Samfunnsviterennr3-2012_web by Samfunnsviterne Norge

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 • 2012

SAMFUNNSVITEREN

Jeg + privat næringsliv= sant!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

grad blitt nytta innanfor undervisning, forsking og forvaltning. Ikkje så oppsiktsvekkande kanskje, sidan vi innanfor desse områda er viktige bidragsytarar med vår kunnskap. Det tyder at om vi går i same sporet som vi har gjort sidan faga tok plass her til lands, så vil de aller fleste av studentane med ”humsam”-bakgrunn verte forvaltarar. Gunn Kvalsvik

JObber også i privat næringsliv For nokre veker sidan var det semesterstart ved landets høgskular og universitetet. Tusenvis av studentar fortsetter eller startar sine studiar. Av disse er det eit firesifra tal som har valt å studere eit humanistisk eller samfunnsvitskapeleg fag. Det er grunn til å tru at motivasjonen bak val av fag varierer før som no; medan nokre har konkrete karrieretankar, er nok dei fleste styrt av interessa for faget eller av tilfeldigheiter. Uansett, eit studielaup fordrar draumar, og etterkvart som åra går vert framtidsutsiktene klårare og klårare. Fram til nylig har vår kunnskap i stor

Spørsmålet er om det ikkje er på tide å utvide territoriet. Eller spurt på eit anna vis; i eit samfunn som stadig blir meir kunnskapsbasert, er det kanskje naturleg å tenkje breiare når vi skal vurdere jobbar i framtida. Vi snakkar sjølvsagt om toget i retning privat næringsliv. I dette nummeret av magasinet har vi både sett på status og intervjua ”humsamarar” som har teke spranget inn i privat næringsliv anten som gründerar, via trainee-tilbod eller berre rett og slett søkt seg jobb og fått den. Marte Grindaker fortel om jobben i Marin Harvest og gjev råd om korleis ein bør agere heilt frå studietida når ein ynskjer uttradisjonelle yrker. Ein annan god veg inn mot privat sektor er via trainee-ordningar. På Vestlandet har dei hatt stor suksess i det som av mange

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9500 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

omtalast som uvanlege koplinga. Og kvifor kan du ikkje starte for deg sjølv, slik fire litteraturvitarar har gjort? Ein av dei som ynskjer fleire av oss overalt, er leiar for Utdannings- og forskingskomitéen ved Stortinget, statsvitaren Marianne Aasen. Ho skildrar ei framtid der utdanning og kompetanse i stadig større grad vil ta plass. Det same ynsket ytrar Knut Aarbakke, i styrets spalte. Han snakkar om haldningsendringar både hjå studentar, humsamarar og ikkje minst næringslivet. Ein årets nye studentar, er tantebarnet mitt Antonia, som nettopp starta ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Stavanger. Når eg spør henne kvifor sosiologi, er svaret klart fundert i samfunnsinteresse. Jobbdraum derimot, er svært vagt. Som tante gleder eg meg til og fylje ho, og andre, i vegen vidare. Kanskje vil det være slik at om seks år at arbeidslivet har snudd litt på seg, og Antonia ser heilt nye dører? Eg både håper og trur det!

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/12- 02. mars - uke 12 (mars) 02/12 - 01. jun - uke 25 (juni) 03/12 - 03.september - uke 38 (september) 04/12 - 09. november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

INNHOLD TEMA: Jeg + privat næringsliv = sant

Hallo samfunnsviter 04 Vil du til det private? 05 Fisk er kult! 06 Lønn, utdanning, sektor og kjønn 09 Å fremme egne lønnsinteresser 10 Traineesuksess i vest 12 Medieviter i energibransjen 14 Norge trenger samfunnsvitere 15 Rekordopptak til høyere utdanning 15 Litterær gründersuksess 16 Norske akademikerbedrifter – best og verst i Skandinavia 18 Studenter om fremtiden 20

Aktuelt

Boktips 19 Når kan jeg kreve fast stilling? 22 Tar pulsen på fremtiden 24 En moderne klassiker 26

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 3

HALLO SAMFUNNSVITER Marianne Aasen (Ap) er samfunnsviter og leder av utdanningskomiteen ved Stortinget. Vi har spurt henne om vår plass i det fremtidige arbeidlivet og særlig i privat næringsliv.

Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har hovedfag i statsvitenskap, grunnfag i historie, mellomfag i sosialøkonomi. Hvor lenge har du ledet utdanningskomiteen ved Stortinget, og er det en spennende komite å sitte i? Siden 2009. Det er svært spennende. Utdanning er ryggraden i et hvert moderne samfunn. Opplagt av økonomiske grunner, men også om samfunnet skal kunne fungere som et demokrati. Et demokrati krever opplyste, selvstendig tenkende mennesker, noe som er en viktig oppgave for skolen i tillegg til grunnleggende faglige ferdigheter. Hvordan vil du beskrive utdanningssituasjonen i Norge? I global sammenheng er den i toppsjiktet, og det skulle bare mangle. Men det er land som bruker mindre penger på skole enn oss som har bedre skoler hvor flere elever lærere mer og hvor barn dermed er bedre rustet til å møte samfunnet etter endt skolegang. Derfor har vi absolutt noe å strekke oss etter. Har vi vært for liberale og tillatt for mange å studere det de ønsker heller enn å fokusere på hvilke behov landet har? Det kan hende. Balansegangen er vanskelig, siden studenter trolig vil være mer motiverte jo mer interessert de er i studiet. Samtidig vet vi at mange velger feil, de er usikre på studievalg og vi mangler faglærte innen typiske profe-

sjonsstudier som ingeniør, sykepleie og læreryrket. Derfor har vi de siste årene opprettet studieplasser nettopp ved disse profesjonsstudiene. Offentlig sektor vokser og rekrutterer blant annet mange samfunnsvitere og humanister. Trenger vi så mange for å forvalte våre ressurser? Den største veksten innen offentlig sektor er innen helse og omsorg. Det er ulike fagfolk som skal jobbe i førstelinje med syke og pleietrengende mennesker vi har mest behov for, også i framtiden. Det betyr større organisasjoner og økt behov for administrative støttefunksjoner, noe som gir jobber til samfunnsvitere og humanister. Denne sektoren trenger innovasjon, nye måter å tenke på og organisere seg på. Samfunnsvitere og humanister med arbeidserfaring vil ha mye å bidra med i så måte. Vi ser et klart mønster i at noen utdanningsgrupper velger privat næringsliv, mens andre dominerer offentlig sektor. Hva mener du om dette? Det er uheldig. Jeg tror at de største mulighetene for utvikling og innovasjon ligger i gråsonene: Mellom yrkesgrupper, mellom fagområder og mellom sektorer. Som nasjon ville vi tjent på at det var naturlig for alle å ha arbeidserfaring både fra offentlig og privat virksomhet, for det er mye å lære av andre som jobber under forskjellige rammebetingelser enn det en er vant med.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

Hvordan kan en motivere næringsliv og nyutdannede til å tenke nytt – for å spre kompetansen? Kampen om den beste og mest kompetente arbeidskraften er allerede stor, og den vil tilspisse seg i årene som kommer. Arbeidslivet, både offentlig sektor og næringsliv, vil måtte tenke nytt. Det samme vil universitet og høyskoler måtte gjøre. De vil bygge ned både formelle og mentale barrierer omkring definisjon av kompetanse og utvikling av kompetanse og utdanning. De beste vil gå foran og vise vei. Hvordan tror du Norge vil se ut ”kunnskapsmessig” i 2050? Utdanning vil være enda viktigere, og jeg tror realkompetanse vil få en større plass, og vi vil da ha bedre måter å dokumentere slik kunnskap på. Jeg tror sluttkompetanse blir verdsatt enda mer og at personlige egenskaper kombinert med arbeidserfaring og formell utdanning i større grad vil være integrert i hverandre og formalisert. Det vil være enklere å kombinere ulike utdanninger, altså skreddersy på tvers av fag og disipliner. Og etter- og videreutdanning vil være naturlig for alle.

Jeg + privat næringsliv = sant

Knuts hjørne

Vil du til det private?

Hvis du utdanner deg til lærer eller sykepleier, er det liksom greit at ikke så mange havner i det private. Utdanningene er myntet på jobb i det offentlige, og vi hører sjelden noen uttrykke mål om flere sykepleiere eller lærere i næringslivet. (Det hadde kanskje ikke vært så dumt…?) Men hva med oss samfunnsvitere og humanister? Hvis du tar en master i nord-amerikastudier, i spansk språk og litteratur eller i sosiologi – hva da? Er det gitt at dette er utdanninger som strengt tatt har mer i privat sektor å gjøre? Eller er man da mer velegnet som gründer og innovatør? Svaret er sannsynligvis både ja og nei. For å ta etablering av ny virksomhet først: En nylig publisert studie av akademikere som iverksettere i de tre skandinaviske land viser at det er dobbelt så stor sjanse for at du er gründer hvis du er akademiker enn om du ikke er det. Dette gjelder imidlertid akademikere generelt, ikke bare samfunnsvitere og humanister. Og i den norske delen av studien vises det ganske klart at det er teknologene som først og fremst starter for seg selv. Men ser vi til Danmark, er bildet annerledes. Der er det blant samfunnsviterne man finner høyest andel iverksettere. Næringsstrukturen er selvsagt annerledes i Danmark, men likevel. Har vi noe å lære? I Norge viser det seg at det er blant humanistene vi finner de mest erfarne gründerne. Faktisk har humanister som

starter for seg selv, 25 års arbeidserfaring i gjennomsnitt. Dessuten starter de som regel bare på deltid, og mange forblir deltidsgründere. Hva så med øvrig privat sektor, jobb i næringslivet? Ja, vi ser at antallet medlemmer Samfunnsviterne har i privat sektor øker, men ikke noe særlig mer enn i andre deler av arbeidslivet. Samtidig vet vi at mange samfunnsvitere i privat sektor jobber i frivillig sektor eller deler av privat sektor med sterk tilknytting til eller historie fra det offentlige. Ser vi på den klassiske industrien, finansnæringen eller handelsnæringen er utbudet av samfunnsvitere og humanister beskjedent. Jeg tror det er flere grunner til at det er sånn, og jeg tror ikke det vil bli dramatiske endringer med det første. Samtidig er jeg den første til å understreke at det helt klart burde vært flere samfunnsvitere og humanister i det private. For det første ville det bidra til økt mobilitet av våre grupper i arbeidslivet på grunn av et større, samlet arbeidsmarked. Dernest ville det kunne fått positiv innvirkning på lønnsnivået for medlemmene, noe som selvsagt er et grunnleggende mål for en fagforening som vår. Endelig ville det kunne øke samfunnsfagenes og HF-fagenes status i samfunnet som sådan, noe vi også er opptatt av å bidra til. Når jeg likevel tror det vil ta tid før vi ser langt høyere andel samfunnsvitere og humanister i privat sektor skyldes det først og fremst utdanningenes profil. Fagene våre er i mange tilfeller fag for offentlig sektor, og mange skriver oppgaver og fordyper seg i problemstillinger som har mest åpenbar relevans for det offentlige. Dernest er det jo sånn at man ansetter sine fagfeller. Siviløkonomer ansetter siviløkonomer, jurister ansetter

Illustrasjon: Hanne Stenli.

