Issuu on Google+

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2013

SAMFUNNSVITEREN

Tema: Identitet

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 1


REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

skap velkomne og endra namn til Samfunnsviternes fagforening. For 20 år sidan var det totale medlemstalet på rundt 700 medlemmer, men i januar 1995 passerte medlemsgruppa tusentalet. Deretter gjekk det kjapt, og i laupet av 2001 organiserte foreininga godt over tre tusen personar. Milepælen på 5000 vart passert i laupet av 2004. Gunn Kvalsvik

IDENTITET Innan eit par månader teller Samfunnsviterne 10 000 medlemmer. I følgje generalsekretær Gunn Elisabeth Myren er det totale medlemspotensialet om lag det firedobbelte. Altså, kan vi anta at det er om lag 40 000 samfunnsvitarar og humanistar i Noreg i dag. Om ein samlar flokken, er hum-samarane på storleik med Vestlansbyen Ålesund. Eit kort blikk attende fortel at gruppa berre for nokre år sidan var ein sjeldan ”rase”. Statsviternes Yrkesorganisasjon YS vart etablert på 1970-talet og var ein organisasjon for dei med ei statsvitskaplig utdanning. Fyrst i 1994 endra foreininga medlemskriterier, ønskte fleire utdanningsgrupper innan samfunnsvit-

Neste korsveg var då landsmøtet i 2007 vedtok å endre namn frå Samfunnsviternes fagforening til Samfunnsviterne. Samtidig vart det konsensus for ei vedtektsendring som opna for å ta inn medlemmer med hovudfag eller mastergrad i humanistiske fag. Det er ikkje berre foreininga som har merka konsekvensane av at utdanningsgruppa veks. Stadig fleire arbeidsstadar har teke kompetansen i bruk, og blant folk flest er det ei større forståing for kven hum-samarar er og kan brukast til. Og medan hum-samarar knapt var å finne i privat sektor for eit par ti-år sidan, er det i dag anslagsvis 15 000 hum-samarar i næringslivet. Og ikkje berre det; vi finst i TV-ruta, i det litterære toppsjiktet, i topp-politikken, til og med kronprinsen har ein hum-sam-master.

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9900 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen

Heldigvis bur ikkje alle hum-samarar i Ålesund, men godt spreitt utover landet. Vi er representert hjå fylkesmannen i Kirkenes, som utreiarar i samband med mogleg utbygging av Vesterålen, som talspersonar for etniske minoritetar, som grunderar på Vestlandet, som berømte forfattarar eller som spinndoktorar ved Statsministerens kontor. Lista er lang! Hovudtyngda finn vi, kanskje ikkje uventa, i hovudstaden. Dessverre er det ikkje berre hurrarop når ein skal skildre hum-sam-inntoget. Lønningsslippane til over 90 prosent av medlemmane kjem framleis frå staten og forvaltningsjobbar. Ikkje at det er noko gale, men vi veit at vi i dagens kunnskapsbaserte samfunn kan og bør ha eit breiare nedslagsfelt. Men, altså - vi er i bevegelse. Den ferskaste Kandidatundersøkelsen til NIFU fortel at vi tek steg i retning av eit breiare nedslagsfelt og at privat næringsliv er eit alternativ for fleire. No gjeld det å halde fokus på den siste skansen, ein arena der det framleis er få eller ingen av oss, nemleg i toppstillingane i det privat næringsliv. Der ”rular” framleis økonomane og ingeniørane.

Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/13- 01. mars - uke 12 (mars) 02/13 - 03. jun - uke 25 (juni) 03/13 - 02. september - uke 38 (september) 04/13 - 12. november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013


INNHOLD TEMA:

Identitet

08

12

14

16

Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Hvem, hva og hvor mye - samfunnsvitere og humanister anno 2013 06 Tidlig i jobb og ganske fornøyde 08 Verden krever spesialisert kompetanse 12 Hum-sam er vinnere av tellekantsystemet 15 Kjente samfunnsvitere og humanister 16 En teknologisk jobbrevolusjon 18 Minst stressende jobb: professor 20 Tenk tidsnytt i arbeidslivet 21 Vi har vinnerkompetanse! 22 Fremtidsklar forening 23

Aktuelt

Boktips 11 Juss 19 Bøker som ikke bør glemmes 26 Min Ph.D. 27 Landsmøte 2013 28

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 3


HALLO SAMFUNNSVITER Kari-Anne Ulfsnes er mer opptatt av klassereisen utdannelsen har gitt henne, enn spørsmålet om høy status eller ikke. På jobben som forskningrådgiver på UiO er statusen til forskerne høyere enn hennes som adminstrativt ansatt.

Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Hvor jobber du nå? Jeg er forskningsrådgiver ved Pedagogisk forskningsinstitutt og InterMedia på Universitetet i Oslo. Forklaringen på det umusikalske navnet er at dette er et fusjonert institutt hvor nytt navn ikke er på plass ennå. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? Nå er jeg midt i en fusjonsprosess, og ingen dag er egentlig lik. Jeg har jobbet noen år på et lite forskningssenter hvor jeg har vært involvert i de fleste aspekter ved senterdriften, som betyr alt fra å bidra i strategiarbeid til å kjøpe brød til felleslunsjen. Nå har jeg blitt del av et stort institutt, hvor administrasjonen er mye mer spesialisert. Jeg jobber med støtte til eksternfinansiert forskning og koordinering av en nasjonal forskerskole i utdanningsvitenskap. Hvorfor valgte du å bli i akademia og universitetsverdenen? Jeg hadde lenge observert hvordan forskningens vilkår og krav var under endring og tenkte at dette må jo også gjøre noe med hva forskningsadministrasjon kan være. Så da jeg bestemte meg for ikke å ta doktorgrad, flyttet jeg meg til et annet sted ved samme bord.

Tror du at en jobb i privat næringsliv eller annen offentlig forvaltning ville være forskjellig fra der du er i dag? Jeg tror kanskje at man i næringslivet har en mer systematisk oppfølging og justering av forholdet mellom det man ønsker å oppnå, ressursene man har til rådighet og hva man må gjøre for å komme dit. Det tror jeg både universitetene og andre offentlige etater kunne ta mer lærdom av. Opplever du at jobben din gir deg høy status i samfunnet? Det har jeg ikke tenkt så mye på. Eller det vil si, som en av de som har vært på klassereise, er jeg veldig takknemlig for de mulighetene jeg har fått. På universitetet er det nok slik at det gir mer status å være vitenskapelig enn administrativt ansatt. Men jeg har vært heldig å få jobbe på et senter hvor ledelsen har vært dyktig til å anerkjenne betydningen av alles bidrag. Hva er det beste og det verste med å jobbe ved et universitet? Jeg har stor glede av å jobbe sammen med folk som tenker nytt og på tvers og som går en mil ekstra for å utvikle og formidle kunnskap. Og jeg har tilsvarende sorg når museumsvokting, silotenking og ørkesløse møter tåkelegger mål og mening.

Side 4 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

Tenker du på deg selv som en samfunnsviter? Ja, det gjør jeg. Men enda sterkere er nok identiteten som sosialantropolog. Hvilken teoretiker ville du tilbringe en ukes tid med på en øde øy? En hel uke på en øde øy, da er det fint med en som kan mer enn teori! Rane Willerslev ved Kulturhistorisk museum har overlevd både kulde og mafia i Sibir, og han kunne jeg godt tenke meg å snakke med om hva som skal til for å revitalisere museumsformidling. Ligger øya i mer sydlige farvann, kunne jeg gjerne diskutert med Thomas Hylland Eriksen hvordan vi kan forstå kulturell essensialisering uten å ironisere, for det synes jeg er vanskelig. Men noen ganger veldig viktig. Men egentlig så er nok metafysikeren og praktikeren Lars Risan mitt førstevalg, i denne sammenhengen som i livet for øvrig. Med han forstår jeg stadig nye ting om hvordan verden henger sammen på de underligste vis. Det første han ville gjort var å plukke fra hverandre ordet ’teoretiker’. På en øde øy i Oslofjorden.


IDENTITET

Knuts hjørne

Det er mye som går bra i Norge. Også for samfunnsvitere og humanister. Arbeidsmarkedet er bra, mistilpasningen i arbeidslivet er lav, lønnsveksten er brukbar og Samfunnsviternes medlemsvekst er jevn. Kan det fortsette sånn? For å starte med medlemsveksten, så er svaret ja. Samfunnsviterne har et stort potensiale for flere medlemmer. Dette skyldes flere forhold. Det er fremdeles markedsandeler å hente blant våre største medlemsgrupper, ferdigutdannede statsvitere og sosiologer. Vi har mye å gå på når det gjelder studenter, og foreløpig er bare 15 prosent av medlemsmassen humanister. Hvor stort vårt potensial er, finnes ikke noe fullgodt svar på, men vi kan sannsynligvis firedobles! Det skjer selvsagt ikke over natten, men i løpet av året passerer vi etter alle solemerker 10.000 medlemmer. Hva så med arbeidsmarkedet? Det har lenge vært slik at andelen mistilpassede, altså de som ikke oppgir å finne relevant arbeid, er høyere blant våre grupper enn for en del andre. Spesielt gjelder dette humanistene. I en tid der det formelig ropes etter ingeniører og realister er det likevel verdt å merke seg at det bare er ti år siden andelen mistilpassede ingeniører var høyere enn andelen mistilpassede humanister. Arbeidsmarkedet i Norge vil fortsatt være godt, i alle fall på kort sikt. Også samfunnsvitere og humanister har nytt godt av at det er skapt over 300.000 nye jobber de siste ti årene,

og sysselsettingsveksten vil ventelig fortsette. Det er likevel skjær i sjøen. Norsk konkurranseevne svekkes, først og fremst pga. sterk kronekurs, men også fordi lønnsnivået i Norge nå er 1,6 ganger høyere enn hos våre europeiske handelspartnere. Dernest er arbeidsinnvandringen rekordhøy og kan meget vel bli enda sterkere i årene som kommer. Det norske arbeidsmarkedet, med mange ledige jobber og høy lønn, er som en fristende honningkrukke for mange i andre europeiske land, der ledigheten er høy og den økonomiske veksten uteblir. Vi skal ikke lengre enn til Danmark før vi ser ledighetstall, spesielt blant nyutdannede, som fremstår som ekstreme for oss her hjemme. Og selv om samfunnsvitere og humanister ikke er blant de mest konjunkturutsatte gruppene i arbeidsmarkedet, kan vi ikke forvente å gå klar av sterkere konkurranse om jobbene. Samtidig vil bare en svak utflating i jobbveksten kunne gjøre det merkbart vanskeligere for nyutdannede å få relevant arbeid. Så var det lønnen da. Lønnsveksten, ikke minst reallønnsveksten i Norge, har vært og er høy. Sammenliknet med de aller fleste andre land har vi dobbelt eller tredobbelt så høy reallønnsvekst for tiden. Og denne veksten er like høy, om ikke høyere blant våre grupper. Ifølge Samfunnsviternes siste lønnsstatistikk var lønnsveksten for de fleste av våre grupper over fem prosent i fjor, mens gjennomsnittet i hele arbeidslivet var rundt fire. Men tall for lønnsveksten sier jo ikke noe om lønnsnivået, og det er fremdeles slik

Illustrasjon: Hanne Stenli.

