FRI KUNST MED VEBJØRN SAND

– Jens Bjørneboe beskrev mennesker i ytterkanten av livets eksistens, ja på den siste utpost av liv, og at selv der er vi dypest sett frie og kan ta et valg om å stå opp for det som vi ærligst sett kjemper for, forteller Sand.

Mange hensyn å ta Sand påpeker at det er en del hensyn vi som enkeltindivider må ta i dagens samfunn, og han nevner flere av dem.

– Det er nok mange hensyn å ta, og også agendaer for samfunnets borgere - for dem som jobber i mediene, i næringsliv, i forvaltning, ja i hele samfunnet som sådan, konkluderer Sand.

Her mener han det er ekstra viktig at vi har kunstnerne og at de bruker sin stemme.

– Da kan de frieste kunstnerne være dem som står opp og sier sannheter når de fleste andre kan ha løyet, pakket inn ting, eller ikke våget å si det som de er.

Kulturlivet er avgjørende

For Sand er det helt avgjørende at vi som samfunn har kulturen og et bredt kulturliv, slik at både kunstnerne og samfunnet kan utvikle seg framover.

– En høytstående kultur som vår, må ha en våken intelligensia og modige kunstnere for å utvikle seg videre, påpeker Sand.

Han trekker paralleller til historien opp igjennom og konkluderer med at kulturlivet har vært helt avgjørende. Både når det gjelder å forme og å holde i liv høytstående sivilisasjoner.

Roseslottet

Vebjørn og hans bror Eimund Sand åpnet Roseslottet i juni 2020. Og begges roller her er som kunstnerisk ansvarlige. Roseslottet er en interaktiv kunstinstallasjon som forandrer seg i samspill med publikum og igjennom årstidene. Roseslottet forteller om Norge under okkupasjonen mellom 1940 og 1945 og fokuserer på verdiene vi mistet og fikk tilbake.

Roseslottet har markert seg som en viktig kunst og kulturinstutisjon internasjonalt, som på tre år har rukket å telle over 275 000 besøkende, og fått en rekke priser og blitt listet på prestisjetunge ”The Worlds 100 Greatest Places” av Time Magazine.

Takknemlig mottatt

Mens vi vandrer rundt i Roseslottet, med utsikt utover Oslo. Forteller

Sand at han etter alle årene som kunstner, aldri har opplevd at noen har blitt krenket av hans uttrykk, snarere tvert imot. Responsen har vært utelukkende positivt og spesielt i forbindelse med hans arbeid på Roseslottet, der han sammen med sin broren Eimund har laget over 280 kunstverk.

Noen som viser sin takknemlighet er noen dansker som er på besøk denne dagen, og Vebjørn takker pent tilbake og sier ”Vi er så glad i danskene”. Han er tydelig glad i mennesker, det merkes på energien hans.

– Jeg føler at arbeidet mitt her på Roseslottet har blitt tatt imot med en takknemlighet. Det jeg lager løfter fram mennesker som sto opp for frihetsverdiene våre under andre verdenskrig, forklarer han.

Til Roseslottet har han blant annet malt en serie bilder med tittelen ”Historiens bilder” En serie med 46 portret- ter av mennesker som på forskjellige måter var med på motstandskampen, ofre fra krigen eller tidsvitner. Derfor også navnet ”Historiens ansikter ”. Ved å reise rundt i Norge og utlandet og møtt hver enkelt har Sand fått til dette.

Fokus på det humane Kunstinstallasjonen Roseslottet taler for seg selv og Sand poengterer at han ikke er opptatt av krig.

– I Roseslottet finnes det ikke noen krigsscener eller vold, vi spekulerer ikke i krig, understreker han.

Roseslottet forteller og portretterer på mange måter individets fortelling og også hverdagen i en krigssituasjon.

Sand beskriver bildene som psykologiske og menneskelige.

– Krig er et angrep på humanismen. Og akkurat humanismen er jo det jeg er opptatt av og spesielt det menneskesynet som krig krenker, utdyper Sand.

Videre fortsetter han med å sitere åpningslinjene i menneskerettighetene ” Alle mennesker er født frie, med et likt iboende menneskeverd og like menneskerettigheter”

Han poengterer at dette er selve utgangspunktet for å kunne leve i et demokrati og en rettsstat.

– Det er nettopp dette jeg står opp for og kjemper for. Det er et stort engasjement for meg, ved siden av skaperglede og mestring, forteller han engasjert.

Sand beskriver Roseslottet som et lyst sted. Et sted for håp, for demokratiet, rettstaten og humanismen.

– Publikum opplever nok Roseslottet som mer aktuelt i dag enn noen gang, det er vi veldig glade for. Det er en kamp som pågår hele tiden, og som må fortsettes og kjempes, avslutter kunstneren.