TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 • 2009
SAMFUNNSVITEREN
Tema: Tillitsvalgtrollen • 100 prosent frikjøpt • Tillitsvalgt i fusjonen • Stor Akademikerarbeidsplass
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 1
REDAKTØR: GUNN KVALSVIK
To veker seinare har eg fått skvisa ut nokre moglege vinklingar og sendt dei inn som forslag til redaksjonsrådet og informasjonseininga i Samfunnsviterne. Litt forundra tenkjer eg at dette kanskje ikkje kjem til å verte så drepande som eg fyrst frykta.
Gunn Kvalsvik
Hurra for dei tillitsvalgte! Eg skal ikkje skryte på meg at eg ropte hurra då vi redaksjonsrådsmøte ein haustdag tidligare i år ende opp med å fastslå at neste nummer av Samfunnsviteren skal omhandle tillitsvaltrolla. Eg kjende faktisk att den matte kjensla eg sit igjen med etter å ha sagt ja til eit verv som FAU-representant for klassa til eit av borna, til trass for at eg hadde bestemt meg for å halde meg langt unna slike verv det komande året. Hallo, korleis lage eit heilt nummer av noko så kjedeleg? Lønnsforhandlingar og møter. Eit ganske dårlig utgangspunkt for å lage eit blad.
Nokre timar seinare kjem eit positivt svar frå sekretariatet; ”vi vil gjerne sjå litt på dette og lovar å kome attende med konkrete innspel. Fleire her er veldig engasjerte og gler seg over at det kjem eit temanummer om tillitsvaltrolla”.
krevjande og gjev makt. Og ikkje minst er det sjølvaste limet i ei fagforeining. Det er dei tillitsvalte som passar på rettane våre som arbeidstakarar, er vaktbikkjene som forhandlar om alt frå kantinerettar til rettar ved ei omstilling. Til og med lønsforhandlingar kan vere spanande og lærerikt. Rett og slett eit adrenalinkick på vårparten. Håper du finner noko av interesse i dette temanummert - og kanskje vert du inspirert og bestemmer deg for å kaste deg inn i rolla som tillitsvalt ved neste korsveg.
Så var eg altså i gang. Og min jobbprosess med dette temanummeret har utvikla seg som i ein klisje. Etterkvart som eg jobba meg gjennom temaet, og ikkje minst møtte fleire tillitsvalte som brenner for sitt virke, må eg innrømme at eg snudde når det gjelder temaets status. Og ikkje minst kjenner eg for å skrive ein liten hyllest til alle dei tillitsvalte der ute, om du jobber i ei lita bedrift, i eit akademikertungt departement eller i ein kaotisk omstillingsarbeidsplass. Bra jobba! Tillitsvaltrolla er spanande. Den kan fungere som ein karriereveg og den kan gje deg arbeidsoppgåver som både er
Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 7800 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Forsidefoto: iStockphoto.com
01/10- 20. februar - uke 11 (mars) 02/10 - 20. mai - uke 23 (juni) 03/10 - 21. august - uke 37 (september) 04/10 - 12. november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (180 x 240 mm) 6500,-/5000,1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,1/1 bakside (200 mm x 200 mm) 9 000,- (farge)
Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no
Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
INNHOLD Tema: Tillitsvalgtrollen
08
10
Svaret er lokale tillitsvalgte 05 Samfunnsviternes nye hovedstyre og varamedlemmer 06 Den vanskelige likelønnen 08 Tillitsvalgt hele tiden 10 Tillitsvaltrolla i ein fusjon 14 En stor akademikerarbeidsplass 16 En annerledes tillitsvalgt 18
Juss
Tillitsvalgtes rolle ved tilsettingsprosesser 20
18
Landsmøtet
En fagforening i medvind 22 Mange studenter på landsmøtet 23 Den norske modellen og konservative og liberale idealer 25
25
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 3
Hovedstyret har ordet
En bemerkelsesverdig historie I slutten av oktober gjennomførte Samfunnsviterne sitt syvende ordinære landsmøte. Samfunnsviterne er en ung organisasjon, etablert i 1994 av en fremsynt gjeng. Til da hadde det ikke vært noen egen organisasjon som kunne tilby alle samfunnsvitere et fellesskap. Så da den fremsynte gjengen av statsvitere fattet sitt vedtak og omdannet Statsviternes yrkesorganisasjon til Samfunnsviternes fagforening, ble grunnlaget lagt for en organisasjon som siden har sett fremover. For to år siden endret vi igjen navn og opptaksgrunnlag. Da begynte vi å ta opp humanister også. Foreningens navn ble endret fra Samfunnsviternes fagforening til Samfunnsviterne, noe som betød at vi også skulle utvikle vårt faglige fellesskap. Gjennom 15 år har altså Samfunnsviterne utviklet seg fra en liten profesjonsforening for statsvitere til den femte største akademikerorganisasjonen, med et bredt nedslagsfelt blant landets samfunnsvitere og humanister. Foreningen er landsdekkende, har om lag 560 tillitsvalgte og et kompetent sekretariat. I Akademikerfamilien er vi den tredje største både når det gjelder statsansatte og kommuneansatte. Dessuten har vi hatt sterk vekst i privat sektor, og rundt 15 prosent av medlemmene jobber nå i det private. I floraen av norske foreninger er utviklingen av Samfunnsviterne bemerkelsesverdig. Få andre organisasjoner kan vise til samme medlemsvekst, og få andre har bygget et tilsvarende organisasjonsap-
parat i løpet av såpass kort tid. Hvor er vi så om nye 15 år? EVU og likestilling Det nylig gjennomførte landsmøtet bestemte at vi skal utvikle et etter- og videreutdanningstilbud for medlemmene. Et eget EVU-utvalg skal derfor utrede hvordan et slikt tilbud kan se ut, samtidig som et eget stipend for etter- og videreutdanning er reetablert. Videre har foreningen vedtatt en egen likestillingspolitikk som gir oss grunnlag for å ta klare standpunkt i likestillingsdebatten. Selv om vi i Norge har like rettigheter er vi langt unna å være et likestilt samfunn. Derfor vil Samfunnsviterne bidra til at likestillingsspørsmål fortsatt skal ha tilstrekkelig oppmerksomhet i den offentlige debatten. Likestilling er selvsagt noe langt mer enn et spørsmål om en likelønnspott i offentlig sektor, men likelønn er en helt nødvendig forutsetning for et mer likestilt samfunn. Også blant samfunnsvitere er det slik at menn tjener mer enn kvinner, selv om forskjellene heldigvis er en god del mindre enn i samfunnet som helhet. Kanskje kan vi konstatere at Norge er et likestilt samfunn om 15 år? Forskning Forskning og utdanning er grunnlaget for utvikling av samfunnet. Samfunnsviterne har derfor også vedtatt en egen forskningspolitikk på siste landsmøte. Vi er både opptatt av forskning og høyere utdanning som sådan og av de særskilte utfordringene for SV- og HF-fag. De senere årenes
Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
fokus på realfag har vært nødvendig, men det er viktig å opprettholde høy aktivitet og kvalitet i alle fag. Verdens fremste fagmiljøer kjennetegnes ofte av tverrfaglig, høy kompetanse, og skal vi løse de store spørsmålene i verden, for eksempel de enorme miljøspørsmålene, er det utvilsomt behov for tøff satsing på forskning innen mange fag. Hvor står klimaspørsmålene om 15 år, og hvor langt har vi kommet i å tilpasse oss en raskt skiftende verden? Internasjonal solidaritet Også internasjonalt solidaritetsarbeid opptar mange samfunnsvitere. Samfunnsviterne har derfor bestemt å fortsette sitt internasjonale engasjement. Selv med begrensede ressurser kan man oppnå resultater, og det er gledelig å kunne konstatere at samarbeidet vårt med Urracan-universitetet (CEIMM) i Nicaragua har gitt positive ringvirkninger for mange i lokalmiljøet der. Prosjektet vårt er et samarbeid med kvinnesenteret ved universitetet, og handler blant annet om bevisstgjøring og forebygging av vold og vold mot kvinner. Og så var det jul igjen…. Samfunnsviternes nye hovedstyre starter sitt arbeid på nyåret, og det er et erfarent styre som skal følge opp sakene her nevnt, og mange andre saker. Vi takker avgående styremedlemmer for innsatsen. Samtidig lover vi andre å fortsette arbeidet med å utvikle Samfunnsviterne, så får vi håpe de neste 15 årene også blir bemerkelsesverdige for oss. Men først – riktig god jul!
TEMADEL TILLITSVALGTROLLEN
Svaret er lokale tillitsvalgte! Samfunnsviterne vil etter alt å dømme også i år oppleve sterk medlemsvekst og kunne ved utløpet av juni notere et medlemstall på 7366 fordelt på ca. 1360 virksomheter. Veksten på 5,6 prosent i første halvår kommer ikke av seg selv. Tilstedeværelse og representasjon på arbeidsplassene er alfa og omega, og våre dyktige lokale tillitsvalgte er nøkkelen til den gode utviklingen. Tariffavtalebestemmelser med krav om lokal forankring av forhandlingsapparatet nødvendiggjør lokal foreningsrepresentasjon i den enkelte virksomhet. Høy omstillingstakt og desentralisering av oppgaver forsterker betydningen av lokalt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Vårt arbeid med definering, markedsføring og oppbygging av lokalt tillitsvalgtapparat pågår kontinuerlig. Dette skjer via kurs for tillitsvalgte, medlemsmøter, direkte kontakt og
rådgivning, nettsider og i de enkelte fylkesavdelinger. Utfordringene ved å rekruttere og vedlikeholde tillitsvalgte ligger i å finne virkemidler som gir den enkelte tillitsvalgte en motivasjonsfaktor til å påta seg, og ikke minst beholde, sitt verv. Det motiverer Christer Wiik Aram å få innflytelse på Universitetet i Oslo, en arbeidsplass med hele 6000 ansatte. Ved Høgskolen i Akershus opplever Magne Velle spennende tider i fusjonsprosessen som står for døren. Mange tillitsvalgte vil fremheve lønnsforhandlinger som en spesielt viktig oppgave. Det er heller ikke få som blir bedt om å hjelpe medlemmer i spørsmål tilknyttet deres arbeidsforhold. Noen kan oppleve å bli spurt om å ivareta helt andre oppgaver. Jan Roger Wevang i Trondheim kommune leder gruppen som ser på definering av psykologisk testkompetanse, et viktig prosjekt for å unngå profesjonskamp ute på den enkelte
arbeidsplass. Samfunnsviterne har all grunn til å være stolt over sine lokale tillitsvalgte. Disse gjør en enorm innsats for medlemmene, er motiverte og dyktige, og nyter respekt for jobben de gjør. Vi vet at de oppgaver og utfordringer man blir involvert i som tillitsvalgt er med på å gi rollen mening. Samtidig vet vi at rollen som tillitsvalgt også kan være krevende og vanskelig, og at man tidvis kan føle seg alene i stormen. Men med over 560 tillitsvalgtkolleger er det ingen grunn til å føle seg alene. Bruk sekretariatet, ditt fylkeslag og tillitsvalgtnettverk når du som tillitsvalgt trenger å diskutere noe du er opptatt av.