Slettes ikke så verst!

at samfunnsvitere og humanister ikke akkurat er blant de høyest lønnede akademikere. Gjennomsnittslønnen blant Samfunnsviternes medlemmer er nå om lag 520.000 kr for fulltidsstilling pr. år. For samfunnet som helhet var gjennomsnittet rundt 450.000 kr i fjor, og blant alle statsansatte var den rundt 470.000 kr. At samfunnsvitere og humanister, med minimum fem års høyere utdanning bak seg, ikke ligger høyere over disse gjennomsnittene, forteller noe om en sammenpresset lønnsstruktur. Spesielt gjelder dette offentlig sektor, der hoveddelen av våre medlemmer jobber. Dette har vi selvfølgelig med oss inn i det kommende lønnsoppgjøret, som for offentlig sektors del starter en ukes tid over påske. I tillegg til et brukbart lønnsoppgjør håper jeg vi denne gang unngår unødvendige konflikter, slik vi så i fjor. Selv om Samfunnsviterne og Akademikerne ikke streiket, var det altfor mange andre som gjorde det, og lærdommen etter i fjor var at streikene skyldtes systemsvakheter mer enn uenighet om lønn. Systemene for lønnsoppgjørene får vi ikke gjort noe med i dette mellomoppgjøret, men i 2014 bør vi definitivt komme noen lange skritt videre. Ha en fin vår og et godt lønnsoppgjør! Knut Aarbakke

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 5


IDENTITET

45 000 har vÅr utdannelse i Norge. Det er like mange som det bor i Ålesund.

90 prosent av medlemmene er i arbeid.

25 % av medlemmene er statsvitere.

Hvem, hva og hvor mye - samfun Medlemmer Samfunnsviterne hadde 9663 medlemmer ved årsskiftet. Det er en vekst på 7,2 prosent i 2012 og en dobling av antallet medlemmer på ca. åtte år. Det innebærer at foreningen har gått fra å være liten til å være mellomstor i Akademiker-sammenheng.

solemerker 10 000 medlemmer i løpet av 2013!

Prosentvis var veksten i fjor størst i privat sektor og blant studenter.

Kjønn Rundt to tredjedeler av medlemmene er kvinner. Kvinneandelen har gjennom de siste ti årene vært svakt økende. Samfunnsviterne har sammen med Psykologforeningen høyest kvinneandel i Akademikerne. I motsatt ende finner man Tekna, Econa og ikke minst KOL.

Veksten i antall medlemmer har vært stor i en årrekke og ligget på opp mot 10 prosent årlig. Foreningen runder etter alle

Sysselsetting 90 prosent av medlemmene er i arbeid, 8 prosent er studentmedlemmer, mens de resterende

Side 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

to prosentene er pensjonister, i permisjon, arbeidssøkende eller annet. Disse talene er hentet fra medlemsregisteret og er basert på medlemmenes innrapportering av egen status. Faglig bakgrunn Når det gjelder fagbakgrunn er statsviterne fremdeles den største gruppen: hvert fjerde medlem av foreningen er en statsviter. Ett av åtte medlemmer er sosiolog. Det samme gjelder spesialpedagoger. I overkant av 15 prosent av medlemmene har bakgrunn fra humaniora.


IDENTITET

Menn tjener ganske mye mer enn kvinner!

Straks er vi 10 000 medlemmer!

335 av medlemmene jobber i UD!

nnsvitere og humanister i 2013 Sektor Blant de sysselsatte medlemmene jobber 56 prosent i statlig sektor. 21 prosent jobber i kommunal sektor. Oslo kommune, som er et eget tariffområde, har en andel på 5 prosent. 12 prosent jobber i privat sektor, fortrinnsvis i organisasjoner og i konsulentbransjen. Hvor mange i Norge? Estimatet på hvor mange med en master i et samfunnsvitenskapelig eller humanistiske fag i Norge er rundt 40 000. Nesten like mange som innbyggertallet i Ålesund.

Hvor jobber vi? Hvor er vi størst – de ti største lokallagene i Samfunnsviterne: Arbeidsted

Antall medlemmer

NAV 925 Utenriksdepartementet 335 Utlendings direktoratet (UDI) 317 Universitetet i Oslo 143 Bergen kommune 109 Trondheim kommune 93 Bærum kommune 91 Utlendingsnemnda (UNE) 88

Riksrevisjonen Justis- og beredskapsdepartementet

84

83

Hvor mye tjener vi? Hvor mye tjener vi i snitt i offentlig og privat sektor, pr. 31.12.12: Offentlig sektor (stat, KS, Oslo kommune, Spekter helse) Kvinner 504 000 Menn 542 000 Privat (her kun konsulentbransjen og næringslivet for øvrig) Kvinner 548 000 Menn 647 000

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 7


IDENTITET

Tidlig i jobb og ganske fornøyde Siden 1972 har Kandidatundersøkelsen gitt oss indikasjoner på utdanningstrender i landet vårt. Her er siste nytt om samfunnsvitere og humanister. Av Gunn Kvalsvik NIFU har på oppdrag fra Samfunnsviterne sett nærmere på hvordan høyt utdannede humanister og samfunnsvitere beveger seg når de skal inn i arbeidslivet og hvilke mønster dette danner. Bakgrunnen for bestillingen er å få økt innsikt i status. Det er dessuten grunn til å tro at valgene nyutdannede tar, gir indikasjoner for endringer fra tidligere mønster og dermed fremtiden. De viktigste resultatene fra notatet er at hovedtyngden fremdeles er i offentlig sektor, at hum-samere etterhvert rekrutteres bredt i privat sektor, men at noen utdanningsspor i større grad ser ut til å være mer verdsatt enn andre. Samfunnsvitere og humanister har også en tendens til å ende opp i kultur- eller informasjonssektoren om de jobber i private bedrifter. En tredjedel til privat sektor Det er forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen som sammen med Terje Næss og Clara Åse Arnesen står bak arbeidsnotatet som heter Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat

sektor. Samfunnsviteren har snakket med Jannecke Wiers-Jenssen og bedt henne utdype notatet. - Dette er en studie som oppsummerer en del hovedtall fra flere årganger av Kandidatundersøkelsen. Ved hjelp av å ha sammenfattet en god del tallmateriale kan vi si en del om hvordan det er, men ikke nødvendigvis hvorfor, understreker Wiers-Jenssen. Tallene i arbeidsnotatet er hentet fra spørreskjemaer som er sendt ut til personer som nylig har avsluttet sin utdanning ved høgskoler og universiteter. I 2011 var det om lag 50 prosent av de som ble spurt, som svarte, mens svarprosenten tidligere har vært høyere. - I notatet var en av bestillingene å se på hvor mange som seks måneder etter endt utdanning ender opp i henholdsvis privat eller offentlig sektor. Vi fant ut at grovt regnet går en tredjedel av de nyutdannede humanistene og samfunnsviterne til privat sektor. Et forholdstall som har holdt seg relativt stabilt de siste 15 årene, mens det på 1980-tallet utgjorde

Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

bare 15 prosent, sier forskningslederen. Hva jobber vi med i privat sektor? Tallene og tabellene viser at privat sektor rekrutterer mange kandidater innenfor samfunnsvitenskapens og humanioras faggrupper, noe som forskeren mener vitner om et bredt kompetansebehov. - Går en nærmere inn i materialet, kommer det imidlertid frem at humanister med litteratur- og bibliotekutdannelse i større grad enn andre jobber i privat sektor, mens blant samfunnsvitere er andelen i privat sektor høyest for de som har medie- og kommunikasjonsfag, sier hun. - Du sier vi er relativt godt spredt i privat sektor, men er det arbeidsplasser og fagområder som sysselsetter flere enn andre? - For humanister ser vi at kulturell og annen tjenesteyting dominerer ved å sysselsette hele 20 prosent av utdanningsgruppen, forklarer Wiers-Jenssen mens hun blar i notatet.


IDENTITET

De viktigste resultatene fra notatet er at vi fremdeles har vår hovedtyngde i offentlig sektor, at hum-samere rekrutteres bredt i privat sektor – men at noen utdanningsspor i større grad ser ut til å være mer verdsatt.

- For samfunnsvitere er det ikke uventet informasjon og kommunikasjon som tar 18 prosent av de nyutdannede, mens kategorien faglig og teknisk tjenesteyting tar 14 prosent av gruppen. - I notatet kommer det frem at selv om privat sektor rekrutterer ganske mange nyutdannede, svarer mange at de

opplever å ha jobber som er lite kompetansekrevende og faglig relevante. Kan du forklare dette? - Det er nok mange som opplever at den første jobben i privat sektor er en slags mellomstasjon. Altså at de tar en jobb mens de venter på en mer relevant jobb. Kanskje er det en midlertidig jobb i kiosken på hjørnet eller i en butikk. Når en får jobb i offentlig sektor, kan det virke som den oftere er mer relevant. Tallene ville nok sett annerledes ut om vi hadde spurt de samme kandidatene for eksempel etter to år, forklarer hun.

Vekst Det er å ta hardt i å påstå at ”hum-samgjengen” dominerer privat sektor, men mye har skjedd de siste årene. Selv om ”bare” en av tre går til privat sektor, stiger den totale gruppen mye i volum og det er derfor i dag svært mange samfunnsvitere og humanister i privat næringsliv. - Antall studenter som velger en humanistisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning har økt mye de siste årene, gruppen øker faktisk prosentvis mer enn de fleste andre utdanningsgrupper, sier Wiers-Jenssen. – Det er derfor grunn til å tro at gruppen også tar over en del av jobbene som andre, for eksempel juristene, tidligere hadde. - I følge SSB er vi ca. 40 000 personer med master eller hovedfag innen fagfeltet. Det betyr altså at det er ca. 15

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 9


IDENTITET

000 ansatt i privat sektor. Hvordan har vi klart å finne så mange jobber? - Det er mange grunner til at privat sektor har tatt imot og i dag gir jobb til folk med den mer generelle kompetansen hum-samere besitter. En del av forklaringen ligger nok i at det har presset seg frem en endring fordi det rett og slett er begrenset hvor mange som kan jobbe ved landets utdanningsinstitusjoner og i offentlig sektor, men det er kanskje like mye et resultat av et arbeidsmarked i endring. Kunnskap og analytisk evne kreves i dagens arbeidsliv og der er hum-samere gode, sier forskeren, som selv er sosiolog. - En skal heller ikke undervurdere ”døråpnere”, altså at bedrifter etter hvert har fått prøve hum-sam kompetanse, sett at den er nyttig, og dermed gjort rekruttering lettere for nye søkere.

