Forsker på stramt tungebånd hos nyfødte

Ammeproblemer kan være stramt tungebånd

Lykken over å være nybakt mor kan snu til fortvilelse når barnet legges til brystet og ammingen enten oppleves smertefull, eller at det er tydelig at barnet ikke tar til seg nok melk.

TEKST: BEATE FRAMDAL

En årsak til dette kan være at barnet er født med for stramt tungebånd. I Norge ligger fødselstallet på rundt 60 000 barn i året. – Anslagvis er fra 4 % til 11 % av disse spedbarna født med for stramt tungebånd i følge litteraturen. Forskning tyder på at cirka 50 % av spedbarn med stramt tungebånd kan få ammeproblemer. Kunnskapen blant helsepersonell om stramt tungebånd hos spedbarn kan styrkes slik at alle spedbarn med amme- og spiseproblemer blir undersøkt og behandlet hvis stramt tungebånd er årsaken. Dette krever økt kompetanse i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det skal ikke være slik at hjelpen du får, avhenger av hvor du bor. Vi vet at det er mødre fra Finnmark som reiser til Bergen eller Bærum for å få hjelp, sier lege og samfunnsmedisiner, Solveig Thorp Holmsen, som nå forsker på dette problemet i sin doktorgrad.

I tillegg til medisinstudier i Norge, har Holmsen også studert folkehelse i USA, på grunn av sin interesse for samfunnsmedisin,

Fortvilte mødre

Hun har arbeidet som lege ved Oslo Skadelegevakt siden 2001 og har de

siste 10 årene også jobbet som lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. – På legevakten kom det inn mødre med såre brystvorter, og som hadde smerter ved amming. Når spedbarnet har stramt tungebånd kan det oppstå problemer med å suge melk fra brystet. Sår og sprekker på brystvortene gir smerter, og dette kan bli en vond sirkel. Både for mor og barn. Noen barn får i seg så lite melk at de ikke går nok opp i vekt, og for noen kan det også bli vektnedgang, fremholder Holmsen.

Knyttet opp til svangerskap og fødsel er det også mye fokus på det at man skal amme barnet sitt. For mange nybakte mødre føler også skyld og skam over at de ikke lykkes med ammingen. Det er ikke deres skyld når det er barnet som har sugeproblemer. Disse kvinnene trenger god ammeveiledning, at helsepersonell kartlegger problemet, og gir kunnskapsbaserte råd og behandling sier Holmsen.

Enkelt inngrep

– Morsmelk inneholder viktige vitaminer, karbohydrater og proteiner næringsstoffer og immunkomponenter som er sunt for barnet. Amming og morsmelk er viktig for mor- og barn helse. Mange strever med ammingen, men må til slutt gi opp ammingen før de ønsker og starte med morsmelkerstatning. Dette kan i mange tilfeller unngås hvis riktig diagnose stilles, og korrekt behandling gis. Inngrepet er ikke komplisert, men det er viktig at det utføres av helsepersonell som har fått opplæring i både diagnostisering og riktig prosedyre, opplyser Holmsen. Mor og barn skal alltid få ammeveiledning, men hvis ammeveiledning ikke hjelper og barnet har stramt tungebånd kan tungebåndet klippes.

Ikke noe ukjent «fenomen»

Så er det ikke slik at stramt tungebånd er en nyoppdaget tilstand, men det har noen ganger blitt avfeid som et problem. Det foreligger mye litteratur som viser at tungebåndet har en betydning for amming og opptak av næring. Forskningen har vært av varierende kvalitet, og derfor har det blitt stilt spørsmål om det hjelper å behandle stramt tungebånd. På bakgrunn av sin erfaring fra legevakten nevnte hun tematikken for tidligere professor og barnelege Ole Didrik Saugstad, som selv har forsket på nyfødtmedisin. – Han mente at dette er et problem som det bør forskes på siden vi er mange som mener at konsekvensene er større enn det man tidligere har trodd, og at vi trenger mer kunnskap. Mye er kjent, så det handler også om å formidle den kunnskapen vi har sier Holmsen.

