/Samfunnsviterennr1-2011_web by Samfunnsviterne Norge

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2011

SAMFUNNSVITEREN Tema: Branding og nettverk

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

Eg kjenner også ei somfekk ei stilling i familiebedrifta på Sunnmøre, gjorde ein kjempejobb, vart verande og har auka omsetjing til det dobbelte. Og så veit eg om ein som fekk sumarjobb i studietida, som gjekk over til fast sumarjobb og deretter til fast jobb etter enda utdanning.

Gunn Kvalsvik

Det ordnar seg for nesten alle! Ei god venninne av meg skaffa seg draumejobben i UD ved å bokstavlig tala sette seg utanfor kontoret til den som var ansvarlig for tilsettinga og insistere på eit møte. Tilsetjingsdama sa fyrst at det ikkje var aktuelt med ein prat, sidan venninna mi ikkje eingong var blant dei ti som skulle kallast inn til intervju. Venninna mi gav seg ikkje, og etter ein uthalingsprosess fekk ho ti minutt til å fortelje kvifor ho burde få jobben. Eg veit ikkje heilt kva ordlyd som vart brukt på dei ti minutta, men faktum er at ho fekk jobben. Ein annan ven valde å jobbe gratis ei periode for å vise kva han var god for. Og jaudå, han var flink og vart fast tilsett.

Mine relasjonars og veners historier er ikkje spesielle. Tvert imot er eg sikker på at dei fleste av oss kjenner ein eller fleire som har fått jobb via omvegar. Statistikken underbygger også dette og fortel at ein av tre jobbar aldri lysast ut, men går via interne opprykk, nettverk, kjennskap eller via rekrutteringsbyrå. Dette fortel at om du er i ein jobbsøkarprosess, altså skal skifte jobb eller søke din fyrste jobb, må du tenkje breitt, nytt, kreativt og uttradisjonelt. Det er rett og slett ikkje nok å svare på annonser frå finn.no, nav.no eller saumfare Aftenposten og å skrive greie nok søknadar. Det store spørsmålet er altså KVA SKAL EIN GJERE FOR Å VERE AKTIV JOBBSØKER? I faglitteraturen er det to stikkord som går igjen for korleis ein bør agere i vår tids arbeidsmarknad. Det eine er branding av deg sjølv og det andre er bruk av nettverk.

Branding refererer til at i eit moderne arbeidsliv må alle i større grad sjå på seg sjølv som sin eigen administrerande direktør og dermed ta ansvar for eigen suksess. I praksis handlar branding oftast om å definere og framheve den vesle skilnaden. Mi venninne som fekk jobb i UD, er eit godt døme på korleis ein i praksis kan brande seg sjølv. Ho var formelt kvalifisert, men vart likevel ikkje valt ut før ho fekk høve til å presentere seg sjølv. Nettverk er meir ullent. Konkret refererer det til å samle og bruke relasjonar du omgjev deg med. Det kan omhandle om alt frå å registera seg LinkedIn som består av 10 millionar menneske spreidd over 150 land, til å aktivt snakke med gamle studentrelasjoner, slekt, vener. Altså personar du kjenner og andre om dine jobbynskjer. Dette nummeret av Samfunnsviteren handlar om det moderne arbeidslivet med fokus på branding og nettverk. Aktuelt for alle, skulle eg tru. God lesing og all lykke til dere som er jobbsøkarar.

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8700 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT

01/11- 04. mars - uke 12 (mars) 02/11 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/11 - 02.september - uke 39 (september) 04/11 - 11. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

INNHOLD TEMA: Branding og nettverk 05

Å gjøre karriere i departementet 06 Hovedstyret har ordet 07 Smart jobbsøker anno 2011 08 Stategiske valg: Jeg fikk drømmejobben 13 Boktips 15 Tenk utradisjonelt: Vikarbyrå er ikke hva de engang var 16 Småstoff 18 Studenter om fremtiden 20

Aktuelt

Juss: Konkurranseklausuler 22 Fagdag til ettertanke 24 Samfunnsvitenes kompetanseutviklingsmidler 2011 28

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 3

FÅ INNTIL 45 % RABATT PÅ UTVALGTE TIDSSKRIFTER! Universitetsforlaget er landets ledende utgiver av tidsskrifter. I samarbeid med Samfunnsviterne har vi plukket ut 26 tidsskrifter som vi tilbyr deg til en sterkt redusert pris. Tilbudet er eksklusivt for deg som er medlem i Samfunnsviterne. I 2011 utvides tilbudet med to nye tidsskrifter: Nordic Journal of Human Rights og Praktisk økonomi og finans. Du kan lese mer om tidsskriftene på www.universitetsforlaget.no Tidsskrift

Medlemspris Ordinær pris

Tidsskrift

Medlemspris Ordinær pris

Nordic Studies in Education................364,-

485,-

Sosiologisk tidsskrift ..........................350,-

500,-

Norsk pedagogisk tidsskrift ..............352,-

469,-

Stat & Styring ......................................300,-

370,-

Edda......................................................420,-

560,-

Tidsskrift for samfunnsforskning ......300,-

500,-

Historisk tidsskrift ..............................394,-

525,-

Tidsskrift for Teologi og Kirke ............375,-

500,-

Kirke og Kultur ....................................300,-

400,-

Internasjonal Politikk ..........................300,-

400,-

Kunst og Kultur ..................................449,-

599,-

Nordisk Østforum................................300,-

400,-

Norsk antropologisk tidsskrift............300,-

500,-

Tidsskrift for kjønnsforskning............330,-

440,-

Norsk Filosofisk tidsskrift ..................390,-

520,-

Rus & Samfunn ....................................329,-

439,-

Norsk medietidsskrift..........................398,-

530,-

Ekfrase..................................................315,-

420,-

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift ....300,-

500,-

Søkelys på arbeidslivet ........................200,-

370,-

Norsk Teologisk Tidsskrift ..................375,-

500,-

Nordic Journal of Human Rights........350,-

415,-

Nytt Norsk Tidsskrift ..........................334,-

445,-

Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift ....248,-

330,-

Plan ......................................................413,-

550,-

Praktisk økonomi og finans ................779,-

879,-

Alt du trenger å gjøre er å sende en e-post til abonnement@universitetsforlaget.no der du oppgir hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Tema: BRANDING OG NETTVERK “Branding” kommer fra et norrønt uttrykk : brandr (der d er stemt lyd) som betyr bumerke. Ordet ble brukt bl.a. på utskjæringer på vikingskip. I Valdres ses ennå slike utskjæringer i takgavler på låver som viser gårdens identitetsmerke.” “Nettverk er system av sammenkoplede komponenter. Slike systemer kan ha vidt forskjellige formål og karakteristika.” Disse definisjonene av branding og nettverk er funnet på Wikipedias hjemmeside, og umiddelbart er det ikke lett å forstå hva dette har med det arbeidslivet å gjøre. Her behøver vi altså en oversettelse. Branding Branding, eller merkevarebygging, er å gi en vare eller et menneske en verdi, slik at kjøperen får en følelse av at han/

hun har kjøpt mer enn bare produktet. Nøkkelordet for å lykkes med merkevarebyggingen er i følge faglitteraturen særpreg, eller mer presis; differensiering. Merkevaren må skille seg ut fra konkurrentene og være unik. Derfor er det viktig å konkret finne ut hvilke budskap man skal spille på i markedsføringen. Budskapet bør ta utgangspunkt i kundenes behov.

Et konkret resultat av nettverksbygging kan være at mennesker begynner å arbeide sammen mot et felles målsetning enten i nyetableringer av forretninger eller andre typer foretak.

I innsalg til en potensiell jobb handler det altså om konkrete grep for å bli sett og trodd.

Enkelte vil hevde at i et moderne arbeidsliv ikke kommer seg noen veg uten et nettverk. Den enkelte medarbeider blir som en selvstendig næringsdrivende som kommer seg frem ved hjelp av nettverket sitt. Stadig skiftende teknologi og rammevilkår gjør bransjen ustabil. Det eneste du kan stole på er ditt talent og nettverk. Hvem du kjenner blir da bedre beskyttelse mot usikkerhet enn en gullkantede ansettelseskontrakter.

Nettverk Nettverksbygging uttrykker at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av.

Nettverk handler rett og slett om det du ikke lærer på skolen, men som viser seg å være svært viktig i jobbsammenhenger.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 5

HALLO SAMFUNNSVITER Det er ingen hemmelighet at mange samfunnsvitere og humanister jobber i offentlig forvaltning. Å gjøre karriere innenfor systemet er fullt mulig, om du er dyktig, selvfølgelig. Vi har snakket med Cathrine Meland som har gjort karriere i departementsstrukturen.

Navn og alder? - Cathrine Meland, 41 år. Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, med grunnfag i sosialøkonomi og historie. Hvor jobber du nå? - Avdelingsdirektør, Spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helseog omsorgsdepartementet, seksjon for finansiering og styring. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? - Vi har en rolle som sekretariat for politisk ledelse, samtidig som vi blant annet har ansvar for å forberede saker og iverksette regjeringens politikk. Seksjonen har et relativt bredt spekter av oppgaver, for eksempel koordinerer vi avdelingens arbeid med statsbudsjettet, oppdragsdokumentene og utvikling av inntekts- og finansieringssystemet til de regionale helseforetakene, etatsstyring av blant annet Helsedirektoratet og avdelingens arbeid med styringsinformasjon, statistikk og analyse, herunder internasjonale sammenligninger blant annet gjennom helsekomiteen i OECD. Både dagene og fokuset varierer, og dagene blir ofte ikke helt som planlagt. En sak i mediene kan for eksempel medføre at andre saker må ligge. Hvordan havnet du som avdelingsdirektør i et departement? - Jeg ble ansatt som konsulent i Finansdepartementet i 1996 og ble underdirektør samme sted i 1999. Jeg jobbet som seniorrådgiver i prosjektet som planla- og innførte sykehusreformen i 2001 frem til jeg ble avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet i 2004. Tror du nettverk og branding er blitt endel av arbeidslivet og som middel i rekrutteringen også på din arbeidsplass? - I departementet er de formelle kvalifikasjonene fremdeles det viktigste, men jeg ser at nettverk kan være viktigere i rekruttering til virksomheter utenfor departementene.

