TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 • 2011
SAMFUNNSVITEREN
Tema: Sikkerhet og personvern
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 1
REDAKTØR: GUNN KVALSVIK
Eg tek ein telefon for å avtale intervju med ein forskar i AFI og i tillegg går eg innom ein favorittbutikk, trekk kortet og kjøper meg ein genser. Klokka er no 1200.
Gunn Kvalsvik
Det handlar om kva spor vi alle legg igjen i vårt daglege virke. Når eg tel gjennom kva eg har etterlate etter meg frå klokka 0700 til 1200 ein heilt vanleg dag, finn eg at eg ut at det er ni spor.
SIKKERHET OG PERSONVERN Klokka ringer 0700. Eg vekker born, set på kaffitraktaren og sender ei tekstmelding til mor til bestekompisen til son min der eg avtalar at dei skal sykle saman til skulen klokka 0800. Så subber eg ned og hentar avisene.
Ni spor! Tekstmelding, e-post, avisabbonnement, telefon, vegbompassering, parkering, registrering i direktoratet sitt besøksarkiv, minibank og kjøp. Og det er berre det eg sjølv veit om. I tillegg er der sikkert nokre kamera som har fanga meg opp i parkeringshuset, og kanskje også i direktoratet. Og heilt sikkert når eg tok ut pengar!
Ein time seinare har eg starta arbeidsdagen, sendt nokre e-postar og sit i bilen på veg til sentrum til eit møte.Eg parkerer i Ibsenhuset. Trekker eit kort, er sjølvsagt litt sein og spring ut. Møtet er i Helsedirektoratet. Eg skriv meg inn i boka, og eg får eit besøkskort. To timar seinare, og på veg til bilen tek eg ut nokre kontantar frå ein minibank.
I desember 2010 hadde redaksjonsrådet for Samfunnviteren eit møte der vi vart einige om tema for det komande året. Det siste nummeret, altså nummer fire, fekk arbeidstittel ”Sikkerheit og personvern”. Rådet meinte vi burde ta opp temaet særlig i samband med den nye informasjonsverda som har gjeve oss nye utfordringar med omsyn til å
Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9100 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT
verne om personopplysningar av alle slag. Faktum er at nesten alt vi føretek oss, vert loggført ein eller annan stad, uavhengig av om du er aktiv eller passiv, og at dette er opplysningar som er nyttige, men som også kan misbrukast. Sju-åtte månadar seinare vert Noreg snudd opp ned, og for Samfunnsviteren tyder det at dette nummeret får meir fokus på sikkerheit enn vi fyrst hadde tenkt. I denne utgåva av Samfunnsviteren kan du blant anna lese om korleis dei tilsette i Justisdepartementet har klart seg etter 22.juli. Vi har og snakka med TØI-forskar Sunniva Meyer, ein av dei fremste forskarane på sikkerheit i det offentlege rom, om korleis vi bør sikre oss mot terror i framtida. Og hadde eg vore tilsett ein stad, hadde eg nok lagt att endå fleire spor. Det veit eg etter å ha snakka med FAFO-forskar Mona Bråten. Ho har forska på overvåkning på arbeidsplassen. God lesing!
Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/11- 04. mars - uke 12 (mars) 02/11 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/11 - 02.september - uke 39 (september) 04/11 - 11. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm
Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no
Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
INNHOLD TEMA: Sikkerhet og personvern
06
10
12
Hvor sikre skal vi være? 05 Det nye livet i Nydalen 06 Terrorkostnaden 10 DSB - et diretorat i forandring 12 Overvåkning på arbeidsplassen 14 Se meg på Facebook 16 Folk trenger mer personvern 17 Slettmeg.no 19 Å sikre informasjon i organisasjoner 23
Aktuelt
Boktips 09 Kontroll og overvåkning i arbeidslivet 22 Landsmøte 2012 24
Student
Paneldebatt i samarbeid med NSO 26 Norsk studentorganisasjon 26 Samfunnsviterne på Twitter 26
16
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 3
SIKKERHET OG PERSONVERN
HALLO SAMFUNNSVITER Hva gjør du når du vet mer om naboen enn han vet om deg? Vi har spurt Dag Erik Hovlund som jobber som rådgiver i Bufetat Sortland om dette og litt til. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har førskolelærerutdanning og hovedfag i spesial pedagogikk, altså Cand.polit. Hvor jobber du? Jeg er rådgiver i Bufetat fagteam Sortland. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? Vi i fagteamet jobber på bakgrunn av søknad fra barneverntjenestene i vårt fagteamområde. Vi jobber i samarbeid med barnevernet i vanskelige barnevernsaker. Dette kan være konsultasjon, familiebaserte saker, fosterhjemssøknader og instituasjonsplasseringer. Arbeidsdagene består av søknadsbehandling, samarbeidsmøter med barnevernstjenester med samarbeidspartnere og samarbeid med instanser internt i Bufetat. Altså en fin blanding av kontorarbeid og reisevirksomhet. Hvor mange personer dekker ditt område? Vi er syv rådgivere og en leder, samt merkantile funksjoner, som dekker vårt fagteamområde. Dine klienter er også naboen, den du møter på butikken eller på fest. Hvilke utfordringer gir dette deg? Det gir meg få utfordringer siden jeg har lite direkte kontakt med brukerne i alvorlige barnevernsaker. Etter så mange år i jobb som spesialpedagog, PP-tjener og rådgiver, har man lært å forholde seg profesjonelt til jobben.
Har du noen eksempler på situasjoner som har vært vanskelige å håndtere? Vi jobber med barn og ungdom utsatt for vold, seksuelle overgrep, rus og annen form for omsorgssvikt. Det er klart man jobber med saker som er vanskelige å håndtere, særlig psykisk. Opplever du at personer unngår deg fordi du har innsikt i sensitiv informasjon om dem? Nei, de fleste vet ikke hva jeg vet. Jeg er heller ikke fra Sortland, og kjenner ikke mange her. Samtidig jobber vi i svært mange kommuner rundt i Nordland og Troms fylke.
Har dere briefing på jobben i hvordan dere skal ivareta personvern når forholdene er så små? Ja, vi har stort fokus på personvern.
Kontingenten økes fra 1. januar Med bakgrunn i at Samfunnsviterne ikke har økt sin kontingent siden 2007, besluttet et enstemmig landsmøte den 10. november 2011 å heve den årlige kontingenten fra kr 3120,- til kr 3 456,-, med virkning fra 1. januar 2012. Økningen utgjør kr 28,- pr. måned, og ny kontingent blir dermed kr 288,- pr. måned for yrkesaktive
medlemmer. Studentkontingenten forblir uendret. Kontingenten er hevet i forhold til den pris- og lønnsutvikling som har funnet sted i perioden 2010-2011. Det er også tatt høyde for en pris- og kostnadsøkning i perioden 2012-2013. Samfunnsviterne er avhengig av
Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
disse parametrene i beregning av sine driftsutgifter, og for at foreningen skal kunne opprettholde sine aktiviteter. Se www.samfunnsviterne.no for oversikt over nye kontingentsatser. Mer om landsmøtet på side 24.
SIKKERHET OG PERSONVERN
Hovedstyret har ordet
Hvor sikre skal vi være? Etter de hensynsløse drapene på 77 totalt uskyldige og forsvarsløse mennesker i Oslo og på Utøya i sommer, har debatten om sikkerhet, personvern, ytringsfrihet og åpenhet fått helt ny aktualitet. Statsministeren vår lovet tidlig å svare med mer demokrati og mer åpenhet. Samtidig var vi nok mange som spurte oss selv om det i det hele tatt er et mulig svar. Ønskelig, ja, men mulig? For er ikke de fleste av oss innerst inne mer enn villige til å ofre noen personvernhensyn, akseptere litt flere kameraer og godta at samtaleloggene våre lagres i bytte mot et tryggere samfunn? Eller er det ikke noen sammenheng her? Kan det tvert imot være slik at økt datalagring, mer overvåking og strengere kontroll øker risikoen for terror, massedrap og annen grov kriminalitet? Entydige svar på disse spørsmålene finnes ikke. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hevder at trusselbildet mot Norge ikke er særlig endret. Man mener fortsatt sjansen for terrorhandlinger på norsk jord er relativt liten og at det som finnes av trusler kan knyttes til ekstreme miljøer som gjerne knytter en fordreid tolkning av islamsk tro og lære til sin sak. Samtidig hevdes det at det omtrent er umulig å avverge slike handlinger som rammet oss 22. juli.
Da må vi i tilfelle akseptere inngripen i personvern og familiefred som ikke normalt forbindes med frie og demokratiske samfunn. Debatten om hvordan vi sikrer samfunnet best mot ulike trusler er en av de grunnleggende debattene i et samfunn. Det innebærer at debatten må føres kontinuerlig og at den må være åpen og kritisk. Som samfunnsvitere og humanister har vi i denne sammenheng kanskje mer å bidra med enn mange andre. Vi er jo nettopp opplært til å stille spørsmål ved utviklingstrekk og oppleste sannheter. Vi er tilhengere av kritikk som metode for faglig utvikling. Vår metode er å se etter sammenhengene mer enn etter detaljene. Nettopp derfor skal vi også engasjere oss i debatten. Samfunnsviternes fagutvalg er godt i gang med planlegging av neste års fagkonferanse. Under overskriften ”Hvor går demokratiet i Norge?” håper vi å bidra til den vanskelige, viktige og helt nødvendige debatten om samfunnets lærdom og konsekvenser av 22. juli 2011. AUF-leder Eskil Pedersen og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har blant annet takket ja til å bidra, så hold av fredag 3. februar på Hotel Opera i Oslo!
for Samfunnsviternes landsmøte 8.-10. november. Her ble det valgt nytt hovedstyre i foreningen som overtar 1. januar 2012. Dette innebærer at dette er siste nummer av Samfunnsviteren der dette styret står ansvarlig, og det er på sin plass å takke avgående styremedlemmer. Dette gjelder nestleder Aina Strand, styremedlem Håvard Grov, styremedlem Olav Burkeland, styremedlem Yngve Engkvist, studentrepresentant Kirsten Holiman og varamedlem Thomas Baardseng. Tusen takk for innsatsen! Takk også til redaksjonsrådet for Samfunnsviteren, som ved årsskiftet er ferdig med sin periode. Samtidig er det også på sin plass å takke for fornyet tillit for de av oss som fortsetter, og gratulere de nye medlemmene Torill Monstad, Christer Wiik Aram og Margot Vågdal, studentrepresentant Mariam Johnsen og varamedlemmene Merete Nilsson Kleveland og Vidar Anderssen. Gratulerer også til Siri Johnsen som ny nestleder i foreningen.
