Moen musikkforening 30 år

Fra 17. mai-korps til helårs kulturbærer Moen musikkforening 1985-2015

Moen Musikkforening i Praha sommeren 2015

Redaktør: Torstein Dahl

Forord Moen Musikkforening har sitt tilhold i skolekretsen Moen i Østre Tingelstad, Gran kommune. Korpset har vært i virksomhet i 30 år, og det har en historie som kan både glede og imponere. Ved starten var intensjonen å få til et musikkorps som kunne betjene Moen skolekrets med musikk og underholdning. Første mål var å kunne øve inn tre marsjer til bruk i barnetoget 17. mai 1986.

Allerede fra starten viste medlemmer og ledelse at målet iallfall ikke var satt for høyt. Den første offentlige opptreden fant sted i god tid før mai måned inntraff, og da med et repertoar på hele fem marsjer. En kan si at slik har det bare fortsatt. I de siste årene har korpset deltatt i norgesmesterskapet for brassband, med hederlige resultater, om ikke helt i toppen.

Det er tidligere, i 2005 og 2010, utgitt jubileumshefter om korpsets virksomhet. Her er disse heftene brukt som kilder, men uten for mye direkte gjengivelse. Vi har nå prøvd å gi en mer tematisert framstilling.

Vi håper du vil glede deg med oss over våre meritter gjennom tre tiår.

Vi takker alle som har bidratt med muntlige opplysninger, skriftlig materiale og bilder.

Moen, 10. november 2015

Styret 2015

ISBN:978-82-303-31 12-5

Torstein Dahl, redaktør

Slik startet det hele Moen Musikkforening fikk sin start etter personlig kontakt og en annonse i avisen Hadeland høsten 1985. Siden har korpset bestått i beste velgående gjennom 30 år. Moen MF er et brassband der tallet på utøvere har variert fra ca 20 i starten og til vel 30 i dag.

I disse årene har korpset befestet sin posisjon, ikke bare som lokalkorps for Moen skolekrets, men i store deler av Hadeland. Publikum setter stor pris på korpset, både fordi de velvillig stiller opp der det er ønskelig, men minst like mye fordi de har et musikkvalg som folk flest har glede av og setter pris på.

Perioden med bare marsj-spilling tok slutt etter kort tid. I dag har korpset et repertoar som bekrefter posisjonen som en respektert utøver også på regionalt og nasjonalt plan.

Måtte ha musikk 17. mai En viktig bakgrunn for å starte et musikkorps i Moen, var at feiringen av 17. mai i Brandbu ble sterkt omlagt på 1970-tallet. Tidligere hadde det vært en samlet feiring for hele Brandbu, med felles tog for alle skolene i bygda. Nå ble det bestemt at feiringen i stor grad skulle foregå ved at hver skole hadde egne arrangementer.

Den kretsvise feiringen førte til vanskeligheter med å skaffe musikk til alle togene. I Moen fikk en ofte marsjhjelp av Brandbu Skolekorps, men da stort sett bare den ene veien, ned til kirka. I Moen har 17. mai-toget alltid gått fra skolen til Moen kirke, og så opp igjen til skolen etter gudstjenesten.

Skolemusikken hadde mange spilleoppdrag, og derfor ble det sjelden tid til å vente til gudstjenesten var over.

Naturlig nok ble tilbaketuren til skolen litt stusslig uten musikk. Heldigvis er ikke Moingene uten kreative evner, og det ble funnet på alternative, og kanskje morsomme erstatningsløsninger. En gang kjørte en varebil med stereoanlegg og åpen bakdør foran toget, og en annen gang var det en spillemann med elektronisk orgel på en traktortilhenger Hans G. Sørum betydde svært mye for Moen Musikkforening. Han tok initiativ til å starte foreningen, og var foreningens eneste æresmedlem.

som skaffet musikken. Men 17.mai er uløselig forbundet med korps i marsjtakt, så her måtte noe gjøres.

Lokal og historisk bakgrunn Ved Fredheim skole i Vestre Tingelstad var det i 1983 blitt startet et såkalt familiekorps for kretsen. Her hadde tidligere korpsmusikere gått sammen i all enkelhet for å lage et «17. mai-korps». 2 år senere kom så idéen opp om å gjøre noe lignende i Moen, og det skjedde under et selskap hos familien Helsvig høsten 1985. Der begynte tre personer, Hans G. Sørum, Inger Lise Gjerdrum og Kjell Bergli å prate om det litt fattigslige 17. mai-toget de siste åra, og de mente at det måtte da gå an å få til et eget korps i Moen også. Hans G. Sørum satte noen dager senere inn en annonse i avisen Hadeland, og fikk med seg Gjerdrum, Bergli og Knut Grinaker i en arbeidskomite.

Musikkorps i Moen var ellers ikke noe nytt. Faktisk har det vært korps der tidligere med samme navn som dagens. Den første «Moen Musikforening» så dagens lys i 1881. Etter 20 års aktivitet, etterfulgt av noen års opphold, gjenoppsto korpset i 1908. I 1919 gikk korpset over til å bli Mjønvald Hornmusikforening. Mer om dette kan en lese i tidsskriftet ”Brandbustikka” nr.

26 av Helge Stenersen og i boka ”Moen, Moingene og skolen” av Jens M. Alm.

Moen Musikforening, bilde fra 1890-åra. Bak, fra v.: Ole Løvlien, Anders Skjerverud, Erik Rognstadhagen (Gulstuen). Sittende, fra v: Anton Nilsen Svendsbakken, fanejunker Knut Rogne (leder), Erik Johnsen.

Knut Rogne, opprinnelig fra Øystre Slidre, var svært aktiv i musikklivet på Hadeland gjennom en lang rekke år. Ifølge Brandbustikka var Rogne blant annet med på å opprette Bleiken Musikkforening på 1890-tallet. Den samme Knut Rogne var også Jaren hornmusikkforenings første dirigent, fra 1936 til 1945. Der blir han for øvrig omtalt som musikkfanejunker Knut Rogne.

Her er dokumentasjonen, gjengitt i den aller første protokollen. De 17 underskriverne så neppe for seg hvor stort dette skulle bli etter noen år.

Instrumenter måtte til Det møtte opp 17 stykker på Moen skole den 27. november 1985, og dette har da blitt stående som stiftelsesdatoen for dagens Moen Musikkforening.

Den aller første oppgaven var naturlig nok å skaffe instrumenter. Noen av musikerne hadde eget instrument, men det meste måtte skaffes av den nye foreningen. Det var ingen liten oppgave når en sto der uten startkapital. Fra Gran Jente- og Guttekorps fikk en tak i noen utrangerte instrumenter, med både bulker og løse deler. Ved å fikse, pusse og smøre instrumentene ble de likevel spillbare på et vis til 17. mai. Et viktig mål var nådd, og det ble behørig bekjentgjort i lokalavisa et par uker før nasjonaldagen.

