/Samfunnsviterennr4tilweb

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 • 2010

SAMFUNNSVITEREN

Tema: Pensjon Alt du lurer på, men ikke tør spørre om.

Her får du svarene!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

togarantilønnsordningar, oppteningstid, levealdersreglar og mykje meir. Fleire gongar trudde kvinna at ho hadde fanga pensjonsessensen, men så glapp det, og igjen hamna ho på glattisen.

Hovudbodskapen skreiv ho med raud skrift: pensjon er viktig fordi det gjeld mange av åra du lever. Ør i hovudet av Plathe sin entusiasme, men dog litt klokare, vandra kvinna vidare.

Gunn Kvalsvik

Den store pensjonsreisa Det var ein gong ei kvinne midt i livet som byrja å undre seg over korleis livet etter pensjonsalderen ville verte for henne sjølv og venene hennar. Kvinna kom frå eit rikt kongerike, og med havets gull var innbyggjarane både velfødde og levde godt.

For å få svar på spørsmåla sine gjekk kvinna til dei tre i riket som visste mest om slikt. Kvakksalvarar var det nemleg meir enn nok av, og dei ville ho ikkje høyre på.

Den fyrste ho møtte, var pensjonsmedieorakelet Alexandra Plathe. Plathe ga henne nesten to timar av tida si og snakka i veg om pensjonsrettar, brut-

Samtala med orakelkvinna gjorde at den middelaldrande kvinna forstod at dette var eit komplekst system, og ho gjekk dermed vidare til den som veit mest om pensjon hjå Akademikerne, Pål Skarsbak. Kanskje han kunne seie noko klokt om pensjon. Skarsbak kunne fortelje at pensjonssystemet var under full endring og at det systemet vi hadde levd med sidan 1967, ikkje lenger ville vere der etter 1. januar. Han understreka at pensjon i form av pengar ville verte meir kijpt i framtida, fordi reforma som skulle tre i kraft, hadde som mål å spare pengar og motivera folk til å jobbe meir.

Neste person på lista var SSB. Her dukka Nils Martin Stølen opp og førte henne til topps i talhuset, der han delte sine inste pensjonstankar. Stølen forklarte kva som gjer at vi må reformere pensjonssystemet vårt: vi jobbar mindre og er pensjonistar

lengre. Tala talar sitt tydelige språk: I 2060 vil ei gjennomsnittskvinne verte 90 år gamal før ho døyr. Kvinna forstod dermed at ho hadde heile 45 år att før ho kunne rekne med at livet skulle ebbe ut.

Då kvinna hadde snakka med alle desse pensjonsmenneska forstod ho at dette var noko ho burde ha tenkt på for lenge sidan. Fordi det handla om dei om lag 25 åra ho statistisk sett kunne rekne med å leve etter at ho skulle gå av med pensjon.

Gjennom livet hadde ho rota rundt med diverse tullejobbar, så ein svært sein utdanningsstart og til sist som sjølvstendig næringsdrivande utan nokon form for tenestepensjon. Alt med tanke på dagen i dag og ikkje på framtida.

Då kvinna forstod dette bestemte ho seg for at ho ville ordne seg ei privat pensjonsordning og formidle kunnskapen ho hadde tilegna seg av pensjonsguruane vidare. Målet hennar var at flest mogleg skulle forstå at pensjonsplanleggjing faktisk ikkje er det verste ein kan sysle med, det kan til og med løne seg.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR MED NYTT PENSJONSSYSTEM!

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8500 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

01/11- 04. mars - uke 12 (mars) 02/11 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/11 - 02.september - uke 39 (september) 04/11 - 11. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

INNHOLD TEMA: Pensjon

06

10

19

22

Hvor viktig er pensjonsspørsmålene?

05 Hvorfor bry seg om pensjon når du har hundrevis av år igjen i arbeidslivet? 06 Pensjonsreformen - hva skjer 1.1.11? 10 Pensjonsboktips 13 Ordliste og linker 14 Trinn for trinn Regn ut din pensjon 17 Selvstendig næringsdrivende 17 Tallmann om pensjon 18 Hallo samfunnsviter 21 Det store pensjonsslaget 22

Aktuelt

Rekordhøy arbeidsglede 12 Akademikerprisen til professor Dag O. Hessen 20 Når sjøuhyret blir kjæledyr 24 Fagkonferansen 2011

28

Student Vellykket studentkonferanse

26

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 3

Tema:

PENSJON

En fersk undersøkelse gjort av Akademikerne forteller at mindre enn halvparten av oss vet lite eller ingenting om pensjon. Målet med dette temanummeret av Samfunnsviteren er å forteller hvorfor du bør bry deg!

Pensjon er de pengene du skal leve av etter at du har blitt pensjonist, en form for lønn. Det aller viktigste du bør vite, er at du selv kan påvirke hvordan pensjonen din blir, og at du bør tenke på pensjonen din i alle fall fra du er 35-40 år.

Slik er pensjonen bygd opp Det finnes mange ulike typer pensjoner, men enkelt forklart er pensjon bygd opp av tre nivåer.

“Pensjonstrekanten” illlustrerer grunnpilarene i det norske pensjonssystemet.

Grunnpilarene i det norske pensjonssystemet: folketrygd, tjenestepensjon og egen pensjonssparing.

Folketrygden er grunnmuren Alderspensjonen du får fra folketrygden ligger i bunnen. Alle som har bodd i Norge i minst tre år etter at de har fylt 16 år, har rett til alderspensjon. Hvor mye du kommer til å få utbetalt fra folketrygden avhenger først og fremst av hvor mye du har jobbet.

Tjenestepensjon er neste nivå Tjenestepensjon er penger som arbeidsgiveren din setter av for at du skal nyte godt av dem når du blir pensjonist, altså en utsatt lønn. Er du ansatt i offentlig virksomhet, er du automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Det er en del av ansettelsesbetingelsene dine. Dersom du har vært medlem i en slik pensjonsordning i tre år og jobbet mer enn 14 timer i uken, har du krav på offentlig tjenestepensjon.

Hvis du er ansatt i privat virksomhet, har du rett til såkalt obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som ble innført i 2006. Du kan få mer informasjon fra arbeidsgiveren din.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

Egen pensjonssparing Den som ønsker det, kan inngå egne spareavtaler slik at pensjonen blir høyere. Du kan for eksempel spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler hos bank eller forsikringsselskap.

Hva blir din totale pensjon?

Den totale pensjonen avhenger av hvor mye du har opparbeidet deg i de ulike nivåene. Hvis du ønsker å få pensjonen din beregnet, kan du ta kontakt med NAV og de tjenestepensjonsordningene du har vært medlem av. For å se opptjeningen din hos oss, kan du logge inn på “Mitt medlemskap”.

Hele pensjonssystemet revideres Fra 2011 får vi nye pensjonsregler i Norge, som et resultat av pensjonsreformen. Fortsatt vil pensjon bygges opp av tre nivåer, som er illustrert her.

Forskjellen vil ligge på hvert enkelt nivå, hvor alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjon beregnes etter nye systemer.

Hovedstyret har ordet

Hvor viktig er pensjonsspørsmålene?

De fleste av oss har vel sett reaksjonene pensjonsreformen i Frankrike har skapt, og i Hellas. Det folk reagerer mot, er økt pensjonsalder. Når pensjonsreformen innføres her hjemme fra nyttår er også målet høyere pensjonsalder, men hvilke effekter reformen får, er foreløpig umulig å vite. Dessuten er ikke hele reformen vedtatt ennå. For eksempel gjenstår mange spørsmål knyttet til innretningen av private tjenestepensjoner. Dessuten skal det utarbeides og vedtas nye regler for uførepensjon. At vi ikke har hatt franske tilstander her hjemme har med mange ting å gjøre, men vi må være klar over at også den norske pensjonsreformen vil gi helt endrede pensjonsvilkår for mange.

Generelt kan man si at pensjonsreformen skal gjøre det økonomisk lønnsomt å jobbe lengre, eller kanskje snarere gjøre det mindre lønnsomt å gå av tidlig.

Samtidig skal det gjøres mer fleksibelt å kombinere jobb og pensjon. Det er utvilsomt riktig at pensjonssystemet vårt står overfor utfordringer som følge av stadig flere eldre og stadig høyere levealder, men spørsmålet blir hvem som må betale regningen.

Det norske alderspensjonssystemet består egentlig av fire deler: Folketrygden, tjenestepensjon, AFP og egen sparing.

Pensjonsreformen handler om alle delene, og selv om man kan få inntrykk av at hovedslaget har stått om tjenestepensjon, så er det helt klart endringene i Folketrygden som utgjør den største omveltingen.

Den nye Folketrygden premierer lange yrkeskarrierer på bekostning av deltid og fravær fra yrkeslivet. Riktignok får man

noe opptjening for omsorgspermisjoner og militærtjeneste, men når alle år, ikke de tjue beste, skal være grunnlaget for pensjonsberegningen er det helt klart lange heltidskarrierer som blir vinnerne. Når i tillegg utdanningstid ikke er pensjonsgivende, samt at all opptjening opphører for det du måtte tjene over 7,1 G (om lag kr 537.000), er det klart at reformen gir store utslag for mange. Mange har pekt på at reformen særlig rammer kvinner, da kvinner tar mer og lengre utdanning, har flere og lengre perioder med fravær fra yrkeslivet og i større grad jobber deltid enn menn.

Også AFP er kraftig endret. AFP ble innført som en ordning for å gi mulighet til avgang fra arbeidslivet fra 62 år.

Ordningen forutsetter at den er tariffavtalt, og om lag 50 prosent av norske arbeidstakere er omfattet av en AFP-ordning. Siden alle nå skal få anledning til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, er AFP omgjort fra å være en tidligpensjoneringsordning til å bli et livslangt påslag i pensjon for alle som er omfattet av ordningen. En del har ment at dette diskriminerer dem som ikke har AFP; det er som kjent ikke bare opp til den enkelte om det foreligger tariffavtale eller ikke i virksomheten man jobber.

Når det gjelder tjenestepensjon er bildet veldig sammensatt i Norge. Mange er bare omfattet av de lovpålagte minimumsløsningene, mens andre har relativt gode, ytelsesbaserte ordninger som sikrer en viss prosent av den lønn man har når man går av. For offentlig ansatte var det et stort pensjonsoppgjør i 2009, og heldigvis fikk vi videreført sluttlønnsprinsippet i de offentlige tjenestepensjonene. I privat sektor gjenstår det ennå mye, og ventelig

blir ikke forslag til regler endelig klare før sommeren 2011.

Siste del av pensjonsreformen omfatter uføredekningen. Det er generell politisk enighet om at det er for mange i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og det er følgelig et mål å få ned antall uførepensjonister i fremtiden. Regjeringen ventes å legge frem forslag til nye uføreregler rett før jul, og vi må forvente stor interesse og offentlig diskusjon om saken.

For Samfunnsviterne er naturligvis pensjon et stort og viktig tema.

Pensjonsreformen er den største velferdspolitiske endringen på flere tiår, og pensjon er det vi alle skal leve av når vi ikke lenger kan, vil eller får jobbe. Samtidig må pensjonssystemet ses som et av velferdsstatens viktigste instrumenter, og på mange måter derfor også et direkte uttrykk for samfunnets ivaretakelse av innbyggerne sine. Derfor må regelverket være robust nok til at ingen faller utenfor, samtidig som det skal være fleksibelt og stimulere til arbeid.