Hvem jobber i privat sektor? En viktig del av analysen fra NIFU er å si noe om profilene til dem som valgte eller endte opp i privat sektor fremfor offentlig. Variablene er kjønn, foreldres utdanning, karakterer og etnisitet.

karakterer ser ut til å spille en rolle, og kanskje i motsatt retning fra hva vi trodde. De som går til privat sektor, har i gjennomsnitt noe lavere karaktersnitt enn de som går til det offentlige, sier Wiers-Jenssen.

Som ved alle utdanningsgrupper, rekrutteres mannlige samfunnsvitere og humanister oftere til privat sektor enn kvinner. Kvinner har en tendens til å foretrekke offentlig sektor, blant annet på grunn av forhold som regulert arbeidstid. Dette gjelder også for nyutdannede. Her er spriket på rundt 20 prosent.

Forskeren sier at dette er forhold som kan være interessante å se på i en annen studie. Det kan for eksempel tenkes at de som starter med lite relevanter jobber, trekker karaktersnittet ned og at det er forklaringen.

- Vi ser en liten tendens til at fars utdanning motiverer til et større ønske om å jobbe i privat heller enn offentlig sektor, men volumet er ikke stort nok til at det kan sies å være relevant. Ulik etnisk bakgrunn ser heller ikke til å være utslagsgivende på sektorvalg. Det som er interessant å merke seg, er at folks

- Det er ikke høy arbeidsledighet blant nyutdannede samfunnsvitere og humanister. Men der er altså flere som rapporterer at de har arbeid som ikke er relevant for utdanning. Særlig gjelder det ansatte i privat sektor, avslutter forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen.

Ny kandidatundersøkelse våren 2013 NIFU vil i mars/april invitere mastergradskandidater ved de største lærestedene som fullførte sin utdanning våren 2010 til å være med i en spesialutgave av kandidatundersøkelsen. Samfunnsvitere og humanister er valgt ut til å delta, sammen med jurister, naturvitere og teknologer. Undersøkelsen vil se på karriereutvikling, og på sammenhengen mellom hva man lærer i utdanningen og arbeidslivets behov. Blant annet vil den undersøke om kandidatene har fått jobber i tråd med sine forventinger, eller om mange oppfatter seg som overkvalifiserte også tre år etter avsluttet utdanning. Høy oppslutning om undersøkelsen er viktig for å kunne gi et godt bilde av kandidatenes situasjon, og NIFU oppfordrer alle inviterte til å besvare undersøkelsen.

Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

- Hva med arbeidsledighet?

FAKTA OM KANDIDATUNDERSØKELSEN •

Spørreundersøkelse om overgang mellom høyere utdanning og arbeid, gjennomført siden 1972

Omfatter de fleste utdanningsgrupper med høyere grads eksamen fra norske læresteder (herunder samfunnsvitere og humanister)

Noen år inkluderes utvalgte grupper med lavere grad (eksempelvis ingeniører, lærere og sykepleiere)

To typer undersøkelser

Halvtårsundersøkelser: gjennomføres ca 6 mnd etter endt utdanning annet hvert år. Lange tidsserier

Spesialundersøkelser: varierende tema, utvalg og datainnsamlingstidspunkt

Finansiert av Kunnskapsdepartementet


boktips

Frihet Begrepet frihet er essensielt; underliggende i nesten enhver samfunnsdebatt og noe hellig for folk flest. Men hva er frihet egentlig? Aldri før har så mange mennesker hatt muligheten til å leve sine egne liv. Frihetens demokratisering i dagens vestlig-moderne samfunn er tema for denne boken. I et forsøk på å rydde opp i en omfattende og forvirrende diskusjonen av hva frihet er, tilbyr forfatteren i bokens første del en definisjon av frihetsbegrepet. Et hovedpoeng er at frihetens demokratisering skyldes at dagens vestlig-moderne samfunn har klart å slippe løs modernitetens liberale side og temme den illiberale. I bokens siste del spørres det så om all denne friheten er verdt å ha. Svaret er et klart ja. Ikke så mye fordi frihet gjør oss lykkelige, men fordi frihet er grunnlaget for et verdig liv. Forlag: Universitetsforlaget

Velferdsstatens familier Hva forener og hva skiller velferdsstatens familier? Hvordan påvirkes familiene av den politikken som føres? Hvilke historier om familieendring kan fortelles? I denne boken belyses viktige trekk ved velferdsstatens familier, ikke bare her og nå, men også i vår nære historie. Et bredt spekter av sosiologiske perspektiver tas i bruk for å beskrive og analysere de store endringene. Dessuten presenteres oppdatert kunnskap om familieformer og familiepraksiser. Forlag: Gyldendal

Hvor burde jeg da være? Hvor hører vi hjemme? Hvilke fellesskap er vi en del av? Hvilke fellesskapsformer utfordres, og hvilke nye oppstår i vår tid? Forfatteren diskuterer disse spørsmålene med utgangspunkt i nyere skjønnlitterære tekster og perspektiver fra både litteraturvitenskap og kulturstudier Milan Kundera lanserte begrepet «romaner som tenker», og de tekstene Per Thomas Andersen her analyserer, er tekster som tenker - og han bruker dem til å tenke med. Lesemåtene i denne boken er i slekt med både litteraturvitenskapens nærlesningsteknikker og kulturstudienes samfunnsanalyser. Boken drøfter romaner av Dag Solstad og Don DeLillo, Milan Kundera og Jan Kjærstad, Katrine Marie Guldager og Geoff Ryhman, Knut Hamsun, André Brink, Pearl Abraham og Jens Christian Grøndahl. Forlag: Universitetsforlaget

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 11


IDENTITET

Telenors rekrutteringspolitikk

Verden krever spesialisert kompetanse - Utviklingen i vår bransje skjer fort. Svært fort. Vi må alltid være to skritt foran våre konkurrenter. Da har vi ikke råd til å ansette feil folk. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik HR-direktør i Telenor, Thor-Philip Hauge (38), er tydelig når han forteller om de viktigste utfordringene selskapet står overfor når de legger strategier for ansettelser. Det handler om hånd-pluking for å sikre at kun de aller beste kommer med. Blant de øverste ansvarlige for i alt over 4500 ansatte i Telenor Norge har Hauge mange han skal holde blikket på. Hauge har selv sin formelle utdannelse fra Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen, der han for 12 år siden fikk tittelen Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk. - Temaer på masteren min var organisasjonsutvikling, ledelse og etikk, forteller Hauge. Etter endt utdannelse gikk veien til jobb i SAS’ skandinaviske HR-avdeling og senere til AFF, konsulentfirmaet ved NHH i Bergen. For fem år siden ble han headhuntet til Telenor og for et par år siden fikk han tilliten som HR-direktør. Selv understreker han at identiteten som pedagog og samfunnsviter ikke ligger fremst i bevisstheten. Hauges viktigste kvalifikasjon, slik han ser det i dag, er basert på mange år med erfaringer og innsikt i hva business egentlig handler og om og sammenhengen mellom ledelse, organisasjon og forretning. Stolt av Telenor Telenor, tidligere Televerket, er et av Norges eldste selskaper med over 150 års historie i ryggen. Vi snakker om en bedrift som har vært med fra telefoniens begynnelse og frem til dagens komplekse

telekomindustri. En bedrift som på verdensbasis er rangert som nummer seks eller syv målt i antall mobilkunder. - Jeg er svært stolt av å jobbe i Telenor, understreker Hauge og smiler. – Vi er helt klart en av landets kuleste bedrifter. Tenk at et land med så få innbyggere har klart å skape et selskap innenfor telecom som er så stort, har en så høg ranking og med så tung teknologisk kompetanse! Jeg tror få vet hvor stort det egentlig er!

han underbygger ved å fortelle om hva som skjedde under stormen Dagmar som herjet Vestlandet julen 2011. Folk i grisgrente bygder viste seg å være langt mer opptatt av manglende mobildekning enn av at strømmen gikk. Han referer til et produkt som oppleves som et primærbehov heller en et luksusbehov, ikke bare i Norges, men store deler av verden. 

 - Tenk hvor avhengig folk har blitt av mobiltelefonen. Hvordan denne dingsen har endret folks sosiale liv, tilgjengelighet og tilgang på informasjon. Telefon og annet telecom-utstyr brukes i dag overalt og til mye mer enn å snakke sammen. I de siste ti årene har vi hatt en rykende utvikling, og ingen, absolutt ingen, vet hvordan denne delen av teknologien vil se ut om ti år, sier Hauge med et drømmende smil rundt munnen.

Hauges påstand om Telenors kulhet underbygges av atmosfæren i kafeen der han har avtalt å møte Samfunnsviteren. Expo, som kafeen heter, ligger i Telenors glassbygg D på Fornebu. Den har utsikt mot Telenorstranden og byen, møblene er moderne og cappuccinoen blir servert med spindelvevmønster på toppen. Kulhetsgraden øker ved at de på nabobordet snakker engelsk, har ulik etnisk bakgrunn, og ved at en høyttalende Thor-Philip Hauge (født 1974) har vært ansatt i Telenor mann lar oss få siden 2006. Før han i 2011 ble HR-direktør, var han vite at noen skal til leder for strategisk HR i konsernet. Han hadde da blant India på jobb om annet ansvar for inkluderende arbeidsliv, Telenor Wayprogrammet og de globale lederutviklingsprogrammene ikke så lenge. Core, Accelerate og Expand. Maslows Før han kom til Telenor, behovspyramide arbeidet han som rådgiver HR-direktøren i Administrativt Forskningsforteller fond ved Handelshøyskolen entusiastisk om i Bergen og fem år i HRtelefoner som ikke avdelingen i SAS. lenger er luksus, men et gode langt Hauge er utdannet Cand. nede i Maslows polit. med mastergrad i behovspyramide. Social Sciences and PedaDet er en gogy. påstand som

Side 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

HR-direktør Thor-Philip Hauge


- Vi er ikke så mange med min bakgrunn i Telenor. Jeg tror muligens vi er rundt fire pedagoger i HRavdelingen, og så er det nok noen samfunnsvitere og humanister i diverse administrative stillinger. Men altså, i utgangspunktet er vår hovedkompetanse innenfor fagene teknologi og økonomi. Dessverre tror jeg etterspørselen etter mer spisskompetanse i fremtiden vil øke på bekostning av generalister, sier HR-direktør og pedagog Thor-Philip Hauge.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 13