Samme hotell var for øvrig også åsted
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 5
SIKKERHET OG PERSONVERN
Justisdepartementet etter 22/7:
Det nye livet i Nydalen Kva skjer når fleire tusen arbeidstakarar mister kolleger, arbeidsplassen sin, dokument og datatilgang? Kor lang tid tek det å finne tryggleik, arbeidsro og igjen kunne sjå framover? Her forteller Samfunnsviternes sin hovudtillitsvalte historien frå Justis- og politidepartementet. Tekst: Gunn Kvalsvik
Det glissent møblerte lokalet i Nydalen har dårlig akustikk. Lufta er teppetett og det opne rommet mellom kontorer og korridorer er fylt opp av gråe kvadratiske pappkasser stabla i haugar. Innimellom sit folk bøygde over datatastatur og jobbar tilsynelatande konsentrert. Nokre sit gruppevis andre sit på rad og rekke. Ingenting, verken i lokalet eller på husets fasade, fortel at her held Justisog politidepartementet (JD) med sine 350 tilsette hus. Det er heller ikkje lett å gjette at dei nøytrale pappkassene inneheld bøker, meldingar og lovverk. Pakka puljevis ned frå JDs gamle lokaler som framleis er avstengt på grunn av asbest.
refleks for å sjå kva som skjer, andre søker seg mot dør og trappar. Fleire er skada. Rommet som vanlegvis er prega av datamaskindur, summande stemmer og normal gåing, er vorte eit katastrofeområde. Folk roper desperat, andre gret stille – lydande av springande føter og desperasjon. Ingen anar kvar som har skjedd og kva som vil skje.
måndag.
Når dei fleste etterkvart finn vegen ut, møter dei eit kaos av såra menneske, politi og øydelagde hus. Inne i blokka der JD held til, ligg der att fleire drepte og skadde. Justisdepartementet mista tre tilsette i bombeangrepet– unge flotte menneske. Seinare får dei beskjed om at ein fjerde medarbeidar døydde på Utøya.
Likevel vart det produsert. Departementets sentrale rolle i handteringa av hendinga var uomtvisteleg. Forvaltninga kring politi og justis var svært sentral i vekene etter terrorangrpet.
- Dei fyrste dagane og vekene på Politihøgskulen var svært upraktiske og bar preg av kummerlige arbeidsforhold. Arbeidet føregjekk i klasserom, med fem fjerntilgangar til dataarkivet og nesten ingen datamaskiner. Det var nesten umogelig å jobbe i nærleiken av normalt, fortel Valaker.
- Og opp i alt dette var mange i sjokk, hadde sorgreaksjoner eller sleit med traumar, seier Valaker.
Timane og dagane etterpå
- Vi kan gå inn på eit møterom, seier Trude Valaker, seniorrådgivar og hovudtillitsvalt for Samfunnsviterne i JD. Ho peikar på eit lite rom med glassvegg og dør. Valaker vandrar omkring som om alt var heilt normalt. Og kanskje er det akkurat det det har vorte. Normalt.
- Det har sjølvsagt vore nokre månadar prega av kaos og ikkje minst sorg. Både fordi vi mista nære kollegaer, men også fordi tryggleiken vi opplevde på arbeidsplassen vår har vorte rokka ved, seier Valaker, medan ho held blikket stivt på telefonen sin.
På flyttefot
Så tek ho seg samen, fokuserer og spør om ho skal ta det frå byrjinga. Altså fortelje fortellinga om korleis departementet vart lappa saman etter den 22. juli og korleis dei har klart å gå vidare.
Trude Valaker ser opp, let blikket fylje ein kollega som går forbi og fortset: - I ettertid er det vanskelig å forstå korleis vi fekk det til, at vi faktisk klarte å produsere og å levere. I kasser og på flyttefot
Vi skrur klokka tre månader attende. Lunsjen er for lengst over i H-blokka og i JD sit mange på plassane sine og jobbar, andre småsnakkar ved kaffimaskina. Det er ferietid og sommertid og berre omlag 40 er på jobben. Sekunder seinare vert kontorlandsskapet i JD totalt endra. Ein enorm eksplosjon knuser vindauger og rister bygget slik at møblar og utstyr flyg veggimellom. Folk spring i ulike retningar, nokre mot vindauget i rein
- Allereie dagen etter bombeangrepet, altså den 23. juli, vart vi tilsette innkalla til møte. Ikkje alle fekk beskjeden på grunn av manglande telefonlister, og sjølvsagt var ganske mange på ferie. På møtet vart vi informerte om status og fortalt at vi skulle møte på jobb i lokalar på Politihøgskulen fyrstkomande
Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Hovuddelen av JDs tilsette vart verande i klasseroma til Politihøgskulen heilt fram til 5. september, altså fram til flyttinga til Nydalen. I mellomtida vart mange lokalar vurdert. Primært ynskte dei seg sentrumsnære lokalar, men ingen fungerte nok når det gjaldt tryggleik og funksjon. - Dette er i utgangspunktet ein midlertidig arbeidsplass, forklarer Valaker og slår ut armane som for å understreke kva stad ho referer til. Midlertidig på ukjent tid.
SIKKERHET OG PERSONVERN
r
Slik ser det ut i Justis- og politidepartementets gamle kontorer. Foto: Svein Wiiger Olsen, Justisdepartementet. – Tidsmessig har vi vorte presentert for ulike scenarier om kor lenge vi kjem til å halde til i Nydalen, og det siste og kanskje mest realistiske anslaget er på fem år. Sjølv om vi ikkje er heilt på plass enno, trur eg mange synast det var godt å lande. Det er fint å ha ein fast eigen pult å gå til og å byrje bygge opp arkiv med stortingsmeldingar og bøker. På ein absurd måte opplevast det faktisk som ei lykke å vere her, seier Trude Valaker med eit smil. Eit blikk ut gjennom glasruta og på dei tilsette underbygger det ho seier. Dei ser ”på plass ut”. Datatilgangen fungerer, alle har datamaskiner, trådlause telefonar ligg på pultane, nokre har til og med stilt opp bøker og private bilete på pultane sine.
Og frå kaffimaskina, der fire står å småsnakkar, høyrast det latter. - Til tross for at mange helst kunne tenkt seg sentrumslokalar, opplever eg at folk er tilpassingsdyktige. Det vert vel ein vane å bevege seg oppover hit, men det er upraktisk når vi skal ha møte med andre departement som framleis held til i sentrum. Det nye og midlertidige til tross, det gode arbeidsmiljøet har JD heldigvis klart å ta vare på og på ein merkeleg måte har det kanskje vorte betre, fortel Valaker og understreker at dei tilsette i JD har gjort og gjer ein flott innsats i ein vanskeleg og krevande situasjon.
involverte, ulike etterreaksjonar etter terroranslaget. Einskilde som var tett på, og kanskje til og med tilstade i H-blokka, ynskjer å gå vidare og klarer det. Andre slit med konsentrasjon og fokus. - Heldigvis er JD ein raus og god arbeidsplass med rom for reaksjonar, seier Valaker. – Dette opplever eg som hovudgrunnen til at vi har klart å halde sjukefråværet ganske stabilt. Eg trur at mange med meg kjenner at det rom for at vi kan bruke den tida vi treng for å kome på plass igjen. Og heldigvis verkar det som om konsentrasjon og fokus kjem sigande etterkvart, seier ho.
Psykisk helse
JD opplever, på same vis som andre
Trude Valaker fortel at alle tilsette har
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 7
SIKKERHET OG PERSONVERN
fått tilbod om psykologhjelp og at ein del har takka ja til tilbodet. I tillegg har dei som ynskjer det, fått lov til å vitje H-blokka. Ifølgje terapeutane kan eit besøk på åstaden vere sentralt i terapien og dermed gje gode resultat. Kor høgt sjukefråveret er i departementet veit ikkjeTrude Valaker, men det har ikkje auka dramatisk. Og fram til no har ingen gjeve signal om at dei ynskjer å slutte på grunn av påkjenninga. - Det einaste eg har høyrt, er at nokre som bur utanfor Oslo opplever at reisevegen vert for lang. Og det er vel heilt normalt, seier Valaker. Vegen vidare
Både Valaker og mange av kollegaene vurderte tryggleiksrisikoen i H-blokka før hendinga. Gjennom utsiktpunktet bak glasa i kantina hadde dei fleipa med kor utsatt dei sat og kor lett det måtte vere å gjere eit terroranslag mot regjeringskvartalet og blokka dei sat i.
Terroranslagspøken var for absurd til at nokon tok han på alvor. Det var ingen som var redde for å sitje i kantina eller på kontoret sitt i departementet.
- Jeg må dessverre vidare, smiler Valaker, mens ho rydder sammen papirer, permar og den trådlause telefonen.
I dag er det annleis. I Nydalen vurderer leiinga tryggleiken, og det er gjort naudsynte tiltak og endringar. Dei tilsette snakkar om tryggleik og involverer seg i det som skjer.