Så, jo, pensjonsspørsmålene er noen av de viktigste spørsmålene vi diskuterer!

Og med dette ønsker hovedstryret alle medlemmer en god jul og et godt nytt år!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 5

TEMA: PENSJON

Hvorfor bry seg om pensjon når du har hundrevis av år igjen i arbeidslivet?

Var det like før du stoppet opp etter å ha lest overskriften? Du er dessverre ikke alene. En fersk Akademikerundersøkelse forteller at over 50 prosent av oss vet lite eller ingenting om pensjon.

Tekst: Gunn Kvalsvik Da redaksjonsrådet avgjorde at medlemsmagasin nummer fire skulle handle om pensjon, kjente jeg en lett lammelse spre seg gjennom kroppen.

Pensjon?! Hvorfor i alle dager skrive om noe så kjedelig? Angår dette oss?

Hvordan kan jeg skrive noe om et tema jeg har null kunnskap om? Og er det mulig å lage et så teoretisk tema om til spennende stoff?

Et av forslagene som kom på bordet var å kontakte Alexandra Plahte, medias pensjonsdame nummer én. Dama som er kjent både for å kunne alt om pensjon og ikke minst for å kunne snakke om pensjon på en forståelig måte.

Heldigvis fikk jeg en avtale med Plahte, og etter halvannen time med intens innføring er jeg klar for å skrive om pensjon. Og ja, jeg må faktisk innrømme det; pensjon angår meg og oss alle!

Hva er det første vi trenger å vite Etter at pensjon ble notert på blokka mi på seinsommeren i år er det som om jeg hører og ser pensjon overalt.

Og Plahte er ofte med i debattene.

Når avtaledagen med damen endelig kommer, er jeg altså både spent og har til og med sommerfugler i magen.

Pensjonssommerfugler.

Plahte holder til i et lite fancy kontorhus i Sandvika utenfor Oslo. Hun ser akkurat ut som på TV, hilser pent og geleider meg, den store PC-veska mi og boblejakka mi oppover en smal trapp til et pent møblert rom. Så setter hun seg ned og signaliserer at hun er klar. Med et stort smil blottet for ironi

responderer Plahte på mitt litt naive inngangsspørsmål; hvorfor det er slik at jeg og akademikere flest vet så lite om pensjon.

- Dersom akademikere vet lite om pensjon, så er jeg redd kunnskapen blant folk flest er enda lavere. En kan selvsagt spekulere på hvorfor det er sånn. Personlig tror jeg at folk flest skyver pensjon fremfor seg fordi en oppfatter det som noe som først blir aktuelt langt frem i tid. I tillegg er pensjonssystemet vårt komplekst bygget opp, og mange orker rett og slett ikke sette seg inn i alle detaljene og beregningene. Det blir heller ikke lettere av at vi fra første januar 2011 skal innføre endringer og etablere et nytt alderspensjonssystem. Ettersom det tross alt er en viss rød tråd i pensjonssystemet vårt, medfører ny alderspensjon kun starten på en rekke andre reformer innen så som uførepensjon, etterlattepensjon etc., sier hun.

- Hvorfor bør vi bruke litt tid på å sette oss inn i det?

med et høyt forbruk og drømmer om en pensjonisttilværelse med hus i Spania og litt gode oster på bordet kan det bli snaut om alderspensjonen fra folketrygden er eneste inntektskilde. Er man i privat sektor, er det viktig å se på pensjonsordningen du har gjennom jobben. Her er det stor forskjell på ordningene, og noen kan ende opp med en langt lavere pensjon enn det de trodde.

I tillegg er jo pensjon mer enn alderspensjon, sier hun og tilføyer; - Hva hvis uhellet er ute i morgen?

Uførepensjon og etterlattepensjon er jo også pensjon!

- Hva med offentlig ansatte?

- De er relativt trygge i og med at de med full opptjening er garantert en gitt pensjonsytelse, sier hun. Mange misforstår imidlertid og tror at garantien om 2/3 av sluttlønn betyr at alle med minst 30 års opptjening er garantert dette nivået ved fylte 67 år. Det følger nemlig av tariffoppgjøret at offentlig tjenestepensjon skal levealderjusteres

- Rett og slett fordi mange av oss heldigvis skal tilbringe mange år som pensjonister og da er det greit å vite hvordan en økonomisk kommer til å ha det. Du må spørre deg hvilket liv du ønsker å ha de 20 årene eller mer etter at du har gått av med pensjon, og hva prislappen er på det. Når en går av med pensjon er det dessverre for seint.

- For seint?

- He, he. Ja, er du for eksempel selvstendig næringsdrivende, vant

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

Alexandra Plahte er utdannet jurist og er ofte brukt i media når temaet pensjon skal diskuteres. Foto: Privat.

TEMA: PENSJON

tilsvarende det som gjelder for alderspensjonen fra folketrygden.

Med økt levealder vil med andre ord den som i dag er 40 år måtte belage seg på å måtte jobbe lengre enn i dag om nivået på 2/3 av sluttlønn skal oppnås. Offentlig ansatte får heller ikke samme mulighet som ansatte i privat sektor, som fremover vil få mulighet til fleksibelt uttak også av tjenestepensjonen sin. Mens alle avkortingsregler i forhold til pensjon og arbeidsinntekt fjernes i privat sektor, videreføres avkortingsreglene for ansatte med offentlig tjenestepensjon, forklarer Plathe.

- Finnes det andre pensjonsordninger?

- Ja, det finnes en del private ordninger gjennom forsikringsselskaper. Men husk at hvis man tenker på pensjon som kun alderspensjon, er det sparing til alderdommen. Det finnes mange måter å spare på og alderspensjon trenger ikke være ensbetydende med et forsikringsprodukt, sier hun. Utdanning er investering og nedbetaling av boliglån, investering i trygg forretning osv. er sparing. Før man imidlertid kan vite om man trenger å spare ekstra eller ei, må man skaffe seg oversikt over hva man allerede ligger an til å få fra folketrygden og gjennom eventuelle arbeidsforhold.

Mange begrep Alexandra Plahte forteller, skriver på en flippover og viser tekst og illustrasjoner på PCen sin. Jeg noterer. Og noterer.

Det blir mange begreper uten innhold.

Jeg vifter med hånden, som en skoleelev, og ber henne gi meg en kort innføring i meningen i disse begrepene.

Igjen kommer et forsonende ikke-ironisk smil og med ny entusiasme tegner hun en trekant på blokken sin.

- Når en skal tenke pensjon må en tenke tredelt. Gjerne i pyramideform.

Nederst er folketrygden. Folketrygden sikrer alderspensjon til alle - også de som ikke har vært i arbeid. Husk at denne prosentdelen ikke er lik, men

varierer i forhold til hva du tjener. Den som tjener lite får prosentvis mer i alderspensjon fra folketrygden i forhold til sin inntekt enn en som tjener godt.

Uansett, folketrygden utgjør selve basisen i pensjonssystemet. NAV er den som både har oversikten og den som kan svare deg på hvor mye som ligger i din personlige pott. Det er bare å gå inn på pensjonskalkulatoren på internettsidene deres og se hva du ligger an til å få i alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonsguruen tar en kunstpause, ser på mens jeg noterer og tegner min trekant, – og fortsetter: - Det neste leddet er tjenestepensjon.

Dette er penger en får fra pensjonsordninger gjennom arbeidsforhold og som blir ”lagt oppå” folketrygden i pyramiden. I privat sektor er det stor forskjell på verdien og sammensetningen av pensjonsordningene. I offentlig sektor er pensjonsordningen så godt som like. Det er imidlertid stor forskjell på pensjonsordningene i privat og offentlig sektor.

- Hvordan er det for privat ansatte og selvstendig næringsdrivende?

Alexandra Plahtes pensjonstrekant.

- For privat ansatte, eksisterer en rekke ulike ordninger av varierende kvalitet, og en må derfor se på hvilken ordning arbeidsgiver har som personalgode utover lønn. Har en ingen arbeidsgiver,

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 7

TEMA: PENSJON

er det bare folketrygden som utgjør grunnlaget når en skal beregne pensjon, dersom en ikke har spart på annen måte eller kjøpt seg en privat pensjonspakke da.

- Wow. Det var greit det med folketrygden, men det andre var litt mer sammensatt. Hvorfor blir det sånn?

- Mens pensjonsordningen i offentlig sektor er så godt som like, er det stor variasjon hva gjelder ordninger, sammensetning og verdi i privat sektor.

En god lønn kan kompensere for en noe dårligere pensjonsordning og motsatt. Poenget er bare at den enkelte selv må være bevisst på at pensjon er en del personalgodene og har ulik verdi avhengig av hvilken ordning man omfattes av.

Gode råd til dame på 37 og mann på 25 Det er lett å la seg rive med når Plahte entusiastisk forklarer – og innimellom kan jeg neste føle at jeg forstår hva pensjon er og hvordan det er tenkt fungere. Men så spør jeg om å få et eksempel. Og dermed fyker jeg ut på glattisen igjen.

Eksperten bruker to personer i eksempelet sitt. Den ene 37 år gammel og den andre 25. Begge på begynnelsen på sin yrkeskarriere med jobb i offentlig sektor.

- Vi kan kalle dem Kåre og Line. De er like gamle i dag, men Kåre begynte å jobbe når han var 25, mens Line når hun var 37 år. Det som er rart og kanskje litt urettferdig er at de begge – forutsatt samme sluttlønn - vil ende opp med å få en like stor andel av inntekten sin i pensjon når de ved fylte 67 år fratrer sin stilling i det offentlige. Altså selv om Kåre jobber i 12 år mer enn Line, gir ikke det uttelling fordi man i offentlig tjenestepensjon ser på det totale ytelsesnivået man er garantert. Mange misforstår og tror alle med full opptjening er garantert 2/3 av sluttlønn, men det er ikke riktig. Økt levealder og valget mellom å jobbe lenger eller ta til takke med lavere årlig pensjon skal nemlig også gjelde offentlig tjenestepensjon. Hadde Kåre og Line begynt på jobb samme dag

ville aldersforskjellen på 12 år gitt utslag i ulik pensjon ved fylte 67 år.

- Betyr det at en i offentlig sektor ikke får noen uttelling etter å ha jobbet i mer enn 30 år?

- Hvis man står i stilling til 67 år, - Nei! Full opptjening er full opptjening.

Om man begynte når man var 20 eller 37 år kan man ikke får mer enn 30/30 når man står i stilling og tar ut pensjon ved fylte 67 år. Og særlig akademikere, som gjerne står færre år i jobb frem til 67 år, profiterer på denne 30-årsordningen. På mange måter er dette litt absurd, - det vil si det er liten tvil om at ordningen på mange måter bryter med et av hovedprinsippene i pensjonsreformen, om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe. Når man har valgt å bevare bruttogarantiordning basert på sluttlønn, forsvinner også mye av effekten av alleårsregelen.

- Hæ, bruttogarantiordningen og allårsregelen?

