Samfunnsviteren nr. 2 - 2015

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 • 2015

SAMFUNNSVITEREN Fagbevegelse i rufsete farvann?

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

mitt samanlikningsgrunnlag, altså arbeidstakarrettane her til lands, som eg og vi er vane med. Saman med resten av Norden er vi i særklasse når det gjeld rettar.

Ein av dei viktigaste grunnane til at vi har det slik i Noreg, er at fagforeiningane gjennom nyare historie har hatt, og framleis har, stor makt. Ei rolle som påverkar arbeidstilhøva og tryggleiken til kvar einskild arbeidstakar. Einskilde vil til og med hevde at dei utgjer ein av dei mest sentrale variablane i utforminga og bevaringa av vår velferdsmodell.

Gunn Kvalsvik

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Sonen til ei venninne jobbar i San Fransisco, USA. Han er utdanna interaksjonsdesignar og har etter det eg forstår ein kul jobb i ei etablert bedrift. Sverre, som guten heiter, trivast. Men - det er eit stor MEN - han har arbeidsvilkår som rett og slett er elendige. To vekers ferie, utan betaling. Løn basert på inntening.

Ein månads oppseiing, utan at bedrifta treng å grunngje kvifor.

Arbeidssituasjonen til Sverre er dessverre ikkje unik for USA. Heller ikkje i resten av verda.

Grunnen til at eg grøssar er sjølvsagt

Om dette skulle vore eit temanummer om fagforeininganes historie, ville det vore eit festskrift. Vi har så mykje å vere stolte av, så mange sigrar! Men det skal omhandle framtida, og då kjem nokre skyer sigande. Den største inneheld informasjonen om at organisasjonsgrada går nedover og nærmar seg 50 prosent.

Akademikarleiar Knut Aarbakke roper varsko til trass for at akademikarkurvene peikar oppover. Han meiner at dårleg tilslutning truar den norske modellen og trepartssystemet, som er tufta på representasjon. Spørsmålet er: Når ein ikkje lenger representerer over halvparten, kor sterk er røysta? Derfor er rekruttering

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Adelheid Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per Jarl Elle, Hasan Tufan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 11 300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Istockphoto ILJØMERKET

A

37

07

UR

9

M

SK O G - 2 41

over heile fjøla viktig, seier Aarbakke.

Samfunnsviteren har snakka med to forskarar frå FAFO. Begge har følgt med i fagforeiningstrendar og utviklinga over fleire tiår. Dei fortel om endringar og utfordringar, men trur ikkje posisjonen til fagforeiningane er vesentleg truga dei komande åra. Den er innvevd i kultur og på systemnivå.

Samfunnsviterne sin generalsekretær, Gunn Elisabeth Myhren, meiner at fagforeiningane si framtid avhenger av tilpassing til det nye arbeidslivet. Med nye refererer ho mellom anna til arbeidsflyten over landegrenser, men også nye tilsetjingsformer.

Ved middagsbordet, her om dagen, spurte eg mine to håpefulle, på 18 og 14 år, kva dei visste om fagrøyrsla. Medan 18-åringen hadde nokre vage utgreiingar om streik, løn og rettar, var 14-åringen heilt blank. Eg vel å tru at dei er normale!

Dei trur at våre deilige sumarferieveker er normale, og at sjukdom ikkje er ein trussel for husleige og plikter. Og dei trur også at dette skal vare evig. Eg tenkjer at i neste samtale skal eg fortelje dei at vi alle har eit ansvar for at rettane våre skal bestå, noko som faktisk krev at vi held liv i fagrørsla. Så det så!

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/15 - 02. mars - ca. uke 13 (mars) 02/15 - 01. juni - ca. uke 25 (juni) 03/15 - 01. september - ca. uke 38 (september) 04/15 - 12. november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 12 000 (kr 9000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 00/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

INNHOLD Fagbevegelse i rufsete farvann?

06

Hallo Samfunnsviter 05 Står fagforeningene ved et veiskille? 06 Fra kamp til samarbeid? 10

10

Mother Jones 13 Vi må tenke helhetlig og stort 14 Arbeidsrettigheter i Kina 17 Røster fra gulvet 18

14

Arbeidstakerorganisasjonene - fra part til partner

24

22

juss Endringer i arbeidsmiljøloven 24

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 3

Illustrasjon: Hanne Stenli

Ledigheten øker. Ordrereservene i norsk oljeservice og maritim sektor tømmes.

Oppslutningen om fagforeninger svekkes. Er vi i ferd med å gå inn i vanskeligere tider noen og enhver av oss?

For å starte med norsk næringsliv.

Oljeprisens betydning for aktivitet og investeringslyst er tydelig demonstrert siste året. Jeg var nylig på besøk hos Rolls Royce på Sunnmøre. Mens jeg satt i møte med tillitsvalgte der, kom beskjeden om at bedriften må kutte 400 stillinger i Norge. Slikt merkes i et fagmiljø, og i små og store lokalsamfunn. Og bedriftene kommer raskt i en kattepine: På den ene siden må man kutte stillinger for å kutte kostnader. På den annen side er man avhengig av å beholde kjernekompetanse for å være konkurransedyktige i det markedet som tross alt fremdeles finnes, og ikke minst, vil komme når konjunkturene svinger oppover igjen. Ved å besøke sentrale virksomheter og næringsklynger har jeg vært så heldig å komme tett på slike prosesser og diskusjoner. Det lærer man mye av. Ikke minst ser man hvor viktig samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse er når vanskelige beslutninger skal tas. Og hovedinntrykket mitt er heldigvis at samarbeidet er godt og at ikke minst norske bedriftsledere ser nytten av å diskutere vanskelige avveiinger og beslutninger med sine tillitsvalgte.

Dette er da også noe av kjernen i det vi ofte omtaler som den norske modellen

Knuts hjørne

UROLIGE TIDER – formelt og uformelt samarbeid mellom arbeidslivets parter lokalt og sentralt, og formalisert samarbeid med regjering og øvrige myndigheter nasjonalt. Bak ligger en erkjennelse av at arbeidslivets parter er i stand til å ta ansvar, på vegne av eiere og ansatte. Oppslutningen om fagforeninger blir da helt vesentlig. Organisasjonsgraden i Norge er høy i forhold til de fleste andre land.

Likevel er det grunn til bekymring siden den sakte, men sikkert er fallende.

Fremdeles er mer enn annenhver nordmann organisert, men i visse grupper og sektorer er organisasjonsgraden nede i under 20 prosent. Jeg tror den norske modellen, slik vi kjenner den, forutsetter at fagforeningene med troverdighet kan vise at de representerer norske arbeidstakere. Dersom organisasjonsgraden synker til godt under 50 vil noen kunne stille spørsmålstegn ved om fagforeningenes innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv er legitim.

Så vi har en jobb å gjøre. Og selv om Samfunnsviterne kan vise til god medlemsvekst gjennom mange år, har også vi et stort potensiale for å bli enda mer representative for landets humanister og samfunnsvitere.

Også årets lønnsforhandlinger har båret preg av situasjonen i norsk, konkurranseutsatt industri. Den såkalte frontfagsmodellen for inntektsoppgjørene tilsier at det er lønnsevnen i konkurranseutsatt industri som over tid skal legge normen for lønnsveksten i samfunnet. Det betyr

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

selvsagt ikke at resultatet i frontfaget nødvendigvis skal kopieres i alle andre oppgjør, men at det legger en føring er utvilsomt, og tilsiktet. Årets lønnsoppgjør for Samfunnsviterne er over for de statsansatte og for ansatte i helseforetakene og i Oslo kommune. For ansatte i andre kommuner (utenom skoleverket), samt i privat sektor, gjenstår fremdeles det meste. Her skjer forhandlingene om lønnstillegg lokalt, og de fleste gjennomfører forhandlingene om høsten. Årets lønnstillegg vil for de aller fleste av oss oppleves som beskjedne. Likevel er kjøpekraften opprettholdt eller svakt forbedret for de store gruppene som er ferdige, og vi forventer det samme også for resten av våre medlemmer.

Når det gjelder pensjonistene, har de en ordning med 0,75 prosent lavere lønnsvekst enn lønnstakerne, noe som i år vil kunne medføre reallønnsnedgang for flere av dem. Dette er uheldig, og jeg mener vi må finne mekanismer for justering av pensjoner som gjør at vi ikke havner i en slik situasjon igjen.

Sommeren står fremdeles foran oss, og jeg håper alle får både tid og anledning til å slappe av med familie og venner i ukene fremover. Selv skal jeg til Legoland… Gleder meg som en unge!

Riktig god sommer!

Knut Aarbakke leder i Samfunnsviterne

HALLO SAMFUNNSVITER Kunsthistoriker Annette Narverud (37) jobber for Arkitektenes fagforbund. Kanskje fordi hun alltid har vært opptatt av rettferdighet? Narverud synes det er rart at ikke flere bryr seg, ettersom fagforeninger faktisk er så viktig for samfunnet vårt.

Hva er din faglige bakgrunn og hvor jobber du?

- Jeg har et hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo og jobber hos Arkitektenes fagforbund (AFAG) Har du alltid vært spesielt opptatt av fagforeninger og arbeidsbevegelsen - eller havnet du innenfor dette feltet tilfeldig?

- Jeg har alltid vært en engasjert person som har vært opptatt av rettferdighet og å si ifra når jeg mener at noe ikke er riktig, men har ikke vært direkte involvert i fagforeningsarbeid før jeg begynte å jobbe i sekretariatet i AFAG. Derfor var det nok litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe i en fagforening. Mens jeg holdt på med hovedfaget mitt, var det nok ikke dette jeg så for meg at jeg skulle jobbe med, men jeg trives veldig godt med fagforeningsarbeid og føler at dette virkelig er et arbeid der jeg får bruk for mitt engasjement og rettferdighetssans.

Vi opplever rekrutteringssvikt, totalt sett, til fagforeninger.

Er du bekymret for fremtiden?

- Ja. Det er bekymringsverdig at det ikke er et engasjement rundt det å være fagforeningsorganisert. Vi synes kanskje at vi har det ganske bra i arbeidslivet generelt her i landet og derfor synes vi at det ikke er behov for å være organisert. Det de fleste ikke tenker på og kanskje ikke kjenner til, er hvorfor vi har de rettighetene og systemene vi har i dag. Det er nettopp fordi noen har jobbet hardt for å få dette til og for å komme dit vi er nå, men det er så mye mer som kan gjøres. Jeg mener at vi for eksempel ikke har full likestilling i arbeidslivet i Norge i dag, selv om mange synes det. Her er det mye vi kan ta tak i. Det at folk slutter å engasjere seg i fagforeningsarbeid og velger å ikke være medlem, er veldig bekymringsverdig med tanke på hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være.