Før vi tek farvel spør ho om ho kan skryte litt av fagforeininga:
- Vi er meir på vakt enn før, og det som var vanlege hendingar for nokre månader sidan, vert opplevd som skumlare. For eksempel vert lastebilar som skal levera varer via varemottaket her sett på med skeptiske auger. Det same gjeld inn- og utkøyring i garasjeanlegget, seier Valaker. Fagforeningsansvaret
En kollega banker forsiktig på glassdøra og peikar på klokka. Ho nikkar, opnar døra og spør kvar dei skal møtast.
Trude Valaker, seniorrådgivar og hovudtillitsvalt for Samfunnsviterne i Justisdepartementet. Foto: Gunn Kvalsvik.
Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
- Jeg synast at Samfunnsviterne har følgt tett opp og informert både på web-sider og per telefon. Og ikkje minst vart eg møtt med god bistand då eg tok kontakt med dei rett etter hendinga. Som alle andre hadde heller ikkje fagforeningane nokon erfaring på korleis ein skulle handtere ei slik stor krise, men dei gjorde det bra, seier ho. - Me er alle innstilte på å gå vidare, stå på vidare og gjera ein innsats for departementet vårt, avsluttar Valaker.
BOKTIPS
Personvern og ytringsfridom Forfattaren tek for seg avveginga mellom personvern og ytringsfridom i norsk rett. Boka inneheld ei framstilling av det konstitusjonelle rammeverket for avveginga mellom personvernet og ytringsfridommen. Ulike grunnlag for fastlegginga av rangforholdet mellom desse menneskerettane blir drøfta. Retningslinjene og metodane for avveginga blir også framstilt. Dette rammeverket utgjer bakteppet for framstillinga og vurderinga av nokre av dei sentrale lovvilkåra og domstolsskapte avvegingsmarkørane som er utforma med sikte på å handtere avveginga mellom dei kolliderande rettane i saker om ærekrenkingar, hatefulle ytringar og offentleggjering av privatinformasjon. Forlag: Unviersitetsforlaget
Englebyen Få dager etter lanseringen, er boka allerede utsolgt - boka som bygger på en masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og som handler om en terroraksjon i den lille byen Beslan i Nord-Ossetia der 186 barn og 147 voksne mistet livet. – Egentlig bestemte jeg meg med én gang. Jeg ville finne ut hva som skjedde etterpå i et samfunn rammet av en sånn tragedie, forteller Erika Fatland i et intervju med Morgenbladet. At boken med tittelen Englebyen Historier fra Beslan skulle bli brennende aktuell, hadde hun aldri forestilt seg. Forlag: Damm
Sosiale medier Det heter ikke «Nei til sosiale medier!» eller «Ja til sosiale medier!», det heter «Hvordan bruker du sosiale medier?». Vi kan elske eller hate det, men akkurat som internett er de sosiale mediene kommet for å bli. Og med stadig flere muligheter følger stadig flere utfordringer. Vi må slutte å snakke om hvorvidt vi skal bruke verktøyene, og heller snakke om hvordan vi bruker dem.Forfatteren slår fast at det ikke finnes regler, men at hun har tatt seg friheten til å skrive dem ned likevel. Denne boken er en bro mellom skjerm og papir - en guide til god nettikette og sunt nettvett. Forlag: Aschehoug
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 9
SIKKERHET OG PERSONVERN
Ny doktorgrad:
Terrorkostnaden Da bomben gikk av i regjeringskvartalet den 22. juli la Synniva Meyer ut følgende melding på sin Facebook-side: “Hold deg unna sentrum – slike hendelser skjer sjelden alene”. Tekst: Gunn Kvalsvik
Sunniva Meyer er stipendiat ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) og leverte nylig sin doktorgradsavhandling som handler om hvordan en kan sikre offentlige rom mot terrorisme. I avhandlingen argumenterer hun for at terrorisme er vanskelig å unngå i ethvert samfunn, men at konkrete tiltak kan redusere skadeomfanget i slike angrep. Meyers Facebook-melding om at det sannsynligvis kom til å smelle andre steder denne skjebnesvangre dagen i slutten av juli, var altså ikke basert på antagelser, men kunnskap. Hun er en av de få i Norge har forsket på terror i offentlige rom, og ikke minst vet hun mye om hva som skal til for å redusere omfanget. En stor kostnad for naivitet
Da Meyer startet sitt doktorgradsprosjekt for fire år siden, var det få som tenkte at hennes studie kunne få aktualitet her hjemme. Terror var noe som skjedde der ute og noe man diskutere basert på andre lands erfaringer. Hun var likevel ikke i tvil da hun fikk tilbudet om å skrive doktorgrad om terror, både fordi hun mener det er nyttig og viktig at vi har best mulig kunnskap om dette, og fordi hun er interessert i forebygging av kriminalitet generelt.
eksempel ganske nylig vært rammet, og det finnes mange gode studier som analyserer og beskriver terrorhandlinger og forebyggende tiltak. Meyer forklarer at hun i oppgaven i hovedsak konsentrerte seg om vestlige forhold fordi vestlige demokratier har en del fellestrekk, for eksempel sterke myndigheter. Ved å trekke inn andre verdensdeler, som Afrika eller SørAmerika, er det andre variabler som kommer inn og kunnskapen er derfor mindre sammenlignbar og overførbar.
og dermed kan dekodes, og med hold i dette utviklet han en metode som kan brukes for å modellere hvordan mennesker handler for å maksimere egne verdier og mål. - I terrorsammenheng er det svært interessant å bruke spillteori for å analysere hvordan en terrorist eller en terrorgruppe kan agere for å nå sine mål. På samme måte må myndighetene agere for å maksimere sine mål, som blant annet er å sikre landets innbyggere og egne politiske systemer,
Sunniva Meyer er en av de få i Norge som vet en del om terror i offentlige rom, og ikke minst vet hun mye om hva som skal til for å redusere omfanget. - Synes du Norge har vært naive når det gjelder å sikre oss mot terror i Norge? - Ja, vi har nok vært naive. For eksempel er det merkelig at vi har latt regjeringskvartalet vært så tilgjengelig som det har vært. At biler praktisk talt kunne kjøre inntil et bygg der landets statsminister holder til, parkere bilen og spasere derifra er svært uvanlig og naivt, understreker hun.
- Frem til for noen måneder siden hadde vi få terrorhendelser her til lands. Hvor hentet du empirien din fra?
Dekoding av aktører
- Selv om vi i Norge stort sett har vært forskånet for terroranslag, er det flere hendelser i Vesten som jeg har brukt som bakteppe i min studie. Sverige, Danmark og Storbritannia har for
I Meyers avhandling bruker hun spillteori, en metode som blant annet er utviklet av John Nash (han som er portrettert i filmen A Beautyful Mind (2001)). Nash’s tese er kort fortalt at menneskers handlinger er kalkulerende
Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
sier terrorforskeren. Meyer understreker at hun i liten grad har konsentrert seg om terroristers profil, men mer om hvordan myndigheter kan og bør maksimere sine interesser, som handler om å beskytte sine innbyggere. Det siste krever likevel en del kunnskap om det første, siden beskyttelse mot terror krever at en har en viss ide om hvem terroristene er og hvordan slike tenker. - Gjennom studier av terror i vestlige land vet en ganske mye om hvem som utfører slike gjerninger samt hvordan og hvor en kan forvente at anslag kommer. Det handler altså om handlingsmønster, sier Meyer.
SIKKERHET OG PERSONVERN
Edruelig sikkerhet
Meyers studie handler altså om hvilke tiltak som fungerer best når en skal sikre et samfunn mot angrep, men det handler også om hvordan en kan oppnå mest mulig sikkerhet uten at den totale kostnaden blir for stor. - Norges befolkning har innsett at vi ikke er immune mot terror, og vi vet at det i fremtiden vil gjøres endringer som reduserer muligheten for at noe lignende kan skje igjen. En kan lære mye ved å se over landegrensene og lære av hvordan andre land sikrer seg. Der finnes dessverre mange land som har langt mer erfaring når det gjelder terrorisme og som dermed har jobbet med tiltak lenge, forklarer forskeren. Meyer mener det i grove Pensjonssystemet somtrekk skal finnes to skiftes veier åutgåble nårinnført en skal utforme i 1967. beskyttelsestiltak. Det ene er å satse Foto: Illustrasjonsfoto. på redusere muligheten for at et angrep lykkes, det andre er å konsentrere seg om å redusere skadeomfang. De fleste land konsentrerer seg om begge områdene, men det første er langt mer kostbart, krever blant annet overvåkning av mange personer og begrenses derfor naturlig. - Jeg mener vi i Norge må konsentrere oss om å redusere skadeomfang og lære av land som har utviklet gode tiltak på dette området. Overvåkning av enkeltpersoner har en enorm kostnad fordi det involverer mennesker både som skal utføre og som blir overvåket. Det gjør noe med et samfunn. Dessuten må vi være edruelige nok til å si at vi som nasjon ikke er et strategisk terrormål, poengterer hun. Storbritannia som foregangsland
Et land som har erfaring med terror og har utrettet mye, er Storbritannia. Her har det lenge vært uaktuelt å kjøre bil inntil strategiske områder og bygg. Alle departement og offentlige bygg av interesse, er skjermet for biler og trafikk. - Når biltilgangen blir redusert, slik som i deler av London, hindrer en også at store bomber kan komme nær inntil hus og områder. Det går ikke å bære en
Sunniva Meyer har nylig levert sin doktorgradsavhandling der temaet er hvordan en kan sikre offentlige rom mot terrorisme. Foto: Gunn Kvalsvik. flere hundre kilos bombe uten at noen blir mistenksomme. Og mindre bomber har langt mindre skadeomfang. Ved å sikre at en har fasader og vinduer som er sikret, kan en ytterligere redusere effekten av en eventuell bombe, sier Meyer. - Hvordan korresponderer dine råd med statsministerens ytring om mer demokrati og mer åpenhet?
sikkerhetstiltakene til reduksjon av skadeomfanget, heller enn til overvåkning, er i tråd med åpenhet og demokratitanken. Å ikke kunne kjøre i nærheten av bygg er selvsagt litt irriterende og kan påvirke effektiviteten, men effektfullt. Og å styrke vinduer og fasader er i alle fall ikke noe hinder for åpenheten, avslutter Meyer.