- Ja, bruttogarantiordningen gir offentlig ansatte en garanti slik at mangler og hull i folketrygden blir kompensert av arbeidsgiver slik at en med full opptjening får garanti på 66 prosent (før levealderjusteringen). Alleårsregelen kommer inn med ny reform, og gjør at istedenfor å beregne alders-pensjonen fra folketrygden basert på de 20 beste årene, slik det var før, summeres alle årene en har jobbet. Sagt på en annen måte er nytt systemet bygd opp slik at det sies å skulle være større samsvar Mye kan slå feil mellom hva om man ikke en betaler inn setter seg litt inn og hva en får i reglene. Rett til igjen. Alle år AFP er eksempelvis teller.

Privat bedrift – Kåre og Line Jeg noterer på spreng, og sjekker om opptakeren

en rettighet som forutsetter at man fyller en rekke vilkår på det tidspunktet man skal ta ut pensjonen.

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

fungerer. Mange ord som henger i luften, men jeg tror jeg ser noen konturerer.

Dama er flink til å forklare og jeg forstår hvorfor hun er mediayndling på området.

Jeg føler rett og slett god mestring her jeg vandrer i pensjonsjungelen, kaster meg dermed til neste grein og spør hva som skjer dersom Kåre og Line i stedet for startet å jobbe i en privat bedrift.

- Da blir bildet litt annerledes og kanskje mer rettferdig. Da har man ikke garanti for ytelsesnivået som sådan. Den enkelte har selv ”ansvaret” for egen folketrygdopptjening. Det er imidlertid stor forskjell på pensjonsordningene i privat sektor, både hva gjelder ordningenes sammensetning, nivå og verdi. Mens enkelte kun har såkalte minimumsordninger har andre rause ytelsesordninger. Noen har kun en ordning som sikrer alderspensjon, mens andre har gode risikodekninger som kommer til utbetaling ved uførhet og/eller død.

Pensjon er ofte det mest kostbare godet utover lønn. Så selv om pensjon er et lite synlig gode, har det definitivt en verdi som bør tas med i totalvurderingen når man ser på hva man totalt har av personalgoder utover lønn.

- Et annet scenario er jobbskifte. Hva skjer dersom Line og Kåre skal skifte jobb underveis?

- I offentlig sektor får en som slutter før pensjonsalder såkalt ”oppsatt rett”. Oppsatt rett representerer allerede opparbeidet pensjon og

forutsetter minst tre års medlemskap i pensjonsordningen og/eller andre offentlige pensjonsordninger omfattet av overføringsavtalen. Har man vært ansatt i privat sektor har man rett på såkalt fripolise/pensjonskapitalbevis etter ett års medlemskap.

- Medlemsbrøken for den oppsatte pensjonen beregnes ved at man ser på hvor mange år vedkommende ville fått dersom han/hun hadde stått i stilling frem til sin aldersgrense (i offentlig sektor normalt 70 år, mens det i privat sektor normalt er 67 år). I offentlig sektor har man et øvre tak på 40-deler for beregning av oppsatt rett. Dersom man kunne nådd minst 40 år ved å fortsette i stilling til sin aldersgrense, beregnes oppsatt rett ut i fra hvor mange av de 40 årene man faktisk rakk å tjene opp. Den som begynte i stilling i en alder av 20 år og som slutter ved fylte 50 år får vedkommende i dette eksempelet en oppsatt rett tilsvarende 30/40. Det samme prinsippet gjelder for ytelsesordninger i privat sektor, men da uten tak på 30/40-deler. Begynte man i en alder av 20 år og slutter ved fylte 50 år er fripolise 30/47-deler av full pensjon (den delen som kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon).

Her må jeg be Plathe om ei pause. En time-out. Veldig kompliserte greier. To minutter senere er hun i full gang igjen.

- Ofte henger en seg opp i lønn når en skifter jobb. Men husk at pensjon er en del av de totale personalgoder og en må være klar over hva en får i tillegg til lønn. Selv om intensjonen i den nye pensjonsordningen er at det skal bli lettere å bytte jobb, så er det ikke så enkelt i virkeligheten. Særlig gjelder det dersom en bytter jobb mellom offentlig og privat sektor. For eksempel er AFPordningene ulike.

- Har du et eksempel på hva som kan slå feil ut?

- Mye kan slå feil om man ikke setter seg litt inn i reglene. Rett til AFP er eksempelvis en rettighet som forutsetter

Pensjon er ofte det mest kostbare godet utover lønn. Så selv om pensjon er et lite synlig gode, har det definitivt en verdi som bør tas med i totalvurderingen når man ser på hva man totalt har av personalgoder utover lønn.

at man fyller en rekke vilkår på det tidspunktet man skal ta ut pensjonen.

Med ny AFP i privat sektor medfører nye vilkår at tilknytningskravet til ordningen (det såkalte ansiennitetskravet) skjerpes.

For å ha rett på AFP må man ha vært omfattet av ordning av sju av de siste ni årene. Riktignok gjelder overgangsregler for de eldste årskullene, men det å bytte jobb/ta friår i noen år etter man har passert 50+ kan koste dyrt om ikke ny arbeidsgiver er omfattet av en AFP ordning (privat sektor). Fyller man ikke dette vilkåret kan man ikke – som i dag – reparere for dette ved å stå i stilling utover 62 år. Vilkåret om tilknytning til ordningen gjelder ved fylte 62 år – punktum!

Bra eller dårlig for akademikere?

Alexandra Plahte kunne sikkert fortsatt med caser og forklaringer på pensjon i flere døgn. Men etter halvannen time begynner tekstmeldinger å tikke inn på telefonen hennes. Jeg forstår at mi tid er otver, og at jeg bør være takknemlig for kunnskapen jeg har fått med meg.

På blokken min gjenstår to spørsmål; er Plahte fornøyd med pensjonsreformen og hvorfor franskmenn er så sinte når

pensjonsaldersgrensen flyttes fra 60 til 62 år. Jeg stiller begge to.

- Totalt sett må så godt som alle belage seg på å jobbe lenger for å få den samme pensjonen sammenlignet med om ikke reformen var innført – levealderjustering er en viktig kjerne i reformen. Men det er flere positive sider i pensjonsreformen; vi får økt fleksibilitet der det ikke lenger er spørsmål om når en skal fratre med pensjon fra folketrygden, men når en skal ta ut sin pensjon. I tillegg får vi et opptjeningssystem som gjør at det ikke er mulig å ende som minstepensjonist etter mange år i yrkeslivet. Samtidig er det liten tvil om at ansatte i offentlig sektor i mindre grad enn ansatte i privat sektor nyter godt av fleksibiliteten i nytt regelverk.

- Og Frankrike?

Det er mye som skiller Frankrike og oss. En ting har vi dog til felles, og det er at levealderen antas å øke med den konsekvens at nytt regelverk gjør at vi må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som før, avslutter Plahte.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 9

TEMA: PENSJON

Ti års arbeid er nesten ferdig:

Pensjonsreformen - hva skjer 1.1.11?

I følge Pål Skarsbak i Akademikerne vil den nye pensjonsreformen som sig innover oss og manifesterer seg om en knapp måned, ha store konsekvenser for oss som arbeidstakere og pensjonister.

Tekst: Gunn Kvalsvik

- Pensjonsordningene som ligger i den nye reformen, betyr at vi må jobbe lengre for få like gode pensjoner som i dag, sier Skarsbak.

Som pensjonspolitisk ekspert i Akademikerne, samt medlem av pensjonskommisjonen, stoler vi på at han vet hva han snakker om.

Skarsbak understreker at pensjon er et stort tema og at reformen er kompleks. Likevel tar han utfordringen med å gi en kort innføring i de viktigste endringene pensjonsreformen vil tilføre pensjonsverda.

Men først litt om hvorfor vi måtte reformere pensjonssystemet.

Hvorfor pensjonsreform?

Pensjonsreformens historie kan dateres tilbake til 2001. Da ble pensjonskommisjonen nedsatt, med Sigbjørn Johnsen som leder, og en tiårsprosess startet. Bakgrunnen for reformen var og er å dempe veksten i utgiftene til folketrygden.

- Scenariet kostnadsberegningene er basert på, er at vi lever lenger, har kortere arbeidskarrierer, siden vi starer yrkesforløpet vårt senere, og at det derfor blir for kostbart å betale ut pensjon etter den gamle modellen. Samfunnsutviklingen viser altså et større og større sprik mellom kostnadene og inntektene i pensjonsregnskapet. I rene tall snakker en om at det i 2050 vil det være 1,6 arbeidstakere pr. pensjonist.

- At vi måtte reformere pensjons-

modellen er noe de aller fleste, også landets fagforeninger og Akademikerne, var og er enige om. Men hvorfor tok det så lang tid?

og uttakssiden. Det betyr at det er nye regler og modeller både for innbetalingene du gjør og hvordan utbetalingene beregnes.

- Grunnen til at det har tatt så lang tid å jobbe frem en ny pensjonsmodell, er at reformen er enormt stor og involverer mange parter. Det handler om politikk og interesser på mange nivå, og det har vært mange runder med kompromisser og valg av modeller, forklarer Skarsbak.

Han understreker også at det er forskjellige system og regler for offentlig og privat sektor. Dette til tross for at et av reformens mål var å gjøre noe med dette.

Det er dermed et godt stykke arbeid en legger bak seg når en starter med implementeringen første januar 2011.

Fra årsskiftet vil en innføre endringer på uttakssiden i folketrygden. Det vil si at det innføres fleksibelt uttak fra fylte 62 år. I tillegg skal pensjonen reguleres på en ny måte og pensjonene skal levealdersjusteres. Nytt system for opptjening innføres gradvis. Det er viktig å notere seg at endringene kommer gradvis, og at det første kullet som 100 prosent vil oppleve hele det nye pensjonssystemet er 1963-kullet, altså de som i dag er 47 år.

De viktigste endringene Skarsbak starter sin forklaring om hvilke endringer det nye pensjonssystemet bringer med seg, med å si at reformen fører til endringer både på inntakssiden

Folketrygden endrer seg Den viktigste endringen er at folketrygden endrer seg. Og når folketrygden endrer seg, så endrer alt seg.

- Hovedendringen i folketrygden, er at beregningene går bort fra besteårsprinsippet og blir erstattet med alleårsprinsippet. Det betyr at mens folketrygden tidligere ble beregnet ut fra dine beste år, skal de beregnes med basis i hele din yrkeskarriere. Du tjener altså pensjonspenger til folketrygden fra første dag på jobben til den siste.

Prinsippet er at alle år teller med, og alle år teller likt.

- Hvilke implikasjoner får dette?

- Tja, for eksempel vil denne endringen slå negativt ut for de som ulike grunner har vært borte fra arbeidslivet i en

“Samfunnsvitere- og akademikeres bidrag har gjort debattene bredere, laget en kultur med strengere krav til dokumentasjon og dermed en god og sunn skjerping.”

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

TEMA: PENSJONJON

Pensjonssystemet som skal skiftes ut ble innført i 1967.

Foto: Illustrasjonsfoto.

periode. Man får opptjening dersom man er hjemme med små barn, men ikke når man er under utdanning. Noen vil hevde at den nye ordningen er mer rettferdig, mens den gamle kunne slå ut ganske tilfeldig, sier Skarsbak.

- På den andre siden vil det nye pensjonssystemet gi opptjening også under omsorg for barn og andre familiemedlemmer.