Hvilket område er det du brenner for i din stilling?

- Jeg brenner først og fremst for det å jobbe for at folk skal ha det bra på jobben. Jeg har stor interesse for mennesker og synes det er spennende å få innblikk i hvordan vi forholder oss til hverandre og påvirker hverandre ved å være sammen. Det å hjelpe folk til å få en bedre arbeidshverdag, enten om det dreier

seg om arbeidsmiljøet, om lønn eller om de bare trenger noen å snakke med, føles veldig meningsfullt. I tillegg er det også ekstra hyggelig når jeg snakker med studenter eller nyutdannede, som takker for veiledningen de har fått og forteller at de har fått seg jobb. Når jeg deltar i forhandlinger og lønnsoppgjør får jeg en følelse av å være med der det skjer, og det liker jeg også veldig godt.

Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg.

- Jeg har veldig mange forskjellige ansvarsområder og arbeidsoppgaver, men en vanlig dag begynner som regel med en kaffe foran PC-en mens jeg sjekker mail. Telefoner og mailer fra medlemmer og samarbeidspartnere popper inn med jevne mellomrom i løpet av hele dagen. Ofte har jeg orienteringsmøter eller planleggingsmøter med andre foreninger eller samarbeidspartnere i løpet av dagen. Andre dager har jeg karriereveiledninger med studenter eller nyutdannede. Jeg har sjelden en dag uten et møte, men det er det som er så gøy med denne jobben.

Jeg møter mange hyggelige mennesker samtidig som jeg får være med å engasjere meg i saker jeg føler virkelig betyr noe.

Opplever du at folk rundt deg, venner, familie etc., er opptatt av fagforeningsspørsmål?

- De er nok ikke så engasjerte som jeg skulle ønske, men jeg ser at de fleste er opptatt av det på en eller annen måte. Det er jo noe som egentlig berører de fleste som har en jobb og er ansatt et sted. Noen av vennene mine er såpass engasjerte at jeg har funnet ut at det beste er ikke å diskutere så mye rundt fagforeningsspørsmål med dem, ettersom vi befinner oss på veldig forskjellige steder ideologisk sett og fort blir veldig engasjerte.

Hvor finner vi deg om ti år?

- Slik jeg ser på det nå håper jeg at jeg jobber i fagforeningsbransjen med mange hyggelige kollegaer rundt meg og har arbeidsoppgaver som fortsatt engasjerer meg, men kanskje på et annet plan enn jeg gjør i dag.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 5

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Når arbeidslivet endrer seg:

Står fagforeningene ved et veiskille?

Nedgang i medlemstall, endring i arbeidsmiljøloven og post-Norwegian-streiketid. Det er betimelig å spørre om arbeidstakerorganisasjonene er i ferd med å møte utfordringer som svekker og endrer deres posisjon.

Tekst: Gunn Kvalsvik Mange av oss ble berørt av Norwegianstreiken som bokstavelig talt herjet landet i februar i år. Enten som ventende reisende på flyplasser i inn- og utland eller som samfunnsborgere. Vi observerte en svett Bjørn Kjos som strente inn og ut av møter med fagforeninger og tillitsvalgte.

En arbeidstvist som til og med ble løftet inn i fredagsgullrekka på Skavlan.

Timer ble til dager, og dagene ble til nesten to uker. Noen hevdet det kunne bli for komplisert å finne en løsning og at selskapet ikke ville klare å drive innenfor rammene av det norske arbeidsrettighetssystemet. For hvordan komme til enighet når andre tilbyr seg å jobbe for halve lønnen og under helt andre vilkår?

sjoner, forklarer Seip fra loftskontoret han sitter på i Fafos lokaler på Grønland i Oslo.

I følge forskeren er dette naturlige endringer og tilpasninger basert på interesser som faggrupper har, og som de ønsker å samle seg om. Veksten i offentlig sektor har ført til at forhandlingssystemet som

Norsk arbeidslivsstruktur, system og kultur er nemlig tuftet på en modell der fagforeningene har en viktig posisjon. Den posisjonen gjør at selv om færre fagorganiserer seg, så vil forbundenes maktposisjon stå ved lag.

Før, nå og fremover For å få svar på dette og andre relevante spørsmål om fagforeningenes makt og posisjon er det naturlig å søke hjelp hos Fafo, nærmere bestemt hos forskeren Åsmund Arup Seip. Han er historiker med en CV som lister opp en anstendig mengde artikler og bøker med fagforeningstematikk.

- Det har skjedd mange endringer i fagforeningsverden de siste hundre årene.

Arbeidslivet har utviklet seg og blitt mer spesialisert. Utdanningssamfunnet og veksten i antallet funksjonærer har skapt nye yrkesgrupper som har organisert seg, og vi har fått flere hovedorganisa-

foregått i et trepartssamarbeid mellom staten og organisasjonene i arbeidslivet.

De institusjonelle virkemidlene har vært arbeidstvistloven og tjenesteloven, arbeidsretten i løsningen av rettstvister og bruken av tvungen lønnsnemd i løsningen av interessetvister.

ble etablert i privat sektor, har spredd seg til kommunal og statlig sektor.

- Likevel, understreker Seip, har forhandlingssystemet faktisk beholdt sin opprinnelige form, og han forklarer: - De viktigste elementene er de samme som da de ble etablert for rundt 100 år siden. Vi har sterke og betydningsfulle hovedorganisasjoner, streikerett og fredsplikt i avtaleperioden. Tariffavtalen har vist seg å være et effektivt styringsinstrument i interessekampen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Samarbeidet om å skape arbeidsfred har

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Synkende skip En medlemsstatistikk med nedgående kurve har i lengre tid vært virkeligheten i Syd-Europa, og de siste årene har vi sett det samme mønsteret komme til uttrykk i Norden og Norge. Med noen få unntak, som hos Samfunnsviterne, synker medlemstallene gradvis.

- Til tross for røde tall, har vi fortsatt høy organisasjonsgrad i Norge. Dette, sammen med det faktum at fagforeningene fremdeles har stor makt gjennom det forhandlingssystemet vi har etablert, gjør at jeg ikke tror deres posisjon er vesentlig svekket, sier historikeren.

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Norsk arbeidslivsstruktur, system og kultur er nemlig tuftet på en modell der fagforeningene har en viktig posisjon.

Den posisjonen gjør at selv om færre fagorganiserer seg, så vil forbundenes maktposisjon stå ved lag.

- Fagforeningene som stabilisator og byggestein i norsk arbeidsliv er sentral og fungerer et godt stykke på vei uavhengig av medlemstall. Men selvsagt, skulle tallene bli katastrofalt lave vil bildet forandres, sier han, og forklarer at i land der fagforeningene tradisjonelt ikke har hatt en slik posisjon, så er det lovverket og ikke tariffavtalene som blir brukt for å regulere arbeidslivet.

Tyskland er et eksempel på land der fagforeningene har fått mindre makt. Fra tradisjonelt å ha sterke fagforeninger og tariffavtaleregulering av minstelønn, har

Tyskland nå nylig måttet innføre lov om minstelønn.

det lages informasjonsbrosjyrer på ulike språk.

Organisering og norsk kultur

- Du jobber for tiden med Arbeidsrettens historie, et prosjekt som handler om Arbeidsrettens betydning i utviklingen av arbeidslivet. Kan du forklare?

Landet vårt har de siste tiårene blitt flerkulturelt. Vi har norske statsborgere med fremmedkulturell bakgrunn og EØS-borgere som jobber her i perioder.

Noen har ikke tradisjon for fagforeninger og organiserer seg derfor ikke, og mange gjestearbeidere tilbyr sine tjenester under tariff eller blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere.

- Ja, det er klart forbundene er opptatt av dette. Noen næringer blir hardere rammet, som for eksempel byggenæringen, som sliter med lønnsnivået på grunn av polske og latviske arbeidstakere. Det handler både om midlertidig ansettelse og om innleid arbeidskraft. Jeg vet at LO jobber for å rekruttere arbeiderne, og at

- Prosjektet skal være ferdig til neste år.

Da er Arbeidsretten 100 år. Arbeidsretten ble tidlig etablert her til lands. Den har gitt stabilitet til utviklingen i arbeidslivet, og har i hovedtrekk hatt den samme formen siden den ble etablert. Arbeidsretten dømmer i spørsmål som gjelder tariffavtalene, og et sentralt trekk ved denne domstolen er at de større organisasjonene i arbeidslivet har rett til å innstille dommere til domstolen. Dette har gitt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene innflytelse over domstolen, men også et nært eierskap til det fredsbe-

- Fagforeningene som stabilisator og byggestein i norsk arbeidsliv er sentral og fungerer et godt stykke på vei uavhengig av medlemstall, sier Åsmund Arup Seip.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 7

Fagbevegelse i rufsete farvann?

varende arbeidet domstolen gjør, sier seniorforsker Seip.

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringene i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. juli i år, fikk på langt nær like mye mediedekning som Norwegian-streken.

Likevel ble de ubønnhørlig debattert, og de fleste fagforeninger ropte varsko. Dette førte til en stor politisk streik.

Nyhetene i arbeidsmiljøloven er større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid og midlertidighet. Mange arbeidstakerorganisasjoner har protestert.

- Arbeidstakerorganisasjonene har klaget over måten regjeringen har gjennomført det forberedende lovarbeidet på. Dette innebærer et brudd med tidligere praksis der organisasjonene har blitt mer involvert i utforming av loven. Selve lovendringen, som gir større fleksibilitet, kan ha både positive og negative sider for den enkelte arbeidstaker. Organisasjonene har vel ment at de negative konsekvensene er mer tungtveiende, sier Seip.

- En del peker på at endringene i loven flytter forhandlingene fra sentralt til lokalt nivå. Hva tenker du om dette?

- Hvordan dette vil se ut på sikt, vet vi ikke. Kanskje vil det, slik enkelte hevder, svekke organisasjonenes makt. Fleksibilitet er imidlertid også noe mange arbeidstakere etterspør.

Arbeidstakerorganisasjonene kan dermed komme i utakt med mange medlemmer.

Men det er klart de lovendringene som er vedtatt, gir arbeidsgiverne et større spillerom, og at de først og fremst styrker arbeidsgiversiden. Men lovendringene er ikke så store at de i vesentlig grad endrer maktbalansen i arbeidslivet.

Norwegian og streik - Tilbake til Norwegian, streiken og nasjonale interesser. Står vi overfor et veiskille i norsk arbeidsliv og derfor også fagforeningenes posisjon?

- Selv om det kanskje ble opplevd sånn, er det ikke nytt at norske arbeidsplasser utfordres av konkurranse fra utlandet.

Gjennom historien har vi sett dette i blant annet industrien, og vi opplever det nå i deler av ingeniørbransjen, der indisk arbeidskraft tilbys på andre vilkår, forklarer seniorforskeren fra Fafo.

