Fra pottemakeri til leire Hana & Holmens Potterier er blant bedriftene i Sandnes som har lengst historie å se tilbake på. Bedriftens aner skriver seg helt tilbake til 1842, da Sandnes Potteri ble etablert på Norestraen. HENTET
“SANDNES II FORLAG, 2003)
FRA BOKEN
INDUSTRI OG HANDEL” BIND
(COMMENTUM
Simon Asbjørnsen Haustveit var egentlig fra Hardanger, men siden det ikke var særlig lett å få jobb i hjembygda, valgte han å søke lykken et annet sted. Dette stedet var Sandnes. Simon Asbjørnsen må ha vært en hardhaus, skal vi tro tippoldebarnet Tor M. Simonsen, som blant annet har ført pennen i boka "Lyd i leire". - Min tippoldefar valgte å ro helt til Sandnes. Det må ha vært litt av en utfordring, for avstandene er store, beretter Simonsen. Men det er ikke bare tippoldefaren som skal hedres for denne bragden. - Sjelden nevnes den 14 år gamle gutten som var med på ferden, utelukkende for å ro båten tilbake til Hardanger, smiler Simonsen.
Lærte pottemakerfager Ferden til Sandnes fant sted i 1822. Asbjørnsen begynte å jobbe hos Ole "Pottemaker" Idland, og lærte pottemakerfaget av ham. Og i 1842 kunne han investere sparepengene sine i eget potteri på stedet som i dag har adressen Strandgaten 123. Råvaren var lett å finne. Rundt Sandnes lå leiren helt opp i dagen. Bekkene grov i leiren, og det dannet seg skrenter med blåleire, som var nesten ferdig til bruk. Simon Asbjørnsen Haustveit visste å nyttiggjøre seg de rike forekomstene av leire, og han gjorde seg snart fortjent til tilnavnet Simon "Pottemaker". Pottemakeren på "Simonsbakken" fikk mange barn. Ett av disse var Cornelius Simonsen, som allerede fra barnsben av lærte seg kunsten å lage bruksgjenstander av blåleire. Cornelius Simonsen bosatte seg på Hana og etablerte Hana Potteri rundt år 1865. Der produserte han vanlig brunt steintøy som han fraktet med skøyter nordover langs hele kysten. Driften av potteriet gikk godt, så Simonsen kunne utvide med nye hus, brygger og flere skøyter.
Overtok Holmens Sammen med sønnen Emanuel kjøpte han Holmens Potteri som var lokalisert i Rovika. Dette potteriet ble stiftet i 1870 av Andreas Olsen, Sivert Sivertsen, Tønnes Olsen, Asser Hana, Asbjørn Kloster og konsul Lars Berentsen. Men i motsetning til Hana Potteri gikk driften hos
18
Holmens alt annet enn knirke- Magnus Dybevik, som i en artikfritt, så virksomheten ble solgt kel i Sandnes Tidende lørdag den allerede i 1885. Cornelius og søn- 6. oktober 1982 beretter om sine nen drev begge potteriene under opplevelser. Han var matros om ett fram til 1892. Da trakk bord på skuta "Galeas Faderen" i Cornelius seg ut av driften og perioden 1925 til 1927: "Det var flyttet til Skjold, hvor han etabler- slik med disse skutene at de te sitt eget lille potteri. I "Norges hadde hvert sitt distrikt av kysNæringsveier", utgitt i 1920, står ten, og "Faderen" hadde de siste følgende å lese: "Det er nu 55 år årene det nordligste distriktet siden Cornelius Simonsen i 1865 med endestasjon i Hammerfest. Det var lang vei etablerte Hana for en skute som potteri. Som saa HISTORIE bare hadde en 12mange store hesters motor av bedrifter begynte typen Rubbestad å ogsaa dette hjelpe seg med, meget beskjedent med en liten bygning som og ellers måtte nytte seilene så samtidig gjorde tjeneste baade godt en kunne når det var litt som beboelseshus og potteri. vind. Men så tok man da også tida til Eftersom det gikk fremover foretokes de paakrevde utvidelser. I hjelp. For ettersom handelsfolk i 1885 blev Holmens potteri, opret- hver avkrok skulle besøkes, kom tet av Lars Berentsen og Asbjørn disse turene til å vare et halvt år Kloster innkjøpt av Cornelius fra april til september! Skipper på "Faderen" disse Simonsen og hans sønn Emanuel årene var Svend Simonsen, som fra 1892 har vært siste Gundersen, motor- og altmuligene-innehaver av bedriften." mann min far Jens Dybevik - og Omfattende drift som yngstemann på 17 år måtte I årene som fulgte utvidet jeg selv gå til hånde som best jeg Emanuel virksomheten i kunne." Sandnes. Han kjøpte flere bygDa skutene gikk i retur, hadde ninger og etablerte potterier der: de med seg trelast eller andre Gandals Potteri og Østrevaag råstoffer. Eller hevd. I Tor M. Potteri. Disse måtte han av øko- Simonsens bok "Lyd i leire" fornomiske årsaker selge i 1916. Da telles om møkka som fraktes fra ble de to potteriene nedlagt og Bergen til