/Samfunnsviterennr32010_web

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 • 2010

SAMFUNNSVITEREN

Tema: Status anno 2010 • Møt Hadia Tajik, Harald Eia og Jonas Gahr Støre • Hvor går samfunns- og humanistisk vitenskap?

• Georg Apenes om ytringsplikt

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

det ikkje er så lett å fastslå kven som kjem under kategorien. Kanskje er det lettare i land som Sverige som har ein tradisjon med adelskap.

Gunn Kvalsvik

Status anno 2010 - Elite. Nei, eg er ikkje eindel av eliten.

- Men du jobbar då for statsministeren som rådgjevar. Om ikkje du tilhøyrer eliten, kven gjer det då?

- Og du då, som jobbar i finans der dei store pengane vert flytta og med eit nettverk som overstig dei fleste. Kanskje det er du som er eindel av eliten?

Diskusjonen går heftig rundt bordet ein kveld på sumarhytta på Hvaler. Vi er seks vaksne, høgt utdanna vener, som drøftar Noregs elite. Ingen av oss vil vedkjenne oss eit slikt tilhøyre. Vi endar kvelden med å konkludere med at ingen av oss kjenner oss som eindel av eliten og at

Sidan redaksjonsrådet før sumaren avgjorde å lage eit temanummer om status, har eg spurt mange vener og bekjente kvar dei befinn seg i samfunnshierarkiet og om dei vil skrive seg på elitelista. Folk høgt oppe i statsforvaltninga, i media, eller toppar i det private næringslivet, halvkjendiser eller leiarar for ideelle organisasjonar. Svaret er gjennomgåande ”nei, eg er i alle fall ikkje ein del av eliten”.

I Gyldensdahls Store Norske Leksikon, der står det følgjande: ”elite, ein minoritet i eit samfunn som på eitt eller fleire områder opptrer som autoritet innan, overfor resten av samfunn, og som talsmann utad, overfor omverda. … I moderne samfunn er det meir vanleg at ytelser og prestasjonar har avgjerende betydning for om ein person skal oppnå å bli medlem av ei elite eller ikkje.”

Dersom ein bruker denne definisjonen meiner eg mange samfunnsvitarar og humanistar tilhøyrer landets elite. Vår

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8300 Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

utdanning gjev oss posisjonar i samfunnet, både reell makt og defininsjonsmakt - som igjen knytt oss opp mot ein elitekategori.

Dette nummeret handlar ikkje om korvidt vi er elite eller ikkje, men om vår status i samfunnet. Og for å sjå nærare på temaet har vi intervjua tre sentrale akademikarar som er valt ut frå ei høgst uvitenskapleg kåring på Samfunnsviternes heimesider. I kåringa vart dei stemt fram som tre dei fem mest inflytelsesrike samfunnsvitarar og humanistar anno 2010. Lista over fem på topp, plassert etter rangering er som følgjer; Jonas Gahr Støre, Jan Paul Brekke, Harald Eia, Hadia Tajik og Elin Ørjasæther.

I tillegg kan du lese kva dekanane ved SV- og HF-fakulteta seier om framtida til faga våre, og kva tre medlemmer tenkjer om det same.

Om dette ikkje er interessant stoff for deg, er Georg Apenes´ skråttblikk om samfunnsansvar og ytringsplikta svært aktuell og sentral.

God lesing!

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/10- 05. mars - uke 12 (mars) 02/10 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/10 - 01.september - uke 39 (september) 04/10 - 12. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

INNHOLD Skrått blikk

Georg Apenes om ytringsplikt

04

08

04

TEMA: Status anno 2010 Jonas ruler på toppen 08 Sterk samfunnsvitaridentitet 12 Orket ikke bli en knirker 16 Komplekse samfunn trenger kompleks kunnskap 19 Et fakultet i prosess 20 Hvor er vi og hvor går vi... 22

Annet

12

Hovedstyret har ordet 06 Boktips 11 Akademikere minst fornøyd med sexlivet 15 På en ikke helt øde øy 24

Student

Mer nytenking inn i studiene UiO på 75. plass i verden

26 26

24

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 3

SKRÅTT BLIKK

Samfunnsansvar og ytringsplikt:

Rett og plikt. Eller: ”Bindeordet som ble vekk” ”Gjør din plikt; krev din rett!” Slik lød ett av de gamle, sosialdemokratiske slagordene. Yngve Hågensen synes det er en presis og dessuten klangfull sammenfatning av det samfunnssynet han står for. Derfor brukte han det som tittel på erindringsboken han ga ut i 2005.

Tekst: Georg Apenes I disse dager legger et sted mellom to og tre tusen politiske partilag siste hånd på forslagene sine til hvorledes akkurat deres respektive kommuner bør styres etter kommunevalget i september neste år.

Det legges arbeide, flid, oppfinnsomhet og betydelige kunnskaper fra mange tusen kvinner og menn i denne prosessen. ’Det norske demokratiet’ ruster seg igjen til auksjon: Hvem får tilslaget; hvem byr mest?

Vi vet at den norske kommuneøkonomien gjennomgående befinner seg i en bedrøvelig tilstand.

Samtidig er borgerens forventninger til fellesskapets ytelser stadig oftere uten ethvert ankerfeste i rimelig forståelse av virkeligheten. En ting er de begrensninger av økonomisk art ethvert budsjett gir beskjed om. Noe annet og verre er de stadig mer luftige tilsagn om å kunne gjennomføre tiltak som vi vet ligger et godt stykke unna det som var, er og vil bli politikkens gjenstand i et liberaldemokrati som det norske.

du din skatt, dine avgifter og dine gebyrer, så skal kommunen ordne opp!

En alternativ sensasjon ville kunne være denne:

At du og jeg selv skulle ha et personlig ansvar ut over vår fiskale skyldighet, er antagelig en foreldet forestilling i en nasjon der faren for at turister i Hardanger skal få vite at Norge drives av elektrisitet utløser en alminnelig opphisselse som dødens kloakkvann i Pakistan ikke kan måle seg med.

”Vårt parti er kommet frem til at vi for neste periode ikke vil forelå nye tiltak, men konsentrere oss om å gjennomføre mest mulig av det vi forespeilet deg i 2007, 2003 og 1999 – men som vi hverken hadde penger eller flertall for.”

Kommunevalgprogrammene er et oppkomme av gode formål. De er som de legendariske, danske smørbrødmenyene – ”Se hva vi har å by på…!”

Den som måtte finne en eller flere formuleringer som for eksempel denne: ” Får vi flertall i herredsstyret, venter vårt parti at du besøker din far på sykehjemmet minst to ganger i uken, kikker innom Puben for å slå av en prat med mindreårige kjenninger over en halvliter annenhver lørdagskveld og jobber gratis minst 20 timer pr. måned for en interesseorganisasjon etter ditt eget valg,” bør sende dem til Per Egil Hegge i Aftenposten, som samler på sproglige kuriosa.

Eksempelvis: Verdig alderdom. Rusfritt miljø. Meningsfylt fritid.

Undertiden kan det inntrykket feste seg at vi riktignok ikke tror på beskrivelsene av de oppropte gjenstandene. Men vi liker likevel å høre om dem. Særlig setter vi pris på å kjenne igjen den underliggende forutsetningen: Betaler

Et forholdsvis langt liv som både observatør av og aktør i norsk samfunnsliv har etter hvert avleiret nokså fundamentale spørsmål knyttet til demokratiets funksjonsdyktighet og gyldighet som modell.

Som ung student i USA i begynnelsen av 60-årene opplevde jeg noe av virkningen av at John F. Kennedy tilsynelatende snudde en kjerneklisjé i den politiske retorikken 180 grader med utsagnet ”Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for det!”

Den gang var dette noe som det var enkelt og fristende å latterliggjøre.

Likevel ble det etter hvert oversatt, blant annet til norsk.

Det er ikke mange politikere som har våget å ta det på alvor. I norsk, politisk

“Vi har tusener av dekaner, professorer, dosenter, amanuenser, forskningsstipendiater osv. Men hvor er 98 prosent av dem i det offentlige ordskiftet?”

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

- Som ung student i USA i begynnelsen av 60-årene opplevde jeg noe av virkningen av at John F. Kennedy tilsynelatende snudde en kjerneklisjé i den politiske retorikken 180 grader med utsagnet ”Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for det!”, skriver Georg Apenes. ordskifte er det gjennomgående fellesskapsløsninger som skyves frem: ”Her er våre forslag til krav og forventninger du bør stille til oss politikere!”

Den tenkbare forestilling at det ikke bare er rimelig, men direkte nødvendig at vi (les: du og jeg) leverer en motytelse ut over skattetrekkene for at vi skal kunne beholde hovedtrekkene i vår samfunnsform, er under iøynefallende utvisking. Den oppfatningen at vi alle representerer en borgerlig skyldighet og at vår politiske kultur ikke er tjent med at politikk overlates til kamp mellom enøyde interesseorganisasjoner, har dessverre ikke konjunkturene med seg.

La meg ta ett eksempel: Vi har visst nå 8-10 universiteter her i landet. Det er nesten ikke et postnummer som ikke kan fremvise en høyskole; intet nes uten en høyskoleavdeling. Disse høyere, akademiske læresetene strutter av lærere og forskere med betydelig innsikt i de fleste deler av politikkens gjenstand.

Og alle disse kloke, lærde og innsikts-

fulle kvinner og menn skal undervise studenter slik at vi får veterinærer, byplanleggere og markedsanalytikere i tilstrekkelige mengder i fremtiden. Og innimellom skal de fremskaffe ny viten ved å utfordre gamle sannheter og presentere nye.

Når vi, over de offentlige budsjetter, holder oss med universiteter, høyskoler og ymse forskningsinstitutter, så har det opprinnelige formålet også vært å fremskaffe kvalitetssikrede premisser for felleskapsløsningene – les: ”politikken”.

Akademia skal dele med seg!

Vi har tusener av dekaner, professorer, dosenter, amanuenser, forskningsstipendiater osv. Jeg tipper at en ikke så rent liten andel faller i kategorien ”samfunnsvitere”. Men hvor er 98 prosent av dem i det offentlige ordskiftet?

De som har profesjonelle forutsetninger for å belyse og evaluere planer, tiltak, prioriteringer og premisser? Hvorfor tilbakebetaler de så sjelden av de res-

sursene samfunnet har utstyrt dem med for en billig penge?

Det har i et par år pågått en tidvis nokså livlig debatt om hvorvidt Norge bør innføre plikt for teleoperatørene til å lagre kunnskap om abonnentenes bruk av telekommunikasjon for politiets eventuelle bruk. Jeg har selv forsøkt å følge rimelig godt med i debatten, men kan ikke huske en eneste sosialantropolog, sosiolog eller folkeminnegransker ytre seg om antatte – eller mulige – konsekvenser av at Kari og Ola ikke lenger skal behøve å provosere ordensmaktens interesse som betingelse for å bli registrert og overvåket? Gode eller dårlige virkninger.