Åse Marie Eliassen Forhandlingssjef i Samfunnsviterne
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 5
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Samfunnsviternes nye hovedstyre og varamedlemmer Landsmøtet 28.-30. oktober 2009 valgte nytt hovedstyre som tiltrer 1. januar 2010. Knut Aarbakke ble gjenvalgt som leder for foreningen. Leder: Knut Aarbakke (Oslo) Nestleder: Aina Strand (stat - Oslo) Styremedlemmer: Siri Johnsen (stat - Troms) Håvard Grov (stat - Hordaland) Beate Krogstad Austvold (privat - Oslo) Olav Burkeland (helse - Trøndelag) Anne Solheim (privat - Rogaland) Yngve Engkvist (stat - Finnmark) Varamedlemmer: Frode Svartvatn, 1. vara (stat - Trøndelag) Irene Brønlund Opseth, 2. vara (stat - Oslo) Thomas Neby Baardseng, 3. vara (stat - Oslo) Unn-Tove Andreassen, 4. vara (kommune - Troms) Espen Nilsen 5. vara (stat - Telemark)
Knut Aarbakke fortsetter som styreleder i Samfunnsviterne.
Studentobservatør: Kirsten Katharina Kotte Holiman (Universitetet i Troms) er av studentsamlingen 28. august 2009 valgt som studentobservatør til hovedstyret. Mer om landsmøte finner du på side 22 og utover.
Husk å melde endringer til sekretariatet Har du fått ny adresse, arbeidsgiver, e-postadresse, medlemsstatus e.l.? Gå inn på www.samfunnsviterne.no/Medlemskap/Endringer og fyll ut skjema for melding av endringer. Når vi vet hvordan vi kan få tak i deg, får vi gitt deg riktig medlemsservice!
Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
HALLO SAMFUNNSVITER Christer Wiik Aram er hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO. Han synes lønnsoppgjøret gjør våren spennende. - Hva er din faglige bakgrunn? Jeg er Cand. mag. fra Universitetet i Oslo, med sosiologi, sosialantropologi og mellomfag i samfunnsgeografi. Jeg påbegynte et hovedfag i samfunngeografi, men krysset aldri mållinjen. - Hvor jobber nå? Jeg ble tiltrådte nylig som hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO. Ordinært jobber jeg som seniorkonsulent i studieavdelingen her ved UiO, men har for tiden permisjon fra stillingen for å være tillitsvalgt på heltid. - Hvorfor havnet du der? Jeg har en interesse for organisasjonsarbeid og har i lengre tid deltatt aktivt både som hovedtillitsvalgt i Samfunnsviternes lokallag og i det lokale Akademikersamarbeidet her ved UiO. Etter hvert som har jeg fått bedre kjennskap til min egen arbeidsplass og tillitsvalgtrollen har både interessen og engasjementet økt parallelt i takt. I tillegg har erfaring og bakgrunn fra Samfunnsviterne gitt mersmak og inspirasjon til å engasjere meg videre i fagforeningsarbeid. Det er ofte slik at når en stikker hodet fram i en sammenheng, leder det ene ofte til det andre. Jeg vil tro at mange tillitsvalgte kjenner seg igjen i dette. - Du er aktiv som tillitsvalgt. Hvorfor det? Jeg er kanskje litt utålmodig av meg som person og liker meg best når det skjer ting. Eksempelvis er UiO er en stor organisasjon, med 6000 ansatte og 30.000 studenter fordelt på mange enheter og nivåer. Små og store omstillings- og endringsprosesser pågår kontinuerlig, og som tillitsvalgt må man være aktiv dersom en skal være med på å delta, bidra og få en reell mulighet for å påvirke i disse prosessene. Dersom en skal få til noe må man ta tak i ting der og da. - Hvordan er din arbeidshverdag som 100 prosent Akademikertillitsvalgt? Hverdagen som heltidstillitsvalgt er hektisk, variert, spennende og morsom. Det dukker opp nye utfordringer rundt hver sving, og mye av tiden går med til å delta i møter med arbeidsgiver og tillitsvalgte fra de andre organisasjonene. I hovedsak er dette møter som ivaretar medbestemmelsesordningen i ulike avtaleverk. Siden jeg er relativt ny bruker jeg en del tid på å orientere
Crister Wiik Aram. Foto: Privat.
meg og sette meg inn i saker som foreningene er involvert i. I tillegg har Akademikerne-UiO mange dyktige tillitsvalgte fra både Samfunnsviterne og andre primærforeninger som er støttespillere for hverandre i ulike saker. Til nå har ingen dager vært like og jeg håper det kommer til å fortsette slik framover. Et godt samarbeid med de øvrige foreningene og ledelsen gjør at hverdagen som tililtsvalgt er relativt trivelig her ved UiO. - Hva er det mest spennende med ditt virke? Det må være at jeg som tillitsvalgt har en unik anledning til å bli ekstra godt kjent med egen arbeidsplass og å få kunnskap om hva som rører seg i kulissene. Det mest spennende med å være tillitsvalgt må allikevel være variasjonen i de ulike sakene jeg får befatning med, samtidig som kontakten med medlemmer og tillitsvalgte er med på å gi det nødvendige tilskuddet av spenning. Det jeg kanskje opplever som mest spennende som engasjerer og involverer de fleste medlemmene, er allikevel lokale lønnsforhandlinger, som finner sted nesten hver høst. Så jeg ser i spenning fram til vårens oppgjør. - Er det mange andre som er medlem av Samfunnsviterne og Akademikerne der du jobber? Vi er for tiden ca. 80 medlemmer av Samfunnsviterne og til sammen er det litt over 1000 akademikermedlemmer, fra elleve ulike primærforeninger. Av medlemmene er det både vitenskapelig og administrativt ansatte. - Hvor er du i arbeidslivet er du om 20 år? Jeg er nok fremdeles opptatt av og engasjert i foreningsarbeid og utdanningsspørsmål på et eller annet plan. Men siden 2029 er langt fram i tid, har jeg muligens førtidspensjonert meg, og slått meg til ”ro” som fluefisker på heltid.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 7
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Likelønnskommisjonen har lagt frem sin innstilling
Den vanskelige likelønnen Etter at Likelønnskommisjonen la frem sin innstilling for halvannet år siden har heldigvis likelønn vært et tilbakevendende tema i den politiske debatten. Samtidig er likelønn et vanskelig tema, særlig fordi likelønn kan defineres på så mange måter. Tekst: Knut Aarbakke, styreleder i Samfunnsviterne og leder av Akademikerne Hvis man legger til grunn at likelønn betyr at kvinner og menn skal ha samme lønn for samme arbeid nærmer vi oss heldigvis likelønn i Norge. Det skulle da også bare mangle. Utvider vi definisjonen til å gjelde lik lønn for likeverdig arbeid blir det derimot med en gang vanskeligere. For hva er likeverdig arbeid? Eller arbeid av lik verdi, som det noen ganger omtales som? Utfører en ingeniør og en sykepleier likeverdig arbeid, eller hva med en forsker i Statoil og en forsker ved institutt for statsvitenskap? Eller en rådgiver i Finansdepartementet og en rådgiver i DnB NOR? Det er uansett en kjensgjerning at kvinner i gjennomsnitt tjener rundt 85 prosent av det menn gjør i samfunnet. Grunnene til dette er mange, men det bør være et alvorlig tankekors at forskjellene har vært stabile over tid. Dette til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning og at flere kvinner søker seg til lederstillinger nå enn for 20 år siden. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er hovedårsaken til manglende likelønn, og kjønnsdelingen følger sektorinndelingen mellom offentlig og privat sektor. Og her er det to mekanismer som slår inn. For det første velger kvinner i større grad utdanning som fører til jobb i det offentlige. Det klassiske eksempelet er sykepleieryrket, der så
godt som alle jobber i det offentlige. Den andre mekanismen er litt mindre iøynefallende, men minst like viktig i et likelønnsperspektiv. Hvis vi bruker jurister som eksempel ser vi nemlig at to tredeler av kvinnelige jurister jobber i det offentlige, mens to tredeler av mannlige jurister jobber i det private. Dette viser at juristutdanningen i seg selv er relativt sektornøytral, men likevel får man altså kjønnsdelingen mellom offentlig og privat sektor. Hvorfor er det slik? Jo, manglende likelønn er på mange måter et symptom på et for lite likestilt samfunn helt generelt. Fremdeles er det sånn at kvinner tar mer av omsorgsoppgavene, mens menn jobber mer overtid. Særlig jobber menn overtid i småbarnsperioden, og det er også i denne perioden lønnsforskjellene etableres og øker mest. Man kan hevde at menn får anledning til å stikke av lønnsmessig nettopp fordi kvinnene er hjemme med barna. Og i dette bildet passer det liksom best for kvinnene å være ansatt i det offentlige. Her har man stort sett de beste permisjonsreglene, ikke minst med full lønn som grunnlag for permisjonslønn uten begrensningen på 6 G. Dessuten er det en kjensgjerning at det fortsatt er langt færre kvinner enn menn i lederposisjoner, særlig i de deler av arbeidsliver der lønnsnivået er høyest. Samtidig er lederfunksjoner i mange kvinnedominerte yrker i større grad definert som mellomlederstillinger enn tilsvarende lederfunksjoner i
Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
mannsdominerte yrker. Likelønnskommisjonen anbefaler tredeling av svangerskapspermisjonen, mer aktiv rekruttering av kvinner til lederstillinger og en egen likelønnspott til offentlig sektor som tre virkemidler for å bedre likelønnen i samfunnet. Det er særlig likelønnspotten som har fått oppmerksomhet, men sannsynligvis er de andre virkemidlene mer virkningsfulle. Likevel, debatten om likelønnspott er viktig, og et særskilt lønnsløft for kvinner i offentlig sektor vil helt klart være et signal om at man virkelig ønsker å gjøre noe for å bedre likelønnen i samfunnet. Debatten handler selvsagt om hvem som i tilfelle skal få uttelling. Flere har hevdet at man må identifisere de yrkesgruppene der kvinneandelen er mer enn to tredeler, og løfte hele disse gruppene. Da vil for eksempel sykepleiere kunne få uttelling, men ikke lærere. Andre har tatt til orde for å la likelønnspotten bli en lavtlønnspott, fordi det er flere lavtlønte kvinner enn menn. Når det gjelder offentlig sektor er dette riktig når det gjelder kommunesektoren, men direkte feil i staten. I staten er de lavest lønte faktisk menn. Regjeringen har sagt at man støtter tanken om en likelønnspott, men at det er opp til partene i lønnsforhandlingene å finne løsninger på en slik måte at lønnsløftene gir varig effekt for likelønn. Dette er ingen enkel oppgave, og sannheten er jo at arbeidslivets parter
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
ikke har evnet å løse oppgaven hittil, til tross for at man har visst om, og ønsket å gjøre noe med likelønnsspørsmålet i mange år. Da blir spørsmålet om de samme parter vil evne å gjøre det denne gangen. De fleste vil avvise tanken om at menn i privat sektor skal pålegges mindrelønnsutvikling fremover for å sikre at et ekstra lønnsløft for kvinner i det offentlige skal ha varig effekt. Dessuten vil de ulike arbeids-
takerpartene helt klart kjempe seg i mellom for å få del i de pengene som måtte ligge i en særskilt pott. Også blant samfunnsvitere finnes det gjennomgående lønnsforskjell mellom kvinner og menn. I henhold til siste medlemsundersøkelse tjener våre kvinnelige medlemmer 93 prosent av det mannlige medlemmer gjør. Samfunnsviterne er ikke motstandere
av lønnsforskjeller, men lønnsforskjeller som ikke kan begrunnes i annet en kjønn kan vi selvsagt ikke akseptere. Erfaringene våre viser imidlertid at man ikke klarer å løse likelønnsspørsmålet rundt de sentrale forhandlingsbord alene. Fordeling av en likelønnspott må derfor ta utgangspunkt i de sektorspesifikke forutsetningene som gjelder, enten vi snakker om staten, kommunene eller helseforetakene.