Jæren: "På ettervinteomgjort til hermetikkfabrikker. ren ble det som returfrakt fra Pengene fra Bergen blant dette salget gikk annet tatt med til å utvide virk- - Ett år skrev min tønner som somheten på inneholdt flyfarfar ut hele 18 Hana. I 1919 ble tende gjødsel til potteriene som notlag som drog ut bøndene på var i Simonsens for å fiske sild... Jæren. Tønnene eie satt under skrev seg fra samme paraply: latriner og uteHana & Holmens doer i Bergen Potterier AS. by. Dette var et Dette året var 20 ettertraktet tilmotorfartøy i skudd for landSimonsens eie. bruket på Arbeidsstokken Jæren, selv om talte 120 mann, inkludert beset- det representerte en lite etterningen om bord på båtene. traktet frakt for mannskapet på Virksomheten blir i "Norges steintøyskutene." Næringsveier" betegnet som den Det var et omstendelig arbeid å største i sitt slag i Skandinavia. laste skutene. Det brune stein- Ingen tvil om at potteridriften tøyet ble lagt i bunnen på skuta, var omfattende, sier Tor Magnus krukke for krukke, og fat for fat, Simonsen. godt pakket inn i halm. Det hvite - Emanuel hadde blant annet en steintøyet ble plassert i veltilpasavdeling i Strømstad. Den ble sede båser, godt emballert i treetablert i 1905, forklarer han. ull. Arbeidet med å laste skøyta Foruten virksomheten i Sverige tok flere uker. Den dyrebare lasdrev man også eksport til ten måtte ligge stødig, for det Danmark, og flåten av steintøys- kunne gå hardt for seg i rom sjø. kuter trafikkerte strekningen Bergen - Hammerfest for å selge Det viktigste omsetningsleddet kvalitetsprodukter fra Sandnes. Men så kom nedturen. Årene I 1936 døde Emanuel Simonsen. 1925 til 1927 skulle bli slutten på Sønnen Einar M. hadde allerede en rik epoke i bedriftens historie. drevet Hana & Holmens Da ble potteriene slått konkurs. Potterier AS i en årrekke. På Men Emanuel Simonsens sønn denne tiden ble de første maskiEinar M. lot seg ikke tukte. Han nene tatt i bruk i produksjonen. kjøpte tilbake konkursboet, og Fremdeles ble det meste tilvirket flyttet all potteridrift fra Hana til for hånd, men urtepotter beregNorestraen. Og her har firmaet net på gartneri ble masseprodusert i maskin. holdt hus siden. Sammen med onkelen Beretning fra skutefarten Kornelius fortsatte Einar M. Båtreiser for å selge produktene Simonsen tradisjonen med å var svært viktig for potteriene. På reise langs kysten for å tilby sine steintøyskutene var det som varer til handelsfolkene nordregel et mannskap på tre. En av over. Sønnene Tor Magnus og de som har vært mannskap er
Hana & Holmens Potterier anno 1940. Bildet er tatt på Norestraen i loka Erik Olaf har selv vært med på slike salgsturer. - Disse båtene var selve livsnerven i driften, de var det viktigste omsetningsleddet for potteriene. Skøytene gikk innom alle småsteder langs kysten og solgte engros til butikker. Min bror og jeg var med som mannskap om bord på "Marja" noen somre. Om bord var et eget rom innredet med hyller for fremvisning av produktene. Ettersom ordrene ble skrevet gikk jeg og min bror under dekk for å finne fram varene, minnes Simonsen. Det hører med til historien at skøytene ble brukt til fiske om vinteren. - Ett år skrev min farfar ut hele 18 notlag som drog ut for å fiske sild, sier Simonsen. "Nye-Marja" var den tredje steintøyskuta som bar dette navnet. Den ble bygget på NordHuglå i Sunnhordland i 1949, og var den siste skuta som gikk i slik fart da den ble solgt i 1963. Da var markedet på hell, og eier-
ne av Hana & Holmens Potterier tok en drastisk beslutning: De valgte å slutte med produksjon av steintøy. Fryseboksen har mye av skylda for denne beslutningen, skal vi tro Tor M. Simonsen: - Da fryseboksen ble allemannseie på midten av 60-tallet fikk man en helt annen måte å oppbevare mat på. Samtidig kom plastproduktene, med Tupperware i spissen. Og billig glass ble importert fra utlandet. Plutselig var det ikke behov for keramikkprodukter til å lagre matvarer i, forklarer Simonsen. Hana & Holmens Potterier måtte finne en ny nisje. Og den fant de i råstoffene. I dag fremstår selskapet som et spesialfirma i keramiske råstoff og utstyr. Potteriet presenterer et sortiment som skal tilfredsstille den profesjonelle såvel som hobbykeramikeren. Leire og andre råstoffer kommer fra det beste av norsk og utenlandsk produksjon. Firmaet forhand-ler leire av fabrikatet Westerwald, kjent i de fles-