De vil ha og beholde retten til å ytre seg, men at dette skulle kunne oppfattes også dit hen at de har en plikt til engasjement? Nei, det har de fleste av dem stillesittende avvist…

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 5

TEMA: FRAMTIDEN

Hovedstyret har ordet

Samfunnsviterifisering?

Samfunnsviternes søsterorganisasjon i Danmark heter DJØF. Nå skal det sies at DJØF organiserer økonomer og jurister i tillegg til samfunnsvitere og humanister, men det er uansett interessant å se hvordan DJØF har påvirket det danske samfunnet, og hvordan DJØF`ere assosieres med eliten i Danmark.

Mange i embetsverket og den politiske ledelse i Danmark er medlem av DJØF, enten vi snakker om kommunesektoren eller på nasjonalt nivå.

Dette har gjort at organisasjonen i seg selv forbindes med maktapparatet, og at det å være en DJØF`er har betydninger ganske langt utover det å være medlem av en fagforening. I den danske ordboken har ordet ”djøfifisering” allerede vært representert i mange år, og den erfarne danske politiske journalisten Lars Olsen deler eliten i Danmark i tre: ”Næringseliten, kultur- og utdanningseliten (eller meningseliten) og DJØF-eliten. DJØF`erne representerer yrkeskategorier som i voksende grad overtar makten over politikk og samfunnsliv.”

Intet mindre. Det er for øvrig interessant å observere hvordan djøfifisering ikke oppfattes som noe positivt ladet

ord i dansk opinion, samtidig som medlemmene av DJØF helt klart oppfatter det som litt kult eller attraktivt.

Her har man utgangspunkt for en lengre diskusjon knyttet til profesjonsbygging og foreningssidentitet, og hvis det er noe Samfunnsviterne har hatt problemer med å identifisere, har det nettopp vært dette: Hva vil det si å være samfunnsviter? Spørsmålet ble allerede flittig diskutert før man i 1994 valgte å gå fra å være Statsviternes yrkesorganisasjon til Samfunnsviternes fagforening. Gikk det an å bygge en sterk foreningsidentitet som samfunnsvitere? Og hva når man fra 2008 åpnet opp også for humanistene?

At samfunnsvitere og humanister, og derved medlemmer av Samfunnsviterne, bekler eliteposisjoner i samfunnet, er ganske selvsagt.

Vi er imidlertid langt fra danske tilstander, der det blotte medlemskap gir konnotasjoner til makt og elite.

Det er heller ikke sikkert vi hadde ønsket danske tilstander om vi hadde muligheter for å få dem her hjemme.

Det norske samfunnet er nok mer egalitært enn det danske i så henseende. Likevel er det interessant å sette søkelyset på hvem vi er, hvordan vi bidrar, hvordan vi oppfattes og hvor

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

vi går.

Det er en lite kontroversiell spådom å si at stadig flere samfunnsvitere og humanister kommer til å oppfattes som del av samfunnseliten. Så blir spørsmålet hva og hvordan vi som organisasjon eventuelt skal innrette oss i et slikt bilde. Skal vi forsøke å bygge en identitet rundt det? Eller skal vi aktivt søke å motvirke en slik identitet?

Ytterst sett handler det også om hvem vi skal representere. Skal vi fortsette som samfunnsvitere og humanister?

Bør vi i tilfelle bytte navn? Skal vi søke tettere samarbeid med andre profesjonsgrupper? Kan det å fusjonere med andre organisasjoner bli aktuelt?

Den diskusjonen skal vi ikke fortsette her, men at vi må ta den fremover er ganske sikkert. Så hadde du ikke en grunn for å engasjere deg i Samfunnsviterne før, så kanskje du fikk den nå?

Temadel:

Status anno 2010

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 7

TEMA: STATUS ANNO 2010

Vår mest innflytelsesrike?

Støre!

Jonas Gahr Støre har av våre medlemmer blitt kåret til Norges mest innflytelsesrike samfunnsviter. Vi møter en utenriksminister som akkurat har kommet tilbake fra en lynvisitt i Kina. Om han synes det er en nedtur å snakke med Samfunnsviteren etter møter med Kinas utenriksminister, er han taktfull nok til ikke å vise det.

Tekst: Balder Hasvold

til klasebombekonvensjon og vårt vedvarende engasjement i Midt-Østen.

Også i håndteringen av Afghanistan, som jo er en vanskelig sak og som er veldig synlig i mediene.

er det viktig å være til stede selv for å stimulere til debatt.

- Hvorfor overraskende?

Åpning mot vitenskapen I begynnelsen av sin forrige periode annonserte Støre at UD skulle skape en mer aktiv debatt om utenrikspolitikken i Norge. Her mener han at han har levert.

- Nei, jeg har egentlig ikke engasjert meg noe særlig i samfunnvitermiljøer og deres debatter og jeg er jo heller ikke utdannet fra Norge. Jeg forstår at jobben som utenriksminister tiltrekker seg oppmerksomhet, men det er jo mange aktive debattanter og andre profilerte samfunnsvitere i norsk samfunnsdebatt.

- Gjennom Refleks-prosjektet i forrige periode, og som vi videreutvikler i denne perioden, tror jeg vi har åpnet opp utenrikstjenesten for mer innsyn og mer utsyn. Våre folk har deltatt i debatter på mange områder. Dette er en demokratisk funksjon, som jeg har lagt vekt på at vi skal fylle.

- Hvem ville du ha trodd skulle…?

- Representerer dette et skille med hvordan UD har jobbet tidligere?

- Ja, jeg mener at de har vært med på å gi innspill til det som ble stortingsmelding 15 i forrige periode, nemlig meldingen om norske interesser i utlandet. Den gir oss et mye bedre verktøy til å foreta prioriteringer i utenrikspolitikken.

Gjennom debatter og studier har vi kunnet samle oss om begrepsparet som går ut på at vi skal satse der vi A – har interesser og B – kan utgjøre en forskjell. Dette hjelper oss til å vurdere våre satsinger: Hvis vi ikke har noen interesser og det vi gjør, ikke utgjør noen forskjell, da bør vi tenke på å trappe ned.

Hvis det er områder der vi har interesser og ikke gjør en forskjell, så må vi jobbe bedre for å komme opp. Dette har gitt oss en bedre, systematisk metode for å foreta prioriteringer på dette huset, som jeg tror kommer til å bli tydelig i årene fremover.

Mange vil nok si at Støre var en selvsagt vinner av kåringen, men hans egen reaksjon har noe ”Obama kommenterer fredsprisen-aktig” over seg: - Jo, det synes jeg var både hyggelig og overraskende.

- (Ler) Nei, det vil jeg ikke begynne å spekulere i.

- Mange vil nok likevel si at du har mer innflytelse enn de fleste aktive samfunnsdebattanter. Hva er du mest fornøyd med å ha klart å bruke din innflytelse til?

- Nå har jeg jo hatt denne jobben i fem år og det gir tid til å igangsette og gjennomføre en del satsinger. I utenrikspolitikken er høstingstiden ganske lang. Det skal sås og pleies og så forhåpentligvis høstes. Jeg mener vi har klart å produsere noen synlige resultater, fra delelinjeavtale og forankringen av hele Nord-områdepolitikken i Norge og internasjonalt

- Ja, det mener jeg. Vi hadde et klart, uttalt mål om å stimulere til utenrikspolitisk debatt. Vi begynte med å få rundt 200 utenforstående eksperter til å gi sine vurderinger av norsk utenrikspolitikk på mange områder. Alt ble gjort offentlig, og det var spennende og problematiserende innspill. Så hadde vi en lang seminarrekke om norske interesser i utlandet, med debatter rundt om i hele landet. Jeg har vært veldig opptatt av å engasjere lærestedene - universiteter, høyskoler og videregående skoler. Jeg tror at jeg har vært mer på reise i Norge enn tidligere utenriksministere fordi jeg ser debatten mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk som nært koblet. Da

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

- Mener du at disse prosessene har medført noen kursendringer i politikken?

Utenriksministeren forsøker å skape et bedre system for å hente inn råd fra forskere.

- Det har vært veldig viktig for oss å utfordre forskningsmiljøer på ”hva er norske interesser”. Det har kommet mange innspill fra samfunnsvitere hjemme og ute som har vært stimulerende. Jeg har vært for å få flere broer inn til samfunnsvitenskapelige miljøer og gjøre tersklene lavere mellom UD og dem. Her har jeg to ideer som jeg tenker å jobbe videre med: Den ene

Mange vil nok si at Støre var en selvsagt vinner av kåringen, men hans egen reaksjon har noe ”Obama kommenterer fredsprisen-aktig” over seg.

Foto: Trond Fjørtoft.

r

er å skape bedre prosedyrer for raskt å kalle inn ekspertise fra de akademiske institusjonene til å bidra med innspill når vi vurderer komplekse sammenhenger.

Den andre er at vi fra UD fortsetter å takke ja til henvendelser om å komme og forelese eller delta i seminarer for å bli brynet mot samfunnsvitenskapelige miljøer.

For teoretisk I det daglige arbeidet til ministeren kan samfunnsvitenskapen av og til også komme til kort.

- Som utenriksminister mottar du ofte råd fra fagmiljøer, embetsverk, rådgivere og så videre. Hvor sterkt står samfunnsvitenskapelige perspektiver i de dialogene?

- Jeg er selv samfunnsviter fra en fransk skole som er ganske forskjellig fra den amerikanske, som jeg opplever har stor innflytelse i Norge.

Min samfunnsvitenskap handler egentlig om historie og sosialøkonomi.

Jeg opplever vel at mye av det samfunnsvitenskapelige teoriarbeidet ikke i det daglige kommer til anvendelse i rådgivning. Mye av metodeperspektivet er ikke langt fremme i den løpende vurderingen og rådgivningen. Men godt anvendt metode gir jo et godt grunnlag for skjønn og for å gjøre vurderinger av hva som er viktig og mindre viktig. Men noen ganger har jeg opplevd statsvitenskapen i Norge som vel teoretisk. Teoriene kan, sett med mine øyne, noen ganger ha begrenset relevans for å håndtere virkeligheten.

Teoretisering av studier har også den oppsiden at de kan gjøre ting mer oversiktlig på et vis, men i denne jobben er det jo slik at, i tillegg til å prøve å velge noen langsiktige strategier, så er de beslutningene som kommer til meg nesten alle vanskelige avveininger mellom alternativer som ikke er optimale.

Det er sjelden slik at det er full score hvis du gjør A og null hvis du gjør B. Ikke vær jålete Om vi har en høyt utdannet

utenriksminister, er dette knapt betegnende for norske politikere generelt. Litt over halvparten av representantene i vår nasjonalforsamling har høyskole- eller universitetsgrad. Det er lite i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, men Støre slutter seg ikke til dem som klager over dette.

