Leder: Håpet på høyden

HÅPET PÅ HØYDEN

Det er vår i byen mellom fjellene. Kirsebærtrærne på festplassen gjør seg Instagram-verdige og eksamensdatoene sniker seg inn på den ganske student. Heldigvis ser det ut til at du nå har gjort et godt valg ved å ta en velfortjent pause med dette magasinet. Samviten kommer i vår i ny drakt. I en redaksjon med mange nye skribenter og illustratører er det lite å si på motivasjonen som har drevet oss fremover i arbeidet med blekka du nå står med. Nytt design, nye stemmer og ny form er noe av det vi kan vise frem. Selv om dette nummeret kommer uten tema kan vi se at våre skribenter har noe sammenfallende blikk på samfunnets trender og utvikling. Gjennom dette magasinet ønsker vi å sette ord på disse observasjonene, og dele tankene med deg som leser. Og i Bergen er det heldigvis enkelt å dele tanker.

Som ny ansvarlig redaktør vil jeg rette en takk til de mange studentene på høyden. Det er i et levende og nysgjerrig miljø at vi kan utvikle oss selv og samfunnet vi lever i. Heldigvis er det nok av undrende sjeler som kretser rundt Nygårds-høyden. De snakker kanskje ikke alltid om fag, men jeg har erfart at det alltid er en spennende debatt i kjømda. Samtalen kan omhandle alt fra Paradise Hotel til Polens rettssystem, men engasjementet er ofte stort og temperaturen høy. Selv om fremtiden for oss studenter ser ganske mørk ut, med klimakrise, inflasjon av samfunnsvitere i arbeidslivet og verdensmakter i handelskrig, kan jeg ikke noe for å bli håpefull av studentene på høyden.

En takk må også gå til det rike nettet av studentorganisasjoner i byen. Det er disse som gjør det mulig at du i Grøndahls kan dele en pils med noen som ser verden fra et helt annet politisk ståsted enn deg selv. For vi står stadig ovenfor en kløft mellom meninger. Mange peker på et polariserende debattklima i våre folkevalgte organer. Heldigvis aner jeg en mulighet for at vi som studenter ennå kan bekjempe dette blant oss selv. At de mange organisasjonene og seminarrommene kan bygge opp et debattklima hvor vi snakker med hverandre i stedet for forbi hverandre. Som magasin ønsker vi å være noen som starter debatten, som slenger frem et tema som kan undres over, kritiseres og utvikle refleksjon. I ”Vår tids epedemi” blir vi mer kjent med følelsen skam. Vi kan lese om hvordan denne følelsen gjør at vi blir fanget i oss selv, og redselen for å være kjedelige blir stadig mer reell. Det er kanskje denne følelsen som blir uttrykt gjennom ”normcore”? I essayet ”Løst og fast om boblejakker og bermudashorts” kan du lese om motetrenden hvor man skal være så vanlig som mulig og unngå å skille seg ut, samtidig som du innen i fra skal utstråle særegenhet. Det skal som kjent ikke være lett å være menneske. Heldigvis kommer Samvitens design-ekspert oss til unnsetning, og redder oss i alle fall i fra å ha det kjedelig hjemme. Med hennes 8 interiørtips kan du gjøre studentbula til et bedre sted å være.

Om du bor i et shabby chic- helvete eller ikke, så er det sannsynlig at Netflixen ruller og går sin gang. I ”Høykultur møter lavkultur” kan du lese om hvordan stadig færre bruker teateret som underholdningsplattform og heller blir hjemme i pysjen foran pc-en. I tillegg til alt dette kan du også kose deg med et portrettintervju av noen som sitter inne med mer livserfaring enn de fleste, podcast-anbefalinger, en oppskrift på grovbrød, om pels i moteindustrien og sleivspark til politikere.

God lesning! Og lykke til på eksamen!