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Du har gjort en byråkratkarriere. Har du noen gode strategiske råd til nyutdanna om hvordan de kan bygge en karriere i forvaltningssystemet? - Vær engasjert og interessert. Evne til formidling, for eksempel det å kunne formidle et budskap kortfattet og presist er viktig. Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? - Jeg har aldri planlagt langt frem i tid og har tatt utfordringene nå de har dukket opp. Det er mange spennende muligheter, og selv om jeg trives veldig godt her i departementet, er det vel en viss sannsynlighet for at jeg om 20 år ikke har den samme jobben som i dag. Hvilken kjent samfunnsviter ville du tilbrakt en uke sammen med på en øde øy? - Jeg vil nok helst slippe - men det hadde vært morsomt å snakke om makt og byråkrati med Max Weber.

Hovedstyret har ordet

Nettverk for utvikling? I ren glede over å være med og etablere Ingeniører uten grenser kom presidenten i NITO, Marit Stykket, med en kommentar som vi synes fortjener oppmerksomhet. - Det er ikke samfunnsviterne som skal redde verden, kunne man nemlig høre henne si fra talerstolen i Ingeniørenes hus. Nei, sier vi. I alle fall ikke alene! Vi vet nemlig at man sjelden løser store og komplekse oppgaver alene. Man er avhengige av tverrfaglighet og nettverk. Eller tverrfaglige nettverk om man vil. Og da må slike nettverk bygges. Networking kalles det. De fleste av oss er enten på Facebook eller LinkedIn eller Twitter, eller alle stedene. Dette er store, sosiale nettverk som de fleste nok først og fremst anser som steder å treffe venner og holde kontakt med medstudenter og gamle klassekamerater. Men nettverk har enorm betydning som grunnlag for yrkes- og karriereutvikling. Faktisk er deltakelse og kjennskap til nettverk i mange miljøer den viktigste forutsetningen for i det hele tatt å få jobb. Skal du for eksempel få jobb som flyger i Norwegian er du avhengig av å bli anbefalt av minst to flygere som alle-

rede jobber der. I tillegg må du selvsagt ha kvalifikasjonene i orden. Da sier det seg selv at man må jobbe med å bygge nettverkene sine. At nettverk er viktig er ikke overraskende, og betydningen av nettverk i arbeidslivet har vært stor til alle tider. Bevisstheten om det har imidlertid tiltatt, og nå er det ikke uvanlig at man ansettes på grunn av sitt nettverk, ikke sin primære fagkompetanse. Avdankede politikere representerer kanskje de mest iøynefallende eksemplene, men også for andre grupper er tilgangen til nettverkene dine minst like interessant for arbeidsgiver som eksamenskarakterer eller tidligere jobberfaring.

ingeniører der. Til og med en sosialantropolog var til stede, ifølge Teknisk Ukeblad, og som en kommentar til NITO-presidentens utsagn kunne hun fortelle om et strålende latrineprosjekt rettet mot kvinner i et afrikansk land. Dyktige ingeniører hadde konstruert et anlegg som både var effektivt, miljøvennlig og lett å holde i stand. Det de imidlertid ikke hadde tatt hensyn til, var at inngangen til anlegget lå slik til at menn kunne se den. Resultatet var at ingen kvinner tok anlegget i bruk. Fundamentale, lokale krav til oppførsel hindret dem i det.Så kanskje ingeniørene burde hatt et litt større og bredere nettverk å spille på?

Samfunnsvitere og humanister har vist seg gode på å bygge tverrfaglige nettverk. Dette tror vi skyldes at samfunnsvitere og humanister er flinke til å se verdien og nytten av annen kompetanse enn sin egen, og at man derfor også deltar i bredere faglige nettverk enn det som kanskje er vanlig blant de med mer profesjonsrettet utdanning. Det presidenten i NITO opplevde i Ingeniørenes hus, illustrerer dette godt. Selv om møtet fant sted i Ingeniørenes hus befant det seg nemlig ikke bare

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 7

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Smart jobbsøker anno 2011 Som jobbsøker blir du fortalt at du må forholde deg til et nytt arbeidsmarked. Det handler om å tenke på seg selv som en slags selvstendig næringsdrivende som skal selge sin arbeidskraft til potensielle kjøpere på markedet. Hva betyr dette? Vi har spurt tre eksperter hva, hvorfor og hvordan. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik

”I mørket er alle katter grå” er det et ordstak som sier, og kanskje er dette kunnskap som er verdt å ta med i en situasjon der en skal kjempe om en plass i intervjustolen. Ordtaket over er lånt fra en av de mange artiklene undertegnede har gått gjennom på jakt etter forståelse for hvordan det nye arbeidslivet fungerer og hvilken plass branding og nettverk har i en jobbsøkerprosess. Det vi fant, er at det selvsagt finnes forskjellig vinklinger på temaet, men at alle er enige om at dette er elementer som er kommet for å bli og som både arbeidstakere og arbeidsgivere må forholde seg til. For å gå dypere i materien har vi snakket med leder ved Karrieresenteret ved UiO, Gisle Hellsten, brandingseksepert i Flying Pigs Consulting (FPC), Line Lybo Uppard, og daglig leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad.

Jobb etter utdanning Leder av Karriersenteret ved UiO, Gisle Hellsten Hvert år avslutter flere tusen studenter en mastergrad ved ett av landets universitetet eller høgskoler. Etter mange år med kunnskapsinnhenting skal en møte den virkelige verden og skaffe seg en jobb. For mange oppleves denne prosessen som tung, utrygg og belastende. - Det er ikke lett å snu hodet fra å fokusere fra kunnskapsinnhenter til å bli jobbsøker, forklarer Hellsten. Et av hans viktigste råd til studenter er å starte

jobbtenkingsprosessen tidligere. Kanskje allerede når en starter utdannelsen.

- Gjennom livet blir man en del av flere nettverk, forklarer Hellsten.

Et moderne arbeidsliv Det snakkes mye om et moderne arbeidsliv, gjerne med stikkord som nettverk og branding som ingredienser. Ifølge lederen ved Karrieresenteret er dette ikke bare jåleord, men noe en må forholde seg til fordi det er slik arbeidslivet fungerer og fordi nesten 50 prosent av alle jobber aldri blir utlyst. Ansettelsene foregår via andre kanaler.

– Familien, venner, verv, studiekamerater og medlemskap i interaktive nettverk som Facebook og LinkedIn er alle eksempler på nettverk. I en jobbsøkerprosess er det gunstig å vurdere disse og analysere hvorvidt de kan hjelpe. Kanskje noen kjenner noen, og kanskje er det folk som kan gi deg råd om hva som er lurt å gjøre for å komme nærmere jobbmålet. Det handler om kunnskap og kontakter.

- Det er heller ikke slik at man nødvendigvis konkurrerer om de samme jobbene, men snarere at man med gode søk og ikke minst evne til å tenke nytt og se nye muligheter med utdanningen man har, understreker han. Spørsmålet er hvordan operasjonalisere begrepene og gjøre dem til en aktiv del i din jobbprosess. Nettverk I et av senterets brosjyrer står det at begrepet nettverk etter hvert har blitt en del av vårt vokabular. Vi bruker det på mange av livets områder. I jobbsammenheng referer det til verdien av å bli sett eller oppdaget. Nettverk er noe en får ved å engasjere seg sosialt, og det referer ikke bare til de strategiske valgene dine. Hellsten understerker at nettverk er noe som alle bygger opp gjennom livet. Nettverksbygging har alltid vært viktig, men til forskjell fra tidligere lever vi en svært digitalisert verden som gir en ny form og gjør dette lettere.

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Nettverk er ikke noe en griper fatt i den dagen en starter å søke jobb, ifølge Hellsten, det er noe en bygger opp

Karrieresenteret ved UiO Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo er ikke alene om å tilby karriereråd til studenter, men de var først ute med et slikt tilbud. I løpet av de siste ti årene har slike senter dukket opp over hele landet, og studentene bruker tilbudet i større og større grad. Målet er å hjelpe studenter med å komme seg i jobb. Metodene er mange. I løpet av de siste tre-fire årene har Karrieresentret fått større pondus, noe som blant annet gjenspeiles i en sentral plass i den nyeste strategiplanen for Universitetet.

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

gjennom å leve. Det er når en behøver det, for eksempel fordi en trenger en jobb, at en aktiviserer det til et konkret formål.

Leder av Karriersenteret ved UiO, Gisle Hellsten.

Branding For å brande eller selge seg selv, er det en forutsetning at en vet hvem en er, hva en kan og hvordan dette kan brukes. Det høres enkelt ut, men for nyutdannede viser det seg ofte at konkretiseringen kan være en utfordring. - Vi opplever at studenter synes det er vanskelig å kunne kommunisere rundt egen kompetanse, og vi har derfor gjort dette med bevisstgjøring av egen kompetanse til en av hovedingrediensene i jobbsøkerkurs. Defineringen skal nemlig inn både på søknad, CV og senere dersom en kommer på et intervju. Det handler om å kunne formulere om det en kan, forklare hva det kan brukes til og hvordan dette kan knyttes opp til en konkret jobb, sier Hellsten. Han forklarer at dette er presiseringer og tanker som bør komme på plass lenge før en er ferdig utdannet. Karrieresenteret har derfor bestemt seg for å prøve å nå ut til studentene tidligere, heller enn å vente på at studentene skal komme til dem. Målet er å være i kontakt 2-3 ganger før en er ferdig utdannet, og dermed bidra til at studenten blir trygg på egen kompetanse. - Ideelt sett bør den første kontakten mellom oss og studenten skje på begynnelsen av utdanningen, dernest kanskje ved avsluttet Bachelor og så altså helt på slutten av en Master. Målet er å bevisstgjøre konsekvenser av valg, bruk av nettverk, forståelse av kunnskapen arbeidssammenheng og verdien av verv og deltidsstillinger, sier Hellsten. Å begynne Selv om det er mange som er på jobbsøking til enhver tid og mange har høyere utdanning, forteller statistikken

at så godt som alle etter hvert får seg jobb. Å jobbe aktivt viser seg å gi raskere resultater, særlig dersom en ønsker seg inn på en spesiell arbeidsplass eller stilling. - Mennesker er forskjellige og har ulike behov. Vi ser derfor at prosessene uansett er forskjellige. Det jeg råder alle til å gjøre i tillegg til å definere nettverk og egen kompetanse, er å lage to bunker. I den ene plasserer en det en kan gjøre noe med i en jobbsøkerprosess, og i den andre havner det en ikke kan gjøre noe med. Denne ”ryddingen” gjør det lettere å ha oversikt over eget handlingsrom, avslutter daglig leder ved Karrieresenteret.