IDENTITET

Etikk både nasjonalt og internasjonalt Det er ikke bare interiøret og størrelsen på bedriften Hauge synes å referere til når han bruker ordet «kul» om arbeidsplassen sin. I alle fall ikke bare det. Telenor er en bedrift som er sitt ansvar bevist. Konkret betyr det at det i Norge jobbes tett med Røde Kors for å forebygge mobbing og trakassering mellom barn og ungdom som skjer via interaktive medier. I tillegg har de et svært vellykket program via NAV, Telenor Open Mind. Dette er et arbeidstreningsprogram for mennesker med funksjonshemming. NAV-programmet som kanskje er et av de mest vellykka i Norge når det gjelder å integrere de som faller utenfor, er slik Telenor ser det, en vinn-vinn situasjon. - Vi er en forretning som er en økonomisk suksess, men det betyr ikke at vi bare er opptatt av penger. Telenor er en bedrift med hjerte! Vi er engasjerte i å hjelpe de som faller utenfor arbeidslivet, og i Norge har vi gjort dette i mange år via et toårsprogram der vi ansetter folk som sliter fysisk eller psykisk. I Bangladesh gjør vi det samme via å gi jobb til kvinner som har blitt utsatt for syreangrep av sine menn eller deres familier. Dette er kvinner som står lavest på rangstigen og som derfor har få eller ingen muligheter i livet. En tydelig stolt Hauge forteller at det etiske engasjementet går som en rød tråd gjennom bedriftens historie og at de i dag i større grad enn tidligere knytter prosjekter opp mot produkter og businessen. Derfor er barn- og ungdoms mobilbruk et tema de følger tett. - Vi har etter hvert hatt en del som på grunn av helsemessige grunner ikke har kommet seg inn i arbeidslivet. Og mange av de som går gjennom vårt toårsprogram, jobber fremdeles hos oss og utgjør gode ressurser. Andre har gått videre og fått jobb andre steder, forklarer han. Å være og å bli en ”telenorer” I tillegg til etiske prosjekter har Telenor også klare regler for hvordan ansatte i Telenor skal oppføre seg eller codes of conducts som det kalles internt. HR-

direktøren forklarer at etikkreglene gjelder for alle de 30 000 ansatte - og at det i bunn og grunn er regler som handler om å oppføre seg ordentlig. - Vi har klare regler og slår derfor også hardt ned på adferd vi ikke kan godta. Klare linjer er spesielt viktig i land der korrupsjon er en del av vanlig forretningsdrift. Men det er også viktig at vi holder fanen høyt her hjemme. Høflighet, mangel på trakassering og høy arbeidsmoral er verdier som skaper gode arbeidsplasser og dermed god forretning, sier han. Når Telenor skal ansette nye medarbeidere brukes både eksterne og interne ressurser for å finne de beste kandidatene. Formell kompetanse er selvsagt viktig og må ligge i bunnen, men HR-direktøren understreker personlighet og engasjement er like viktig. - Vi ansetter mennesker, ikke CV-er, sier Hauge. - Det betyr at etter en grovsortering, der minimumskravet for eksempel er en master, sorterer vi videre via personlige intervjuer. Ved å vise til for eksempel konkrete utfordringer og be om forslag til løsninger, ser vi fort hvordan vedkommende vil fungere i en gitt stilling. Vi jakter hele tiden på de som tenker selv og er i forkant. De som har «driven». At Telenor er en populær arbeidsplass, forteller siste traineeutlysning. På 12 stillinger søkte hele 4000 kandidater. Mange kommer fra utlandet, og mange leverer tunge søknader. - Det er litt av en jobb å gå gjennom en slik søkermasse. Mange av søknadene fra utlandet består i tillegg av egne permer med CV-er, attester og søknader, noe som er i kontrast til den ene siden med CV som vi gjerne operer med her hjemme, forteller HR-direktøren og ler tørt. Samfunnsvitere og humanister I Telenor mener de at fremtidens arbeidsmarked kommer til å bli ytterligere spesialisert. Mest bekymret er Hauge for

Side 14 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

det store gapet som ser ut til å etableres mellom antall nyutdannede ingeniører og behovet samfunnet har for akkurat denne gruppen. Han tror at vi må ”shoppe” personer fra det europeiske markedet i årene fremover. - Vi er helt avhengige av gode teknologer fordi kunnskapen vi har behov for, blir mer og mer spesialisert. De siste overslagene sier at landet vårt kommer til å ha et underskudd på 12 000 ingeniører de nærmeste årene. Så langt ser det ikke ut som vårt lands utdanningsmyndigheter tar dette på alvor, og dermed tror jeg vi må se utover landegrensene for å rekruttere. Når det gjelder utdanningsgrupper innenfor samfunnsvitenskap eller humanistiske fag, er det ikke så mange jobbmuligheter hos Telenor. - Vi er ikke så mange med min bakgrunn i Telenor. Jeg tror muligens vi er rundt fire pedagoger i HR-avdelingen, og så er det nok noen samfunnsvitere og humanister i diverse administrative stillinger. Men altså, i utgangspunktet er vår hovedkompetanse innenfor fagene teknologi og økonomi. Dessverre tror jeg etterspørselen etter mer spisskompetanse i fremtiden vil øke på bekostning av generalister, sier Hauge. På spørsmål om hva en med master i et generalistfag skal gjøre for å komme seg inn i Telenor, svarer HR-direktøren som følger: - Tja, gode folk er vi alltid klare for, og vi utlyser selvsagt stillinger som rommer generalistutdanning også. Et annet vis å bli ”telenorer” på, er via traineeprogram, kanskje ved å gjøre en god jobb på kundeservice eller å ta en tilleggsutdanning. Det jeg prøver å si, er at vedkommende må finne en måte å vise hva han eller hun duger til. - Når det er sagt – ser jeg at vår utdannelse kan gi nyttige svar på analyser og dermed er viktig å ta med som perspektiv. Og i Telenor står mangfold sentralt, både når det gjelder kjønn, alder og utdanning, avslutter HRdirektøren.


IDENTITET

Hum-sam er vinnere av tellekantsystemet En medisiner må typisk delta på 30 vitenskapelige artikler for å få like mange publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok. Dette er en konsekvens av belønningssystemet og et utslag stikk i strid med bekymringene da tellekantene ble innført. Tekst: Tor H. Monsen Publiseringskomponenten i tellekantsystemet skal snart evalueres, ti år etter at Kvalitetsreformen med såkalt Resultatbasert omfordeling ble innført i UH-sektoren. Publisering er én tellekant i denne finansieringsmodellen, som innførte mer konkurranse mellom institusjonene. - Favoriserer «myke fag» Nå viser forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) at medisinere og naturvitere taper på denne tellemåten i forhold til humanister og samfunnsvitere. Den ferske studien «A macro analysis of productivity differences across fields: Challenges in the measurement of scientific publishing» er publisert i Journal of the American Society for Information Science and Technology. - Studien vår er ikke designet for å evaluere tellekantsystemet, men den er høyst relevant: Systemet virker favoriserende i retning samfunnsfag og humaniora, ifølge Fredrik Piro, forsker II ved NIFU. Små forfatterandeler Forfatterandeler smuldrer opp publiseringspoengene for medisinere og naturvitere. Disse fagområdene har tradisjon for å publisere artikler med til dels svært mange medforfattere. Hver forfatters andel av artikkelen kan bli forsvinnende liten i form av uttelling i tellekantsystemet.

Stikk i strid med bekymringene Universitets- og høyskolerådet har nå laget et forslag til mandat for evalueringen av publiseringskomponenten. Gruppen skal vurdere i hvilken grad tellekantsystemet for publisering har innfridd forventningene og hvilke effekter systemet har hatt på forskningen. Innføringen av tellekanter vakte voldsom motstand fra deler av norsk akademia. Humanister fryktet at de ville tape mest, og at systemet varslet slutten for monografien. Frykten ser ut til å ha vært ubegrunnet, skal man tro NUPI-studien. Absolutt rettferdig kan det neppe bli Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet kjenner til at humanister kommer godt ut i dagens tellekantsystem. - Men mitt utgangspunkt er at resultatmidlene fordeles mellom institusjonene som omfattes av tellekantsystemet. Alle de fire store universitetene i landet har medisinske fakultet, så sånn sett jevner det seg ut mellom institusjonene, sier han. Slørdahl er skeptisk til å fordele resultatmidler mellom fakultetene i henhold til uttelling, nettopp på grunn av slike utslag. Må delta på 30 artikler Det kan være flere titalls medforfattere på en større medisinsk studie. Piro et

al har tatt høyde for dette, og opererer med medianverdi på seks forfattere per medisinartikkel. Satt på spissen: Med dette som utgangspunkt, må en medisiner være medforfatter på 30 vitenskapelige artikler på nivå en, for å få samme antall publiseringspoeng som en samfunnsviter som skriver en bok alene, som gir fem poeng i det norske systemet. Med en medianverdi på 6 forfattere per artikkel, får hver forfatter 0,167 poeng. Best på alle nivåer Omregnet i hele artikkelekvivalenter, er humaniora og samfunnsforskere på alle nivåer, Ph.D, post.doc, førsteamanuensis og professor, de mest produktive med tellekantenes regnemåte. Teller man utelukkende antall ganger en forsker dukker opp som forfatter eller medforfatter i internasjonale vitenskapelige databaser, kommer fysikk svært godt ut med nesten ti artikler per forsker over fire år. Helsefagene kan skilte med sju artikler. Omgjort til hele artikler, snus bildet opp-ned. Humaniora er best på publisering, fulgt av samfunnsvitenskap, deretter teknologi, naturvitenskap, og sist, medisin. Artikkelen er tidligere publisert i Universitetsavisen i februar i år.

Den norske finansieringsmodellen for publisering deler publiseringspoeng på antallet forfattere – såkalte forfatterandeler. I humaniora er det vanligere med eneforfattere av artikler, antologier eller monografier.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 15


IDENTITET

Kjente samfunnsvitere og humanister Er du nysgjerrig på hvilke kjente personersom har lest de samme bøkene som deg på universitetet? Altså som har den samme utdannelse som deg? Nedenfor følger en høyst uformell liste over personer som redaksjonskomiteen og i sekretariatet klarte å finne ved hjelp av utstrakt googling. Listen er langt fra komplett. Kongelige Kronprins Haakon – utviklingsstudier Høsten 1996 forlot kronprins Haakon Norge for å bli student i USA, hvor han valgte å studere statsvitenskap ved University of California. Der oppnådde han sin BA-grad våren 1999. Samme år, i august, ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, hvor han fulgte forelesninger ved det juridiske og det samfunnsvitenskaplige fakultet. Våren 2001 avsluttet han et ettårig opphold ved Utenriksdepartementets aspirantkurs. Høsten 2002 flyttet han og kronprinsesse Mette-Marit til London, hvor han tok en mastergrad i internasjonal politikk med særlig fordypning innen bistandsspørsmål ved London School of Economics and Political Science. Kilde: Wikipedia.