Vil vi ha fagforeninger i 2050?

Seip mener det globale arbeidslandskapet både krever tettere dialog mellom de nasjonale fagforeningene og samtaler på tvers av landegrenser. Dette er ikke lett fordi nasjonalstaten lenge har vært arena for politiske avgjørelser, og fordi det lett kan oppstå interessekonflikter mellom arbeidstakere i ulike land. Hvor skal bedriften ligge, hvem skal ha arbeidsplassene, og hvordan skal lønns- og arbeidsforhold reguleres i en verden som stadig blir mer globalisert? Skal arbeidstakerorganisasjonene få innflytelse på slike spørsmål, vil det i framtiden kreve et økt samarbeid over landegrensene.

- Vi har stor tillit til fagforeningene, og de involveres sterkt i reguleringen i arbeidslivet. Demokratiet og arbeidstakerrettighetene våre er tuftet på at fagforeningene snakker på vegne av arbeidstakerne om deres rettigheter. Slik kommer det nok til å være også i flere årtier fremover.

Når arbeidslivet endres, vil nye grupper kunne finne beskyttelse i et bredt fagforeningsfellesskap. Et godt eksempel er SAS-flyverne som har meldt seg inn i LO, fordi de kjenner behovet for å stå i en sterk sammenslutning som kan ivareta deres interesser, sier han.

- I en artikkel publisert på forskning.no snakket du om hvordan norske myndigheter i større grad enn i andre land griper inn i streiker og stopper dem. Hvorfor er det slik?

- I Norge har vi stor grad av streikefrihet.

Det norske særtrekket er at vi streiker i forbindelse med tariffoppgjør og at streikene er større i volum enn i andre land. Dette gir få, men store streiker.

Myndighetene har et overordnet ansvar for å ivareta liv og helse og vesentlige samfunnsinteresser. Under arbeidskamp er noen arbeidsområder, som helsesektoren, særlig utsatt. Utsettes liv og helse for fare, griper myndighetene inn og stopper arbeidskampen. I Norge har vi valgt å bruke tvungen lønnsnemnd for å beskytte liv og helse, framfor å ha strengere rammer for hvem som kan streike og hvordan streiken skal foregå. Den norske modellen gir organisasjonene i arbeidslivet et større ansvar under arbeidskonflikter.

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Seip er ikke redd for fagforeningenes posisjon fremover. I alle fall ikke frem til 2050. Lover og arbeidslivet endres, men systemet som arbeidstakerorganisasjonene er en del av, er befestet og en så viktig del av vårt arbeidsvern og demokrati.

- Hva med moderne, selvdrevne arbeidstakere som satser på at egne kvalifikasjoner gir beskyttelse god nok? Er disse organiserbare?

- Noen av dem velger kanskje å ikke organisere seg, men i det norske systemet må de likevel forholde seg til det fagforeningene forhandler seg frem til, og de nyter godt av de rettighetene som lover og avtaler gir. Kanskje er det også slik at når denne gruppen vokser så vil mange se at det kan være en styrke å stå sammen med andre, avslutter seniorforsker Seip.

Om Åsmund Arup Seip Åsmund Arup Seip er forsker ved FAFO og Dr. philos. i historie fra Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er arbeidskonflikter, lønnsforhandlinger, lønnssystemer,offentlig sektor, profesjonshistorie og psykiatrihistorie.

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Norden topper statistikken:

Organisasjonsgrad i Norge og Europa Blant utvalgte land er flest finske arbeidstakere fagoranisert, færrest i Frankrike. Norge ligger på fjerdeplass.

De nyeste tallene fra Norge: 51,7 prosent av norske lønnstakere er organisert 25,8 prosent av arbeidstakerne er med i et LO-forbund 79 prosent av lønnstakerne i offentlig sektor er organisert 37 prosent av lønnstakerne i privat sektor er organisert Den laveste organisasjonsgraden er i varehandel og hotell og restaurant, med 23 prosent Om lag 70 prosent av lønnstakerne er omfattet av en tariffavtale

Tallene i figuren er OECD-tall, mens punktlisten er Fafos egne beregninger.

Kilde: Fafo-forsker Kristine Nergaard: Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013

Er den nordiske modellen under press?

Rapporten ”Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?”, som utkom november 2014, viser at organisasjonsgraden i de nordiske landene synker.

NordMod2030 er et nordisk forskningsprosjekt som analyserer utviklingen de siste 25 årene og belyser hvilke utfordringer de nordiske landene står overfor i årene fram mot 2030. Sluttrapporten, ”Den nordiske modellen mot 2030: Et

nytt kapittel?”, sammenfatter innsikter og resultater fra prosjektets 17 delrapporter.

Hensikten er å legge et kunnskapsgrunnlag for debattene om hvordan de nordiske modellene kan videreutvikles og fornyes.

I rapporten tegner forskerne et bilde av sentrale utviklingstrekk, sammenhenger og mekanismer som er grunnleggende for å forstå de nordiske modellenes strategiske utfordringer i årene framover.

Fafo-rapport 2014:46 ”Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel”, Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe, Bård Jordfald.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet på Fafos nettsider.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 9

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Fagforeningenes historiske linje:

Fra kamp til samarbeid

Fagforeningens opprinnelse handler om arbeidstakernes kamp mot arbeidsgivere. I dag er samarbeid den røde tråden. Hva skjedde? Stikkord er kvinner, radikalisering, den nordiske modellen, lønnsomhet, og selvsagt – store endringer i arbeidslivet.

Tekst: Gunn Kvalsvik Fremveksten av fagforeninger handler om arbeidstakere som jobbet under svært nedrige og ofte også farlige forhold. Lønnen var lav, det var tunge tak, og de hadde få eller ingen rettigheter.

Ved å sammen stå imot grådige og utnyttende arbeidsgivere, styrket de sine krav.

- Disse første fagforeningspionerne var ikke bare sterke, de mistet ofte jobben sin, og i ekstreme tilfeller havnet de i fengsel, sier Fafo-forskeren Kristine Nergaard, som i en årrekke har forsket på ulike sider ved fagforeningsverden.

Kvinnenes innmarsj Det finnes spor av kvinner tidlig i fagforeningens historie. Industrien sysselsatte en god del kvinner, og fyrstikkarbeiderskenes spontane streik i 1889 bidro til å samle oppslutning om behovet for en arbeidervernlov. Det fantes også enkelte fagforeninger for arbeidersker.

Men de kvinnelige industriarbeiderne var langt sjeldere organisert enn sine mannlige kolleger, og var lite synlige i fagbevegelsens formelle organer. Det finnes likevel noen unntak.

- Selv om borgerskapets kvinner først etter andre verdenskrig for alvor begynte å ta plass i det offentlige yrkeslivet, etablerte profesjonskvinner interesseorganisasjoner allerede rundt 1900. Dette var organisasjoner som var knyttet opp mot profesjonene lærer, sykepleier eller jordmødre, altså typiske kvinneyrker, forklarer Nergaard.

Kvinnenes organisasjoner skilte seg

imidlertid fra tradisjonelle fagforeninger, der kamp mellom interesser var kjernen. Jordmødre var for eksempel opptatt av fag, hygiene, opplysningsplikt og opplæring. Lærerinnene konsentrerte seg om diverse saker, blant annet hvordan pedagogikk skulle bygges opp og deles.

- Disse kvinnene definerte seg selv ganske så forskjellig fra ”mannen på gulvet i en bedrift”. De var utdannet, opptatt av faget sitt og gruppen de jobbet for, og det som tradisjonelt er definert som fagforeningssaker, kom i andre rekke. Altså først profesjon og samfunnsoppdrag, deretter fagforening, sier forskeren, som har gjort flere forskningsarbeider om kvinner og fagforeninger.

vilje, sier Fafo-forskeren.

Den nordiske modellen og 1970-tallet Fra den industrielle revolusjonen, da de første fagforeningene tok form, og frem til 1970-tallet hadde det skjedd store og dramatiske endringer i arbeidslivet. Ny teknologi, bedring av velferdstilbud og en generell endring i utdanningsnivået, for å nevne noen. 1970-tallet endret også landskapet fagforeningene befant seg i.

- Før 1970-tallet var fagforeningene forskjellige fordi folk med ulik bakgrunn hadde ulike posisjoner i samfunnshierarkiet og dermed også ulike interesser. De klassebevisste LO-forbundene hadde ikke så mye til felles med forbund for funksjonærer eller profesjonsyrkene. Radikaliseringen gjorde at arbeidstakere opplevde seg selv som likeverdige. De sistnevnte fikk en klarere

At profesjonskvinnene dannet egne fagforeninger handlet ikke bare om at arbeidslivet var kjønnsdelt. Det var også et resultat av at kvinnene hadde kamper som vi i dag tar for gitt. For eksempel retten til å Kristine Nergaard jobbe etter samme lønnsskala som Kristine Nergaard er Cand. Polit., jobber på FAFO og forsker menn. på ansettelsesforhold, fagbevegelse, fagorganisering, kollektiv organisering, lov- og avtaleverk og lønnsforhandlinger.

- Kvinnenes motstandere eller dialogpartnere til disse første organisasjonene var kommunene, eller mer presist kommunestyrene; en gruppe menn med kanskje konservative ideer og liten endrings-

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Nergaard deltar i eller leder en rekke prosjekter knyttet til arbeidstid, kvinners stilling i arbeidslivet og partssamarbeidet.

Hun er også en av to deltakere i Eurofond 2014-2018.

Foto: FAFO.

Det finnes spor av kvinner tidlig i fagforeningens historie. Industrien sysselsatte en god del kvinner, og fyrstikkarbeiderskenes spontane streik i 1889 bidro til ĂĽ samle oppslutning om behovet for en arbeidervernlov. Foto: Fyrstikkarbeiderner ved Akerselva. Arstall og fotograf ukjent.

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Augue, viverra augue Augue, viverra augue

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 11

Fagbevegelse i rufsete farvann?

fagforeningsindentitet. Dette gjorde at de kunne samarbeide mot felles mål og også jobbe frem felles saker, påpeker Nergaard.

Dette grunnlaget gjør at det i dag er helt naturlig at forbund som YS, Unio, Akademikerne og LO står sammen for å fremme krav om rettigheter og utforming av lovverk. Samtidig kan motsetningene være større når det gjelder prioriteringer i lønnspolitikken. Men i offentlig sektor har LO, Unio og YS ofte samarbeidet de senere årene.

Fagforeninger er samfunnsøkonomisk Gjennom historien har både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden brukt timer og energi på fagforeningsarbeid.

Det er derfor betimelig å reflektere over kostnader og inntekter dette arbeidet har for samfunnets økonomi.