Kjøpte brukt Det var klart at her måtte det til en betydelig oppgradering av instrumentparken, men egenkapital var det foreløpig smått med. Da var det at et par ildsjeler trådte til, både praktisk og økonomisk. Hans G. Sørum og Knut Grinaker påtok seg å forskutterte ganske store beløp, og sistnevnte dro til musikkforretninger i Oslo.

Her ble det kjøpt inn mange brukte instrumenter, og det ble ordnet med reparasjon av de instrumentene en alt hadde, og som det var håp for.

Regnskapet viser at de to til sammen lånte korpset over 20.000 kroner. Korpset i Moen greidde forholdsvis greit å betale tilbake lånene, og skaffe flere penger i åra framover.

Også senere var det mange medlemmer som forskutterte innkjøp av instrumenter, men stort sett begrenset til deres eget. Korpskassa betalte tilbake så snart det var mulig.

Allerede den første 17. mai var en i gang, både musikalsk og økonomisk.

Korpset fikk anledning til å arrangere en utlodning på skolen. Folk var glad for at det var blitt musikkorps i kretsen, og de tok villig lodd. Rundt 10.000 kroner 17. mai 1986, med gamle instrumenter og røde sløyfer i halsen. Nå kom det faktisk er korpset bokstavelig talt i gang! inn den dagen.

Sekretæren, Kjell Bergli, skriver i protokollen: - Jeg tror jeg vil si det slik at 17. mai i år ble vår 17. mai. .. Det var en knall dag både musikalsk og økonomisk.

Ved et førjulsarrangement på Sittpåsletta samme året var det salgsmesse og basar til inntekt for musikken. Det ga overskudd på ca 17.000 kroner. Dette var det aller

første offentlige arrangementet i det nye klubbhuset. Det kom derfor ekstra mye folk den dagen, rundt 200, sier styreprotokollen.

Allerede første året skaffet det nye korpset kjærkomne inntekter fra bingo, verving av støttemedlemmer, og fra lotterier. Dette skulle bli gode inntektskilder i en rekke år framover. I disse årene var bingofeberen på det varmeste, men ingenting varer evig, heter det jo. Interessen for bingo avtok sterkt med åra, og har nå lenge vært helt borte. Etter hvert har korpset skaffet seg andre inntektskilder, blant annet ulike typer av dugnadsarbeid.

Musikalsk ledelse og rask start Asbjørn Gjerdingen ble tilsatt som dirigent, og første øvelse ble avholdt 7. januar 1986. Ketil og Bjørn Ulseth var i starten med som hjelpeinstruktører. De fleste medlemmene hadde nok erfaring som musikere, men det var sikkert nødvendig med oppfrisking av kunnskaper, og kanskje også med avlæring av gamle «ugjerder».

Imponerende nok ble det full aktivitet allerede første året. Målet hadde vært å kunne spille tre marsjer 17. mai, men allerede på debutkonserten 6. mars 1986 viser referatet et repertoar på 5 marsjer.

Den konserten gikk av stabelen ved et eldretreff på Moen skole, og det som ble framført var Sønner av Norge, Gammel Jegermarsj, de to Kingmarsjene Freedom City og The American Way, og Palestrinas Exalted Lord.

Første 17. mai-opptreden skjedde som Asbjørn Gjerdingen var foreningens nevnt også i 1986, med 20 musikere. første dirigent Dagen ble avsluttet med felles middag på Alm Pensjonat. Det er ikke feil å si at denne middagen markerer starten på et sosialt fellesskap som siden har preget korpset i alle år.

I desember arrangerte musikkforeningen førjulshygge i det nye klubbhuset til Moen Sportsklubb på Sittpåsletta, og en årsfest på Granvang. Julaften spilte en kvartett fra korpset i Moen kirke. Gruppespill i kirka julaften har senere vært en tradisjon som bygda setter stor pris på.

«Ordentlig» musikkforening etter kort tid

Perioden som «17.mai-korps» ble ikke langvarig. Det viste seg raskt at medlemmene var innstilt på å utgjøre et ordentlig, seriøst musikkorps, og det skulle ta bare 5-6 år før en var godt og vel etablert på den måten.

En konsert sammen med Brandbu Skolekorps det andre driftsåret ble betegnet som et musikalsk gjennombrudd for Moen Musikkforening. Snart ble det både hyggekvelder og konserter, slik det har vært i alle årene etterpå. Samarbeid, for ikke å si samspill, med andre korps kom raskt i gang, og kom for å bli. Det samme gjelder lokale tradisjoner. Adventkonsert i Moen kirke startet i 1988, og har vært holdt i hevd så å si hvert år etterpå. I 1989 stilte musikantene opp i uniformer fra og med 1. mai, og året etter ble Moen Musikkforening også utstyrt med fane.

5 års-jubileet ble feiret med Jaren Hornmusikkforening som gjester, og to årt etter, i 1992, meldte MMF seg inn i Norges Musikkorps Forbund. Nå var korpset for alvor plassert i det gode musikalske selskap.

Dette ble også markert ved at de for første gang opptrådte utenfor kommunen, med spilleoppdrag i Tonsen kirke i Oslo, sammen med Melodicaorkesteret ved Årvoll skole. Senere på året dro MMF også på sin første utenlandstur, riktig nok ikke lengre enn til Danmark. Der var oppgaven å spille i bryllupet til korpsmedlemmet Magne Rudstaden.

Korps, kor og allsang Samarbeid med korps, band, kor og solister har vært et kjennemerke for Moen Musikkforening helt fra begynnelsen. Samarbeid med sangkor og solister i bygda kom også tidlig i gang. Vi leser om felleskonserter med Jaren Sanglag, Mannskoret KK, Brandbu Mannskor, Augedalskoret, Hikk, Vestre Gran Blandede Kor, Bergegarda manns-kor (S. Land) og flere til.

Det aller mest publikumsvennlige har kanskje vært de mange arrangementene sammen med Vestre Gran Blandede Kor. Her har det som oftest vært lagt inn gode sekvenser med allsang, og treffene har foregått i både friluft og innendørs.

Den første «Syng med oss» foregikk i Størenslunden 9.

Faksimile fra Hadeland 19.6. 2006

juni 2002, med «Hagen og Hagen», Eli Kristin og Odd Erik, som for-sangere og solister. Først ble det fire ganger til i Størenslunden, og senere tre ganger på Granvang, da med Eli Kristin alene. Hun hadde da mistet sin mann. Eli Kristin Hagen/Hanssveen har også stilt opp som møteleder og solist ved flere andre anledninger, bl.a. ved jubileumskonserten på Granvang 27. november 2010.