Dessuten er det en kjensgjerning at det fortsatt er langt færre kvinner enn menn i lederposisjoner, særlig i de deler av arbeidsliver der lønnsnivået er høyest, skriver Knut Aarbakke, styreleder i Samfunnsviterne og leder av Akademikerne.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 9
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
NAV-mann siden 2004
Tillitsvalgt hele tiden Siden 2004 har ikke Frode Svartvatns arbeidsdag i NAV vært som andres. Da ble han nemlig tillitsvalgt på fulltid. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Klokka nærmer seg 06.30. Frode Svartvatn triller kofferten i retning bilen som står parkert utenfor rekkehusleiligheten i Trondheim, setter seg inn i det kalde setet, blinker ut og kjører i retning Værnes. I kalenderen står det at dagen er fullbooket. Han skal møte ledelsen i NAV, deretter er det møte i arbeidsgruppen som består av andre hovedtillitsvalgte og så skal han snakke med en gruppe frustrerte medlemmer som trenger råd og oppmuntring. - Jeg er i Oslo minst en dag pr. uke, forteller han. – Hvor jeg har min arbeidsplass varierer mellom hjemmekontor, kontor på NAV i Trondheim eller på i Arbeids- og velferdsdirektoratet i Oslo. I tillegg reiser jeg mye rundt omkring i landet for å snakker med medlemmer og ulike grupper tillitsvalgte. Aktivitet Etter noen tekstmeldinger med mål om å finne et tidspunkt der Svartvatn kan presse inn en samtale med Samfunnsviteren, ender vi opp med en avtale om å prøve å få til noe under landsmøtet. Nå sitter vi derfor i resepsjonsområdet på Hotel Opera i Oslo. Halvannet døgn av landsmøtet er unnagjort, og Svartvatn står på valg for å bli vara i hovedstyret. Svartvatn stiller frisk og nydusja, i pen dress siden han skal gå rett på festmiddagen og med et blikk som forteller om engasjement. - Det blir mye stillesitting, kaffe og møter i mitt virke, dermed gjelder det
å finne seg rom der en kan bruke kroppen sin. Jeg brukte derfor hotellets treningssenter i pausen, forklarer han når jeg kommenterer at det ikke ser ut som han kommer rett fra landsmøtesalen. 100 prosent frikjøpt tillitsvalgt Mens en vanlig tillitsvalgt har et verv som fungerer ved siden av vanlig jobb der det meste av oppgavene i knyttet opp mot lønnsforhandlingsperioden, er en som er 100 prosent frikjøpt, tillitsvalgt på heltid. Det er flere grunner til at noen tillitsvalgte ender opp som fulltidstillitsvalgte. Det kan for eksempel skje store endringer eller omstillinger, og tillitsvalgte blir viktige i beslutningsprosesser. Det er også flere større arbeidsplasser der tillitsvalgtjobben er så stor og omfattende at en blir frikjøpt i hel eller delvis prosent. - Min karriere som tillitsvalgt begynte som hos de aller fleste andre. I 1999 var det valg av tillitsvalgt. Ingen andre ville, jeg sa ja – og så ble jeg mer og mer engasjert. Først som fylkestillitsvalgt for Sør-Trøndelag i Aetat, så videre som hovedtillitsvalgt for Aetat og fra 2006 ved opprettelsen av NAV som hovedtillitsvalgt for Akademikerne NAV, fortsetter han. I dag har han 2200 akademikere medlemmer under seg. Med seg på laget har han i tillegg til frikjøpt nestleder og seks andre i et arbeidsutvalg med et frikjøp på 450 prosent. Engasjement - Har du alltid vært aktiv og engasjert?
Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
- Ja, jeg har alltid vært engasjert. Er nok det som type vil jeg si. Hadde jeg ikke gått så inn i dette vervet, ville jeg kanskje engasjert meg politisk, sier Svartvatn, uten snev av ironi. Han ser på meg med fast blikk og fortsetter: – Jeg er faktisk heldig som kan jobbe konkret og direkte med velferdspolitikk. Vi er heldige i Norge med så gode velferdsordninger, og vi må verne og satse videre på den nordiske velferdsmodell og videreutvikle våre velferdsordninger. NAV er satt til å forvalte velferdsordningen og det må vi gjøre på en best mulig måte, både for bruker og som forvalter av fellesskapets midler. - Det er tydeligvis ikke en åtte til fire jobb. Synes du det er greit å ofre så mye av familielivet for en slik jobb? - Nei, det er klart det tar tid og jeg vurderer hele tiden om jeg skal fortsette eller ikke. Det er noe med at det er et så spennende prosjekt at jeg får lyst til å være med på å få NAV til å bli til det som er reformens mål. Det er rett og slett engasjementet som driver meg. Hadde jeg gått tilbake i en eller annen jobb i forvaltningen hadde jeg sikkert tjent mer og ikke minst hatt litt roligere dager med blant annet mindre reising. Men slik ble det altså med meg. - Og du, skriv også at jeg får brukt utdannelsen min. For meg er det viktig å kjenne på at jeg har en bakgrunn som gjør nytte for seg når vi møter utfordringer, sier Svartvatn. Hverdagen
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
– Jeg er faktisk heldig som kan jobbe konkret og direkte med velferdspolitikk, sier Frode Svartvatn, heltidstillitsvalgt i NAV.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 11
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Klokka er 09.30 og Svartvatn sitter i møte på Arbeids- og velferdsdirektør Saglie sitt kontor. De snakker om den negative rapporten fra Kosmo og Riksrevisjonen. Rapporten gir NAV drepende kritikk og forteller blant annet at etaten ikke oppfyller sin viktigste jobb, nemlig forvaltningsembetet. Dette har ført til at media har hengt over dem i dagevis, og stemningen er preget av alvor. Det er ikke så mye de kan få gjort med situasjonen, men de vet at de heldigvis har fått forvaltningen mer på skinner etter at fakta som rapporten bygger på ble samlet inn. Svartvatn tenker på det neste møtet han skal ha. Et møte med arbeidsgruppa, der de skal lage et nyhetsbrev for å informere medlemmene om situasjonen. Riksrevisjonens dom er for så vidt ikke overraskende. Omleggingen har kostet og mye ressurser blir brukt for å bygge opp nye strukturer og intern organisering. Likevel vet han at rapporten tynger de ansatte. Det er ikke lett å bli fortalt at en ikke gjør jobben sin, og han vet at alle jobber på spreng for å få sakene unna. Tøff rolle - Den største utfordringen jeg har som tillitsvalgt er den skvisen jeg hele tiden opplever. Som tillitsvalgt står jeg mellom ledelsen og de ansatte. Min rolle er å
OM NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli 2006. Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i nyere tid. Høsten 2006 åpnet de første pilotkontorene. Ved utgangen av 2008 var det etablert 293 NAV-kontorer. I 2009 skal det etableres 153 nye, de siste 11 kontorene vil bli etablert i løpet av 1. kvartal 2010. Når alle er på plass vil vi ha 457 NAV-kontorer. I mellomtiden vil vi fortsatt framstå som NAV arbeid og NAV trygd i mange kommuner. Se etableringskart under relatert informasjon. På NAV-kontorene jobber ansatte fra Arbeidsog velferdsetaten og kommunen sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Kommunen ved rådmannen og NAV ved fylkesdirektøren har inngått en samarbeidsavtale som beskriver hvilke kommunale tjenester kontoret skal tilby.