- Dagens velferdsmodell hadde neppe blitt som den er i dag om vi ikke hadde hatt sterke organisasjoner som snakker arbeidernes rett. Gjennom sterke krav, og gjennom et samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og staten, har vi i dag rettigheter som er unike i verdenssammenheng, forklarer Fafo-forsker Nergaard.

Mange vil mene at det er et sympatisk trekk ved arbeidsmarkedet, mens organisasjonene for akademikere og ledere gjerne trekker fram den flate lønnsstrukturen i offentlig sektor som negativt, sier Nergaard.

Fagforeningene består Mens resten av verden ser at fagforeningene svekkes på grunn av dårlig rekruttering og motstand fra arbeidsgiversiden, har Norge og de nordiske landene fremdeles sterke fagforeninger.

I følge Nergaard er det heller ingen tegn på at de vil svekke sin posisjon i nær fremtid.

- Hadde fagforeningene fremdeles holdt ”kampfanen” høyt, hadde vi nok sett

- Hva er kostnadene?

- Tja, fagforeningene har ført til at vi har en relativt flat lønnsstruktur her til lands.

- Bedrifter og samfunnet har altså mange gode argumenter for å beholde

- Innflytelse og tillit på arbeidsplassene har ført til at arbeidstakere og arbeidsgivere i fellesskap har blitt enige, moderert seg og bidratt til omstillingsprosesser som aksepteres av begge sider.

Litt lenger ned i Europa, for eksempel i Frankrike, kan man oppleve det motsatte. Selv om fagforeningene står mye svakere, kan uenighet resultere i konflikt og kaos, sier hun.

- I medlemsundersøkelser gjort blant annet for Utdanningsforbundet forteller medlemmer at de organiserer seg på grunn av trygghet. De sier at de ønsker å ha noen å kontakte dersom de skal komme opp i uoverensstemmelser med arbeidsgiver eller trenger hjelp i arbeidsforholdet. Vi ser også at arbeidsplasser med høy organisasjonsgrad lettere rekrutterer nye medlemmer, understreker forskeren. Hvis flertallet er organisert, velger også nyansatte å bli medlemmer.

- Hva med fremtiden som spår mange

Dagens velferdsmodell hadde neppe blitt som den er i dag om vi ikke hadde hatt sterke organisasjoner som snakker arbeidernes rett.

Gjennom sterke krav, og gjennom et samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og staten, har vi i dag rettigheter som er unike i verdenssammenheng. samme tendensene som lengre sør i Europa, altså svekkede fagforeninger.

Samarbeidsstrukturen, og fordelene rundt dette, er så mange at jeg tviler på at noen av partene ønsker å endre på strukturen med det første. Det oppleves også som ryddig og støttes derfor av myndighetene, sier forskeren. Men det er også utfordringer, blant annet at fagforeningene står svakt i deler av privat tjenesteyting, og at former for bedriftsorganisering svekker de tradisjonelt sterke klubbene i industri og bygg. Det er en utfordring for et arbeidsliv bygget på små forskjeller, hvis de som trenger det mest står uten fagforening og tariffavtale, sier Nergaard.

Et annet viktig plussargument er lav arbeidsledighet. Partene i arbeidslivet har tradisjon for å samarbeide ekstra tett når norsk økonomi sliter.

fagforeningene. Hva er motivet for at enkeltpersoner skal velge å organisere seg?

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

flere arbeidstakere i nye og frie yrker?

Hvordan tror du disse vil forholde seg til fagforeninger?

- Folk med frie yrker vil kanskje finne andre organisasjonsmodeller, slik vi for eksempel ser for frilansmedlemmer i Skuespillerforbundet eller Norsk Journalistlag. Dette er en form som blir dannet av felles faginteresser, der fagforbundet kan bistå med standardkontrakter for oppdrag, samtidig som de guider og støtter, avslutter forsker Kristine Nergaard.

Fagbevegelse i rufsete farvann?

En av de store pionerene i arbeiderbevegelsen:

Mother Jones Irsk-amerikanske Mary Harris “Mother” Jones (1837-1930) jobbet som lærer og sydame og ble etter hvert en fremtredende fagforenings- og samfunnsaktør. Hun er kjent for å være aktiv i store streiker og ledet blant annet foreningen Industrial Workers of the World.

Tekst: Gunn Kvalsvik Etter at Mary Harris Jones ble rammet av en rekke tragedier, begynte hun å jobbe aktivt for Knights of Labor og Mine Workers Union.

Vurdert som farlig I 1902 ble hun kalt ”den farligste kvinne i Amerika” etter at hun hadde organisert gruvearbeidere og deres familier mot gruveeierne. I 1903, opprørt over lovene om barnearbeid i Pennsylvanias gruver og silkemøller, organiserte hun en barnemarsj som gikk fra Philadelphia til hjemmet til daværende president Theodore Roosevelt i New York.

Da hun var 60 år gammel, fikk hun tilnavnet Mother Jones. Mother Jones Magazine, etablert i 1970, er oppkalt etter henne.

Det finnes i dag også et digitalt nyhetsmagasin som bærer navnet Mother Jones.

De opplyser: ”We are named after fighter-forjustice Mary Harris ”Mother” Jones. She was in it for the underdog, pursued justice to the highest reaches, and saw significant results in her lifetime.”

Fremvekst av fagforeninger i Norge Den eldste norske fagforeningen er antagelig Den typografiske forening i Christiania. Under en sterk høykonjunktur i begynnelsen av 1870-årene oppstod en rekke streiker, og i tilknytning til denne bevegelsen ble flere fagforeninger stiftet blant håndverkssvennene i hovedstaden.

I 1883 dannet 13 fagforeninger i Oslo den første større sammenslutning, Fagforeningernes Centralkomité, som snart utviklet seg i sosialistisk retning under ledelse av boktrykker Christian Holtermann Knudsen.

Disse fagforbundene ble etterhvert organisert i nasjonale hovedsammenslutninger. LO ble etablert i 1899 som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge.

Kilder: Motherjones.com, wikipedia.som, aficio.org, youtube.com

Kilde: Store norske leksikon

Mary Harris ”Mother” Jones beskrives som en uredd ledertype. Her fra en demonstrasjon i Seattle. Foto: Motherjonesmuseum.org

Akademikerne anno 2015 Stat: Kommune: Spekter helse: Privat: Næringsdrivende: Studentmedlemmer: Totalt medlemstall:

33 093 23 525 19 381 58 964 16 123 30 225 186 753

Samfunnsviterne anno 2015

Stat: Kommunal sektor u/Oslo: Oslo kommune: Spekter helse: Privat: Studenmedlemmer: Pensjonist: Andre: Totalt medlemstall

5 205 1 962 489 551 1 553 844 140 346 11 090

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 13

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Organiseringsgraden i Norge synker:

Vi må tenke helhetlig og stort Med en økning i medlemstallene går Akademikerne i motsatt retning av resten av fagforeningsverden. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, er likevel mest opptatt av fellestallene.

Tekst: Gunn Kvalsvik Stikk i strid med det vi ser i store deler av verden og andre forbund i Norge, opplever forbundene under Akademikerne vekst. Dette er mye på grunn av at stadig flere tar høyere utdanning. På samme tid kryper organiseringsgraden nedover og nærmer seg 50 prosenttallet.

Vi har bedt Akademiker-leder Knut Aarbakke, si noe om arbeidsmarkedet, akademikeridentiteten og strategiene fremover, og om å gi oss et fremtidsbilde.

Et arbeidsliv i endring, eller?

Mens noen hevder at det er det nye arbeidslivet og en økende grad av individualisme som er hovedgrunnene til at færre organiserer seg, mener Knut Aarbakke at bildet er mer nyansert.

- Det er selvsagt flere variabler inne i bildet, men hovedgrunnen er det nye mønsteret med arbeidsinnvandring. Folk som kommer for å jobbe i Norge kun for en periode, gjerne fra Polen eller Sverige, organiserer seg sjelden. Det er selvsagt logisk at når målet er å tjene mest mulig på kort tid, så bruker en ikke noen tusenlapper i fagforeningskontingent. De ser rett og slett ikke verdien av å organisere seg, forklarer han.

Akademiker-lederen, som har over 20 års fartstid i fagforeningsverden, peker på at dette er en utfordring som må tas på alvor fordi globalisering er kommet for å bli.

- Problemstillingen med midlertidig

arbeidsinnvandring rammer ikke oss i så stor grad som for eksempel en del LO-forbund, siden det sjelden gjelder arbeidsplasser som krever høyt utdannede. Likevel forholder vi oss til problemstillingen fordi vi totalt sett ønsker og er avhengige av den totale organiseringsgraden, sier Aarbakke, og legger til: - Det betyr ikke at vi skal forholde oss passive. Vi vet at mange, også de som kommer midlertidig, har høyere utdanning, men ikke får brukt graden sin i

en myte at utenlandsk utdanning, som ikke kommer fra kjente universiteter, er dårligere enn det vi har her på berget, forklarer en engasjert Akademiker-leder.

Kampen om medlemmer og fellesskap Selv om Akademikerne opplever vekst, holdes det et jevnt trykk på rekruttering, og det jobbes systematisk både i paraply og forbund.

- Vi jobber kontinuerlig for å gjøre oss mest mulig attraktive for medlemmer,

- I tillegg til å rekruttere medlemmer, konsentrerer vi oss om den kanskje viktigste samfunnsoppgaven vi har i dag, å omstille norsk næringsliv. Oljealderen er på hell, etter nedgang i ti år, og vi må påse at vi ikke går i ventemodus, sier Knut Aarbakke.

Norge. Her har vi en jobb å gjøre.

- Hvordan kan Akademikerne bidra?

- Blant arbeidsinnvandrere i dag, som for eksempel kjører trikk, vasker, bygger eller serverer, vet vi at det skjuler seg mange mastergrader eller andre profesjonsutdanninger. I møte med en rigid norsk utdanningspolitikk på dette området ender mange med kompetanse i ikke-relevante jobber. Akademikerne ønsker å jobbe for at norske myndigheter i større grad skal anerkjenne utdanning fra utenlandske institusjoner. Det er

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

for selv om vi vokser er det mange med høyere utdanning som ikke er organiserte. Det handler om å synliggjøre vilkår og tilbud vi kan tilby, vise oss frem i debatter - og om å fri til ønsket om å stå sterkere sammen, understreker Aarbakke.

- Mange mener at det er vanskelig å rekruttere ungdommen. Ser vi et generasjonsskifte?

- Nei, vi har mange studentmedlemmer og ungdommer i våre medlemsregistre.