Vi har lenge visst det, og det er lansert en hel masse teorier om hvorfor. Samfunnsvitere og humanister er lite representert i privat sektor og som gründere. Men vil vi egentlig til privat sektor?

jurister og teknologer ansetter teknologer. Slikt virker konserverende og medfører følgelig en viss innelåsing av vår kompetanse i offentlig sektor. Men så kommer uvegerlig også spørsmålet: Vil vi egentlig til det private? Eller trives vi rett og slett best i stat eller kommune, også rent faglig? Jeg tror svaret på det ofte er ja. Samtidig er selvsagt praksis normgivende. Når de fleste samfunnsvitere og humanister finnes i det offentlige, ja, da fortsetter de å gå til det offentlige. Derfor trenger vi å høre historiene om samfunnsvitere og humanister som starter for seg selv, som jobber i Statoil eller som går til topps i DnB. Jeg håper nemlig jeg tar feil, at vi står rett foran en revolusjon av skarpe samfunnsvitere og humanister i næringslivet. Det kan vi trenge, og det kan næringslivet trenge. Nøkkelen tror jeg ligger hos oss selv, i våre holdninger og i våre erfaringer. Så derfor: Kom dere ut og søk jobb i det private, og se særlig mot lederstillinger! Der har vi mye å tilby, samtidig som det nesten automatisk vil gi ringvirkninger ved at også vi selvsagt ansetter ”våre egne”! Knut Aarbakke

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 5

jeg + privat næringsliv = sant

Fra Hadeland til lakseparadis:

Fisk er kult! Den røde tråden i Marte Grindaker (32) sitt arbeidsliv er ønsket om å gjøre en forskjell. Karrieremessig har det bragt henne til en av toppene privat næringsliv, Marine Harvest. Tekst: Gunn Kvalsvik - Jeg har aldri hatt noen konkrete målsettinger om har styrt verken utdanning eller senere jobb, sier Grindaker alvorlig, mens hun blikket hennes springer frem og tilbake før det lander på iskaffen som står foran henne. - At jeg, en innbygding fra Hadeland med samfunnsvitenskapelig kompetanse, skulle jobbe med fisk, er derfor ikke noe verken jeg eller andre kunne forutse, understreker hun. Allerede før Marte Grindaker har satt seg ned på uterestauranten noen kvartaler fra Marine Harvest sine kontorer i Oslo, er hun i gang med å snakke. Hun snakker rett og slett mye - og svært fokusert. - Da jobben i Marine Harvest dukket opp, var det først og fremst arbeidsoppgavene som fristet. Men nå, nå er jeg helt hektet på fisk, sier hun mens ansiktet åpner seg til et overbevisende smil. - En nyopprettet stilling som kommunikasjonssjef og med ansvar for kontakt med myndigheter – i et internasjonalt konsern, var helt etter min kravspesifikasjon. Noen intervjurunder senere ble jeg tilbudt, takket ja, og i dag har jeg hatt ett år, oppsummerer Grindaker. Marine Harvest Sånn umiddelbart er det ikke lett å gjette at Marte Grindaker jobber i det private næringsliv. Hun er ikledd en rød jakke, oransje genser og det røde krøllete håret er samla i en hestehale. Verken stresskoffert eller den lille koksgrå dressjakken som er så typisk

for næringslivet, ser ut til å ha noe med henne å gjøre. Det er tydelig at kommunikasjonssjefen i Marine Harvest er mer opptatt av arbeidsoppgavene sine og produktet enn av kleskoder.

ekte og noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok tiltrukket av det konkrete og levende og kjenner at det er inspirerende å jobbe frem spennende avtaler eller nyvinninger som ytterligere kan styrke feltet.

- Vet du at Marine Harvest er verdens største i verda på laks? Og at vi hver dag står for 4,2 millioner måltider på verdens middagsbord? Og at Marine Harvest i Norge faktisk er like store som Gilde og Prior til sammen.

Status og myter Grindaker er klar over at hun er en av få samfunnsvitere som jobber i privat næringsliv. Og skulle hun glemme det, blir hun minnet om det når hun møter gamle studievenner.

Grindakers spørsmål triller over bordet i det hun forteller hva Marine Harvest faktisk produserer og bidrar til i verden. Hun er tydelig stolt av jobben og det som skjer der.

- De fleste er nysgjerrige når jeg forteller hvor jeg jobber. De fleste stiller spørsmål som handler om hvor mye jeg jobber og om lønn. Personlig tror jeg ikke det er så stor sektorforskjell på akkurat disse punktene. Mange jobber mye i offentlig sektor også – det avhenger vel av hvilken kultur som utvikles heller enn hvilken næring en er i, sier hun. En annen stor forskjell mellom

- For meg er det en spennende å jobbe der pengene faktisk blir laget – ikke der de blir brukt, altså i forvaltningen. Jeg setter pris på at det også er en del av

- Det er noe veldig norsk med fisk, noe ekte og noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok tiltrukket av det konkrete og levende og kjenner at det er inspirerende å jobbe frem spennende avtaler eller nyvinninger som ytterligere kan styrke feltet. velferdssamfunnet – å forvalte pengene, men det er noe eget ved å være der verdiene skapes, sier hun. Grindaker tenker seg om, tar en pause i ordflommen, trekker pusten, smiler og sier:

samfunnsvitere i offentlig versus privat sektor, er hvilken kompetanse som dominerer i organisasjonen. I et departement, direktorat eller i en etat har en mange kollegaer med samme utdanning. I Marine Harvest er Grindaker relativt alene.

- Det er noe veldig norsk med fisk, noe

- Mine kolleger er ofte biologer og

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

jeg + privat næringsliv = sant

økonomer. For meg er det spennende fordi jeg fungerer som et supplerende ledd – den som har en utfyllende kompetanse og gir andre perspektiver. Konkret ser jeg jobben min som en slags oversetterjobb. I praksis betyr det at jeg kan forklare for eksempel hvorfor vi får ulike reaksjoner fra omverden, myndigheter og slikt, forklarer Grindaker. Kommunikasjonssjefen reflekterer høyt og snakker om det hun ser på som kjernekompetansen til vår utdanningsgruppe. Nemlig oversetterrollen. Evnen til å fortelle andre om sammenhenger, samfunnsdynamikk og å gjøre kompleks kunnskap tilgjengelig. Og det å kunne åpne dører. Reisen mot fisken Da Grindaker avsluttet sin master i statsvitenskap, var ikke fisk et tema verken på papiret eller i hodet hennes. Temaet for oppgaven hennes var europeiseringen av velferdsdebatten

i noen av medlemslandene i EU. For Grindaker, som tidligere har vært nestleder i Europeisk ungdom, var dette et spørsmål hun var interessert i, som var spennende å se på og bruke teori fra vitenskapen for å belyse. - Jeg kommer fra et svært samfunnsengasjement hjem. Samfunnsinteressen var med på å styre studievalg på ungdomsskolen og senere videregående, men også universitetsstudier. Fagene ble lettere når en har interesse for temaene, og helt frem til Bachelor opplevde jeg at jeg kunne profitere på at jeg hadde mye samfunnskunnskap, forklarer hun. Samfunnsinteressen førte til at Marte Grindakers ungdomstid var preget av ulike verv. I tillegg til Europa-bevegelsen hadde hun lederskapet i Juvente og etter hvert ble hun nestleder i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan. Vervene gjorde at hun ikke hadde muligheter til å jobbe ved

siden av så mye ved siden av studiene, slik mange andre studenter gjorde, og i perioder tok vervene mye mer tid enn studiene. - Da jeg etter hvert begynte på masteren, innså jeg at jeg måtte fokusere mer på faget for å kunne gjennomføre og å gjøre det bra, og derfor avsluttet jeg de fleste vervene, sier hun, og forteller at hun nå bare sitter som vara i styret i Europabevegelsen. Første ordentlige jobben Den første ordentlige jobben etter endt utdanning fikk Marte Grindaker i Burson-Marsteller. Ryktet hadde gått foran henne, hun ble forespurt og brått befant hun seg i et av Norges største kommunikasjonsbyrå.

- Jobben fikk jeg nok fordi jeg hadde mye erfaring fra å jobbe mot media og med organisasjonsbygging, ikke nødvendigvis fordi jeg hadde en master

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 7

jeg + privat næringsliv = sant

i statsvitenskap. Det betyr ikke at utdannelsen ikke er viktig, den ligger liksom i bunnen og gjør at jeg har mange verktøy i hvordan en ser på verden. Gjennom tre og et halvt år fikk kommunikasjonsrådgiveren god erfaring i å jobbe mot både privat og offentlig næringsliv. Hun forteller om en periode der hun måtte sette seg inn i en rekke felt og temaer, der læringskurven var svært bratt. Oppdrag som hun på grunn av private interesser ikke ønsket å være konsulent for, fikk hun slippe. - Jeg tror det er vanlig i de fleste kommunikasjonsbyrå at en blir fristilt dersom en etisk er uenig i budskapet en skal fronte. Selv om jeg ikke benyttet meg av det mer enn et par ganger, var det et viktig punkt for meg.

- Da jobben i Marine Harvest kom, var det fristende å få jobbe fra innsiden, ikke “bare” sitte på utsiden og gi råd. Karriereråd Selv om hun er statsviter, er det kanskje heller andre variabler som har bragt Marte Grindaker akkurat til Marine Harvest.

- Organisasjonserfaringene mine er uten tvil det som bragte meg først til BursonMarsteller og senere til Marin Harvest, sier hun uten blygsel. Om jeg skal gi råd til andre som ønsker seg et jobbløp litt utenfor normalen, er engasjement og aktiviteter ved siden av studier like så viktige som graden. Utvelgelsene skjer ved at en leter etter det spesielle, det kreative og det som forteller at du evner å levere, forklarer hun.