- Jeg har aldri trodd at definisjonen på klokskap i politikken kan leses ut fra høyest mulig prosentandel akademikere. Når det gjelder Stortinget, så tror jeg at det er et ganske flott ideal at det mest mulig gjenspeiler folket det er ment å betjene og at representantene har ulike erfaringer, enten det er yrkeserfaringer, livserfaringer eller akademisk erfaring. Men jeg er opptatt av det ikke skal være slik som det har vært litt tendens til i noen miljøer i Norge, der det å ha en akademisk erfaring er noe negativt og at det ikke representerer en erfaring fra det levde liv. Det satses så mye på utdanning i vårt samfunn nå og det er så mange

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 9

TEMA: STATUS ANNO 2010

ungdommer som tar høyere utdanning.

Dette har blitt et kjennetegn på hvordan den norske befolkningen er og vil bli i årene som kommer, og det bør vi være glade for… Det er et slags folkelig gen, tror jeg, som innebærer en viss skepsis og tvil til dem som har mye boklig kunnskap. Jeg synes riktig nok ikke at alt det er usunt. Det er vel litt norsk å være kritisk til dem som faller for fristelsen til å være jålete med sin bakgrunn, men jeg tror ikke det er bra for samfunnet hvis man får en generell forakt for dem som har viet livet sitt til studier og kunnskap.

- Hva med deg selv? Man skulle ikke tro at å være en høyt utdannet flinkis var oppskriften på å bli populær i Norge.

Hvorfor tror du at du selv likevel er såpass populær?

- Altså, generelt må det jo være et mål å bedømme folk ut fra hva de står for og det de gjør, det de får til og det de ikke får til. Da er hvor du kommer fra, hvilke skoler du har gått på og hvor du bor ikke uvesentlig for hvem du er, men det må ikke være avgjørende for inntrykket du får av vedkommende. Så hvis folk er fornøyd med det jeg gjør, er det ikke fordi jeg har den utdanningen jeg har, men fordi de forholder seg til jobben jeg gjør.

- Er du bevisst på å ikke være jålete med din egen bakgrunn og kunnskap?

- Altså, jeg er bevisst på å forsøke å være meg selv. Og helt fra dag én i dette offentlige flomlyset som denne jobben er, har jeg tenkt at hvis du begynner å tukle med skaperverket, det vil si prøver å være en annen enn deg selv, så er du ute på en farlig galei. Det kan du være flink til én dag og to dager, men dag tre og fire blir det for stor avstand til den du egentlig er. Jeg bruker de ressursene og de timene jeg har til å gjøre jobben min, og så får folk bedømme om det er bra nok. Det er ikke spesielt avansert, men en enkel leveregel.

Alltid forberedt?

- Kan man komme like langt med en utdanning fra Norge som fra et fransk eliteuniversitet? Har du noen råd til andre samfunnsvitere, som i motsetning til deg

ikke føler at utdanningen fører dem dit de vil på karrierestigen?

- Jeg føler at rådet er enklere å gi nå enn det var for 20-30 år siden. Mulighetene for å kombinere studier hjemme og ute har blitt store. Jeg tenker ofte at jeg skulle ha gjort det. Det å ha noe tid fra norsk høyskole eller universitet gir innsikt i norske forhold og det kan man supplere med et kortere eller lengre opphold ute.

Det er ikke riktig at arbeidsmarkedet nødvendigvis er mer åpent om man har studert ved Institut d’études politiques de Paris, sier Støre.

- Jeg sendte brev til ti store bedrifter i Norge da jeg kom tilbake fra Paris og fikk høflig avslag fra alle. ”Følg med i dagspressen”, sto det. Det syntes jeg var veldig frustrerende, for jeg opplevde at jeg hadde jobbet og slitt i de årene og at det var en kvalifiserende utdanning.

- Synes du samfunnsvitere er for dårlige til å markedsføre sin egen kunnskap?

Utenriksministeren tolker muligens dette spørsmålet som et uttrykk for personlig frustrasjon hos journalisten. I alle fall bekrefter han inntrykket av å være forberedt i alle situasjoner, selv et intervju for et ikke altfor berømt blad, når han som svar trekker fram intervjuerens egen hovedfagsoppgave: - Samfunnsvitenskapelig kunnskap er litt vanskeligere å markedsføre, for hvis du er jurist eller lege, vet alle hva du mener, men det er litt mer uklart akkurat hva det betyr å være samfunnsviter.

Du har skrevet din oppgave om forhold i Tsjekkia. Det mener jeg er et veldig spennende tema fra et nytt EU-land med lang historie, som ofte har vært viktig for vårt kontinent. Men du er avhengig av at det sitter noen på den andre siden som er i stand til å anerkjenne dette. Så svaret er vel ganske enkelt at ja, samfunnsvitere må være flinkere til å markedsføre det de har studert og forklare relevansen og nytten av det.

Kulturberedskap Som diplomat forbereder ikke Støre seg bare på rene fakta, men også på

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

kulturelle aspekter hos motparten.

- Jeg forsøker, i alle fall. Jeg blir hjulpet av den aktuelle norske ambassaden i forhold til å formidle et lands tankesett.

Og hvis jeg får lest meg opp på det, så har jeg erfaring med at det er veldig viktig, i tillegg til å kunne tallene om økonomi og politikk. Det er noe med å kunne forstå hva som motiverer de store følelsene og interessene i landet du kommer til.

- Har du et eksempel på dette?

- I Kina, hvor jeg akkurat har vært på et kort besøk, blir du jo overveldet av all statistikken omkring landets vekst og framgang. Men det er veldig spennende å se på hvordan Kina vil påvirke de internasjonale beslutningene som de nå er kommet i inngrep med gjennom sin vekst. Det er ingen grunn til ikke å tro at de ikke vil ha sine særskilte syn på de spørsmålene det internasjonale samfunnet må samarbeide om. Man oppnår mer i samtaler med en annen side om man har mer innsikt i hva som påvirker deres sterke og svake øyeblikk. Kinas veldige opplevelse av at de er et land i fremgang og vekst former deres optimisme og deres følelse av at de står for en genuin, egen modell. De møter vestlige påstander om menneskerettigheter og økonomisk utvikling som ett syn, men ikke som en absolutt sannhet. De viser til sin egen erfaring og sier at deres egne syn har de både rett til å ha og at det vil markere dem vel så sterkt som de vestlige landenes oppfatninger. Dermed blir det nok mer krevende å komme fram med sitt eget syn, og det er det også viktig å forstå i dialogen med dem.

BOKTIPS

Tjenester som treffer

Betyr brukerorientering og kvalitet noe annet i offentlig sektor?

Mye av omstillingsarbeidet i offentlig sektor de senere årene har hatt privat sektor som ideal og mønster. Forståelsen av sentrale begreper som tjenestekvalitet og kundeorientering er blitt importert nokså ukritisk fra fagtradisjoner der private og markedsorienterte tjenester er viktigste referanse. Denne boken stiller spørsmålet om en slik forståelse rekker helt til mål når det er snakk om å utvikle det brede spekteret av statlige og kommunale tjenester på en måte som både skal tilfredsstille den enkelte brukerens krav og forventninger og samtidig ta vare på sentrale samfunnsinteresser som god ressursutnyttelse, lov og orden, samfunnssikkerhet, inkludering og likebehandling.

Med innføringen av New Public Management i offentlig sektor ble brukerorientering og tjenestekvalitet honnørord. Spørsmål som stilles er om begreper og modeller som er utviklet for privat sektor på dette området fungere like godt for offentlige virksomheter?

Forlag: Universitetsforlaget.

Har vi henne nå? Kvinnelige forfatterskap og mediene Hva er en «kvinnelig» forfatter? Finnes hun i det hele tatt? Kritikerne tar gjerne på seg kjønnsbriller når de vurderer kvinnelige forfatterskap. Bøkene karakteriseres som «inderlige», «private», «melodramatiske» eller «intime».

Denne boka er et forsøk på å identifisere de strukturene som klistrer kjønnet fast til oss. Forfatterne Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik er intervjuet i boka. De forteller om sine erfaringer med mediene, og om hvilke strategier de benytter seg. I tillegg er et eget kapittel viet Marie Takvam og hennes offentlige rolle som forfatter og samfunnsdebattant i 1950-, 60- og 70-årene. Gjennom boka blir det tydelig hvordan spillerommet for kvinnelige forfattere har endret seg fra 1950-årene og fram til i dag.

Dette er tankevekkende bok om makten til å definere hva som er privat, og hva som får lov til å telle som universelt og samfunnsmessig.

Forlag: Gyldendal

Knausgård-koden Ved å tømme tusenvis av sider av private betroelser ut i offentligheten har Knausgård trollbundet leserne. Mottakelsen har vinglet mellom biografisk sladder, estetisk henførelse og psykologisk identifikasjon.

I denne forrykende pamfletten gjør Eivind Tjønneland det første seriøse forsøket på å knekke Knausgård-koden. Han har tatt for seg bøkene og alle anmeldelser og omtaler av dem. Her kommer han med med overraskende innsikter i hva disse forteller om oss, i dag.

Kanskje denne boken være lur å lese på mens du venter på Min kamp 6? Eller enda bedre; les den dersom du ikke orker å lese 3000 sider om livet til Karl Ove slik at du kan delta i Knausgård-debattene som helt sikkert vil dominere resten av 2010.

Forlag: Spartacus

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 11

TEMA: STATUS ANNO 2010

Sterkt engasjement og

Sterk samfunnsvitaridentitet For fire år sidan viste ingen kven ho var, i år vart ho kåra til ein av landets viktigaste samfunnsvitarar. Hadia Tajik (26) legg ikkje skjul på at ho er nøgd med å vere der ho er.

Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Det er novembermørkt i Oslos gater, året er 2006 og Hadia Tajik sit konsentrert over bøkene på lesesalen ved juridisk fakultet. Merksemda glir vekk frå jussen og mot telefonen som dirrar lydlaust. Ho gjenkjenner ikkje nummeret, men tek den og seiar eit stille hallo medan ho går ut i korridoren for å ikkje forstyrre medstudentane.

I andre enden presenterer statssekretær Libe Rieber Moen seg, og spør om Hadia Tajik kan tenke seg å ta turen innom Bjarne Håkon Hanssen sitt kontor for å drøfte politikk.

Hadia forstår ingenting. Politikk sysla ho med i ungdomen, for nærare ti år sidan då ho var aktiv i AUF lokalt.

Samtala med Hanssen gjer henne ikkje klokare, og når ho seinare får ein sms med forslag om nytt møte byrjar ho å forstå at der er ein plan. På slutten av samtala spør Bjarne Håkon om ho vil vere hans politiske rådgjevar, og etter ei tenkehelg, takkar Hadia Tajik ja.

sentant for Arbeidarpartiet, og hennar politiske liv som folkevalt starta.