- Mitt råd om å konsentrere
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 11
SIKKERHET OG PERSONVERN
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:
Et direktorat i forandring Folk flest hadde ikke hørt om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før 2 2. juli, og det var få som mente det var et viktig direktorat. Nå nikker de aller fleste anerkjennende. Klart vi må ha et slikt direktorat i Norge. Tekst: Gunn Kvalsivk Etter DSB var en del av direktoratsutflyttingen for noen år siden, har landets sikkerhet blitt styrt fra Tønsberg. DSBs mandat kan leses på hjemmesiden; deres oppgave er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. I tillegg skal de være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Vi snakker altså om store og viktige samfunnsoppgaver.
- Hvem er deres samarbeidspartnere? - Ja, du kan heller spørre hvem vi ikke samarbeider med. Fylkesmenn, etater og departement er selvsagt viktige. Vår anliggende er at det finnes mye kunnskap der ute, og DSB skal bruke ressurser på å skape dialog og utveksling for å skape gode systemer. Om du vil, kan en gjerne si at vi skal fungere som limet som skal binde ansvarlige sammen. Bred kompetanse DSB slik det fremstår i dag, ble etablert
Samfunnsviteren har snakket med avdelingsdirektør Per Kristen Brekke og spurt han hvordan direktoratet jobber, om status etter terroranslaget i juli og hvor veien går videre.
i 2003 og senere flyttet til Tønsberg. I dag består virksomheten av 610 ansatte og har et driftsbudsjett på rundt en halv milliard kroner. Ifølge avdelingsdirektør Brekke har de ansatte bred bakgrunn.
Strukturen i DSB Det ordet som best kan uttrykke arbeids-
- Våre ansatte har svært forskjellig utdanning og bakgrunn. Vi har selvsagt en del med teknisk bakgrunn og mange jurister, men også sykepleiere, samfunnsvitere og journalister. Vi tror at å se verden fra forskjellige synsfelt skaper nysgjerrighet og mulighet for å se et mer komplett bilde av verden. Og det gjør oss bedre i vårt virke.
feltet til DSB, er bredde. Med hatter som nasjonal brannmyndighet, nasjonal elsikkerhetsmyndighet, leder av sivilforsvaret, koordinator for samfunnssikkerhet under justis- og nasjonal myndighet for industri- og næringslivssikkerhet er det nesten umulig å finne den røde tråden. - Vårt overordnede mandat er å ha oversikt over risiko, forklarer Brekke, som er enig i at bredde er rett beskrivelse av virkefeltet. Han forteller at deres virke spenner fra individnivå helt opp til justisdepartementet, som de er underlagt, og hevder at det nesten er umulig å ikke spenne bredt når en skal jobbe med sikkerhet og risiko.
I DSB jobbes det for tiden med et stort prosjekt som har fått navnet Nasjonalt risikobilde. Her har de skissert en rekke scenarier som har som mål å utfordre de involverte i beredskap, øvelse og tilsyn. - Målet med scenariene er å kunne øve på mulige hendinger. Det handler om å være i forkant, og definere roller, ansvar og ressurser.
Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
- Betyr det at dere involverer samarbeidspartnere? - Ja, om vi ikke involverte andre hadde det ikke hatt noen verdi. Igjen er vi limet, koordinatoren, faginstansen og den som er ansvarlige for all risiko. Terrordagen I en samtale med en av direktørene i
DSB er det nesten umulig å ikke snakke om terroranslaget i juli. Han forteller at han den 22. juli var i Tyskland på ferietur, da en tekstmelding fra sønnen tikket inn på telefonen hans. Et døgn senere var han og 35 andre på plass på kontoret og i full beredskap. - Som alle andre fikk jeg selvsagt sjokk. Kunne ikke forstå at dette skjedde i Norge og at så mange ungdommer var involvert. - DSB har fått mye skryt for hvordan dere håndterte situasjonen. Hva tror du er bakgrunnen for at dere fikk det så godt til? - Vi har gjort en rekke øvelser, og har derfor skaffet oss metoder og et ”verktøyskrin” på hvordan vi skal agere. Dette opplevde vi fungerte ganske godt. Uansett, det viktigste i ettertid er å lære av det som har skjedd og være ydmyke på vegne av hvordan verden fungerer og er skrudd sammen. - Betyr det at dere, i motsetning til resten av nasjonen, var forberedt? - Nei, vi var ikke forberedt på akkurat
SIKKERHET OG PERSONVERN
I DSB jobbes det for tiden med et stort prosjekt som har fått navnet Nasjonalt risikobilde. Her har de skissert en rekke scenarier, som har som mål å utfordre de involverte i beredskap, øvelse og tilsyn. Et av scenariene er naturkatastrofer. Illustrasjonsfoto.
denne situasjonen, men vi hadde hatt øvelser der vi hadde spilt en terrorsituasjon. Vår øvelse var selvsagt ikke prikk lik den som inntraff, men det betyr ikke at verktøyene, virkemidler og øvelsene ikke fungerer.
- Mye tyder på at fremtiden vil preges av naturkatastrofer. Derfor er dette et prioritert område for oss å jobbe på. Her jobber vi selvsagt lokalt og nasjonalt, men også mye internasjonalt. Både EU, NATO og FN er tette samarbeidspartnere.
og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Forklaringen rundt navnskiftet druknet imidlertid i ministerens avgang, men det er grunn til å tro at et har noe med fokuset i departementet.
Brekke avviser påstanden om at vi har vært naive. Som så mange andre ser han at områdene rundt vårt politiske sentrum burde vært beskyttet i større grad, og mener at dette vil bli ivaretatt med ny erfaring.
- Hva betyr det konkret?
- Vi håper selvsagt at dette handler om at norske myndigheter forstår viktigheten av verdens risikosituasjon, sier Brekke.
Fremtidens risiko Avdelingsdirektør Brekke peker på at
fremtiden vil være preget av flere hendelser som gjør at sikkerhet og beredskap vil stå på agendaen. Særlig peker han på kommende naturkatastrofer.
- Vi jobber for eksempel mye med å utvikle felles regelverk. I tillegg jobber samarbeider vi også for å lære hvordan andre gjør koordineringsarbeidet i sine land og inngår avtaler på hvordan vi skal samarbeide dersom noe skulle skje. Departementet skifter navn I forbindelse med justisminister Knut
- Selv om 22. juli nok aldri skjer igjen, kommer vi til å erfare flere katastrofer, og da gjelder det å være enda mer skodde. For å få det til, må DSB ha tyngde også i periodene mellom katastrofene, avslutter han.
Storbergets avgang ble vi informert om at departementet skal skifte navn fra Justis-
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 13
SIKKERHET OG PERSONVERN
Overvåkning på arbeidsplassen Viste du at arbeidsgiveren din kan sjekke loggen på PC-en din? Eller er du klar over hvilken informasjon arbeidsgiver finner i nøkkelkortet ditt? En FAFO-rapport forteller at norske arbeidstakere er naive når det gjelder overvåkning som skjer på arbeidsplassen. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik
En tilstandsrapport produsert av FAFO i 2010 omhandler ansattes forhold og refleksjoner til overvåkning på arbeidsplassen. Rapporten, Kontroll og overvåkning i arbeidslivet, baserer seg på svar fra 6022 arbeidstakere. Rapportens forfatter, sosiologen Mona Bråten, forteller at svarene fra respondentene vitner om svært få klare standpunkt og en arbeidsstyrke som har lite kunnskap om hvilken overvåkning de er utsatt for. Overvåkningens historie
Det kan være greit å starte med å slå fast at overvåkning på arbeidsplassen slett ikke er noe nytt. Arbeidsgivere har alltid overvåket sine ansatte. Før skjedde det via stemplingsur, formenn med frakker og pekepinner, veskekontroll for butikkansatte og telling av produksjon på gamle fabrikker. Kontroll og overvåkning har imidlertid forandret seg i tråd med utviklingen i arbeidslivet. Vi i Vesten driver mindre med kroppslig og volumbasert arbeid og er blitt et kunnskaps- og omsorgssamfunn der store deler av befolkningen ikke lenger produserer målbare enheter. - Det nye arbeidslivet samt utviklingen innenfor teknologi gjør at vi i dag har overvåkning som i stor grad er teknologisk basert, forklarer forskeren. Utfordringen er at innovasjon og utvikling innenfor teknologifeltet gir så enorme muligher at det er god grunn til å tro at mange av oss opplever mer overvåkning enn vi er klar over.
I det nye overvåkningslandsskapet strides har stadig om hvor grensene går for hva og hvordan en kan overvåke og ikke minst om hvordan informasjonen kan lagres og brukes.
offentlige steder og på egen arbeidsplass. Hele 84 prosent av de spurte mente det ikke passet seg med slike kamera på arbeidsplassen, mens kamera i offentlig rom, som for eksempel banker, var akseptabelt.
Forskjellig type overvåkning
Av respondentene i FAFO-undersøkelsen forteller 60 prosent at arbeidsstedet deres har overvåkningsutstyr i en eller annen form. En vesentlig andel forteller også at de ikke vet hvilken type overvåkningssystemer arbeidsgiver bruker, eksempelvis overvåkning av e-post og internett.
Produksjonsovervåkning
- På mange arbeidsplasser finnes elektroniske verktøy som kontrollerer produktivitet. På spørsmål om viktigheten av dette, svarer hele 66 prosent at de mener dette nødvendig å ha for at arbeidsgiver skal kontrollere produktiviteten.
