1. nestleder

Tenk så mye vi får til!

Plutselig har ordet kvinnehelse fått nytt liv. Kvinne etter kvinne har stått frem og fortalt sine historier, om det å leve med mye smerter, og ikke minst opplevelsen av å ikke bli trodd i møte med helsevesenet. Endometriose, og adenomyose, har blitt satt på mange flere kart og helseminister Bent Høie har til og med være ute og beklaget og innrømmet at dette er en pasientgruppe som i dag ikke blir møtt på en god nok måte i den norske helsetjenesten. Og N.K.S. har fått satt på dagsorden behovet for et pakkeforløp og behandlings og kompetansesenter for denne type lidelse.

Vår egen forskningsansvarlig, Elisabeth T. Swärd, har blitt unevnt til utvalget som skal arbeide med ny offentlig utredning (NOU) om Kjønn og Kvinnehelse. Dette er så spennende og så bra! Endelig ser det ut til at det blir ekstra trykk bak det vi Sanitetskvinner har jobbet med i mange år, arrangert temakvelder og foredrag om, samlet inn penger og støttet forskning til. Og det attpåtil i jubileumsåret vårt.

Kanskje blir politikere og helsevesen mer lydhøre for en del av de sykdommene og symptomene som fortsatt rammer flest kvinner, der er det fortsatt mye upløyd mark. Vi kan håpe! Og vi vil fortsette arbeidet vårt, for kvinnehelse, for de som ikke blir hørt og sett.

Så vil jeg også benytte anledningen til å trekke fram alt det bra som gjøres for barn og unge. Vi hører mye om bekymringene for hva koronaepidemien vil ha å si for denne gruppen. Ikke minst for de mest sårbare av dem. Det er en bekymring jeg vet at mange av oss deler. Da er det i alle fall godt å vite at vi bidrar. At vi når noen, og at det vi holder på med kan utgjøre en forskjell. Vi har dedikerte ansatte på veiledningssentrene våre som hjelper pårørende, barn og voksne, til mennesker med rus og psykiske lidelser. Vi fortsetter å arrangere drømmedager i «Min dag i dag». I samarbeid med Egmont Fonden gir vi hvert år økonomisk støtte til barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, blant annet har det blitt delt ut digitalt utstyr som det ble økt behov for da barna ble sendt på hjemmeskole. I samarbeid med Orkla er det delt ut tusenvis av matposer.

Og mange av foreningene våre som driver aktiviteter rettet mot barn og unge har snudd seg rundt og laget alternative arrangementer, og endret aktivitetene så de har blitt gjennomførbare tross restriksjoner.

Tenk så mye vi får til. Fordi vi er så mange. Fordi vi har sånn tro på det vi driver med, og vi ser at det nytter. Jeg synes professor og forsker, Hedvig Nordeng sa det så fint i forbindelse med en prat i podkasten Universitetsplassen nylig: - Det er noe eget ved å motta midler fra Sanitetskvinnene når du tenker på at det står kvinner fra hele Norges land bak deg. Det forplikter. Det er ikke alltid ei krone er ei krone.

God sommer, kjære Sanitetskvinner!

Anja H. Helland

1. nestleder

Én for prisen av tre

Bente Sommerfeldt forsøker gjennom sitt doktorgradsprosjekt å få tak i hvordan gravide og nye mødre erfarer endringer i svangerskapet, og tiden etterpå, både i forhold til mat, kropp, vekt og barnet.

Hun skal gjennom sin forskning fremskaffe kunnskap som gjør at gravide, som enten har eller har hatt spiseforstyrrelse, kan bli støttet, hjulpet og ivaretatt. Det handler om å ta mors psykiske helse på alvor. – Hva skal vi gjøre når vi oppdager at en vordende mor har en spiseforstyrrelse, spør hun retorisk.

Det er ikke bare å avdekke en spiseforstyrrelse, vi trenger også å vite hvordan vi skal møte kvinnen, og ikke minst kunne tilby tilpasset og god hjelp i det spiseforstyrrelsen kommer på bordet. Deretter må fagfolk vite hvordan kvinnen møtes, og hun må få et adekvat tilbud.