Tak for opptjening En annen stor endring er at det er satt et tak på hvor mye av lønnen som er med i beregningen av i folketrygden.

Tidligere var lønn opp til 12 G med opptjeningsgrunnlaget. Dette er nå redusert til 7,1 G. I følge Akademikernes pensjonsekspert er dette et av de feltene de har prøvd å forhindre fordi dette vil slå negativt ut for mange akademikere.

- Mange vil oppleve det som urettferdig at en har satt en begrensning på hvor høy pensjonen blir. I praksis betyr det at selv om en betaler inn mer enn 7,1 G,

så vil ikke dette gi utslag i kroner og øre.

Dette vil dessverre ramme mange av våre medlemmer.

Skarsbak.

Fleksibel pensjonsalder og levealderjustering En annen stor endring er innføring av fleksibel pensjonsalder fra du er 62 år gammel. Dette kan i utgangspunktet se ut som en kontradiksjon mot prinsippet om å få folk til å stå lenge i jobb, men i praksis er det en modell som er basert på at du får en viss pensjonssum og selv står fritt til å velge når du skal begynne å tære på den.

- Ja, det er et nytt begrep.

Levealderjustering er rett og slett et estimat som blir gjort på hvert årskull.

En beregner hvor lenge en aldersgruppe forventes å leve – og dette blir igjen beregnet i forhold til pensjonen din.

- Fleksibel pensjonsalder gir ingen ekstrakostnad for samfunnet. Prinsippet som ligger i bunnen er nemlig at du selv forvalter din egen pensjonskapital eller pensjonsbeholdning. Når du er 61 år får du et brev i posten som forteller hvor mye du har, basert på hvor mye du har betalt inn og levealderjustering og hva konsekvensene blir om du går av når du er for eksempel 62 eller 67 år. Konkret betyr det at jo før du begynner å bruke pengene fra pensjonsbeholdningen din, jo mindre blir det for hvert år, forklarer

- Hva betyr levealderjustering?

- Betyr dette at en kan oppleve å være uheldig med fødselsåret sitt?

- Nei, det er vel heller at en ser at over en 10-20-årsperiode opplever at levelengden øker. Kostnaden per hode blir altså høyere og høyere med årene, og levealdersjusteringsprinsippet prøver å justere prislappen dette gir.

Jobb og pensjon I tillegg til at du kan gå av med pensjon når du fyller 62 år, åpner det nye pensjonssystemet opp for at du kan jobbe samtidig som du mottar trygd etter fylte 67 år. Det betyr at du mottar penger fra din pensjonsbeholdning og på samme tid har lønnsinntekt.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 11

TEMA: PENSJON

Dette er en god regel, synes Skarsbak.

- Her er prinsippet å stimulere folk til å jobbe lenger og bidra i samfunnet, på samme tid som en ikke mister pensjonen sin. Før ble en straffet og fikk pensjon helt eller delvis redusert dersom en jobbet etter at en startet å få pensjon.

Regulering av løpende pensjon Et annet element som blir innført, er regulering av løpende pensjon, altså en underregulering. Det betyr at mens en tidligere plusset lønnsveksten i samfunnet til pensjonen, vil du fra den 1.1.2011 få utbetalt lønnsvekst minus 0,75.

redusere dette, er det videreført et skille. I følge Skarsbak er dette på grunn av en garanti som ble gitt til ansatte i offentlig sektor om å bevare bruttogarantilønnsordningen.

- Tjenestepensjonen i offentlig sektor er en bruttopensjon. Det vil si at pensjonen du får i fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen til sammen skal utgjøre et bestemt nivå. Dette nivået er 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønna du har når du går av med pensjon. I praksis betyr det at du får mer fra tjenestepensjonsordningen jo mindre opptjening du har i folketrygden.

- Hvordan fungerer dette i privat sektor?

- Dette er ren og skjær kutting av kostnader og slår likt ned på alle, sier Skarsbak.

Privat versus offentlig sektor Det har alltid vært et skille mellom pensjon i offentlig og privat sektor, og selv om hensikten med pensjonsreformen blant annet var å

- I privat sektor er folketrygd og tjenestepensjon adskilt. Det betyr at tjenestepensjonen kommer på toppen av det du har tjent opp i folketrygden.

Det er derfor viktig at du har forstått hva som ligger i den pensjonsavtalen du har med arbeidsgiver. Hele pensjonen til privat ansatte er altså tjenestebasert.

Er Akademikerne fornøyd?

- Målet til Akademikerne har selvsagt vært å sikre at medlemmer skal få så gode vilkår som råd. De har derfor vært tett på reformutviklingen, men er det grunn til å være fornøyd når det går mot implementering?

- Tja. Vi er fornøyd med endringene i folketrygdsystemet, på grunn av forståelse for kostnadssiden. Men vi er misfornøyd med særlig to forhold inntektsberegningen og taket på 7,1 G, og så er vi misfornøyd med at vi ikke fikk igjennom muligheten til å opptjene pensjon under utdanning.

- Hvem tenker du på som vinnere av reformen?

- Det er eventuelt de som går av først.

De rammes lite eller ingenting av reformen og blir stort sett behandlet etter det gamle pensjonssystemet, avslutter Skarsbak.

Rekordhøy arbeidsglede Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene.

Det viser årets resultat av Norsk seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben.

For to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpoeng, og det er det høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne.

Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.

Mestrer arbeidet best Totalt svarer 68 prosent av de spurte arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Resultatet er omtrent på linje med tidligere år. Spesielt arbeidstakere med lederansvar gleder seg over arbeidet. Blant toppledere og mellomledere

er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen.

Norsk seniorpolitisk barometer viser videre at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen andre aldersgrupper har like høy andel.

Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pensjonsalder. Barometeret viser at over halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen. De siste fire årene har andelen eldre (60 år og eldre) som ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon, økt fra 56 til 75 prosent.

Kilde: www.seniorpolitikk.no.

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

BOKTIPS

Pensjon - helt enkelt

Den første boken som forklarer deg temaet pensjon på en lettfattelig måte.

Opplever du det med pensjon som vanskelig? De fleste av oss skyver på problemstillingen til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det imidlertid for sent å påvirke situasjonen.

I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker.

Gjennom en tenkt - men svært realistisk blokk – presenteres seks ulike husstander. Boka beskriver hvordan disse beboerne på hver sin måte vil få framtida som pensjonister formet av de valg de gjør i sine yrkesaktive liv. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de enkelte ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til å kunne forstå nyansene i systemet.

Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon - helt enkelt vil hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert.

Forlag: Gyldendal

Førtidspensjon - valget er ditt Hvilke rettigheter har du til førtidspensjon? Skal du fortsette å jobbe eller gå ut av arbeidslivet helt eller delvis? Hva bør du tenke gjennom og undersøke før du tar valget? Denne boken hjelper deg på veien fram mot et av livets viktige valg.

Målet er å bidra til å ta et fornuftig valg og en beslutning du ikke angrer på.

Forfatteren oppfordrer til å reflektere over hvilke muligheter tidligpensjon gir for et rikere liv og samtidig tenke gjennom hva det kan føre til hvis en ikke lenger er en del av jobbens sosiale nettverk. Han redegjør for de ulike ordningene på en oversiktlig måte og legger vekt på at avgjørelsen ikke bør tas ut fra økonomiske overveielser alene. Hva taler for og hva taler mot å førtidspensjonere seg?

Boken peker på noen av de utfordringer som tidligpensjonister vil kunne møte og hvordan de kan mestres. Dette er et bidrag til hvordan det kan planlegges for en god pensjonisttilværelse.

Boken henvender seg til eldre arbeidstakere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere i offentlig og privat sektor. Den egner seg godt til kurs om forberedelse til pensjonsalderen.

Knut Halvorsen er utdannet siviløkonom og sosiolog. Han er dr.philos. og professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo.

Forlag: Universitetsforlaget

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 13

TEMA: PENSJON

Ordliste og linker Pensjonsområdet har et eget vokabular. En ordliste over de viktigste begrepene og noen linker håper vi kan bringe litt orden i kaoset.

AFP AFP står for avtalefestet pensjon og kan etter dagens regler ytes til personer mellom 62 og 67 år som har sluttet helt eller delvis i arbeid i virksomhet som er omfattet av AFP-avtale. AFP er et resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og er hovedsakelig regulert i tariffavtaler. For personer som tar ut AFP i privat sektor f.o.m. 2011 blir AFP endret fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år til et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP vil da kunne kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. AFP-ordningen i offentlig sektor fortsetter i hovedsak som i dag. Ta kontakt med din arbeidsgiver om du har spørsmål til din AFP-ordning.

Alderspensjon Alderspensjon er en ytelse fra folketrygden som på visse vilkår gis til personer som har fylt 67 år. Fra 1.1.2011 gis alderspensjon også på visse vilkår til personer fra fylte 62 år. I tillegg til alderspensjon fra folketrygden kan du motta tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din samt eventuell individuell pensjonssparing i bank/ forsikringsselskap.

Alleårsregelen Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon. Denne regelen gjelder

personer som er omfattet av ny opptjeningsmodell fra 1.1.2011.

Besteårsregelen Besteårsregelen innebærer at de 20 årene hvor du har hatt høyest inntekt teller for pensjonsopptjeningen din.

Bruttopensjonsordning Bruttopensjonsordninger er pensjonsordninger der pensjonen utbetales med bruttobeløp. Medlemmer av bruttopensjonsordninger er i utgangspunktet garantert at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. For eksempel er offentlig ansatte garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser.

Fleksibel alderspensjon Fleksibel alderspensjon innføres fra 1.1.2011 og betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for å ta ut pensjon fra 62 år er at din årlige pensjon fra du fyller 67 år minimum vil tilsvare minste pensjonsnivå. Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av å ta ut pensjon, og at du kan velge uttaksgrad av alderspensjon uavhengig av hvor stor arbeidsinntekt du har ved siden av. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon.

Garantipensjon Garantipensjonen er grunnsikringen i nytt regelverk for alderspensjon og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon. Garantipensjon skal erstatte minstepensjon og sikrer at alle pensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået.

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

Garantipensjonen innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere. Den avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon, og dette sikrer at selv personer med lav pensjonsopptjening vil få noe igjen for dette. For å ha rett til garantipensjon må du ha minimum tre års trygdetid. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid.

Gradert uttak av alderspensjon Gradert uttak av alderspensjon betyr at du velger en uttaksgrad lavere enn 100 prosent. Ved gradert uttak er det mulig å velge enn uttaksgrad på 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent. Regelen trer i kraft i forbindelse med innføring av nye regler for uttak av alderspensjon fra 1.1.2011 og gjelder for personer født i 1943 eller senere.

Grunnbeløp (G) Grunnbeløp er en faktor som brukes ved beregning av retten til ytelser og størrelsen på ytelser etter folketrygdloven.

Grunnbeløpets størrelse blir fastsatt av Stortinget.

Innskuddsdefinert pensjon Innskuddsdefinert pensjon er en pensjonsordning som blir beregnet og utbetalt på grunnlag av det innskuddet som er betalt inn. Begrepet brukes hovedsakelig i forbindelse med private pensjonsordninger (både individuelle og tjenestepensjonsordninger), men kan også brukes om ny alderspensjon i folketrygden.

Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddsbasert pensjonsordning er en privat pensjonsordning der pensjonsplanen legges opp som en forrenting av innskudd. Når innskuddspensjon benyttes som tjenestepensjon, setter arbeidsgiver inn et innskudd på den ansattes pensjons-

TEMA: PENSJON

konto. Arbeidsgiver blir på denne måten ikke ansvarlig for størrelsen på pensjonsytelsen som til slutt blir utbetalt, bare for innskuddet som blir innbetalt. Ta kontakt med din arbeidsgiver hvis du har spørsmål om din pensjonsordning.

Levealdersjustering Levealdersjustering er et element i beregningen av alderspensjonen som tar høyde for økt levealder i befolkningen og innføres fra og med 1.1.2011 for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet

som sikrer de fleste arbeidstakere en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Så nær som alle arbeidsgivere har fra 2006 et lovpålagt ansvar for å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon er utformet enten som en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ta kontakt med din arbeidsgiver dersom du har spørsmål om din OTP-ordning.

Opptjeningstid Opptjeningstid er den perioden du har hatt mulighet til å opparbeide trygdetid.

Pensjonsalder Alderen da vi tidligst har rett, men ingen plikt, til å ta ut alderspensjon. Alle kan ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Fra 01.03.1998 er pensjonsalderen 62 år for de som fyller vilkårene for å ta ut AFP. For de med særaldersgrense 60 eller 65 år er pensjonsalderen henholdsvis 57 og 62 år dersom sum alder og medlemstid er minst 85 år. I forsikringsvilkårene brukes betegnelsen pensjonsalder isteden om det tidspunkt forsikringsselskapet skal starte utbetaling av forsikret alderspensjon.

Ny opptjeningsmodell Ny opptjeningsmodell innføres gradvis fra og med 1.1.2010 og innebærer nye regler for opptjening av alderspensjon. Ny opptjeningsmodell innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere.

Pensjonsbeholdning (pensjonsreformen) For hvert år mellom fylte 13 og 75 år vil du etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden tjene opp en såkalt pensjonsbeholdning. Denne utgjør 18,1 prosent av din årlige pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Når du velger å fratre med alderspensjon vil pensjonsbeholdningen fordeles over ditt årskulls forventede gjenværende levetid. Dette gjøres ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dette innebærer at du vil få en høyere årlig alderspensjon ved å stå lengre i arbeid, fordi det vil være færre år å fordele pensjonsbeholdningen på. Se også delingstall, levealdersjustering og restpensjon.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Obligatorisk tjenestepensjon er en ordning

Pensjonsgivende tillegg Partene i arbeidslivet bestemmer hvilke

levealder for ditt årskull. Pensjonen din blir justert med et forholdstall eller delingstall som blir fastsatt på forhånd for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil være avhengig av når du velger å ta ut pensjon. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.

lønnstillegg som skal være pensjonsgivende. Etter 01.05.1991 er faste tillegg som utbetales som T-tillegg eller tilleggslønn pensjonsgivende. Tillegg som var pensjonsgivende før 31.05.1990 skal fortsatt være det.

Pensjonsgivende tjenestetid Er det samme som medlemstid i pensjonsordningen - det vil si den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år.

Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er den faste lønnen (hovedlønnen) og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Det tas hensyn til eventuell deltid. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.

Pensjonspoeng Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjonen fra folketrygden. De fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og gjennomsnittlig grunnbeløp for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 15

TEMA: PENSJON

Trygdetid Trygdetid vil si den tiden du er medlem av folketrygden, som hovedregel perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge.

Trygdetid brukes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, AFP og grunn- og hjelpestønad til pensjonister.

Uttaksgrad Uttaksgrad er den andelen pensjon du velger å ta ut etter nytt regelverk for uttak av alderspensjon som innføres i 2011.

Pensjonen kan da tas ut i uttaksgrader på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.

Uttaksgraden vil kunne endres hver 12. måned. Du kan når som helst ta ut full alderspensjon (100 prosent) eller stanse pensjonsuttaket (0 prosent).

Pensjonsprosent Pensjonsprosent er den prosentandel av pensjonsgrunnlaget man benytter ved utregning av pensjon.

Pensjonstillegg (pensjonsreformen) Pensjonstillegget er en erstatning for dagens særtillegg. Det er knyttet opp mot garantipensjonen og skal gis der det er opptjent en lav basispensjon. Innføringen av begrepet reflekterer kun en teknisk justering for å tilpasse dagens minstepensjon til nye uttaksregler.

Ytelsesbasert pensjonsordning Ytelsesbasert pensjonsordning er en ordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingen. Offentlige tjenestepensjonsordninger regnes som ytelsesbasert pensjonsordninger, men også mange private tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte.

Privat pensjonsordning Privat pensjonsordning er en kollektiv eller personlig ordning som oftest administreres av forsikringsselskap. Opptjente rettigheter fra private pensjonsordninger utbetales i tillegg til pensjoner fra folketrygden.

Private pensjonsordninger kan være både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte.

Tjenestepensjon Tjenestepensjon er pensjon som gis fra arbeidsgiver, enten offentlig eller privat.

Offentlig tjenestepensjon ytes som en full bruttopensjon som samordnes med folketrygden, mens privat tjenestepensjon ytes som et nettotillegg til folketrygden.

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

NYTTIGE LINKER: nav.no ”Din pensjon” er en nettjeneste fra NAV som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. I ”Din pensjon” kan du planlegge egen pensjon og søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk. Nå er også det nye regelverket for alderspensjon inkludert i tjenesten. norskpensjon.no Med Norsk Pensjon kan du få en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler. spk.no/no/Person/Pensjon Statens Pensjonskasse administrerer flere ulike pensjonstyper. Her finner du informasjon om de ulike typene. Du kan også beregne pensjonen din.

www.minid.no MinID er din private innlogging til offentlige tjenester.

TEMA: PENSJON

TRINN FOR TRINN - Regn ut din pensjon 1. Kalkulatoren. Ikke alt ved NAVs beregningskalkulator er like logisk, og lett å forstå. Flere terskler må overstiges før du har resultatet. Men med litt tålmodighet og noen tastetrykk kan du likevel få greie på hvor stor pensjonen din blir.

Før du begir deg ut med kalkulator og beregning bør du lese deg litt opp om hva som gjelder for akkurat ditt årskull.

På nettsiden finner du frem til ditt årskull og trykker på dette.

2. MinID. Neste steg er MinID. MinID er din private innlogging til offentlige tjenester. Hvis du ikke allerede har opprettet en bruker kan du gjøre det ved å gå inn på www.minid.no. Du kan også gå direkte til www.deterdinpensjon.no eller via NAV sine hovedsider, www.nav.no.

Du vil fra alle disse sidene bli henvist til MinID innlogging. Om du får problemer med innlogging eller oppretting av bruker kan du ringe brukerstøtte på gratis tele-

fonnummer 800 30 300. Brukerstøtten er åpen fra kl. 08 til 18 alle hverdager.

3. Beregning. Etter at du har blitt ønsket velkommen til Din Pensjon, må du velge om du ønsker å beregne alderspensjonen din eller om du vil starte pensjonskalkulatoren. Om du vil legge inn egendefinerte variabler som tjenestepensjon eller individuelle ordninger, velger du pensjonskalkulatoren. Her kan du også velge beregning for deltids-AFP, og ved hvilken alder du ønsker å ta ut pensjon.

Inntekt i de fremtidige uttaksårene kan også plottes inn.

Trykker du på knappen hvor det står Beregn din alderspensjon, kan du finne ut hvor mye du får i alderspensjon fra folketrygden, ved uttak fra henholdsvis 62, 67 og 70 år. Du kan godt krysse av alle tre alternativene for å sammenligne forskjellene.

4. Norsk Pensjon. Om du ikke nå har fått nok av beregninger av pensjon på internett, kan du også besøke Norsk Pensjon på www.norskpensjon.no. Her kan du nemlig også beregne dine pensjoner, og i tillegg har den direkte informasjon fra de største tjenestepensjonsordningene.

Svakheten med denne er du ikke har mulighet for å beregne AFP. Her er noe av det du skal kunne gjøre i Din pensjon: • Se din opptjening i folketrygden.

• Beregne din fremtidige pensjon fra folketrygden, eventuell AFP og tjenestepensjon fra de største private og offentlige leverandørene.

• Søke om ny alderspensjon fra folketrygden elektronisk.

• Søke om AFP i privat sektor.

• Sende henvendelse til NAV dersom du har spørsmål om de nye reglene for alderspensjon.

Selvstendig næringsdrivende Få selvstendig næringsdrivende sparer opp til egen pensjon. Her er oppskriften på hvordan du kan etablere din egen innskuddspensjon.

Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende •

Kan etableres av selvstendig næringsdrivende, deltaker i deltakerlignet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere.

•

Pensjonsinnskudd maks 4 % av beregnet personinntekt/ lønn fra 75 641 til 907 692 kroner. Fra 2011 økes innskuddsbeløpene til maks 5 % av inntekt mellom 1G og 6G, og 8 % av inntekt mellom 6G og 12 G (1 G =75 641 kroner).

•

Sparebeløpet trekkes fra personinntekten på selvangivelsen, og reduserer dermed skatten med inntil 51 %.

Eks: Inntekt på 600 000 kr gir maks innskudd på 20 974 kr og 10 068 kr i spart skatt (48 %).

•

Fritatt for formuesskatt for innskudd og avkastning.

•

Fra neste år kan innskuddspensjonen utbetales fra 62 år.

•

Skattlegges som pensjonsinntekt når den utbetales.

•

Utbetales minimum i 10 år, uansett til fylte 77 år.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 17

TEMA: PENSJON

SSBs pensjonsfolk:

Tallmann om pensjon SSB har to menn som kan pensjon, Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen. Vi har intervjuet Stølen, som gjerne deler tallkunnskapen sin med andre.

Tekst og foto: Gunn Kvalsvik - Hensynet til offentlig økonomi er den viktigste årsaken til den store oppmerksomheten om pensjon de siste årene.

Tallet på pensjonister vil øke sterkt fordi levealderen øker samtidig som de store alderskullene født etter krigen nærmer seg pensjonsalderen. Konsekvensen av dette er at pensjonsutgiftene tar en større del fra felleskassen, altså statsbudsjettet, sier Stølen, når han blir spurt om å forklare de store linjene i pensjonsverden.

Stølen forteller videre at pensjonssystemet her til lands ikke er lagt opp som et regnskap som skal gå i balanse isolert sett slik at innbetalinger og utbetalinger skal være like store.

Framskrivinger 20-30 år fram i tid forteller imidlertid at utgiftene til pensjon kommer til å utgjøre en for stor del av statsbudsjettet vårt dersom dagens system videreføres. Dette er bakgrunnen for pensjonsreformen som begynner å tre i kraft fra 1. januar 2011.

Ja, det er mulig å spå om fremtiden Befolkningsframskrivningene fra SSB forteller at vi blir eldre og eldre. I de siste framskrivingene fra juni 2010 er det lagt til grunn en betydelig økning i levealderen fram til 2060. For kvinner er det forutsatt at forventet levealder ved fødselen kan øke fra dagens 83,1 til 90 år, mens det for menn forventes et levealderhopp fra 78,6 til 87 år. Hurra, hurra. Men hvordan kan en vite dette, og er det tall som er til å stole på?