- Det finnes ingen statistikk på hvor Innimellom bruk av kamera og produkmange arbeidsplasser som overvåker sine ansatte, men det er grunn til å tro Forfatter av rapporten Kontroll og overvåkning i arbeidsat 60 prosent er livet ble ført i pennen av sosiologen Mona Bråten. representativt. At
FAFO-rapport
mange ikke helt vet om telefonsamtaler, e-post og internettbruk blir overvåket understreker rapportens grunntone, at norske arbeidstakere ikke er så opptatt av overvåkning, forteller Bråten. I rapporten skiller en mellom ulike typer overvåking og respondentene har blitt spurt hva de mener om kameraovervåkning på ulike
Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Bråten mener at vi i fremtiden vil oppleve at arbeidsgivere blir mer oppmerksomme på mulighetene for å overvåke oss. Rapporten kan lastes ned på www.fafo.no
SIKKERHET OG PERSONVER
Rapportens forfatter, sosiologen Mona Bråten, forteller at svarene fra respondentene vitner om svært få klare standpunkt og en arbeidsstyrke som har lite kunnskap om hvilken overvåkning de er utsatt for. Foto: Illustrasjonsfoto. tivitetskontroll, som befinner seg på hver sin ende av skalaen, finnes mange alternativer. Kontroll av e-post, telefonsamtaler, flåtestyring (GPS-bruk og lignende), biometrisk utstyr og kontroll med nettbruk. - E-postovervåkning er også svært uglesett, og få aksepterer og ser nytten av dette. De andre formene er relativt aksepterte, og få stiller seg kritiske til at de blir brukt på arbeidsplasser, forklarer rapportforfatteren. Hva gjør overvåkning med arbeidsmiljøet?
Et hovedanliggende i rapporten var å se på hvilke innvirkninger overvåking har på arbeidsmiljøet. Igjen forteller rapporten at norske arbeidstakere ikke er så bekymret.
- Av de spurte svarer 20-30 prosent av at de opplever kontroll som negativt og/ eller stressende. Men også her varierer responsen på ulike typer overvåkning, sier Bråten. - Det som gir størst stressutslag er bruk av elektroniske systemer som måler produktivitet. På spørsmål om arbeidstakerne opplever overvåkning som krenkende svarer også en mindre andel positivt. - Selv om tallet ikke er så høyt mener en av fem at noen av tiltakene er krenkende. Jeg mener at disse svarene forteller at vi ikke er så redde for overvåking, men resultatet forteller også at mange ikke vet hvilke kontrolltiltak som finnes på deres arbeidsplass.
Kronglete juridiske ganger
Et spørsmål en ikke kan unngå når vi snakker om overvåkning, er arbeidsgivers rett til å overvåke og å igjen bruke den informasjonen de besitter. Er det for eksempel en oppsigelsesgrunn dersom GPSen forteller at en arbeidstaker har tatt lange lunsjpauser? Ifølge en nylig avholdt rettskjennelse kan en arbeidsgiver nettopp det. - Det mange arbeidstakere kanskje ikke er klar over er at arbeidsgiver i mange tilfeller kan sjekke loggen på PC-en, uten at det nødvendigvis blir informert om dette i forkant. Det finnes nemlig per i dag ingen klare retningslinjer som regulerer arbeidsgivers rett til innsyn, og de juridiske gangene inn i dette systemet er svært kronglete, understreker Bråten. - Utviklinga når det gjelder form på over-
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 15
våkning har eksplodert de siste tiårene, jussen henger etter og det gjenstår å avklare de juridiske grensene, mener Bråten.
mer overvåkning i samfunnet generelt. Dette må tolkes som at det generelt er stor aksept for at overvåkingen av ulike samfunnsområder stadig tiltar.
Er overvåkning nødvendig?
- Det er god grunn til å tro at arbeidsgivere i fremtiden vil bli mer oppmerksomme på mulighetene for å overvåke. Det gjenstår å se om om arbeidstakere vil akseptere dette eller om protestene
I FAFO-rapporten konkluderes det med at nærmere to av tre er enig i påstanden om at samfunnsutviklingen de siste ti årene har gjort det nødvendig med
vil øke. Både utvikling av ny teknologi og bruk av allerede eksisterende teknologi åpner for enorme muligheter til overvåkning av den enkelte arbeidstaker, sier forskeren og understreker at hun håper at det juridiske landskapet vil bli tydeligere og dermed sikre arbeidstakeres rettigheter i større grad.
Se meg på Facebook Hver dag logger mer enn 120 millioner aktive brukere seg på verdens største nettsamfunn for å laste opp nye innlegg og bilder, sjekke nytt fra venner og kanskje søke opp nye. Målet for mange er å vise hvor populære de er. Tekst: Gunn Kvalsvik
En canadisk undersøkelse forteller at Facebook-brukere røper og viser mer av seg selv enn de ellers ville fordi de ønsker å være populære. Undersøkelsen, som er basert på 343 brukere mellom 17 og 24 år, alle universitetsstudenter, viser at hele 76 prosent mente de delte for intim informasjon fordi de ønsket å få respons.
kan inkludere ting som kjæresteforhold eller religiøst livssyn. Undersøkelsen forteller at det personlige valget tas ut fra hva andre venner har inkludert og fører til at få velger å skjerme mer sensitiv informasjon. Endel av forklaringen ligger også i at de
I følge studien oppfører folk seg annerledes online. Blant annet avslører de mer om seg selv enn de ville gjøre i andre sammenhenger. De er rett og slett mer villige til å dele mer online. Daglig pålogging
Hver dag logger over 90 prosent av kanadiske studenter seg inn på Facebook. Den viktigste aktiviteten er å dele informasjon, noe som skjer ved at en legger ut bilder, tekst, musikk og/eller deltar i diskusjoner. Brukere kan selv velge hvor mange opplysninger de vil dele med andre, og
Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
mest populære er de som har en onlineprofil der andre deltar aktivt. Jo mer du deler med andre, jo mer respons får du. Kilde: Popularity Fuels Disclosure on Facebook, Study Finds (University of Guelph pressemelding).
- Folk trenger mer personvern Professor i datasikkerhet er svært kritisk til Datalagringsdirektivet, men har sans for at WikiLeaks kikker makthaverne i kortene. Tekst: Hege Tunstad, Rådgiver ved NTNU
Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, vil ikke på Facebook, skyr Gmail, og mener at folk er altfor naive med tanke på hvilken informasjon vi strør om oss med på nett. Og noen økt lagring av trafikkdata vil han ikke ha. – Datalagringsdirektivet er ikke med på å gjøre verden til et sikrere sted, sier professoren. – Det som lagres av trafikkdata, er sårbart. Både hackere og utro tjenere kan utnytte denne informasjonen.
Bekymringsfullt
Knapskog og fagmiljøet ved Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems (Q2S) forsker på datasikkerhet. Særlig i nettverk. Knapskog er bekymret. – Folk flest tenker ikke over at all den informasjonen vi sender over nettet, går ukryptert. Enhver med litt spesialisert kunnskap kan avlytte omtrent hva som helst.
I høringsnotatet fra NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk viser fakultetet til at det ikke finnes en god nok plan for sikring av lagrede data. Professoren er ikke glad for forslaget om ett års lagring av datatrafikk. – Vi trenger mer personvern i dette landet, ikke mindre, sier han. Sans for WikiLeaks
– Når du snakker i mobiltelefonen, er det rutine at samtalen er kryptert fra telefonen til nærmeste node, det vil si mobilmast. Etter det er hele samtalen din åpen i nettverket.
Maktapparatet, derimot, bør etter Knapskogs oppfatning kunne kikkes mer i kortene: – Det blir helt feil hvis de som sitter med
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 17
SIKKERHET OG PERSONVERN
makten, ikke skal kunne gås etter i sømmene for de prioriteringene de gjør, og hvordan de håndterer de ulike politiske sakene. Knapskog mener at informasjon fra innsiden av de politiske prosessene gir oss et mer balansert bilde av politikken. – Politikerne er de som skal tenke at de ikke har noe å frykte hvis de har rent mel i posen. – Jeg skjønner godt at bedrifter i en konkurransesituasjon har behov for å beskytte sine data, og til dels innenfor Forsvaret, men politikerne og beslutningstakerne bør lyssettes. – Sånn sett har jeg sans for lekkasjene fra WikiLeaks. De gir oss et mindre svart-hvitt bilde av sidene i konflikter, og viser oss at det finnes svin i alle skoger.
Enkle angrep
Oppdater!
Professoren har fulgt med på hackerkrigen i etterkant av lekkasjene.
– Slike angrep krever ikke at du kan lage et virus engang. – Det finnes alltid en smarting som allerede har gjort det, og så kan nærmest enhver fjortenåring med litt evner kopiere oppskriften og sende ut slike ormer og virus som lager et nettverk av slave-datamaskiner.
– Det er ikke så rart at det kommer slike angrep, og de er jo også nokså enkle, forklarer han. – Det finnes en del personer rundt om med sterke ideologiske oppfatninger omkring personvern. Og så er det en del som bare venter på muligheten til å vise fram sine ferdigheter. – Koordinerte angrep som stikker kjeppene i hjulene for Visa og Mastercard, er ikke en trussel mot informasjonssikkerheten i utgangspunktet. Det handler bare om å skape trafikkork i nettverkene. Visa, Mastercard, PayPal og andre ble satt ut av spill ved bruk av såkalte distribuerte ’denial of service’-angrep (DDOS-angrep).
DATALAGRINGSDIREKTIVET Svein Knapskog er professor og sikkerhetsekspert ved NTNU. Knapskog er leder for Senter for fremragende forskning på kvalitet i IT-tjenester ved NTNU. Han beskrives som NTNUs fremste ekspert på datasikkerhet. Professor Knapskog mener det var et dårlig tidspunkt å vedta datalagringsdirektivet på. Videre hevder han at populariteten til nettskyene snart har nådd et slikt nivå at de representerer et paradigmeskifte i hvordan bedrifter flest vil håndtere sitt datalagringsbehov i framtiden. Dette gjelder også teletilbydere. Foto: Svein Knapskog, NTNU.