Et annet tips fra Grindaker til de som ønsker seg inn i privat næringsliv, er å være mer strategisk i valg av tema på masteroppgaven. Skriver du om noe som angår næringslivet, tar kontakt med bedrifter og så videre, så er det klart at du i større grad er innenfor enn en som skriver om forvaltningen. Fisk var ikke det Grindaker tenkte hun skulle jobbe med under utdanningen. Hvor hun er om 20 år har hun ingen formening om. Det hun imidlertid vet, er at hun de neste årene skal gjøre folk på Østlandet klar over hvor stor del av vårt næringsliv som består av nettopp fisk.

Om Marine Harvest

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

•

Marine Harvest Norway eies hundre prosent av Marine Harvest ASA og er en del av Marine Harvest konsernet, som er verdens største produsent av atlantisk laks.

•

I 2011 produserte Marine Harvest omlag 217 000 tonn laks (sløyd vekt), eller 2,7 millioner måltider hver dag. Dette tilsvarende omlag 24% av samlet norsk produksjon. Virksomheten omsatte i 2011 for omlag 8 mrd kr.

•

Med i overkant av 1200 årsverk i Norge, er Marine Harvest sterkt representert langs kysten, med 207 konsesjoner fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord. De driver avl på egen stamfisk og har hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig filet.

•

I Norge driver Marine Harvest fire av verdens største sjømatfabrikker i Hjelmeland kommune i Rogaland, Herøy kommune i Møre og Romsdal, Hitra kommune i Sør-Trøndelag og Herøy kommune i Nordland. I perioden 2006-2011 har de investert for 510 millioner i de norske fabrikkene. Totale investeringer i Norge var i 2,1 milliarder 2007-2011.

•

Med hovedkontor i Bergen, har konsernet om lag 6 200 ansatte, driver virksomhet i 22 land og selger sjømat direkte til om lag 50 land.

jeg + privat næringsliv = sant

Lønn, utdanning, sektor og kjønn Fersk SSB statistikk forteller at utdanning lønner seg, og at det ikke er særlig stor forskjell i gjennomsnittsinntekt mellom offentlig og privat sektor. Og ja, av en eller annen grunn lønner det seg å være mann. Kilde: ssb.no

Genier trenger også verktøy…

Evalueringsportalen.no - statens evalueringer samlet på ett sted

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 9

jeg + privat næringsliv = sant

Å fremme egne lønnsinteresser Mange medlemmer arbeider i virksomheter som ikke er bundet av en sentral eller lokal tariffavtale som innebærer kollektive lønnsforhandlinger. Disse medlemmene må selv fremme sine lønnsinteresser. Hvordan bør dette gjøres? Av Øyvind Anmarkrud, juridisk rådgiver i Samfunnsviterne Hvem må fremme sine lønnsinteresser selv?

Det er i første rekke medlemmer i privat sektor utenfor Virke/HUK-området som utelukkende må fremme lønnsinteressene selv, siden det for disse medlemmene ikke foreligger en tariffavtale som innebærer kollektive forhandlinger. Imidlertid er mye av det følgende også relevant for medlemmer i offentlig sektor og i Virke/HUK-området fordi alle medlemmer må forhandle om lønn ved ansettelse og fordi alle medlemmer selv kan påvirke sin lønnsutvikling ved å være bevisst ved fremsettelse av lønnskrav som den tillitsvalgte skal følge opp. Vær offensiv!

Vårt aller viktigste råd er at du tør å fremme dine egne lønnsinteresser. Vår erfaring er at mange av våre medlemmer – særlig kvinner – synes det er vanskelig å argumentere for store lønnsøkninger fordi det føles griskt og storforlangende. Her vil vi påpeke at dere stort sett forhandler med folk som tjener langt mer enn dere, slik at arbeidsgiverrepresentantene neppe anser dere for griske så sant det ikke er tale om helt urealistiske lønnskrav. Dessuten: Sjefen er (som oftest) ikke din omgangsvenn. Du vil tape mye lønnsmessig på å forsøke å være mest mulig sympatisk i lønnssammenheng. Forskning indikerer at typer som har egoisme og selvhevdelse som fremtredende karaktertrekk, tjener mer enn grunnleggende snille og føyelige arbeidstakere. Det er trolig ikke oppførselen i det daglige som først og fremst medfører begunstigelse for egoistene, men at disse har lett for å fremme egne lønnsinteresser.

Vi anbefaler selvsagt ikke en radikal personlighetsforhandling blant våre medlemmer i kynismens retning, men at dere tør å være av de litt tøffe akkurat når det gjelder lønn, om ikke nødvendigvis i form, så i alle fall i innhold. Når bør arbeidstaker snakke om lønn?

I norsk lovverk er det ikke bestemmelser om lønnssamtaler og lønnsutvikling. Dermed blir det opp til partene å snakke om lønn.

når det passer særlig godt å ta opp lønn som tema med arbeidsgiver. Det kan for det første aktualiseres som følge av tariffoppgjørene i arbeidslivet for øvrig. En årlig justering vil være på sin plass for å sikre en kjøpekraftforbedring uavhengig av om det har skjedd store endringer i arbeidsforholdet. Også utover årlige samtaler vil det være noen forhold som kan gjøre det nærliggende å ta opp lønnsspørsmål. Det vil særlig være nærliggende hvis du skifter stilling i virksomheten eller får vesentlig endrede oppgaver, eller hvis du mottar tilbud eller er i dialog med annen arbeidsgiver.

For det første har partene mulighet til å diskutere lønn ved ansettelse. Altfor mange godtar arbeidsgivers tilbud uten diskusjon. Ofte er det et forhandlingsrom Hva er tjenlige argumenter i lønnsved ansettelse. Hvis det ikke skulle være samtaler? det, har du i det minste signalisert lønns- Det er særlig tre hovedpoenger som interesse som kan komme deg til gode du bør tenke over før en lønnssamtale: senere. Lønnsnivået ved ansettelsen din verdi for virksomheten, hva andre vil være utgangspunktet for alle senere med tilsvarende kompetanse tjener og lønnsreguleringer, så noen tusenlapper virksomhetens økonomi. En forutgåøkning som følge av en offensiv holdende vurdering av disse forholdene vil ning kan ha stor betydning hvis du blir gjøre at du bedrer dine forutsetninger værende i noen år. Vi anbefaler også for å forstå arbeidsgivers interesser, og at du forsøker å få med et punkt i arbeidskontrakten om en lønnssamtale etter omtrent et halvt års tid og I norsk lovverk er det ikke bestemmelser om lønnssamom årlige lønnstaler og lønnsutvikling. Dermed blir det opp til partene å samtaler dersom snakke om lønn. dette ikke er praksis i virksomDet er særlig tre hovedpoenger som du bør tenke over heten. før en lønnssamtale:

LØNN I PRIVAT SEKTOR

Hvis verken virksomheten eller du i kraft av avtale har noen fast årlig ordning med lønnssamtaler, må du selv vurdere

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

• • •

din verdi for virksomheten hva andre med tilsvarende kompetanse tjener virksomhetens økonomi

jeg + privat næringsliv = sant

det kan hjelpe deg til å komme frem til et realistisk og offensivt utgangspunkt hva gjelder lønnsnivået. Dernest får du vurdere hva du bør argumentere med i selve samtalen. Din verdi for virksomheten

Det aller viktigste poenget med tanke på arbeidsgivers motivasjon i lønnssamtaler er din verdi for arbeidsgiveren. Er det en kommersiell virksomhet, vil spørsmålet i første rekke være hvordan du påvirker inntjeningen, og hvis det er en interesseorganisasjon, vil spørsmålet være hvordan du påvirker kvaliteten på virksomhetens tjenester. Du bør argumentere med forhold ved deg: Den utdannelsen du har tatt er neppe så sterkt argument i seg selv når du først er ansatt; det er din samlede kompetanse og innsats som samlet sett leder til ditt prestasjonsnivå. Vær konkret sett hen til det du bidrar med for virksomheten!

Mange av våre medlemmer er trolig for nøkterne når det gjelder vurderingen av sin verdi. Det er gjerne ikke så lett å forstå at ens arbeid er verdt mange hundretusener. Spør deg selv hva konsekvensene for arbeidsgiver vil være hvis du enten avslår et jobbtilbud eller velger å slutte i virksomheten – hva må virksomheten betale for å få lignende kvalitet på arbeidet? Med dette mener vi ikke at arbeidstakere i utide bør true med mulig avgang, men spørsmålene er viktige å stille seg for å få en forståelse for arbeidsgivers beveggrunner ved vurdering av ditt lønnskrav. Hva tjener andre med tilsvarende kompetanse?

For å fremme offensive og realistiske lønnskrav er det fordelaktig å ha innsikt i lønnsnivå blant andre med tilsvarende kompetanse. Samfunnsviternes lønnsstatistikk kan belyse dette. Denne kan medlemmer laste ned når de er innlogget på medlemsnettet. Du kan imidlertid ofte få enda mer presise referanseram-

mer ved å finne ut hva kolleger eller ansatte i konkurrerende eller liknende virksomheter tjener. Ta gjerne noen telefoner til gamle medstudenter! Husk imidlertid at din verdi for virksomheten kan være en ganske annen enn hva andres lønnsnivå tilsier siden formalkompetanse, stillingsinnhold og arbeidserfaring ikke er ensbetydende med din verdi for virksomheten. Virksomhetens økonomi

Virksomhetens økonomiske situasjon er avgjørende for dens lønnsevne. Dersom du ikke har god oversikt over denne, kan du spørre kolleger eller andre som jobber med økonomien. Årsrapporten kan også gi innsikt. På Samfunnsviternes nettsider kan du lese mer om argumenter og momenter som kan tas med i et lønnskrav eller en lønnssamtale, og du kan kontakte sekretariatet for rådgivning knyttet til din situasjon.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 11

jeg + privat næringsliv = sant

Trainee-suksess i vest I løpet av fire år har 40 nyutdannede fått jobb på Vestlandet via et unikt trainee-program levert av Trainee Vest på Karrieresenteret. Mens samfunnsvitere utgjør majoriteten av traineer, ligger humanister på bunnen. Tekst: Gunn Kvalsvik - Ideen om et eget traineeprogram kom fra Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen, sier prosjektleder i Trainee Vest, Eivind Olsvik. Han understeker at næringslivet i regionen ikke var vanskelig å få med på ideen. Olsvik, som har vært leder for Trainee Vest siden oppstarten, forteller at målet hans først og fremst er å tilby nyutdannede en god start med en spennende jobb i regionen, samt å tilby bedriftene topp nyutdannete kandidater. - Studentene som utdannes i vår region, bør få en sjanse til å bruke kompetansen sin i bedrifter i nærområdet – det er en vinn-vinn situasjon, sier han.