være løpegutt mellom de to gruppene. Fortelle medlemmene hva ledelsen gjør og sier, og vice versa – fortelle ledelsen hva de ansatte mener og ønsker. - Er det en tøff rolle å ha? - Ja, det er mange som misliker den delen av det å være tillitsvalgt. På en måte blir du det mennesket som skal forsvare det ledelsen gjør overfor de ansatte. Når det blir tatt negative avgjørelser må en også fronte en sint og frustrert ansattegruppe. Av og til blir temperaturen svært høy, da gjelder det å ikke ta det personlig. Medlemsservice og kommunikasjon er ikke bare ord for Svartvatn. Han mener at han er oppriktig opptatt av hvordan folk har det og at det er hovedfokuset han har når han utfører sitt verv. Storvatn forteller at han møter ledelsen fast annen hver uke, men i den siste tiden har møtefrekvensen hvert mye tettere. Han sitter altså nær opp mot makten i NAV. - Opplever du at du har makt i den rolla du har? - Ja, det er klart jeg opplever at jeg har innflytelse. Det hadde vært løgn å benekte det. Om jeg får med meg mine
Tjenesteinnholdet i et NAV-kontor vil variere fra kommune til kommune: • hele det statlige tjenestetilbudet fra tidligere trygdeetaten og Aetat skal være på plass: veiledning og oppfølging, familie- og pensjonsytelser, yrkesrettet attføring, sykepenger, hjelpemidler m.m. • minstekravet er økonomisk sosialhjelp fra kommunen. Mange kommuner har valgt å legge flere tjenester til NAV-kontoret. Kommune og stat har fortsatt ansvar for sine tjenester, selv om de leveres fra samme sted: - Brukere som får tjenester i tråd med sosialtjenesteloven og andre lover der kommunen har ansvaret, er brukere av kommunale tjenester. - Brukere som får tjenester i tråd med folketrygdloven, er brukere av statlige tjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsetaten er den statlige delen av Arbeids- og velferdsforvaltningen, og har om lag 14 000 ansatte. Arbeids- og velferdsforvaltningen omfatter i tillegg kommuneansatte som
Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
medlemmer og andre organisasjoner har vi store påvirkningsmuligheter. Ledelsen er helt avhengig av et godt samarbeid med organisasjonene. Jeg liker å jobbe der det skjer, å ha overblikket og kunne få bidra. Jeg kjenner at pulsen slår ekstra når jeg for eksempel er med på møter med statsråden, sier Svartvatn. Til uka Klokken forteller at Samfunnsviternes festmiddag er i gang. Frode Svartvatn gjør seg klar for å avslutte, og vi snakker oss begge ned mens vi rydder opp papirer og kamera. - Hvordan ser de neste dagene ut i din kalender? - Vel, i morgen er det Trondheim og familien som kaller. Førstkommende mandag til onsdag skal jeg møte 60 akademikertillitsvalgte på Holmen Fjordhotell. Vi har møte en gang hvert halvår og utveksler erfaringer. Det gleder jeg meg til, avslutter Svartvatn, med et smil som forteller at han mener det. - Altså en helt vanlig uke for deg? - Ja, det nok det, ler han. Så reiser han seg, avgir et håndtrykk og forsvinner i massen av festpyntede samfunnsvitere.
jobber på NAV-kontorene, til sammen rundt 17 000 medarbeidere. NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og har hele befolkningen som brukere. I tillegg til NAV-kontorene utfører over hundre spesialenheter oppgaver som avlaster NAVkontorene. Les mer om organisering under relatert informasjon. Hovedmålene til NAV er • flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad • et velfungerende arbeidsmarked • rett tjeneste og stønad til rett tid • god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov • en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Kilde: nav.no
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Konsern- Tillitsvalgt og styremedlem Arbeidstakernes rettigheter i konsern er et stort og spennende tema med stadig nye utfordringer. Her videreformidles erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til regelverket om medbestemmelse. Boken tar utgangspunkt i lover og avtaler som angår styrerepresentasjon og konsernfaglig arbeid. I tillegg presenteres en del juridiske aspekter rundt konsern, med vekt på det som kan ha betydning for medbestemmelsesordninger; konsernfaglig arbeid, samarbeid med ledelsen og representasjon i styrende organer. Boka er delt inn i 12 kapitler som samlet utgjør en helhet, men som også kan leses hver for seg. Noen forhold er omtalt flere steder, mens andre bare er henvist til. Forlag: Gyldendal
Organisasjonsteori
Fra argument og motargument til kunnskap Dette er en nyskapende innføringsbok i organisasjon og ledelse, og målgruppen er studenter og de som trenger å friske opp teorien på temaet. Boken stiller følgende påstander: * Organisasjoner er ikke demokratiske. * Det finnes ingen flate organisasjoner. * Ledelse kan ikke forklares gjennom personlighet. * Kultur er en bevarende kraft som kan hindre læring og forandring i organisasjoner. * Makt har bare mening fordi makten er ulikt fordelt. * Organisasjoner kan ikke lære. * Hierarkiet og nettverket utgjør organisatoriske motpoler. Forlag: Universitetsforlaget
Ekstremistan Hva har Nokas-raneren Metkel Betew og fotballstjernen John Carew til felles? De er begge innbyggere i Ekstremistan - en flerkulturell virkelighet som utfordrer grunnpilarene i det sosialdemokratiske Norge. I Ekstremistan blir kriminaliteten grovere, de religiøse fundamentalistene flere - samtidig som idrett, underholdning og forskning blir bedre. På karakteristisk vis trekker Aslak Nore veksler på sine opphold og reiser rundt omkring i verden og fletter det elegant sammen med virkeligheten i det multikulturelle Norge. Boken stiller spørsmål som vil dominere norsk offentlighet i tiårene framover. Framtiden synes ubehagelig, men også løfterik. ”Ekstremistan” er en energisk og grunnleggende optimistisk bok og en fornyelse av debatten om det flerkulturelle Norge. Forlag: Aschehoug & co
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 13
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Når ein gjer meir enn å forhandle løn
Tillitsvaltrolla i ein fusjon Det går mot ei samanslåing av Høgskolen i Akershus (HiAk) og Høgskolen i Oslo (HiO). Til saman ynskjer dei å bli den fjerde største utdanningsinstitusjonen i Noreg. I prosessen mot ein fusjon er det mange møte og mange personar som skal involverast. Blant anna dei tillitsvalte. Tekst: Gunn Kvalsvik - Ja, det har vorte ein del møte og arbeid kring fusjonsprosessen, innrømmer Magne Velle, Akademikartillitsvalt ved HiAk. – Men det som er bra med å vere tillitsvalt, er at ein kjem tett på avgjerslene og får god innsikt i kva som skjer. Velle fortel at HiAk i stor grad legg til rette for tilsetteinvolvering og ikkje berre på papiret ynskjer å høyre kva dei tilsette meiner er det beste for institusjonen. I prosessen mot fusjonen har det både betydd å ta del i spanande prosessar og moglegheit for medverknad.
Historia Det er no om lag to år sidan høgskulestyra vedtok å greie ut føresetnadane for nærare samarbeid eller fusjon av dei to høgskulane. Då var dei tillitsvalte allereie informerte. Bakgrunnen for ei samanslåing var ikkje basert på eit ynske om økonomisk vinst og effektivisering, men som eit ledd i å møte framtidas utfordringar med fleire studentar og behov for gode og meir slagkraftige utdannings- og forskingsinstitusjonar. I tillegg vart det peikt på at ein ved å verte større hadde betre moglegheit for ein dag å kunne smykke seg med tittelen universitet. Styra etablerte ei styringsgruppe som fekk det overordna ansvaret for utgreiingsarbeidet. Gruppa omfatta rektorar, styreleiarar, styremedlemmer og studentrepresentantar.
Styringsgruppa sette igjen ned ei prosjektgruppe som fekk det praktiske arbeidet med å greie ut om korleis framtida vil sjå ut ved ein eventuell fusjon eller tettare samarbeid. Denne gruppa omfatta blant anna to tillitsvalte frå HiAk og to frå HiO. Utgreiinga var klar for høyring den 22. april i år og konkluderte med at høgskulane gjer best i å slå seg saman. Utgreiinga vart deretter lagt ut til høyring i organisasjonane, med høyringsfrist 10. september og påfølgjande styrevedtak om institusjonane si framtid 28. oktober.
Positivt På HiAk har tanken om ei samanslåing jamt over vorte positivt motteke, understrekar Velle. Både dei tilsette og leiinga ved HiAk meiner i hovudsak at ei samanslåing vil styrkje institusjonane, sjøl om der også er innvendingar. - Dei to høgskulane har mykje til felles, med fagtilbod som i stor grad er kompatible og utfyller kvarandre godt. Det gjeld ikkje minst innanfor helse/omsorg og barnehage/skule. Håpet er at ein ny institusjon på sikt kan bli eit slagkraftig profesjons- og arbeidslivsuniversitet som kan møte det sterkt aukande behovet for studieplassar og arbeidskraft i regionen. Saman kan vi vonleg gi studentane eit studietilbod med større breidde og betre kvalitet. Og ei styrking av forskingsmiljøa vil gjere det lettare å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskingsmidlar, seier Velle. På mange arbeidsplassar vil nok planar om samanslåing skape større motstand.
Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
- På HiAk har vi hatt ein open og god dialog der både tillitsvalte og tilsette elles har fått sjansen til å kome med sine innspel. Forsikringar om at campusen skal oppretthaldast og at ingen skal miste arbeidet som følgje av ein fusjon er nok medverkande til at utryggleiken og motstanden er så liten som han er, forklarar Velle. - Kva med HiO? - Blant dei tilsette i Oslo er atterhalda større. Ein del ynskjer å utsetje fusjonen til ein har fått meir kunnskap om kva ein fusjon vil føre til. Der er også noko frykt for at ein fusjon vil forseinke arbeidet med å oppnå universitetsstatus, og det blir hevda at dei er store nok til å kunne klare seg åleine. Samtidig er der også mange som ser at dette er vegen å gå for HiO, seier Velle.
Rolla som tillitsvalt Velle tok på seg vervet som varatillitsvalt for akademikargruppa då han starta å arbeide ved HiAk for eit par-tre år sidan. Dette var fyrste gongen han tok på seg eit slikt verv, og han innrømmer at det ikkje låg nokon personleg strategi bak. - Det var den klassiske situasjonen der ingen andre ville, og dermed vart det til at eg sa ja. I ettertid har eg ikkje angra, fortel Magne Velle, som i fjor vart hovudtillitsvalt. - Som tillitsvalt har eg reell sjanse til medverknad. I tillegg til fusjonsprosessen synest eg spesielt at lønsforhandlingane er gøy å vere med på, seier han. - I kva fora opplever du at de som
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
tillitsvalde vert høyrde? - På høgskulen har vi eit organ som heiter IDF, informasjon, drøfting og forhandling. Før kvart styremøte har vi møte der vi vert informerte om og kan drøfte saker som skal opp i styret. Dette organet har ikkje minst vore viktig når fusjonsprosessen har pågått. På møtet sist måndag, opplevde eg for eksempel at eit par av mine innspel førte til endringar i styreframlegget, seier Magne Velle. Velle fortel vidare at HiAk er ein god stad å vere tillitsvalt. Ein vert frikjøpt prosentvis etter kor mange tilsette ein representerer og i tillegg får alle tillitsvalde kroner 8000,- i kronetillegg til løna. - Korleis fungerer arbeidet i akademikargruppa?