SSBs pensjonsmann innrømmer at dette selvsagt er basert på en del antakelser, men at det blant annet er tendenser en har sett over tid og at deler av det

handler om medisinske framskritt og endringer i folks livsstil. Blant annet har færre menn som røyker gjort at levealderen deres ser ut til å øke en del.

- Det vi vet for sikkert er nøyaktig hvor mange som er født hvert år og at de som ikke dør tidlig vil gå av med pensjon 62 eller 67 år senere. Og disse tallene stiger jevnt og trutt. Om det skjer dramatiske livsstilsendringer, epidemier eller noe annet helt uforutsigbart vet vi selvsagt ikke, men vi kan anta ganske mye ut fra utviklingstendenser vi analyserer over tid.

- Alle disse tallene utgjør altså grunnlaget med hensyn til hvor mange vi vil være i pensjonsflokken, men pensjonen er også en del av et større økonomisk puslespill. Betyr det at en ung, nyutdannet person kan være trygg på hva vedkommende får i pensjon?

- En av forutsetningene for å reformere pensjonssystemet var at det gamle, som tross alt fungerte i mer enn 40 år, ville bli for kostbart i fremtiden. Et av hovedmålene med det nye systemet er at det skal være forutsigbart. Det har derfor vært svært viktig med en bred politisk oppslutning om sluttproduktet, slik at et eventuelt politisk skifte ikke skal rokke ved eller endre pensjonssystemet før om ganske mange år. Det er derfor lagt ned et betydelig arbeid med å lage et system

som økonomisk også vil holde i mange, mange år fremover og som på sett og vis er tilpasset det vi vet vil komme.

- Det er mange som hevder at garantilønnsordningen for offentlig ansatte som blir videreført også fra 1. januar er problematisk fordi den koster for mye.

Noen tror derfor det vil bli endret om ikke så altfor lenge. Hva tror du?

- Tja. Jeg tror at kompromisset som ligger bak videreføring av garantiordningen, kan være problematisk. Rent teknisk gjelder garantien bare for de som er født frem til 1958. For de som er født senere, er det nødvendig med nærmere avklaring på ett eller annet tidspunkt.

10 år med spenning Nils Martin Stølen, som er utdannet sosialøkonom, forteller det har vært et spennende tiår for SSBs pensjonsfolk. Ved siden av pensjonskomiteen, NAV, noen fra Finansdepartementet og Arbeidsdepartementet har SSB jobbet tett på i utviklingen av det nye pensjonssystem.

- Vår kompetanse har vært særlig nyttig i forbindelse med bruken av en analysemodell vi tidligere hadde utviklet.

Beregningsmodellen er knyttet opp mot befolkningsutviklingen, samtidig som den har de viktigste elementene i pensjonssystemet i seg. Med denne har vi

“Befolkningsframskrivningene fra SSB forteller at vi blir eldre og eldre. I de siste framskrivingene fra juni 2010 er det lagt til grunn en betydelig økning i levealderen fram til 2060.”

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

TEMA: PENSJON

kunnet beregne konsekvensene av ulike utforminger.

- Har vi kommet på denne modellen helt selv, eller er den lånt fra utlandet?

- Driver SSB og utvikler nye analysemodeller?

- På mange måter ligner det nye pensjonssystemet det som ble vedtatt i Sverige på 1990-tallet. Deres system ble reformert etter den økonomiske krisen i landet og er nok hakket mer strengt enn det vi har skapt her.

De fleste av beregningsmodellene våre blir stadig vekk videreutviklet for å kunne analysere nye problemstillinger.

- Har det vært mange forskjellige pensjonsutkast som har blitt forkastet?

- Nei, Pensjonskommisjonen konsentrerte seg om to hovedmodeller. Den ene er den som skal gjennomføres, mens Fremskrittspartiet er tilhenger av den andre. Mens sistnevnte la opp til å innføre en høyere grunnpensjon som skulle gi lik pensjon for individene, er hovedlinjene i pensjonssystemet som kommer en større sammenheng mellom pensjon og tidligere arbeidsinntekt.

- Vår kompetanse har vært særlig nyttig i forbindelse med bruken av en analysemodell vi tidligere hadde utviklet. Beregningsmodellen er knyttet opp mot befolkningsutviklingen, samtidig som den har de viktigste elementene i pensjonssystemet i seg, sier Nils Martin Stølen, SSB.

Før og etter Det er opplest og vedtatt at pensjonsreformen er laget for å spare penger. En konsekvens blir altså at det blir mindre penger til fordeling på pensjonistene.

Stølen påpeker imidlertid at den innstrammende effekten kommer over tid som følge av økende levealder, og at det ikke blir så store forandringer om en pensjonerer seg før nyttår enn etter.

- Den første gruppen som omfattes av reformen er privat sysselsatte over 62

år som fra 1. januar må ta stilling til fleksibiliteten i det nye systemet. For oss statistikere blir det spennende å se hvor stor andel som velger å ta ut pensjon samtidig som de jobber, hvor stor andel som slutter å jobbe, og hvor stor andel som fortsetter å jobbe uten å ta ut pensjon. Dette blir igjen grunnlagstall som forteller om effekten av reformen, altså om reformens målsettinger blir oppfylt.

- Blikket til SSB flyttes altså fra å se fremover til å analysere og se hva folk faktisk gjør?

- Ja, du kan gjerne si det sånn. Før har vi bare lagt til grunn oppfatninger om handlingsmønsteret ut fra endringer i pensjonssystemet tidligere. Nå blir det spennende å se om folk følger de mønstrene vi har lagt til grunn. I tillegg er det noen brikker i pensjonssystemet som ennå ikke er på plass, som det er spen-

Dersom du ikke ønske rå få

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 19

TEMA: PENSJON

nende å følge prosessen i.

med nytt pensjonssystem.

- Når vil innstrammingene tre i kraft?

- Det er vel få eller ingen som kan måle seg med de pensjonsytelsene vi har her til lands, selv med det nye systemet.

Endringene som kommer etter den 1. januar vil heller ikke innebære store effekter i første omgang.

- Innstrammingene vil tre i kraft etter hvert som levealderen øker. Når den opparbeidede pensjonsformuen skal fordeles på antall år som pensjonist innebærer høyere levealder at det blir flere år å dele formuen på.

Best i verden på pensjon Vi blir stadig vekk kåret til verdens beste land å bo i. Sikkert takket være oljefondet og økonomien. Kanskje. Spørsmålet er om vi vil beholde denne posisjonen

-Vi vil nok fortsatt være ett av de beste landene i verden når det gjelder pensjonsytelser. Hovedgrunnen til dette er at vi har et høyt inntektsnivå, og det er dette som igjen danner grunnlaget for vår pensjon. Og det vil det også gjøre i fremtiden.

- Hvem mener du kommer dårligst ut etter 1. Januar?

- Tja. Selv om de som tjener svært mye, ikke lenger får uttelling for inntekter over 7,1 G, er det ingen store tapere. Det nye systemet gir mer fleksibilitet ved at det åpner for at en både kan jobbe og ta ut pensjon, og det tror jeg faktisk er en fordel som mange vil sette pris på.

Akademikerprisen til professor Dag O. Hessen Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen, ble tildelt Akademikerprisen 2010 under Akademikernes rådskonferanse i Oslo 21. oktober.

- Det er en ære å dele ut Akademikerprisen til en kandidat som bidrar så sterkt i den offentlige debatt med sin tunge akademiske kompetanse, sa juryleder for Akademikerprisen, Åsmund Knutsen, ved prisoverrekkelsen.

Det var en stolt prisvinner som mottok prisen for 2010 på Akademikernes rådskonferanse i Oslo.

– Jeg setter oppriktig pris på dette. Det var en stor overraskelse og en fantastisk glede å motta prisen, sa Dag Olav Hessen ved overrekkelsen.

Sterke formidlingsevner Det er særlig Hessens formidlingsevner av vitenskapelig basert kunnskap som vektlegges ved prisoverrekkelsen.

Særlig pekes det på at han benytter et bredt spekter av arenaer ved siden av diskusjonen i det offentlige rom og fagspesifikke medier.

– Vi mener budskapet hans er klart, og formidlingen blir alltid gjort på en inspirerende måte. Dag Olav Hessen fremstår som en uredd og viktig representant for

akademia både på den offentlige arena og i fagspesifikke medier, sa jurylederen.

Lokal eller sentral forvaltning I sitt foredrag ved prisutdelingen snakket Hessen om de ulike dilemmaer man møter i forvaltningen av natur, spesielt knyttet opp mot arealforvaltning.

– Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern. Lokal legitimitet er viktig, men naturen taper ofte på lokal forvaltning, sa Hessen. Han viste til at lokal forvaltning også krever kompetanse, men at man lokalt bygger ned kompetansen.

– Det blir tette bånd lokalt, noe som kan vanskeliggjøre det langsiktige vern av natur, sa han.

- Alle er jo for natur. Nordmenn bruker naturen, men på ulik måte. Men det gjør det også vanskelig å gripe fatt i dette problemet knyttet til forvaltning, sa Hessen.

Hessen viste til at det er mer snakk om en bruksnatur på lokalt plan. Som

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

eksempler på vanskelige temaer nevnte han hyttebygging, motorisert ferdsel og rovdyrforvaltning. Hessen konkluderte med at økt sentralisert forvaltning er sikreste vei å gå, inntil man får styrket den lokale kompetansen.

Om Akademikerprisen Akademikerprisen deles ut årlig til enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og for å støtte deres arbeid i kunnskapsformidling. Prisen består av 200 000 kroner og en bronseskulptur av Nico Widerberg.

TEMA: PENSJON

HALLO SAMFUNNSVITER Kjellaug Løken er pensjonist og kjenner hvordan pensjonsordningene fungerer i virkeligheten.

Riktignok faller hun inn under den gamle pensjonsordningen, men hun derler gjerne sine erfaringer.

Hva er din faglige bakgrunn?

Jeg er cand. mag. med lærerutdanning og spesialpedagogikk og forming i bunnen. I tillegg har jeg mellomfag fra Universitetet i Oslo i musikk og skoleledelse.

Hvor mange år jobbet du tilsammen før du gikk av med pensjon?

Jeg var i yrkeslivet i 43 år. Av disse var 33 år som lærer i grunnskolen i Osloskolen (1 ½ år i København), hvorav ti år som undervisningsinspektør. De siste 10 årene av yrkeskarrieren jobbet jeg i sentralledelsen i Oslo kommune i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel og hadde stilling som spesialrådgiver/Ruskengeneral i Oslo.

Hvor gammel var du når du gikk av med pensjon?

Jeg gikk av med pensjon da jeg fylte 68 år og hadde da betalt inn til Pensjonskassen i 41 ½ år, da har jeg trukket fra det halvannet året i København.

Visste du hvor mye du ville få i pensjon før dagen var der?

Og når var det du begynte å ta greie på dette?

Ti år før, ved 58-årsalderen, begynte jeg å undersøke hva jeg ville få utbetalt i pensjon. Allerede som 45-åring tegnet jeg en privat alderspenjon (IPA). Jeg hadde rimelig bra oversikt over hva jeg kunne forvente meg å få utbetalt den dagen jeg sluttet.

Er du fornøyd med den pensjonen du får?