Utøvere og solister utenfra Korpset har gjennom årene hatt god tilgang på solister innenfor egne rekker, og i tur og orden har alle instrumentgruppene fått markert seg på denne måten. Ved en del anledninger har ledelsen funnet at det kan gjøre seg med helt andre instrumenter, eller med sangsolister. Der dette har skjedd, har en funnet de aktuelle utøverne i nærområdet.

Vi leser om flere voksne og unge talenter med fiolin, gitar, saksofon eller med egen sangstemme. Den som har gjort seg mest bemerket, er nok Eli Kristin (Hagen) Hanssveen. Som før nevnt har hun stilt opp en rekke ganger for korpset, og hun har vist stor forståelse for at et lokalt, mindre arrangement ikke har økonomi til å betale slike honorerer som folk av hennes klasse normalt må beregne seg.

En oversikt over korps, kor og solister som har trådt til for Moen Musikkforening er tatt inn lenger bak i heftet.

Enkelte ganger har det bydd seg mulighet til å få med «vanlige» musikanter fra andre korps i nærområdet. Med Jaren Hornmusikkforening har det vært denne typen samarbeid, og likedan Brandbu skolekorps. I noen tilfeller har Moen møtt andre korps, også utenlands, og ved slike anledninger har det oppstått felleskorps.

Gode tradisjoner Det er ikke til å komme utenom at maidagene, 1. og 17., gir en naturlig og kjærkommen plass for musikkorps, og det var jo slik Moen Musikkforening oppstod for 30 år siden. Korpset har da også stilt velvillig opp for å gi sitt viktige bidrag til festligheter og tog.

De aller første årene hadde Moen MF sine oppgaver bare knyttet til egen skole, Moen. Men både etter oppfordring, og absolutt etter eget ønske, har korpset gjestet hele bygda rundt seg. Det er spilt i kirka, på gamle samlingsplasser, ved stevner og «dager» av mange slag, og ikke minst ved sykehjem og andre institusjoner. Og overalt møter korpset et hyggelig og svært takknemlig publikum.

Det å spille for et publikum er noe annet enn å øve i gymsalen, og aller gjevest er det når en møter et tallrikt publikum. Ved korpsets reiser innenlands og utenlands har det skjedd mer enn en gang at et publikum ikke bare er tallrikt, men også musikalsk sakkyndig. Turene til Ungarn og Tsjekkia har vært spesielt givende på denne måten.

Læreprosess for medlemmene Siden dette er et utpreget amatørkorps, har de fleste utøverne begrenset med tid til øving og oppdrag. Det hører derfor til dagens orden at det i blant blir diskusjoner

om det er verd arbeidet og tidsbruken å delta i konkurranser og andre mer krevende oppgaver. Som oftest har et mindretall lojalt bøyd seg for majoriteten, men det forekommer at noen medlemmer av en eller annen årsak ber seg fritatt.

Bl.a. av slike grunner har korpset i noen ganger fått med seg forsterkninger utenfra. Det kan være for tynn besetning i en gruppe, eller det kan være behov for spesielle instrumenter eller solister. Protokollene viser mange eksempler på slike kortvarige engasjementer. Til denne kategorien hører også at noen interesserte ungdommer er hyret inn fra Brandbu skolekorps.

Grunnopplæring av nybegynLokalavisen har alltid vist stor interesse for nere har forekommet i svært musikklivet. Faksimile fra «Hadeland», etter en liten grad. Desto mer har det av de mange konsertene i Moen kirke. vært satset på å bygge opp ferdigheter og kompetanse gjennom seminarer av kortere og lengre varighet. I de fleste tilfellene har dette forgått ved helgeturer til et hotell, der det sosiale har hatt like stor betydning og verdi som det rent musikalske. Det å skape trivsel og fellesskap er en viktig oppgave for en gruppe som skal arbeide sammen. Mange andre ganger har korpset vært samlet til dags-seminar på hjemmebane, som oppkjøring til en konsert.

Medlemmer og instrumentbesetning Utøverne i Moen Musikkforening har alltid utelukkende vært lokale, selv om bare et mindretall har vært bosatt i Moen skolekrets. I dag er 5-6 av utøverne bosatt i skolekretsen, men det er en del flere som har sitt opphav der.

I startfasen kom det inn flere musikere med bakgrunn fra Jaren Hornmusikkforening. Fremdeles kommer det av og til noen derfra, og det hender også at utøvere søker den motsatte veien. De to korpsene tilhører bokstavelig talt hver sin divisjon, og vil derfor i hovedsak tiltrekke seg forskjellige kategorier av utøvere. Likevel har det etablert seg en god kontakt og en viss grad av samarbeid

korpsene imellom. Av og til oppstår det mangel på musikere i bestemte situasjoner, og da har det vist seg nyttig å ha gode naboer å ty til.

En del utøvere har begynt i Moen MF etter mange år som skolekorpsmusikere.

Helt fra starten har medlemmene hatt erfaring fra korps, slik at opplæring av rekrutter ikke har vært aktuelt. Det eneste unntaket vi finner, er at det engang ble arrangert et notekurs. Trolig var ikke det snakk om et nybegynnerkurs, men mer en utvidelse av forståelsen for hva noteark og et partitur står for.

Korpsene i bygda, og i særlig grad brasskorpsene (messingblåserne), Jaren HMF, Brandbu skolekorps og Moen MF har alltid hatt et godt forhold til hverandre, Moen Musikkforening i spissen for barnetoget fra Moen skole og kommer 17. mai 2008 regelmessig sammen til felles opptreden. Til en viss grad utveksles det også utøvere på frivillig basis, til fordel for flere parter. En konkurranse om fast medlemskap er verken ønskelig eller aktuelt. Moen MF har, bl.a. av slike årsaker, ikke ønsket å ta inn medlemmer under 18 år.

Medlemstallet har holdt seg temmelig stabilt de siste årene, for det meste i overkant av 30. Om antallet er stabilt, så har det vært ganske mange som har kommet og gått, med kortere eller lengre perioder som medlem. En del søker og får permisjon, og noen kommer tilbake etter et fravær på noen år.

Mer enn 100 har vært innom Av protokollene ser vi at litt over 100 utøvere har vært med i korpset i kortere eller lengre tid, i tillegg til et titalls dirigenter og instruktører.

Lenge holdt medlemstallet seg på drøyt 20, et antall som ikke gir full besetning etter vanlig standard for brassband. I de siste årene har korpset hatt i overkant av 30 musikere, og dermed nok til å besette alle aktuelle instrumenter og stemmer.

