Høyspenningen 2022

ET HELT LIV I SIRA-KVINAS TJENESTE

Tekst og foto: Tor Sindre Tjomlid

84

I juli 1965 ble Per Magne Sinnes (74) ansatt i Sira-Kvina. 56 og et halvt år senere hadde han sin aller siste arbeidsdag.

– Det har gått så fort, du vil ikke tro hvor fort det har gått, fastslår Sira-Kvina-veteranen når vi treffer han hjemme på Sinnes.

Ingen kan skilte med lengre fartstid i selskapet, men mest av alt er han takknemlig for jobben og tilliten han har hatt gjennom alle årene. – Jeg fikk den beste jobben jeg kunne få. Det har vært helt utrolig. Miljøet i Sira-Kvina har vært som en stor familie for meg.

Men det var litt tilfeldig at han endte opp i kraftbransjen. – Det var egentlig bilmekaniker jeg skulle bli, og jeg jobbet som bilmekaniker et års tid i Sandnes før jeg startet i Sira-Kvina.

For ryktet om gode jobbmuligheter hjemme i Sirdal nådde Per Magne og mange andre utflytta sirdøler da anleggsmaskinene rullet inn i dalen. – Vi fikk høre at det kom til å bli anleggsarbeid i 20 år fremover, og da bestemte jeg meg for å reise hjem igjen.

SEISMIKK Sommeren 1965 jobbet han sammen med noen svensker hvor oppdraget var å finne morene som skulle benyttes til å bygge dammene. – For å undersøke undergrunnen brukte de seismikk – noe jeg aldri hadde hørt om. De skjøt, og min oppgave var å montere geofoner som registrerte rystelsene, forklarer Sinnes.

Hele sommeren gikk med til denne aktiviteten. – Og på høsten gravde jeg sjakter for hånd på Roskrepp.

Det påfølgende året startet arbeidet med selve byggingen av dammene på Roskrepp, Homstøl og Nesjen. – Da var jeg damkontrollør. Jeg leste i boka og så til at arbeidet ble utført etter planen. Jeg husker jeg

hadde 12 timers skift den gangen. På vinterstid, da det var lite å få gjort ute i felten, bidro Per Magne Sinnes som hjelpemontør i Tonstad kraftverk, som var det aller første kraftverket som ble bygget. – Der var jeg med på monteringen helt fra bunnen av. To vintre bidro jeg med dette arbeidet, minnes Per Magne Sinnes.

NY STILLING Rundt 1970 fikk han ny og fast stilling i Sira-Kvina. Frem til den tid hadde han kun jobbet på kontrakter. – Det var Schjelderup som ansatte meg. Det skjedde i lukehuset på Roskrepp. Han sa der og da at jeg skulle bli damvokter, og det har jeg vært helt frem til jeg sluttet 30. november i fjor.

Enkelt forklart har arbeidsoppgaven vært å passe på dammene og hele reguleringsanlegget. – I Sira-Kvina-anlegget er det cirka 50 små og store demninger. Eksempelvis har jeg drevet med deformasjonsmålinger av Svartevannsdammen, hvor jeg har fulgt med på bevegelsene i dammen. I tillegg har jeg passet på alt fra bekkeinntak til terskler og regulering av luker. Landmålinger har jeg også gjort mye av, nevner Sinnes.

Selv om tittelen og arbeidsoppgaven har vært den samme, har arbeidsmetodene endret seg kraftig gjennom årenes løp. – I starten måtte jeg gå på ski da jeg skulle lese av vannstand og regulere luker. Det var ikke noe snøskuter på den tiden, så jeg måtte gå flere mil for å utføre jobben. Men for meg var dette det beste jeg kunne gjøre, det var egentlig en betalt hobby, siden jeg var veldig aktiv som skiskytter og langrennsløper, forteller Per Magne Sinnes.

Etter hvert ble snøskuter tatt i bruk, og få, om ingen, har lagt bak seg flere mil på skuter enn Per Magne. – Kjapp hoderegning tilsier at jeg har kjørt distansen Lindesnes-Nordkapp 45 ganger, humrer han.

87

I løpet av de 56 årene i kraftbransjen registrerer Per Magne at mye har endret seg.

– Mye har vært positivt, men dereguleringen av kraftmarkedet i 1991 synes jeg ikke har vært bra. Kort forklart har fokuset endret seg fra at vi før 1991 skulle produsere strøm, mens man nå skal produsere penger.

FRITT For det meste har Per Magne utført arbeidsoppgave alene, men tidvis også i tett samarbeid med hydrolog Ivar Skregelid. – Ivar og jeg har alltid drevet med snømåling og

vannmåling sammen. På det meste har vi målt 5,2 meter snø på Auråhorten ved Svartevannsmagasinet, opplyser Per Magne mens han kikker i arkivet sitt. Hensikten med snømålingen har hele tiden vært å beregne hvor mye vann som til slutt vil havne i magasinene. – Da sjekker vi meter for meter hvor mye vann snøen inneholder, forklarer Per Magne. De seneste 10 årene har han jobbet tett med Jon Ovedal, som overtar damvokter-stillingen. – I det store og hele har jeg hatt det veldig fritt og greit. Jeg har hatt verdens beste jobb, men man må virkelig like å være ute i denne jobben, for det er ikke bare solskinnsdager, påpeker han.

ENGASJERT Selv om Per Magne har hatt verdens beste jobb er han godt fornøyd med pensjonisttilværelsen.

– Ja, jeg har nok å fylle dagene med. Jeg liker å hjelpe folk, om det er å måke for noen eller hente sauer ned fra fjellet. Og så driver jeg fortsatt Fjelljegeren, og er engasjert i skilaget. Nylig ble jeg IKT-ambassadør for kommunen, der jeg skal hjelpe eldre mennesker med IKT-utfordringer. Fotografering er også en stor hobby for meg, og så har jeg barn og barnebarn som jeg kan tilbringe mer tid sammen med, nevner han. I 2021 vant han for øvrig prisen «Folkets ildsjelpris Vest-Agder» for sitt mangeårige engasjement i Sirdal skilag. Alle som kjenner Per Magne vet at mye tid tilbringes på langrennsskiene. – Heldigvis har jeg fortsatt en god helse. I fjor registrerte jeg 1800 kilometer på langrennsskiene. Jeg er ute daglig, for jeg klarer ikke sitte stille en hel dag, humrer han. På dataen har han registrert alle langrennsturer og gå- og løpeturer i heia, og det er nesten ikke en topp den spreke 74-åringen ikke har vært innom i Sirdal- og Setesdalsheiene. – Jeg liker aller best skiturene østover. Den fineste skituren jeg kan gå er til Gaukhei turisthytte i Bygland, sier han. Men det er neppe en tur for den jevne mosjonist. Tur-retur er det cirka seks mil! Sira-Kvina takker Per Magne Sinnes for sitt rekordlange ansettelsesforhold, og ønsker han masse lykke til videre!

90