kom hjulene i gang igjen. De tyske myndighetene hadde selv stort behov for trelast, og snart var hele de sydøstlige Norge fullt beskjeftiget med produksjon av skurlast til bl.a. flyplasser. I mai 1941 kom den harde trelastrasjoneringen som bestemte at 85 % av trelasthandlernes omsetning skulle gå til tyskerne. I tillegg til rasjonering, prisbestemmelser for maksimalpriser, var det også generelt vanskelig å få tak i varer.
Krigen og Ski Bygg Ski Bygg skal ikke ha blitt påvirket av krigen i så stort omfang. Det var generell knapphet og tilgang varer, samt at det var rasjonering. Men likevel klarte Ski Bygg seg bra og hadde generelt gode år. Tyskerne hadde jo tatt over militærforlegningen i Ski, og var god kunde hos Ski Bygg. Styreprotokollene viser også til økonomisk overskudd alle krigsårene. Da det i 1941 er behov for trekkraft ved Kråkstad Sag blir man enige om å kjøpe en passende lokomobil, og forsøke å få til samarbeid om sagdrift med J. Baltzersen for den kommende sesongen. I 1943 ble det også kjøpt en 40 hk elektrisk motor til saga i Ski. Tyskerne kontrollerer alt
Men det var ikke bare bare med nysgjerrige tyskere som skulle ha kontroll på alt. I SB‐Posten fra 1969 kunne man lese følgende: Bak fernissen Under krigen kom en tysk offiser inn i Ski Bygg for å kjøpe noe ferniss7. Det var ikke akkurat flust opp med varer og ekspeditøren tok tyskeren med seg ned i kjelleren for å overbevise ham om at det ikke var ferniss på lager. Tyskeren gikk og luktet og snuste på alt. Han ble særlig interessert i et anker som stod borte i en krok. Den måtte han titte nærmere på, tok av korken og holdt på å miste pusten. Arch…arch… Gott! Gispet han. Det var nemlig salmiakkspiritus han ufrivillig kom til å sniffe i seg. Dermed hadde han også fått nok av snusingen.
Den gang i kjelleren I kjelleren i Postgården oppbevarte man kjemikaliene som bl.a. salmiakkspiritus. Denne ble oppbevart på 60 liters glassballonger. Den gang var det ikke utblandet som i dag, men mye sterkere. Salmiakken ble så tappet over i flasker/kanner i butikken for salg. Kundene kom også med egne flasker og kanner. Det ble senere forbudt å håndtere konsentrater på denne måten. Selv flere år senere på 90‐tallet satt lukten av salmiakk igjen i veggene i kjelleren.
Solgte for mye sement Etter krigen var det fortsatt rasjoneringer, men dette satte ikke stopper for salget. Ved et tilfelle valgte Henrik Norum å sitte 3 uker i fengsel i Drøbak fremfor å betale en bot for å ha solgt for mye sement til byggingen av Flora Gartneri på enden av Idrettsveien. Han skal senere kommentert at han hadde et meget godt opphold i fengslet. De låste ikke en gang døren inn til cellen. 35