Det er ikke alltid en fullstendig balanse gruppene imellom, noe som er en av grunnene til at korpset av og til henter inn utøvere utenfra når behovet tilsier det.

Korpset har hatt ett æresmedlem, Hans G. Sørum. Han var den som tok initiativet til å få i gang et korps, og var leder fra starten og fram til 1994. For sin store innsats ble han utnevnt til æresmedlem i 1989. Dessverre er han ikke lenger blant oss; Hans Sørum omkom i en trafikkulykke høsten 2006.

Rolf Magne Berget var dirigent i perioden 1993-2002. Her som solist ved en konsert i Ungarn 2005

Utøvere og ledelse 2015 I jubileumsåret (2015) har korpset 33 aktive utøvere, fordelt slik på gruppene av instrumenter: Slagverk 3, Tuba 4, Eufonium 2, Baryton 4, Trombone 4, Althorn 3, Flygelhorn 1, B-kornett 11 og Esskornett 1.

Moen Musikkforening har i alle år hatt et styre på 5 medlemmer, stort sett konstituert med leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem.

Tre personer har hatt vervet som leder i korpset: Hans Sørum (19851994), Finn Einar Grinaker (19952014, og Petter Dahl (2015 - ).

Styret i 2015 består av Petter Dahl (leder), Heidi Egge (nestleder), Ole Jacob Vindorum (kasserer), Anne Bråthen Skiaker (sekretær), og Kristin Nilsen (styremedlem).

Dirigenter Disse har vært engasjert/ansatt som dirigenter: Asbjørn Gjerdingen, 1986-87 og 1988-1990 Ketil Ulset, 1987-88 Finn Einar Grinaker, 1990-1993 Rolf Magne Berget, 1993-2002 Kjell Torodd Berget, 2002-.2007 Thomas Petersen, 2007– 2014 Ole Kristian Egge, 2014 –

Ole Kristian Egge, korpsets dirigent fra 2014

Turer, stevner og seminarer Gjennom årene har korpset gjort mange turer. For det meste har det vært reiser der instrumentene har vært med, og brukt i opptreden. Vi har alt nevnt den første turen ut av landet, til Danmark i 1992. I 1995 gikk turen til Tyskland og Østerrike, som en markering av 10 års-jubileet. Senere er det blitt to turer Ungarn (2002 og 2005), og en til Tsjekkia (2015).

Det har også blitt en del turer innenfor Norges grenser, ikke minst for å delta i konkurranser på regionalt og nasjonalt plan, og for å delta i stevner på fylkesnivå.

Noen turer har også vært gjort bare for opplevelsens skyld. Et eksempel på det er turen til Oslo Spektrum i 1996 for å oppleve Norsk Military Tattoo. Selv som tilskuere, vil selvsagt musikerne også kunne lære en hel del av slike arrangementer.

Musikkstevner og helgeseminarer Korpset meldte seg inn i Norges Musikkorps Forbund i 1992, men først i 1998 ble de med i konkurranser med andre korps. Den gangen Kjell Torodd Berget tok over var det Mjøsegniaden som gjaldt for vår taktstokken etter broren Rolf Magne i region. Senere har dette blitt til Hedmark- og 2002. Fra en kaffekonsert i 2006.

Opplandsmesterskapet for musikkorps, og der har Moen deltatt i de aller fleste år.

Noen musikkstevner har det også blitt, og det har betydd noe lengre turer med overnatting. MMF deltok sommeren 1999 på sitt første musikkstevne. Det ble avholdt i Fåberg. Det neste var på Tretten i 2001, og det aller mest omfattende gikk til Trysil i 2004. Da gikk det med tre dager, og det var enighet om at utbyttet var verd strabasene, både musikalsk og sosialt.

1999/2000-sesongen innledet med et helgeseminar ved Spåtind Høyfjellshotell, med innkvartering i hytter. Det var begynnelsen på en tradisjon med å starte sesongen med ei helgesamling. Etter tre år på Spåtind flyttet musikkforeningen samlingen til Sjusjøen og byttet da ut hyttetilværelsen med fullpensjon på hotell.

Fra 2006 til 2013 var det i alt 7 helgeseminarer, alle i Øyer.

Hensikten med helgeseminarene har vært flere. Musikalsk gir slike samlinger mulighet for utvikling både for den enkelte, for gruppene og for korpset samlet.

Mye sammen-hengende tid til øving gir gode muligheter til å utvide kunnskaper og ferdigheter.

Den sosiale delen har alltid vært viktig. Medlemmene blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn det som er mulig i noen to timers øvingskvelder. Mye av

den samme sosiale effekten har vært oppnådd de gangene korpset har deltatt i regionale stevner, og ved lenger turer.

Lokale tradisjoner Korpset har aldri glemt sitt opphav og sine opprinnelige gjøremål. Det å delta i kretsens 17. mai-arrangement har alltid vært en naturlig og selvsagt oppgave. Like naturlig har det vært å bidra med musikk og stemning ved andre mer eller mindre lokale arrangementer, først og framt innenfor kommunens grenser.

Konserter og gruppespill i Moen kirke har korpset sett på som en kjær og naturlig oppgave helt fra første driftsår. Like naturlig har det falt å stille opp 1. mai, og ved forskjellige typer stevner og opptog i nærområdet. Ved en rekke anledninger har korpset også dratt ut på spilling rundt i bygda, både etter eget ønske, og etter oppfordring. Lokale sykehjem og andre Moen Musikkforening har lagt opp institusjoner har ofte fått besøk av Moen Musikkforening, noe både beboere og til mange gode tradisjoner. En av ansatte setter stor pris på. dem har som vært satt stor pris på, Felleskonsertene med de andre er Adventkonserten i Moen kirke musikkorpsene i bygda har pågått i en årrekke, i likhet med arrangementer sammen med de mange sangkorene i nærområdet. De mange oppgavene og møtene med publikum har gjort jobben som korpsmusiker meningsfull og motiverende. Det gir liten mening å bare skulle spille for seg selv og korpset.

Finn Einar Grinaker var dirigent 1990-1993, og korpsets leder 19952014.

Her viser han stolt fram troféet som korpset skaffet seg i 2005, med

3.-plass i Hedmark-Opplandsmesterskapet.

Instrumenter, uniformer og fane Instrumentparken Vi har før sett på hvordan korpset fikk tak i sine første instrumenter, og hvordan en sterk gåpå-vilje ga raske resultater mot noe bedre. Likevel var det ikke toppkvalitet som preget de første årenes utstyr, en måtte nøye seg med det som var mulig å skaffe!

I alle år har det derfor vært en viktig oppgave å skaffe midler til en stadig bedre instrumentpark.

I dag spiller om lag 30% av medlemmene på egne instrumenter, mens korpset eier og har vedlikeholdsansvar for resten.