Pensjonsutbetalingen som jeg mottar hver måned er derfor som forventet, og jeg er fornøyd. Den er passe, ikke for stor og ikke for liten, slik at jeg kan klare meg. Med den ekstra private pensjonen nærmer jeg meg det samme beløpet som jeg fikk utbetalt i lønn da jeg var i arbeid. Dette pga. de skattemessige fordelene man har som pensjonist i dag.

Kunne du gjort noe annerledes, og dermed fått det romsligere som pensjonist?

Jeg valgte å være ansatt i kommune og stat blant annet fordi det ville gi meg en god pensjon når jeg en gang skulle gå av. Allerede i valg av yrke var dette med i betraktningen, i tillegg til at yrket passet til min livssituasjon.

Har du noen gode pensjonsråd til de som fremdeles er i arbeidslivet?

Mitt råd til de som er i arbeid, er at de følger nøye med på utviklingen i forhold til egen pensjon og generell utvikling av alderspensjonen, hva politikerne vedtar av endringer. Det kan fort bli slik at noen av de rettighetene som du har opparbeidet og forventet, blir fratatt deg på en umerkelig og snedig måte.

Et eksempel i dag er det politiske vedtaket om at de som har relativ god pensjon, dvs. ikke noen luksuspensjon, men en pensjon som forventet og spart opp gjennom et helt yrkesliv, plutselig skal skattelegges mer for å betale en del til de som får minst i pensjon. Dette føles iallefall urettferdig for meg.

Et slikt vedtak må være stikk i strid med prinsippet om at det skal lønne seg å stå lenge i yrkeslivet for å sitte igjen med en bedre pensjon. Dette viser at det er liten forutsigbarhet for alderspensjonister. Det er tydeligvis en gruppe politikerne kan skalte og valte med. Greitt nok at minstepensjonistene skal få mer og rutte med. Det skulle bare mangle i et av verdens rikeste land. Men man spør seg: Hva skal oljefondet brukes til? Milliardene ruller inn. Skal ikke noe av oljefondet nettopp gå til pensjonistene? Er ikke dagens pensjonister like verdifulle som fremtidens pensjonister?

Dersom skattereglene skal endres for pensjonister, så må det være rettferdig at det skal gjelde for fremtidens pensjonister og ikke for de som allerede har opparbeidet rettigheter. På den måten vil fremtidens pensjonister iallefall vite hva de kan forvente seg. Det må være helt feil og plutselig skulle ta opparbeidede midler fra en gruppe pensjonister og gi til en annen gruppe pensjonister. Pengene til forbedring av minstepensjonistenes økonomi må tas fra andre kilder, slik at alle i Norge kan få en god kvalitet på livet i alderdommen og ikke ødelegge for noen som kanskje har ofret noe i livet tidligere og spart opp for egen regning for å sikre en god økonomi i pensjonisttilværelsen. Man skal da ikke svi ekstra for at man sparer.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 21

TEMA: PENSJON

En kompleks reformering:

Det store pensjonsslaget i offentlig sektor 2009 var året da man kjempet det store pensjonsslaget. Sjelden eller aldri har så mange medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner vært så engasjerte. Og engasjementet gav resultater.

Tekst: Gunn Kvalsvik Det var i forbindelse med at de endelige reglene rundt pensjonsreformen skulle på plass, at en sak reiste stor debatt.

Det gjaldt pensjonsrettighetene til offentlig ansatte og ble det punktet partene hadde størst problemer med å få en enighet om.

Lederen for Akademikerne, Knut Aarbakke, forteller engasjert om de hektiske månedene for halvannet år siden og om utfallet av slaget.

Ny folketrygd snur alt opp ned En av de store endringene som ligger i pensjonsreformen, er reformeringen av folketrygden. Når folketrygden endres, endres nemlig grunnlaget for pensjonsberegningene. For offentlig ansatte betydde det fremlagte forslaget fra pensjonskommisjonen at ordningen med retten til å få 66 prosent av lønnen i pensjon kunne falle bort.

Det var kravet om å fortsette denne rettigheten som var kjernen i konflikten som senere er omtalt som det store pensjonsslaget.

- Hva er det som er nytt i folketrygden?

- Det nye er at all inntekt skal telle med.

Prinsippet er at alle år skal telle likt, og at du tjener opp din egen pensjons-

beholdning. Hvordan man så tilpasser tjenestepensjonen, som sier at du er garantert 66 prosent av sluttlønnen din, gitt et visst antall års opptjening og alder, blir dermed en nøtt.

- Nei, det er ingen myte. En undersøkelse gjennomført blant Akademikermedlemmer forteller at en i privat sektor tjener 175 000 mer enn de som jobber offentlig.

- Hvorfor slår dette dårlig ut for offentlig ansatte?

- Hvilke andre argument har du for å velge bruttogarantilønnsordningen?

- Alle våre medlemmer, både offentlig ansatte og privat ansatte, har høyere utdannelse. Dette fører blant annet til at vi kommer senere ut i arbeidslivet og får en lavere pensjonsbeholding. Derfor mente vi at når vår del av folketrygden ble redusert, ønsket vi å beholde bruttolønnsgarantien ved å øke tjenestepensjonen slik at vi igjen ente opp med 66 prosent.

- Forutsigbarhet! Å ta bort denne garantien ville gjort at mange ville redusere pensjonen sin med tusenvis av kroner, og at alderdom og pensjonstid slett ikke ville blitt som en forventet.

Lønn = lønn + pensjon Aarbakke er opptatt av at det er mange grunner for at pensjonen til offentlig ansatte skal behandles annerledes enn de som jobber i offentlig forvaltning.

- Det er ingen hemmelighet at offentlig ansatte i Norge ser på de gode og trygge pensjonsrettighetene som en slags kompensasjon for en relativt lavere betaling enn de som er ansatt i privat sektor.

- Er det realiteter eller en myte at en tjener dårligere i offentlig sektor?

Hvorfor kamp?

Kampen startet altså da det ble klart at politikerne ønsket å gå bort frå den tidligere garantiordningen som sikret offentlig ansatte 2/3-deler av sluttlønnen.

- Det er ingen hemmelighet at en av hovedgrunnene for å reformere pensjonssystemet vårt var og er å redusere offentlige kostnader. Og i dette bildet ble bruttolønnsgarantien sett på som en dyr modell. I tillegg ønsket en å lage et pensjonssystem som var likere i de to sektorene, forklarer Aarbakke.

- At dette skulle bli en kampssak forstod vi allerede i 2005, men det var i 2009 at selve regelverket skulle på plass og det var da hovedkampen og pensjonsslaget stod.

- Hvem er vi?

“Det er ingen hemmelighet at offentlig ansatte i Norge ser på de gode og trygge pensjonsrettighetene som en slags kompensasjon for en relativt lavere betaling enn de som er ansatt i privat sektor.”

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

- Vi, er selvsagt Akademikerne, men vi stod tett sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene. Det ble en prosess der jeg så viktigheten av å stå samlet, og der målet etter hvert som ulike modeller ble lansert var å beholde bruttolønnsordningen.

TEMA: PENSJON

- Og det var et stort engasjement blant medlemmene?

- Ja, det var enormt. I min tid i fagforeningsverden har jeg aldri opplevd lignende. Innenfor pensjonsverdens vanskelige systemer, var dette noe folk forstod og som de mente ikke gikk an. I tillegg til å jobbe gjennom sine fagforeninger, ble det stiftet egen grupper med målsetting om å beholde offentlige pensjonsrettigheter.

Fagforeningene vant!

Resultatet av det store pensjonsslaget ble som fagforeningene ønsket: de fikk beholde bruttogarantilønnsordningen.

Men det kostet.

- Vi er selvsagt svært fornøyde med at vi fikk beholde garantipensjonsordningen. Kostnaden var at vi måtte gi slipp på noe av fleksibiliteten som privatansatte får.

- Hva slags fleksibilitet?

- Det er den ordningen som gjør at du selv kan velge når du ønsker å gå av med pensjon, og at du i perioden mellom du er 62 og 67 år både kan motta pensjon og lønn. Uten å redusere førstnevnte. For offentlig pensjonsmottakere gjelder den gamle regelen om at pensjonen blir trukket dersom du tjener mer enn 15000 kroner utenom pensjonen.

ansatte kan lene seg tilbake og tenke at pensjonsrettene deres er godt ivaretatt og ikke noe de trenger å bry seg med?

- Hva med fremtiden. Tror du for eksempel systemet med bruttopensjonsgarantien vil vedvare?

- Nei, så enkelt er det ikke. Pensjon er aldri så enkelt! Det er særlig to forhold offentlig ansatte må passe på. Det ene er å beregne antall jobbår. Du må jobbe i minst 30 år for å få full opptjening, og jo yngre du er, jo flere år må du forvente å måtte jobbe for å oppnå garantien om 2/3 av sluttlønn. Så har vi deltidsproblematikken. Mange som jobber i offentlig sektor jobber deltid. Dette gir andre pensjonsberegninger som en må være klar over når en planlegger pensjonstilværelsen.

- En av forutsetningene for å lage ett nytt pensjonssystem var å skape forutsigbarhet. Og dersom du for eksempel er halvveis i yrkeskarrieren er det god grunn til å tro at pensjonssystemet som blir lansert 1. januar vil holde det det lover. Om reformens målsettinger vil bli oppnådd, og om det vil skje andre ting i verden som påvirker økonomien vår kan vi nok dessverre ikke si så mye sikkert om, avslutter Knut Aarbakke.

Offentlig ansatte er vinnerne av det store pensjonsslaget. Når de går av med pensjon vil en med full oppsparing kunne leve godt på 2/3 av lønnen sin, sier Knut Aarbakke, leder Akademikerne.

- Forstår du at myndighetene ikke ønsket å videreføre garantilønnsordningen?

- Ja, prinsipielt kan jeg forstå det. Målet med å få en mest mulig lik pensjonsordning mellom offentlig og privat sektor ble ikke slik en hadde tenkt seg. I tillegg ble prislappen høyere enn de hadde håpet.

Hvorfor bry seg om pensjon som offentlig ansatt?

Akademikerleder Knut Aarbakke skisserer et pensjonssystem som ser ganske sikkert og forutsigbart ut etter 1. januar 2011, da det nye pensjonssystemet trer i kraft. Betyr det at offentlig

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 23

SKRÅTT BLIKK

Om kommunesammenslåing:

Når sjøuhyret blir kjæledyr Det vakte berettiget oppstandelse da det for noen uker siden ble kjent at en gammel Osloborger hadde ligget død i sin leilighet i byens sentrum. I to år. Minst.

Tekst: Georg Apenes I debatten som fulgte, var vi vitne til en like fantasifull som hemningsløs jakt på en egnet syndebukk. I mange medier kom man til at Hafslund Energi var å bebreide. El-leverandøren hadde nemlig slått av strømmen fordi abonnenten (den nå avdøde) ut fra deres oppfatning og deres reglement, hadde mislighold leveringsavtalen.

Med rette spør vi hverandre: Hvordan kan slikt skje? Og: Hvordan kan det ha seg at et samfunn, som har tatt mål av seg til å passe på alt og alle, kan la slikt skje?