Branding - en livslang prosess Brandingsekspert Line Lybo Uppard Branding. Smak på ordet. Hva slags assosiasjoner gir det deg? Selvhevdelse? Marked? Albuefaktor? Det motsatte av renhet og etisk korrekthet? Ifølge brandingeksepert Line Lybo Uppard har begrepet et ufortjent dårlig rykte blant akademikere. Branding, eller omdømmebygging som en gjerne kaller det i offentlig sektor, handler nemlig ikke bare om å selge seg inn til en potensiell arbeidsgiver. Begrepet referer mest av alt til en prosess der en definerer hvem en er og hva en faktisk kan. Etter mange år i

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 9

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

forklare prosessen. Det ene er unik, det andre troverdig og det siste relevans/ attraktivitet. Unik referer til at en må skille seg ut dersom en skal konkurrere med for eksempel 200 andre i samme søknadsbunke. Ofte finner en det unike når en flytter blikket fra fagkompetanse, og ser på den personlige kompetansen. Spør deg selv hvem du er og hva du brenner for. Troverdighet handler om at det du skriver i søknaden og CVen er ærlig. Skriver du for eksempel at du er svært engasjert i noe uten at du dokumenterer aktivitet, oppfattes dette som skryt eller oppspinn og trekker nedover. På samme måte må personlighetstrekk du velger å definere, reflekteres i hvordan livsløpet og valgene dine har vært.

Brandingseksepert i Flying Pigs Consulting, Line Lybo Uppard.

bransjen, mener Uppard å vite hva hun snakker om. Ikke nytt At branding er nytt i arbeidslivet, avviser Uppard. Branding har, ifølge henne, alltid vært der i en eller annen form, og i de fleste bransjer har en aktivt og strukturert jobbet med branding i lengre tider. - At branding er svært konjunkturog bransjeavhengig, sier seg selv. I dårlige økonomiske tider er det flere arbeidsledige og dermed mange søkere til hver ledig arbeidsplass. Det betyr at en må jobbe aktivt for å bli sett, mens i gode tider skjer det motsatte, forklarer brandingeksperten. Uppard mener akademikere i mindre

grad har vært beviste på denne metoden for å skaffe seg jobb, på grunn av at arbeidsmarkedet de stort sett har blitt rekruttering inn i, har vært rausere og mindre konkurranseutsatt. - En annen variabel som kanskje også er med på forklare akademikernes ignoranse og motstand mot å tenke i markedstermer om seg selv, er at en slik måte å tenke på står i kontrast til kunnskapens renhet, som er akademias ideal, sier hun, og forteller at hun selv har gått noen år på Blindern. Brandingoppskriften Oppskriften til hvordan en skal brande seg selv finner en ved å gå merkevarehandelen, og ifølge Uppard er det tre begrep som kan brukes for å

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Relevans og attraktivitet omfatter det du fokuserer på i din presentasjon av deg selv. Legg vekt på det som er særlig passende til stillingen og mindre på det som er på siden. Det handler blant annet om at det svært ofte lønner seg å skrive spesialtilpassede søknader og CVer til hver stilling du søker. Prosessen og re-branding Det som er viktig å merke seg er at branding handler om mye mer enn teknikk og kjøreregler i en jobbsøkerfase. Prosessen det skaper er det viktigste. Kort sagt: Gjennom å definere hvem er en, definerer en også hva en vil. Nyttige spørsmål å stille seg er hva det er som gjør deg skikkelig sint, og/eller hva som tenner stjerner på himmelen din. - Å bli klar over hva som engasjerer, er viktig, forklarer Uppard, og kommer med et eksempel. - Jeg hadde en gang en kunde som studerte ernæring. Gjennom samtaler ble det klart at hun hadde et brennende engasjement og ble skikkelig sint på tilsetningsstoff som er vanlig å putte i ferdigprodusert barnemat. Derfor valgte hun å skrive en master nettopp om dette, noe som etter fullført utdanning gav

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

henne jobb i Orkla. - Du mener altså at jobbrandingen må begynne i studietiden? - Ja, ideelt sett. Men det er aldri for seint. Branding og re-branding er noe en gjør og bør gjøre hele livet! Det handler å definere hvem du ER. Neste trinn, som er aktuelt dersom en skal søke jobb, er å GJØRE og å SI. Altså at en starter konkrete aktiviteter og handlinger, for så å jobbe med å kommunisere hvem en er og hvofor akkurat du må få jobben.

- Ja. Det å gjøre en god branding, særlig på ER-området, viser seg også å være nyttig over tid. En dårlig definering, gjør at en kan ende på et jobbområde en ikke brenner for, får brukt seg selv kanskje bare 20 prosent og at det etterhvert blir et ork å gå på jobb. Det er dessverre slike som blir utbrent, ikke de som jobber 150 prosent.

Strategi og markedsforståelse i arbeidslivet Leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad

og handle på også spredd seg til de fleste deler av arbeidslivet. - Begrepene nettverk og branding har fremdeles en litt negativ klang i vårt samfunn. Vi assosierer det gjerne med noe kynisk og selvopptatt, hevder hun. - I arbeidslivet anno 2011 handler nettverksbygging om å framstå profesjonelt. - Er det like viktig å være seg bevisst nettverk og branding i det offentlige som i det private næringslivet?

- Hva er den største fellen folk går i? - Det er å bruke innlærte formuleringer i søknad og under intervjuet, svarer brandingeksperten kontant. - Altfor mange smykker seg med de samme adjektivene og floskelene, og når de kommer til et jobbintervju virker det ikke troverdig. Husk at bare 7 prosent av det som blir oppfattet i en samtale, er ord. Resten er kroppsspråk, klær og utstråling. Hvordan starte? Ifølge Uppard kan alle begynne sin egen brandingprosess med å kjenne etter hva som trigger en. Lidenskap er selve bensinen for å ha en god arbeidshverdag og for å få frem det unike ved deg selv. I brandingverden snakker en om fire motivasjonstriggere: a) menneske, b) prosjektorientert, c) objektorientert og d) omgivelsesorientert.

Akademikeres introverte holdning kan være en hemsko i konkuransen på det nye arbeidsmarkedet. Er en i tillegg kvinne, bør en være ekstra klarsynt og lære seg spillereglene. Ifølge Gro Møllerstad, daglig leder i rekrutteringsselskapet Hodejegerne, har arbeidskulturen i forhold til nettverksbygging og profilering (branding) forandret seg de siste årene. Fra å være noe som få måtte forholde seg til, for eksempel politikere og topper i næringslivet, har denne måten å tenke

- Tja, jeg tror at det har vært en tendens til at privat næringsliv i større grad har hatt dette i sine strukturer, særlig fordi det offentlige har mer regelstyring i sine ansettelsesprosesser. Å tro at nettverk ikke har noen plass i offentlig næringsliv, er en myte. Daglig leder i Hodejegerne forklarer at i en ansettelsesprosess der alle formelle kvalifikasjoner er på plass, er det uformelle kvaliteter som gjelder og som utgjør et konkurransefortrinn eller motsatt. Da leter arbeidsgiver etter det

Leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad. Foto:Hodejegerne.

- Etter å definert hvor en hører til, om en for eksempel er opptatt av prosjekter og system heller enn omgivelsesorienter, kan en starte med å se etter arbeidsplasser eller stillinger som kan passe innenfor kategorien. Det kan være lurt å tenkt utradisjonelt. Kanskje vil en se at tittelen på en stillingsutlysning ikke er helt det en tror, og at kompetansen og ikke minst interessefeltet ditt kan passe inn. Jeg tror at altfor mange går i flokk og glemmer at mulighetene der ute er uendelige, sier hun. - Har du et siste råd og tanker?

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 11

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

lille ekstra, det som gjør at han eller hun føler en viss trygghet for at dette er en god ansettelse. I et slikt tilfelle er hvem du kjenner, hva du er og har gjort, viktig å få frem. Det er slik branding og nettverk fungerer i praksis. Nytt arbeidsliv Hodejeger Møllerstad mener strukturene i det nye arbeidslivet også har forplantet seg inn til akademikernes arbeidsplasser, selv om det finnes motkrefter. Hun har en hypotese om at det ligger en slags dygd i kulturen om at det er bedre å være introvert enn ekstrovert. - Akademiske miljøer er oppdratt i en kultur der en blir uglesett dersom en stikker nesen frem. I tillegg ønsker de å beholde kompleksiteten i forklaringene, noe som igjen påvirker markedsverdien. Komplekse forklaringer er for kostbare. Dette ligger i ryggmargen og ser ut til å gjelde også når de kommer seg i jobb på andre områder. - Har folk blitt flinkere til å selge seg selv inn? - Folk har ikke noe valg. Det er slik arbeidslivet fungerer. Konkurransen er hard rundt de spennende jobbene, og da

er det tilbud og etterspørselsdynamikken som råder. Det handler i første omgang om å bli valgt ut i en bunke med søknader, og da snakker jeg ikke om å gjøre noe fancy med søknad eller CV. En må finne ut hvor en ønsker å jobbe, og jobbe aktivt for å komme dit. Møllerstad forklarer at det er særlig tre forhold en må være nøye med i en jobbsøkerprosess. Disse gjelder både om en er nyutdannet eller om en skal skifte jobb. Det første er at søknaden må være god og poengtert. Den skal selge deg inn til en konkret jobb. To spørsmål skal besvares: hvorfor har jeg lyst på jobben og hva kan jeg bidra med? Videre må CV-en finpusses – det er den som er prospektet på hvem du er. Den skal fremstå som ryddig og oversiktlig, på samme tid som den bør ”selge” deg på en god måte. Det siste headhunteren fremholder, er at dersom du er så heldig å komme på intervju, må du være godt forberedt. Lær alt du kommer over om arbeidsplassen og vis at du har energi på arbeidsoppgaver og det som produseres. Å selge seg inn En del samfunnsvitere og humanister

som ønsker seg arbeidsplasser der egen kompetansen ikke er så kjent for arbeidsgiveren, møter gjerne en utfordring i at de som skal behandle søknaden ikke helt forstår hva utdanningen er og kan brukes til. For å unngå å komme i feil bunke, mener Gro Møllerstad at en må forklare. - Har du en utdanning som vanligvis ikke blir brukt på en arbeidsplass, må en selvsagt forklare og oversette hva dette er, sier hun. - Skriv ned en kort forklaring som en del av CVen. - Glem heller ikke å fortelle om ulike typer frivillig arbeid på CVen. Har du vært leder i en revy, aktiv i Amnesty eller i et politisk parti, forteller dette en potensiell arbeidsgiver både at du er samfunnsengasjert og at du har lært en del om livet utenfor studiestedene. Dugnadsånd er fremdeles høyt verdsatt i vårt samfunn, understreker headhunteren. - Når lønner det seg å begynne å søke? - Å få jobb kan ta tid. Start gjerne fire til fem måneder før du skal skifte jobb eller er ferdig med studier. - Bør den første jobben være relevant?