Kjempestas Tre dagar etter ei kort e-postutveksling, der Tajik vert fortalt at ho er ein av vinnarane av vår uformelle kåring av viktige samfunnsvitarar/humanistar anno 2010, møter vi henne til lunsj i Stortingskantina.

Hadia Tajik stiller i svart klassisk kjole, har ei feminin kort hårfrisyre og går i halvhøge sko. Med ein alder på 27 år er ho yngre enn dei fleste andre på tinget, likevel er det noko erfarent og trygt ved skikkelsen hennar. Det mørke håret og augo avslører at slekta hennar kjem frå eit meir fjerntliggande område av verda, nærare bestemt Pakistan, medan dialekten utan tvil er frå Rogaland.

- Eg kan verkeleg ikkje fatte det, seier ho lattermildt, når vi har funne oss eit bord og satt oss ned i den ærverdige kantina. - Det er jo verkeleg utruleg at nokon har tenkt på meg i ei slik kåring!

Jobben som rådgjevar er no i historie.

Det same er tida som rådgjevar for statsministeren, og furoren rundt utspelet om hijab i politiet. Ei sak som kasta Hadia Tajik ut rampelyset for alvor, og gjorde at ho blant anna deltok i Nytt på nytt og vart eksponert for meir enn ein million sjåarar. Brått viste alle kven ho var!

CVen til Tajik verkar planlagt og straumlinjeforma. Hausten 2001 byrjar ho som student ved studiet Journalistikk og fjernsynsproduksjon ved Høgskulen i Stavanger. Etter fullført Bachelor-grad gjekk ferda til Storbritannia der ho tok ein master i menneskerettar ved Universitetet i Kingston. Deretter var det juss og Oslo.

Ballen rulla så vidare og i 2009 vart Tajik valt inn på Stortinget som repre-

- Det var litt tilfeldig at det vart Kingston, forklarer ho, nesten unnskyl-

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

dande. - Etter journaliststudiane kjende eg på eit behov for å tillegne meg eit analytisk verkty for å få betre forståing og for å skrive djupare og meir nyansert om ulike tema. Menneskerettar har eg alltid vore oppteken av, eg hadde lyst til utlandet og så dukka dette universitetet opp.

Hadia Tajik snakkar lågt og kontrollert.

Dette har ho snakka om før, formuleringane er finpussa. Er ho rett og slett ein flinkis?

- Flinkis, seier ho og dreg på smilebandet. – Heilt ærlig så har vegen blitt til etterkvart, akkurat som hjå dei fleste andre. Det som har vore i botnen og drivkrafta i livet mitt, er et nesten altoppslukande samfunnsengasjement.

Ho tek ein bit av rundstykket med gulost, tenker seg om og forklarar: - Så lenge eg kan huske, har eg vore engasjert i samfunnet og det som skjer rundt meg. Engasjementet har eg nok arva etter min far, og heime snakkar vi mykje om samfunnet og politikk.

Engasjement og innflytelse - Kan ein altså seie at den raude tråden gjennom livet ditt, så langt, er engasjement?

- Ja, absolutt. Det har avgjort kva eg ser og er oppteken av og det har styrt studievala mine, både journalistikken, samfunnsvitskapen og jussen. Det var nok også mitt engasjement som gjorde at det vart opna ei dør inn i politikken

TEMA: STATUS ANNO 2010

for meg igjen.

- På websida di skriv du at du er skribent, men du er vel også journalist, samfunnsvitar og litt jurist. Kva for faglig identitet er viktigast for deg?

- Masteren min innanfor samfunnsvitskapen er sjølvsagt svært viktig i utdanninga mi. Definitivt. Det er der

eg har den sterkaste faglige tyngda.

Kunnskapen eg lærte meg dei åra på Kingston er heilt sentral for korleis eg ser verda og agerar i den i dag.

Altså, ja, eg har ein sterk identitet som samfunnsvitar, men fyrst og fremst ser eg meg sjølv som eit skrivande menneskje.

Hadia Tajiks engasjement går hand

i hanske med eit genuint ynskje om innflytelse. Tajik har nemleg eit mål om å gjere noko som betyr noko for verda.

- I 2006 sa eg ikkje berre ja til ein jobb, forklarer Tajik, og legg stemma ned ein oktav medan ho signaliserer med blikket at dette er viktig for henne. - Sporet kunne ikkje foreinast med journalistisk arbeid, som eg då hadde ein fot innan-

- Flinkis, seier Hadia Tajik og dreg på smilebandet. – Heilt ærlig så har vegen blitt til etterkvart, akkurat som hjå dei fleste andre. Det som har vore i botnen og drivkrafta i livet mitt, er et nesten altoppslukande samfunnsengasjement.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 13

TEMA: STATUS ANNO 2010

for. Men avgjerda var ikkje så vanskeleg å ta. Eg skjønte jo at spørsmålet om å verte politisk rådgjevar i regjeringa ikkje er eit spørsmål eg kom til å få igjen seinare om eg sa nei. Som journalist kan ein ha innflytelse på dagsorden.

Som politikar kan ein ha meir direkte innflytelse på politiske avgjerdar.

- Kvifor er innflytelse så viktig for deg?

- Innflytelse er viktig for alle som vil gjere ein forskjell.

Kirke-, utdannings- og forskingskomiteen Kvardagen til Hadia Tajik handlar om politikk frå morgon til kveld. Ho understrekar at ho trivast og fortel entusiastisk at ho sit i Kirke-, utdannings- og forskingskomiteen, ein komite ho spesifikt hadde ynskje om å kome inn i og som handsamar eit felt ho er oppteken av.

- Utdanning er superviktig! Då meiner eg både for enkeltmenneske og for samfunnet. Kunnskap er grunnlaget for menneskerettane, demokratiet og sjølvrespekten. Kunnskap er, slik eg ser det, rota til alt godt.

- Har du nokon kampsaker i komiteen?

- Ja, ein av mine kjepphestar er å få inn fleire folk i støttefunksjonane i grunnskulen slik at lærarane kan gjere det dei skal, nemleg undervise og overføre kunnskap. I dag brukar ein lærar altfor mykje tid på funksjonar som sosionomar, psykologar og andre kan gjere.

Som journalist og politikar har Tajik stått fram som ein av dei som er oppteken av kvinner og kvinners rettar. På heimesida si skriv ho at dette er ein av hennar store hjartesaker.

- Veit du at på rekka med bilete over dei som har leda utanrikskomiteen her på Stortinget er der ei kvinne. Berre ei!

Kva fortel ikkje det som eit land som hevdar å vere eit av dei meste likestilte i verda?

Utan å vente på svar fortset Tajik med ei tirade som handlar rettane til kvinner frå etniske kulturar, vold og voldtekter norske kvinner opplever i heimen, og til jenter som leiker med Barbiedokker og har som mål i livet å likne på disse når dei veks til.

- Problemet her heime, seier ho, er at vi trur vi er likestilte. Det er farlig.

På talarstolen og ut i regnet Sjølv om Hadia Tajik ennå offisielt har sumarferie har ho starta å jobbe. Ho ramsar opp neste vekes aktivitetar som inneheld opning av diverse universitet utan at det ser ut til å sette ho ut. Også desse offentlige oppgåvene har ho etterkvart erfaring i.

- Det var ikkje fritt for at eg var nervøs fyrste gongen eg skulle på Stortingets talarstol, seier ho. - Sidan eg alltid har vore oppteken av retorikk, hadde eg jobba og jobba meg gjennom det eg skulle seie. Det er litt psyko å vite at alt ein seier vert skrive ned ordrett og lagra for all framtida, det gjer nok at eg framleis er litt vel pirkete med ordlyden i det eg skal seie.

- I tillegg til makt har politikarlivet gjort deg til kjendis, er du komfortabel med det?

- Kjendis? Ja, eg vert innimellom gjenkjent på gata og det kan eg godt leve med. Oftast er folk svært hyggelege, men av og til har hensiktene vore negative. Då er det ikkje så kjekt.

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

- Har du eksempel på negative utrop?

- Tja, det kan gå på etnisitet, kvinnediskriminerande utsegn og at eg har kome for lett til makta. Eg tenkjer at når ein opplever gode ting vil det alltid vere nokon som prøver å finne andre grunner til kvifor ein har klart seg så bra, enn at ein faktisk dug. Det får dei no berre halde på med. Eg er gjerne audmjuk på kva eg har fått til, men eg ser ingen grunn til å ha dårlig sjølvtillit.

Lottomillionærhumor Halvannan time går mot slutten. Hadia Tajik har spist sitt rundstykke utan å smule, tatt av bordet og betalt for oss begge. Igjen litt flinkis. Så smiler ho: Kan du ikkje seie det ein gong til. Kvifor eg vart intervjua?

- Fordi du er kåra til ei av dei viktigaste samfunnsvitarar/humansitar i landet.

- Hæ? Eg forstår det liksom ikkje.

- Du er kåra til ein av dei viktigaste i landet i vår utdanningsgruppe.

- He, he…, Hadia Tajik bryt ut i latter.

– Har du sett den lotto-reklama, du veit den reklama der han innvandraren spør om igjen og om igjen kor mykje han har vunne? Eg prøvde meg på ein liknande vri. Sjølv om ein må ta alle slike kåringar med ei klype salt er det kjekt for meg å høyre kor viktig nokon synes eg er - fleire gongar.

TEMA: STATUS ANNO 2010

Akademikere minst fornøyd med sexlivet Psykologiprofessor Bente Træen ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitet i Tromsø har forsket på nordmenns tilfredshet med sexlivet.

58 prosent av norske kvinner med lav utannelse er fornøyd med sitt sexliv, mens bare 46 prosent av kvinnelige akademikere kan si det samme.

45 prosent av mennene med lav utdannelse er fornøyd, mens 36 prosent av akademikerne sier seg fornøyd.

Kilde: NTB

Vi prioriterer lang ferie

Helt på grensen

En spørreundersøkelse utført på oppdrag fra Akademikerne viser at nordmenn prioriterer å ta ut lang ferie om sommeren. – Tallene viser at norske arbeidstakere velger å bruke sommeren til å hente krefter og ta vare på seg og sin familie. Det er svært positivt, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Bor du i Sverige og jobber i Norge, eller omvendt? Har du lyst til å studere i nabolandet? Den felles Grensetjänsten gir deg svar på det du lurer på.

Godt over halvparten av de yrkesaktive tok ferie og avspasering i 4 uker eller mer i løpet av sommermånedene. Omtrent en fjerdedel har tatt ut 3 uker i sommer, mens 11 prosent har begrenset ferien til 1-2 uker. Kun 7 prosent har ikke har ikke tatt ferie i løpet av sommeren.

– Norsk økonomi går etter forholdene godt og arbeidsledigheten er lav sammenliknet med europeiske land. Vi tror det er positivt at norske arbeidstakere velger å ta ut ferie fremfor å jobbe enda mer, sier Aarbakke.