- I denne prosessen har eg delvis halde møte og delvis kommunisert med gruppa via e-post. Då det var tid for å utarbeide høyringssvar, inviterte eg heile gruppa til å kome med innspel. Deretter laga eg eit forslag til høyringssvar som gruppa kunne kommentere. Etter nokre runder sende eg inn det endelege høyringssvaret frå Akademikarane, fortel Velle.
Ikkje unikt Høgskulane HiAk og HiO er ikkje unike når det gjeld samanslåingsplanar. Frå nyttår i år etablerte Høgskulen i Tromsø og Universitetet i Tromsø den nye institusjonen Universitetet i Tromsø. Høgskulane i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark arbeider fram mot etablering av eit innlandsuniversitet, medan høgskulane i Østfold, Vestfold og Buskerud har bestemt seg for å utgreie eit tettare institusjonelt samarbeid eller
mogleg fusjon. Ein høgskuleallianse i Møre og Romsdal er også i støypeskeia.
Den 28. oktober - Ja, det vart slik eg håpte, fortel ein fornøgd Magne Velle på telefonen etter styremøta på Olavsgaard i Skedsmo. – Styra har no gjort prinsippvedtak om at HiO og HiAk skal slåast saman, med mål om å bli ein institusjon frå 1. august 2011. - Wow, gratulerer. Men kva tyder det for deg som tillitsvalt? - No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, avslutter Velle.
- No startar det omfattande arbeidet med å planleggje og få på plass den nye organisasjonen. Det tyder nye prosessar med mange detaljer som vi må drøfte og verte samde om. Noko som tyder at eg som tillitsvalt får nye utfordringar, fortel Velle.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 15
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Kunnskapsdepartementet
En stor akademikerarbeidsplass Som den største fagorgaiserte gruppen har Akademikerne makt i korridorene i Kunnskapsdepartementet. Å være store og ha så mye innflytelse gjør tillitsvalgtrollen til mer enn bare lønnstabeller og travle tider på våren. Tekst: Gunn Kvalsvik
det på endel andre arbeidsplasser:
- Jeg bruker mellom 10 og 20 prosent av arbeidstiden min på vervet, anslår Morten Rosenkvist, som har hatt vervet som hovedtillitsvalgt for Akademikerne siden januar.
- Nei, vi blir ikke frikjøpt på den måten at vi får prosentdeler fri for å jobbe med tillitsvervarbeid. Men jeg opplever at vi har stor forståelse fra ledelsen om at det tar tid å gjøre tillitsvalgtoppgaver, forklarer Rosenkvist.
Akademikerne i Kunnskapsdepartementet er organisert med en tillitsvalgt i hver avdeling, i tillegg til et styre på seks personer som har det overordnede ansvaret. I styret sitter både enkeltmedlemmer og tillitsvalgte, og det er dette styret Rosenkvist er leder for.
Innsikt og innflytelse Rosenkvist innrømmer at det ikke er første gang han tar tillitsverv. Som student var han aktivt på flere plan, og etter bare tre år som ansatt er han altså hovedtillitsvalgt for over hundrede personer.
En ordning som fungerer Morten Rosenkvist forteller at tillitsvalgtsystemet i departementet er godt organisert og ser ut til å fungere. Utvelgelsen av mandatene skjer på demokratisk vis, med valg henholdsvis hvert år for styreleder og annen hvert år for medlemmer av styret. - Det har vært en del utskiftninger i styret, men det er heldigvis ikke spesielt vanskelig å rekruttere, sier Rosenkvist, som mener at utskiftninger ikke nødvendigvis er negativt. - Hvorfor er det ikke vanskelig å rekruttere? - Tja, jeg tror mange forstår at det ligger mye spennende oppgaver i et slikt verv. Det eneste som er litt upopulært, er ledervervet, av den enkle grunn at alle vet at det er tidkrevende på en helt annen måte. I Kunnskapsdepartemetet operer en ikke med frikjøpte tillitsvalgte slik en gjør
- Jeg ser at ved å bruke saklige argument har en ganske god gjennomslagskraft når en sitter i verv. I tillegg liker jeg å ha innsikt i hvordan tingene henger sammen, og det får en faktisk. De tillitsvalgte i Kunnskapsdepartementet har faste møter med departementsråden annenhver uke. Der tar de opp store og små saker, alt fra vaskerutiner til lønnspolitikk. Agendaen blir satt av alle. Ifølge Morten Rosenkvist er dette et viktig fora der en også opplever inflytelse og makt. - Når en representerer en tredjedel av arbeidsstokken er det klart at en har en viss gjennomslagskraft,
Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
understreker han. - I tillegg har tillitsvalgtgruppen møter med personaladministrasjonen én til to ganger pr. måned. Og under lønnsforhandlingene blir selvfølgelig møtefrekvensen mye tettere. Opp til to til tre møter pr. uke, forteller han.
Kontakt med medlemmer Nyhetsbrev og e-poster er de viktigste kommunikasjonsverktøyene Morten Rosenkvist bruker. - Jeg bruker nyhetsbrev som fast kommunikasjonsform. Her har også medlemmene rom for å melde tilbake eller kommentere saker. Hyppigheten av utsendelser varierer alt etter hvor mye det skal informeres om. Særlig under lønnsforhandlingene går det ut en del brev.
Morten Rosenkvist ertillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet. Foto:Antonia Kvalsvik.
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Kunnskapsdepartementer holder til i Y-blokken i regjeringskvartalet. I huset blir utdannings- og kunnskapspolitikken forvaltet. Foto: Statsbygg.
- Du representerer alle akademikerne. Synes du det er en vanskelig oppgave å representere flere faggrupper? - Utfordringen ligger ikke i ulike fagdisipliner, heller det å ivareta hele bredden i medlemmassen – alt fra nyutdanende til seniorer med stor kompetanse og lang fartstid. Behovene varierer en del. - Arrangerer dere faglige og sosiale sammenkomster også? - Nei, vi har ikke gjort det under min tid. Vår erfaring er at folk er for opptatt til å prioritere slike opplegg og at det oftest ender opp med en ti-tolv stykker der hovedvekten er tillitsvalgte som
føler de ”må” stille opp. Men når det er sagt; vi skal lage et seminar om pensjonsreformen, noe som vi håper mange vil synes er interessant.
Får det til Kunnskapsdepartementet er en arbeidsplass der tillitsvalgtsystemet fungerer. - Jeg synes vi som tillitsvalgte har en god dialog med ledelsen. Vi opplever at ledelsen mer enn gjerne vi ha oss med som rådgivere og samtalepartnere – og at det dominerer under våre møter. - Dere er altså mer venner enn fiender? - Ja, vi samarbeider tett på mange prosjekt som går på velferdsgoder og
medarbeiderutvikling. Temperaturen blir nok litt høyere under lønnsforhandlingene, men det er også naturlig. Det hadde vært noe feil dersom vi ikke var uenige i utgangspunktet på det området.
Fakta & Tall
Hvor mange medlemmer av Samfunnsvitere jobber i: Departement: 925 Direktorat: 701 Etat: 96 SSB: 84 NAV: 846 3962 medlemmer jobber i Staten
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 17
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
En annerledes tillitsvalgt Mange tenker gjerne på lønnsforhandlinger som hovedoppgaven for en tillitsvalgt. Og for de fleste stemmer dette med terrenget. For Jan Roger Wevang har imidlertid tillitsvalgtrollen også et annet aspekt. Han sitter i en arbeidsgruppe som jobber for å definere hvem som skal kunne jobbe med psykologisk testing. Samfunnsviteren har snakket med ham. Tekst: Gunn Kvalsvik
- Hva jobber du med og hvor i landet befinner du deg? - Jeg jobber som PP-rådgiver i Trondheim kommune. I tillegg er jeg frikjøpt i 30 prosent som tillitsvalgt. Dagen min varierer altså mellom å utføre de arbeidsoppgavene jeg ble ansatt for å gjøre, samt tillitsvalgtoppgaver, forteller Jan Roger Wevang. Kryssende interesser og konflikter
Jan Roger Wevang forklarer at det var arbeidskonflikter som gjør at han i dag sitter i arbeidsgruppen: - Det begynte med at noen medlemmer tok kontakt med meg som tillitsvalgt fordi de opplevde at andre yrkesgrupper nærmest hindret dem i å utføre jobben sin. Konkret bunnet konflikten i at konkrete yrkesgrupper mente at våre medlemmer, altså samfunnsvitere og humanister, ikke kan utføre utredninger som innebar psykologisk testing. - For våre medlemmer ble dette problematisk, og de ba meg om bistand for å finne løsning på en noe belastende og utrivelig situasjon. Det ble da raskt avtalt med arbeidsgiver at våre medlemmer skulle fortsette med arbeidet, og arbeidsgiver støttet Samfunnsviterne i at våre medlemmer er kvalifisert til dette arbeidet. - Da det samme mønsteret gjentok seg ved flere arbeidsplasser tok jeg kontakt med hovedstyret i Samfunnsviterne og orienterte dem om problemstillingen. De konkluderte med at det var behov for en arbeidsgruppe som kunne se på
dette. Og jeg ble bedt om å lede denne arbeidsgruppen. sier han.
integritet og profesjonsinteresse mot andre aktører i markedet.
Testkompetanse
Hovedstyret har derfor bedt arbeidsgruppen videreutvikle noen oppgaver som anses viktig i det videre arbeidet. I praksis betyr det at de har bedt gruppen om å utrede aktuelle faggrupper innen Samfunnsviterne som kan kvalifisere for testkompetanse. Så skal de komme med forslag til en hensiktsmessig arbeidsform for Samfunnsviterne for å kunne tilfredsstille kravet til blant annet forankring/legitimitet i foreningen, vurderingskompetanse, innstillingsmyndighet, godkjenning og anke/klageadgang.