Da setter hackere i verk et virus eller en orm som spyr ut trafikk fra mange datamaskiner mot bestemte rutere i nettverket.
– Men for vanlige folk er det tre ting som gjelder for å unngå problemer, og det er: oppdatering, oppdatering og oppdatering. – For alle seriøse programvareleverandører oppgraderer og tetter sikkerhetshull straks de er funnet. Det viktige er å kunne ligge i forkant og gjøre gode gjetninger om hvilke angrep som kan komme. – Det er her vi konsentrerer vår innsats nå: på å skape dynamiske forsvarsløsninger i nettverkene. Hackerparadisene
Professoren sammenligner hackervirksomheten med bruken av skatteparadis. – Det er mange som har glede av hackerparadis, sier Knapskog.
Disse datamaskinene sender som oftest bare ut meldinger som skaper en overbelastning av konkrete servere, slik at de ikke klarer å jobbe – uten at de egentlig ødelegger noe.
– Hvis du har et ønske om å være fullstendig anonym på nett, så er det fullt mulig å benytte seg av nettverk som Tor og andre som spesialiserer seg på å skape fullstendig anonymitet på nett.
Som regel fikses dette av driftspersonalet manuelt innen kort tid.
– Det er akkurat som skatteparadisene, forteller Knapskog.
Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Disse nettverkene og andre som ikke ønsker å la sin aktivitet spore, bruker operatører som har sine servere i land der lovene beskytter den anonymiteten som kundene ønsker.
– Og det er gjerne de samme landene også, som velger å si at det er opp
SIKKERHET OG PERONVERN
til operatørene å bestemme hvilken informasjon de vil gi til myndigheter som ønsker å få innsyn i datatrafikken. – Og operatørene har jo nettopp som forretningsidé å beskytte sine kunders informasjon. De smarteste, rikeste og mest velorganiserte kriminelle benytter seg av slikt. Svake sjeler er det svake punkt
Professoren forteller om hvordan jakten på hackere eller andre i internetttrafikken er en katt-og-mus-lek som mest av alt handler om hvem som har
mest ressurser. – Hvis du spør en sikkerhetsperson, vil han si at alt er mulig, med tanke på både sikring og innbrudd i datatrafikk. Det er bare et spørsmål om tid og tilgang til ressurser. Og lojalitet. – Se bare på operasjonen i Afghanistan. Det er et eksempel på hvor informasjon sikres med tung kryptering, men bare teknisk. – Vi har jo også mennesker med i dette sikkerhetspuslespillet. Og alle er vi jo
svake sjeler som kan falle for fristelser. Det gjelder også de som eventuelt skal sikre våre trafikkdata her hjemme. Knapskog avslutter med et sukk: – Men nå lagres jo alt allikevel. For så lenge all vår datatrafikk går via Sverige, er det jo i praksis deres lovgivning som teller på dette området. Denne artikkelen står også på forskning.no.
Slettmeg.no Skal du på jobbintervju og vet at det finnes informasjon eller bilder av deg på verdensveven du ønsker å få slettet? Løsningen er å kontakte slettmeg.no. Men det er mulig du må du skynde deg. Tekst: Gunn Kvalsvik
Slettmeg.no er en tjeneste levert av Datatilsynet. Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning til folk som føler seg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på Internett. Kontakt oppnås ved å ta direkte kontakt med medarbeidere på tjenesten og få bistand via telefon, skjema, e-post og/ eller chat. Informasjon finnes på nettsiden www.slettmeg.no. Her gis informasjon, råd og tips om hvordan en selv kan gå frem hvis en ønsker å fjerne krenkende personopplysninger. I tillegg kan en finne informasjon om hva som er lov og hva du ikke har lov til å publisere på nett. Mandatet
Slettmeg.no fatter ikke formelle vedtak og har heller ikke myndighet til å pålegge noen å slette krenkende opplysninger fra Internett. Utøvelse av eventuelle
sanksjoner overlates til tilsynsmyndigheter, politi, domstoler og andre. Fokus for slettmeg.no er på rådgivning og hjelp til selvhjelp. Gjennom tett kontakt med de forskjellige nettjenestene vil man gi publikum bedre mulighet til å få slettet krenkende opplysninger. Personvern og krenkelser
Slettmeg.no fokuserer på krenkelser som berører personvernet. Eksempler på slike krenkelser kan være publisering av bilder uten samtykke, publisering av uriktig informasjon, private opplysninger, eller sjikanerende materiale. Hva som oppfattes som en krenkelse varierer imidlertid fra person til person, og i hvilken sammenheng den opptrer i. Slettmeg.no skal være nøytral og ikke ta moralsk standpunkt til hva som publiseres på nett. Ut fra oversikt og erfaring hjelper mener de å hjelpe alle som tar kontakt med å vurdere lovligheten til hver enkelt krenkelse og, hva som kan være mest egnet vei for eventuelt å forsøke å fjerne eller rette opp i det som oppfattes som krenkende.
Rigmor Aasrud. Foto: Regjeringen. Ikke midler til videre drift
Det er ikke satt av penger på neste års statsbudsjett til nettstedet slettmeg.no. Det spøker derfor for nettstedets liv fra 1. januar 2012. I et intervju med Aftenposten forteller fornyingsminister Rigmor Aasrud at hun mener aktører som Facebook bør være med på spleiselaget for å finansiere tjenester som sletter uønsket datainformasjon. Om dette ikke lar seg gjøre, understreker hun at det kan være aktuelt å legge slettmeg.no som en ordinær tjeneste under Datatilsynet.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 19
SIKKERHET OG PERSONVERN
Det er et kontinuerlig arbeid i enhver organisasjon:
Å sikre informasjon i organisasjonen Det ligger i informasjonssamfunnets natur at det blir registrert og lagret mengder av informasjon om hver og en av oss. Vi registreres i webkameraer, kortlesere, skatteregistre og legejournaler. Og i Samfunnsviternes medlemsregister. Tekst: Gunn Kvalsvik Vi liker å omtale vår tidsepoke som informasjonsalderen fordi vi har systemer som lagrer, systematiserer og deler enorme mengder med informasjon om alt fra enkeltpersoner til organisasjoner. Det er ikke tvil om at informasjonsflyten har mange gode funksjoner. Blant annet har det vært mulig å følge Anders Behring Breiviks bevegelser, handlingsmønster, medsammensvorne og sympatisører etter terrorangrepet. Men det har en pris. - Baksiden er at informasjon kan misbrukes og komme på avveie, forteller advokatfullmektig Hans Christian Apenes, assisterende generalsekretær i Samfunnsviternes sekretariat. Samfunnsviteren har snakket med Apenes, som har hovedansvaret for informasjonssikkerheten i Samfunnsviterne, og spurt ham om hva som gjøres for at informasjonen som organisasjonen besitter, ikke kan tilføres noen som ikke bør ha den. Informasjonssikkerhet i Samfunnsviterne
Apenes forteller at Samfunnsviterne har brukt både tid og ressurser for å sikre at informasjonen de oppbevarer og administrerer, behandles korrekt etter myndighetskravene. Personopplysningsloven har stått i sentrum, og for å ikke trå feil i fortolkningene, har de fått eksterne til å rådgi i utarbeidelse av retningslinjer og implementeringen av et informasjonssikkerhetssystem. Deretter har det blitt
utarbeidet dokumenter med retningslinjer som forteller hvordan informasjonen skal ivaretas av ansatte og tillitsvalgte. - Innholdet er basert på Personopplysningsloven og forskriften til denne, men er skreddersydd organisasjonen, sier Apenes, og understreker at Samfunnsviterne heldigvis ikke har opplevd noen store glipper i informasjonshåndteringen. - Loven er såpass streng at dersom vi skal fortolke den ordrett har vi blant annet ikke mulighet for å sende ut e-post slik vi gjør det i dag. Informasjon om medlemskap i fagforening er etter personopplysningsloven i seg selv sensitiv, og slik informasjon regnes ikke som sikret tilstrekkelig når den sendes per e-post. Samfunnsviterne har likevel inntil videre valgt å sende e-post på ordinær måte til sine medlemmer, da kryptering av dette kan være vanskelig praktisk. - I tillegg oppfattes opplysninger om personers fagforeningsmedlemskap av de fleste neppe som veldig sensitivt, forklarar Apenes. - Har dere noen gang opplevd at informasjon fra Samfunnsviterne har blitt misbrukt? - Vi har heldigvis ikke opplevd å sende ut sensitiv informasjon feilaktig, blitt hacket eller hatt andre store informasjonsglipper, sier han. Men går vi til
Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
jussen finnes det mange eksempler. Det er ikke lenge siden jeg leste om en legesekretær som fikk straff for å ha formidlet pasientjournaler til konkurrerende sykehus. En annen interessant historie stod omtalt i siste nummer av Juristkontakt (nr. 7 2011). Her fortelles det om hvordan en arbeidsgiver i Avfallservice AS overvåket sine ansatte via en GPS-logg og dermed fikk informasjon om at lunsjpausene var for lange. Med hold i denne informasjonen ble det gitt en oppsigelse og skriftlige advarsler. Saken ble klaget inn for Nord-Troms tingrett der oppsigelsen stod seg. Denne saken forteller meg at en arbeidsgiver kan gå langt i overvåkingen av sine ansatte, med støtte fra domstolsapparatet, sier Apenes. - Kan du tenke deg noen tilfeller der informasjon fra Samfunnsviterne kan være av interesse for andre? - Teoretisk kan en tenke seg at en konkurrerende forening stjeler medlemsopplysninger for å markedsføre seg overfor disse. Et annet scenario er dersom en kjent person har oss som fagforening, og at journalister derfor vil ha kloa i informasjon om vedkommende. Slik informasjon kunne være aktuell i i en betent arbeidskonflikt á la Ingunn Yssen og Gerd Liv Valla. Håndtering av informasjon
I Samfunnsviternes informasjonshåndtering skiller en mellom grader av sensitivitet. Likevel er hovedregelen at informasjon relatert til person er sensitiv.