bedrifter. I deres visjon står det at de kan bistå alt fra små til store bedrifter, private og offentlige. - Argumenter for å være med i bedriftsnettverket er mange, sier Olsvik entusiastisk. - Det første og viktigste er selvsagt våre mange suksesshistorier, men utvelgelsesprosessen og kostnadene ved å ansette via ordningen gjør ordningen unik og aktuell. Et unikt tilbud

Selvsagt finnes det flere tilbydere av trainee-program i vårt land, og modellene de er organisert rundt, er forskjellige. Mange store bedrifter har for eksempel egne ordninger, og endel er fagspesifikke. Det unike med Trainee Vest er at det er et program for mange

Fra 7 til 17

Da det første traineeprogrammet startet i 2008, var syv lokale bedrifter med i prosjektet, og til ti stillinger kom det inn 198 søknader. I dag er det 17 bedrifter som er organisert i nettverket. Søknadsbunkenene ligger nå på 500 kandidater. - Vi har som mål å få flere bedriftskunder fordi vi mener vi er et svært godt redskap for å ansette gode kandidater. Tilbakemeldingene fra bedrifter som har brukt oss, har vært unisont positive, noe som også har vært pådriver når vi har rekruttert inn flere, forklarer lederen i Trainee Vest, som tror at potensialet er mye større både når det gjelder trainee-kandidater og aktuelle bedrifter. Trainee Vests mål er derfor å utvide og bidra til studentrekruttering til regionens

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

typer fagbakgrunner og oppfordrer medlemsbedriftene til å tenkte bredt. - Våre prosesser starter alltid med at kunden lager en spesifikasjon på hvilken kompetanse de mener en aktuell kandidat bør ha. Ofte ser vi at denne blir svært smal og kanskje også lik det de kjenner og har i bedriften fra før. I neste runde går vi derfor mer konkret inn, stiller spørsmål og prøver å få bestillerne til å tenke alternativt ettersom vi vet at denne kompetansen ofte er vanskelig å oppdrive. Ofte går denne prosessen i flere runder, og det vi opplever er at den endelige annonsen oftest er svært forskjellig fra utgangspunktet og går mye bredere ut i jakten på den rette, ler lederen fornøyd. Den fornøyde latteren bunner ikke i at han føler at han lurer sine kunder, men

jeg + privat næringsliv = sant

Olsvik, som selv er samfunnsviter, har etter hvert god erfaring med å inspirere bedrifter og nyutdannede til å tenke bredt og å dermed prøve ut konstellasjoner som vanligvis ikke gjøres. Foto: Trainee Vest. heller at de får til fruktbare prosesser der bedrifter rekrutterer til nyskapning. - Jeg ser ingen grunn til at for eksempel en samfunnsviter ikke kan jobbe som prosjektkoordinator i et drillingsselskap. Så lenge vedkommende har en CV som i tillegg til en akademisk utdannelse forteller om kreativitet og handlingsvilje – og interesse for feltet, er det en super match. En akademisk utdannelse er et redskap som gjør at en kan håndtere og systematisere kunnskap. Da er det ikke nødvendigvis avgjørende hva som er fagområdet, sier Eivind Olsvik. Bredde = suksess

omfattende intervjuer både av et rekrutteringsselskap og potensiell arbeidsgiver. Målet er at både kandidat og bedrift skal finne den beste konstellasjonen. I tillegg til formell utdannelse legges det derfor stor vekt på personlig egnethet. - Den største gruppa av nyutdannede som inngår i våre programmer, er faktisk samfunnsvitere, og rett etter kommer siviløkonomer fra NHH. I tillegg har vi kandidater fra høgskolen, jurister, ingeniører, pedagoger, psykologer og et par humanister, forteller Olsvik. Han mener humanister ikke er flinke nok til å selge seg inn. Når humanister selv ikke ser for seg at de kan brukes alternativt, er det vanskelig å overbevise aktuelle arbeidsgivere. - Det hadde vært et lite eventyr å rekruttere inn en språkviter som forretningsutvikler i Aker Solution. Det hadde vært flott, og jeg tviler ikke på at

den rette vedkommende hadde kunne gjort en strålende jobb, sier han. Ny høst og ti nye muligheter

I august starter ti nye og heldige traineer ved bedrifter vest i Norge. Mentorer blir presentert, interne trainee-kontakter står klare, og nettverk med andre i samme situasjon skal på plass. Og i september blir det fellestur til Vossevangen. Et delmål for Trainee Vest er nemlig å gjøre gruppen stolt over regionen og det den har å by på. - Det er alltid spennende å bli ordentlig kjent med nye traineer, og det første året følger vi dem tett. Våre erfaringer er heldigvis gode. Vi ser at våre metoder for å sile ut og prioritere rundt valgene gir resultater. Så langt kan vi derfor skilte med full pott, altså at alle kandidatene har levert som forventet. Derfor er jeg ikke så veldig nervøs på om vi har bommet, avslutter Olsvik.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 13

jeg + privat næringsliv = sant

Medieviter i energibransjen Med en master i medievitenskap og spansk fra Sør-Amerika var det lite som tydet på at Erik Borge (34) skulle få en karriere i energibransjen. Koblingen kom i stand gjennom en traineeordning. Tekst: Gunn Kvalsvik - Målet mitt har vært å jobbe med kommunikasjon, og som organisasjonskonsulent i energi- og infrastrukturselskapet Bergenhalvøens kommunale kraftselskap (BKK) får jeg brukt utdannelsen min hver eneste dag, sier Borge fornøyd. Spennende prosess For å forstå Borges vei fra medieutdanning til energiselskapet BKK må vi tilbake til august 2009, da han startet som trainee hos Trainee Vest. Han forteller om et år som utgjorde en forskjell:

- Å være med som kandidat i rekrutteringsprosessen til Trainee Vest var i seg selv en spennende og lærerik erfaring. Noen utvalgte kandidater gjennomgikk numeriske og verbale tester, og et rekrutteringsselskap gjennomfører telefonintervjuer, før selskapet som skal ha traineen, siler ut sine toppkandidater. Tilsammen var det fem kandidater som møttes til felles intervjudag. Her presen-

terte BKK seg og jobben, samtidig som kandidatene presenterte seg i plenum og deretter fikk møte arbeidsgiveren alene. - Det var spesielt å treffe de andre kandidatene og høre hva slags kompetanse og egenskaper de hadde. For meg som jobbsøker var dette en helt ny erfaring. Fikk jobb Erik Borge ble valgt ut av de fem, og i dag jobber han som organisasjonskonsulent i BKK. Arbeidsoppgavene hans knytter seg hovedsakelig til ”employer branding” og organisasjons- og kompetanseutvikling. Det betyr blant annet at han de siste tre årene har sittet på andre siden av bordet når BKK har gjennomført intervjuer med kandidater for traineestillinger gjennom Trainee Vest.

- Kombinasjonen av personlig utvikling, nettverksbygging og kjennskap til næringslivet i Bergensregionen var det som gjorde trainee-året til en svært begivenhetsrik og interessant start på yrkeskarrieren for min del, sier Erik Borge.

BKKs lokaler i Bergen. Foto: BKK.

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

- Det legges stor vekt på hvordan man i arbeidslivet møter ulike mennesketyper som man må samarbeide med og hvordan ens egen personlighetstype kan innvirke på et slikt samarbeid. I ettertid har han også sertifisert seg innen JTI (Jungiansk Type Index) slik at han selv nå gjennomfører personlighetstester og samlinger for grupper i BKK. - Prosjektlederkurset ved BI gav også verdifull kompetanse, som jeg nå ser nytten av. I tillegg er selvsagt vennskapet oss traineer imellom noe som er spesielt kjekt å ha med seg videre, forteller han. Energifremtiden - Å jobbe i et selskap som produserer fornybar energi og som samtidig sørger for at strømforsyningen er sikker, gir meg mye på det personlige plan. Om ti år ønsker jeg derfor å fremdeles jobbe i BKKkonsernet, og da med enda større ansvar enn jeg har i dag, avslutter Borgen.

Erik Borge. Foto: privat.

jeg + privat næringsliv = sant

Norge trenger samfunnsvitere I media har det den siste tiden vært hevdet at samfunnsvitenskapelig utdanning er mindre samfunnsnyttig enn realfag. Rapporten Kompetanse 2020 presenterer et annet bilde. Tekst: Fredrik Herdlevær Sagafos, UiB

skiller seg ikke ut i noen retning.

Målet for undersøkelsen har vært å avdekke hvilke behov samfunnet har av arbeidskraft innenfor høyere utdanning, og hvordan UiB møter disse behovene. Rapporten ble laget av det bergensbaserte analysebyrået Ideas2evidence og bygger på analyser av et omfattende og mangfoldig empirisk datamateriale.

Også fremtidens arbeidsmarked ser godt ut for potensielle samfunnsvitere. Kompetanse 2020 peker på en stor økning i etterspørselen etter høyere utdanning frem mot 2030. Etterspørselen etter samfunnsvitere vil øke frem mot 2030, og en stor del av etterspørselen vil være i privat sektor, som følge av stadig mer kunnskapsbasert tjenesteproduksjon.

Rapporten forteller at såkalte «mistilpassede» blant nyutdannede, det vil si overkvalifiserte, undersysselsatte og arbeidsledige, har vist seg å være et forbigående problem blant studenter ved alle fakultet. Mens mange studenter opplever vanskeligheter med å finne seg relevant arbeid de første månedene etter at de forlater universitetet, synker antallet mistilpassede radikalt allerede etter seks måneder. Samfunnsvitere

Ønsker du å studere datamaterialet selv, kan rapporten Kompetanse 2020 lastes ned her: http://www.uib.no/studiekvalitet/ artikler/2011/02/kompetanse2020-universitetsutdanningenessynlighet-og-relevans-og-samfunnets-behov

Rekordopptak til høyere utdanning Tilstrømningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Aldri har det vært sendt ut så mange tilbud om studieplass som i år, melder Kunnskapsdepartementet. Tallene fra Samordna opptak (SO) viser at av i alt ca. 115 000 søkere, er ca. 93 500 kvalifisert for opptak til minst ett studium. 79 400 kvalifiserte søkere har fått tilbud om studieplass gjennom SO. Det er sendt ut nærmere 4 900 flere tilbud i år enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 6,5 prosent.

og etterlengtet økning for realfag og teknologiske fag, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding i juli. Les saken på Kunnskapsdepartementets nettsider.