FLYING PIGS CONSULTING Flying Pigs Consulting (FPC) består av fire erfarne konsulenter med spesialistkompetanse innen branding, strategi og kommunikasjon. FPC mener at nøkkelen til suksess ligger i at alle dine medarbeidere er motivert til å levere markedstilpassede merkeløfter hele dagen, hver dag. Dette krever systematisk arbeid med identitet og verdier, kultur og atferd i tillegg til verbal og visuell eksponering. FPC har mange års erfaring både som rådgivere og ledere for slike prosesser, både i norske og utenlandske bedrifter.

HoDEJEGERNE Hodejegerne bistår med rekruttering av ledere og mellomledere og rekrutterer fagpersoner til kommunikasjonsstillinger i alle bransjer. Hodejegerne er spesialister på redaksjonelle og kommersielle lederstillinger i media. De har også mange kunder innenfor næringsliv, offentlige etater, akademia, kultur og frivillige organisasjoner. Hodejegerne har opparbeidet et nettverk i mange forskjellige bransjer, og nettverk er nyttig når dyk-

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Jeg tror mange studenter har for høye forventninger. Mitt råd er å søke seg inn i en jobb der du kan vokse. Det avgjørende er å få relevant arbeidserfaring. Er du villig til å jobbe hardt, legger du grunnlaget for en videre karriere. Drømmejobben kan komme etter hvert, avslutter Møllerstad.

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Stategiske valg:

- Jeg fikk drømmejobben Å bli ferdig med en lang utdanning er en stor opptur, og med en akademisk bakgrunn er mulighetene mange. Men ingenting kommer ikke av seg selv, mye er opp til deg og den innsatsen du legger inn i jobbsøkingen. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik

Det er mange som kan kjenne seg igjen i tomheten en føler etter endt utdanning. Hva nå? Hvordan agere. En som tilsynelatende har gjort en del strategisk gode valg, er statsviteren Vivill Vinsrygg. Vi har snakket med henne og bedt henne dele noen av sine erfaringer. Bakgrunn Vivill Vinsrygg er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo. Med seg på CV-en har hun også erfaring som utvekslingsstudent både fra Australia og USA. Hun ble uteksaminert i 2006. - Når startet du å bevist bygge en karriere? - På Bachelor-nivå hadde jeg ikke anelse om hva jeg ønsket å gjøre etter studiene eller hvilket fagområdet jeg ville spesialisere meg i. Jeg valgte fag som virket interessante, og jeg forsøkte å gjøre det best mulig på innleveringer og eksamen, forteller Vinsrygg. Vinsrygg forteller at da hun begynte på master, ble hun litt småstresset fordi hun ikke forstod hva det skulle bli av henne etter endt studier. Og hun begynte dermed å ta noen grep. - Halvveis i masterprogrammet skaffet jeg meg et internship ved UNESCOs Asia-kontor. Internshipet fikk jeg gjennom kontakter. Erfaringen min er at det var ganske vanlig for å skaffe seg arbeidserfaring i studiene på den måten. - Har du noen råd dersom en ikke har kontakter slik du hadde?

- Dersom jeg ikke hadde hatt mulighet til dette,ville jeg ringt en organisasjon i Norge og tilbudt meg å jobbe gratis et par-tre ganger i måneden eller en uke eller to på sommeren. For noen år tilbake jobbet jeg for eksempel en uke gratis for Leger uten grenser. Jeg registrerte nye givere i systemet deres, en ganske kjedelig jobb, men det gir jo muligheter til å snakke med mennesker og lære mer om hvem som jobber der og hvordan de jobber.

mentet, forteller hun. - Gjennom tema for masteroppgaven hadde jeg peilet meg litt inn i det kulturpolitiske feltet. Det var en spennende jobb og gav meg viktig erfaring for min neste jobb. De aller fleste som starter en jobbkarriere innenfor offentlig forvaltning, blir der. Sånn er det. Men Vinsrygg hadde andre planer. Hun ville helst jobbe i PR-bransjen og mente hun hadde både

“Jeg sa rett og slett ”Hei, jeg heter Vivill Vinsrygg. Jeg er statsviter og jobber i Kulturdepartementet. Jeg lurer på om dere rekrutterer?” - Hva gjorde intership´et for dine valg videre?

formell og uformell kompetanse for å beherske en slik jobb.

- Intership´et i UNESCO var veldig verdifullt for meg og gav meg innsikt i mange spennende tema som var høyst relevante med tanke på masteroppgaven. Det var helt naturlig for meg å skrive om et tema der jeg allerede kunne en del og der jeg hadde muligheter til å skaffe data.

- Det jeg helst ville gjøre, var å jobbe i PR-bransjen, men jeg hadde begrenset kunnskap om den og hadde heller ikke kontakter i bransjen, sier hun.

Første jobb – en milepæl Vivill Vinsrygg hadde litt flaks og fikk sin første (ordentlige) jobb før hun hadde levert masteroppgaven. Det var nesten ingen andre av hennes medstudenter som hadde. - Jeg fikk et vikariat i Kulturdeparte-

Etter grundig research av et lite knippe selskaper, ringte Vivill Vinsrygg til administrerende direktør og presenterte seg. En situasjon som krever litt mot, men det måtte gjøres. - Jeg sa rett og slett ”Hei, jeg heter Vivill Vinsrygg. Jeg er statsviter og jobber i Kulturdepartementet. Jeg lurer på om dere rekrutterer?”. Det som ble min sjef i Agendum AS var tydelig stresset da jeg snakket med ham og sa litt avvisende

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 13

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

at jeg kunne sende en CV. Jeg sa ”Fint, jeg ringer deg på mandag og følger opp”. Jeg ringte på mandag og da hadde han faktisk kastet et blikk på CV-en min og ville ha meg på et intervju.

- Alle HAR et nettverk, men det er jo også noe man SKAPER - hele tiden, understreker Vivill Vinsrygg. Her fotografert fremfor døren til sin arbeidsplass.

Resten er historie. Vivill Vinsrygg fikk jobben, sa opp departementsjobben og er i dag fast ansatt i PR-bransjen. Nettverk og branding Deler av Vinsryggs karriere er basert på nettverk og god markedsføring av seg selv. I følge henne selv er hun ikke spesielt heldig stilt, men hun legger ikke skjul på at hun har valgt å handle strategisk. Pensjonssystemet som skal - Alle HAR det er skiftes utet blenettverk, innført imen 1967. jo Foto: også Illustrasjonsfoto. noe man SKAPER hele tiden, understreker hun. Om man ikke føler at man har et nettverk innenfor et felt man er nysgjerrig på, må man jo selv forsøke å lage et. - Hvilke råd vil du gi andre som ønsker å komme seg inn på et nytt arbeidsfelt? - Jeg kontaktet administrerende direkte ettersom jeg ringte til mindre selskaper. Dersom jeg hadde ringt til større selskaper, ville jeg ringt HR-direktøren eller lederen i den avdelingen som jeg syntes virket mest interessant. Den første kontakten jeg tok var på fredag. Jeg innbiller meg at folk i arbeidslivet er litt mer velvillig på fredager, sier Vinsrygg med et smil. Vivill Vinsrygg forteller at sjefen i ettertid har fortalt at han synes det er en stor fordel at hun hadde arbeidserfaring fra offentlig sektor, men at det var bra at hun ikke hadde vært der for lenge og var blitt ”for formet i det systemet”. Han sa også at han mottar åpne søknader på e-post fra tid til annen, men at det er først ved en telefonsamtale at man ”tvinges” til å forholde seg til en

søker. - Svært få samfunnsvitere eller humanister jobber i privat næringsliv. Vil du anbefale det? - Ja, helt klart. Min erfaring er at samfunnsvitere fungerer godt i privat næringsliv og har lett for å samarbeide

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

med personer med annen fagbakgrunn. Vi er gode til å analysere og se sammenhenger. Dermed er vi også godt rustet til å sette oss inn i høyst ulike problemstillinger. Vi har generelt gode allmennkunnskaper og kan også bidra med gode ideer og løsninger, avslutter Vivill Vinsgrygg.

BOKTIPS

Meaning at Work We spend much of our waking time working, but sadly, most people are disappointed with what they do. In Meaning at Work, Nicholas Ind asks why we get bored and frustrated with our jobs and then suggests the attitudes and behaviour we should adopt to find fulfilment. Drawing on ideas from philosophy and business practice and illustrated with references to films, art and literature, Ind shows that people can find meaning if they engage with their jobs, challenge themselves to be open to the ideas of others and take an active part in shaping their organizations. Using interviews with artists, academics, film and theatre directors, entrepreneurs and business managers as inspiration, Ind demonstrates how we can realise our potential as individuals and make the organizations of which we are part, more successful. Whether you are a leader of an organization, an employee, a student or about to start work, this book provides a rich source of ideas. Forlag: Cappelen DAMM

Nyttige nettverk Boken er full av praktiske tips og nyttige eksempler på hvordan du går fram for å bli en enda bedre nettverksbygger. Mye av stoffet er også svært relevant for privatlivet. Kerstin Marthinsen er en av landets fremste eksperter på nettverk og nettverksbygging. Hun viser hvordan du kan bygge opp, utvikle og ivareta dine egne nettverk. Boken inneholder også et viktig kapittel om nettverksetikk, skrevet av filosof Tove Pettersen. Redaktøren Kerstin Marthinsen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og daglig leder av selskapet Alumnia as. Hun er rådgiver for næringsliv og undervisningsinstitusjoner når det gjelder å bygge nettverk for tidligere ansatte og studenter. Hun er dessuten ekspert på nettverksbygging generelt. Forlag: Aschehoug

Døråpner til arbeidslivet Døråpner til arbeidslivet er en viktig bok for fagpersoner og andre som på ulike måter jobber for å støtte, veilede og følge opp mennesker som trenger bistand for å få og beholde jobb. Forfatterne hever blikket over tiltaksapparatet og inntar et mer overordnet perspektiv på arbeidsinkludering, illustrert gjennom teoretiske betraktninger og praktiske eksempler. Et sentralt budskap i boken er at arbeidsinkludering i bunn og grunn handler om å ivareta enkeltmenneskers ønske om å bli sett og hørt, bli stilt hensiktsmessige krav til, få mulighet til å bli produktive medarbeidere og bli tatt på alvor i arbeidslivet. For å oppnå dette trengs en fornuftig sammensetning av metode, kompetanse, innsikt, engasjement og kunnskap om dynamikken i arbeidslivet. Forlag: Universitetsforlaget

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 15

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Tenk utradisjonelt når du søker jobb:

Vikarbyrå er ikke hva de engang var I løpet av ett år har Adecco ca. 27000 på lønningslisten. Nå ønsker de å rekruttere flere med høy utdannelse. Har du lagt merke til annonsen som lover studenter 100 000 i månedslønn, samt seks måneder med coaching etterpå? Selvsagt har du det. I alle fall dersom du er student. Det er Adecco som står bak annonsen, og direktør Guri Larsen i Adecco Select fremholder at den er på ordentlig. At rett person får sommerjobben som konsernleder, lønna som følger med og den lovede oppfølgingen.