Lager kunnskapsbasert veileder

Et vanlig sted å starte et doktorgradsarbeid er å skrive og publisere en artikkel som gir oversikt over temaet man vil forske på. – Jeg mener at vi vet mye og det finnes flere slike artikler som er oppdaterte. Vi trenger kunnskap og kompetanse tilpasset forholdene i Norge og vi trenger handling. Derfor har jeg ikke skrevet noen oversiktsartikkel, men har fått laget en kunnskapsbasert veileder i diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn til bruk for helsepersonell. Denne er laget på

Solveig Thorp Holmsen er lege og samfunnsmedisiner. Med midler fra Stiftelsen Dam, via Sanitetskvinnene, forsker hun på forekomsten og konsekvensene av stramt tungebånd. Målet er å få økt kunnskap om stramt tungebånd, og øke kompetansen hos helsepersonell.

bakgrunn av litteraturen og erfaringskompetansen til en tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av forskningsprosjektets hovedveileder, barnelege Rønnaug Solberg. Faggruppen har bestått av jordmor, helsesykepleier, helsestasjonslege, barneleger, tannlege, logoped, øre-, nese- og halsleger, samfunnsmedisinere, brukerrepresentanter og barnekirurg. Veilederen vil foreligge allerede i høst og vil bli publisert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming sier Solveig Thorp Holmsen.

På grunn av korona-pandemien, jobber hun for tiden med smittevern på Diakonhjemmet sykehus. – Akkurat nå står forskningsarbeidet litt stille, siden jeg ikke kan komme på besøk på sykehusene der forskningen skal foregå. Jeg holder foredrag og gir råd og veiledning til helsepersonell, og gleder meg til å gjennoppta forskningen når jeg igjen kan besøke barselavdelingene etter at vi har oppnådd kontroll på pandemien.

Fredrik Græsvik Til bords med fienden

Den palestinske kokken la kniven ned på skjærebrettet, og marsjerte av gårde. Det hadde allerede kostet mye tid med overtalelser for å få Nasser med inn i den jødiske bosettingen bygget på okkupert land. Nå truet han med å trekke seg.

Vi hadde lagt ut på et aldri så lite fredsprosjekt med kniv og gaffel. Den velrennomerte kokken Tom Victor Gausdal og jeg. Sammen med produsent Gry Winther skulle vi teste et nytt konsept for TV 2.

Utgangspunktet var den enkle tanken at folk som får servert et godt måltid blir lykkelige, i hvert fall for en stund. Hva om vi laget i stand en skikkelig festmiddag og inviterte folk som normalt ikke snakker med hverandre, eller kanskje enda dristigere – folk som ligger i krig med hverandre? Kunne det gå?

Yoram Cohen er jødisk bosetter og driver en vingård i bosettingen Ofra like utenfor den palestinske byen Ramallah FREDRIK GRÆSVIK (53) AKTUELL: UTENRIKSREPORTER OG PROGRAMLEDER TV2 kjenning, så jeg kontaktet ham og spurte om vi kunne få låne gården hans. Yoram falt for ideen om å skape dialog rundt middagsbordet, og slik gikk det til at vi inviterte palestinere inn i bosettingen. Nasser ble overveldet av det som møtte ham. Et lite, veldrevet på Vestbredden. Han er en gammel jødisk samfunn på det palestineren mente var stjålet land. Følelsene tok overhånd, og han ville vekk.

Men vi fikk Nasser på bedre tanker, og sammen med Tom Victor laget han

Programmet ble solgt til en rekke land, og slik sett bidro det kanskje til at svært mange fikk forsterket troen på det gode i mennesket.

et måltid der israelske og palestinske mattradisjoner ble mikset sammen. Det ble et gjestebud av de sjeldne. Der inntak av de deiligste retter ble avløst av den gode samtalen, ikke den fordomsfulle. En samtale om krig og fred.

Israelere og palestinere, om ikke i skjønn forening, så i alle fall skjønt enige om at de hadde langt mer til felles enn de hadde trodd. Som lærte at de hadde fordommer som måtte overkommes, og at en fredelig løsning på konflikten kanskje var mulig. For tenk så deilig det ville være om det ikke lenger var krig.

Om det vidunderlige måltidet ikke førte til fred i Midtøsten, førte det i alle fall til produksjonen av programserien Til bords med fienden, som rullet over skjermene i to sesonger på TV 2. Vi reiste til Burma, Colombia, Rwanda, Egypt, Afghanistan og en rekke andre konfliktsoner verden rundt. Fiender ble oppvartet og vennskap oppstod mellom folk som trodde de hatet hverandre.

Programmet ble solgt til en rekke land, og slik sett bidro det kanskje til at svært mange fikk forsterket troen på det gode i mennesket.

For tiden holder jeg til i USA. Det politiske ordskiftet er beinhardt. Jeg vet akkurat hvem jeg ville invitere på middag om anledningen bød seg. Det hadde blitt et interessant måltid.

Velbekomme!