De unge stemmene er viktige for oss,

Fagbevegelse i rufsete farvann?

fordi de representerer fremtiden. Derfor har vi en rekke tilbud, som for eksempel jobbsøkerkurs. Det er også mye lettere å fortsette et studentmedlemskap enn å organisere seg fra scratch. Jeg vil påstå at det er mange tendenser i samfunnet som motbeviser myten om at ungdommen er egoistiske og selvopptatte, og fagorganiseringstallene underbygger dette, sier han og smiler fornøyd.

- Det er altså politisk korrekt å være fagorganisert i 2015?

- Ja, absolutt. Det må også sies at vi også har god drahjelp gjennom den norske kulturen og folkesjela. Man skal delta og bidra til fellesskapet.

- Jobber forbundene i Akademikerne samstemt?

- Vi opplever at vi har like utfordringer og svært få konflikter. Men det er selvsagt

forskjell på for eksempel Legeforeningen, som er den eneste alternative foreningen for leger, og fagforeninger for generalistutdannede, som har flere alternativer.

Når en tar bort dette, er mye felles. Den røde tråden, som kanskje er det viktigste for forbundene i Akademikerne, er at vi i fellesskap er større og derfor har mer innflytelse, sier Akademiker-lederen.

Kollektivindividualisme En dansk rapport mener at nøkkelen for at fagforeninger skal lykkes fremover, er at de fokuserer på noe de kaller for kollektivindividualisme. Altså at det skal gis rom for individuelle løsninger innenfor felles rammer dersom moderne mennesker skal organisere seg.

- Jeg har ikke hørt dette begrepet før, men det høres ut som en beskrivelse av det som er ryggraden i Akademikerne. Vi ønsker og jobber for at våre medlemmer skal få individuelle muligheter og frihet,

men innenfor noen fastsatte rammer, forklarer Aarbakke.

Han peker på at dette kanskje er det som skiller Akademikerne mest fra andre fagforeninger og paraplyer, ønsket om mer fleksibilitet for enkeltpersoner.

- Filosofien vår er basert på det faktum at folk jobber annerledes enn vi gjorde bare for noen tiår tilbake i tid. Moderne arbeidstakere leser og besvarer e-poster overalt. Det vi produserer gjør at vi i alle fall i perioder kan sitte hvor som helst, og om noen jobber bedre på kvelden enn på morgenen, bør en prøve å få det til. Fleksibilitet og individuelle behov er altså viktig, sier Aarbakke entusiastisk.

- Hva er det viktigste fokuset for Akademikerne fremover?

- I tillegg til å rekruttere medlemmer, konsentrerer vi oss om den kanskje viktigste

- Jeg tror ikke folk er klar over fagforeningenes sterke posisjon i utviklingen og vedlikeholdet av velferdsstaten. Trepartssamarbeidet, og den tilliten som er mellom oss, er basert på tillit, respekt og en forståelse av at vi har et felles prosjekt, sier Knut Aarbakke.Her ser vi Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, og Kristin Skogen Lund, leder i NHO. Foto: Akademikerne.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 15

Fagbevegelse i rufsete farvann?

samfunnsoppgaven vi har i dag; å omstille norsk næringsliv. Oljealderen er på hell, etter nedgang i ti år, og vi må påse at vi ikke går i ventemodus, sier han.

Knut Aarbakke understreker at det ikke handler om å tenke helt nytt. Snarere tvert imot. Vi må tenkte bærekraftig og grønt, bygge videre på det vi er gode på, og som et lite land må vi utvikle spisskompetanser. Et eksepel på dette er innenfor ”subsea”, der vi etter hvert er verdensledende, noe vi også bør være i fremtiden.

- Hvilken rolle mener du fagforeninger skal ha i denne prosessen?

- Vi skal gjøre det vi er gode på! Holde oss oppdaterte på kompetansen og tenke fremover. Pushe på, ta del i diskusjoner og bruke den makta vi har som representant for medlemmene. Vi må ta på alvor det som skal være vårt bidrag i samfunnet og være en aktiv aktør i utviklingen av det fremtidige Norge.

Samtidig må vi påse at trepartssystemet

holder stand.

Fremtiden for fagforeninger Selv om Akademikerne vokser, synker altså den totale organiseringsgraden i landet vår. Nedgangen kan føre til dramatiske endringer.

- Vi opplever at fagforeninger mister terreng i flere og flere land, men også her hjemme går altså den totale organisasjonsgraden nedover. De siste tallene jeg så, fortalte at ca. 51 prosent av den totale arbeidsstyrken er organisert pr. i dag. Prosentandelen kryper nedover år for år, forklarer en bekymret Knut Aarbakke.

Det er disse tallene som gir gleden over medvind i egen paraply en bismak.

Styrken ligger til syvende og sist i fellesskapets tall. Akademikerne og Aarbakke bekymrer seg derfor over de langsiktige konsekvensene av den nedadgående kurven.

- Våre stemmer både mot arbeidsgiveror-

ganisasjoner og myndigheter handler om representasjon. Posisjonen til arbeidstakerorganisasjonene er tuftet på at vi sammen snakker stemmen til de sysselsatte. Allerede er det politikere som har stilt spørsmål ved om vi bør være stemmen til arbeidstakere, når nesten halvparten står utenfor arbeidstakerorganisasjonene. Skulle organiseringsgraden gå under 50 prosent kan det bety at vi står overfor et veiskille, sier han.

En situasjon der arbeidstakerorganisasjonene ikke blir sett på som representative, vil ikke bare rikke ved makten i ulike saker; det vil også redusere betydningen av det gode samarbeidet som ligger i trepartssamarbeidet og det fruktbare resultatet det har brakt med seg.

- Jeg tror ikke folk er klar over fagforeningenes sterke posisjon i utviklingen og vedlikeholdet av velferdsstaten.

Trepartssamarbeidet, og den tilliten som er mellom oss, er basert på tillit, respekt og en forståelse av at vi har et felles prosjekt, avslutter Knut Aarbakke.

Høydepunkt i fagbevegelsen:

Dyrtidsaksjonen Dyrtidsaksjonen var en landsomfattende aksjon gjennomført av Arbeiderpartiet og fagbevegelsen i 1917. Aksjonen hadde sin bakgrunn i den sterke prisstigningen i Norge under første verdenskrig. Mai 1917 sendte Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti ut et felles dyrtidsprogram med krav om omfattende prisregulering og store offentlige prissubsidier. Dersom private bedrifter nektet å produsere eller selge varene til de regulerte priser, skulle de pålegges produksjons- og salgsplikt. Agitasjonen for programmet kulminerte med en dags generalstreik 6. juni. Den fikk sterk

tilslutning fra de organiserte arbeidere, og i Kristiania gikk over 40 000 mennesker i demonstrasjonstog, det til da største i byen. Over hele landet deltok om lag 300 000 mennesker i demonstrasjonene. Men aksjonen fenget ikke like bra blant funksjonærer og andre grupper utenfor arbeiderbevegelsen.

Organisasjonsledelsen våget derfor ikke å erklære ubegrenset generalstreik, og da Stortinget 20. juli vedtok en ny lov om prisregulering og bevilget 84 mill. kroner til dyrtidstiltak, ble aksjonen avblåst. Den revolusjonære retningen i arbeiderbevegelsen pekte på at bare en liten del av dyrtidsprogrammet ble gjen-

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

nomført. Noen vending i prisutviklingen ble det ikke. Avblåsingen av dyrtidsaksjonen vakte forbitrelse i store deler av arbeiderbevegelsen og bidrog sterkt til å styrke den revolusjonære retning, som tok makten i Arbeiderpartiet 1918.

Kilde: Store norske leksikon

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Større spillerom for kinesiske fagforeninger:

arbeidsrettigheter i kina Det krever smidighet og magefølelse for å kjempe for rettighetene til fattige kinesiske arbeidere. Men fagforeningene våger stadig mer.

Tekst: Gunn Kvalsvik Fattige arbeidere fra den kinesiske landsbygda arbeider hardt og blir ofte utnyttet. Rettighetene deres er vanligvis ikke beskyttet, og de jobber lange dager under dårlige kår. Ofte får de ikke den lønnen de har krav på.

De fleste arbeiderne tar likevel til takke, fordi de ikke får annet arbeid.

Nå viser en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo at fagforeninger blir stadig mer akseptert av myndighetene i Kina. Gjennom aviser og sosiale medier har grasrotorganisasjoner, som kjemper de fattige arbeidssøkernes sak, fått nye muligheter.

- Kina har faktisk åpnet seg. Rammene er mye videre enn hva vi i Vesten tenker oss.

Det finnes muligheter til å si noe og til å gjøre noe. Det er ikke Mao-tider lenger, sier samfunnsgeograf Marielle Stigum

Gleiss, som forteller at det politiske handlingsrommet er preget både av muligheter og av begrensinger.

landene i Europa henter inn billig arbeidskraft fra de fattigste landene i Europa og andre kontinenter, er Kina «selvforsynt».

Hun har forsket på hvordan kampen for migrantarbeidernes rettigheter arter seg i et autoritært regime, som det kinesiske.

Disse arbeiderne utgjør 250 millioner av en befolkning på 1,3 milliarder.

- Med språket som våpen utfordrer de statens definisjonsmakt, sier Gleiss.

Betaler prisen for Kinas vekst Migrantarbeidere, eller internmigranter, er kinesere som flytter rundt innenfor Kinas grenser på jakt etter jobb. De fleste kommer, ifølge Gleiss, fra landsbygda og innlandet.

Strømmen går mot kysten og til byene, som Bejing og Guangdong-provinsen, nord for Hong Kong.

Migrantarbeiderne kan sammenliknes med det vi i Norge tidligere kalte fremmedarbeidere. Men mens de rikeste

- Migrantarbeidernes situasjon er baksiden av medaljen for Kinas økonomiske vekst. Veksten er basert på deres billige arbeidskraft, sier Gleiss.

Organisasjonene vil ha fram denne versjonen av historien, mens det offisielle Kina helst vil rosemale veksten.

Migrantarbeiderne arbeider hardt, i følge forskeren, og blir ofte utnyttet. Selskapene de jobber for, kan legges ned og gjenoppstå som noe annet. Mange har, ifølge Gleiss, problemer med å få barna sine inn på den lokale skolen, på grunn av ordninger som bare gir dem tilgang til skolegang på deres opprinnelige bostedsadresse.

Som en av verdens største økonomier angår rettighetene til arbeiderne i Kina oss alle. Doktorgraden til Marielle Stigum Gleiss forteller at arbeidernes rettigheter styrkes og fagforeninger er mer aksepterte. Foto.

China Press.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 17

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Tre medlemmer om fagforeninger fremover:

røster fra gulvet Fagforeninger er viktige for både den som organiserer seg og for “gratispassasjerer”, og er derfor en av bærebjelkene i vår velferdsmodell. Nedenfor forteller tre medlemmer av Samfunnsviterne hvor lenge og hvorfor de er organiserte samt hvordan de mener rekrutteringen bør fokusere mot nye grupper.