En måte å få jobb på Adecco har jobbet med bemanning i over 60 år og kan i dag skilte med å være Norges største bemanningsselskap. I praksis betyr det at under Adeccos paraply går 8000 arbeidere hver dag til sin arbeidsplass over hele Norge. Adecco-direktør Guri Larsen forteller at de rekrutterer både vikarer og til faste stillinger, men at dette er to adskilte felt: - Vår erfaring at dette er to ulike områder som krever forskjellig behandling. Både oppdragsgiver og jobbsøker krever forskjellig tilnærming, men målet er alltid å finne den beste matchen.

Hvordan selge seg inn til et rekrutteringsbyrå? Siden dette er et temanummer om branding og nettverk, og mange har pekt på at stadig flere aktivt må selge seg inn for å få en jobb, er det naturlig å snakke med representant for Norges største rekrutteringsbyrå om deres erfaring med dette. - Jeg merker selvsagt at det er en økende tendens til at flere aktivt knytter seg opp til nettverk via LinkedIn eller Facebook, men helt ærlig synes jeg det er litt overdrevent fokus på dette. Hvorvidt en arbeidsgiver er opptatt av hvordan vedkommende brander seg, kommer an på hvilken bransje det skal rekrutteres i. Er det innenfor markedsføring, reklame og salg, er det naturlig at en leter etter utadvendte aktive mennesker fordi dette er en viktig ferdighet i yrket. Men i mange sammenhenger er det ikke dette som er fokuset i en ansettelse. Da vil kanskje ryddighet, struktur, analytiske evner eller faglighet være viktigst. LinkedIn er et svært nyttig verktøy hvor du blant annet kan melde deg inn i grupper som er relevante for din utdannelse og interesseområder. Det kan være lurt å være synlig her.

- Hvilke bransjer rekrutterer dere til?

Ønsker samfunnsvitere og andre med høy utdannelse

- Vi rekrutterer til de fleste bransjer. Som kunder har vi offentlig forvaltning, privat næringsliv, mindre bedrifter og større bedrifter. Vi er derfor alltid på jakt etter alle typer mennesker, og vi behøver all slags kompetanse.

- Dere forvalter arbeid for om lag 8000 personer, de fleste vikarer, er dette lojale medarbeidere? - Nei, vi opplever at 70 prosent av de som starter hos oss, ender opp med å få et tilbud om jobb hos en arbeidsgiver. Dette ser vi ikke på som et problem, siden fornøyde kunder også kommer tilbake til

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

oss når de trenger nye folk. For oss betyr det at vi stadig vekk må jakte på nye folk. Finne de beste folkene! - Betyr det at samfunnsvitere og humanister, uten arbeidserfaring og med en master på CV-en er velkommen i Adeccosystemet? - Ja, selvfølgelig. Et av delmålene med kampanjen der vi rekrutterer en student som kan være sommervikar, er nettopp å få studenter og folk med høyere utdanning til å se på oss som en aktuell arbeidsplass. - Hvilke jobber har dere til oss? - Tja. Det varierer med hvilken kompetanse vedkommende besitter og hvilke jobber vi har inne. Vi kan for eksempel gripe fatt i temaet vedkommende har skrevet master om, eller vi kan se om det er annen kompetanse som kan være nyttig. I fjor rekrutterte vi for eksempel 50 saksbehandlere til Utlendingsnemnda. Blant dem var det mange med master i samfunnsfag. Larsen tenker seg litt om før hun fortsetter: - Jeg tror mange nyutdannede er for kresne i forhold til hva slags innhold den første jobben skal ha. Vår erfaring er at det handler om å få seg arbeidserfaring, både for å vise hva du kan og for å komme seg inn i en bedrift. Når dette er gjort og en fungerer bra, går jobbprosessen nesten av seg selv. Det er viktig å kunne vise en potensiell arbeidsgiver at man er i stand til å håndtere arbeidslivet. Sånn sett får kandidater med jobberfaring et fortrinn fremfor andre ved rekrutteringsprosesser.

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Tallene til Adecco er tydelige. De har ca. 27 000 på lønningslistene i løpet av et kalenderår. Hvert år forsvinner 70 prosent av disse inn i faste jobber, for det meste til arbeidsplasser Adecco har fremskaffet.

Hvordan blir en rekruttert Et jobbforhold for Adecco begynner med at en tar kontakt med en konsulent, oppdaterer CV-en sin og blir enige om hvilken arbeidsfelt som passer din kompetanse. - Prosessen hos oss er innarbeidet siden vi rekrutterer så pass mange, og vi har et mål om å møte alle som tar kontakt der de er. Vi har kontor over hele landet og i alle byene. Ønsker du jobberfaring gjennom Adecco skal du registrere din CV på adecco.no. Du vil da bli kontaktet innen tre dager. Du kan også laste ned vår Iphone app: adecco jobfinder, og søke opp hvilke jobber vi har utlyst i ditt nærområde, sier Larsen. - Når du legger inn din CV er det viktig at du får med all din erfaring. På denne måten sikrer du at du vil komme opp på treff-listen til konsulenten vår når denne gjør et kompetansesøk i vår database. Alle som registrerer seg blir kontaktet, men ikke alle blir tilbudt jobb med en gang. Jeg vil derfor anbefale deg å følge opp den konsulenten du har vært til intervju hos, understreker Adecco-direktøren.

- Det trangeste nåløyet er gjerne den første jobben, og jeg vil anbefale deg å ikke være for kresen på det punktet. Som tidligere nevnt, så gjelder det å vise at man håndterer arbeidslivet. Når man har bevist det vil nye dører åpne seg raskere.

Adecco verden Tallene til Adecco er tydelige. De har ca. 27 000 på lønningslistene i løpet av et kalenderår. Hvert år forsvinner 70 prosent av disse inn i faste jobber, for det meste til arbeidsplasser Adecco har fremskaffet. Det betyr at de hvert år må rekruttere mer enn 20 000 nye arbeidstakere. I følge direktør Larsen bør en god del av disse inneha høy kompetanse. - Som sagt så er det en grunn til at vi ønsker å rekruttere blant studenter når konserndirektøren skal ha ferievikar. Kanskje finnes rette person blant samfunnsviterne? Hun avslutter med å understreke at konserndirektørtittelen ikke bare er for å pynte opp CV-en.

som får jobben. Vedkommende skal blant annet lede et nasjonalt toppledermøte og forberede budsjettforhandlinger. - Det har vært en del negativ omtale rundt Adecco i det siste. Kommer dette til å endre deres ønske om å rekruttere akademikere? - Ja, det vi opplever nå er helt surrealistisk. Vi er 600 mennesker som sysselsetter 27 000 i løpet av et år, og vi er stolte av jobben vår og behandler folk med respekt og skikkelighet. Vi er stolte av å kunne være en døråpner inn til arbeidslivet for tusenvis av mennesker hvert år, hver dag. Å bli angrepet fra alle kanter med krigstyper i løssalgsavisene gjør så klart veldig vondt. Adecco Helse har brutt AML på et sykehjem, ved å sette de ansatte opp på dobble vakter. Det er selvsagt ikke OK. Men vi skal reise oss igjen. Vi er et seriøst selskap med mange dyktige ansatte. Og vi vil fortsatt gjøre det vi er gode på, skaffe arbeid til mennesker. Vi kommer til å ha like stort fokus på akademikere i fremtiden som tidligere, forsikrer direktør Guri Larsen.

- Adecco har store forventninger til den

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 17

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Pent bilde ingen fribillett til jobb For kjekke menn kan det være fordelaktig å legge bilde ved CV-en. Vakre kvinner får ikke lettere vei til intervjurommet med bildebruk. Skjønnhet skal visstnok øke sjansene for høyere lønn og bedre jobber, men pene mennesker kommer ikke nødvendigvis lettere på jobbintervju enn de med normalt utseende.

søkte, jobbet med rekruttering.

Det antyder de foreløpige resultatene fra en ny israelsk studie.

Ifølge de israelske forskerne står dette i motsetning til dagens litteratur innen psykologi og organisasjonsteori, som sier at et attraktivt utseende hos både kvinner og menn assosieres med positive personlige egenskaper.

I studien ble over 2 500 stillingsannonser besvart med over 5 000 CV-er. For hver annonse sendte man inn to nesten identiske CV-er. Den ene med bilde, den andre med bare tekst.

Mens attraktive menn med bilde hadde en svarrate på nær 20 prosent, oppnådde bildeløse bare 9,2 prosent, ifølge en pressemelding fra det israelske universitetet.

Forskerne tror misunnelse rettet mot attraktive medsøstre kan være med på å forklare hvorfor CV-er med bilde av vakre kvinner oftere havnet i søpla. En høy andel kvinner i bedrifter de under-

Hvem som til sjuende og sist blir ansatt, sier ikke studien noe om. Kilde: Forskning.no

Tips til bruk av nettverk 1. Definer hvilke områder, bransjer eller virksomheter du ønsker å jobbe i. 2. Kartlegg hvilke mennesker du kjenner som kan ha kontakter eller informasjon. 3. Kommuniser bredt at du er jobbsøker. 4. Bli aktiv på nett. LinkedIn er et bra sted begynne. Når du sender en invitasjon via LinkedIn: Oppgi hvordan du kjenner vedkommende, ikke bare bruk standardforumuleringen i e-post.