Grensetjänsten er et informasjonssenter for deg som vil jobbe, pendle, flytte eller studere i Sverige eller Norge. Her finner du all grenseoverskridende informasjon du trenger. NAV og svenske arbeids- og trygdemyndigheter står bak tjenesten.

Grensetjänsten finner du på www.gtm.nu. Du kan også ta kontakt direkte på telefonnummer 62 83 21 00 (fra Norge), eller på e-post info@gtm.nu.

Kilde: Nav.no

Kilde:Akademikerne.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 15

TEMA: STATUS ANNO 2010

En av fem på topp:

Vil sette akademikere fri Komiker og sosiolog Harald Eia (44) mener utdannelsen hans gir ham et blikk ovenfra. Et slikt blikk gjør de enkleste fenomener om til mysterier, og slikt blir det god humor av.

Tekst og foto: Gunn Kvalsvik - Agnar Mykle selvsagt, svarer Eia kontant når han blir spurt om hva som gjorde at han startet sin akademiske utdannelse.

- Hæ?

- Det var særlig Mykle som dannet bakteppe og var inspirator når jeg som 18-åring tok valget om å starte ved universitetet. Det bildet han beskrev av studentlivet, ville også jeg være en del av.

- Og hva møtte du?

- Jeg startet på matematikk grunnfag, og ble nokså skuffet. Donald Duck-klubber var noe jeg hadde vokst fra, og mine forventninger om at universitetet skulle være en myldreplass der en mellom forelesningene skulle diskutere filosofi, teoretikere og samfunn ble gjort til skamme.

Knirkete stemmer Selv om det første møtet med Universitetet ble en skuffelse, tok Eia sats og gikk videre. Først til filosofi og senere sosiologi.

- Skuffelsen over matematikkåret gjorde at jeg flyktet over til filosofi. Jeg tenkte at det er der jeg hører hjemme, i selve hjørnebyggsteinen for akademia. Sosiologi var ment som et støttefag, men det ble sosiologi som skulle bli mitt fag.

- Hvorfor det?

- Grunnen til at det ble sosiologi var at jeg gjennom Bourdieus sosiologiske tolkning av Heidegger opplevde en åpenbaring. Jeg ble rett og slett interessert i hvorfor folk med ulik bakgrunn har så ulik smak. Øynene til Eia får en varm glans når han snakker om møtet med sine favoritteoretikere. Han forteller om hvordan de med sine analyser og teorier gjorde verden klarere for ham, at de var så brukbare.

Eia ble altså samfunnsviter. Men definerer han seg som en akademiker og intellektuell?

- Nei, eller tja. Jeg klarer liksom ikke å identifisere meg med noen av de som står frem som intellektuelle akademikere.

Kanskje med unntak av Thomas Hylland Eriksen. Det er rett og slett en for knirkete verden.

- Knirkete?

- Ja, det har noe med at den akademiske er en ekstremt lukket verden. En verden der alle deltakerne glir inn i det samme systemet, kommuniserer med hverandre og som ikke møter korrekser fra noen utenfra. Mye av de som danner rammen rundt det akademikere holder på med er knirkete, uten spissing, meget grått og til dels kjeldelig. Det handler om en stil, hvor man blander sammen en sunn skepsis til nye ideer og folkelige forestillinger med en intellektuelt slapp og uforpliktende avvisning av andre perspektiver.

Knirkingen er motsatsen

- Mener du mangel på dannelse?

- Ja, jeg ville ha mer dannelse i alle Agnar Mykle var inspirator da Harald Eia som 18-åring ble student ved UiO. ordets former. I tillegg til gode samtaler trodde jeg for eksempel at det hele skulle være litt mer estetisk. At jentene skulle være litt mer ballettdansere og at trening ellers skulle stå litt høyere opp på skalaen av aktiviteter.

Eia er solbrun og opplagt når vi møter han i lokalene til hans nye firma.

Lokalene er en del av et gammelt fabrikklokale ved Cuba i Oslo, altså i et av de kule stedene for de kreative i Oslo.

Mannen, som er kjent som en av Norges største komikere og den som rystet forsker-Norge med serien Hjernevask, er seriøs når han forteller om dannelsen.

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

TEMA: STATUS ANNO 2010

til en mer barnlig, udogmatisk iver og nysgjerrighet – en attityd som altså jeg tror er langt sunnere og bedre enn den gjengse knirkete.

Komiker Det var altså komiker Eia skulle bli. Men fagene ved universitetet er slett ikke bortkastede, hevder han.

- Mener du at den akademiske verdenen er usunn?

- Utdannelsen har gitt meg et blikk som er nyttig og som gjør verden mer spennende. Som sosiolog ser jeg verden ovenfra, og det igjen gjør meg nysgjerrig og analytisk. Litt newtonsk, jeg lurer rett og slett på hvorfor eplet faller nedover når det løsner fra grenen.

- Ja, jeg tror alle miljøer trenger et slags marked – et korreks utenfra. Jeg tror også at det kan være usunt å bare bevege seg i et miljø der alle har minst 115 i IQ, da er det lett å miste kontakten med den virkelige verden.

- Hadde du noen gang planer om å bli forsker selv?

- Nei egentlig ikke. Jeg var et år i Bø i Telemark og så jobbet jeg som forskningsassistent her i Oslo. Det har også noe med mitt gemytt og gjøre. Jeg kjedet meg rett og slett, og så merket jeg at jeg selv begynte å bli knirkete. Det likte jeg ikke!

- Hva skrev du om i ditt hovedfag?

- Med inspirasjon i Bourdieu sitt habitusbegrep skrev jeg om motsetningen mellom to generasjoner forretningsfolk – mellom de som baserte sin posisjon på arv og eiendom, og de som baserte sin posisjon på kunnskap og kompetanse.

Forskningsgrunnlaget hentet jeg fra to pengeblader.

- Bourdieu er en relasjonsmann. Er også du det?

- Ja, på en måte. Jeg er i alle fall opptatt av mennesker. De er superspennende og rare. Det er sensibiliteten som trigger meg. Bourdieus analyser av den skjulte dialogen gjorde oss enda mer interessant. Når jeg beveger meg rundt i verden har jeg hele tiden lyst til å spørre folk jeg møter eller ser på gaten; hvorfor gjør du det?

Hjernevask og vendetta Harald Eia er mest kjent for å flytte grenser. Han som viste skrukken. Eller rettere sagt, han var mest kjent som det. I vinteren og vårens NRK-program Hjernevask fremstod han seriøs og kritisk journalist som satte et kritisk lys på samfunnsforskere. Så kritiske var programmene hans, at det ble hvisket om at mannen drev en personlig vendetta mot disiplinen. Selv avfeier han dette.

Eia innrømmer glatt at han ble overrasket over å være på lista over de fem viktigste samfunnsviterne i Norge.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 17

TEMA: STATUS ANNO 2010

- Vendetta. He, he. Nei, hvorfor skulle jeg det. Jeg innrømmer at jeg brukte vanlig dramaturgisk metode i Hjernevask. Drama handler om å gjøre saker om til mysterier. Og å løse dem ved å snakke med de som har ulike svar. For eksempel: Hvorfor er det slik at det i et av verdens mest likestilte land fortsatt er vanskelig å få kvinner til å bli ingeniører? Er det på grunn av sosialisering? Eller handler det om medfødte kjønnsforskjeller?

- Hvilke tanker gjorde du deg under produksjonen av programmet?

- Hva med introduksjonen til programmet, der du gjorde et poeng av ditt eget møte med universitetet?

- Jeg ble overrasket over å møte en verden som gir små muligheter til å snakke tydelig, vise usikkerhet og å innrømme. Knirk, knirk. Jeg har en venn som jobber som analytiker for VG og Skipstedsgruppa, han har fortalt om en undersøkelse der en stor gruppe ble spurt om de ønsket å bli brune av solen.

Den eneste gruppen som ikke ville bli brune var samfunnsvitere og humanister. For meg er det symptomatisk på den kulturen akademiker har spunnet rundt seg.

- Det er en vanlig måte å lage program på. Gi seerne en personlig historie.

- Mener du at du nådde målet ditt med hjernevask?

- Du avviser altså at du har noen agenda som går i retning av å sverte samfunnsvitenskapen?

- Ja, jeg har i alle fall fått mange tilbakemeldinger om at jeg har bidratt til en god og sunn debatt.

- Hmmm. Nei, ikke å sverte, men jeg mener – som jeg også har sagt tidligere - det er mange mønster i akademia som en behøver å stille spørsmål ved.

Eias visjon og ambisjon Eia innrømmer glatt at han ble overrasket over å være på lista over de fem viktigste samfunnsviterne i Norge.

- Vel, jeg er såpass intelligent at jeg forstår at mine krumspring i Hjernevask ikke ble applaudert av alle. Derfor er jeg litt overrasket. Men mest stolt.

- Har du noen målsettinger med det du gjør, bortsett fra å ha det gøy og å tjene penger?

- Ja. For første gang under intervjuet blir Eia satt litt ut. Blikket vandrer ut til siden og han tar en pause: – Jeg har et mål med det jeg gjør. Og ja, jeg vet det høres patetisk ut. De største øyeblikkene i mitt virke er når jeg opplever at jeg får folk til å komme lenger, å gå over grensene. Jeg vil rett og slett sette folk fri! Satt litt på spissen ønsker jeg å ta folk med på en reise, der målet er å få dem til å åpne opp heller enn å lukke seg for verden.

- Det var nok dette som lå litt i bakgrunnen når jeg laget Hjernevask, jeg ville få akademikere til å åpne opp og bli mer fri.

Vil du leve lenge? Flytt til Island eller Kypros Som følge av aids, røyking og overvekt er den positive utviklingen i menneskets dødelighet i ferd med å snu. De beste utsiktene til et langt liv har menn på Island og kvinner på Kypros.

Det viser en undersøkelse som nå er presentert av forskningstidsskriftet The Lancet.

De fleste steder i verden har menn dobbelt så høy risiko som kvinner for å dø før de fyller 60, viser undersøkelsen.

De siste fire tiårene har risikoen for å dø før man fyller 60, falt med 34 prosent for kvinner og 19 prosent for menn på verdensbasis. I samme perioden er forskjellene økt markant fra land til land.

Trenden har derimot snudd i løpet av 1990-tallet. Ifølge forskerne er hiv/aids og en markant økning i dødeligheten

i den tidligere Sovjetunionen viktige årsaker til dette.

Det beste stedet for kvinner er Kypros, mens det verste er Zambia.

Dødeligheten har også utviklet seg i en negativ retning i USA, hvor seks av ti voksne er overvektige eller fete.

Undersøkelsen gjelder ikke barn under 15 år.

Kilde: NTB

Island kommer best ut for menn med en dødelighet før fylte 60 på 64,9 per 1.000.

