke konkursen virksomheten i det selvstendige aksjeselskapet Ski Bygg. Andreas Norum fortsatte som disponent frem til 1935. Da overtok sønnen Knut Norum lederskapet og var disponent frem til 1944. Andreas Norum trakk seg ut av driften i 1940, og døde i 1948, 70 år gammel.

Henrik Norum i midten foran sammen med sine ansatte på Ustvedt-saga i 1950, før flyttingen til jordet ved Kjeppestadveien.

FRA KRIG TIL OPTIMISME Ski Bygg klarte seg forholdsvis bra under 2. verdenskrig. Tyskerne hadde tatt over militærforlegningen i Ski og var god kunde hos Ski Bygg. Ved krigens slutt tok en av sønnene til Andreas og Kjerstine Norum, Henrik Norum, over som leder av

Postgården, Ski Byggs kontorbygg og jernvareforretning, på begynnelsen av 1930-tallet.

11

12

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

Sagbruket på Ustvedt ved Kjeppestadveien ble bygget opp etter at sagbruket måtte flytte fra sentrum. Det nye sagbruket sto ferdig til sesongen 1956/1957.

selskapet. I 1944 var han 28 år gammel. Året etter kom broren, Einar Norum, inn som nestkommanderende i Ski Bygg.

Einar var 21 år og gikk etter hvert inn i den daglige driften med ansvar for skogog sagbruksvirksomheten så lenge den ble drevet. Deretter drev han mest med innkjøp av varer, før han ble ansatt som disponent i 1961.

Einar og Henrik Norum drev Ski Bygg sammen frem til 1969, da Henrik Norum døde 53 år gammel. Einar tok over ansvaret alene.

Etter krigen, og utover i 1950-årene, var gode tider for Ski Bygg. Salget var økende og man nådde stadig nye omsetningsrekorder. Men det var nok av utfordringer. En av dem var at pengene kom senere inn enn før. Det ble mer leveranser til større byggeprosjekter der byggherrer og utførende krevde lang kreditt.

I 1956 besluttet styret å innskrenke kredittgivningen. Noen kunder sluttet å handle, men for Ski Bygg var beslutningen riktig. Utestående fordringer gikk ned.

EN ÆRA TOK SLUTT I begynnelsen av 1950-årene måtte Ski Bygg finne en ny tomt for sagbruksvirksomheten. Henrik Norum fikk kjøpe et 45 mål stort jorde ved Kjeppestadveien.

I 1955-1956 sto anlegget ferdig. Men eventyret varte ikke lenge. Sagbruket ble bygget på gammel teknologi, som raskt ble umoderne. Drøyt 10 år senere ble sagbruksvirksomheten lagt ned. I konkurranse med andre sagbruk var ikke sagbruket til Ski Bygg moderne og lønnsom nok. I 1967 var det slutt, og eierne valgte å fortsette med salg av trelast, byggevarer og jernvarer.

Forvandlingen av Ski fra et bygdesentrum til er mer og mer småby var markant på denne tiden. Ledelsen i Ski Bygg mente tidlig på 1960-tallet at økningen i befolkningen og antall arbeidsplasser tilsa behov for en tidsmessig jernvareforretning. Derfor besluttet man å modernisere Postgården for å få plass til jernvareforretningen. Den hadde vokste seg ut av den tradisjonelle trelast- og byggevarebransjen.

Utvidelser og moderniseringer i Postgården gav over 200 kvm forretningslokaler. Her ble det plass til utstillinger, verktøyavdeling, malingsavdeling og kjøkkenavdeling.

Postgården ble revet i 1994 etter at styret hadde besluttet å selge sine tre sentrumseiendommer til Olav Thon.

Tomtene som ble solgt, utgjør i dag halvparten av arealet til Ski Storsenter.

SAMARBEID OG KJEDER I begynnelsen av 1960-årene begynte detaljistforretninger i flere bransjen å se mulighetene til økt konkurransekraft gjennom innkjøpssamarbeid med kolleger for å oppnå kvantumsrabatter hos produsentene. I bransjene for byggevare, trelast og trevare ble det etablert ferdighusprodusenter som hoppet over både detaljist- og grossistledd, og trevareprodusenter slo seg sammen og solgte direkte til byggefirmaene.