Testkompetanse er en fellesbetegnelse på kompetanse til å utføre psykologiske tester. Internasjonalt er det stort sett bare psykologer som kan benytte og arbeide med psykologiske tester. I Norge har vi andre tradisjoner som gjør at også andre yrkesgrupper har sluppet til. - Samfunnsviterne har som del av samarbeid med Psykologforeningen akseptert ”Retningslinje for vurdering av testbrukskompetanse”. Disse retningslinjene sier noe om hva som kreves for å utføre psykologiske tester, forklarer Wevang. - Hvem andre enn deg sitter i gruppen og hvilken bakgrunn har de? - Arbeidsgruppen består av fem personer. Meg selv, Ragnhild Evensen som er PP-rådgiver, Linda Elisabeth Finholt som er klinisk pedagog, Knut Evjen som også er PP-rådgiver og av Jan Olav Birkenhagen som jobber i Samfunnsviternes sekretariat. Sistnevnte fungerer som sekretær for arbeidsgruppen. Faggrupper og profesjonsinteresser
Samfunnsviterne vurderer det pågående arbeidet til å være vesentlig for faggruppers arbeidsvilkår, særlig med hensyn til egen
Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
Wevang peker på at dette er et viktig arbeid som angår våre medlemmers arbeidsvilkår i dag og ikke minst i fremtiden: - Det er viktig å markere at våre medlemmer representerer yrkesgrupper som er kvalifisert til utredning av menneskers evner og modenhetsnivå. Grupper av våre medlemmer har svært gode forutsetninger for å arbeide med denne type utredninger. Ulikt mange andre yrkesgrupper, har våre medlemmer forutsetninger for å ta hensyn til mange typer faktorer i sine utredninger, de ser
Som tillitsvalgt skal en jobbe for å bedre rettighetene til medlemmene. Da medlemmer ba meg om bistand og sa at dette var viktig for dem, var det naturlig for meg å hjelpe til.
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
sammenhenger andre ikke ser. Arbeidet gir en mulighet til å markedsføre samfunnsvitere som yrkesgruppe. En viktig del av vervet
Arbeidsgruppen møter hverandre fysisk to eller tre ganger i året. I tillegg korresponderer de ganske mye via e-post, der de utveksler innspill og vurderer prosessen videre. I tillegg til jobb og vanlige tillitsvalgtoppgaver bruker altså Jan Roger Wevang mye tid og energi på sitt verv, men han mener det er verdt det fordi det både er nyttig og lærerikt. - Jeg har lært mye om hvor forskjel-
lige bakgrunner våre medlemmer som arbeider innen PP-tjenesten og psykiatrien har. Dette gjør det lettere å se min egen kompetanse på dette området. Samtidig har min arbeidsgiver sett at kompetansen jeg har fått gjennom dette arbeidet er nyttig i utvikling av PP-tjenesten.
handler om at det er viktig at vi unngår ”profesjonskamper” ute på arbeidsplassene. Det kan vi blant annet unngå gjennom å samarbeide med andre fagforeninger om dette, forklarer han.
- Ser du det som en naturlig del av en tillitsvalgtoppgave å sitte i en slik gruppe? - Ja. Som tillitsvalgt skal en jobbe for å bedre rettighetene til medlemmene. Da medlemmer ba meg om bistand og sa at dette var viktig for dem, var det naturlig for meg å hjelpe til. Mitt engasjement
- Det er viktig å markere at våre medlemmer representerer yrkesgrupper som er kvalifisert til utredning av menneskers evner og modenhetsnivå, mener Jan Roger Wevang, leder for arbeidsgruppen Samfunnsvitere og psykologisk testkompetanse. Foto: illustrasjonsfoto.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 19
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Hva sier jussen?
Tillitsvalgtes rolle ved tilsettingsprosesser I dette nummeret av Samfunnsviteren er søkelyset rettet mot tillitsvalgtrollen. Det er også tilfellet i denne artikkelen; vi skal se nærmere på den tillitsvalgtes rolle i ansettelsesprosesser. Tekst: Advokat Terje Gerhard Andersen, Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS
Ansettelse ligger i utgangspunktet i kjerneområdet av det vi kaller arbeidsgivers styringsrett. Styringsrettens nærmere innhold er fastlagt i rettspraksis, og en vanlig definisjon er: ”Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere.” Ideen er enkel: Dersom du starter opp en pølsebod eller et bilverksted, så må du selv få bestemme hvem som skal få jobbe der. I offentlig sektor er dette annerledes. Den som ansetter, er ikke den person som tilfeldigvis sitter i arbeidsgiverstolen. Det er kommunen eller staten, det vil si borgerne, altså deg og meg. Ikke bare lønnes den offentlig ansatte av fellesskapet, hun skal også utføre sine tjenester for borgerne og i enkelte tilfeller også utøve makt på vegne av fellesskapet. Dette innebærer at det må stilles strengere krav til tilsettingsprosesser i det offentlige enn i det private, noe gjeldende rett har tatt hensyn til. For det første må offentlige arbeidsgivere forholde seg til kvalifikasjonsprinsippet; det er den best kvalifiserte som skal få jobben. For det annet – og til en viss grad i forlengelsen av det
første – gjelder de forvaltningsrettslige habilitetsprinsipper fullt ut. Man kan således ikke ansette svigermor Det siste ville muligens uansett ha funnet sin løsning. Det ville være naivt å anta at arbeidsgiver i tilstrekkelig grad ville ivareta ovennevnte hensyn i et hvert tilfelle. Av den grunn, og av hensyn til verdien av medbestemmelse generelt, er arbeidsgivers styringsrett ved ansettelse i kommunal og statlig sektor begrenset. Særlig tydelig er dette i statlig sektor hvor styringsretten er begrenset gjennom tjenestemannslovens regler om tilsettingsråd mv. Videre har man regler om medbestemmelse ved tilsetting i tariffavtalene i både kommunal og statlig sektor. Det vil føre alt for langt å gi en nærmere redegjørelse om disse reglene i denne artikkelen. Vi skal nøye oss med å se nærmere på et forhold Samfunnsviternes tillitsvalgte bør være bevisst på ved utøvelse av sin medbestemmelsesrett. Som akademikerforening vil det være naturlig at Samfunnsviternes tillitsvalgte fokuserer på søkernes
Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
kompetanse. Dette følger som nevnt allerede av kvalifikasjonsprinsippet, men vil også være et selvstendig fagforeningspolitisk mål for en forening hvis berettigelse nettopp er tuftet på medlemmenes kompetanse og utdanning. Dessverre ser vi fra tid til annen at det ikke er den best kvalifiserte som får jobben. Ikke sjelden har den forbigåtte et “rart” navn eller sin utdannelse fra et universitet man ikke har hørt om. Diskriminering ved ansettelse på bakgrunn av etnisitet og nasjonal opprinnelse er ikke noe som kun skjer i privat sektor. Bevisst og tilsiktet diskriminering får vi håpe er marginalt. Den ubevisste diskrimineringen, derimot, er nok mer omfattende enn vi liker å tro. Var det egentlig søkerens opptreden på intervjuet som gjorde at du stilte spørsmålstegn ved vedkommendes personlige egnethet, eller var det kanskje det at han snakket litt gebrokkent eller hadde en
”Arbeidsgivers rett til å lede, kontrollere og fordele arbeidet, herunder retten til å ansette og å si opp arbeidstakere.”
TEMA: TILLITSVALGTROLLEN
Det ville være naivt å anta at arbeidsgiver i tilstrekkelig grad ville ivareta ovennevnte hensyn i et hvert tilfelle. Foto: Illustrasjonsfoto.
annen innfallsvinkel enn de andre søkerne? Hadde vedkommende en dårligere utdannelse, eller var det slik at karakterskalaen var en annen enn den du er vant med? Diskriminering kan utløses av så mangt – og ofte er man ikke klar over det selv. Her har de tillitsvalgte et kjempeansvar. Bruk din medbestemmelsesrett til å: - Sørge for at stillingsannonsene ikke utelukker personer med utdanning fra utlandet, men er inkluderende. - Vurder hvorvidt kravene til norskkunnskaper er relevant for stillingen. - Foreslå annonsering i medier som når ut til innvandrermiljøer.
- Sørg for at det ikke stilles spørsmål under intervjuet som kan virke diskriminerende, ekskluderende eller støtende. - Forsøk å finne ut mer om utdanningen og realkompetansen fra hjemlandet til søkeren, eller sørg for at ledelsen gjør det. - Benytt din mulighet til å påanke tilsettingsrådets beslutning dersom du mener det har skjedd direkte eller indirekte diskriminering. Ved å sørge for at den best kvalifiserte får jobben, uavhengig av hvilken bakgrunn vedkommende har eller fra hvilket land hun kommer fra, vil du for det første sikre at fellesskapets verdier forvaltes på en best mulig måte. For det annet
kan du bidra til at samfunnet tar ett skritt i riktig retning av å bli et moderne og flerkulturelt samfunn. Vi har fremdeles et stykke igjen å gå! Lykke til!
Hva kan sjefen bestemme? Samfunnsviterne har utgitt veiledningsheftet ”Hva kan sjefen bestemme” om arbeidsgivers styringsrett. Heftet er laget spesielt for deg som er lokal tillitsvalgt og som bistår medlemmer i spørsmål knyttet til arbeidsforhold. Alle tillitsvalgte i Samfunnsviterne har fått tilsendt heftet i posten denne høsten. Har du ikke fått det, ta kontakt med sekretariatet. Heftet kan også lastes ned fra DIN SIDE.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 21
LANDSMØTET 2009
En fagforening i medvind Samfunnsviternes styreleder Knut Aarbakke startet årets landsmøte med å fortelle at foreningen nå teller 7590 medlemmer og at Samfunnsviterne er 15 år i år. Det er en av foreningene som vokser raskest i Akademikerne. Særlig takket Aarbakke de tillitsvalgte, som han kallet ryggraden i organisasjonen og studentgruppene. Den gode stemninga som kom i kjølvannet av Aarbakkes tale, satte startskuddet for de tre dagene. Og stemningen holdt seg faktisk. Tradisjonen tro startet landsmøtet med en fagdag. Temaet i år var den norske velferdsmodellen. De tre foredragsholderne, Gudmund Hernes (FAFO), Anne-Kari Bratten (Spekter) og Kristin
Clemet (Civita) leverte underholdende, spennede og interessante bidrag. Et sammendrag av Clemets fordrag kan leses på side 25 og 26 i dette magasinet.
spurte dem hvorfor de bruker tid på dette, hvilke forventninger de har, hva de synes om møtet så langt og hva de tenker som fremtiden for Samfunnsviterne.