6. Presiser hva du ønsker å oppnå når du tar kontakt. Er du ute etter informasjon eller er det en konkret forspørsel om jobb? 7. Avklar om det er greit å referere til kontakten din i videre henvendelser. 8. Bruk ditt nettverk med omhu. Det må komme tydelig frem at du ber om en tjeneste og ikke stiller et krav. Kilde: Karriesenteret ved UiO

5. Vær sikker på at den du kontakter vet hvem du er - presenter deg.

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Kulturkollisjon på jobbintervju Jobbsøkere som sier de er best og flinkest, blir sjeldnere ansatt, selv om de er best kvalifisert. Oppførsel som går på tvers av norske normer er dårlig likt av arbeidsgiver. Søkere til norske jobber skal gjerne være entusiastiske, ha lyst til å lære og helst være en god kollega. Men nåde den som er selvgod og sier han er flinkest i klassen. – Ledere forventer at de som sier de er best, vil prestere dårligere enn andre. De vurderer slike søkere som mindre likendes og forventer at selvgode søkere ikke vil passe inn på arbeidsplassen. Sannsynligheten for at de blir ansatt er lav. Det sier stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen. Bør følge normen Høivik Bye har undersøkt hvordan ledere oppfatter jobbsøkeres ulike strategier. Søkerne som hadde en taktikk hvor de presenterte seg på en måte som gikk på tvers av norske normer, fikk dårligst rangering. – Mine undersøkelser viser at til tross for at man er best kvalifisert, er det

mindre sannsynlig at man får jobben dersom man presenterer seg selv feil på intervjuet, sier Høivik Bye. Kulturkollisjon Arbeidssøkere kan ha ulike strategier under et jobbintervju for å bli ansatt. Man kan for eksempel fremheve en del av kompetansen sin slik at man passer inn i organisasjonen, man kan legge vekt på sine gode sider, eller man kan være ydmyk og forsøke å tilpasse seg. I en del av studien sammenliknet Høivik Bye jobbsøkere fra Tyrkia, Ghana, Tyskland og Norge. De fikk svare på hvordan de går frem for å gjøre best inntrykk under et intervju. Funnene viser at jobbsøkere fra ulike kulturer har forskjellig oppfatning om hva som skal til på intervjuet for at arbeidsgivere skal bli interesserte. Kommer man fra et land med et vanskelig arbeidsmarked, er man mer villig til å bruke alle strategier for å bli ansatt.

– De ghanesiske og tyrkiske søkerne la mer vekt på å gi et godt inntrykk ved å bruke de fleste strategiene, sammenliknet med norske og tyske søkere. Det kan ha en sammenheng med at arbeidsmarkedet i Ghana og Tyrkia er trangere enn i mange vestlige land, sier Høivik Bye. Må kjenne norske normer Det var like alvorlig å presentere seg feil om man var nordmann som om man kom fra Tyrkia. – Men i arbeidslivet er det mer sannsynlig at søkere som kommer fra andre kulturer ikke kjenner de norske normene. Derfor trår de kanskje oftere feil når de er på intervju, sier Høivik Bye. Bakgrunn: Hege Høivik Bye har gjennom sitt doktorgradsarbeid gjennomført er en del av prosjektet ”Rekruttering i et flerkulturelt samfunn”, ledet av Gro Mjeldheim Sandal. Kilde: På Høyden, UiB

Foto: Illustrasjonsfoto.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 19

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

Studenter om fremtiden Flere tusen samfunnsvitere og humanister skal i løpet av 2011 ut i arbeidslivet. Vi har spurt tre av disse hvordan de tenker å handle for å få en jobb. Marte Rønningsbakk tar en master i tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i kultur og kjønn.

baser. Videre vil jeg informere venner og bekjent om at studietiden nærmer seg slutten og at jeg er på utkikk etter jobb.

Hva skriver du om i masteren din? I mitt masterprosjekt skriver jeg om likestilling i næringslivet, nærmere bestemt kjønnsforståelse ved styrerekruttering. Jeg foretar en kvalitativ undersøkelse av valgkomiteens arbeid i nominasjonsprosessen av styremedlemmer i allmennaksjeselskap.

Har du planer om å brande deg selv? Hvordan, eventuelt? - Vil en skaffe seg jobb så må en være synlig. En må vite hva en er god til, og hvordan dette skal formidles. Når det første kravet fra Lånekassen kommer og en fortsatt ikke har kommet seg i jobb, må det kanskje mer drastiske tiltak til som egen gruppe på Facebook som heter ”Ansett Marte nå!” Inntil videre strekker ikke brandingen seg lenger enn til å stille opp til intervju i Samfunnsviteren.

Hvor ønsker du å jobbe til høsten? - Jeg har ikke tatt stilling til om jeg ønsker å jobbe innenfor privat eller offentlig sektor. Å få arbeide med samfunnsutvikling og kulturspørsmål er noe jeg kunne tenkt meg, samtidig synes jeg det hadde vært interessant å jobbe med organisasjonsutvikling og HR. Hvilke strategier har du når det gjelder jobbsøkerprosessen? - I første omgang søker jeg på utlyste stillinger, men har fokus på å bli ferdig med masteroppgaven. Utover våren skal jeg intensivere jobbjakten med å sende åpne søknader til mulige arbeidsgivere samt registrere CV-en min i ulike data-

Hvordan kan nettverket ditt brukes i jobbsøkerprosessen? - Gjennom studietiden treffer en mange mennesker som en samarbeider med i ulike forum. De nærmeste av disse befinner seg i samme situasjon som meg nå, ved at studietiden nærmer seg slutten og arbeidslivet venter. Ved å dele nettverk en har opparbeidet seg med andre i samme situasjon, vil flere muligheter åpne seg for alle parter. En jobbmulighet som ikke er relevant for

Fredrik Dybfest Hjorthen, holder på å avslutte sin master i statsvitenskap. Hva skriver du om? - Jeg skriver master i statsvitenskap om humanitær intervensjon, der jeg anlegger et politisk teoriperspektiv. Arbeidet med oppgaven er det klart mest givende jeg har opplevd så langt som student, og jeg opplever også at instituttet nå som vi skriver oppgave er mer interessert i å ta vare på studentene.

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

meg, kan være relevant for andre og vice versa. Også vervet som studentrepresentant for Samfunnsviterne har gitt meg muligheten til å treffe andre samfunnsvitere ved faglige arrangementer og gitt meg nye erfaringer ved deltakelse i styret for fylkeslaget i Sør-Trøndelag. Disse relasjonene er verdifulle utover seg selv fordi de gir meg kunnskap om hvilke muligheter som finnes for en samfunnsviter.

Hvor ønsker du å jobbe til høsten? - Jeg kommer ikke til å søke jobb til høsten, men heller satse på videre studier. Studietiden kommer ikke tilbake og det gjelder derfor å få mest mulig ut av den. Har du noen strategier for jobbsøkerprosessen? - Når jeg på et eller annet tidspunkt skal søke jobb, kommer jeg til å bruke tid på å kartlegge tilbudet, samt å finne måter å presentere meg selv som en attraktiv

TEMA: BRANDING OG NETTVERK

kandidat. Har du planer om å brande deg selv? - Det har jeg ikke planer om. Men det kan selvfølgelig tenkes at det etterhvert blir så ”in vogue” at det ikke er noen vei utenom.

Hanne Bakken, skriv master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU. Masteren har tema ”forskingsformidling til born”. Hva skriver du om i masteren din? - Eg fokuserer på Newton, Nysgjerrigper og Vitenskapsmuseet NTNU og deira arbeid med formidling av forsking/vitskap til born. Leverer i juni 2011. Kvar ønsker du å jobbe til hausten? - Til hausten ønsker eg å jobbe med kommunikasjonsarbeid i ein organisasjon eller ved ein utdanningsinstitusjon. Eg har spesielt sett meg ut ei traineestilling som verkar svært interessant i forhold til mi interesse for utdanning og forskingsformidling. Ellers har eg ingen konkrete ”drømmearbeidsplass”. Eg må nok ta det eg får til hausten, men kjem nok til å søke mest nettopp i organisasjonar eller mindre verksemder og utdanningsinstitusjonar, fordi eg trur det er der min kompetanse passar best inn. Kva strategiar har du når det gjelder jobbsøkerprosessen? - Den erfaringa eg har tileigna meg i løpet av studietida, blir vel min ”strategi” som eg kjem til å bruke i jobbsøkerprosessen. Under utdanninga har eg jobba hardt for å skaffe meg relevante jobbar, og i tillegg teke ein del verv, samstundes som det ikkje har gått utover karakterane. Eg har såleis hatt jobbar som kan vere relevante i forhold til dei områda eg

Har du et nyttig nettverk som du akter bruke i jobbsøkerprosessen? - Uavhengig av om man aktivt søker å bygge et nettverk møter man hele tiden nye og spennende mennesker. Og siden Norge er et lite land, er det gode muligheter for at man til stadighet vil støte på de samme menneskene i jobbsøkersam-

menheng, og på den måten kan man fort få nytte av sine bekjentskaper.

seinare kan tenke meg å jobbe i. Ikkje minst er det greit å vite at eg har gode referansar å vise til. Eg leitar allereie etter interessante jobbar gjennom finn.no og nav.no, og følger i tillegg med på bedrifter som legg ut annonser i sosiale medier. Eg undersøker óg jamnleg nettsidene til arbeidsplassar eg kunne tenke meg å jobbe ved. Eg trur nok det blir å søke på ”den vanlege måten” som blir min strategi for å skaffe meg jobb.

direkte, mykje fordi dei fleste jobbar eg kan tenke meg ikkje er i privat sektor. Eg trur likevel at det finst moglegheiter for å lettare kunne få jobbar dei plassane eg hittil har jobba, dersom ei aktuell stilling skulle bli ledig.

Har du planer om å brande deg sjølv. Korleis, eventuelt? - Har ingen konkrete planar om å brande meg sjølv, litt usikker på kva det inneber... Men som masterstudent innan media, kommunikasjon og IT, føler eg det er viktig å kunne vise at eg er tilstadeverande på nett, og har fleire bloggar og Twitterkonto å vise til, i tillegg til at eg kan vise til artiklar og anna arbeid eg har gjort som ligg på nett. Dette kan vel sjåast på som ei form for ”branding” - ei samling av diverse ting som kan seie noko om meg og min kompetanse. Utover å vise i jobbsøknadene kva eg allereie har gjort, kjem eg nok neppe til å jobbe særskilt mykje for å ”vise meg fram” på nokon måte. Har du eit nyttig nettverk som du akter bruke i jobbsøkerprosessen? - Gjennom jobbane og verva eg har hatt, har eg eit greit nettverk å bruke i jobbsøkarprosessen, men mest som referansar til jobbsøknader. Trur ikkje eg har eit nettverk som vil kunne gi meg jobb

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 21

JUSS

Svinebundet til arbeidsgiver av konkurranseklausul? Hvis man er svinebundet, er man bundet på hender og føtter, og kan da mangle den privilegertes frihet til å gjøre det en selv synes er mest gøy, f.eks. å finne seg en ny jobb. Tekst: Hans Christian Apenes, advokatfullmektig, Samfunnsviternes arbeidslivsavdeling Ja, mange av våre medlemmer er svinebundet av en eller annen form for konkurranseklausul i sin arbeidskontrakt med et privat firma. En konkurranseklausul innebærer at arbeidstakeren ikke kan utføre konkurrerende virksomhet. Konkurrerende virksomhet i denne sammenheng er i utgangspunktet enhver handling som har eller kan få negative økonomiske konsekvenser for nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Mest aktuelt er det at konkurranseklausulen angir et forbud mot konkurrerende virksomhet i et tidsrom etter et arbeidsforholds opphør. Dette innebærer større eller mindre begrensninger i arbeidstakers frihet. Konkurranseklausuler fremgår som oftest av et standardformular innbakt i den enkelte arbeidsavtale. Ofte vil klausulen være vagt formulert og invaderende i vår handlefrihet, f.eks. ”X skal ikke engasjeres i konkurrerende bedrifter eller andre it-bedrifter”. Sjelden står det spesifisert hvilke typer bedrifter eller arbeid det dreier seg om, mens klausulens varighet derimot ofte er spesifisert. Få av oss, dersom vi da ikke er ualminnelig attraktive på arbeidsmarkedet, vil problematisere og vurdere virkningen av en konkurranseklausul særlig inngående på tidspunktet for kontraktsinngåelsen. En vil jo helst raskt komme på godfot med den nye, trivelige arbeidsgiveren, må vite. Men kanskje kommer en tilbake til saken, når konkurrenten til arbeidsgiver har det så veldig mye grønnere på den andre siden av gjerdet.