I stor grad gjelder det de største og dyreste instrumentene, som tuba og slagverk.

Ingen har full oversikt over den samlede verdien, men prisen på nyanskaffelser er Faksimile fra Avisen Hadeland, mai 2015. iallfall konkret nok. I 2014 ble det anskaffet tre nye tubaer til en samlet pris av 140.000 kroner, noe som ble gjort mulig ved en gave fra Sparebankstiftelsen Gran. De mindre instrumentene er billigere, men det er knapt noe som koster under 10.000 kroner, dersom en snakker om en akseptabel kvalitet.

Sammen med de private instrumentene har korpset i dag en nokså fullstendig dekning av både blåse- og slaginstrumenter. Samlet representerer alle instrumentene et temmelig stort kronebeløp. Instrumentparken er forsikret gjennom Norges Musikkorps Forbund.

Musikk er først og fremst å underholde og skape gode stemninger og opplevelser. I så måte er norgesmesterskapets dårligste korps helt spesielle, sier en talsmann for Moen Brass. Med denne konserten har Moen Brass kommet et lite stykke videre med å utvikles seg. Et krevende repertoar med god underholdningsverdi er noe å jobbe videre med.

(Moens uhøytidelige nettavis Smånytt, april 2013)

Uniformering Uniform hører med i hornmusikken, men for de fleste kops kommer anskaffelse av komplette uniformer litt ned på listen over nødvendige effekter. Slik har det også vært i Moen, men litt felles antrekk ville en likevel ha helt fra første gang utendørs. Uniform betyr ensartet, men ikke nødvendigvis like klær fra topp til tå.

Det skjønte pionerene i Moen MF, og de var fullt klar over sine økonomiske begrensninger. Starten var derfor heller beskjeden.. Den aller første 17. mai, i 1986, stilte musikerne med rød tversover-sløyfe. Egentlige uniformer måtte vente til den økonomiske situasjonen bedret seg, og det skjedde litt i rykk og napp.

Fire veteraner som alle har spilt fra 1986. De stiller her med gamle instrumenter og alle varianter av uniform. Fra v. Håkon Skjervum med baryton og i nyeste uniformsjakke, Odd Solberg med antikk ventilbasun og 1995- uniform, Knut Grinaker med stortromme og 1986- «uniform» - tversoversløyfe, og Tove Grinaker med kornett og genseren fra 1989.

De aller første uniformene kom i 1989, og besto av en blå ullgenser og svart bukse. Antrekket sørget for mer ensartethet, men viste seg snart å være både litt ukomfortabelt og til dels upraktisk. I kjølige maidager blåste det tvers gjennom genseren, og i stekende sol oppførte plagget seg som ull vanligvis gjør, den varmet!

Disse plaggene ble derfor allerede i 1995 erstattet med et mer vanlig antrekk for korps, der utdaterte uniformsjakker fra politiet utgjorde en vesentlig del. For å avlede oppmerksomheten fra deres opprinnelige bruk, ble jakkene strippet for opprinnelig staffasje, og pyntet på med snorer og merker som passer bedre på en musikkuniform. I det store og hele er disse uniformene fortsatt intakt, men brukes mindre og mindre. I dag lar de seg ikke komplettere, og disse uniformene vil

knapt nok kunne brukes videre. Musikkforeningen kjøpte like, hvite uniformsskjorter i 2000, for å erstatte tidligere bruk av litt ulike varianter. Det ble også anskaffet jakkemerker samtidig. I de siste årene har utøverne ofte brukt svarte antrekk, og da etter rent privat kjøp.

Den siste anskaffelsen kom våren 2015. Da ble det gjort en fornyelse i form av like allværsjakker i blått med gul staffasje. Som mange ganger før, er det meningen at medlemmene selv betaler for jakkene.

Korpset fikk forholdsvis snart sin egen fane, allerede i 1990, som en markering av 5 års-jubileet. Fanen var produsert og levert av Norsk Flagg og Fanefabrikk i Oslo, med god hjelp fra Karlsen Mek. Verksted, som tok seg av metalldeler og oppheng.

Økonomi – inntektskilder og utgifter Det har i alle år vært god styring på økonomien i korpset. Hovedregelen har vært at det en ikke bruker penger en ikke har -, lån er ikke populært. Det har nok ført til at instrumentene ikke alltid har vært av ypperste kvalitet, men tanken har vært at det får være godt nok inntil en har penger til å anskaffe noe bedre.

Uniformer har klart vært prioritert lavere enn instrumenter og annet nødvendig utstyr. Det framgår av bøkene at driftsregnskapet ytterst sjelden har vært gjort opp med underskudd. Når det har skjedd, har det alltid vært dekning på bankkontoen.

Elin Berget er en av veteranene, med 20 år som tubaspiller i Moen MF. Ingrid Thaulow er sist ankomne, med knapt to år som kornettist i korpset.

Det koster å være med Helt fra starten har medlemmene betalt en årskontingent. Denne var først på kr 100, men ble snart fordoblet. Siden har årsmøtet mange ganger vedtatt å øke kontingenten. I jubileumsåret er kontingenten kr 1400 pr halvår, og i tillegg kr 100 i instrumentleie for dem som bruker instrument som tilhører korpset.

Medlemmene har for det aller meste selv dekket utgiftene ved turer og sosiale samvær. Etter korpsets første utenlandstur leser vi forresten at det ble bokført et overskudd på kr 652,- i korpskassa!

- Vi betrakter jo dette som en hobby, og hobbyer bruker å koste en del. Derfor tåler vi en del kostnader, vi som er etablerte og har jobb. Men det er nok et faktum at noen synes en del turer blir i dyreste laget, spesielt det å delta i NM i Bergen. At noen ber seg fritatt fra dette, er forståelig, sier korpsmedlemmer vi har snakket med.

Ellers har det alltid vært slik at medlemmene stiller opp for å skaffe inntekter. I de første årene var bingo den store inntektskilden. Inntektene kom ikke av seg selv, og medlemmene måtte forholde seg til jobblister i tur og orden. Det samme gjelder annen dugnadsinnsats, som det har vært en del av i flere år.

En årlig oppgave har vært plukking av søppel langs veiene i mai. Dette har gitt kroner i kassa fra veimyndighetene, og det er en grei oppgave som bokstavelig talt setter spor etter seg. Det ville vært mindre hyggelig å marsjere i tog, dersom veikantene svømte i søppel fra vinterens likeglade bilister og fotgjengere. Andre dugnadsoppgaver har vært pakking av postforsendelser for lokale firmaer.