Gerd Liv Valla - statsvitenskap Terje Rød-Larsen - sosiologi Dag Sørås – amerikansk historie og språk Hans Olav Lahlum – historie Iver B. Neumann – statsvitenskap Erik Rudeng – historie Gudmund Hernes - sosiologi I 1969 ble Hernes universitetslektor ved Universitetet i Bergen og professor samme sted i 1971. Han ledet den første maktutredningen, og i 1974-75 var han Fellow ved Center for Advanced Study in the Behaviorial Sciences ved Stanford. Han har vært forskningsleder ved FAFO og gjesteprofessor ved Harvard University. Engasjert i regjeringsarbeid ble han i 1980–81, og ni år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en stilling han hadde til han ble helseminister i samme regjering fra desember 1995 til oktober 1997. Kilde: Wikipedia.

Politikere Jens Stoltenberg - samfunnsøkonom Anniken Huitfeldt - historie Jonas Gahr Støre - statsvitenskap Janne Haaland Matlary – statsvitenskap Espen Barth Eide - statsvitenskap Bård Vegar Solhjell - statsvitenskap Marianne Aasen – statsvitenskap Hadia Tajik - sosiologi Asle Toje – statsvitenskap

Forskere og samfunnsdebattanter Tian Sørhaug - sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen – sosialantropologi Frank Aarebrot – statsvitenskap Theo Koritzinsky - statsvitenskap Libe Riber-Mohn - sosiologi Carl-Erik Grimstad - statsvitenskap Henrik Syse – filosofi Henrik Langeland - litteraturvitenskap Raino Malnes – statsvitenskap Bent Sofus Tranøy - statsvitenskap Gunn-Helen Øye - sosialantropolog

Kjente fjes i media Harald Eia - sosiologi Kjetil Rolness – sosiologi Ted Hanisch - sosiologi Johan Galtung – sosiologi Runar Døving - sosialantropolog Terje Osmundsen - statsvitenskap Willy Østreng - statsvitenskap Kjartan Eide - samfunnsvitenskap

Kjartan Eide (født 29. april 1971) er en norsk komiker og programleder i humorprogrammet Kjetil & Kjartan Show på TV 2. Han er utdannet lektor innen samfunnsvitenskap (cand.polit.) og har også sosialantropologi i sin fagkrets. Kilde: WIkipedia.

Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013


IDENTITET

Charlotte Thorstvedt - sosialantropologi Maria Amelie – tverrfaglige kulturstudier Trine Syvertsen – medievitenskap Hannah Helseth - sosiologi Hannah Helseth har skrevet masteroppgave i sosiologi: Ingen jenter på skolen her er “horer” – en studie av forebyggende arbeid blant ungdom. Hun er også forfatter og aktuell med teaterstykket Søstra mi som Riksteateret viser i vår. Kilde: RA.

Samfunnsvitere og humanister i mektige forvalningsjobber Trude Måseide - statsvitenskap

Trude Måseide har vært kommunikasjonssjef hos statsministeren siden 2007. I magasinet Stat & Styring står det følgende: “Onde tunger vil vel si at det eneste den rødgrønne regjeringen har fått til er å ansette et ubegripelig stort antall kommunikasjonsrådgivere. Trude Måseide er den mektigste av dem alle siden hun også har en finger med i spillet når alle de andre kommunikasjonssjefene ansettes, og leder møtene når spinndoktorene samles”. Kilde: Stat & Styring.

Bente Engesland - statsvitenskap Siss Vik – litteraturvitenskap Jan Paul Brekke - sosiologi Gjyri Helen Werp - sosiologi

Katrine Meland - statsvitenskap Ragnhild Setsaas - sosiologi

Næringslivet

Kjendiser med strøfag

Jannick Lindbeck jr. - statsvitenskap. Tom Colbjørnsen - statsvitenskap Thor-Philip Hauge - pedagogikk Carsten O. Five – statsvitenskap

Birgit Røkkum Skarstein – studerer statsvitenskap ved UiO Martine Aurdal - engelsk, statsvitenskap, kjønn og samfunn, medievitenskap og politisk analyse Hans Olav Brenner - statsvitenskap og religionshistorie Lars Lønning – litteraturvitenskap, nordisk og EDB for humanister Vigdis Hjorth - idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap Håkon Harket – idehistorie Helga Pedersen – russisk og historie Arne Strand - statsvitenskap Are Kalvø - statsvitskap/sosiologi/kunsthistorie Torbjørn Røe Isaksen - statsvitenskap Jostein Gaarder - filosofi Sylfest Lomheim - språk Anne Lindmo – fransk, sosiologi, idehistorie Elin Ørjasæter – samfunnsgeograf Kyrre Nakkim – statsvitenskap

Forfattere og forlagsfolk Helene Uri – nordisk/anvendt lingvistikk Frode Grytten - statsvitenskap Hans Olav Lahlum - historie Svein Skarheim – adm.org. Jon Fosse - litteraturvitenskap

Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over førti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i store deler av verden, blant annet i Tyskland, Frankrike, Polen, USA, Japan og Malawi. Fosse tok examen artium i 1979 og flyttet deretter til Bergen for å studere. Han ble cand.philol. i 1987 med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Kilde: Wikikpedia.

Karl Ove Knausgaard – litteraturvitenskap og kunsthistorie Olaug Nilssen - litteraturvitenskap Harald Rosenløv Eeg - religionsvitenskap

Carsten Ole Five er cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1976. Hans hovedfagsoppgave har tittelen “En komparativ analyse av kommunale utgifter i fem norske kommuner som er påvirket av oljeaktivitet : med spesiell vekt på helse- og sosialutgifter.” Five er mest kjent som grunnlegAugue, viverra augue ger og tidligere ansvarlig redaktørAugue, av detviverra pri- augue vatøkonomiske tidsskriftet Dine Penger 1983–2002. Han driver i dag nettstedet Fives Pengetips. Kilde: WIkipedia.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 17


FAGKONFERANSEN 2013

Fremtidens jobber

En teknologisk jobbrevolusjon

Først obligatorisk skolegang, så utdanningsvalg og så den første jobben. De som står i startgropen i 2013 vil møte et annerledes arbeidslandsskap, mye takket være teknologiens muligheter. Av Gunn Kvalsvik - Arbeidsmarkedet vil forandre seg mye i årene fremover, sier Julie Kronstrøm Carton fra det danske Instituttet for fremtidsforskning. – Det hele bildet kjenner vi ikke, men vi kan si en del om tendensene. Som forsker ser Kronstrøm Carton på tendenser i arbeidsmarkedet for høyt utdannede. De viktigste variablene er globaliseringen og verdenssamfunnets utvikling. Gjennom sine analyser fokuserer hun på hvilken form, retning og innhold arbeidsplasser for høyt utdannede vil ha om noen tiår. Samfunnsviteren møter den 34 år gamle danske fremtidsforskeren, som har en master i kommunikasjon og pedagogikk, til frokost på hotell Britannia i Trondheim før Carton skal holde sitt innlegg under Samfunnsviternes årlige fagkonferanse. Megatrender gir fremtidssignaler - For 30 år siden var det få som kunne forestille seg at mange, svært mange, skulle tilbringe største delen av sin arbeidstid foran en PC, sier Carton entusiastisk, mens hun tar en sluk av den beksvarte kaffen. Med stram drakt og ryddig hestehale hadde hun glidd inn i hvilket som helst advokat- eller finansmiljø. Engasjementet og energien hennes ligger imidlertid andre steder. - Og for 150 år siden var det få som kunne forestille seg at hester skulle byttes ut med motoriserte konstruksjoner som frakter oss til vanns, til lands og i lufta. Doninger har gjort verden tilgjengelig som handelsarena for både varer og kunn-

skap. Men altså, så kom datamaskinen. Og plutselig trenger en ikke engang å bevege seg for å nå hverandre, sier hun. - Var det noen som forstod hvor stor datateknologien skulle bli? - Det var sikkert noen som var i forkant også da, men jeg tror at svært få forstod hva denne maskinen skulle bety for mange deler av livene vår. Sentrale personer uttalte til og med at oppfinnelsen bare var en døgnflue! I følge Carton er det megatrender som gir ledetråder for å si noe om retninger vi er på veg inn i. Hun foretrekker å se fremover heller enn tilbake på historien, og akkurat nå er det teknologi, organisatoriske trender og deretter hvilke konsekvenser dette vil gi, som er interessante. En annerledes hverdag Julie Kronstrøm Carton snakker fort og ivrig når hun beskriver fremtidshverdagen. Hun skisserer en moderne verden der teknologien er med som en støttespiller og hjelpemiddel på svært mange av livets gjøremål. Som en del av visjonen er det en egen duppeditt,

Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

som hun mener vi alle vil ha. Selv kaller hun den en ”avatar”, basert på filmen med samme tittel. En avatar er, i følge Carton, en slags teknologisk assistent som organiserer og rydder informasjon. - Jeg ser for meg at dagen starter med at avataren vekker meg opp og forteller meg dagens program. Nyhetene blir servert i selektert form mens jeg tar et ”brusebad”. I bilen kobles jeg på mine kolleger som befinner seg andre steder i verden, og jeg starter å arbeide i den fjernstyrte bilen på veg til jobben, sier fremtidsforskeren uten et snev av ironi og med en stemme som indikerer en klokketro på teknologiens fortreffelighet. - I tillegg har avataren selvsagt også kartlagt innholdet i kjøleskapet og laget handleliste som er oversendt butikken, bursdager barna skal i, og dagens vær,

Julie Kronstrøm Carton Kronstrøm Carton er partner hos Institutt for Fremtidsforskning. Hun forsker på trender av høyt utdannede og arbeidslivet, globalisering og kunnskapssamfunnet, fremtiden for arbeid og utdanning, og utvikling av menneskelig kapital i det moderne samfunnet. Hun er også opptatt av en rekke emner innenfor HR, demografi på jobben, fremtidige medarbeidere og fremtidig ledelsesutfordringer.


fAGKONFERANSEN 2013

Julie Kronstrøm Carton beskriver en fremtidshverdag som er enklere og der teknologien er med som en støttespiller og som et hjelpemiddel. Hun beskriver en egen duppeditt, som hun mener vi alle vil ha, og som hun kaller en ”avatar”.

som igjen gir råd om hvilket tøy en skal velge, forklarer fremtidsforskeren. - Du beskriver en verden som er svært teknologisk basert. Vil det bli mer stress? - Jeg tror det kan oppleves både som stressende og ikke stressende. Husk at i dag har vi allerede tilgang på masse informasjon som vi bruker mye tid på å systematisere. Det er mange tegn på at framtiden vil by på løsninger som i større grad er individualiserte og skreddersydde. Er du opptatt av det som skjer i India, vil din egen avatar gi deg dette - uten at du behøver å gå igjennom kunnskap du ikke ønsker, sier hun. Kunnskapssamfunnet og arbeidslivet I følge analyser fra det danske fremtidsforskingsinstituttet, er det klare indikasjoner på at kunnskap vil stå enda mer sentral, i arbeidslivet fremover. I tillegg til at gjennomsnittlig kunnskap blir høyere i befolkningen, blir kompetansen

mer spisset. Grensene mellom de ulike vitenskapene, kunnskapsbasene og arbeidsområdene blir også mer utydelige, siden samarbeid blir uunngåelig. - I fremtiden blir samarbeid ett av nøkkelordene både for de som bygger nasjonen, ledere og for hver og en av oss. Samarbeid blir påkrevd for å være attraktiv. Grunnen er at utviklingen når nye høyder ved kunnskapssammenslåing. Det gjelder forskjellig teknologi, men også innen felt som medisinsk behandling. På det siste feltet er det i dag programmer som blander teknologi, kommunikasjon, brukergrensesnitt og medisinsk behandling for gi mer presise diagnostiser, kommunisere med andre spesialister og å finne rett behandling, sier forskeren og legger til at hun selv har sett hvor godt dette kan fungere.