Deltakerne på årets landsmøte bestod av både gamle kjente som hadde deltatt siden starten og nye ansikter. Samfunnsviteren snakket med to deltakere,
Audhild Myklebust (64), Sogn- og Fjordane - Hvorfor er du her? - Jeg er her fordi jeg er tillitsvalgt i Helse-Førde. - Hva jobber du med? - Jeg er daglig leder for en enhet innen PUB som legger inn familier til terapeutisk behandling. - Hvor mange medlemmer er det i Sogn og fjordane? - Vi er 58, mener jeg. Hvordan liker du landsmøtet? -Det er mitt første landsmøte, og jeg må si jeg er veldig positivt overraska. Trodde det skulle være tørrere. Særlig synes jeg det var spennende under fagdagen. Viktig tema, og svært gode foredragsholdere. Det er også mer sosialt enn jeg hadde forestilt meg. God stemning og hyggelige folk. - Blir du å se på landsmøter senere? - Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke har gjort dette før, nå er det bare en sjanse til før jeg blir pensjonist. Og ja, jeg håper at jeg kan få delta også i 2011.
Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
Tommy Sørensen (25), studentrepresentant - Hva gjør du her? - Jeg er studentrepresentant for Universitetet i Tromsø. Jeg er her først og fremst fordi jeg er engasjert i fagforeningsarbeid. I tillegg har jeg lyst å lære mer om organisasjonsarbeid. - Hva studerer du? - Jeg har ett år igjen av min master i historie og blir lærer, eller kanskje jobbe med organisasjonsarbeid. - Hva synes du om fagbevegelsen? - Jeg har alltid vært aktiv i frivillighetsarbeid og har tro på at det nytter å engasjere seg. Som historiker har jeg lært en del om fagbevegelsen og mener det er en sentral aktør i alle land. Ja, jeg mener til og med det er feigt og egoistisk å ikke delta. Det å sitte på sidelinjen å høste fruktene av det andre jobber frem synes jeg er forkastelig. - Svarer landsmøtet til dine forventninger? - Ja, det gjør det. Det er en ung organisasjon og jeg synes det virker proft. Dessuten er tonen god.
LANDSMØTET 2009
Mange studenter på landsmøtet Det er første gang i Samfunnsviternes landsmøtehistorie at så mange studenter har deltatt. Hele fem delegater, pluss et par til, gjorde mer for innholdet på landsmøtet enn å trekke snittalderen nedover. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Det siste året har Samfunnsviterne vendt blikket utover gruppen av arbeidstakerne og mot studentgruppene. Både fordi at dette er fremtidens arbeidstakere, men også fordi dette representerer nye tanker og inspirasjon til organisasjonen. Dette var en av grunnene til at Cecilie Hogstad og Sindre Utne, henholdsvis informasjons- og markedskonsulent fra sekretariatet og avtroppende studentrepresentant i hovedstyret, i år har reist rundt på landets utdanningsinstitusjoner for å fortelle studenter hvorfor de bør or-
ganisere seg, og hvorfor de burde velge Samfunnsviterne. - Ja, rekrutteringskampanjen sist vinter er nok det som gjør at vi er så mange her på landsmøtet. De fleste av oss som sitter her ble medlemmer etter den kampanjen, forteller Øystein Andreas Strømsnes. Til daglig studerer han ved Høgskolen i Bodø.
Stort potensiale Til tross for at antall studentmedlemmer har økt med flere hundre prosent, er det få av den totale studentmassen som er organiserte. Landsmøtestudentene mener at årsaken til dette er mye
uvitenhet. - Altfor mange studenter tenker ikke over hvor viktig rolle fagforeningen har, og det mangler også kunnskap om hvorfor en bør organisere seg. Jeg mener derfor at med informasjon kan vi rekruttere mange flere, sier Thea Røkke, som studerer ved Universitetet i Oslo. - Når vi ser resultatet av noen brosjyrer kombinert med jungeltelegrafen, vet vi at der er et stort potensial, poengterer Øystein Andreas Strømsnes. - Men hvorfor skal en organisere seg som student?
Fra høyre: Alexander Krosby, Thea Røkke, Thomas Nicolai Wergeland, Karin Hårstad Fonn, Øystein Andreas Strømsnes , Kirsten Katharina Kotte Holiman og Tommy Sørensen.
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 23
LANDSMØTET 2009
- Jeg er særlig opptatt av fagidentiteten. Jeg ønsker å flagge i enda sterkere grad at jeg er samfunnsviter, dermed er det naturlig å være en del av fagforeningen. Dette mener jeg også er et felt vi kan være bidragsytere og premissleverandører for resten av foreningen. Vi står et annet sted i vår karriere og ser kanskje noe annet enn de som har lang fartstid i yrkeslivet, sier Alexander Krosby fra Universitetet i Oslo.
Nettverk på tvers - Jeg synes at en av fordelene ved å opprette studentgrupper er at en kan møtes tverrfaglig. Gjennom foreningen har vi laget møteplasser og driver nettverksbygging på tvers av fagbolker, sier Øystein Andreas Strømsnes. Han forteller at i Bodø prøver de nå å møtes jevnlig. Studentene i Trondheim og Tromsø snakker også om å følge modellen i Bodø og å prøve å lage møtepunkter for medlemmene. I Oslo har studentgruppene samlinger og arrangerer møter. For å bli studentmedlem i Samfunnsviternes fagforening betaler man bare 150,- pr. år. Noen av studentrepresentantene mener at en ville rekruttere flere dersom det ikke kostet noe. De hevder
at blant annet Utdanningsforbundet tilbyr gratis medlemskap. Men her er gruppen tydelig uenige. - Jeg tror inntektene er så små for Samfunnsviterne at det uansett bare er en symbolsk pris. Kanskje ville gratismedlemskap fått flere medlemmer, hevder Karin Hårstad Fonn, som er student fra Trondheim. – En vet jo at studentmedlemmer vil bli vanlige medlemmer etter hvert og at inntektene derfor vil komme på sikt, mener hun. - Jeg tror folk er villige til å betale uansett. Det handler bare om at vi er tydeligere i hva som ligger i medlemspakken. Sikkerhetsnettet, sier Alexander Kroby.
Identitetsskaping tidligere - Har dere en oppskrift på hvordan Samfunnsviterne skal rekruttere massivt? - Tja, jeg tror ikke det finnes noe abrakadabra. Men en knallgod vei er å synliggjøre at Akademikerne og Samfunnsviterne gjør noe som virkelig betyr noe for studentene, sier Øystein Andreas Strømsnes, fra Universitetet i Oslo.
- Jeg tror også at det at Samfunnsvitere blir mer synlige vil appellere til yrkesidentitet tidlig, noe som igjen vil kunne styrke rekrutteringsgrunnlaget, hevder Thomas Nicolai Wergeland, student ved UiO. - Når går identiteten fra å være student til å bli for eksempel samfunnsviter? Studentgruppa mener dette varierer fra person til person. Noen er ekstremt målrettet og vet at de er samfunnsvitere fra dag en, mens andre blir mer bevist både valg og identitet underveis.
Profilering og synliggjøring Studentene i Samfunnsviterne har grupper på Facebook, men tenker på å finne flere kanaler for å kommunisere. - Når vi blir større blir kommunikasjonsstrategier enda viktigere. Nå når alt er såpass nytt henger alt litt i lufta, og vi må kunne prøve og feile litt for å se hva som fungerer, avslutter Thomas Nicolai Wergeland.
Samfunnsviternes fagkonferanse 2010 Hold av fredag 5. februar 2010 til Samfunnsviternes fagkonferanse ”Etikk i arbeidslivet – en hverdagslig sak”. Konferansen avholdes på Thon Hotel Opera i Oslo. Invitasjon og program sendes ut til alle medlemmer pr. e-post i desember.
Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
LANDSMØTET 2009
Hvem eier den norske velferdsmodellen?
Den norske modellen og konservative og liberale ideer Arbeiderpartiet har en tendens til å fremstille seg selv som opphavet og premisset for den norske velferdsstaten. Av og til kan man få inntrykk av at Norge er det eneste velferdssamfunnet i verden. Slik er det selvsagt ikke. Vi deler den nordiske modellen med de andre nordiske landene, og stadig flere land i verden er i ferd med å bli avanserte velferdssamfunn. Tekst: Gunn Kvalsvik Dette var leder i Civita, Kristin Clemets gjennomgående argumentasjon på fagdagen til Samfunnsviterne under landsmøtet i 2009. Norge er ikke unikt og heller ikke alltid best i klassen når det gjelder velferd. Praktisk talt alle europeiske land har i dag velutviklede velferdsstater. Det er viktig å merke seg at mange av dem ligner vår egen, men ingen er helt like, sa Clemet. Hun understreket at det heller ikke finnes én nordisk modell, men at de nordiske landene bl.a. har forskjellige velferdsordninger, ulik regulering av arbeidsmarkedet og ulike systemer for lønnsforhandlinger. Også resultatene som oppnås, er forskjellige. Det som er felles for de nordiske landene, er blant annet at de er åpne, liberale demokratier, har svært åpne markedsøkonomier og har en stor offentlig sektor, mange universelle ytelser og skattefinansierte velferdsordninger.
Historien bak den nordiske modellen - Stoltenberg og venstresiden i norsk politikk forsøker å ta eierskapet til den norske eller nordiske modellen. I løpet av forrige valgkamp snakket statsministeren flere ganger om den nordiske sosialdemokratiske modellen, fortsetter Clemet.
- Sannheten er at den nordiske modellen og vår velferdsstat gradvis har vokst frem gjennom mer enn 100 år - etter inspirasjon fra bl.a. Tyskland, ved prøving og feiling og med innsats fra alle regjeringer, arbeidstagere, arbeidsgivere og andre.
med landskapet. Norge har aldri vært spesielt fattig. For 100 år siden lå Norge omtrent på gjennomsnittet i Europa. Det er heller ikke riktig at Norge hadde en unik vekst under Gerhardsen og Arbeiderpartiets planøkonomi, poengterte Clemet.
Clemet forklarer at en viktig grunn til at vi fikk en modell med mange universelle og like ordninger for alle, var at det passet godt i de nordiske land:
For å underbygge sine argumenter går Clemet gjennom de historiske epokene etter andre verdenskrig:
- Vi var fra før relativt egalitære, homogene og små samfunn, og vi hadde ikke sterke sivilsamfunn eller en kirke som ivaretok velferdsoppgavene. I større og mer pluralistiske samfunn, som for eksempel USA, var en slik modell mindre naturlig.