Kaffekonsert og støttemedlemmer Basarer og utlodninger har alltid vært der som en forholdsvis sikker kilde til inntekt. Vi har sett hvordan lokale utlodninger og basarer sikret foreningen instrumenter fra starten av. Et litt spesielt innslag har vært de mange kaffekonsertene som korpset har holdt så å si hver høst. Her betaler publikum en slant for kaffe og kaker, men først og fremst må de vrenge lommeboka når loddselgerne kommer. Og publikum stiller opp!

Musikkforeningen er populær i bygda, og det kjennes ikke som noen tung plikt å yte noen kroner til den.

Her må vi også nevne støttemedlemskapet, som korpset holdt Kaffekonsertene er trivelige og populære.

Her har lokalavisen foreviget Knut Sørensen i et uhøytidelig innslag. Knut spilte baryton i Moen inntil sykdommen rammet ham i 2010

gående i mange år. Støttemedlemmer ble vervet blant annet ved å sende ut giroblanketter, men størst utbytte ga det når medlemmene selv drog rundt og møtte folk i døråpningen. Kontingenten ble alltid bestemt av den enkelte giver, men samlet kunne det komme inn betydelige beløp. Det er nå noen år siden dette ble praktisert.

Vennskapskorps og samarbeidspartnere I musikkmiljøet er det både naturlig og nødvendig å ha kontakt og samarbeid med andre grupper og enkeltutøvere. Dette har Moen MF både erkjent og praktisert i alle år. Spennvidden har også vært stor når det gjelder valg av gjester og kontakter, fra korps i samme «divisjon», til elitekorps, sangkor, spesielle grupper og orkestre, til solister og spesielle Atmosfæren ”in the bandroom” er så utøvere innenfor sang og positiv at resultatet blir forbløffende bra, instrumentalmusikk. Geografisk ser sier en sliten men lykkelig tubaist. Ikke vi også en betydelig spredning, fra de siden jeg begynte i elektrikerlæra har jeg andre korpsene og sangkorene i opplevd så positivt miljø, sier han til nærområdet, til korps litt lengre unna. nettavisen rett etter øvelsen.

Ved iallfall en anledning har korpset Nettavisen Smånytt – sept. 2012 samarbeidet med utenlandske amatørmusikere.

Nære kontakter Den første sammenkomsten var en konsert med Brandbu Skole-korps i 1987. Siden har Moen Musikkforening hatt gjester og gjort gjenvisitter en rekke ganger, og slett ikke bare med musikkorps.

Samarbeidet ble snart utvidet både geografisk og musikalsk, først med Tempo/Høybråten Janitsjar og Hadeland Moen Musikkforening har aldri vært tunge å be når det Interkommunale Kor, i en gjelder å stille opp ved lokale arrangementer. Her ved vår-soaré på hjemmebane.

«Dansens dag» på Brandbu torg i 2007 Litt senere ble det konserter sammen med Jaren HMF, med Fredheim og Einastrand musikkforeninger og med Hadeland Trekkspillklubb. Etter hvert har slike musikalske samvær økt til en forholdsvis omfattende og stabil gjenganger i MMF sin historie.

På slutten av 1990-tallet startet en tradisjon som fortsatt holdes i hevd, nemlig en felleskonsert for skole- og voksenkorpsene i Gran kommunene. Første gangen foregikk dette på Granvang i slutten av januar 1997. Dette året fikk for øvrig Moen-korpset et spesielt oppdrag, å øve inn gammel musikk fra Hadeland.

Musikken var først og fremst bestilt for å brukes under et pilegrimsarrangement på Hadeland Folkemuseum.

Andre korpstreff har det vært nærmest utallige av i løpet av korpsets historie, og slett ikke bare lokalt eller ved stevner og konkurranser. Korpset har tatt imot gjester, og vært på besøk både i nærområdet, og hos mer eller mindre fjerne naboer og venner.

Korpstreff og gjesteartister Vi her lyst til å navngi nevne korps, grupper og enkeltpersoner Moen MF har hatt et samarbeid med, ofte en rekke ganger. Felleskonsertene, i mange år på Granvang, med naboene Brandbu Skolekorps, Gran Jente- og Guttekorps og Jaren Hornmusikkforening har vært en god og populær gjenganger i en årrekke.

Uten å fornærme noen, er det grunn til først å nevne vår operastjerne Eli Kristin Hagen/Hanssveen. Hun har en rekke ganger bydd på seg selv, og har gitt både musikere og publikum svært hyggelige inntrykk. I samme åndedrag må Vestre Gran Blandede kor nevnes, fordi koret en rekke ganger stilte opp sammen med Eli Kristin og Moen MF, og også gitt inntrykk som huskes.

Mange ganger har Moen Musikkforening hatt sammenkomst med andre korps, og med kor, andre grupper, og med solister. Ikke alle treff har kommet med i årsmeldingene, og noen kan forfatteren av heftet ha oversett, men vi vi vil etter beste evne nevne de forbindelsene vi har oversikt over. Samtidig ber vi om forståelse dersom noen er blitt utelatt.

Moingene er ikke «skuggredde»! Mer enn en gang har de stilt opp i hovedstaden, foran Stortinget og holdt en populærkonsert. Her i 2006.

Gode musikkvenner Vi kan starte oversikten med Fredheim Familiekorps/Fredheim Musikkorps, fordi dette spilte en viss rolle ved oppstarten i Moen. Korpsene møttes også noen ganger senere. Fredheim har for lengst gått over i historien, og det samme har så vidt vi vet skjedd med Kalvsjø Musikkforening, som Moen også hadde tidlig kontakt med. Med Bjoneroa musikkorps var det også en del samkvem, bl.a. ved at Moen har tatt ferja over fjorden for å møte naboene der. Brandbu Skolekorps har vi alt nevnt, og med god grunn. Disse traff Moen MF aller først, og her har det vært fast kontakt med i alle år.

Takket være bekjentskap mellom Per Nordheggen fra Moen og Jahn Halvorsen fra Oslo, ble det kontakt med Melodicaorkesteret ved Årvoll skole og TempoHøybråten Janitsjar. Sistnevnte hadde Jahn Halvorsen som dirigent. Det var en kontakt MMF skulle få glede av senere, både ved sammenkomster i Oslo og i Moen, og ved gjennomføring av turer til Ungarn.

Andre musikkkorps det har vært kontakt med, er EinaEinastrand Musikkforening, Jevnaker Ungdomskorps, Hallingby Musikkorps, Tur til Ungarn 2005, med flere utendørs konserter. Kjell Gjøvik Bybrass Torodd Berget dirigerer. og Hadeland Janitsjar. Gran Jente- og Guttekorps har det vært nærmest årlig kontakt med, ved felleskonsertene, og det har vært en viss rekruttering derfra. En gang, under «Syng med oss», stilte en saksofonkvartett fra Gran opp i Størenslunden.