Christina Bu, generalsekretær i Norsk Elbilforening. Medlem i Samfunnsviterne siden 2010.

- Hvorfor har du valgt å fagorganisere deg?

- Noe av grunnen til at fagforeningene i Norge har en sterk rolle er selvsagt at vi er mange som fagorganiserer oss.

Arbeidstakerne drar nytte av den jobben foreningene gjør på vegne av oss, men makten foreningene har er også basert på medlemstall. For min del er det godt å vite at jeg har en organisasjon å støtte meg til, om det en dag skulle bli behov for det.

Tollak Hjelmervik, pensjonist. Medlem i Samfunnsviterne siden 2010.

Hvor lenge har du vært medlem i Samfunnsviterne?

- Jeg tror jeg ble medlem i 2010, det tok et par år i arbeidslivet før jeg fikk tatt meg sammen og ordnet det. Jeg hadde lenge bestemt meg for at jeg skulle melde meg inn.

slike ting. Dessuten tror jeg mange unge nås gjennom gode medlemsfordeler, som den uslåelige avtalen med Danske Bank, for her er det penger å tjene.

- Hva tror du må til for at de unge skal fagorganisere seg fremover?

- De unge må forstå verdien av å være organisert. Det er kanskje nettopp de unge på vei inn i arbeidslivet som kan ha behov for rådgivning, for eksempel knyttet til lønnskrav, arbeidsvilkår og

- Hvorfor har du valgt å fagorganisere deg?

- Da jeg oppdaget at Statsviternes yrkesorganisasjon var omdøpt til Samfunnsviternes fagforening, meldte jeg meg raskt inn. Det var omkring år 2000 – jeg hadde da noen år hatt veldig forskjellige jobber i Bergen kommune, samt undervisningsvikariater ved HiB, som dels skyldes egen søken og dels omorganiseringer i kommunen.

Lønnsutviklingen var ikke særlig gunstig, og streikene vi ble dradd inn i av Kommuneforbundet gjaldt alltid andre grupper enn oss selv.

- Så jeg lengtet da etter en forening som passet bedre for meg. Det viste

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

seg også at Hordaland fylkessavdeling fungerte godt og vektla de faglige temamøtene. Her traff jeg mange likesinnede og stiftet nye bekjentskaper som bidro til at jeg følte meg mer hel som samfunnsviter. Og da jeg ble spurt om å stille som tillitsvalgt, var det ikke så vanskelig å si ja. Jeg er fortsatt medlem, selv om jeg i høst ble pensjonist, og har fortsatt styreverv i foreningslivet, der samfunnsfag ofte er relevant.

- Hva tror du må til for at de unge skal fagorganisere seg fremover?

Jeg tror nok de fleste svarene allerede ligger i medlemsfordelene – juridisk bistand ved arbeidskonflikt, rådgivning og gode pensjons- og låneordninger.

Fagbevegelse i rufsete farvann?

I tillegg kommer faglig utvikling med mulighet for økonomisk støtte til etter- og videreutdanning. Det er derimot vanskelig å si om identitetstilknytning vil ha like mye å si når det blir mer vanlig å være samfunnsviter i forhold til tidligere.

Men et interessant faglig miljø lokalt vil kunne være avgjørende, selv om samfunnsviterne er ganske spredt i spesialisering. Hvis Samfunnsviterne kan klare å få markedsført viktigheten

Olav Burkeland, forsknings- og utviklingsleder, Tiller DPS, St. Olavs hospital. Medlem i 20 år.

- Hvorfor har du valgt å fagorganisere deg?

- Jeg har valgt å være organisert fordi jeg tror at vi er tjent med den strukturen som vi har på arbeidslivet i Norge.

Trepartssamarbeidet gjør at vi kan videreutvikle arbeidslivet med en relativ god maktbalanse, men for at fagforeninger skal kunne opprettholde en slik makt, må vi være medlemmer. Jeg hører enkelte som hevder at de ikke vil bruke penger på medlemskontingent, men heller betale en advokat dersom de får behov for bistand. Da overser de at en del vesentlige rettigheter (som noen tar for gitt) er kjempet/fremforhandlet/bevart av fagforeninger.

På min arbeidsplass er det hele tiden drøftinger om veivalg for organisasjonen, og jeg er overbevist om at en aktiv deltakelse fra fagforeninger er med å balansere slike prosesser.

Hvor lenge har du vært medlem i Samfunnsviterne?

Jeg ble med i Samfunnsviterne i studietiden på NTNU i 1995. Jeg hadde hele tiden likt organisasjonsarbeid.

Jeg hadde da en fortid som aktiv både

av kunnskap om sammenhengene i samfunnet, noe som gjør at vi kan forvalte noe svært viktig for lokal og global utvikling, og se at ulikhetene er sentrale for å kunne se helhetene. Både miljø- og klimakrisen, samfunnsøkonomien, konfliktutviklingen og endringstakten i verden vil trenge mange dyktige og engasjerte samfunnsvitere. I for eksemepel klimasaken er humanistenes bidrag med kommunikasjon like viktig som sosiologers konsekvensanalyser.

Vi får håpe at foreningen vår fortsetter å bevege seg i den faglige retningen, og at dette vil kunne bidra til at den enkelte samfunnsviter føler stolthet gjennom sitt medlemskap. Jeg vil også føye til at foreningen i større grad må makte å engasjere de enkelte deler av foreningen til å bidra i dagsaktuelle spørsmål, for å gjøre faget mer synlig og relevant i den daglige debatt.

i linjeforeninger, studentforeninger, studentpolitikk og styremedlem i studenthus. Noen fortalte om en fagforening for samfunnsvitere, og at de var opptatt av våre behov (jobbsøknad, hvilke jobber man kunne søke seg til osv.). Medlemskapet ga også tilgang til et nettverk av andre samfunnsvitere, og mange av disse har jeg kontakt med ennå.

Da er sikkert mange veldig bevisst hvilket «fag» de tilhører. Samtidig så må foreningen fremstå som noe annet enn LO og de tradisjonelle industriforeningene, som sikkert kan fremstå veldig fjerne for en hovedfagstudent på et SV-fakultet. Vi som forening må ha et budskap og en profilering som viser at vi er opptatt av studentenes behov i dag og i årene fremover når de skal ut i arbeidslivet. Jeg er usikker på om samlinger med pizza og øl er tilstrekkelig. Jeg husker at mange av oss trodde at universitetsverdenen er lik verden der ute. Det er den ikke, og det å kunne bidra til at inngangen til arbeidslivet blir lettest mulig, kan være noe som appellerer.

- Hva tror du må til for at de unge skal fagorganisere seg fremover?

For det første tror jeg at høyt utdannede i offentlig sektor i stor grad velger å organisere seg. Det har å gjøre med hvordan den sektoren har valgt å organisere forhandlinger rundt rettigheter (lønn osv.).

Utfordringen fremover vil være at mange flere vil søke seg til stillinger i privat sektor. Det er svært gledelig, men der er ikke fagforeninger så institusjonalisert som i offentlig sektor.

Her må vi tenke nytt for å treffe medlemmer.

En vei å gå er å intensivere arbeidet med å rekruttere i studietiden.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 19

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Refleksjoner fra generalsekretæren:

ARBEIDSTAKERORGANISASJONENE – FRA PART TIL PARTNER Antallet arbeidstakere som er medlem av fagforeninger synker i alle vestlige land.

Organisasjonsgraden synker mindre i Norden enn i resten av den vestlige verden, men den synker også her. Mest synker den i privat sektor i Norge. Har dagens fagforeninger et legitimitetsproblem?

Av Gunn Elisabeth Myhren, generalsekretær i Samfunnsviterne Fagbevegelsen i Norge har stått støtt gjennom lange tider. Fagforeningene har vært viktige bidragsytere i utviklingen av den norske samfunnsmodellen.

Samarbeid rundt omstilling og fornyelse har, når dette har vært nødvendig, skapt et velfungerende næringsliv og en moderne velferdsstat. Dette bør også være fagforeningenes utgangspunkt framover.

Norsk fagbevegelse har imidlertid etter min mening bygget opp sin rolle og politikk i et homogent samfunn, hvor både individer og familiestruktur passet inn i en ensartet arbeidslivsregulering.

Dette skapte et godt fundament for gårsdagens utfordringer og behov, men svarer ikke nødvendigvis på morgendagens utfordringer og behov.

Samfunnet vårt er i endring, og med samfunnsendringer endres også arbeidslivets organisering. Dagens arbeidsliv må ta hensyn til en rekke elementer: Globalisering, arbeidsinnvandring fra land hvor fagorganisering ikke er tradisjon, demografiske forskyvninger i arbeidsstokken med flere eldre i arbeid, unge med nye krav og forventninger, varierte familiekonstellasjoner, nye krav om tilgjengelighet fra brukere og kunder, miljøhensyn, og A- og B-menneskers ulike behov for fleksibilitet. Overgangen

til kunnskapssamfunnet og nye teknologiske løsninger fordrer andre måter å jobbe på. Vi slår ikke lenger av jobbmodus når vi stempler oss ut og forlater arbeidsplassen på ettermiddagen. Ønsker om mer individuelle, brukerstyrte løsninger innenfor samfunnets tjenester utfordrer dagens arbeidsplasser og organiseringen av disse. Nye samfunnsutfordringer kommer mer tydelig i konflikt med tradisjonell interessekamp.

Så hva bør fagforeningene gjøre for å tilpasse seg disse endringene?

imot den pågående utviklingen. For fragmenteringen av norsk og internasjonalt samfunns- og arbeidsliv er der, på samme måte som ønskene om individuelle løsninger for bedrifter og ansatte er der. Det er dette samfunnet vi må operere i.

Mange av de nye utfordringene vi står overfor, kan kanskje føre til at vi må etablere nye måter å organisere vårt arbeidsliv på, selv om dette kanskje utfordrer etablerte rettigheter og normer.

Endringer og omstillinger skaper ofte frykt for nye krav, tap av opparbeidede rettigheter og svekket vern. Men omstilling åpner også for nye muligheter – nye

Dersom fagbevegelsen fortsatt skal ha legitimitet som en viktig part i samfunnsutviklingen, må den ha tilslutning i det brede lag av “Det kritiske spørsmålet for de nordiske modellenes overlevelsesevne er hvorvidt myndigheter, organisasjoner og befolkningen. Den bedrifter vil ha kapasitet til å tilpasse sine strategier synkende organitil slike ytre og indre endringer. Dette er ikke bare et sasjonsgraden i spørsmål om politiske valg og gjennomføringsevne, men om Norge er alvorlig aktørene har de nødvendige fordi den gjør institusjonelle ressurser, virkemidler og evner til å det vanskelig å fornye sine strategier og bevare det viktige gjenskape resultater som samtrepartssamarsvarer med sentrale nordiske beidet mellom mål som full sysselsetting, lav arbeidstakerne, ulikhet, likestilling, og bærekraftig miljø.” arbeidsgiverne og myndighetene.