SIKKERHET OG PERSONVERN
- Eksempel på sensitiv informasjon som i større grad må sikres, er arbeidskonflikter. I sekretariatet har vi også en rekke ansatte, med tilhørende personalmapper og med opplysninger om for eksempel sykemeldinger, som også er svært sensitivt, forklarer Apenes. - I dokumentet Veileder for informasjonssikkerhet, som forteller hvordan dere skal håndtere informasjon, refereres det til kategorier for informasjonshåndtering. Hvordan er kategoriene laget og hvordan behandler dere informasjonen forskjellig? - Kategoriene er laget ut fra klassifikasjonene i personopplysningsloven og forskriftene til denne. Så har vi gjort noen lokale tilpasninger, for eksempel behandler vi personnummer som om disse numrene også er sensitive personopplysninger. Opplysninger om hvordan vi forbereder tarifforhandlinger og eventuell arbeidskamp har vi også klassifisert, forteller Apenes. Fire informasjonskategorier
Apenes forteller at Samfunnsviterne opererer med fire informasjonskategorier; åpen informasjon, intern informasjon, fortrolig informasjon og sensitive personopplysninger. De ulike kategoriene behandles forskjellig. - Åpen informasjon, for eksempel informasjon som publiseres på internett eller trykkes gjennom Samfunnsviternes utgivelser, skal være redaksjonelt behandlet. Opplysninger om enkeltpersoner som publiseres skal være godkjent av den enkelte. Intern informasjon er kun er ment til internt bruk. Denne informasjonen lagres i intern sone i nettverket og skal beskyttes dersom informasjonen fraktes ut av kontorsoner, sier han. Eksempler på sensitiv informasjon er personopplysninger og sammenstilte
Advokatfullmektig og ass. generalsekretær Apenes forteller hvordan informasjon håndteres i Samfunnsviterne. Utfordringene er ikke unike og kan derfor gjenkjennes på andre arbeidsplasser. Foto: Samfunnsviterne.
medlemslister. Tilgangen skal begrenses til ansatt- og tillitsvalgtgrupper internt, basert på behov (need-to-know). Denne typen informasjon skal beskyttes spesielt ved lagring på mobile enheter med passord på tastesperre. - Er det en utfordring å sikre all informasjon?
egentlig vil vi skal gjøre for å tilfredsstille kravene godt nok, samt å bygge opp et system som fanger opp avvik og skaper læring når det oppstår brudd på informasjonssikkerheten, avslutter Apenes.
- Nei, ikke i seg selv hos oss. Det vanskeligste er å forstå hva myndighetene
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 21
JUSS
Kontroll og overvåking i arbeidslivet Samfunnsviternes sekretariat får overraskende sjelden henvendelser om personvern i arbeidslivet. Undersøkelser tyder på at omfanget og nivået av kontroll og overvåking i arbeidslivet har økt de seneste årene. Kampen står mellom ansattes personvern på den ene siden, og virksomhetens behov for kontrolltiltak og senere bruk av innsamlede personopplysninger på den andre siden. Av Åse Marie Eliassen, advokat og forhandlingssjef i Samfunnsviterne Hvor finner vi reglene? Arbeidsmiljøloven (AML) kapittel 9 regule-
rer arbeidsgivers adgang til å igangsette kontrolltiltak overfor virksomhetens ansatte. Når det gjelder arbeidsgivers behandling av personopplysninger innhentet ved kontrolltiltak, gjelder i hovedsak reglene i personopplysningsloven. Et viktig unntak er innhenting av helseopplysninger ved ansettelse, som reguleres av en spesialregel i AML § 9-4. Spørsmål om innsamlede opplysninger kan brukes som bevis i sivilrettslig sak, for eksempel om oppsigelse eller avskjed, avgjøres av prosessuelle prinsipper og tvistelovens regler. Typer kontrolltiltak Det fins en rekke typer kontrolltiltak, for
eksempel tidsregistrering, produksjonskontroll, kameraovervåking, kontroll av aktivitet på PC, internett og e-post, av bierverv og privatøkonomiske forhold, ransaking og kroppsvisitasjoner. Adgangen til å iverksette kontrolltiltak Arbeidsgivers adgang til å iverksette
kontrolltiltak er begrenset og representerer derfor et inngrep i styringsretten. Ved iverksetting av kontrolltiltak er det to motstridende interesser; arbeidstakers personverninteresser og arbeidsgivers behov for å iverksette tiltak. AML kapittel 9 skisserer de generelle vilkårene for når kontrolltiltak kan iverksettes. Opplistingen av vilkår er absolutte og såkalt ”uttømmende”, noe som betyr at de ikke kan settes til side gjennom for eksempel samtykke, arbeidsavtale eller tariffavtale.
Krav om saklig grunn Arbeidsgiver kan ifølge AML § 9-1 bare sette i verk kontrolltiltak når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Hva som kan være en saklig grunn, må vurderes konkret ut fra situasjonen. Økonomiske, arbeidsmiljømessige, sikkerhetsmessige og helsemessige forhold er noen eksempler. Sikkerhets- og helsemessige forhold kan eksempelvis begrunne behov for kontrolltiltak i form av kameraovervåking av inneområde på bensinstasjon og kiosker hvor ansatte jobber alene på kveldstid. Kravet til saklig grunn har to hovedelementer. For det første må det foreligge saklig grunn sett opp mot virksomhetens formål og drift som sådan. For det andre må tiltaket være saklig begrunnet overfor den enkelte arbeidstaker. Sistnevnte vilkår innebærer at et kontrolltiltak kan være saklig overfor en person eller en gruppe ansatte, men ikke alle. Et flyselskap kan ha saklig grunn til å rusmiddelteste flyverne og en barnehage til å vandelsjekke personalet i selve barnehagen, men man kan ikke nødvendigvis pålegge sitt kontorpersonale det samme. Det kreves også at tiltaket som ønskes iverksatt er egnet til å avdekke de forhold som ønskes forebygget, at den saklige grunnen består hele kontrollperioden igjennom og at kontrollen bygger på minste inngreps politikk. Det vil også ha betydning at kontrolltiltakene ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling av ansatte.
Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Ikke uforholdsmessig belastning I tillegg til saklig grunn kreves det at kontrolltiltaket ikke utgjør en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Vurderingen vil knyttes til faktorer som tiltakets formål, hvor tungtveiende virksomhetens behov er, kontrollens art og hyppighet, den praktiske gjennomføring, hvilke personverninngrep det er snakk om og hvordan arbeidsgiver vil behandle de opplysninger som innsamles ved kontrollen. Om kontrolltiltakene som ønskes iverksatt er en uforholdsmessig belastning, skal vurderes både samlet og hver for seg. Tiltak som isolert sett kan anses som saklige, kan dersom tiltakene er mange og inngripende nok overskride tålegrensen for kontroll. Graden av inngrep overfor de ansatte må generelt stå i forhold til formålet med tiltaket. Videre vil en enkeltstående kontroll generelt oppleves som mindre inngripende enn vedvarende kontroll. Tradisjonelle tiltak som adgangskontroll, arbeidstidsregistrering og kontroll av produksjon vil lett anses som saklige og forholdsmessige. Dersom tiltakene derimot medfører ikke ubetydelige inngrep i personlig integritet, verdighet og privatlivets fred og utfoldelse, vil vilkårene for å gjennomføre kontrollen kun unntaksvis være oppfylt. Kontroll av ansattes levevaner på fritiden knyttet til rusmidler, røyking og trening kan bygge på en ambisjon om aktive og sunne ansatte. Slik kontroll vil like fullt være et sterkt inngrep i ansattes privatsfære og vil neppe oppfylle lovens krav til saklighet
JUSS
Arbeidsgiver kan ifølge AML § 9-1 bare sette i verk kontrolltiltak når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Illustrasjonsfoto. og forholdsmessighet. Saksbehandlingsregler Det er ikke nok at kontrolltiltak som
ønskes iverksatt er vurdert opp mot kravene til saklighet og forholdsmessighet. Selve saksbehandlingen må også oppfylle lovens krav. AML § 9-2 pålegger arbeidsgiver en informasjonsog drøftingsplikt ved kontrolltiltak. Bestemmelsene knytter seg til de systemer arbeidsgiver ønsker å benytte, og ikke bruken av tiltakene i det enkelte tilfellet. Drøftingsplikten innebærer at arbeidsgiver skal drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med arbeidstakernes tillitsvalgte. Drøftingene skal finne sted så tidlig som mulig, før beslutning fattes og mens det
ennå er mulighet for reell påvirkning. Hvis tillitsvalgte og arbeidsgiver er uenige etter gjennomførte drøftinger, er det arbeidsgiver som i kraft av styringsretten bestemmer om kontrolltiltakene skal iverksettes. Arbeidsgiver har også en informasjonsplikt overfor de berørte ansatte. Informasjonsplikten omfatter formålet med og gjennomføring av tiltakene, praktiske konsekvenser og deres antatte varighet. Arbeidstakerne har rett til å vite hvor kontrollutstyret, for eksempel kameraer, vil bli plassert og hvordan innsamlet informasjon skal behandles. Arbeidsgiver er også ifølge AML § 9-2 nr. 3 pliktig til jevnlig å evaluere behovet for kontrolltiltak, sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Brudd på saksbehandlingsreglene vil ikke i seg selv føre til at tiltaket er ulovlig, men vil være et moment i vurderingen av om tiltaket er saklig og dermed rettmessig. Ny og raffinert teknologi utvider mulighetene for å innhente opplysninger om ansattes aktivitet på arbeidsplassen. En kjennelse i Høyesterett fra mai 2011 synes å gi arbeidsgiver vid adgang til å bruke opplysninger om sine ansatte innhentet via GPS-teknologi på arbeidsplassen. Dette skaper usikkerhet om hvor grensene går. Dette kan du lese mer om på www.samfunnsviterne.no under Lønn & arbeidsliv > Arbeidsrett.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 23
LANDSMØTE
Landsmøte 2011 Samfunnsviterne har rundet 9000 medlemmer. Det betyr at foreningen får mer tyngde i Akademikerne og kan posisjonere seg bedre i samfunnet. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Om lag hundre delegater møtte opp da Samfunnsviterne avholdt sitt landsmøte 8.-10. november. Arrangementet ble dratt i gang med rungende funky jazzmusikk ved saksofonist Kim Erik Pedersen og DJ Philip Axelsson. Skuldre og ben beveget seg – smilene ble skrudd på, og positiv energi fylte rommet.