- Jeg er fornøyd med at ungdommen søker utdanninger samfunnet trenger. Det viser at de både klarer å velge med hjernen og hjertet sitt. Spesielt gledelig er det at lærerutdanningene og helseog sosiafagutdanningene er stadig mer populære. I tillegg har fått vi en stor

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 15

jeg + privat næringsliv = sant

Litterær gründersuksess Hvert år koster dårlig kommuniksjon offentlige kontorer hele 300 millioner kroner. For en liten gründerbedrift i Bergen betyr dette “business”. Tekst: Gunn Kvalsvik

tredje partner.

Godt og kreativt språk er vesentlig for god kommunikasjon. Dette er ikke et revolusjonerende fakta, men hvordan kommunikasjon kan bli business er kanskje mer uttydelig.

Gründeranes faglige bakgrunn De tre gründerne har alle en master i litteraturvitenskap fra UiB. Petra Helgesen har nordisk, pedagogikk, historie og lingvistikk i sin fagkrets, Synnøve Svardal har teatervitenskap, film-, kunstog designhistorie, mens Lene Bergmann har medievitenskap, teatervitenskap og kommunikasjon.

Samfunnsviteren har snakket med gründerene av Språkfolk i Bergen, Synnøve V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene Bergmann, og spurt om de kan dele noen av sine erfaringer fra kombinasjonen humanist og gründer. Formidling av et budskap - Vi leverer tekst- og litteraturtjenester som hjelper kundene å kommunisere tydelig. Det viktigste for oss er formidlingen av budskap, om det så er navngiving, nettekst, høytlesing, kursing eller korrektur, forteller Synnøve V. Svardal.

I følge Svardal fører dårlig språk til nedsatt troverdighet og kommunikasjonsutfordringer. - Det hjelper ikke om panseret er blankt, hvis motoren ruster. Skrivefeil er en ting, men om du ikke klarer å få fram budskapet ditt, eller bruker for lang tid på å forklare, blir folk lei og haster videre. Vi utfyller god design med godt språk, understreker hun. En nisje med stort behov At kommunikasjon i offentlig forvaltning ikke er bra nok, kommer også frem via analyser. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har regnet på hvor viktig klart språk i offentlig kommunikasjon er og funnet ut at byråkratspråket koster samfunnet 300 millioner kroner i året. Klar kommunikasjon hindrer rett og slett misforståelser og skaper effektivitet.

Det var Synnøve V. Svardal og Petra J. Helgesen som startet Språkfolk i 2006. Tre år senere ble Lene Bergmann en

kunne være med der det skjer, en viktig drivkraft. Fra drøm til virkelighet Drømmen om egen bedrift oppstod da Svardal og Helgesen gikk på masterstudiet. De så at det var behov for deres kunnskap i både privat og offentlig sektor. I tillegg så de en mulighet til å skape egne jobber i Bergen.

Katalysatoren ble oppstarten av akademikerbedriften. De sendte inn en søknad Svardal forteller at hun alltid har har lyst til å gjøre noe administrativt, Råd fra Språkfolk til samfunnsvitere og humanister lede prosesser, som har en gründer i magen: samtidig som skrivetrangen - Lag en oversikt over hvilken kunnskap du har og alltid har vært hvordan den kan brukes. der. I Språkfolk - Finn ut hvem som trenger det du kan tilby. mener hun at hun - Bruk tid på profil og definering av de tjenestene får gjort begge du vil selge. deler. For Petra Helgesen var gründerlysten langt fremme også under studietida: - Da jeg studerte, jobbet jeg frilans for flere norske forlag og ville gjerne starte mitt eget. Gjennom studiene fikk jeg diskutert flere ulike gründerprosjekter, og jeg er utrolig glad for at akkurat Språkfolk ble en realitet, sier hun. For Lene Bergmann var lysten til å kunne leve av å skrive og å

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

- Spør om hjelp fra flinke folk rundt deg. - Delta på kurs, seminarer – snakk med folk. Synlighet er alfa og omega. - Skaff deg en regnskapsfører. Heller før enn siden. - Ordne med forsikringer, pensjon og sykepenger. - Vær hyggelig, og ha det gøy!

jeg + privat næringsliv = sant

Fra venstre: Synnøve V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene Bergmann. Foto: Språkfolk. og ble tatt opp høsten 2006. Her fikk de muligheten til å sitte i rimelige lokaler sammen med andre gründere fra UiB.

korrektur. I tillegg oversetter vi til de fleste språk ved hjelp av våre gode oversettere, sier Bergmann.

Seks år senere er Språkfolk i vekst.

Litteraturtjenestene er i hovedsak basert på egen litteraturfaglig kompetanse. Gründerne er spesielt gode på samtidslitteratur og barne- og ungdomslitteratur.

- Vi har brukt mye tid på å profesjonalisere driften vår, fra å være tre studenter til å bli et aksjeselskap med seks ansatte. Vi har også arbeidet med å spisse tjenestene våre og driften for å tydeliggjøre profilen vår. Vi ser at de tjenestene vi leverer, er etterspurt i markedet, og vi bruker mye tid på å dekke de språklige behovene som fins, understreker Helgesen. Tredelt drift Språkfolk deler driften i tre: tekstforfatting, redigering/oversettelse, og litteratur/kurs. Som tekstforfattere tydeliggjør de bedrifters språklige profil, setter navn på produkter og tjenester og skriver tekster til nett og trykksaker.

- Redigering er en kvalitetsheving av teksten. Det inkluderer også språkvask og

- Her kurser vi, holder foredrag og skriver i diverse publikasjoner. I tillegg kurser vi i klarspråk, basert på det statlige Klarspråk-prosjektet for offentlig ansatte, og i godt språk for skrivende i alle bransjer, sier Svardal fornøyd. Hun understreker at fellesnevneren for alt de gjør er god formidling. Den bratteste veien Den tøffeste perioden i Språkfolk var da de bestemte seg for å lage en arbeidsplass og ikke kun være et frilanskollektiv.

- Når vi endelig landet prosessen har vi bestemt oss for at vi skal være en plass for andre og ikke kun oss selv. Visjonen

for bedriften har vokst proporsjonalt med veksten. Å være en arbeidsgiver gir oss større tyngde, men innebærer også mer ansvar og risiko, sier Helgesen. Et premiss har alltid stått fast: de har alltid visst at kunnskapen har verdi. Utfordringen har vært å få andre til å se det samme. - Når kundemassen og oppdragene etter hvert vokste, var det ingen tvil om at vi hadde matnyttige og kreative tjenester som kundene våre hadde behov for. Vi har fått mye skryt, og god hjelp fra flinke folk, og vi blir stadig anbefalt av kundene våre. Det gir oss selvtillit, fastslår Svardal. Smart å starte eget foretak I følge lederne i Språkfolk må gevinsten i å drive for seg selv måles i flere variabler. I følge Helgesen er god forretning ikke alltid det samme som høy inntjening, men at det er element må en ta innover seg.

- Om man klarer å jobbe effektivt og

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 17

jeg + privat næringsliv = sant

strategisk, vil det være økonomisk lønnsomt på sikt. Det krever at man tør å mingle med byens næringsliv og profilere seg. UiB har mye å hente på å forberede studentene sine for næringslivet, for eksempel å lære dem litt om forretningsvirksomhet og markedsføring, sier hun. Ville valgt det samme igjen Selv om det er og har vært krevende, ville Svardal, Helgesen og Bergmann gjort det samme igjen. Et tradisjonelt valg i forvaltningen frister ikke:

- Selvsagt hadde en forvaltningsjobb fristet innimellom! De fleste i vår situasjon drømmer om stabilitet og betalt overtid i blant. Men jeg kommer alltid fram til at jeg er fullstendig avhengig av utfordringer og er glad i ansvar, sier Svardal. Petra Helgesen nikker samtykkende, og Lene Bergmann understreker at hun er utrolig glad for at hun klarte å bruke utdannelsen sin til å drive egen bedrift. - Man gjør det ikke lett for seg selv ved å velge utradisjonelt, men det er jo uansett

drømmejobben!, sier hun med et smil. Visjoner og gode råd Språkfolk har en visjon om å bli en ledende leverandør av tekst- og litteraturtjenester i Norge. Gjennom sine tjenester ønsker de å bidra til å heve standarden på språklig formidling i både offentlig og privat sektor. I tillegg ønsker de å være en attraktiv arbeidsplass på Vestlandet, en faktor som kan få nyutdannede studenter til å bli i regionen og få andre til å flytte til.

For mer om Språkfolk, se sprakfolk.no

Norske akademikerbedrifter – best og verst i Skandinavia Akademikerne har sammen med Saco i Sverige og AC i Danmark gjennomført en undersøkelse av samtlige bedrifter etablert av akademikere i Skandinavia i 2004 og frem til 2008. Hovedfunnene i den Skandinaviske undersøkelsen er: • Norge har dobbelt så mange akademiske høyvekstbedrifter (minst 20% vekst i året i perioden 2004 – 2008) som Sverige og Danmark. • Det er også klart flere norske akademikerbedrifter som er i drift fem år etter etableringen enn i Danmark og spesielt Sverige. • Det er imidlertid færre akademikere som starter egen virksomhet i Norge enn i Sverige og Danmark. Dette er spesielt tydelig for kvinner. • Mens det er akademikerne med teknisk naturvitenskapelig bakgrunn som etablerer egne bedrifter i Norge, dominerer samfunnsviterne i Danmark. Sverige er det landet der det er mest balanse mellom fagretningene. • Motivasjonen for å starte for seg selv er de samme i alle land og er først og fremst knyttet til muligheten for å være sin egen sjef og økt frihet. Få starter for seg selv pga. arbeidsledighet. Mange starter opp på deltid.