Dette førte til mye frustrasjon. Flere grossister innen byggevarer, jern/stål og trelast startet filialforetak i konkurranse

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019 med sine egne kunder på detaljsiden.

Noen startet også med import i direkte konkurranse med sine leverandører.

Frivillige kjeder innen trelast og byggevarer var allerede veletablert i våre naboland.

Usikkerheten om hva som kom til å skje i Norge, var stor.

Ski Bygg gikk inn som aksjonær og kjedemedlem i Jernia i 1955 og i A/S Samkolør i 1967. Det var en kjede med ledende fargehandlere i det sørlige Norge.

I 1969 feiret Ski Bygg sine 50 år.

Omsetningen var 9,2 millioner kroner.

SAMLING PÅ KJEPPESTAD Utover 60-tallet ønsket Ski Bygg å utvide lokalene i sentrum, men uklare reguleringsplaner gjorde at man heller valgte å satse på tomten i Kjeppestadveien.

Trelastlageret var beholdt og utvidet med nye skur. Her ville det være god plass til et moderne byggevarehus. Senhøsten 1972 startet arbeidene og anlegget ble åpnet 1. mars 1974. Det besto av et byggevarehus på 1600 kvm med de karakteristiske buene, som den dag i dag kjennetegner Ski Bygg, samt trelastlageret.

1974 ble et rekordår med en omsetning på ca. 15 millioner kroner. Det omfattet også 1,6 millioner kroner i filialen i Nordbyveien, som Ski Bygg hadde overtatt etter Alb. O. Brovold.

Filialen ble nedlagt i 1976.

Byggevaresenteret i Kjeppestadveien ble godt mottatt av kundene. Varegruppene byggevarer og trelast var nå de mest betydelige i selskapets omsetning. Nærmere 2/3 av omsetningen var disse varegruppene.

Andre varegrupper var kjøkken, garderobe, dører og vinduer, bekledning og varme.

Allerede fire år etter åpningen var byggevarehuset blitt for lite. Anlegget ble utvidet med 800 kvm mot øst i 1978.

Styret i Ski Bygg i jubileumsåret 1969. Karen Bråten og Einar Norum foran. Bak fra venstre, Sverre Norum og Børre Norum. Maleriet i midten er av Andreas Norum. Henrik Norum var ikke til stede da bildet ble tatt.

I slutten av 1988 sto enda en utvidelse av anlegget klart; et nytt og moderne trelastlager og lokaler for administrasjonen, som flyttet inn vinteren 1989 etter en stor flyttesjau fra Postgården.

NY LEDELSESSTRUKTUR I 1983 døde Einar Norum uventet og ledelsen ble overtatt av Børre Norum; tredje generasjon i Norum-familien. Børre Norum var adm. direktør for Ski Bygg helt til 1998, da det ble besluttet at Ski Bygg og Ski Bygg Gruppen skulle ha ett overordnet lederskap.

Ingar Norum var arbeidende styreformann og leder av Ski Bygg Gruppen og ble ny administrerende direktør for Ski Bygg med ansvar for forvaltning av Ski Bygg Gruppens investeringer.

Ski Bygg ble medlem i Norgros i 1984.

Hovedfokuset til Norgros var innkjøpsarbeid.

Gjennom siste halvdel av 1980-årene, da kjedeutviklingen i Europa skjøt fart, ble det besluttet å arbeide for en felles profil mot sluttkundene – og Byggmakker ble født.

Gipling i Steinkjer åpnet en pilotforretning for Byggmakker i 1992. Styret i Ski Bygg besluttet raskt å ta dette konseptet i bruk og reåpnet Ski Bygg i 1993 som den fjerde Byggmakker-forretning i Norge.

Ski Bygg overtok forretningen i Nordbyveien etter Alb. O. Brovold i 1965 og drev filialen frem til 1976. På bildet hilser Henrik Norum på «Maler´n til Bjerke» i 1969.

13

14

PROFFEN 2 - 2019

1919-2019

KNOPPSKYTING Aktiviteten i Ski Bygg fortsatte å vokse.