Fra ”Den nordiske modellen Dersom vi ønsker mot 2030. Et nytt kapitå bevare vår tel?” Fafo-rapport 2014:46 legitimitet, nytter (NorMod-rapporten). det ikke å kjempe

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Fagbevegelse i rufsete farvann?

måter å løse oppgaver på, muligheter for forbedring og mer fornuftig bruk av økonomiske og menneskelige ressurser.

Trepartssamarbeidet og den norske modellen vil også fremover være et godt verktøy for å sikre full sysselsetting, vekst, sosial utjevning, likestilling og et bærekraftig miljø. Det kan være modellen omformes, eller at noen av aktørene endres, men at hovedtrekkene i den norske modellen vil bli videreført, har jeg stor tro på.

Vi må utvikle flere kollektive, lokale løsninger med store individuelle tilpasninger, som supplement til eller erstatninger for sentrale løsninger.

Fagforeningene må tørre å utfordre dagens lov- og avtaleverk, og stille oss spørsmål om hvorvidt disse er tilpasset vern og utvikling for arbeidstakere i et fragmentert og differensiert arbeidsmarked. Våre arbeidsvernordninger er bygget opp rundt faste arbeidskontrakter, faste arbeidstidsordninger og lønnskamp. Det nye arbeidslivet krever en annen organisering. Arbeidstakere som står utenfor de tradisjonelle arbeids- og sosiale ordningene, skal ha rett på samme goder og velferdsordninger som andre.

Vi må møte de store HMS-utfordringene som oppstår ved blant annet et flerkulturelt arbeidsmiljø der arbeidsspråk og tradisjoner ikke nødvendigvis er felles, der arbeidstakere jobber sammen under flere arbeidsgivere og der kunnskap og nye arbeidsmåter skaper stress og psykiske plager.

Vi må være med på å gjøre dagens arbeidstakere bedre rustet til å møte det nye, fragmenterte arbeidslivet. Vi må jobbe med å veilede våre medlemmer gjennom hele yrkeskarrieren. Kanskje trenger vi å jobbe for at hver enkelt arbeidstaker har en slags ”individuell kompetanseplan” som følger ham eller henne gjennom hele yrkeskarrieren.

Vi må fokusere mer på individuell coaching og karriereveiledning for våre medlemmer, enn på rettstvister om hvem som har rett i en arbeidskonflikt.

Vi må jobbe for verdier og arbeidsmåter hvor brukerperspektivet og virksomhetens formål alltid må være i sentrum i oppgave- og målstyringen.

Vi må jobbe for å endre etablerte sannheter som plasserer enkelte grupper i utsatte posisjoner.

Småbarnsforeldre er ikke mindre produktive. Man blir ikke plutselig senior ved at man når en viss alder.

Innvandrere er hverken en ensartet gruppe eller farlige. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke en belastning.

Vi må også i større grad enn tidligere jobbe på arenaer som opptar våre medlemmer utenfor arbeidsplassen. Vi må kunne se samfunnet og arbeidslivet i et helhetsperspektiv, slik at miljøspørsmål, andre gruppers leve- og arbeidsforhold, samt internasjonalt solidaritetsarbeid mellom land og arbeidstakere, blir viktige tema.

Tillit og lojalitet er grunnpilarer i den norske samfunnsmodellen. Dette gir oss et godt fundament for å fornye og utvikle verktøy som sikrer vekst og velstand for alle. Dersom fagforeningene er med på å utforme en samfunnsmodell

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren.

Foto: Samfunnsviterne. som skaper trygghet, vern og utvikling for alle arbeidstakere, innenfor alle typer organiseringsmodeller, tror jeg vi også i fremtiden vil opparbeide oss legitimitet og representativitet. Med det vil fagbevegelsen kunne forbli en sentral samfunnsaktør.

Samfunnsviterne har startet sitt arbeid med å tenke på nye og alternative måter å bygge vårt politiske fundament på. Vi ønsker å synliggjøre våre medlemmers kompetanse i det ”nye samfunnet”, og vi ønsker å tilpasse dagens lov- og avtaleverk til å bli et verktøy for et produktivt næringsliv, for en effektiv og brukervennlig offentlig sektor, og ikke minst for å skape et godt og utviklende arbeidsliv for alle arbeidstagere. På denne måten håper jeg Samfunnsviterne blir en viktig samfunnsaktør og en god bidragsyter i fremtidens arbeidsmarked.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 21

Fagbevegelse i rufsete farvann?

Hva mener Samfunnsviterne om endringene i arbeidsmiljøloven?

Samfunnsviterne mener at arbeidsmiljøloven i liten grad har endret seg i takt med samfunnets utvikling og behov. Derfor var en oppmykning av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, midlertidig tilsetting og aldersgrenser nødvendige.

Arbeidstidsreglene Samfunnsviterne ønsker ikke at man skal jobbe mer enn det dagens arbeidstidsbestemmelser setter rammer for, men at det skal være rom for å plassere arbeidstiden mer fleksibelt i løpet av en arbeidsuke eller et arbeidsår.

Arbeidstakere har ulike forutsetninger og behov, og belastningene er ulikt fordelt mellom bransjer og virksomheter.

Samfunnsviterne mener balansen mellom vern og fleksibilitet best sikres ved at loven omfatter alle arbeidstakere og ved å gi større rom for lokale og individuelle tilpasninger. Vi mener de gode løsningene må finnes lokalt, innenfor en mer rammepreget arbeidstidslovgivning som både tar hensyn til arbeidstakernes ønsker om fleksibilitet, vernebehovet og de kravene som stilles til virksomhetene fra brukere og kunder.

Midlertidig ansettelse Rammene for midlertidig ansettelse handler også om å balansere ulike behov og sikre vern av arbeidstakerne, både de som allerede har kommet inn på arbeidsmarkedet og de som står utenfor. Samfunnsviterne mener at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv og andelen midlertidighet kan ikke øke totalt sett.

Den nye regelen som åpner for en generell midlertidig tilsettingsadgang i inntil ett år vil i første rekke svare på virksomhetenes behov for fleksibilitet.

Virksomhetenes behov er viktige i seg selv, både for verdiskapningen i samfunnet og for å opprettholde trygge arbeidsplasser. Samfunnsviterne har

stilt seg positiv til å innføre en slik adgang, men har samtidig vært tydelig i kravet om å reduseres omfanget av langvarig midlertidighet.

bidrar til å forsterke fellesskapet på arbeidsplassen.

Samfunnsviterne ser at en det kan være en mulighet for at noen utsatte grupper kan få lettere inngang i arbeidslivet ved en utvidet tilgang til bruk av midlertidige ansettelser i kortere perioder. Dersom midlertidighet benyttes for å rekruttere grupper som i dag står utenfor arbeidslivet, bør dette kombineres med en nødvendig tilrettelegging, og integrering i virksomheten.

Et tredje tema har vært heving av den øvre aldersgrensen i arbeidslivet, et tema av stor betydning for ansatte som ønsker å jobbe lenger enn lovens og bedriftsinterne regler legger opp til. Her har Samfunnsviternes synspunkt vært at den øvre aldersgrensen i arbeidslivet fortrinnsvis bør oppheves, i alle fall økes. At regjeringen har økt arbeidsmiljølovens aldersgrense til 72 år og hevet den bedriftsinterne aldersgrensen til 70 år, anser vi som svært positivt.

Midlertidig ansettelse reguleres ikke bare i arbeidsmiljøloven, og helheten i lovverket er viktig. Bruken av midlertidig ansettelse er størst i offentlig sektor, og vi er sterkt opptatt av å gjøre noe med langvarige midlertidige tilsettinger, f.eks. i universitets- og høgskolesektoren. Vi har sammen med de andre organisasjonene i Akademikerne fremmet krav om aktiv handling fra regjeringens side ved at hjemlene for midlertidig ansettelse i tjenestemannsloven og universitets- og høgskoleloven gjennomgås og strammes inn.

Samfunnsviterne mener at ansatte i midlertidige kontrakter skal ha samme arbeidsbetingelser som øvrige ansatte i bedriften, uavhengig av kontraktens lengde. Det er svært viktig at både ledelse og tillitsvalgte utformer personalpolitiske virkemidler som minimaliserer utviklingen av A- og B- medarbeidere, og dermed

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Øvre aldersgrenser i arbeidslivet

Les mer som foreningens politikk på samfunnsviterne.no.

fagforeninger fremover

JUSS

Betaler du for mye for forsikringene dine?

Samfunnsviternes Forsikring tilbyr minst like gode priser og vilkår hvis du flytter dine bil-, villa-, båt- og fritidsboligforsikringer fra DNB. Tilbudet forutsetter like betingelser.

Benytt deg av Samfunnsviternes gode forsikringstilbud, så sikrer du at du alltid har blant markedets beste priser!

Kontakt Samfunnsviternes Forsikring for mer informasjon og hjelp til flytting.

Telefon: 23 11 33 13 | E-post: forsikring@samfunnsviterne.no TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 23 Forsikringsportal: www.samfunnsviterne.no/forsikring

JUSS

Følg med på dine rettigheter:

Endringer i arbeidsmiljøloven For noen måneder siden skapte regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven stor debatt i Norge. Etter noen justeringer fra samarbeidspartiene er endringene nå vedtatt, og de trer i kraft 1. juli. Hva innebærer egentlig endringene? Her får du jussen i kortversjon.

Av Susanne Gallala, juridisk konsulent i Samfunnsviterne Det innføres 1. juli endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, midlertidig ansettelse og aldersgrenser. Med endringene vil loven gi økt adgang til midlertidig ansettelse, adgang til å jobbe lengre dager og mer overtid. Det ytre rammene endres likevel ikke. Arbeidstakere vil dessuten få rett til å stå lengre i arbeid før arbeidsgiver kan gå til oppsigelse grunnet alder.

Arbeidstid Det er viktig å presisere at hovedreglene om arbeidstid forblir uendret. Den alminnelige arbeidstiden og terskelen for å pålegge overtidsarbeid forblir den samme. Derimot utvides både grensene for hvor mye overtid som kan tillates, og adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Grensene for tillatt overtidsarbeid ved avtale med lokal tillitsvalgt utvides fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned.

Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides fra 20 til 25 timer per uke.

Adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden utvides både i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheten. For individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utvides adgangen til å gjennomsnittsberegne den daglige arbeidstiden fra ni til ti timer. For avtaler mellom arbeidsgiver og lokalt tillitsvalgt utvides adgangen fra ti til 12,5 timer. Det

foreslås ikke endringer i den ukentlige grensen på 48 timer, men det åpnes for at grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes slik at det enkelte uker kan arbeides 50 timer. Det er også vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid og overtid må ikke samlet overstige 69 timer i noen enkelt uke.

Det åpnes for at en mindre andel av en beredskapsvakt skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden, fra 1/5 av vakten til 1/7.

Adgangen til søn- og helgedagsarbeid utvides noe. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgnet skal falle på en søn- eller helgedag minst hver fjerde uke – og ikke som i dag, hver tredje uke.

Midlertidig ansettelse Generell adgang Arbeidsgiver gis en adgang til å ansette midlertidig i inntil tolv måneder på generelt grunnlag i arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav f. Det kreves således ikke en nærmere begrunnelse eller krav om at det må dreie seg om dekning av midlertidige behov. Avtaler om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan ikke omfatte mer enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. Denne kvoten omfatter kun ansettelser etter den nye regelen i § 14-9 første ledd bokstav f. Ansettelser etter de andre grunnlagene for midlertidig ansettelse regnes ikke med.

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

Karanteneperiode For å unngå misbruk av bestemmelsen innføres det en karanteneperiode på tolv måneder for ny midlertidig ansettelse av samme eller annen arbeidstaker før utførelse av «arbeidsoppgaver av samme art» kan skje. Hva som nærmere inngår i betegnelsen «arbeidsoppgaver av samme art», vil måtte bero på en konkret vurdering.

Karanteneperioden er tolv måneder uavhengig av hvor lang avtaleperioden er. Karantenen innebærer begrensninger i muligheten til fortsatt å ansette midlertidig på generelt grunnlag.

Karantenetiden er ikke til hinder for at den midlertidige ansettelsen videreføres etter en av de allerede eksisterende hjemlene for midlertidig ansettelse, eller at det ansettes en annen midlertidig ansatt etter en av de øvrige hjemlene til utføring av de samme arbeidsoppgavene.

Arbeidstaker som er ansatt midlertidig i strid med karanteneperioden kan kreve fast ansettelse. Dersom en midlertidig ansettelse etter den nye hjemmelen forlenges på samme grunnlag utover tolv måneder, eller løper videre uten at det er inngått avtale om midlertidig ansettelse på annet grunnlag, vil vedkommende også ha krav på fast ansettelse. En generell adgang til midlertidig ansettelse skiller seg fra de øvrige rettsgrunnlagene for midlertidig ansettelse ved at det ikke stilles krav til at det må foreligge særskilte grunner for ansettelsen. En ulovlig midlertidig ansettelse vil dermed ikke på samme måte knytte seg til begrunnelsen for

JUSS

Det er viktig å presisere at hovedreglene om arbeidstid forblir uendret. Den alminnelige arbeidstiden og terskelen for å pålegge overtidsarbeid forblir den samme. Derimot utvides både grensene for hvor mye overtid som kan tillates, og adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Illustrasjonsfoto.

ansettelsen, men vil i stedet knytte seg til at ansettelsen varer utover den avtalte perioden uten at ansettelsesforholdet avsluttes eller formelt videreføres.

Ny treårsregel for midlertidig ansettelse Det gjøres endringer i den såkalte fireårsregelen slik at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i minst tre år, får rett til fast ansettelse. Den nye treårsregelen vil gjelde for alle midlertidige ansettelser med unntak av ansettelser etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a (arbeid av midlertidig karakter). Den nye regelen vil videre kun gjelde for arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt.

Aldersgrenser I dag kan arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet uten nærmere grunn når arbeidstaker fyller 70 år. Denne aldersgrensen økes til 72 år. Den ansatte beholder vanlig stillingsvern frem til fylte 72 år, såfremt det ikke gjelder særlig fastsatt aldersgrense for stillingen eller virksomheten.

Det innføres videre en nedre grense på 70 år for adgangen til å operere med bedriftsinterne aldersgrenser. I tillegg lovfestes det kriterier for å kunne operere med slike aldersgrenser mellom 70 og 72 år. Ordningen kan praktiseres dersom den fastsatte grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, den praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og arbeidstakerne har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.

Lovendringen for bedriftsinterne aldersgrenser trer først i kraft 1. juli 2016.

Dersom du trenger hjelp Dersom du som er medlem har spørsmål knyttet til ditt arbeidsforhold, kan du ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat. Du når oss på vårt telefonnummer for juridisk bistand, tlf. 22031905, og på e-postadressen bistand@samfunnsviterne.no.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 25

SMÅSTOFF

Gode arbeidsplasser forebygger stress Har din arbeidsplass stressrelatert sykefravær? Ifølge det europeiske arbeidsmiljøorganet, EU-OSHA, rapporterer over halvparten av alle arbeidstakere i EU at arbeidsrelatert stress er vanlig på deres arbeidsplass EU-OSHA arbeider med å fremme helse, miljø og sikkerhet i europeisk arbeidsliv.

Målet er å gjøre Europa til et tryggere, sunnere og mer produktivt sted å arbeide, ved å fremme kultur for risikoforebygging i europeisk arbeidsliv.

Dagens arbeidsliv endrer seg raskt, og endringer i form av ny organisering, nye arbeidsformer, annen oppgavefordeling, forventninger om økt effektivitet og bedre resultater, krever også en kontinuerlig bevissthet på risikofaktorer og belastninger for arbeidstakerne. En risikovurdering som ble gjort for ti, fem eller to år siden fanger ikke nødvendigvis opp aktuelle stressbelastninger eller annen helserisiko. Derfor må arbeidsgivere stadig ha fokus på å forebygge stress.

I sin holdningskampanje for 2014-2015

fokuserer EU-OSHA på å øke bevisstheten omkring stress og psykososiale risikoer og på forebygging av stress på arbeidsplassen. Formålet er å oppmuntre arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere og deres representanter til å arbeide sammen for å hindre at de ansatte utvikler stressrelaterte lidelser. Ved å håndtere ulike psykososiale risikoer kan man skape et helsefremmende arbeidsmiljø og forbedre både arbeidstakernes velferd og prestasjoner.

Ifølge EU-OSHA mener rundt fire av ti arbeidstakere at stress ikke håndteres tilfredsstillende på deres arbeidsplass.

Arbeidsrelatert stress og andre psykososiale problemer er en viktig årsak til sykefravær, og dette medfører betydelige kostnader både for både virksomhetene og for samfunnet. De samlede kostnade-

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015

ne ved psykiske lidelser i Europa anslås til 240 milliarder euro årlig, medregnet både arbeidsrelaterte og ikke arbeidsrelaterte psykiske lidelser.

Kampanjen har særlig fokus på å fremheve de positive virkningene av å forebygge stress på arbeidsplassen.

Gjennom en egen kampanjeside på nettet tilbys enkle, praktiske verktøy og retningslinjer for forebygging på arbeidsplassen.

I Norge er det Arbeidstilsynet som er nasjonalt kontaktpunkt for kampanjen og har ansvar for å samordne kampanjen i Norge.

Mer informasjon på www.healthy-workplaces.eu/no.

Norsk pioner i arbeidsbevegelsen

Sivert Larsen Vi må se bakover for å gå fremover. Noe vi kan lære av historien er at fagbevegelsen er avhengig av sterke personligheter - eller?

Sivert Larsen Lunde (født våren 1853 i Valebø i Holden i Bratsberg Amt, død 10. mai 1936) var en av pionerene i norsk arbeiderbevegelse og i Arbeiderpartiet. Av yrke var han skomaker.

Hans hjemtrakter ved Ulefoss og Skien var et av de stedene i landet arbeiderbevegelsen tidlig fikk fotfeste. Både Sivert og broren John Lunde engasjerte seg i den nye tids bevegelse, og begge ble snart kjente sosialistiske agitatorer.

Sivert Lunde ble skomaker. Som reisende svenn kom han til København, og ble sentral i oppbyggingen av Skotøiarbeidernes Fagbevegelse i Danmark. Han tok initiativet til stiftelsen av Dansk Skotøiarbeiderforbund, og fikk reist saken på Københavnforeningens generalforsamling i 1884. Det danske forbundet ble stiftet året etter og hadde sin første kongress i 1887. En kort periode var Lunde også formann i forbundet.

I 1887 kom han tilbake til hjemlandet. De nærmeste årene skulle Lunde føre en aktiv tilværelse som reisende agitator for arbeiderbevegelsen, fagforeningene og sosialismen. AP-politikeren Anders Buen fortalte senere om Lunde: «Han fór vidt over lande og forsto å sette sinnene i brann». I 1889 gjorde han seg særlig bemerket under storstreiken ved Saugbruksforeningen, der 300 arbeidere var i en flere uker lang konflikt. Året etter stilte han opp i Larvik, og holdt et sterkt agitatorisk foredrag om sosialismen for 30 personer.Våren 1893 fikk han i samarbeid med Olav Strøm en del av Arbeidersamfundets medlemmer med på å stifte en sosialdemokratisk forening i Skien.

Ved århundreskiftet hadde Lunde bosatt seg i Moss, der han ble en av Arbeiderpartiets sentral skikkelser.

Da man i 1914 markerte 25-årsdagen for 1. mai-demonstrasjonene var Lunde blant talerne Arbeiderpartiet sendte ut for å tale mot voldgiftslov og økt rustning.

Kilde: Wikipedia.

Sekretariatet Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen job@samfunnsviterne.no

Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no Juridisk rådgiver Veronika Klimplova vk@samfunnsviterne.no Juridisk rådgiver Tone Hagen th@samfunnsviterne.no

Kommunikasjons- og markedsavd.: Avd.leder Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Info- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad ch@samfunnsviterne.no Infokonsulent Sondre Hole Hveding shh@samfunnsviterne.no Rådgiver marked og medlemsvekst Kim McPherson-Galaaen kmp@samfunnsviterne.no

Fagpolitisk avd.: Fagsjef Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver Bjørn Mathisen bm@samfunnsviterne.no Fagrådgiver Marie Toreskås Asheim ma@samfunnsviterne.no

Kontoravdelingen: Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no Regnskapskonsulent Martin U. Wormdal muw@samfunnsviterne.no Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Helle Ager-Wick haw@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Liliya Lunden ll@samfunnsviterne.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 2 - 2015 • Side 27

Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Har du flyttet eller byttet jobb i det siste?

Husk å melde fra til sekretariatet hvis du har ny bostedsadresse, e-postadresse, byttet studiested eller arbeidsgiver. Når vi vet hvor du er, er det enklere for oss å gi deg god medlemsservice.

Endringsskjema finner du på samfunnsviterne.no/endringer.

Du kan også sende e-post til post@samfunnsviterne.no.

Sekretariatet ønsker deg en riktig god sommer!

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01