- Hva skjer med det mellommenneskelige når en bare setter fokus på virtuelt

samarbeid? - Jeg tror ikke det mellommenneskelige forsvinner. Vi er helt avhengig av andre mennesker. Samspill vil ta nye former. Spesialisert kunnskap gjør at du kanskje bare er én av ti i verden som jobber innenfor ditt felt, og dialogen via virtuell skjerm fungerer som arbeidsfellesskap på samme måte som vi har med kollegaen som sitter i naborommet. - Hva med mennesker som ikke er opptatt av teknologi og kunnskap? - Det vil alltid være bruk for noen som vasker, som serverer eller lager mat. Eller noen som driver med jordbruk, selv om mye skjer via maskiner. Og i omsorgsyrker er der alltid et stort behov, sier Carton, og legger til at alle uansett vil ha teknologien mer integrert i livene sine. Verden som spesialisert nervesystem På spørsmål om teknologiutviklingen vil

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 19


FAGKONFERANSEN 2013

gjøre verden enda mer urettferdig, altså at de fattige blir fattigere og rikere blir rikere, hevder Julie Carton at tilgangen på kunnskap etter hvert vil endre dagens rik-fattig linje. På en måte vil verden blir mer rettferdig.

- Arbeidsgivere anno 2030 vil plukke arbeidstakere geografisk bredt. De beste finnes kanskje helt andre steder i verden og kanskje er deres tilbud også billigere. På sikt vil dette være med på å justere verdensbalansen, hevder forskeren.

- Allerede i dag gjør teknologien det mulig for en fattig gutt på landsbygda i Afrika å følge de samme forelesingene som en gutt fra ressurssterke Norge. Gjennom tilgang på kunnskap vil ikke gutten fra Afrika bare forstå sitt potensiale, men han har også større muligheter for å gjøre ett sprang, forklarer hun.

Ny navigasjon I stedet for et arbeidsmarked der de fleste har faste jobber, kommer det i fremtiden til å bli langt flere som må jobbe selvstendig eller på kontrakter. Bedrifter løser sine utfordringer ved å leie inn spesialister i tidsbegrensede perioder ,og oppdragene avsluttes når produktet er ferdig. Arbeidstakere vil i mye større grad drive egne firma, freelanse og selge seg inn på oppdrag.

– Det er ikke utenkelig at gutten som deltar virtuelt på en forelesning ved Harvard, har en far som er analfabet. Dette mulige spranget vil på sikt gjøre noe med verden, mener Carton. Denne omveltningen, samt teknologiens åpning for grenseløse arbeidsplasser, øker sjanselikheten. På samme tid gjør den at arbeidstakere må konkurrere med kompetente folk fra hele verden. Dette gjelder både på kompetanse og pris.

Fremtidsforskeren mener at denne måten å tenke kontrakter vil fremtvinges fordi kunnskap blir så spesialisert at det å sitte på faste ansatte blir uaktuelt.

utdanning jeg vil råde dem til, sier forskeren. - Et godt utdanningsråd er å sette fokus på talent; der en har hjertet og energien sin er det alltid mer trøkk. Da kan en bli god innenfor et felt. For de som allerede er utdannet vil jeg foreslå å utdanne seg videre samtidig som en beholder den røde tråden. - Hvem blir tapere i fremtidens arbeidsmarked? - Samfunnet vil ha bruk for mange typer kompetanse også i fremtiden. Sykepleiere og omsorgsarbeidere vet vi det alltid vil være behov for. Det som blir stadig viktigere er å holde seg oppdatert hele tiden. Gjør en ikke det, vil en tape. Og så tror jeg at samarbeidskompetanse, prioritering av informasjon, muligheter og navigasjon blir viktige stikkord for å henge med, avslutter Julie Kronstrøm Carton.

- Hvilken utdanning bør en velge for å bli morgendagens vinnere? - Jeg har to sønner og tenker ofte på hvordan deres fremtid vil bli og hvilken

Minst stressende jobb: professor Er du en som vurderte en karriere ved et universitet eller en høgskole? Og var den våte drømmen en gang å bli professor? Et studie publisert i careercast.com strør ytterligere salt i såret; professoryrket er

nemlig rangert helt på toppen over yrker med minst stress.

og behovet for å synes og måtte svare for seg overfor offentligheten.

Årsaken til topplasseringen er en kombinasjon av å befinne seg i en godt betalt jobb med stor frihet til å planlegge sin egen arbeidsdag, gode fremtidsutsikter og med studenter som i stor grad har søkt seg dit frivillig og som derfor må antas å være motivert for å lære.

– Jobbene som kom på anti-stresslisten har som fellesnevner at de ansatte selv har kontroll over sin egen arbeidsdag og jobber så raskt man trenger for å være effektiv. Du har ingen som henger over skuldrene dine og maser. Det finnes ingen fysisk risiko og ingen er avhengig av deg for å redde sitt liv, sier Tony Lee, publisher på Careercast.com til CNBC.

Ti kriterier Careercast har vurdert stressnivået i ulike yrker på bakgrunn av ti kriterier som antas å forårsake stress.

Blant disse kriteriene er tidsfrister, konkurranse, å risikere sitt eget liv eller ha ansvar for andres, fysiske utfordringer

Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

Han legger til at man i jobbene med lite stress også har mange yrker der man får mye takk og smil fra kunder, elever og pasienter. Kilde: Careercast.com.


fAGKONFERANSEN 2013

Tenk tidsnytt i arbeidslivet Camilla Kring er ihuga B-menneske, foredragsholder og jobber aktivt for å få arbeidslivet til å forstå at alle er tjent med å slippe tiden fri! Les utdrag fra hennes blogg her. Mange selskaper fortsetter å måle ansattes engasjement i forhold til tiden de tilbringer på jobb. Denne forståelsen stammer fra den industrielle arbeidskulturen hvor arbeidet er det som er synlig. Når du arbeider med kroppen din, kan jeg se at du arbeider. Logikken er: Hvis du ikke er på jobb, er du ikke produktiv: jeg ser deg ikke - dermed jobber du ikke. I mitt arbeid med å omforme industrielle arbeidskulturer til innovative arbeidskulturer, opplever jeg at selv om vårt arbeid har endret seg, er vår tenkemåte fortsatt formet av industrisamfunnet. 80 prosent av et selskaps verdi er immateriell, og det er derfor logisk at en måler produksjon heller enn arbeidstakernes fysiske tilstedeværelse på jobben. Likevel, den industrielle arbeidskulturen overlever med for eksempel åpne kontorlandskap som gjør det mulig for alle å holde tritt med hverandres arbeid. Her kan du se og overvåke alle ansatte kroppsbevegelser. Når er du på jobb? Når forlater du jobben?

steder. Det er en lang prosess å lære å gi hverandre rom til å uttrykke seg fritt - uten å holde et øye med hverandre på jobb. Flytt fokus mot å arbeide for resultater og slå ned på spydige kommentarer som ”Heeei, åh du hadde en fin fridag i går? Naah du jobbet hjemme”. Sarkastiske kommentarer skaper skyldfølelse og skam hos den enkelte, og temaet er å justere og vise kroppen hennes på jobb i de “riktige” tidsintervaller. Men det gagner verken livskvalitet eller produktivitet. Fleksibilitet er ikke en belønning. Fleksibilitet er produktiviteten.

Den industrielle arbeidskultur gjenspeiles også når vi tar en dag med hjemmekontor og sender en strøm av “CC” e-post (se meg) tidlig på morgenen og sent på kvelden, fordi ingen skal tro at vi har tatt oss en fridag. Når vi ikke kan se hverandre på jobben, kan vi bruke e-posten som et verktøy for å signalisere at “du ser min e-post - ergo jeg jobber”. Jeg har møtt ledere som mottar 450 e-poster hver dag. Dette er ineffektivt og unødvendig. Camilla Kring (bildet) bor i Danmark og driver firmaet Supernavigators. Hun holdt innlegg under årets fagkonferanse. www.supernavigators.dk.

Plan- og utviklingskoordinator

Salangen kommune sprenger grenser

Salangen kommune har ledig stilling som plan- og utviklingskoordinator. Dette er en nyopprettet heltidsstilling.

gjennom å sørge for nødvendig fremdrift i de ulike prosesser og prosjekter som gjennomføres.

Plan- og utviklingsarbeid handler mye om å skape bevissthet og engasjement i hele organisasjonen med planlegging som et viktig verktøy for å nå de mål man setter seg.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til administrasjonssjef Elisabeth Nutti, tlf 924 60 616

Den som tilsettes må kunne identifisere seg med kommunens verdier – sprek, romslig og fremtidsrettet - og vil være en pådriver og en viktig ressurs for kommunens ledergruppe

Søknadsfrist: 7. april 2013 Fullstendig utlysing finnes på www.jobbnorge.no eller www.salangen.kommune.no. www.salangen.kommune.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 21

Jobbnorge.no

Er det spor av industriel arbeidskultur i bedriften din? Det første skrittet mot en endring av kultur er bevissthet. Start med å skape en arbeidskultur som akseperer ulik arbeidstid og


FAGKONFERANSEN 2013

Vi har vinnerkompetanse! Årets fagkonferanse ble avholdt på Britannia hotell i Trondheim i februar, og temaet var fremtidens arbeidsmarked. Idet medlemstallet i Samfunnsviterne nærmer seg 10 000 og SSB melder at det er om lag 45 000 potensielle medlemmer med hum-sam-utdanning i Norge, er det på sin plass å definere status og å se på fremtidens arbeidsmarked. Det var derfor et passende utgangspunkt for årets fagkonferanse. Spørsmålene som ble forsøkt besvart var; hvem er vi som yrkesgruppe, hvordan gjør vi det i arbeidslivet sammenlignet med andre utdanningsgrupper, hvor lett er det for hum-samere å få jobb, får vi relevante jobber og sist, men ikke minst, klarer vi å posisjonere oss i et fremtidig arbeidsmarked?

selvstendige mennesker. Nye posisjoner - Det er en krig der ute, og vi må være der det skjer for å vinne, sa KarlFredrik Tangen, førstelektor ved Norges markedshøyskole i sin appell. Han underbygde påstanden ved å vise til medieoppslag og debatter der hum-samgruppen var fraværende. Tid Et annerledes, spennende og inspirerende innlegg ble holdt av danske Camilla Kring. Hun skisserte utviklingen fra 1200-tallet første klokker, via togene og samkjøring, og til industriens åtte til fire-jobbing. I et kunnskapsbasert arbeidsmarked mener hun det ikke er

hensiktsmessig å holde på en normativ arbeidstid fra åtte til fire, blant annet fordi vi har så mange tekniske hjelpemidler som lar oss kommunisere og arbeide uavhengig av tid og sted. En lys fremtid Foredragene under fagdagen hadde mange interessante vinklinger, men med et felles budskap: Kunnskap blir enda viktigere i fremiden, arbeidslivet ser ut til å bli enda mer individfokusert og humsam-utdannede har fremdeles mange arenaer å erobre.