Behovet for en mer rasjonell logistikk og klargjøring av varer førte til etableringen av et nytt lagerbygg på sørsiden av anlegget.

2800 nye kvm sto ferdig i 1998. Nå begynte også innfasingen av lagerstyring på data. Etter en del prøving og feiling var man blitt fortrolig med systemet rundt årsskiftet 2002 og 2003.

I 2001 valgte Byggmakker Byg på Ås å avvikle. Ski Bygg kom raskt på banen for å sikre seg denne Byggmakkeren for å opprettholde sine revirrettigheter for bruk av merkevarenavnet Byggmakker i hele Follo. Butikken i Ås ble bygget om som en nærbutikk for proffkundene i Ås og Drøbak.

I 2007 kjøpte Ski Bygg Gruppen Enebakk Trelast. Avdelingen i Enebakk åpnet dørene i ny Ski Bygg drakt vinteren 2008.

Butikken på Kjeppestad utgjør landets største omsetning av byggevarer fra ett enkelt punkt.

Når bedriften nærmer seg 100-års jubileet, har antall ansatte nådd 150. Ski Bygg har blitt en Miljøfyrtårn-bedrift med sterkt fokus på det ytre miljø.

I sortimentet satses det på kjente merkevarer inne hele spekteret av trelast og byggevarer. Ledelsen satser bevisst på at kundens opplevelse av Ski Bygg alltid skal være større enn forventningen som kunden har.

I årene som Ski Bygg utviklet og forsterket sin profil og varemerke, økte også andres interesse for bedriften. En av de store

aktørene som banket på døren, var Mestergruppen, som våren 2019 ble ny eier av Ski Bygg. Samtidig er Ski Bygg nå en aksjonær i Mestergruppen sammen med majoritetseier Ferd og mange andre lokale byggevarehandlere over hele landet knyttet til XL-Bygg og Byggtorget.

Ski Bygg er navet i trelast- og byggevaredistribusjon for Mestergruppen i Oslo, Østfold og Akershus til alle kategorier kunder.

Kjerneverdiene til Ski Bygg er fortsatt Pålitelig, Attraktivt og Fremoverlent.

Det er med andre ord en sunn og sterk hundreåring som tar fatt på de neste kapitlene av historien, som begynte med en dampsag på Ski.

I jubileumsåret 2009 fremsto Ski Bygg AS som en solid og fremtidsrettet forretning. Året før var bedriften tildelt prisen som «Årets bedrift» i Ski, der ett av kriteriene var hvordan bedriften ble oppfattet hos befolkningen og næringslivet.

90-åringen ble regnet som ett av Nordens største og ledende byggevarehus, med et bredt sortiment for proff- og næringskunder, men også som en byggevaremesse for forbrukskundene.

INN I EN NY TID

Byggevarehuset i 1982.

I løpet av de siste ti årene har det skjedd svært mye i Ski Bygg. I jubileumsåret åpnet Ski Bygg sitt nye distribusjonslager på Kjeppestad. Merkevarenavnet Ski Bygg sto sterkt; så sterkt at Ski Bygg mer og mer ønsket å stå på egne bein, utenfor Byggmakker-kjeden. I 2013 var ekteskapet med Byggmakker over. Ski Bygg etablerte sitt eget varemerke og var nå sin egen byggevarekjede. Året etter kjøpte Ski Bygg Østsiden Trelast AS i Fredrikstad. I 2015 åpnet Ski Bygg interiørsenteret Mobalpa på Grini i Bærum, og året etter slo de dørene opp i sitt nybygde anlegg og proffsenter i Askim.

I Oslo, Akershus og Østfold var markedsandelen til Ski Bygg på ni prosent og omverdenen opplever Ski Bygg som en sterk merkevare og en dominerende aktør innenfor byggevarer i Follo-regionen.

Det var på Kråkstad det hele startet for hundre år siden. Andreas Norum, med mørk hatt til venstre på plankestabelen, måler tømmer sammen med sine arbeidskolleger. Ca 1925.

1919-2019 PROFFEN 2 - 2019

Profilannonse mot forbrukermarkedet i 1982. Modellen, Oddvar Gilberg, var ansatt i Ski Bygg i 45 ĂĽr og gikk av med pensjon i 2004.

15