Hovedfunnene i den norske delen av undersøkelsen er: • Det er mer enn dobbelt så sannsynlig at en akademiker starter egen virksomhet enn at en ikkeakademiker gjør det. Akademikere utgjør drøyt 5 % av den yrkesaktive befolkningen, men startet 13 % av de nye bedriftene. • Bedrifter startet av akademikere er overrepresentert blant virksomheter med særlig høy vekst. • 45 % av akademikerbedriftene ble startet av personer med teknisknaturvitenskapelig utdanning, mens 25% ble startet av personer med økonomisk-administrativ eller samfunnsvitenskapelig utdanning. Svært får bedrifter ble etablert av humanister. • Mer enn halvparten av viteniverksetterne startet på deltid, det vil si i tillegg til ordinær jobb. Dette reduserer risikoen ved bedriftsetableringen. • Undersøkelsen viser også at det er de bedriftene der flere starter sammen, som klarer seg best. Det

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

er noe alle som vurderer å starte opp bør merke seg. Både kompetansemessig og sosialt er det bra å være mer enn en. Rapporten kan lastes ned via www.akademikerne.no/rapport-entreprenorskap

jeg + privat næringsliv = sant

Moralens sjanser i markedets tidsalder Om kulturelle forutsetninger for moral

Hva slags samfunn vil vi ha? Bruker vi livene våre til det vi virkelig mener er viktigst? Opplever vi at vi har makt til å bestemme over det som betyr mest for oss, og for våre barn? Moralens sjanser i markedets tidsalder innbyr til refleksjon over disse og en rekke beslektede spørsmål. Spørsmål som mange, ikke minst voksne som er foreldre, er opptatt av, men som det sjelden er anledning til å fordype seg i. Bokens bærende idé er at markedet gjennom de siste årene har fått en dominerende plass i utviklingen av samfunnet – på bekostning av moralsk engasjement hos vanlige mennesker. Moral er ikke trumf, det er det markedet og dets «verdier» som er. Forlag: Gyldendal

På stedet løp Hvorfor kan ikke trærne i skogen nøye seg med å bli tre-fire meter høye? Hvorfor må det lanseres nye mobiltelefoner hver eneste uke? Hvorfor lyver politikerne så det renner av dem hver gang det er valgkamp (mens de stort sett holder seg i skinnet resten av tiden)? Disse spørsmålene - og mange andre - har ett svar: tredemølleparadokset. I den biologiske evolusjonen er det nødvendig for alle individer, og alle arter, å være i konstant utvikling. Årsaken er at alle andre utvikler seg, og dermed er det viktig å forbedre sine ytelser bare for å bli stående på stedet hvil. Dette prinsippet gjelder ikke bare i naturen, men også i markedet, idretten og mange slags sosiale relasjoner. Denne boken handler ikke om natur eller kultur, men om livet i hele sin bredde. Forlag: Aschehoug

Sosialdemokratiet Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet som ideologi og politisk praksis. I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har et annet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratiets framvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvist til historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål og vunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekke nye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denne boka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratiets idégrunnlag og historie som utgangspunkt. Forlag: Universitetsforlaget

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 19

STUDENt

Studenter om fremtiden Et viktig parameter for å se hvor samfunnsvitere og humanister kommer til å jobbe i fremtiden, er å snakke med studenter. Hvilken drømmer har de for drømmejobben i fremtiden? Cathrine Sundbø Delp studerer til en bachelor i statsvitenskap og sosiologi ved NTNU. Hvor mange år har du igjen av dine studier? Jeg har ett år igjen av min bachelor, og ønsker å ta en master etter det. Hvorfor valgte du å studere akkurat sosiologi og statsvitenskap? Jeg var usikker på hva jeg ville studere etter videregående, men gikk til en profesjonell rådgiver som hjalp meg med å kartlegge mine ferdigheter og interesser. Til slutt falt valget på statsvitenskap. Jeg har tidlig hatt interesse for politikk, så det var nok et godt valg for meg. Senere valgte jeg sosiologi som andrefordypning i graden min, og er svært fornøyd med det. Det har gitt meg nye perspektiver i studiet mitt. Hva står øverst på ønskelista over arbeidssted(er)? Jeg ønsker en utfordrende jobb der jeg kan bruke meg selv og mine kunnskaper. Som student oppfatter jeg det som van-

skelig å orientere seg om hvilke jobber som kan være aktuelle for meg, men jeg håper at jeg kan arbeide med problemstillinger som engasjerer meg, gjerne i prosjektarbeid. Hvor er du karrieremessig om 20 år? Om 20 år håper jeg at jeg jobber fulltid i en jobb jeg trives med og som byr på nye utfordringer. Jeg synes prosjektledelse og samarbeid er veldig spennende, og jeg får mye ut av å jobbe i team,

Steffen Christensen Bekkelund, har ett å igjen før han er Master i kunstog kulturstudier. Han studerer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor valgte du å studere kunst? Jeg har alltid hatt stor interesse for kunstog kulturarbeid. Med både kunstfaglig (teater) og samfunnsvitenskapelig (sosialantropologi) utdannelse i bunn, ønsket jeg å få en mer helhetlig forstå-

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

så det ville vært ideelt for meg. Hvilken teoretiker har inspirert deg mest under studiene så langt? Det må være Karl Marx. Marx har stor innflytelse både i sosiologien og statsvitenskapen, og da jeg begynte å lese hans verker ble jeg veldig fascinert av hans teorier om samfunnet, politikken og økonomien. Han har betydd mye for meg og mine studier.

else av hvordan disse feltene samhandler og påvirker hverandre. Jeg har også ønsket å få mer innsyn i og kunnskap om kulturpolitisk arbeid og forvaltning. Hvor ønsker du å jobbe når du er ferdig? Med tanke på det private næringslivet er jeg faktisk usikker på hvilke muligheter jeg har for å få jobb der, selv om de helt sikkert er til stede. For meg handler ikke kunst om å nødvendigvis generere øko-

STUDENT

nomisk profitt, men å øke den kulturelle kapitalen. Ut fra mine observasjoner av det private næringslivets forhold til kunst, virker det ikke som om det er så veldig stor takhøyde for å tenke på kunst som et nødvendig gode som vil øke menneskers kunnskap og forståelse om seg selv og den verden vi lever i, men heller som en ”byrde” som enten blir pålagt dem fra offentlig hold, eller som en vare som skal selges og kjøpes på et konvensjonelt marked.

Yngvil Osdal Runde, tek master i språkleg kommunikasjon på NTNU og har eitt år igjen, som består av masteravhandlinga på 60 studiepoeng. Under fortel ho om sine yrkesdraumar. I min master samarbeider eg med Norges Røde Kors og skal undersøkje om det finnast metoder for å gjere givarbreva deira enda meir engasjerande for lesarane. Eg valde å studere språkleg kommunikasjon etter eit par år med feilslåtte studieval. Eg var litt fortvila og på leiting etter eit studie som kjendes heilt riktig ut. Eg tykte skildringa av språkleg kommunikasjon på NTNU sine nettsider var veldig interessant, og eg vart tiltrekt av det å sjå på kommunikasjon i arbeidslivet og i organisasjonar. Eg er også interessert i formidling gjennom digitale media, og såg moglegheita til å dyrke dette gjennom studiet i språkleg kommunikasjon.

Draumeyrket innen informasjon Draumeyrket per i dag er å få arbeide med informasjon, til dømes på intranettet til ein organisasjon, eller eksternt, som til dømes på nettsider eller i marknadsføring. Då eg skulle finne ein samarbeidpartnar for masteravhandlinga, sende eg ein pre-

Om dette er en fordom eller ikke, så har jeg uansett sett på det offentlige som et mer givende jobbalternativ enn det private fordi man i større grad kan tenke på kunst og kultur utenfor det kapitalistiske systemet, og mer innenfor humanistiske, estetiske og etiske rammer. Jeg har ennå til gode å definere et konkret ønsket arbeidssted, men er sikker på at det må være et sted som også kan forholde seg til kunst og kultur som noe ubetalelig.

Hvor finner vi deg om 20 år? Jeg har stor tro på at framtiden vil by på mange spennende jobbmuligheter og utfordringer, men hvor jeg står karrieremessig om 20 år synes jeg er veldig vanskelig å definere. Hvem er dine teoretiske forbilder? Richard Schechner og Victor Turner er begge teoretikere som har jobbet i spenningsfeltet mellom teater og antropologi og mellom kunst og samfunn. Jeg har hentet mye inspirasjon fra disse.

sentasjon til fleire ideelle organisasjonar, sidan det er ein slik type organisasjon eg vil arbeide i. Det er kanskje ein klisjé, men eg har veldig lyst til å ha ein jobb som fører til noko bra for nokon andre, og at den ikkje berre er ei inntektskjelde for meg.

Om 20 år har eg mykje ansvar Karrieremessig om 20 år håpar eg at eg er i ei stilling med mykje ansvar, der eg får arbeide sjølvstendig og får arbeide med forskjellige prosjekt. Eg har hatt fleire verv i studentorganisasjonar og trivast svært godt med den typen prosjektarbeid saman med andre. Akkurat no er eg til dømes webansvarleg i ISFiT 2013, som er verdas største temabaserte studentfestival. Det er akkurat slikt type arbeid eg er på jakt etter når eg er ferdig utdanna neste år. Kven er dine teoretiske førebilete? Når det gjeld teoretikarar som har hatt størst innflytelse på meg, så stikk nok Goffman seg ut. Eg tykkjer han si tolking av rolleomgrepet er svært spennande, og det er lett å overføre til roller ein glir inn og ut av i til dømes forskjellige kontekstar i ein organisasjon.

Eg har og blitt meir bevisst på kor viktig det er å ha tydelige, definerte roller når ein tek del i større prosjektarbeid for å få alt til å gå glatt og unngå at nokon gjer same arbeidsoppgåvene samstundes, i alle fall etter mi meining!