Kor og solister som gjester Så langt vi har oversikt, må Moen MF ha hatt kontakt med nesten alle sangkorene i Gran. Det aller første gjestekoret vi treffer på, er Hadeland Interkommunale Kor, HIKK. Vestre Gran Blandede Kor kom også tidlig inn i bildet, som vi har sett. Også Brandbu Bygdekor kom Moen i kontakt med for mange år siden, i likhet med Jaren Sanglag. Mannskoret KK stilte opp sammen med Moen høsten 2014, og er det foreløpig siste koret Moen har opptrådt sammen med.

Hadeland Trekkspillklubb har også vært gjester hos Moen MF. Det skjedde ved høstkonserten i 1996, da også Jaren HMF var gjester..

Av andre gjester, mer enkeltvis, har vi notert Aksel Dyrud, en markant person i musikklivet på Hadeland, som dansemusiker, akkompagnatør, og ikke minst som kordirigent.

Av sangsolister finner vi en del som har opptrådt med Moen-musikken: Kristin Skogheim, Camilla Colby Nysveen, Ingeborg Dahl og Guro Gulstuen Nordhagen er noen av dem vi finner. Solister på strengeinstrumenter har vært Anders Tvetmarken (gitar) og brødrene Sigve, Iver og Nils Jørund Stieng (fiolin).

Utviklingen de siste årene Dette kapitlet skal først og fremst omhandle de fem årene som er gått siden forrige jubileumshefte. Imidlertid er det naturlig å kaste blikket tilbake helt til 1998, det året da korpset for første gang deltok i Mjøsegniaden, det som senere ble til Hedmark- og Opplands-mesterskapet for musikkorps. Her har korpset deltatt de aller fleste årene siden.

Noe å strekke seg etter Det er liten tvil om at konkurransene har vært viktige for korpsets utvikling. Selv med et forholdsvis beskjedent ambisjonsnivå, betyr konkurranser at både korps og medlemmer får noe å strekke seg etter. Dette ble enda mer markert da korpset også valgte å delta i Norgesmesterskapet for brassband fra og med 2010.

Dirigentene har alltid arbeidet med å utvikle korpset musikalsk. Det har kanskje ikke alltid vært like lett å motivere alle medlemmene. Historien har ligget litt i bakgrunnen, og noen har sikkert ment at det fikk være nok med et Thomas Petersen dirigerte 17. maikorps i mer beskjeden framgang. korpset fra 2007 til 2014. Her Men så har både dirigentene og noen øver han i rollen som gjesteildsjeler likevel ment at alle ville være dirigent og solist under tjent med å nå et høyere nivå. jubileumskonserten 2015.

En slik ildsjel var Ketil Schjerverud, som dessverre gikk bort altfor tidlig. Han ivret sterkt for at korpset ikke skulle nøye seg med Hedmark-Opplandsmesterskapet, men at de også måtte melde seg på i NM. Og sammen med flere, og ikke minst dirigenten Thomas Petersen finn han lønn for strevet. Til Bergen bar det derfor i hans siste leveår 2010.

Thomas Petersen fikk gleden av å føre korpset til NM fire ganger. Det siste året var det Ole Kristian Egge som fikk stå i spissen for denne oppgaven.

Musikalske utfordringer Ingen velger musikk til en konkurranse innenfor den letteste og enkleste delen av musikktilgangen og repertoaret. For Moen MF har de valgte musikkstykkene derfor alltid bydd på utfordringer. Ved det aller første møte med NM for brassband, i Bergen 6.februar 2010, spilte Moen Musikkforening Legend in Brass av James Curnow. I 2011 stilte korpset med musikkstykket Dimensions av Peter Graham, både i det regionale mesterskapet på Lillehammer 3.2. og under NM i Bergen 12.2. I Bergen endte korpset da på en respektabel 10. plass i konkurranse med 22 andre brassband. Samme musikkstykke ble også brukt ved NM i 2013. I 2012 ble Ildsjelen Ketil Schjerverud, fotoEdvard Gregsons Occasion brukt som grafert 2008, to år før han døde konkurransenummer både på Lillehammer og i Bergen.

Selvvalgt nummer ved NM i 2014 var The Prizewinners av Philip Sparke.

Korpset deltok i regionalt mesterskap på Lillehammer 1.2. og NM i Bergen 7.2.2015. Samme musikkstykke, The Dark Side of the Moon av Paul LovattCooper ble naturlig nok brukt begge steder. I Bergen ble det 15. og siste plass, mens Hedmark- og Opplandsmesterskapet ga mer oppløftende resultat. Her ble det 7. plass, og plassering foran to korps som også konkurrerte i NM. – Deltagelsen har vært en positiv opplevelse, der vi har forberedt oss godt, heter det i årsberetningen.

Vi må vel her legge til at musikken fra de store konkurransene ikke nødvendigvis er det som verdsettes høyest av et lokalt publikum. Også på hjemmebane lar nok tilhørerne seg imponere av tekniske ferdigheter og moderne rytmer og klanger, men her er det likevel tydelig at litt enklere og mer tradisjonelle komposisjoner blir satt mest pris på. Derfor er da også Moen Musikkforening blitt et populært og kjært underholdningsorkester på hjemmebane, alene eller i samspill med andre korps, kor eller solister. Korpset har helt klart en plass her også i kommende år, mellom elitekorpset på Jaren og skolekorpsene.

Prøve og velge I forbindelse med konkurransene er det naturlig å stoppe litt ved de tradisjonelle helgeseminarene i høstsesongen, som vi allerede har nevnt. På disse seminarene er det tid og ro til å prøvespille en del musikkstykker som kan være aktuelle å

Fra NM i Grieghallen 2013. Dirigent Thomas Petersen prøve. Vi har tidligere vært inne på både musikalske og sosiale fordeler med seminarene. Her ser vi enda en fordel, at en har tid til å prøve og overveie aktuelle muligheter uten å bruke opp ordinære øvingstimer. Det har da også hendt mer enn en gang at slike tester har resultert i at muligheter forkastes, og at noter og partiturer legges i arkivet for denne gangen.

Ny kultursal for Hadeland I oktober/november 2011 ble det innledet en ny æra i Hadelands allerede rikholdige kulturliv, med åpningen av den nye Hadeland Kultursal ved Hadeland videregående skole i Gran. Moen Musikkforening var selvsagt hørbart til stede, som ett av flere korps i konserten torsdag 1. november.

Kultursalen har senere blitt den naturlige arenaen for korpset. Salen rommer nær 400 tilhørere, og akustikken er upåklagelig. Moen MF har allerede avviklet flere konserter der, de fleste sammen med andre korps, eller med kor. Jubileumskonserten lørdag 14. november 2015 gikk naturlig nok av stabelen nettopp i Kultursalen.