Sagaøya kommer på tiendeplass når det gjelder kvinner med en dødelighet på 44,2 per 1 000.

Det er Swaziland som ligger nederst på lista med en dødelighet for menn på hele 764 per 1 000.

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

TEMA: STATUS ANNO 2010

Status HF 2010

Komplekse samfunn trenger kompleks kunnskap Dekan ved HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo, Trine Syvertsen, er fornøyd med fagutviklingen, som hun mener følger endringer i etterspørselen i et mer internasjonalt samfunn.

Tekst: Gunn Kvalsvik

- Ser fremtiden positiv ut for HFere?

HF-fagene har vokst, og ved HF-fakultet er det både flere studenter, flere ansatte og flere fagspesialiseringer enn noen gang.

- Ja. Behovet for kunnskap om språk, historie og kultur er stabilt på mange av de områdene hvor du finner mange humanister i dag, for eksempel i skolen og kulturlivet.

- Flere av de store, tradisjonelle fagene har hatt en nedgang både i studenter og ansatte, mens andre fag med global betydning, som arabisk og kinesisk, har hatt vekst. Nye fag har også kommet til, som svar på samfunnets behov for kompetanse; for eksempel medievitenskap og områdestudier, som trekker mange studenter, forklarer dekanen.

Syvertsen forteller stolt at HF ved UiO har ti prosent flere studenter og nesten dobbelt så mange forskere som for 20 år siden. Den største økningen har kommet i antall doktorgrader der HF i Oslo og Bergen sammen har en økning på over 300 prosent. HF-fagene har også merket de generelle utfordringene i sektoren, blant annet sterkere nasjonalog europeisk- konkurranse om forskningsmidlene og at flere midler fordeles ut fra resultater.

- Utdanningen er kraftig lagt om, ikke minst med kvalitetsreformen i 2003, og forskningspraksisen endres gjennom mer tverrfaglig forskning og mer vekt på samarbeid, sier hun.

Klart behov for HFere Trine Syvertsen er professor i medievitenskap, og har sin utdanning fra henholdsvis Bergen og England.

Dekanembetet har hun på det fjerde året, og gjennom perioden har både HF og universitetene vært inne i en omfattende reformperiode.

Jo mer spesialisert samfunnet og arbeidslivet blir, forklarer Syversten, desto større blir behovet for folk som kan formidle kompliserte sammenhenger, stille kritiske spørsmål og forstå forholdet mellom for eksempel en bedrift og samfunnet rundt. Globalisering øker etterspørselen etter språkkompetanse og kunnskap om andre kulturer.

- Samtidig må vi arbeide videre for at utdanningene våre skal være attraktive i arbeidslivet. Vi vil antakelig se flere med doble mastergrader, og flere som kombinerer HF-fag med annen utdanning, for eksempel i økonomi eller jus, sier dekanen.

deler av arbeidslivet, men har noen hovedområder. Blant kandidatene fra vårt fakultet vil over en tredjedel få arbeidsoppgaver relatert til undervisning. Ellers arbeider mange i medier og kulturliv og i offentlig forvaltning.

Halvparten går til privat sektor. Arbeidsgivere som har medarbeidere med humanistisk utdanning, mener at humanister har relevant og viktig kompetanse, og trekker særlig fram at de er gode på kommunikasjon, analyse og kritisk refleksjon. Samtidig er det også slik at humanistene bruker litt lenger tid før de kommer i relevant jobb enn andre universitetsutdannede. Vi tror det er gode muligheter for at flere humanister skal få jobb i næringslivet, blant annet i store virksomheter som jobber internasjonalt, sier Syvertsen.

Visjon for faget Syversten forteller at hun føler seg sterkt forpliktet av det hun mener er oppdraget universitetene har: de skal frambringe god forskning, utdanne dyktige kandidater og formidle kunnskap til samfunnet. Derfor må de som sitter i ledelsen hele tiden arbeide for at det de gjør er interessant og relevant.

- Hvor rekrutteres HFere i arbeidslivet?

- HFere går ut i jobber i alle

For dekanen ved HF-faktultetet er oppdraget å legge til rette for et større samfunnsoppdrag.

Foto: HF.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 19

TEMA: STATUS ANNO 2010

- Hvem er den eller de viktigste HF-erne i Norge i dag?

- Det er mange humanister i viktige posisjoner i norsk samfunnsliv. I kulturlivet og i mediebransjen finner du mange humanister i topplederstillinger, som kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i NRK, direktør Guri Skjeldal i Norsk kulturråd, direktør i Norsk Filminstitutt Nina Refseth, konserndirektør Geir Mork i Gyldendal, direktør ved Nasjonalmuseet Audun Eckhoff og sjefsredaktør Eivind

Ljøstad i Fædrelandsvennen. I politikk og forvaltning ellers er det også mange, som leder av Riksarkivet Ivar Fonnes, direktør i Teknologirådet Tore Tennøe og administrerende direktør for KS Sigrun Vågeng. Humanister gjør seg også bemerket som premissleverandører og debattanter innenfor alle deler av samfunns- og kulturlivet.

eller humanist: det er ingen automatikk i karriere og posisjon. Hardt arbeid, høy innsikt og gode resultater er nødvendig for å gjøre det bra i arbeids- og samfunnsliv. Og det er det mange humanister som gjør. Vi ser også at studentene på HF er langt mer opptatt av karrieremuligheter enn de var for 10 og 20 år siden, avslutter hun.

- Blir man del av en elite som HF-er?

- Uansett om du er siviløkonom, jurist

Status SV 2010

Et fakultet i prosess I to og et halvt år har Knut Heidar vært dekan ved Universitetet i Oslos samfunnsvitenskapelige fakultet. Han mener faget går i riktig retning og er stolt av fagets rolle i samfunnet.

Tekst: Gunn Kvalsvik

- Jeg ser på stillingen både som et ansvar som akademiker, men også som en posisjon der jeg har en mulighet til å påvirke fagets fremtid, forklarer Heidar.

Heidar er statsviter og skrev avhandlingen sin om arbeiderbevegelsen. Siden han ble ferdig i 1976 har han hatt sitt virke ved universitetet og innenfor akademia.

Mangelen på erfaring fra det virkelige liv, ser han ikke på som en mangel.

- Nei, egentlig ikke. Jeg har et bredt nettverk av kontakter innenfor mange verdener. Uansett tror jeg alle mennesker, uavhengig av arbeidssted, ser verden ut av sitt lille vindu. Mitt ”universitetetsvindu” er ikke mindre verdt enn andre sitt, sier SV-dekanen.

Ambisjoner på vegne av samfunnsvitenskapen Heidar forteller at han som dekan har klare ambisjoner når det gjelder utviklingen av samfunnsfaget.

- Målet mitt er først og fremst å heve

kvaliteten. Vi har nye generasjoner av studenter som må møtes der de er.

Verden er globalisert og digitalisert, noe som gjør at gamle mønster må brytes opp og undervisningen må tilpasses dette. I tillegg ser vi at vi som utdanningsinstitusjon må være mer selektive i hvilke studenter som skal inn, og vi må følge tettere opp de som kommer inn. Konkret handler det om å få færre studenter pr. ansatt. I dag er det 36 studenter, det burde vært langt færre, sier han.

- Hvem er den viktigste/mest sentrale samfunnsviteren i landet vårt?

- Det er Jens Stoltenberg, sier Heidar uten å tenke seg om. - Selvsagt. Og så har sentralbanksjef Svein Gjedrem en

viktig posisjon.

- Hva med kvinner?

- Tja. Gunn Wæsted. Hun leder Sparebank 1-gruppen og har en viktig posisjon.

- Det er ingen hemmelighet at de fleste samfunnsvitere ender opp med stillinger i offentlig forvaltning. Er det noe dere arbeider for å endre på?

- Vi har ingen konkrete tiltak for å stimulere rekruttering til det private arbeidsmarkedet spesielt, men ser at samfunnsvitere blir rekruttert bredere enn for bare noen år siden. Dette har nok noe med at det etter hvert blir fylt opp i forvaltningen, men også at

“Samfunnsvitere- og akademikeres bidrag har gjort debattene bredere, laget en kultur med strengere krav til dokumentasjon og dermed en god og sunn skjerping.”

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

TEMA: STATUS ANNO 2010

andre arbeidsplasser ser nytten av vår kompetanse. Vårt metodiske og analytiske verktøyskrin gjør at vi kan brukes mange steder, understreker Heidar.

De siste 20 årene - Samfunnsvitenskapen har hatt en enorm økning i antall uteksaminerte studenter de siste 20 åra, synes du at det merkes i samfunnet vårt?

- Det er klart at mange med vår type utdanning etter hvert inntar viktige samfunnsposisjoner og dermed blir en del av eliten, sier Knut Heidar.

- Min opplevelse er at samfunnsdebatten har blitt langt mer nyansert og spennende. Samfunnsvitere- og akademikeres bidrag har gjort debattene bredere, laget en kultur med strengere krav til dokumentasjon og dermed en god og sunn skjerping. Kritisk behandling av informasjon og krav til at et argument skal bygges på holdbare premisser er kanskje vår hovedrolle.

- Har samfunnsvitere et etisk ansvar for å delta i samfunnsdebattene?

- Ja, det synes jeg. Vi har alle plikt til å delta i samfunnsdebatten, det er en borgerplikt, men siden vi innehar den kompetansen vi har, har vi bedre forutsetninger med vår utdanning enn mange andre for å delta.

- Hva er det viktigste vi kan bidra med – med vår kompetanse?

- Vår rolle er å legge til rette for en så rasjonell samfunnsdebatt som mulig. Å gå kritisk gjennom argumentasjonen, og å se om premissene holder. Dessuten er det viktig å få ny forskningsbasert kunnskap inn i debattene.

Vår status i verden og Norge Samfunnsvitenskapen har et sterkt fotfeste her i landet, forteller Heidar.

Dette har noe å gjøre med at utdanningssektoren (staten) har vært en sentral jobbfordeler, dette er i kontrast til samfunn der næringslivet og det sivile samfunn i større grad fordeler.

- I tillegg til statens rolle, har vår sterke byråkratiske tradisjon i Norden også noe å si på hvilken posisjon vi har.

- Tilhører samfunnsvitere eliten i vårt samfunn?

- Det kommer selvsagt an på hva en legger i begrepet, men det er klart at mange med vår type utdanning etter hvert inntar viktige samfunnsposisjoner og dermed blir en del av eliten.

Det er nesten umulig å snakke om samfunnsvitenskapen uten å referere til Haralds Eias programserie i vinter og vår. Tror du debatten som kom i kjølvannet av denne har svekket faget?

styrket ut. Det blir rett og slett mer nysgjerrighet og refleksjoner. Selv om det ikke kom frem i debatten så er det mye samarbeid mellom biologer og de som jobber med kulturdelen av oss mennesker.

- Hva mener du bestemmer. Natur eller kultur?

- Begge deler, sier Heidar med eit smil.