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 21

JUSS

Når kan jeg kreve fast stilling? Jeg har i flere år vært ansatt i midlertidig stilling i et konsulentselskap og har i løpet av mitt arbeidsforhold forlenget kontrakten flere ganger. Når har jeg rett på en fast stilling? Stilles det noen krav til varigheten og arten av mitt arbeidsforhold? Av Tone Hagen, juridisk konsulent i Samfunnsviterne Samfunnsviternes jurister får ofte spørsmål om midlertidig ansettelser fra våre medlemmer. Ikke sjelden retter henvendelsene seg mot reglene rundt varigheten av ansettelsene. Mange opplever at de har jobbet lenge under midlertidige kontrakter og lurer på om tiden kan være inne for fast ansettelse. Hovedregelen og utgangspunktet er at arbeidstakere skal ansettes fast. For ansatte i privat og kommunal sektor er reglene nedfelt i arbeidsmiljøloven, mens statsansattes stillingsvern er regulert av tjenestemannsloven. I denne artikkelen vil vi ta for oss adgangen til midlertidig tilsetting i kommunal og privat sektor. For disse gruppene følger reglene av arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Midlertidig ansettelser er kun tillatt i den utstrekning de faller inn under § 14-9 første ledd bokstav a-e. Selv om adgangen til bruk av midlertidig ansettelser er begrenset, ser Samfunnsviterne at en del av våre medlemmer er ansatt på denne typen kontrakter, især tidlig i sin yrkeskarriere.

Fireårsregelen Arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd Bestemmelsen slår fast at arbeidstakere

som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, har krav på fast stilling. Bakgrunnen for regelen er at dersom en arbeidstaker har vært ansatt ett og samme sted så lenge, indikerer dette et stabilt behov for arbeidskraft. Regelen om rett til fast ansettelse etter fire år forhindrer ikke at fast ansettelse

kan anses for å foreligge på et langt tidligere tidspunkt. Hvilke typer arbeidsforhold faller inn under fireårsregelen? Regelen retter seg ikke imot alle typer

av midlertidig stillinger som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 14-9 bokstav a til e. Det er i utgangspunktet kun arbeidstakere som har vært ansatt på grunn av arbeidets karakter (bokstav a) eller i vikariat (bokstav b), som omfattes. Det er fastslått at fireårsregelen kommer til anvendelse selv om arbeidsforholdet er inngått med ulike hjemler. Eksempelvis hvis en arbeidstaker først er ansatt i et midlertidig prosjekt (bokstav a) for så senere å jobbe som vikar (bokstav b). Det faktum at retten til fast ansettelse i utgangspunktet ikke gjelder for arbeidstakere som har vært ansatt midlertidig etter bokstavene c, d og e kan imidlertid

tiden må ha vært sammenhengende. Hva som anses å ligge i dette kravet kan ikke sies med sikkerhet. Det heter at kortvarige avbrudd i ansettelsesforholdet ikke nødvendigvis medfører at ansettelsesforholdet anses avbrutt. Vurderingen avhenger av begrunnelsen for avbruddet og en totalvurdering av ansettelsesforholdet for øvrig. Vanlig tolkning av praksis har vært at avbrudd på under 14 dager ikke medfører at arbeidsforholdet anses som avbrutt. Det er imidlertid ingen automatikk i at avbrudd som er lengre enn dette, medfører at arbeidsforholdet ikke har vært sammenhengende. Tidligere var praksis rundt regelen slik at bakgrunnen for avbruddet ikke ble ansett for å være relevant. På denne måten kunne alle typer fravær gi fradrag i ansettelsestiden, slik at kravet til sammenhengenhet i mange tilfeller ikke ville være oppfylt.

Hovedregelen og utgangspunktet er at arbeidstakere skal ansettes fast. For ansatte i privat og kommunal sektor er reglene nedfelt i arbeidsmiljøloven, mens statsansattes stillingsvern er regulert av tjenestemannsloven. ikke innebære at det er adgang til å inngå evigvarende midlertidige kontrakter for disse gruppene. Sammenhengende tilsettingsperiode For at man skal ha krav på fast stilling etter fire år, kreves det at ansettelses-

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

Høyesterett kom i Rt. 2009 (s. 578) til at sykdomsfravær av en ”viss lengde” skal gå til fradrag i ansettelsesforholdet. Videre uttalte de at en nedre grense på 14 dager syntes å være for knapp, uten at det ble gitt noen ytterligere veiledning på hvor grensen skal gå.

JUSS

1. juli 2010 fikk § 14-9 femte ledd en siste setning som lyder: ”Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær”. Dette innebærer at det ikke skal gjøres fradrag hverken for sykefravær, permisjonsfravær hjemlet i lov eller permisjonsfravær hjemlet i avtale. En utvikling i denne retning er svært positivt for arbeidstakere som jobber på midlertidige kontrakter. Sykdom kan ikke planlegges, ei heller foreldrepermisjon i mange tilfeller. En slik uforutsigbarhet og tilfeldigheter som de gamle reglene bygget på, kunne i mange tilfeller medføre uheldige resultater. Bestemmelsen har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Dette betyr at fravær

i et arbeidsforhold som fant sted før 1. juli 2010 kan gå til fradrag i ansettelsestiden den dag i dag. Fravær etter nevnte dato vil ikke gå til fradrag. Dette medfører at for de som inngikk et midlertidig ansettelsesforhold før regelen kom, kan oppleve at fravær av en viss lengde vil gi fradrag i beregningen av ansettelsestiden. Virkninger av regelen Utgangpunktet er at midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Ved fast ansettelse kommer de alminnelige reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Oppsigelse krever dermed saklig grunn, begrunnet i arbeidsgivers, arbeidstakers eller virksomhetens forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Som ansatt i fast stilling har man derfor høyere oppsigelsesvern enn ved

midlertidige kontrakter. Dersom du jobber på midlertidige kontrakter, kan det være greit å tenke over: Hva er begrunnelsen for at du er ansatt i en midlertidig stilling? Husk at hovedregelen er fast ansettelse. Vær nøye ved kontraktinngåelsen, påse at avtalen inneholder de korrekte datoene for tiltredelse og varighet. Ved en eventuell fornyelse, pass på at arbeidskontraktene er så sammenhengende som mulig. Til sist: Vær oppmerksom på eventuelle avbrudd du har hatt i ditt arbeidsforhold og tidspunkt for disse. Ta gjerne kontakt med Samfunnsviternes sekretariat på tlf. 22 03 19 05 eller bistand@samfunnsviterne.no dersom du ønsker at vi skal vurdere ditt midlertidige ansettelsesforhold.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 23

AKTUELT

Samfunnsviterne legger fremtidsstrategier:

Tar pulsen på fremtiden I slutten av august i år møttes et tyvetalls medlemmer på Gardermoen for å drøfte strategier for fremtiden. Seminaret er et ledd i en større prosess, ledet av foreningens nestleder Siri Johnsen. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik

og lokallag skal involveres.

- Jeg leder en arbeidsgruppe som består av to medlemmer fra hovedstyret, to fra fylkeslag og to fra lokallag. Vår bestilling er å jobbe frem en strategiplan som kan brukes som styringsdokument fremover, forklarer Siri Johnsen.

Et spennende prosjekt Strategidokumentet skal erstatte det som i dag heter Samfunnsviternes måldokument 2010-2013 (finnes på www.samfunnsviterne.no).

Med seg i arbeidsgruppen har hun Anne Solheim (hovedstyret), Lars Hovland (fylkesstyret i Østfold), Arne Mykkeltveit (fylkesstyret i Hordaland), Ketil Vike Arnesen (tillitsvalgt) og Anneli Lyster (tillitsvalgt). For å få et godt bilde på status for medlemsgruppen, på utviklingen i arbeidslivet og utdanning, har de valgt å gå bredt ut for å innhente informasjon. Møtet på Gardermoen, der deltakerne var tillitsvalgte, og andre medlemmer, var altså bare ett av mange ledd i en prosess der målet er å få best mulig kunnskap om status og fremtiden. I tillegg gjennomføres det mange medlemsundersøkelser, og både fylkeslag

Milepæler i Samfunnsviternes historie

- Det var en stor glede å dele prosjektet med fylkeslederne på fylkesledermøtet i begynnelsen av september. Mange av fylkeslagene vil arrangere egne strategimøter der medlemmene inviteres til å delta. Følg med på nettsidene til Samfunnsviterne for mer informasjon. Innspillene fra strategimøtene i fylkeslagene vil tas med i det videre arbeidet med utvikling av ny strategiplan, men et så viktig dokument må jobbes grundig med, og mye kunnskap må innhentes for å gi et så realistisk bilde som mulig, sier Johnsen. Selv om temaene i strategidokumentet er ment å stå åpent, er det ingen hemmelighet at det handler om store spørsmål: rekruttering, hvilke

utdanningsgrupper en ønsker å være medlemsorganisasjon for, hvordan bli en bedre organisasjon for våre ulike medlemsgrupper, og ikke minst hvilken rolle ser en at foreningen skal ha når det gjelder utdannings- og sysselsettingspolitikk. Privat sektor og næringslivet Ett av målene er å bli større i næringslivet. Fremdeles er har foreningen få medlemmer i det private.

- Vi ser for eksempel av vi fremdeles bare har 10 prosent av medlemsmassen vår i privat sektor. Og da primært i den tredje sektor, altså i organisasjonen. 10-prosentandelen har vært stabil de siste ti årene. Resten finnes fremdeles i offentlig sektor. Vi vet at vi har potensielle medlemmer også i privat næringsliv og ønsker å nå disse i tillegg til at vi ønsker å hjelpe medlemmer til å utvide sitt markedsområde, forteller Johnsen. For å få forståelse for hvor en eventuell

1999: Samfunnsviternes fagforening

2008: Samfunnsviternes leder, Knut

opptas i hovedorganisasjonen Akademi-

Aarbakke, velges til leder av Akademi-

kerne.

nelse i Statsviternes Yrkesforening.

2007: Foreningen bytter navn til Sam-

2013: Foreningen ventes å nå

Foreningen opptar kandidater med

funnsviterne. Opptakskriteriene utvides

10 000 medlemmer.

hovedfag/mastergrad i samfunnsviten-

til også å omfatte kandidater med ho-

skapelige fag.

vedfag/mastergrad i humanistiske fag.

1994: Samfunnsviternes fagforening stiftes. Foreningen hadde sin opprin-

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

AKTUELT

propp ligger, er det også en undersøkelse på gang blant arbeidsgiverne i næringslivet. De blir spurt om deres syn på humaniora og samfunnsvitenskapelig kunnskap på deres arbeidsplass. - I vårt kunnskapsbaserte og moderne samfunn tror vi at vi har noe å tilby også i næringslivet. Det er derfor interessant å se hvordan næringslivsledere ser på dette, sier nestlederen entusiastisk. Medlemsvekst og god utvikling Siri Johnsen som til daglig er ansatt som rådgiver ved Universitetet i Tromsø, har vært medlem i Samfunnsviterne siden 1995. Det siste året har hun hatt verv som nestleder i hovedstyret.

