Pensjonisten: Finn Roy Bakken

pensjonisten

PENSJONISTEN: Finn Roy Bakken ALDER: 68 BOSTED: Kringleneset på Tonstad FARTSTID I SIRA-KVINA: Nærmere 40 år

HVA ARBEIDET DU MED I SIRA-KVINA? Jeg hadde mange forskjellige jobber. Det startet mens jeg gikk på ungdomsskolen der vi var flere som hadde sommerjobb med skogrydding rundt våre magasiner. Litt usikker på årstallet, men trolig midt på 60 tallet. Deretter ble det stikningsassistent for Torkel Instefjord som medførte mye springing på fjelltopper og anleggsplasser i hele vårt reguleringsområde. Utearbeid på sommeren og tegnearbeid av kart og profiler på vinteren (På bygda ble denne jobben kalt «flisegutt»).

Så hadde Tormod Netland og jeg en «liten» karriere med grunnboring på steder der det var viktig med grunnundersøkelse før hovedarbeidet skulle igangsettes. Dette var på slutten på 60 tallet. Videre arbeidet jeg som hjelpemontør for både NEBB og Kværner. Det ble også arbeid som laborant på Deg, Gravann og Svartevannsdammen. På sistnevnte plass var jeg også damkontrollør.

Så ble det noen år på skolebenken da kraftselskapet innså at vi må ha flere LOKALE elektromaskinister. Det endte med at Johannes Hompland og jeg flyttet til Askim ett skoleår med full lønn – tenk så heldige! Fra å være en som aldri hadde tid til lekser, ble jeg omvendt. Etter dette ble det fire nye år med skole, også her med god hjelp fra kraftselskapet.

Da jeg kom hjem ble Kvinen kraftverk startet opp så her ble jeg med på å kjøre i gang stasjon, og videre på vaktordning under ordinær drift.

Deretter ble det jobb på Sentralverkstedet som ingeniør for kraftelektronikk, en jobb jeg hadde i flere år, ja helt frem til 1988. Da ville jeg prøve noe helt nytt, og på et helt nytt sted:Jeg fikk jobb i Alta Kraftlag A/L og var der i 6 år samt 2 år hos Indre Hardanger Kraftlag i Kinsarvik.

Kom tilbake til Sira-Kvina i 1996 og fikk da jobb som HMS- og kvalitetsrådgiver, og helt til slutt, seniorrådgiver frem til pensjonisttilværelsen.

Jeg ble glad i både Alta og Kinsarvik som flotte arbeidsplasser, men likevel, ingen kom så høyt på min interne liste som Sirdal og Sira-Kvina.

HVORDAN ER TILVÆRELSEN SOM PENSJONIST? Flott å være pensjonist. Ett av høydepunktene er det faste treffet på bakeriet hver fredag kl. 12.00. Her møtes vi til kaffe, noe og bite i og selvfølgelig mange gode historier. Jeg kan forsikre dere om at her sitter mye «pensjonert» faglig kompetanse, så «rykter» og andre media blir behørig diskutert og evaluert. Selvfølgelig er nytenking viktig, og vi er ikke eldre enn at vi tåler den, MEN er det alltid av det gode å forandre på «ting» som fungerer tilsynelatende godt? Ja, vi bare spør? Nå i Corona tiden varierer antallet stemmeberettiget, men i våre beste øyeblikk er vi fort 15 til 20 stk. Så må jeg ikke glemme at vi med jevne mellomrom er på Sira-Kvina og får litt frukt og kaffe i lunsjpausen. I tillegg har vi Sira-Kvina sin pensjonistgruppe, en god ordning HVA BEDRIVER DU DAGENE MED OG HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE PENSJONIST? Om sommeren går dagene fort. Da har jeg «bruket» på Eigås i Gyland som jeg holder vedlike etter beste evne, og Solfrid og jeg stortrives der. Ellers spiller jeg «litt» golf, og så har jeg jo barn og barnebarn som er i nærheten. Det er fint å kunne hjelpe til med litt erfaringsutveksling, være kjøreskolelærer og div. andre ting. Dette betaler seg – vi får masse god hjelp tilbake av disse sprekingene.

HVA SAVNER DU MEST MED Å JOBBE I SIRA-KVINA? Har uten tvil vært min desidert beste arbeidsplass. Spennende og interessante oppgaver, og med en ledelse som satte kompetanseheving og videreutvikling av sine ansatte i høysetet. Det var GØY å gå på jobb og det skapte godt humør, glede og latter slik at trivsel og arbeidsmiljø var etter MIN oppfatning – meget bra. Du verden å viktig det er å bli «sett» og «verdsatt». Jeg var «kry» av arbeidsplassen min.

HAR DU EN HENDELSE DU HUSKER SPESIELT GODT? Jeg har mange hendelser og skal med noen få ord nevne tre: • Rundt 1970 var jeg med på å profilere og «stikke» ut en vei mellom Lysebotn og Svartevannsdammen. Veien ble aldri bygget, men jeg husker likevel opplevelsen godt. • I 2003 ble Sira-Kvina ISO sertifisert på både KVALITET og MILJØ som det første kraftselskapet her til lands. Det var et nyttig og spennende arbeid for mange ansatte i selskapet, og en viktig milepæl. • Åpning og etablering av en 9 hulls golfbane på Kvæven 1. september 2007. Meget viktig for Sirdal – det er skapt et særdeles GODT golfmiljø for Sirdøler, hytteturister og andre golfentusiaster.

HAR DU NOEN KLOKE ORD Å SI TIL DE ANSATTE I SIRAKVINA? Corona tiden har vær utfordrende for absolutt alle, men nå er det «LYS» i enden av tunnelen. Kollegamiljøet på en arbeidsplass er viktig og snart kan en møtes som tidligere. Trivselsfaktoren vil stige og humøret, gleden og latteren blir som før. Du blir «sett» og verdsatt og innsatsen når sitt gode normale nivå. Sira-Kvina kraftselskapet er og skal fortsatt være et kraftsentrum for HELE Sirdal!