Innleggene er tilgjengelige via følgende adresse: new.livestream.com/samfunnsviterne/fagkonferansen

Et interessant knippe foredragsholdere var satt på saken, og oppdraget var å gi de om lag 100 deltakerne faglig påfyll og tanker om hvordan fremtiden vil se ut. Professor ved Norges markedshøyskole, Bernt Sofus Tranøy, var konferansier og oppsummerte dagen. Teknologi Første foredrag ble holdt av Julie Kronstrøm Carton fra Institutt for fremtidsforskning i Danmark (se intervju side 18). I raskt tempo, og selvsagt på dansk, tegnet hun et bilde av en svært teknologisert fremtid og et arbeidsliv som krever

Samfunnsviteren beklager! I artikkelen ”Samfunnsvitere og naturvitere i (dis)harmoni” i nr. 4-2012 kom vi i skade for å skrive at professor ved UiO, Raino Malnes, har uttalt at samfunnsvitenskapen ”ligger et hestehode foran naturvitenskapen” fordi naturvitenska-

pen nekter å innse subjektiviteten i all vitenskap. Dette stemmer ikke overens med Malnes’ innlegg i debatten på Litteraturhuset.

len har nok tokningen tatt overhånd og antatt sitatform uten tilstrekkelig refleksjon fra vår side. Vi beklager dette!

I vår gjengivelse av debatten i artikke-

Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013


IDENTITET ANNO 2013

Fremtidsklar forening Siden august i fjor har Samfunnsviterne jobbet med et nytt strategidokument. - Det handler om å være klar for fremtiden, sier Siri Johnsen, nestleder i foreningen og leder av prosessen. - Arbeidsgruppen for ny strategiplan samarbeider med Varde Consulting om å utarbeide vår nye strategiplan. De har erfaringer fra lignende strategiarbeid, og vi har stor tro på at dette skal bli bra. Arbeidsgruppa, som består av medlemmer fra hovedstyret, fylkeslag og lokallag, står foran mange spennende avgjørelser og diskusjoner i denne fasen, sier Siri Johnsen. Johnsen forklarer at det på fylkesledernes vårseminar i april skal settes av en dag til workshop med fokus på nettopp strategiplanarbeidet. Og at gruppen på denne måten ønsker å få direkte innspill fra alle fylkeslagene, før forslag til ny strategiplan legges fram for hovedstyret i Samfunnsviterne i slutten av mai. I etterkant av hovedstyremøtet sendes så strategiplanen ut på høring. Strategiplanen skal, vedtas på landsmøtet november 2013. Status 2013 - Er du fornøyd med statusen?

- Vi har fått gjennomført ulike typer undersøkelser i forbindelse med strategiarbeidet. NIFU har laget en kartlegging av nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor basert på Kandidatundersøkelsen. Tradisjonelt har de fleste samfunnsvitere og humanister blitt rekruttert til offentlig sektor. Men ved en økt vekst i antallet kandidater, har også privat sektor rekruttert noen av disse. Kandidatundersøkelsen har vært gjennomført siden 1972, og hovedtema er overgangen fra utdanning til arbeid. Undersøkelsen

viser at det er enkelte kjerneområder innenfor privat sektor som tiltrekker seg flere av våre grupper. Som humanist finner du deg jobb innenfor for eksempel kulturell og annen tjenesteyting eller informasjon/kommunikasjon. Som samfunnsviter rekrutterer også gruppen faglig og teknisk tjenestyting relativt bra. Fremtidens utfordringer - Samfunnsviterne er en fagforening i stor vekst. Med økt vekst følger økt ansvar og nye utfordringer. Noen av utfordringene til foreningen kan sammenlignes med utfordringene til en virksomhet; hvordan skal vi rekruttere og beholde våre medlemmer?

Hva etterspør fremtidens ansatte av sin fagforening? - Lønn- og tariffspørsmål vil alltid utgjøre kjernevirksomheten vår, men dersom vi fortsetter å øke vår medlemsvekst i privat sektor, må vi også tenke på hvilket tilbud vi skal gi disse, sier hun. - Kan du røpe noen av føringene i dokumentet ?

94 x 124- Utkastet mmskal ikke være ferdig før i slutten av mai, og frem til da gjenstår mye arbeid. Det er derfor ikke mulig å røpe noe nå. Jeg kan likevel si at vi har hatt et omfattende forarbeid, som har involvert både medlemmer, tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag.Vi har også gjort en rekke kartlegginger, og samlet sett vil dette gi oss et godt beslutningsgrunnlag i utarbeidelsen av den nye strategiplanen, avslutter nestleder Siri Johnsen.

64 x 184 mm

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 23


JUSS

Dine rettigheter som sommervikar Som sommervikar har du visse rettigheter i arbeidsforholdet – finn ut hva du har krav på! Av Veronika Klimplova, juridisk rådgiver i Samfunnsviterne Denne artikkelen vil ta for seg noen utvalgte emner av betydning for deg som skal ha sommerjobb. Arbeidsavtale Selv om du bare skal jobbe noen uker i sommer, har du krav på en skriftlig arbeidsavtale. Skal arbeidsforholdet vare en måned eller mer, skal avtalen foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Der arbeidsforholdet gjelder ansettelse for en kortere tid enn en måned, skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart. Arbeidsmiljøloven angir en rekke minimumskrav som arbeidsavtalen må inneholde. Blant annet skal avtalen inneholde opplysninger om lønn, arbeidstid og hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre. Det er verdt å merke seg at arbeidsavtalen mellom deg og din arbeidsgiver vil gjelde selv om den ikke er skriftlig. Opplæring Arbeidsgiveren din er forpliktet til å gi deg opplæring, slik at du skal kunne være i stand til å utføre arbeidsoppgavene du blir satt til å gjøre. Under opplæringen har du krav på lønn. Lønn Det finnes ingen lovfestet rett til minimumslønn i Norge. Lønnen avtales i utgangspunktet fritt mellom deg og arbeidsgiveren din, men dersom du er organisert i en fagforening kan du være omfattet av en tariffavtale som sikrer deg en minstelønn.

Hvis ikke annet er avtalt, skal lønn utbetales to ganger i måneden. I utgangspunktet skal det betales skatt av lønn fra sommerjobb, akkurat som for annen arbeidsinntekt. Studenter og skoleungdom kan imidlertid tjene inntil 39 950 kroner i året uten å betale skatt. Gjør du et lite arbeid for en privat person som ikke betaler deg mer enn 1 000 kroner i løpet av året, skal det ikke oppgis til myndighetene. Jobber du for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan du tjene opptil 4 000 kroner i løpet av året uten å måtte oppgi det. Hver gang du får lønn, skal du få lønnsslipp fra arbeidsgiveren som inneholder en oversikt over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og de trekk som er foretatt. På denne måten kan du sjekke at det er registrert og utbetalt for riktig antall timer, eventuelle overtidstimer og om feriepengene er riktig beregnet. Mottar du stipend fra Lånekassen, bør du passe på at du ikke tjener for mye i sommerjobben! Som student som får lån og stipend, har du et inntektstak på 151 216 kroner for kalenderåret 2013. Det betyr at dersom du tjener mer, mister du deler av stipendet. Jobber du ved siden av studiene resten av året, bør du holde et øye med hvor mye du tjener slik at du ikke overskrider grensen. Stipendet blir redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Overtid Overtidsarbeid kan kun finne sted når det foreligger et særlig og tidsavgrenset

Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

behov for det og kan derfor ikke gjennomføres som en fast ordning. Men i de tilfeller du faktisk må jobbe overtid, så har du krav på å få overtidsbetalt når du jobber lenger enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke. Dette gjelder også selv om du bare er sommervikar. I henhold til arbeidsmiljøloven skal overtidstillegget være minst 40 prosent. Jobber du et sted hvor de har tariffavtale, vil det stå i tariffavtalen hvor mye du skal ha betalt og når du har krav på overtidsbetaling. Likevel er det viktig å vite at tariffavtalen ikke kan ha dårligere betingelser enn arbeidsmiljøloven. Pauser Du har rett til minst en pause hvis du jobber mer enn fem og en halv time om dagen. Har du åtte timers arbeidsdag, skal du ha minst en halvtimes pause i løpet av dagen. Hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Det betyr at du skal ha betalt for pausen også. Feriepenger Feriepenger kommer i tillegg til lønnen. Uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet, skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av den totale inntekten du har hatt. Er det gjort gjeldende tariffavtale hos arbeidsgiver, kan du ha krav på 12 prosent feriepenger. Vær oppmerksom på at overtid også skal medregnes i feriepengegrunnlaget. Opptjente feriepenger skal utbetales sammen med siste vanlige lønningsdag før fratreden.


JUSS

Sykepenger Dersom du har jobbet i minst fire uker hos samme arbeidsgiver, har du etter folketrygdloven krav på sykepenger fra første sykefraværsdag. De første to månedene av arbeidsforholdet må du ha sykemelding fra lege for å få rett til sykepenger. Har du derimot jobbet samme sted i mer enn to måneder, er det nok med egenmelding hvis du ikke er syk i mer enn tre kalenderdager sammenhengende. Dette gjelder for fire enkelttilfeller av sykdom i løpet av tolv måneder. Opphør av arbeidsforholdet Når du er ansatt som sommervikar, er som regel arbeidet begrenset i tid, for eksempel i antall måneder eller til en nærmere fastsatt dato. Dette vil fremgå av arbeidsavtalen. Arbeidsforholdet opp-

hører ved utløpet av den avtalte arbeidsperioden, og det er ikke nødvendig med noen skriftlig eller muntlig oppsigelse, verken fra arbeidsgiver eller fra deg. I mellomtiden kan arbeidsgiver ikke si deg opp før dette tidspunktet, med mindre det foreligger saklig grunn til dette. Du kan selvfølgelig si opp arbeidsforholdet underveis uten at du behøver å begrunne det, men du vil måtte jobbe ut oppsigelsestiden. Dersom det ikke står noe annet i arbeidsavtalen, er oppsigelsestiden din en måned regnet fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Attest og referanse En sommerjobb kan gi deg mer enn lønn. En attest og referanse fra arbeidsgiver kan være nyttig når du senere skal søke

jobb. Dette gjelder også selv om oppgavene du hadde i sommerjobben, er av en annen karakter enn oppgavene i jobben du senere skal søke. Etter arbeidsmiljøloven har du krav på nøytral attest når du slutter. Attesten skal minimum inneholde opplysninger om ditt navn og fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte. Du kan også be arbeidsgiveren din om å stå som referanse når du senere skal søke jobb. Dersom du trenger hjelp Har du spørsmål knyttet til ditt arbeidsforhold, kan du gjerne ta kontakt med Samfunnsviternes sekretariat. Du når oss på vårt telefonnummer for juridisk bistand, 22 03 19 05 og på e-postadressen bistand@samfunnsviterne.no.