Så kommer det nye 30 år Forfatteren har fulgt korpset i alle år, stort sett som tilhører ved gatemarsj og konserter. Kaffekonsertene i skolens gymsal eller i kantina på Hapro har vi hatt mye glede av, med uformell musikk og prat ved kaffebordene. Før jubileet har vi også vært litt flue på veggen under øvelsene, og har hatt litt lengre samtaler med noen av medlemmene. Vi har med dette prøvd å danne oss et inntrykk av stemningen og de musikalske kvalitetene som kjennetegner Moen Musikkforening i dag.

Trivsel og samhold En faktor som absolutt gir håp om fortsatt eksistens i mange år framover, er stemningen, trivselen og samholdet. Ikke minst merker vi en fri og uhøytidelig

tone mellom utøvere og dirigent. Her kan det spøkes i fullt alvor! Øvelsene starter presis, og alt og alle er forberedt, slik at det ikke sløses med tida. Fravær må meldes i god tid på forhånd, og noen ganger er det strenge regler: - Neste gang må alle møte! Eneste gyldige fraværsgrunn er deltagelse i egen begravelse!

Og slik må det være, der alle er avhengige av alle. Et fellesskap av denne typen går ikke uten at alle står på og yter det beste de kan. Når det er akseptert og praktisert, fungerer samarbeidet naturlig og greit. Det neppe noe som i større grad skaper frustrasjon og vantrivsel enn når enkeltmedlemmer ikke følger slike enkle regler.

Personlig kommentar Redaktøren har selv en korpshistorie som startet mer enn 30 år før Moens. Mange ting er svært forskjellig fra den gangen. Opplæringen var sparsom, og det samme gjaldt i høy grad oppfølgingen av framgang og innsikt. Dirigentens autoritet var ubestridt, og neppe noen andre hadde innflytelse på repertoaret. Oppvarming i starten av øvelsene strakk seg i beste fall til en stemmetone. Når dirigenten ikke var fornøyd med stemmingen, så kom det – Bruk øret! Ja vel, men til hva, og hvem skulle en stakkar høre på av dem som spilte mer eller mindre falsk?

I Moen er ”Rauboka” eller 120 Hymns for Brass Band som den offisielt heter, fortsatt i aktiv bruk til oppvarming, og har vært det fra den ble innkjøpt i 1989. Øvelsene starter med å spille gjennom flere av koralene. Alle sanser er skjerpet, og dirigenten lytter og forsikrer seg om at det låter rent og riktig. Ole Kristian Egge har en nesten utrolig evne til å høre hvert enkelt instrument, og er rask til å påpeke avvik i renhet, tonelengde og styrke.

Etter et kvarters oppvarming, med perfeksjonering av renhet og samklang, er det klart til å ta fram første konsertstykke. Da går det framover, og tilbake. Detaljer øves, og kanskje terpes, gruppevis og samlet, til både enkeltstemmer og balanse fungerer. Og beskjedene kommer konkret og greit: - Her må kompet vise litt tålmodighet, ikke for fort! 2. kornettene – ikke for ensformig her, varier trykket!

Om bare en av barytonene skal spille her? ….Det må vi ha et møte på! … Så tar vi kompet fra 52 --- ja, men ikke så sakte heller! Vi bruker bare en eufonium her, det kan lett bli litt baktungt! .. Nå gikk det bra! … Solistene fram, alle sammen nå. .. Bra! (Applaus for solistene).

Neste konsertnummer. ..Ikke så sterkt på slutten i de taktene der! Prøv å få det til å stemme også … Nå begynner det å komme … Siste gang fra 73. Høres det litt rart ut her, da er det bra! Fra 91 – baryton og slagverk .. slik, ja – nå blir det jazz av det!

Nå har leseren for lengst skjønt at redaktøren iallfall ikke har peiling på det som foregår. Men det er likevel moro å følge med, og sanse hvordan dirigenten får korpset mer og mer dit han vil.

Vi trenger korpset, og håper at de trenger oss Dit er det også at redaktøren vil ha dere som leser dette: Fram til en felles oppfatning av at her er det bokstavelig talt samspill. Her er det et fellesskap som

fungerer. Det er en som har overblikket og styringen, men det er både tillatt og ønskelig med en dialog. Når flere arbeider sammen, og får til noe som både «produsenter» og «forbrukere» synes er bra, da er det all grunn til å fortsette!

Bygda trenger Moen Musikkforening. Vi vil ha musikk til underholdning både ute og innendørs, og hele året! Vi trenger et korps med kvalitet, et som gjerne prøver seg, og ikke viker unna før vanskelighetene blir for store. For utøverne må ikke kravene bli så store at de etter en tid ikke synes at dette er moro og verd innsatsen. Det må være litt å strekke seg etter, slik at alle får vise hva de duger til.

Det må også fortsette med sosiale tiltak, slik at folk blir kjent med hverandre, har det trivelig, og gleder seg over å gjøre noe sammen. Vi håper at dere vil holde fram med å være en kulturbærer i nærområdet! ****************

Vi avrunder presentasjonen med dette bildet fra avisen Hadeland 4. november 2014. To dager før hadde Mannskoret KK og Moen musikkforening en felles konsert i Hadeland Kultursal. Kultursalen har vært flittig i bruk siden innvielsen høsten 2011. Publikum kommer her tett på aktørene på scenen, så kontakten er den aller beste. Akustikken er bra, og lys og lyd er profesjonelt anlagt og styrt.

Kultursalen er en svært viktig del av kulturlivet på Hadeland.

Vi ønsker Moen Musikkforening hjertelig til lykke med dagen 27. november 2015. Vi håper at korpset vil fortsette å glede Hadelendingene i minst 30 år til!

Moen Musikkforening takker alle som har gjort det mulig å gi ut dette jubileumsheftet: • Våre alltid positive sponsorer som har gitt oss kjærkommen økonomisk støtte • Alle som velvilligst har lånt oss bilder • Avisen Hadeland som har latt oss bruke bilder og utklipp • Medlemmer som har stilt opp til intervju og gitt annen hjelp • Håkon Skjervum, som har gjort en uvurderlig innsats med å samle, ordne, kopiere og tilrettelegge grunnlagsmateriale • Torstein Dahl, som har bearbeidet tilgjengelig materiale til et manuskript

Også en måte å skaffe midler på – egen arbeidsinnsats i dugnader. Her plukkes det søppel, med Vegvesenet som oppdragsgiver. Øvelse Rusken 2006.

Moen musikkforening og Moen skole har vÌrt uløselig knyttet sammen helt fra starten av.

Vel blĂĽst!