Sommerfeldt er spesialist i klinisk

Hjelper vi mor og barn, hjelper vi også far, sier psykologspesialist, Bente Sommerfeldt, Villa Sult.

psykologi for voksne, og faglig direktør ved Villa Sult, og har fått støtte til sin doktorgrad ”Mammakroppene – Når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid”. – Bakgrunnen for temaet er erfaringer fra egen klinisk praksis hvor jeg har sett at det er store hull og mangler i tilbudet for gravide kvinner, som enten har eller har hatt spiseforstyrrelser. Vi trenger å vite mer om hvordan mors psykiske helse spesifikt knyttet til mat og kropp, men også mer generelt, blir påvirket i svangerskapet og tiden etterpå. Å bli gravid og få barn er en stor endring i en kvinnes liv. Et svangerskap er både en kroppslig og psykologisk forvandling. Har man i tillegg slitt med vekt og kropp, kan svangerskapet bli et forstørrelsesglass på disse problemene, sier Sommerfeldt.

Høye tall

– Så er det ikke slik at alle som har hatt spiseforstyrrelser vil få denne tilbake under graviditet eller i barselstiden. Men det er en risiko for tilbakefall, og også en forverring. Det er en myte at folk blir friske dersom de blir gravide, sier Bente Sommerfeldt. – Vi vet at én av åtte kvinner i barseltid oppfyller kriterier for en spiseforstyrrelse. Og i tillegg har vi mørketallene, fremholder Sommerfeldt.

Svangerskap og morsrollen er en stor omveltning i livet, og det er mye vi ikke har kontroll på. Livet endres. For kvinner som enten har hatt, eller har en spiseforstyrrelse, kan dette oppleves som svært frustrerende og vanskelig. – Mange gravide klarer å «holde ut» under svangerskapet. Det vil si at de kanskje har tankene der om mat og kropp og behovet for kontroll, men kan klare å unngå å handle på disse tankene av hensyn til barnet i magen. Mange tenker at det å være gravid er forbigående, og så «tar» de igjen etter fødsel. Vi vet at tiden etter fødsel kan være ekstra vanskelig, sier Sommerfeldt.

Tall-helvete

Det er mange sider av det å bli gravid og mor som inneholder triggere for kvinner som har slitt, eller sliter med en spiseforstyrrelseslidelse. – Svangerskapskontroller, og etter hvert kontrollene på helsestasjonene, handler mye om tall – normalkurver og vekt. Endringer i matlyst og behov kan forvirre, som «cravings» som gjør at man får lyst på enkelte matvarer og spise mye av den. Vi ser at det er viktig at mødre som har et anstrengt forhold til mat og kropp, bør få hjelp tidlig i svangerskapet. Å være gravid og lykkelig er for mange en myte, sier psykologspesialisten.

Hun understreker at det ikke er lett å være mor i 2021, og de nye mammaene er noe vi bør være mer interessert i. – Vi lever i en kultur med press på vekt og utseende, og et absurd fokus på «slik får du kroppen tilbake etter fødsel», sier Sommerfeldt.

Gode mødre

Hun påpeker at mange kvinner som har en spiseforstyrrelse er gode mødre. – Når man her en spiseforstyrrelse går det med mye tid, krefter og fokus på å være opptatt av egen kropp, utseende og vekt, og det er dette som styrer dagen, forklarer Sommerfeldt, som er gledelig overrasket over at mange gravide meldte seg for å bidra til studien. Rekrutteringen skjedde i samarbeid med helsestasjoner, og flere podcast hun har vært med på. – Jeg har intervjuet 25 gravide kvinner. Jeg skal intervjue de samme kvinnene igjen mellom tre til seks måneder etter fødsel, sier Bente Sommerfeldt.

Dette kan være konsekvensene av spiseforstyrrelser i graviditeten

• Hyppigere død i fosterlivet

og spontanaborter

• Hyppigere premature fødsler

• Økte komplikasjoner hos mor, som høyt blodtrykk • Kvalme i svangerskapet • Lave APGAR-mål: Metode for å vurdere barns helse umiddelbart etter fødsel • Lav fødselsvekt • Misdannelser, midtlinjeskader som ganespalte • Skyldfølelse og skam hos moren for ikke å mestre symptomer og verne fosteret/barnet

Kilde: Villa Sult