Historien taler for seg selv Ifølge Civitas direktør finnes det en del hull og direkte feil i fremstillingen av hvordan Arbeiderpartiets rolle har vært i utviklingen av velferdsstaden. - Arbeiderpartiet har en tendens til å fremstille seg som opphavet til den norske velferdsstaten. Også i Wikipedia omtales Einar Gerhardsen som ”en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten”. Kortversjonen lyder omtrent slik: Først var Norge et veldig fattig land, så kom Gerhardsen og skapte velferdsstaten, og nå er alle rike og like. Men dette stemmer ikke
- I perioden 1950-1973 var Norge blant de land i Vest-Europa som hadde den laveste veksten, og det gjaldt særlig i 1950-årene. Da vokste bl.a. den tyske sosiale markedsøkonomien mye sterkere enn den norske reguleringsøkonomien. Mot slutten av 1970-tallet var den norske modellen så stivnet at det ble behov for en total nyorientering for at modellen skulle overleve. Willochs høyreregjering sørget for en nødvendig liberalisering av blant annet kredittmarkedet, boligmarkedet, konsesjonslovgivningen, åpningstidsloven og mediemarkedet, oppsummerer Clemet. Hvordan står det så til med den nordiske modellen i dag? Svært mye er bra, sier Clemet, men understreker at det slett ikke er Norge som imponerer mest. De andre nordiske landene gjør det delvis bedre enn Norge, enda de ikke har våre oljeinntekter. Vurdert ut fra alt som kan måles, ser det ut til at (det borgerlig styrte) Danmark imponerer
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 25
LANDSMØTET 2009
mest, mener hun. Også innad i Europa er forskjellene store. I Nederland, for eksempel, går mellom 60 og 90 prosent av elevene i friskoler, men ingen vil hevde at Nederland er et mindreverdig velferdssamfunn av den grunn. - Årsakene til at det går så bra, er mange, forklarer Kristin Clemet. - Én hypotese, som mange på venstresiden fremhever, er at det går bra fordi vi har sterke fagforeninger, høyt skattenivå, stort statlig eierskap og få private løsninger. En annen hypotese kan være at det går bra fordi vi er svært globalisert, beskytter den private eiendomsretten, har et fleksibelt arbeidsmarked og et ganske gunstig skatteregime for bedriftene. Men dette er ikke fasitsvar. Mitt poeng er, sa Clemet: Den norske modellen forsvinner ikke, selv om de politiske partiene har litt forskjellig oppfatning av hvordan modellen skal utvikles videre.
Likhetsmodellen Et av kriteriene som blir pekt på som viktige i velferdsmodellen, er likhetsidealene, fortsetter Clemet. I følge henne er ikke dette noe som venstresiden har monopol på, og hun bruker historien som argument for at likhetsidealene sto sterkt i vårt samfunn også før Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Likhetsidealer er noe som alle ideologiske retninger i Norge forfekter, men kanskje også definerer på litt ulike måter.
Baksiden av medaljen Den norske modellen, slik den er i dag, har også en stor kostnad, ifølge Clemet. - Mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet, 10 000 elever hvert år går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, funksjonshemmede får ikke den hjelpen de trenger, og en så omfattende stat står i fare for å svekke sivilsamfunnet og den spontane solidariteten mellom mennesker. Vår likhetsmodell virker heller ikke særlig robust i møte med et mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn, mener hun. - Det alene burde få oss til å dempe selvforherligelsen. Det sterkeste fellesskapet er ikke nødvendigvis der staten er stor og alle blir avhengig av staten. Kanskje blir fellesskapet aller sterkest hvis vi kan og vil ta vare på oss selv, fordi dét også skaper styrke til å ta vare på andre. Clemet mener at velferdsstaten må reformeres for å bevares. Dette handler om prinsipper som at det for eksempel må lønne seg å jobbe; at skattene ikke
må være så høye at det svekker incentivene til arbeid; at vi må ha et mangfoldig tilbud til et mangfold av mennesker, og at private må få være med og løse viktige samfunnsoppgaver.
Ingen krasj Tittelen for Clemets innlegg var: ”Ansattes medvirkning og ideologiske skillelinjer – passer den norske modellen med liberale og konservative verdier?” Foredragsholderen startet sitt foredrag med å svare ja på dette spørsmålet og med å peke på historien og andre sammenlignbare land for å arrestere forsøk på å si det motsatte. Avslutningsvis ramset Clemet opp punkter som underbygger hennes syn på høyresiden og den nordiske modellen: - Mennesket som mål for politikk, frihetstanken, demokrati, rettsstat, balanse mellom stat, marked og sivilsamfunn, individets rett til selvbestemmelse, likhet for loven, pragmatisme og moderasjon er verdier og ideer som alle henger nøye sammen med viktige sider ved den nordiske modellen.
- Norge er et land med god velferd. I bunnen ligger likhetsidealene som alltid har stått sterkt i vårt samfunn. I større og mer pluralistiske samfunn, som for eksempel USA er en slik modell mindre naturlig, sier Clemet. Foto: Illustrasjon.
- Høyresiden skiller seg fra venstresiden ved å i større grad skille mellom resultatlikhet og like muligheter. Det borgerlige likhetsideal er at spillereglene skal være like for alle, og at alle skal behandles likt. Men det betyr ikke at vi alltid oppnår det samme resultat.
Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009
SEKRETERIATET
Generalsekretær
Kommunikasjonsrådgiver
Gunn Elisabeth Myhren
Torun Høgvold Enstad
Telefon: 22 03 19 02 gem@samfunnsviterne.no
Telefon: 22 03 19 06 the@samfunnsviterne.no
Ass. gen.sek., advokatfullmektig
Informasjons- og markedskonsulent
Hans Christian Apenes
Cecilie Hogstad
Telefon: 22 03 19 03 hca@samfunnsviterne.no
Telefon: 22 03 19 07 ch@samfunnsviterne.no
Leder forhandlingsavd., advokat
Kontor- og regnskapsansvarlig
Åse Marie Eliassen
Inger Pedersen
Telefon: 22 03 19 04 aame@samfunnsviterne.no
Telefon: 22 03 19 09 ip@samfunnsviterne.no
Spesialrådgiver Johnny Marken
Adm.- og regnskapskonsulent
Telefon: 22 03 19 15 jm@samfunnsvitene.no
Telefon: 22 03 19 10 jp@samfunnsviterne.no
Forhandlingsrådgiver Jan Olav Birkenhagen
Organisasjons- og adm.konsulent
Tlf: 22 03 19 14 job@samfunnsvitene.no
Telefon: 22 03 19 11 lm@samfunnsviterne.no
Organisasjonsrådgiver
Medlemssekretær
Hanne Stenli
Lill Holstad Bjerke
Telefon: 22 03 19 13 hs@samfunnsviterne.no
Telefon: 22 03 19 18 lhb@samfunnsviterne.no
Jasmina Pasic
Lita Mercier
Rådgiver Bjørn Mathisen Tlf: 22 03 19 12 bm@samfunnsvitene.no
Har du husket å sende inn skjemaet ”Nye opplysninger”? Samfunnsviterne oppdaterer medlemsregisteret for å sikre at vi har mest mulig riktige opplysninger om alle medlemmer i foreningen. Dette gjør vi for å kunne gi deg god og riktig medlemsservice. I juni fikk alle medlemmer en e-post med direkte link til skjemaet. Har du husket å fylle ut skjemaet og sende det tilbake til oss? Du har fortsatt mulighet til å gjøre det. Gå inn på www.samfunnsviterne.no/nye_opplysninger. Fyll ut punktene så nøyaktig som mulig. Det er frivillig å oppgi personnummer. Klikk på ”Send”. Opplysningene blir da sendt til Samfunnsviternes sekretariat, som oppdaterer opplysningene i medlemsregisteret. Takk for hjelpen!
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 - 2009 • Side 27
• RETURADRESSE Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO
Samfunnsviternes advokatavtale
Samfunnsviterne tilbyr alle medlemmer inntil to timer fri telefonkonsultasjon i problemstillinger knyttet til privatrettslige forhold, som for eksempel familie-, arverett, kontraktsspørsmål m.m. Ved behov for advokatbistand utover dette tilbys Samfunnsviternes medlemmer bistand etter satser for fri rettshjelp. Les mer om medlemsfordelen og hvordan du kan benytte deg av avtalen på våre nettsider: www.samfunnsviterne.no
Rabatter på 25 tidsskrift fra Universitetsforlaget
Samfunnsviterne har en avtale med Universitetsforlaget som gir våre medlemmer 30 prosent rabatt på abonnement på hele 25 tidsskrift. Alt du trenger å gjøre er å sende en e-post til abonnement@universitetsforlaget.no der du oppgir hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne. Les mer om tilbudet på våre nettsider: www.samfunnsviterne.no *Medlemsnummeret ditt finner du på velkomstbrevet fra du meldte deg inn, øverst i adressefeltet på medlemsbladet, eller ved å henvende deg til sekretariatet.
Gode bank- og forsikringstilbud i DnB NOR-konsernet
Som medlem har du tilgang til gunstige bank- og forsikringsbetingelser gjennom vår avtale med DnB NOR-konsernet. På www.samfunnsviterne.no finner du DnB NORs medlemsportal med oversikt over alle bank- og forsikringstilbud med priseksempler. Ønsker du å dra nytte av disse medlemsfordelene, ring telefon 04700 og snakk med en rådgiver som kjenner dine medlemsfordeler. Du kan også besøke den nærmeste filialen til DnB NOR, Postbanken eller Nordlandsbanken for å få et tilbud. Husk å oppgi at du er medlem av Samfunnsviterne for å få de beste betingelsene. Ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat på tlf. 22 03 19 00 dersom du har noen spørsmål om bankog forsikringsavtalen.
Veiledning og coaching
Samfunnsviterne tilbyr sine medlemmer individuell veiledning/coaching til reduserte priser gjennom vår avtale med Aspire AS. Les mer om avtalen på DIN SIDE - eller ta direkte kontakt med Aspire - www.aspire. no. Husk å oppgi at du er medlem av Samfunnsviterne. For flere gode medlemsfordeler, se våre nettsider www.samfunnsviterne.no.
Samfunnsviterne Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.
www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01