– Det er bare det at samfunnsvitenskapen sysler med det siste.

- Debatten rundt Eias program har vært sunn, totalt sett, mener jeg. På kort sikt har den kanskje svekket oss noe, men på lengre sikt tror jeg vi kommer

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 21

TEMA: STATUS ANNO 2010

Hvor er vi og hvor går vi...

Hvilken rolle har samfunnsvitere og humanister har i Norge i dag? Er vi fornøyde med å i hovedsak jobbe i offentlig forvaltning, er vi synlige nok i den offentlige ordvekslingen og trenger samfunnet vårt flere av oss? Nedenfor svarer noen medlemmer på dette.

Gunhild Stubseid, Master i offentlig adminstrasjon, førstekonsulent, avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder.

- Mener du at du har status som samfunnsviter/humanist?

En viss status har jeg nok, i og med at jeg har tatt en lengre utdanning, men mest fordi jeg jobber på en relativt attraktiv arbeidsplass i landsdelen, nemlig Universitetet i Agder. Attraktiviteten måles blant annet i at det er mange kvalifiserte søkere til den type jobb jeg har, på tross av at lønna på ingen måte er noe å skkryte av.

- Har du noen forbilder innenfor faget ditt?

- Da har jeg lyst til å trekke frem en lokal kapasitet, nemlig professor Gunhild Hagestad. Jeg synes hun har vært en foregangskvinne innefor sitt fag, og ikke minst når det gjelder likestilling. Hun ble, hvis jeg ikke tar helt feil, professor i 1975, og som de fleste sikkert vet, sliter vi ennå i 2010 med å rekruttere nok kvinnelige professorer. Samtidig opplever jeg henne som en dyktig formidler, både som foreleser og i det offentlige rom. Hun var den som først introduserte meg for kohorter og longitudinelle undersøkelser. I tillegg synes jeg jo Frank

Aarebrot er en kapasitet innenfor sitt felt, men spesielt god synes jeg han er på formidling. Ellers hadde Bernt Hagtvedt et godt kritisk innlegg om norsk fotball nylig i Dag og Tid. Kan gjerne få mer av slikt!

- Vår kompetanse blir i hovedsak brukt i offentlig forvaltning. Er det fordi dette er arbeidsplasser som passer best til vår utdanning, eller er det et mønster som kan/bør endres?

- Jeg tror nok at det er arbeidsplasser som passer til vår utdanning, men fagsammensetning innenfor samfunnsfagene har nok også noe å si for hva slags type jobb man er aktuell for. Jeg vil imidlertid tro at samfunnsfaglige utdanninger, for å kalle det det, også passer innenfor privat sektor, for eksempel organisasjonslivet og i bedrifter som tar denne type kompetanse på alvor.

- Det referes stadig til en yngrebølge som inntar utdanningsinstitusjonene.

Dette betyr også flere samfunnsvitere.

Spørsmålet er om vi trenger dem.

- Den såkalte yngrebølgen som inntar utsdanningsinstitusjonene synes jeg veldig positivt! Jeg mener det må være bra for et samfunn at en stor del av befolkningen har høyere utdanning; det er positivt for bærekraft og utvikling både hos den enkelte og for samfunnet

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

generelt.

- Bør samfunnsvitere/humanister bli mer synlige i den offentlige ordvekslingen?

- Det synes jeg absolutt. Det er en nytelse når man av og til kan lese innlegg eller kronikker som er skrevet av spesialister innenfor sitt felt, forsåvidt gjelder det “alle” typer spesialister. Jeg tror også at folk i takt med økt utdanningsnivå vil etterspørre denne type mer dyptpløyende stoff. Selv er jeg opptatt av at vi i større grad bør fokusere på og reflektere over dilemmaene eller paradoksene innefor et tema/område. Her tror jeg at samfunnsvitere og humanister har mye å bidra med.

TEMA: STATUS ANNO 2010

beid, offentlig debatt og politikk.

- Har du noen forbilder innenfor faget ditt?

- Jeg vil trekke frem Emile Durkheim: Selvmordet, Max Weber: Makt og byråkrati, Betty Friedan: Myten om kvinnen og Ottar Hellevik: Sosiologisk metode.

Ingrid Sampson, hovedfag i sosiologi, rådgiver ved byrådsavdeling for helse og inkludering, Bergen kommune.

- Mener du at du har status som samfunnsviter/humanist?

- Kunnskap er statusgivende i samfunns- og arbeidsliv, men i ulik grad.

Lønn og oppgaver varierer mellom faggrupper.

- Derfor er det viktig at samfunnsviterne og humanistene ivaretar sine interesser ved å delta mer aktivt i fagforeningsar-

Aslak Berg, mastergrad internasjonale studier, rådgiver Avdeling handel og industri i Statens Landbruksforvaltning.

- Mener du at du har status som samfunnsviter/humanist? Spørsmålet gjelder både i samfunnet generelt og i arbeidslivet.

- Ja, det mener jeg absolutt. Samfunnsfag vekker som regel interesse og nysjerrighet. Jeg føler også at jeg har fått god uttelling i arbeidslivet og har fått en jobb som er relevant for studiene.

- Har du noen forbilder innenfor faget ditt?

- Jeg har ingen spesielle forbilder, kanskje bortsett fra en del av professorene fra studietiden som lærte meg å være både kritisk og åpen for nye ideeer.

- Vår kompetanse blir i hovedsak brukt i offentlig forvaltning. Er det fordi dette er arbeidsplasser som passer best til vår utdanning, eller er det et mønster som kan/bør endres?

- Vår kompetanse blir i hovedsak brukt i offentlig forvaltning. Er det fordi dette er arbeidsplasser som passer best til vår utdanning, eller er det et mønster som kan/bør endres?

- Det offentlige trenger vår kompetanse til forskning, undervisning, plan- og utredningsarbeid. I tillegg kommer utvikling og oppfølging av styringssystem, systemtilsyn fra Helsetilsynet og Fylkesmannen, brukerundersøkelser, tjeneste- og kvalitetsutvikling.

- Ved behov har Bergen kommune kjøpt utredninger og undersøkelser av private, som det forhåpentligvis blir flere av i fremtiden.

- Det kommer nok alltid til å være sånn at de fleste samfunnsvitere jobber i offentlig forvaltning, siden det er der det er størst behov for vår kompetanse. Men jeg tror nok at det også er muligheter i privat sektor, for eksempel i konsulentvirksomheter. Næringslivet kunne nok også vært flinkere til å bruke samfunnsvitere når de skal ekspandere internasjonalt. Samfunnsvitere har ofte bedre forutsetninger for å forstå og sette seg inn i forhold i andre land.

- Det referes stadig til en yngrebølge som inntar utdanningsinstitusjonene.

Dette betyr også flere samfunnsvitere.

Spørsmålet er om vi trenger dem.

- Det er vanskelig å spå om fremtiden.

Det gjelder å ha fremtidstro og kaste seg ut i det. Mange faggrupper konkurrerer i samfunnsdebatt og arbeidsmarked om å ha de beste løsninger på utfordringer. Det er viktig å synliggjøre hva samfunnsviterne og humanistene kan bidra med.

- Bør samfunnsvitere/humanister bli mer synlige i den offentlige ordvekslingen?

- Leder for Samfunnsviterne og Akademikerne, Knut Aarbakke, har vært synlig og tydelig og et eksempel til etterfølgelse, synes jeg. Harald Eia har bidratt til å synliggjøre samfunnsvitenskapelig forskning på en underholdende måte. Det er flott at det skapes debatt!

Dagens Næringsliv spør nå hver dag på siste side om man er født sånn eller blitt sånn.

- Det er jo enkelte samfunnsvitere som er veldig synlige, men den offentlige debatten kunne nok hatt godt av mer bredde.

- Det referes stadig til en yngrebølge som inntar utdanningsinstitusjonene.

Dette betyr også flere samfunnsvitere.

Spørsmålet er om vi trenger dem.

- Jeg ser at det kan være vanskelig for en del nyutdannede å få seg jobb. I Oslo kan det i hvert fall være mange om beinet, men det er ofte muligheter rundt om i landet hvis man er villig til å flytte på seg.

- Bør samfunnsvitere/humanister bli mer synlige i den offentlige ordvekslingen?

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 23

AKTUELT

Ikke bare negativt:

Samfunnsviter på en ikke helt øde øy Ikke bare har Tor Gunnar Eriksen den, i alle fall for de fleste samfunnsvitere, eksotiske jobbtittelen GIS-konsulent. Han er også det eneste medlemmet av Samfunnsviterne på arbeidsplassen sin i Frøya kommune, hvor han er alene om å ha en samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Men øyboeren føler seg likevel ikke faglig ensom.

Tekst: Balder Hasvold Digitalisering - Først må du forklare hva en GISkonsulent er.

- GIS, eller ”Geografiske informasjonssystemer”, er IT-baserte systemer for lagring og behandling av ulike geografiske data. I kommunesammenheng kan det dreie seg om for eksempel lokale kart og arealoversikter. Alle slike geografiske data, som tidligere stort sett ble behandlet manuelt, overføres til digitalt format, med innsynsløsninger for publikum.

Dette arbeider Eriksen med til daglig, som rådgiver i Frøya kommunes tekniske etat. Av utdanning er han samfunnsgeograf fra NTNU. - På hvilke måter får du brukt faget ditt?

- Jobben jeg gjør har svært lite å gjøre med hovedoppgaven (1999) min fra NTNU. Det var en historisk, økonomisk og politisk orientert oppgave om kommunikasjon på tvers av landegrensene i Midt-Norden.

- Men på mer indirekte måter har jeg stor bruk for kunnskaper jeg har fått gjennom utdanningen, først og fremst bruk av vitenskapelig metoder og en ryddighet og systematikk i måten jeg arbeider på. Ikke minst fikk jeg gode evner til å skrive på en måte som gjør at andre forstår, noe som har vært viktig i de jobbene jeg har hatt. I Frøya kommune har jeg også ansvar for redigering av nettsider.

Trangt jobbmarked Da Eriksen var ferdig utdannet i Trondheim erfarte både han og mange av medstudentene at det var mange søkere og stor konkurranse om de attraktive jobbene. Han søkte derfor jobber over et stort geografisk område og fikk napp i fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, i regional utviklingsavdeling. Her var det nyttig å ha kunnskaper om statistikk og analyse fra studiet, for blant annet å kunne utforme og analysere meningsmålinger og brukerundersøkelser. Det var i denne jobben han fikk opplæring i GIS. I 2006-07 fikk han også et fem måneders hospiteringsopphold i EU-kommisjonen for webutvikling og oppdatering av nettsider.

Eriksen fikk tilbud om å overta et familiegårdsbruk på Hitra, og i den forbindelse søkte han seg til Frøya kommune, hvor han har jobbet siden vinteren 2008.