Til tross for at mange av oss gjerne tar litt lett på en konkurranseklausuls betydning på tidspunktet for avtaleinngåelsen, skal man være klar over at det rettslige utgangspunktet er at full avtalefrihet gjelder for de fleste kontraktsinngåelser, slik også for arbeidskontrakter. Hvis en skriver under på en avtale, må en være forberedt på at den får virkning etter sitt innhold, og et viktig råd er nøye å vurdere en avtales bestemmelser ved inngåelsen, uansett hvor blendet en skulle være av den nye stillingens attraktivitet. Likevel kan det tenkes at en konkurranseklausul ikke får virkning etter sitt innhold; avtaleloven paragraf 38 rommer en bestemmelse som er ment å verne arbeidstakeren – her den presumptivt svake part – mot urimelig eller unødvendig begrensning i dennes handlingsrom. Antikvarisk og generell lovbestemmelse En konkurranseklausul i arbeidsforhold kan altså avtales, men det finnes juridiske grenser for hvor langt denne kan virke bindende for den ansatte. Et stykke ut i paragrafkøen i avtaleloven av 1918 finnes en bestemmelse som verner arbeidstakere mot urimelige konkurranseklausuler. Men i likhet med mye annen lovgivning, er den generelt utformet for å fange opp konkurranseklausulenes mangslungne repertoar. Avtaleloven paragraf 38 første ledd, med sitt antikvariske og ”købmandpregede sprog”, har følgende tekst: § 38. Har nogen gaat ind paa, at han av konkurransehensyn ikke skal ta plads i eller drive forretning eller virksomhet av en viss art, binder vedtagelsen

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

ham ikke, forsaavidt den urimelig indskrænker hans adgang til erhverv eller maa anses for at strække sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av, om vedtagelsen urimelig indskrænker den forpligtedes adgang til erhverv, skal hensyn tages ogsaa til den betydning, det har for den anden part, at avtalen opretholdes. Hva betyr så dette i virkelighetens verden, som jo de fleste av oss søker? Jo, at det finnes en grense for hva som kan avtales, men at denne grensen juridisk må trekkes etter-en-vurderingav-det-enkelte-tilfelle-alle-forhold-tatti-betraktning. Hvor grensene går, vil rettspraksis kunne gi antydninger om basert på saker om konkurranseklausuler som blir brakt inn for domstolene. Det er to forhold som hver for seg kan medføre at en konkurranseklausul ikke er bindende (men det er ikke vanntette skott mellom vurderingstemaene): 1. Klausulen innkrenker arbeidstakers adgang til erverv ”urimelig”. 2. Klausulen ”strekker seg lenger enn påkrevd” for å verne mot konkurranse Vurderingen gjøres med utgangspunkt i forholdene på tidspunktet hvor konkurranseklausulen aktualiseres anvendt. Innskrenker urimelig. Vurderingen av hvorvidt en konkurranseklausul ”innskrenker urimelig” arbeidstakers adgang til erverv, vil bygge på en helhetsvurdering av den enkelte sak lagt frem for domstolene. Ut fra slik rettspraksis ser en at visse momenter er gjengangere, slik som konkurranseklausulens konsekvenser

JUSS

for arbeidstakeren, tidsbegrensning, geografisk virkeområde, hvorvidt konkurranseforbudet kompenseres ved økonomisk vederlag, arbeidsgivers interesse i begrensningen og tidspunktet for inngåelsen av avtalen. Det er viktig å merke seg at manglende økonomisk kompensasjon for konkurransebegrensningen ikke i seg selv gjør at klausulen er ugyldig. Manglende vederlag er nemlig bare et moment i vurderingen. Strekker seg lenger enn påkrevd Når konkurranseklausulen ”strekker seg lenger enn påkrevd”, vil dette også medføre at klausulen ikke er bindende. Momenter fra rettspraksis er her særlig om arbeidsgiver ikke lenger har noen interesse i å opprettholde klausulen, varigheten av konkurranseforbudet og arbeidsgivers behov for beskyttelse. Som en ser, er det i stor grad opp til rettens skjønn å veie arbeidsgivers og arbeidstakers interesser opp mot hverandre. Derfor kan det være vanskelig å forutse om en konkurranseklausul er lovlig eller ikke. Vi i sekretariatet i Samfunnsviterne anbefaler derfor at

våre medlemmer er bevisste på hva de aksepterer når de undertegner en konkurranseklausul, som altså som oftest er inkorporert i arbeidskontrakten. Eventuelle uoverensstemmelser og behov for avklaringer bør tas opp med arbeidsgiver. Dersom det kan være behov for å gå inn i konkurrerende virksomhet, anbefaler vi på det sterkeste å ta dette opp med arbeidsgiver på forhånd, og før et eventuelt jobbskifte. Vår erfaring er at situasjonen da gjerne løser seg, f.eks. ved at arbeidstaker påtar seg ikke å stjele med seg navngitte kunder til konkurrenten (kundeklausul). Konsekvenser av brudd på konkurranseklausul Konsekvenser av brudd på konkurranseklausul kan være erstatningsplikt overfor opprinnelig arbeidsgiver. Da må arbeidsgiver kunne påvise at den konkurrerende virksomheten har medført økonomisk tap, f.eks. fordi denne har mistet kundeoppdrag. Nok en grunn til ikke å ”forsøke seg” på å bryte konkurranseklausulen i dølgsmål.

Rettspolitisk Som en ser, er lovgivningen på området nærmere hundre år og svært skjønnsbetont, og rettstilstanden dermed vanskelig å forstå for de fleste av oss. Lovgiver har derfor, med påtrykk fra Akademikerne, startet arbeidet med å oppnå et mer pedagogisk uttrykk for rettsreglene på området. I juni 2010 sendte Arbeidsdepartementet ut et forslag om innstramning i adgangen til å inngå konkurranseklausuler og kundeklausuler. Forslaget innebærer blant annet en maksimallengde på 12 måneder og krav om minst 50 prosent eller 100 prosent av sluttlønn i kompensasjon avhengig av lengden på den periode klausulen gjøres gjeldende for. Høringsforslaget innebærer samtidig at grensen mellom gyldige og ugyldige klausuler blir klarere og at reglene blir lettere tilgjenglige. Post scriptum Nøff-koff sa (den mindre svinebundne) grisen og tok pannekaka i en jafs. Og siden pannekaka ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 23

FAGKONFERANSEN 2011

Verdien av samfunnsvitenskapen

Fagdag til ettertanke Ein vert verken rik eller lykkeligare om ein er samfunnsvitar eller humanist. Ikkje er vi særlig prioriterte på forskingsfronten heller. Likevel var det 140 deltakarar som gjekk smilande og rakrygga ut etter sju timer fagkonferanse der nettopp dette var noko av bodskapen. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Samfunnsviterne sin fagdag 2011 med tittelen Verdien av samfunnsvitenskapen, hadde eit breitt nedslagsfelt, mange tilhøyrarar og mange interessante foredrag. Etter Marianne Aasens innleiande innlegg, der ho verbalt hylla vår kompetanse, fylte flere innlegg som fokuserte på hvordan vi skal styrke vår posisjon i samfunnet. Thomas Hylland Eriksen avslutta dagen med å løfte forsamlinga med eit forrykande avslutningsforedrag. Samfunnsvitskapen som premissleverandør Marianne Aasen (AP), leiar av Kyrkje-, utdanning og forskingskomiteen, hadde som gjennomgangstone i sitt foredrag at samfunnet trenger samfunnsvitarar.

Den kunnskapen som produserast er med på å utvide og legge premissar i debattane. Kva er til dømes den samfunnsøkonomiske konsekvensen av å lage eit nytt togstopp? Eit siste område vi er sterke på, er skuleforskinga. Her er våre metoder og analyser svært nyttige.

dinga som kom i 2005. Torp understreka at meldinga som kom i 2009 er meir positiv, og at det også finnast mykje for samfunnsvitarar her. Det handlar om at fleire må tenke litt breiare og uttradisjonelt når dei les kompetansa si inn i dei ulike programma.

Aasens tese gjennom foredraget var at vi ikkje må gløyme at vi har ein unik posisjon fordi vi med vår utdanning forstår samfunnet.

Lykke og høg utdanning Vi har alle høyrt at lang utdanning fører til at vi lever lenger. Dermed er det lett å tenke at lang utdanning også fører til at ein er lukkelegare enn andre i samfunnet. I fylgje psykolog Joar Vittersø frå Universitetet i Tromsø er det dessverre ikkje slik.

- Vi har verkty som gjer at vi ser samanhengar og det som er bak. Særleg ser ein korleis denne dynamikken speglar seg i sambandet mellom samfunnsvitskapen, politikk og media, sa Aasen.

For å forklare kvifor peika ho nokre konkrete områder. Det fyrste er kunnskapsproduksjon kring globalisering. Få kan forklare bedre det som skjer i Egypt i disse dagar. Vi svært nyttige som oversetjarar, perspektivsette og forskarar.

Samfunnsvitarar i forsking Neste foredragsholdar var Hege Torp, avdelingsdirektør i Forskingsrådet. Etter Aasens løft, var innhaldet i hennar foredrag noko nedslåande. Ho fortalte at samfunnsvitskapen ikkje akkurat er ein vinnar i delinga av forskingsmidlar, og viste til evalueringa av forskingsmel-

Marianne Aasen (AP), leiar av Kyrkje-, utdanning og forskingskomiteen.