Deltakerne ble etter dette delt inn i grupper, der de bl.a. diskuterte hva de forventer av Samfunnsviterne i tiden framover og hvilke saker de mente foreningen bør engasjere seg i framover.
og verdidokument, policy-dokument om miljø, policy-dokument om mangfold og likestilling, samt nye retningslinjer for internasjonal solidaritet.
Gruppearbeidet ble oppsummert på landsmøtet dagen etter og vil bli overlevert det nye hovedstyret som råd fra landsmøtets delegater.
Med begrunnelse i at landsmøtet ikke har endret foreningens kontingent siden 2007, vedtok landsmøtet å øke medlemskontigenten med 28 kroner pr. måned fra og med 1. januar 2012.
Fagdag og politisk verksted
Landsmøtet
Nytt hovedstyre
For å få inspirasjon til landsmøtets første del, et politisk verksted for å drøfte foreningens fremtid, fikk deltakerne høre et underholdende innlegg av Ingebrigt Steen Jensen. Jensens hovedanliggende var å formidle oppskriften bak suksessbedrifter og organisasjoner under tittelen ”Hva kan vi lære av de beste?” Det handler om visjon, historiefortelling og å skape gode kulturer som folk ønsker å tilhøre.
Som en følge av både foreningens aktivitet de siste to årene og med bakgrunn i gruppearbeidet på fagdagen, handlet mange av diskusjonene under landsmøtet om identitet og synlighet og hvordan foreningen skal forholde seg til samfunnsdebatten og vise samfunnsvitere og humanisters kompetanse i den neste perioden.
Det siste og for mange mest spennende ved årets landsmøte var valg av nytt hovedstyre for perioden 2012-13. Knut Aarbakke fra Oslo ble gjenvalgt for en tredje periode som leder av Samfunnsviterne. Siri Johnsen fra Troms ble valgt til nestleder.
Det er ifølge foredragsholderen ingen som klarer å styre eller handle effektivt uten en visjon. - En visjon er ikke noe en lager i styrerom og skriver ned på foldere og informasjonsbrosjyrer, det er noe som er integrert i alt en vedtar og alle som jobber i bedriften har dette i ryggmargen, sa han. Foredragsholderen kom med flere konkrete forslag til hvorfor og hvordan Samfunnsviterne som forening burde ha en tydeligere og mer sentral plass i samfunnet. Det handler om tydelighet og kommunikasjon.
Les mer om landsmøtet og se oversikten over det nye hovedstyret på www.samfunnsviterne.no.
Landsmøtet i 2009 bestilte en utredning av ny delegatordning, og et forslag ble lagt fram av hovedstyret på dette Siri Johnsen og Knut Aarbakke, nyvalgt landsmøtet. Hovedstyrets forslag til ny nestleder og leder i Samfunnsviterne. delegatordning ble vedtatt. Prinsippet for ordningen er at Samfunnsviterne videreføres som en demokratisk medlemsorganisasjon ved at medlemmene representeres på landsmøtet ved delegater fra fylkene. Landsmøtet behandlet også en arbeidsgruppes forslag til foreningens etterog videreutdanningstilbud. Foreningen skal bl.a. være en formidler av etterog videreutdanningskurs. Mandatet fra landsmøtet er bl.a. å jobbe med allianser og formidling av etterutdanningstilbud og samarbeide med tilbydere. Videre vedtok landsmøtet også et etikk-
Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Abonnér på tidsskrifter Henger du med i diskusjonene? Ta deg tid til å lese langt og klokt. Abonnér og få tidsskriftet både på papir og digitalt. Som medlem av Samfunnsviterne får du redusert abonnementspris på 26 utvalgte tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Full oversikt www.samfunnsviterne.no/no/Medlemskap/Medlemsfordeler/
Bestill abonnement på: • www.idunn.no • abonnement@universitetsforlaget.no • tlf. 24 14 75 00 Husk å oppgi hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 25
STUDENT
Paneldebatt i samarbeid med NSO Samfunnsviternes studentlag ved UiO og Norsk Studentorganisasjons (NSO) faglige komiteer for samfunnsvitenskap og humaniora arrangerte paneldebatt på Chateau Neuf i Oslo 15. november, med temaet samfunnsvitere og humanister i arbeidslivet. Spørsmålet arrangørene ønsket å stille var rettet mot studieretningenes relevans i arbeidslivet. Er det ikke behov for samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse i dagens arbeidsmarked, eller er problemet at studentene ikke tar nok initiativ? Hvilken nytte har samfunnsvitenskap og humaniora, og hva kan studentene gjøre for å synliggjøre dette for framtidige arbeidsgivere? Panelet bestod av: •
•
Marianne Aasen, leder av KUF (kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Ap) Gisle Hellsten, leder av Karriere-
• • •
senteret, UiO Trine Syvertsen, dekan Humanistiske fakultet, UiO Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHO Aksel Braanen Sterri, tidligere leder av Studentparlamentet, masterstudent statsvitenskap, UiO
Panelet sørget for en debatt med temperatur, godt ledet av ordstyrer Magnus Nystrand, leder for Velferdstinget Oslo og Akershus. Debatten ble innledet av Knut Aarbakke, leder av Samfunnsviterne og Akademikerne.
Marianne Aasen, leder av KUF (kirke-, utdannin gs- og forsknings komiteen på Stor tinget, AP) Foto: Stortinget.n o.
Norsk studentorganisasjon (NSO)
Samfunnsviterne på Twitter
Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag 200 000 studenter. NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter.
Om Samfunnsviternes nye film (se den på nettsidene våre): Lars Jørgensen/@gullreven @Samfunnsviterne Gratulerer! Veldig bra video :p
NSO er en helt ny organisasjon, og ble stiftet 1. juli 2010. Vi er en paraplyorganisasjon for studentdemokratier ved høyskoler, universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge. NSO er en sammenslåing av de tidligere studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. Hensikten bak sammenslåingen var å skape én felles røst for studentene i Norge. Kilde: student.no
Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011
Om landsmøtet: Eirik Æsøy/@BakkarogBerg Jeg er på Gardemoen. Landsmøte er over. Nå skal det arbeides. Lykke til med to nye år @Samfunnsviterne og for en flott forening vi er. Om karriereråd til studenter: Frederick Alexander/@FrederickAlx Har du tenkt på jobb etter studiene? Det kan være lurt å tenke framover allerede nå. @Samfunnsviterne holder stand på SV, @ UniOslo fra 11.30
SEKRETERIATET
Ansatte i Samfunnsviternes sekretariat Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no
Organisasjonsrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no
Spesialrådgiver Bjørn Mathisen Delvis permisjon ut 2011
Ass. gen.sek., advokatfullmektig Hans Christian Apenes hca@samfunnsviterne.no
Informasjons- og organisasjonsavd.:
Kontoravdelingen:
Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver Jan Olav Birkenhagen job@samfunnsviterne.no Juridisk rådgiver Øyvind Anmarkrud oa@samfunnsviterne.no Juridisk konsulent Benedicte Prøis bp@samfunnsviterne.no
Avd.leder, kommunikasjonsrådgiver Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Informasjons- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad ch@samfunnsviterne.no
Avd.leder, kontor- og regnskapsansvarlig Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Adm.- og regnskapskonsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no
Spesialrådgiver Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no
Organisasjons- og adm.konsulent Lita Mercier lm@samfunnsviterne.no
Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no
Medlemssekretær Lill Holstad Bjerke lhb@samfunnsviterne.no
Organisasjonsrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no
Medlemssekretær Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no
Liker du Samfunnsviteren? Vi vil gjerne vite hva du synes om dette bladet. Gå inn på www.samfunnsviterne.no/no/Medlemskap/ Medlemsbladet og svar på spørsmålene våre. Det tar bare noen få minutter å svare. Dine svar vil hjelpe oss med å videreutvikle bladet. Blant de medlemmene som svarer, trekker vi ut en vinner av et bokgavekort på kr 500,-. Et heldig medlem har allerede fått tilsendt et gavekort for å ha svart på spørsmålene om forrige blad. Hilsen redaksjonsrådet. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2011 • Side 27
Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO
Sett av fredag 3. februar til Samfunnsviternes fagkonferanse 2012 i Oslo
”Hvor går demokratiet i Norge?” Sommeren og høsten 2011 var preget av debatten om demokrati og ytringsfrihet. På Samfunnsviternes fagkonferanse 2012 spør Samfunnsviternes fagutvalg: Hva mente politikerne med ”mer demokrati, mer åpenhet”? Påvirker demokratidiskusjonen demokratiet på norske arbeidsplasser? Hva fremmer demokrati på offentlige arbeidsplasser? Hvordan kan samfunnsvitere bidra til å styrke demokratiet på arbeidsplassene? Eskil Pedersen kommer den 3. februar. Foto. AUF.
AUF-leder Eskil Pedersen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold og filosof Einar Øverenget deltar som innledere. Møteleder: Kristin Taraldsrud Hoff Endelig program presenteres i invitasjonen til fagkonferansen, som sendes til alle medlemmer i desember! Følg med i innboksen din og sett av dagen allerede nå!
Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.
www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01