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 25


BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES

The Bold Experiment – South Africa’s New Democracy

Styremedlem i Samfunnsviterne, Torill Monstad, har valt å dele ei av bøkene frå hylla med statsvitskapeleg litteratur med lesarane av Samfunnsviteren. Då eg fekk dette oppdraget om å velje ei uforgløymeleg fagbok, tenkte eg først å velje ei bok frå grunnfaget mitt i sosialantropologi. På det studiet var det fleire bøker som eg hugsar godt, til dømes Chagnon si bok om Yanomaofolket i Venezuela/Brasil, etter minnet ei interessant og levande bok skriven av ein pussig mann. Ikkje alltid dei mest tilpassingsdyktige som vert sosialantropologar, sjølv om ein skulle tru det… Etter eit år med utveksling og tredje verdens- og språkstudier i Skottland, kom eg heim og byrja på administrasjon og organisasjonsvitskap i Bergen. Etter mellomfagstillegget var unnagjort, fór eg til University of Cape Town, SørAfrika, for å ta ein Master i Democratic Governance. Dette var i 1997, medan Mandela var president i Sør-Afrika ei ufatteleg interessant tid å studere politikk i Sør-Afrika. Ein del av studiet var å ha praksisplass i parlamentet, ein utruleg mogelegheit til å sjå prosessane på nært hald. Ei av bøkene i det første faget eg hadde i Cape Town, var ”The Bold Experiment – South Africa’s New Democracy”, skriven av blant anna min forelesar, Herman Giliomee. Boka er sett saman av fleire artiklar rundt temaet Sør-Afrika sin søken etter å etablere eit stabilt og inkluderande demokrati. Boka ser på interaksjonen mellom demokratiske spelereglar, sosioøkonomiske forhold og ein politisk kultur som dannar grunnlag for ei konsolide-

Herman Giliomee, Lawrence Schlemmer, Sarita Hauptfleisch.

ring av eit nytt demokrati, noko som ikkje vart diskutert særleg i den offentlege debatten og i løpet av den omfattande og lange prosessen med å etablere eit nytt demokrati og handtere fortida. Eg hugsar eg i starten av studiet vart rimeleg provosert av at Giliomee forkasta demokratiforsøket og meinte dette aldri ville gå bra. Giliomee var ein kvit afrikaner busett i Stellenbosch, som snakka engelsk med sterkt afrikaans tonefall. Ikkje vanskeleg å vite at han ikkje var i ANC si velgjarmålgruppe. Han og boka problematiserer demokratiforsøket, og peiker blant anna på at ein del av eit demokrati er å kunne velje vekk dei som styrer. Han meinte veljarane i Sør-Afrika ville vere offer for ei ”evigvarande” takknemlighetsgjeld til frigjeraren ANC, med sine breie alliansar til fagbevegelsen (COSATU) og SACP (kommunistpartiet), og få eit såkalla ”one party dominant state”.

medlemmer? Status for demokratiet i Sør Afrika i dag? Landet har heilt klart store problem, med økonomisk tilbakegong, store sosio-økonomiske skilnader med mykje fattigdom og arbeidsløyse, mykje kriminalitet og vold, eit stort HIV/AIDS-problem, eit ANC som framleis sit trygt og ein president med liten legitimitet mht. å kunne handtere vanskelege situasjonar som til dømes Marikana-tragedien, der politiet drap 34 og skada 78 streikande gruvearbeidarar på ekte apartheidvis. Likevel ser det ut som at dei demokratiske strukturane overlever. Styremedlem i Samfunnsviterne, Torill Monstad Ref.: Herman Giliomee, Lawrence Schlemmer og Sarita Hauptfleisch, “The Bold Experiment – South Africa’s New Democracy”, Southern Book Publishers, 1994.

I tillegg vil ANC sin politiske kultur for hemmeleghald og belønning av lojalitet vere skadelidande for deSamfunnsviteren utfordrar medlemmane av mokratiet. Dersom Samfunnsviterne sitt hovedstyre til å skrive om medlemmer av ei fagbok som har gjort spesielt inntrykk på dei. ANC vart fengsla Tredjemann ut i denne stafetten er styremedfor korrupsjon, lem Torill Monstad. Ho har så var det feiring mastergrad i Social Science, og ”toi toiing” den Democratic Governance frå dagen dei slapp University of Cape Town. ut av fengselet, i Torill har vald boka ”The staden for at dei Bold Experiment – South vart ekskludert som medlemmer. Africa’s New Democracy” av Kan hende ikkje Herman Giliomee, Lawrence heilt rett signal Schlemmer og Sarita Hauptå sende til sine fleisch.

Side 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013

FREM FRA GLEMSELEN


Min ph.d.

Sekretariatet

Hva er det nå egentlig som skjer på rådhuset?

Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren gem@samfunnsviterne.no

En antropologisk avhandling av interkommunalt samarbeid. Christian Lo holder på å samle inn data til sin avhandling ved Universitetet i Nordland, der han skal utforske det som i statsvitenskapen har blitt kalt for ”samstyring” eller ”co-governance”. Kort forklart handler det om analyser av prosesser der flere aktører på ulikt vis kombinerer ressurser og styrer sammen. - I min studie er det samstyring innen kommunal sektor som er tema, og jeg undersøker prosesser som interkommunalt samarbeid, samarbeid med stat og fylke og med private/frivillige. Dette er et ganske trendy og teoretisert tema innenfor statsvitenskapen, men jeg gjør vel et poeng utav at det er skrevet ganske lite om hvordan dette egentlig utspiller seg som sosiale prosesser. For å nøste i dette, så har jeg gjort feltarbeid i rådhus i et lite utvalg kommuner – og prøver ved hjelp av rammeverk fra politisk antropologi å forstå hvordan byråkrater og politikere arbeider både i og utenfor egen organisasjon. På den måten er kanskje studien et forsøk på å nøste i det evige spørsmålet: Hva er det nå egentlig som skjer på rådhuset, forklarer Lo. Hvorfor doktorgrad? Bakgrunnen for at Christian Lo har valgt å gjøre en doktorgrad er sammensatt. Selv legger han vekt på muligheten for faglig utvikling og å få muligheten til å fordype seg (i hvert fall delvis) i egenvalgte temaer med full lønn i tre år. Det er et tilbud det er vanskelig å si nei til.

Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen Permisjon

Arbeidslivsavd.: Avd.leder, advokat Åse Marie Eliassen aame@samfunnsviterne.no Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny Marken jm@samfunnsviterne.no Seniorrådgiver Hanne Stenli hs@samfunnsviterne.no Rådgiver Veronika Klimplova vk@samfunnsviterne.no

Informasjons- og organisasjonsavd.: Avd.leder Torun Høgvold Enstad the@samfunnsviterne.no Info- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad Permisjon Info- og markedskonsulent Sondre Hole Hveding (vikar) shh@samfunnsviterne.no Fagsjef Elisabeth Østreng eo@samfunnsviterne.no Organisasjonsrådgiver Henrik Greve hg@samfunnsviterne.no

- Ser du noen interessante linjer eller funn så langt?

Organisasjonsrådgiver Bendik Flomstad bf@samfunnsviterne.no

- Jeg er ennå på feltarbeidsstadiet og leter nok mer etter de riktige spørsmålene enn svarene. Det viktigste funnet for meg, så langt, er kanskje at det stadig dukker opp spennende tema og problemstillinger å forfølge. Noe som antyder at dette tradisjonelt statsviterdominerte området har noe å tilføre antropologien og forhåpentligvis vise versa.

Spesialrådgiver Bjørn Mathisen bm@samfunnsviterne.no

Doktorgradsstudenten har i utgangspunktet permisjon ut doktorgradstiden fra en annen arbeidsplass hvor han trives godt. Han skal derfor tilbake dit om tre år. - Men mye kan jo skje mellom nå og da, sier Lo. - Jeg kan i hvert fall ikke avvise at jeg en gang i fremtiden kan finne på å søke meg tilbake til universitetet. Jeg tror uansett at det kan være lurt å variere litt i både jobb og fagfelt av og til.

Kontoravdelingen: Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen ip@samfunnsviterne.no Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina Pasic jp@samfunnsviterne.no Organisasjons- og adm.konsulent Lita Mercier lm@samfunnsviterne.no Medlemssekretær Lill Holstad Bjerke lhb@samfunnsviterne.no Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh mzm@samfunnsviterne.no Administrasjonssekretær Helle Ager-Wick haw@samfunnsviterne.no

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2013 • Side 27


Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Samfunnsviternes landsmøte 2013 Det varsles herved at Samfunnsviterne avholder sitt åttende landsmøte 5.-7. november 2013. Landsmøtet holdes på Thon Hotel Opera i Oslo. Landsmøtet er Samfunnsviternes øverste organ og sammenkalles hvert annet år. Landsmøtets mandat og oppgaver er blant annet å behandle årsberetninger, økonomi, mål og handlingsplan, vedtekter, valg av hovedstyre samt øvrige saker som fremmes for landsmøtet. Innspill på kandidater til hovedstyre for neste periode Valgkomiteen har startet arbeidet som skal resultere i forslag til kandidater til nytt hovedstyre for perioden 2014-2015. Valgkomiteen vil legge frem sin innstilling på landsmøtet 5.-7. november 2013. Hovedstyret skal bestå av leder, nestleder, 6 styremedlemmer og 5 varamedlemmer. Valgkomiteen imøteser forslag til kandidater til nytt hovedstyre. Valgkomiteen ønsker forslag innen 20.06.2013. Alle spørsmål knyttet til vervet sendes til leder av valgkomiteen, Arnt-Einar Litsheim. Se www.samfunnsviterne.no/no/Om_oss/Landsmotet/ for kontaktinformasjon til valgkomiteen.

DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.

www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 22 03 19 01


Samfunnsviteren1-2013_web