140 deltakere hadde funnet vegen til Samfunnsviternes fagdag 2011.

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

Ikkje nok med det, samfunnsvitarar rangerer lågt også blant konkurrerande disiplinar i akademia. I følge Vittersø kan det ha noko å gjere med at vi i laupet av de siste 50-60 åra har vi sett ei utvikling der nokre definisjonsomgrep står fram som meir attraktive enn andre. Vittersø trur samfunnsvitarar tapar terreng fordi vi ”taper” i kampen om statusorda.

Hege Torp, avdelingsdirektør i Forskingsrådet.

FAGKONFERANSEN 2011

Når det gjelder sambandet mellom lykke og utdanning, refererte psykologen til både europeisk og norsk forskingsmateriale, der ein ikkje kan peike på nokon signifikant auke i lykke eller tilfredsheit i samband med utdanning. Sånn reint lykkepolitisk, lønner deg seg altså ikkje for eit samfunn å satse på utdanning. På lista over forhold som gjer folk tilfredse, ligg jobb ganske langt nede på lista. Lykkeforsking peiker nemleg på ei klar rekkefylje når det gjelder kva som gjev tilfredsheit. Det viktigaste er sex, så kjem kunsten å slappe av, deretter å nyte god mat, å sjå på TV, leike med borna og til sist jobb. Gjennom sitt foredrag gjentok Vittersø fleire gongar at lykke og tilfredsheit eigentleg handlar om å ivareta uvissa. Dersom ein veit alt eller ikkje har noko å undre seg over, forsvinn livsmagien. Lønner deg seg å bli samfunnsvitar ? Torberg Falch, professor ved NTNU, var neste mann ut. Hans foredrag handla om privat og sosial eller samfunnsøkonomisk avkastning av vår utdanning. Falch gjekk hardt og brutalt ut med å seie at i eit livslaup tener samfunnsvitarar relativt dårlig. På ei lønsliste kjem vi på 30-plass på ei rangering av 50. Samfunnsvitarar er på same nivå som dei med vidaregåande utdanning. Skal ein rekne på kroner og ører er

Joar Vittersø, professor ved Universitetet i Tromsø.

det medisinutdanning som gjev best privatøkonomisk avkastning. Reknar ein derimot på sosial avkastning for samfunnet, er tala meir positive. Høg utdanning skapar mindre kriminalitet, betre helse, meir likskap, produktivitetssmitte og auka grad av demokrati. Ifølge Torberg Falch er det også eit faktum at utdanning skaper eit betre samfunn fordi det gjev mange kunnskapsprodusentar, noko som igjen er med på å oppretthalde rettferdige og demokratiske samfunnsmodellar. Falch synast det er interessant å stille seg spørsmålet om kvifor vi vel ei utdanning som relativt sett gjev så dårlig løn og har lågt skår på relevant jobb etter utdanning (ref. Kandidatundersøkinga). Forskaren sitt svar på dette, er at det kan sjå ut som at det er utdanningssystemet vårt som avgjer kvar ein ender. Sjølv meiner han at dette systemet er med på å oppretthalde ein økonomisk skilnad i samfunnsstrukturen, der nokon tener betre enn andre. Vitskapens sjølvbilete Professor Thomas Hylland Eriksen, UiO, avslutta konferansen med det som nærmast kan skildrast som eit sceneshow av positivitet og oppbygging. Han starta ut med å snakke om forrige vinters snakkis, Harald Eias TV-program Hjernevask, og kva det har gjort med

Torberg Falch, professor ved NTNU.

faget vårt. Sjølv meiner Eriksen at programmet har gjeve oss eit høve til å marknadsføre faget vårt. Professor Hylland Eriksen innlegg gjekk i store drag ut på å fortelje om oss kven vi er, og ikkje minst kva som er nyttig i vår måte å sjå verda på. - Det mest sentrale er å ikkje gå i fella der ein hevdar den eine forskinga er meir normativ enn den andre. Det var vel den fella mange forskarar gjekk i under Eia sine intervjuar. Dårlig forsking finnes overalt. Vi stiller likt med andre her, sa Eriksen. For å skildre forholdet mellom natur og samfunnsvitskap brukte han den kjente illustrasjonen med vasen og andleta i same bilete. Nokon ser vasen andre ser andletet. Saman vert forklaringa komplett. Viktig å få fram at samfunnsvitarar/humanistar og biologar ser verden med forskjellige briller. Det finnes ulike perspektiver med ulike svar på same spørsmål, - Tverrfaglig samarbeid er fullt mulig berre ein gjer det klart at ein snakkar på ulike nivå, avslutta Hylland Eriksen. - Det er spanande med vårt fag, verda ser annleis ut enn for biologer. Saman kan vi fortelje mykje.

Thomas Hylland Eriksen, professor ved UiO.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 25

DIVERSE

Nytt pensjonsverktøy Statens pensjonskasse (SPK) ynskjer å gjere det enklare å finne ut kva ein kan forvente seg i pensjon. Nye heimesider og eit godt gamaldags spå er nokon av verkemiddela dei tek i bruk. Tekst: Gunn Kvalsvik

- Pensjonsrettar er for viktig til at folk kan gøyme seg bak manglande kunnskap og aversjon mot kompleksiteten, sa Omar Aanestad, direktør for kommunikasjonseininga i SPK under pressetreffet dei arrangerte den 26. januar i år. Høvet var presentasjon av konklusjonane i ei nylig gjennomført brukarundersøking, lansering av pensjonsvegvisaren på heimesidene og introduksjon av eit verktøyskrin som SPK meiner skal gjere det lettare for medlemmene å forstå pensjonsrettane sine. SPK Pensjonsgiganten SPK forvaltar pensjonen til om lag ein million norske arbeidstakarar, i kroner og ører betyr det 339 milliardar kroner. Den siste tida med mykje uvisse og omtale i media på grunn av den nye pensjonsreforma, fortel SPK om eit

betydelig trykk frå medlemmar som ynskjer å vite om pensjonen sin. Denne erfaringa vart ytterlegare understreka gjennom ei stor medlemsundersøking dei nettopp har avslutta. Over 50 prosent sa dei veit lite og ynskjer meir informasjon om pensjon. - Vi meiner å ha eit godt pensjonstilbod til våre medlemmer, og vil gjerne fortelje kva vår pensjonspakke inneholder, forklarte Aanestad. Han sa at det var dette som var motivasjonen bak å lansere ei ny løysning på heimesidene, samt snikre saman ei verktøykasse som skal gjere pensjonsjungelen mogleg å navigere i. Å spå framtida og/eller å kalkulere ulike alternativ Løysinga på heimesida er tredelt. Som medlem kan du gå inn og sjekke din status per i dag. Eit anna alternativ er å kalkulere framtida ved ulike scenario og eit siste fører deg inn til NAV sitt system.

Verktøykassa, som i desse dagar vert sendt ut til pensjonsansvarlige ved dei 1600 SPK arbeidsplassane, inneheld pedagogiske hjelpemiddlar og visualiseringar som skal gjere det lettare å forklare korleis pensjonen fungerer og kva det inneberer for kvar einskilde. Bruken av eit godt gamaldags spå er kanskje det meste originale, der kan ein finne informasjon om dei ulike delane pensjon består av og lese på ”baksida” kva dette inneberer.

Liker du Samfunnsviteren? Vi vil gjerne vite hva du synes om dette bladet. Gå inn på www.samfunnsviterne.no/Toppmeny/Medlemsbladet og svar på spørsmålene våre. Det tar bare noen få minutter å svare. Dine svar vil hjelpe oss med å videreutvikle medlemsbladet! Hilsen Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren.

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011

SEKRETERIATET

Generalsekretær

Kommunikasjonsrådgiver

Gunn Elisabeth Myhren

Torun Høgvold Enstad

Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no

Ass. gen.sek., advokatfullmektig

Informasjons- og markedskonsulent

Hans Christian Apenes

Cecilie Hogstad

Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no

Leder forhandlingsavd., advokat

Kontor- og regnskapsansvarlig

Åse Marie Eliassen

Inger Pedersen

Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver Johnny Marken

Adm.- og regnskapskonsulent

Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver

Organisasjons- og adm.konsulent

Jan Olav Birkenhagen

Lita Mercier

Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no

Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Hanne Stenli

Lill Holstad Bjerke

Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no

Spesialrådgiver

Organisasjonskonsulent

Bjørn Mathisen

Henrik Greve

bm@samfunnsvitene.no Delvis permisjon ut 2011

Telefon: 22 03 19 21 hg@samfunnsviterne.no

Jasmina Pasic

Organisasjonsrådgiver Øyvind Anmarkrud

Organisasjonskonsulent

Telefon: 22 03 19 00 oa@samfunnsviterne.no

Tlf: 22 03 19 20 bf@samfunnsvitene.no

Bendik Flomstad

Organisasjonsrådgiver

Medlemssekretær

Gjermund Aasbrenn, rådgiver

Mandana Zeinali Maragheh

Telefon: 22 03 19 00 gaa@samfunnsviterne.no

Telefon: 22 03 19 08 mzm@samfunnsvitene.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2011 • Side 27

• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Samfunnsvitenes kompetanseutviklingsmidler 2011 Samfunnsviternes Landsmøtet 2009 vedtok å avsette en årlig sum på kr 100 000 til et prøveprosjekt for perioden 2010-2011 om tildeling av kompetanseutviklingsmidler for medlemmer som tar etter- og videreutdanning. Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler har til formål å bidra til kompetanseutvikling for foreningens medlemmer og inngår som en del av foreningens arbeid med utvikling av faglige tilbud for sine medlemmer.

Søknader rettes via Samfunnsviternes eget søknadsskjema for tildeling av kompetansemidler. Det kan søkes om støtte til kompetanseutvikling gjennomført i inneværende år og/ eller det påfølgende år. Hovedstyret behandler innkomne søknader og legger frem begrunnet innstilling. Alle utbetalinger fra foreningens kompetansemidler skjer i følge vedtak i hovedstyret. Det er beregnet seks ukers behandlingstid fra søknadsfristens utløp. Retningslinjer for Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler og eget søknadsskjema ligger på våre nettsider: Retningslinjer for Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler og eget søknadsskjema ligger på våre nettsider: www.samfunnsviterne.no/Medlemskap/Medlemsfordeler/ Samfunnsviternes_kompetansemidler. Søknadsfrist 1. mai 2011 Spørsmål om kompetanseutviklingsmidler kan rettes til Samfunnsviternes sekretariat: post@samfunnsviterne.no – tlf 22 03 19 00.

Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01