- Med denne jobben måtte jeg i stor grad orientere meg på helt andre fagfelter. I Sogn og Fjordane var det mest statistikk, mens jeg nå er teknisk orientert i en mye større grad.

Lønnskamp - Hvordan er det å være enslig samfunnsviter på arbeidsplassen?

- Som eneste representant for Samfunnsviterne på arbeidsplassen har jeg til tider jobbet aktivt i fagforeningen, spesielt da kapittel 5 ble innført har målet vært å få gjennomslag i lønnspørsmål. I mange kommuner er det likelønnsprinsippet som gjelder, så det kan være en utfordring å argumentere for at man skal få betalt for lang utdanning. Det er heller ikke alle arbeidsgivere som ser på lønn som et sterkt virkemiddel for å skaffe og holde på høyt kvalifiserte arbeidstakere.

- Det er flere undersøkelser som viser at ting som trivsel og utviklingsmuligheter på arbeidsplassen ofte betyr mer enn lønn, og det vet også mange arbeidsgivere. Jeg opplever at mange arbeidsgivere bruker den informasjonen aktivt for å holde lønnsutgiftene nede.

Faglig utfordrende - Hvordan får du utviklet deg faglig?

- Jeg jobber veldig spesialisert, og kollegene mine i kommunen har ikke samme bakgrunn. Derfor er jeg veldig avhengig av andre nettverk for å utvikle meg faglig. Jeg er nok veldig eksternt orientert i så måte og reiser ofte på kurs og konferanser til Trondheim og andre byer for påfyll. Jeg har likevel ikke de samme mulighetene til faglig

“Å vise at vi har sterk fagidentitet må vel være en fordel ved at vi gir tydelige signaler om hvilken kunnskap vi har.”

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

AKTUELT

fordypning som jeg hadde på NTNU. Der kunne man jo bare få øst på med kunnskap. Og det er jo mange ting jeg ikke får praktisert. Likevel savner jeg ikke universitetet, jeg synes at jobben er mer spennende, fordi jeg blir utfordret mye mer personlig og faglig.

Som eneste person med min fagbakgrunn har jeg hele tiden ting å bryne meg på. For eksempel så er det en viktig del av jobben å få folk til å bruke IT-verktøyet på gode måter. Det krever at jeg registrerer hvordan tjenestene blir brukt og at jeg hele tiden drar nytte av tilbakemeldinger på hva som kan forbedres. Tilbakemeldinger fra brukerne er igjen viktige for hvordan jeg legger opp kurs for dem.

Eriksen ser ikke så mange grunner til å savne universitetet, selv om det han jobber med er ganske fjernt fra hovedoppgaven.

- Jeg kjenner ingen som bruker hundre prosent av sin kunnskap til enhver tid.

Selv om vi kan mye og vet mye, så er det ikke alt vi kan bruke. Det er jo slik uansett hva man jobber med. Men

jeg bidrar ut i fra den kunnskap og erfaringer jeg har. Kunnskapen er som regel lett å bære. Jeg har jobbet med mange forskjellige ting både praktisk og teoretisk, og spiller på de strengene jeg kan. Det man ikke kan, kan man lære seg, eller ignorere. Jeg har også vært veldig heldig i forhold til å kunne ta kurs for å spesialisere og videreutdanne meg.

Mer enn bare samfunnsviter - Oppfatter du deg, som enslig samfunnsviter, som en ”spydspiss” for samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til arbeidet?

- Jeg går ikke rundt med en bevissthet til enhver tid om at jeg først og fremst er samfunnsviter og fronter ikke det spesielt. Noen spydspiss er jeg nok ikke i så måte. Ja, jeg er samfunnsviter, men jeg er mye annet også. Vi samfunnsvitere er vel trent for å se mange ting i sammenheng og det er god tilnærming å ta med seg. Ut ifra universitetsutdanningen er jeg generalist. Når man bruker noen år i arbeidslivet blir man uansett spesialisert innenfor visse

områder og prøver å bidra så godt som mulig innenfor disse. Den stillingsfunksjonen jeg har - og hadde før - er så teknisk preget at jeg flere ganger har overveid å melde meg inn i NITO. -Kan det være at mange samfunnsvitere har så sterk fagidentitet at det gir dem færre muligheter på arbeidsmarkedet?

- Jeg tror ikke at fagidentitet er et problem, samfunnsvitere bør være mer stolte av sin bakgrunn og kompetanse.

Vi setter gjerne hverandre i bås. Men å være generalist er i visse miljø sett på som “second rate” fordi man ikke har spesielle kunnskaper og kan brukes til alt. Derfor kan man lett få en litt ullen faglig profil utad. Hvis man ikke med to setninger kan forklare hva man jobber med, har man et markedsføringsproblem.

- Å vise at vi har sterk fagidentitet må vel være en fordel ved at vi gir tydelige signaler om hvilken kunnskap vi har.

Noen av oss har arbeidssteder der vi er de eneste med vår bakgrunn, men det trenger ikke være negativt å være en øde øy. Illustrasjonsfoto.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 25

STUDENT

Mer nytenking inn i studiene Sju norske universiteter og høyskoler har fått til sammen 4,4 millioner kroner for å styrke kompetansen innen innovasjon og entreprenørskap i studiene.

Regjeringen ønsker at nytenking og innovasjon skal inn på alle nivåer og fagområder i det norske utdanningssystemet. Som et ledd i handlingsplanen ”Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 20092014” lyste Kunnskapsdepartementet i vår derfor ut 4,4 millioner kroner i prosjektmidler.

Midlene skal gå til å styrke kompetansen til fagpersoner, utvikle studietilbud og få fram gode eksempler på hvordan entreprenørskap og innovasjon kan integreres i ulike type utdanninger.

Tradisjonelt har økonomiske og teknologiske fagretninger vært i førersetet, men nå skal også fag som lærerutdanninger og helsefag tenke nyskaping.

- En god ide eller et oppsiktsvekkende forskningsresultat gjør lite nytte for seg i skuffen eller i et tidsskrift av glanset papir. Man har ikke en innovasjon før noen har satt ideen ut i livet. Studentene og forskerne må ha viten og vilje til ta dette skrittet. Derfor er det avgjørende at vi får spredd kunnskapen om hvordan en ide blir til et produkt, sier forskingsog høyere utdanningsminister Tora Aasland.

- Det er en målsetting at utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge. Vi ønsker å styrke personlige egenskaper og holdninger hos den enkelte som gjør dem bedre rustet til å samarbeide, tenke nytt, tåle motgang, være kreative og til å stole på egne valg, sier Aasland.

Norgesuniversitetet har stått for vurderingen av de totalt 32 søknadene.

Norgesuniversitetet er Kunnskaps-

departementets organ for å øke bruk av IKT, mer fleksibel læring og samarbeid med arbeidslivet.

Kilde: Kunnskapsdepartementet.no

Tora Aasland.

Foto: Statsministerens kontor

UiO på 75. plass i verden Universitetet i Oslo er nummer 75 på topp 100-listen over verdens beste universiteter, ifølge den såkalte Shanghai-rangeringen. I Norden ligger UiO på fjerdeplass.

I fjor lå Oslo på en 65. plass. Andre nordiske universiteter på lista er Københavns Universitet (40), Karolinska (42), Uppsala (66), Stockholm (79) og Helsingfors (72), og Universitetet i Århus (98).

Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO understreker likevel at en slik liste ikke forteller alt om et universitet.

– Uansett om UiO går opp eller ned på slike rangeringer, så dekker de bare en liten del av aktiviteten vår. Og det fins alltid en del metodologiske problem når det gjelder hvordan disse listene blir til, påpeker han.

– Men det som er sikkert, er at UiO tilhører tetsjiktet av verdens 900 universiteter, konstaterer Ottersen.

Som vanlig er de fleste av de ti beste universitetene amerikanske, mens britiske Cambridge kommer på 5. plass og Oxford på 10.

Kilde: NTB

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010

SEKRETERIATET

Generalsekretær

Kommunikasjonsrådgiver

Gunn Elisabeth Myhren

Torun Høgvold Enstad

Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no

Ass. gen.sek., advokatfullmektig

Informasjons- og markedskonsulent

Hans Christian Apenes

Cecilie Hogstad

Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no

Leder forhandlingsavd., advokat

Kontor- og regnskapsansvarlig

Åse Marie Eliassen

Inger Pedersen

Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Johnny Marken

Adm.- og regnskapskonsulent

Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Jan Olav Birkenhagen

Organisasjons- og adm.konsulent

Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Hanne Stenli

Lill Holstad Bjerke

Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Bjørn Mathisen

Organisasjonskonsulent

bm@samfunnsvitene.no Delvis permisjon ut 2011

Telefon: 22 03 19 21 hg@samfunnsviterne.no

Jasmina Pasic

Lita Mercier

Henrik Greve

Organisasjonskonsulent Bendik Flomstad Tlf: 22 03 19 20 bf@samfunnsvitene.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 27

• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Samboerkontrakt, testament eller utleiekontrakt?

Last ned juridiske standardkontrakter fra DIN SIDE Gjennom advokatavtalen Samfunnsviterne har med Advokatfirmaet Legalis AS om privatrettslig bistand til våre medlemmer, tilbys medlemmer nå også mulighet til å laste ned et sett med ulike juridiske standardkontrakter til privat bruk.

Advokatfirmaet Legalis AS har spesialisert seg på bistand til privatpersoner på de områder som er viktige i hverdagen. Via DIN SIDE kan du nå laste ned hele 18 ulike standardkontrakter som du kan personalisere til privat bruk – helt gratis!

Eksempler på kontrakter du kan laste ned fra DIN SIDE: • samboeravtale • avtale om foreldreansvar for barn • testament • erklæring om uskifte ved særkullsbarn • fullmakt ved privatskifte av dødsbo • husleieavtale • varsel om husleieøkning • heving av leiekontrakt • låneavtale m.m.

Logg deg inn på DIN SIDE for å få tilgang til standardkontraktene.

Legalis’ tilbud til Samfunnsviternes medlemmer omfatter også: • Inntil to timer fri telefonkonsultasjon innen privatrettslige spørsmål med advokat eller advokatfullmektig per år • Ved behov for juridisk bistand utover to timer tilbys Samfunnsviternes medlemmer bistand etter satser for fri rettshjelp Legalis kan bistå med svar på enkle spørsmål, juridiske vurderinger, korrespondanse, forhandlinger med motpart eller føring av saker for alle domstoler - alt fra spørsmål og tvister rundt fast eiendom, kjøpekontrakter, familie, skifte, arv, barn m.v. Advokatavtalen omfatter ikke arbeidsrett eller strafferett.

Slik går du fram for å kontakte Legalis: Gå inn på www.samfunnsviterne.no og logg deg inn på DIN SIDE. Der vil du finne kontaktinfo til Legalis og nedlastbare juridiske standardkontrakter under menypunktet ”Medlemsfordeler”.

Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn.

Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01