Og med omtrent like stor rett kan vi svare: Jo, fordi Gro Harlem Brundtlands berømmelige ”nabokjerring” har nedlagt sitt selvbestaltede verv som mild overvåker av uregelmessigheter i et naboskap – en trappeoppgang – et postkassestativ – av lyset i stuevinduet som ikke lenger slås av…

Vi er etter hvert blitt så vant til at det ikke er du og jeg, men noen andre som har ansvar for vår nestes trivsel, trygghet og velferd at vi adresserer vår forargelse til fellesskapets institusjoner.

En slik øvelse er bare mulig dersom vi velger å avstå fra å gjennomtenke hva slags samfunn vi ville hatt om for eksempel Hafslund skulle hatt nøkler og lovbestemt plikt til å befare sine abonnenters privatsfære under de og de forutsetninger listet opp i lovens forskrifter.

Nå i IT-alderen kunne man med hell utnytte mulighetene for å holde seg

løpende underrettet om hvor vi er og om vi puster der vi er: Telemedisinen har apparatene klare, GPS-paraply og en nesten usynlig micro-chip under huden – la oss si for eksempel ved oppnådd pensjonsalder eller vi påvisning av visse, opplistede diagnoser – kunne antagelig bringe oss et godt stykke videre. Statistisk, i hvert fall. Hjerteslag kan avleses på den andre siden av kloden om det skulle vise seg ønskelig!

Forleden sto en nær slektning av en som hadde begått selvmord, frem i avisen ”Kommunal Rapport” og klaget høylytt over at ingen fra kommunen hadde kontaktet henne for å høre hvordan hun hadde det og om det muligens var noe kommunen kunne hjelpe henne med etter tragedien.

Det er ikke uinteressant å stille seg følgende, enkle spørsmål: Hendelsen i Oslo – hadde den kunnet inntre noe annet sted i vårt land? Hvortil svaret antagelig må være: Jo, det kan vi ikke se bort fra. Men vi tror det er sannsynlig at hjemstedmiljøets karakter spiller en viss rolle. Selv om naboens skjebne kan forekomme like uforpliktende uinteressant i Skjåk som i Bergen, er det likevel sannsynlig at gjennomsiktigheten på det relativt mindre stedet ville aktivere aktive uttrykk for medmenneskelig ansvar raskere enn i storbyens travle og uoversiktlige mylder.

Det foregår denne høsten en ny, livlig debatt om behovet for å slå sammen kommuner som egentlig ikke har noe lyst til å slå seg sammen. Skjønt ”debatt” forutsetter vanligvis flere deltagere.

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

Med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen slutter de fleste andre Stortingspartiene seg til den betraktning at forestillingen om små, norske kommuners evne og vilje til å finne ut av sitt eget beste, er sterkt overdrevet.

Fornuften og fornuftens administrative utforming, forvaltes best i Karl Johans gate 24. Derfor vedtas år om annet stadig nye, kostbare oppgaver pålagt kommunene. Og når de får sin økonomi rasert, får de høre at årsaken er at de er så altfor små! ”Dreg du den, så dreg du den og”, sa bonden til merra som skulle bære vedlasset på ryggen. Da ryggen knakk, var årsaken, etter bondens mening, at ryggen var for dårlig.

Som ett, hederlig unntak fremhever Senterpartiet at det faktisk finnes en god del materiale som knytter tvil til tesen om at ”stort er godt”. Akkurat nå er det kommunestørrelsen som står på dagsordenen. Men også de som påtar seg å prosedere gigantomaniens velsignelser når det gjelder sykehus, skoler, banker, servicenæring og betydelige deler av produksjonslivet, strever fælt med å erfaringsbelegge påstandene om at stordriften gir fordeler som deretter gir kvalitetsøkning. Det monstrøse sjøuhyret sluker det meste, men er det noe som tyder på at det vil oss vel? Og blir det noensinne mett?

Egne, ferske erfaringer stabler argumentasjonstyngde hos meg. Jeg tilbrakte i høst en uke på bittelille Rjukan sykehus for å få nytt kne. En storartet

Sjøuhyret Leviathan i mytologien imponerte først og fremst ved sin solide fordøyelse og små krav til menyen.

En tvilsom rollemodell, spør du meg, skriver Georg Apenes.

opplevelse ut fra min vurdering – og fortsatt er jeg selv nærmest til å opplyse hvorledes jeg selv har hatt det.

Høy faglig standard, vennlighet, topp service.

Nei, jeg mener slett ikke at alle norske kommuner skal ha sitt sykehus med full portefølje og 31 senger. Men jeg er overbevist om at den mekaniske etterlysning av store enheter som universalsvaret når man står overfor utfordringer og problemer, hviler mer på spekulasjon enn kritisk oppsummerte

erfaringer. Og det er et viktig poeng at Ola og Karis forventninger om når, hvor og hvor raskt de kan få hjelp for det meste som verker i sjel og legeme, bygger på forventninger nettopp politikerne har skrudd opp – de samme politikerne som sier at vi i lengden ikke kan holde oss med regioner, lokalsamfunn og grisgrendte strøk: ”Der får du ha hytta di, Ola, men livet skal du leve i drabantbyen.”

skepsis til mega-romantikken: Store enheter er vanskeligere å kontrollerte enn små. Skal vi ta med oss demokratiet og virkemidlet ”parlamentarisk kontroll” inn i fremtiden, ja, så trenger vi noe så elementært som oversikt over kontrollens gjenstand?

Sjøuhyret Leviathan i mytologien imponerte først og fremst ved sin solide fordøyelse og små krav til menyen. En tvilsom rollemodell, spør du meg.

La meg føye enda ett argument til oppfordringen om å beholde en sunn

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 25

STUDENT

Vellykket studentkonferanse Hvordan bruke de sosiale mediene til nettverksbygging, og hvor jobber samfunnsvitere og humanister? Det var noen av spørsmålene som ble reist under årets studentkonferanse.

Tekst og foto: Cecilie Hogstad

Fredag 10. september sto jobbsøking og nettverksbygging på plakaten for Samfunnsviternes studentmedlemmer.

Tema for årets konferanse var jobb og jobbsøkerjakten og studenter fra både inn- og utland tok turen til Oslo.

Sosiale medier og jobbsøking Kan man bruke sosiale medier som et verktøy i jobbsøkerprosessen?

- Ja, mener Ingeborg Volan, rådgiver i kommunikasjonshuset Sermo Consulting. Hun snakker av egen erfaring og brukte eksempler på hvordan man kan benytte de sosiale mediene i nettverksbygging og jobbsøking. Volan understrekte at sosiale medier er en arena for personlig merkevarebygging og at det er viktig å være dette bevisst i sin opptreden i de sosiale mediene.

Hvor jobber samfunnsvitere og humanister?

Fem av Samfunnsviternes medlemmer fra ulike sektorer og med ulik faglig

bakgrunn ble invitert for å gi deltakerne et lite innblikk i ulike karriereveier og muligheter man kan ha etter studietiden.

- Reflekter over egen kompetanse og selg den inn for arbeidsgiveren, oppfordret panelet.

- Samfunnsvitere og humanister er gode på å se hele bildet og skaffer seg kjapt overblikk over situasjoner og arbeidsoppgaver. Dette er kompetanse arbeidsgivere trenger og setter pris på, var alle i panelet enige om.

Konferansen ble avsluttet med et jobbsøkerkurs holdt av Knut Solberg fra studentmagasinet Kaleidoskopet.

- Tema for konferansen fokuserte på samfunnsviteres og humanisters fagfelt og ekspertise. Inntrykket jeg sitter igjen med ,er at vår kompetanse absolutt er noe dagens arbeidsmarked trenger, konkluderer Irene Svarteng, deltaker på studentkonferansen, masterstudent og studentrepresentant for Samfunnsviterne ved Universitetet i Agder.

Ingeborg Volan fra Sermo Consulting Jobbsøkerkurs: Knut Solberg fra Kaleidoskopet. snakket om jobbsøking og nettverksbygging i sosiale medier.

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010

- Jeg har deltatt på mange jobbsøkerkurs hvor fokuset har vært mer generelt. Jeg drar hjem med en litt rakere rygg og en trygghet for min fremtidige jobbsituasjon, sier Svarteng.

Ingeborg Volans tips til nettverksbygging i de sosiale mediene: • Vis personlighet • Vis faglige styrker • Velg deg gjerne en nisje å bygge spesialkompetanse på • Delta i diskusjoner i blogger, nettaviser og lignende • Skriv aldri noe du ikke tåler å se i avisa i morgen • Virksomheter bruker sosiale medier når de søker etter folk. Etabler deg før du begynner å søke jobb!

Panel med medlemmer av Samfunnsviterne (f.v) Olav Hallset Oslo kommune, Bente Øverli - Kreftforeningen, Cecilie Glomseth - NAV, Beate Krogstad Austvold - NAV, Arnt Einar Litsheim Finansforbundet.

SEKRETERIATET

Generalsekretær

Kommunikasjonsrådgiver

Gunn Elisabeth Myhren

Torun Høgvold Enstad

Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no

Ass. gen.sek., advokatfullmektig

Informasjons- og markedskonsulent

Hans Christian Apenes

Cecilie Hogstad

Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no

Leder forhandlingsavd., advokat

Kontor- og regnskapsansvarlig

Åse Marie Eliassen

Inger Pedersen

Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Johnny Marken

Adm.- og regnskapskonsulent

Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Jan Olav Birkenhagen

Organisasjons- og adm.konsulent

Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Hanne Stenli

Lill Holstad Bjerke

Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Bjørn Mathisen

Organisasjonskonsulent

bm@samfunnsvitene.no Delvis permisjon ut 2011

Telefon: 22 03 19 21 hg@samfunnsviterne.no

Jasmina Pasic

Lita Mercier

Henrik Greve

Organisasjonskonsulent Bendik Flomstad Tlf: 22 03 19 20 bf@samfunnsvitene.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2010 • Side 27

• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Sett av fredag 4. februar til Samfunnsviternes fagkonferanse 2011 i Oslo

”Verdien av samfunnsvitenskapen” Professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen kommer – gjør du?

Programmet ”Hjernevask”, som gikk på NRK1 vinteren 2010, genererte en opphetet debatt rundt samfunnsvitenskapelig forskning. På Samfunnsviternes fagkonferanse 2011 spør Samfunnsviternes fagutvalg: Hvor står samfunnsvitenskapen i dag? Ligger den igjen med brukket rygg, eller har den kommet styrket ut av stormen? Lønner det seg å ta en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdannelse? Hva er verdien av samfunnsvitenskapelig kompetanse?

Noen smakebiter fra programmet (forbehold om endringer): Samfunnsvitenskapen og humaniora – hva er deres bidrag til samfunnsutviklingen? Professor Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo Hva er verdien av samfunnsvitenskapelig forskning?

Hege Torp, avdelingsdirektør for Avdeling for samfunnsvitenskap, Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet Fører en lang utdannelse til et bedre liv? Noen refleksjoner fra en lykkeforsker. Joar Vittersø, professor i psykologi, Universitetet i Tromsø Arbeid og utdanning: Utdanning og privat og sosial avkastning på utdanning - verdsettes samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse i norsk arbeidsliv? Professor Torberg Falch, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Møteleder: Kristin Taraldsrud Hoff.

Endelig program presenteres i invitasjonen til fagkonferansen, som sendes til alle medlemmer i desember! Følg med i innboksen din og sett av dagen allerede nå!

Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn.

Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01