- Jeg gikk fra det å være vanlig medlem til aktivt medlem i 2001. Da ble jeg tillitsvalgt, og senere ble jeg leder av lokallaget og deretter fylkeslaget. Og nå sitter jeg altså i hovedstyret, sier Johnsen stolt. Hun forteller om en svært lærerik reise og om en forening som har vokst seg både stor og profesjonell. - Selv om foreningen har flerdoblet seg når det gjelder antall medlemmer, har vi klart å opprettholde kvaliteten. Sekretariatet har god og brei kompetanse, og vi tar tillitsvalgtrollen på alvor ved å tilby utdanning og god veiledning, sier hun. Plassen i hovedstyret har gitt henne mulighet til å jobbe med konkrete og spennende områder som strategien videre. Det gir innsikt i hva som rører seg i medlemsmassen, hva som tenkes og hvordan medlemmene ønsker å sette fokuset videre. Nordiske trender Utviklingen som har skjedd i tilsvarende fagforening i Danmark mener medlemmene i arbeidsgruppen er svært interessant. Der har Djøf til og med utviklet seg til å bli et eget ”brand”.

Siri Johnsen leder arbeidsgruppa som leder prosessen mot et strategidokument.

- I Danmark har ordet ”Djøf” blitt så institusjonalisert at det er tatt inn i vokabularet. Man sier, gjerne med stolthet, ”jeg er en djøf´er”. Identiteten som ”djøf’er” går for noen foran arbeidssted og stilling, og samfunnet rundt forstår og tilskriver ”djøf’er” personer med en særskilt kompetanse, sier nestlederen. Når en skal strekke seg og tenke fremover på foreningens ”brand”, kan modellen til Djøf være interessant. Det samme er nordiske trender innen arbeidslivet. Her foregår det interessant forskning som gir fremtidsscenarier som igjen kan brukes når humaniora og samfunnsvitenskapelig kompetanse skal sees brukt i fremtiden. - Utarbeidingen av strategiplanen blir på mange måter en statusrapport og et fremtidsdykk, altså hvem er vi, og hvem ønsker vi å være. Men det handler også

om et samfunn i endring, som igjen åpner nye dører for oss, sier hun. Landsmøtet – den viktigste politiske arenaen Forslag til strategiplan vil bli vedtatt av hovedstyret i foreningen våren 2013. Før endelig utkast foreligger, vil planen bli sendt på høring til fylkeslagene. Foreningens høyeste organ, landsmøtet, er ansvarlig for å vedta endelig versjon av strategiplanen den 5.-7. november 2013.

- Jeg synes arbeidet er spennende og håper vi ender på et spenstig dokument, ler lederen. Hun forklarer at en strategiplan er særlig viktig for oss med generalistutdanninger fordi vi har så stort potensielt nedslagsfelt.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 25

BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES

En moderne klassiker “Where it left me to decide whether we should have a Government without Newspapers, or Newspapers without a Government, I should not hesitate a moment to prefer the latter.” Thomas Jefferson, 1787 Når man skal velge seg en fagbok som har betydd noe spesielt, er ikke jobben umiddelbart enkel. Med hovedfag i medievitenskap og grunnfag jus og litteraturvitenskap er utbudet av litteratur stort. Mye er lest med glede, annet med noe mindre glede, og noe forble vel ulest… Jeg tenkte en stund på å velge Torstein Eckhoffs smått legendariske lærebok i forvaltningsrett. Den ga meg en grundig innføring i hvordan spillereglene i byråkrati og politikk fungerer, og forvaltningsrett burde etter min oppfatning vært obligatorisk lesning også i samfunnsvitenskapelige fag. Som samfunnsviter konkluderte jeg imidlertid raskt med at det tross alt blir feil å velge en bok fra jussen. Dernest tenkte jeg lenge på å holde frem Anthony Giddens’ enda mer legendariske ”The constitution of Society”. Hans struktureringsteori fascinerte kanskje spesielt oss nordmenn og skandinaver, mye fordi han jo nettopp ser våre land som spesielt vellykkede samfunnskonstruksjoner. Det hersker vel heller ingen som helst tvil om at Giddens har hatt enorm innflytelse både på politisk teori og praktisk politikk i mange land gjennom de siste 30 år. Men som medieviter måtte jeg selvsagt velge en medievitenskapelig bok. Skjønt, John Keane er statsviter fullt og helt, men har forsket mye i skjæringspunktet mellom tradisjonell statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Dessuten var min retning innen medievitenskapen den klart samfunnsvitenskapelige, og jeg interesserte meg tidlig for den delen av medieforskningen som er struktur-, institusjons- og aktørbasert, og mindre for den innholdsanalytiske og hermeneutiske tilnærmingen til faget. Keanes bok er det man må kunne kalle en ganske moderne klassiker. Boken er oversatt til en rekke språk, og Keane

har forelest rundt bokens tematikk i hele verden. Da boken ble utgitt var Keane professor ved University of Westminster og direktør ved det britiske senter for demokratistudier. Senere har Keane flyttet hjem til Australia og er i dag professor ved Universitetet i Sydney, men også tilknyttet det tyske vitenskapssenter i Berlin. ”The media and Democracy” må først og fremst sies å være en grunnbok innen fagområdet. Den starter med et historisk tilbakeblikk på hva som ligger bak ideen om den frie og uavhengige presse, slik dette først kom til konstitusjonelt uttrykk i det første tillegg til den amerikanske grunnloven (1791): ”Congress shall make no law… abridging the freedom of speech or of the press”

kratiet som institusjon. På den ene siden kan teknologien bli et viktig virkemiddel for sensur og kontroll, mens den på den annen side kan bidra til friere informasjonsflyt. Jeg synes Keane på en imponerende måte både reiser disse problemstillingene og besvarer dem med utgangspunkt i filosofiske overlegninger og nytenkende bruk av demokrati- og medieteori. Jeg skal innrømme at det var med en viss grad av lunken forventning jeg fant boken til Keane frem igjen her i sommer. Boken utkom i 1991, og selv om jeg husket den som relativt frigjort fra aktuell politisk situasjon og medievirkelighet, er det ingen tvil om at en slik bok kunne vært håpløst uaktuell i dag. Det var derfor med stor glede jeg oppdaget at boken fremdeles evnet å skape refleksjon i et middelaldrende fagforeningshode. Noen vil kanskje mene det har mer med nevnte hode enn med Keanes fortreffelighet å gjøre, men den diskusjonen får vi ta et annet sted.

Men i tillegg til å være en grunnbok mener jeg Keanes over 20 år gamle bok også reiser spørsmål og problemstillinger av mer inngående og reflekterende karakter. Keane problematiserer blant annet hvorKnut Aarbakke dan medieutviklingen i seg selv kan bidra til å undergrave de demokratiske verdiene Ref.: John Keane: ”The Media and Democracy”, bak en fri og uavhengig presse. Her peker Polity Press/ Blackwell Publishers Ltd 1991. Keane først og fremst på utviklingen av multinasjonale mediekonglomerater som problematisk, men også den teknologiske utvikling vies stor Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av oppmerksomhet. Samfunnsviternes hovedstyre til å skrive om en Før ”internett” var fagbok som har gjort speet ord særlig mansielt inntrykk på dem. Først ge forstod, mens mobil kommunikaut er Knut Aarbakke, leder sjon på ingen måte av Samfunnsviterne, som var noe alle bedrev, har hovedfag i medievitenog lenge før skap fra Universitetet i Bersosiale medier var gen. Han skriver om boken oppfunnet, påpeker The Media and Democracy Keane teknoloav John Keane. giens dualitet i forhold til demo-

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012

FREM FRA GLEMSELEN

SEKRETARIATET

Ansatte i Samfunnsviternes sekretariat Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen job@samfunnsviterne.no

Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Juridisk rådgiver Øyvind Anmarkrud oa@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no Rådgiver Veronika Klimplova vk@samfunnsviterne.no

Informasjons- og organisasjonsavd.: Avd.leder Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Informasjons- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad Permisjon

Kontoravdelingen: Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no

Informasjons- og markedskonsulent Sondre Hole Hveding shh@samfunnsviterne.no

Organisasjons- og adm.konsulent Lita Mercier lm@samfunnsviterne.no

Fagsjef Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no

Medlemssekretær Lill Holstad Bjerke lhb@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no

Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver Bjørn Mathisen bm@samfunnsviterne.no

Legenes sykemeldingspraksis - Legenes sykemeldingspraksis har vært og er et viktig tema i norsk sykefraværsdebatt. Mitt prosjekt gir nye innfallsvinkler og ny kunnskap på dette området. Oppdatert kunnskap er viktig når en diskuterer legers rolle ved sykefravær, forteller Lee Diana Winde, sosiolog og ph.d.-stipendiat ved universitetet i Bergen.

Studien fungerer som et godt eksempel på samfunnsvitens kapens verdi i tverrfaglige forskningsprosjekter.

I sitt seneste studium tok Winde for seg norske og svenske allmennlegers erfaringer med sykemeldingsoppgaven. Ved å sende ut spørreskjemaer til leger i begge land og sammenligne svarene, fant Winde og hennes kolleger forskjeller i legenes erfaringer. Disse ble videre diskutert opp mot ulike mulige sammenhenger både på individ- (lege) og systemnivå (land).

- Du kan lese mere om forskning på sykefravær på programnettsidene hos Norges forskningsråd, ”Sykefravær, arbeid og helse”, som er det programmet som vårt tverrfaglige prosjekt ”Health, Work & Society” har fått støtte fra, og hvor mitt doktorgradsprosjekt “The Role of Norwegian General Practitioners in Sickness Absence and Sickness Certification” er ett

Min ph.d.

av fire delprosjekt, forteller Winde, som etter planen skal levere inn sitt doktorgradsarbeid til sommeren.

- Prosjektet innebar både samfunnsvitenskapelige, samfunnsmedisinske og epidemiologiske teorier, metode og analyseredskaper som er viktige og komplementære elementer, poengterer Winde.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 27

Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Samfunnsviternes fagkonferanse 2013 Samfunnsviternes årlige fagkonferanse går av stabelen fredag 15. februar 2013 på Britannia Hotel i Trondheim. Tema for konferansen blir ”Framtidens arbeidsmarkedet for samfunnsvitere og humanister”. Fagutvalget presentere endelig program i invitasjonen til fagkonferansen, som sendes til alle medlemmer pr. e-post i desember! Sett av dagen allerede nå, og følg med i innboksen din for mer informasjon om konferansen!

DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01