ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 • 2008
SAMFUNNSVITEREN
• VEKSTFILOSOFI • RIKSREVISJONEN LØNNER TILLITSVALGTE • ARVEPLANLEGGING
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side
REDAKTØR: GUNN KVALSVIK
Gunn Kvalsvik
Noreg, olje og sosial kapital Vi er ikkje stolte over at vi er så pengesterke her oppe på berget. At vi som nasjon er ekstremt rike, gjev oss ikkje automatisk Onkel Skrue-gliset. Ei stadfesting på dette fekk vi alle dei åra vi mottok FNs pris som verdas beste land å leve i, ved sidan av ei lågmælt stoltheit hadde folk flest ein flau smak i munnen når vi tok imot applausen. Det same skjer når oljeprisane i verda stig over alle prognoser og forventningar. Då skriv vi med små overskrifter i avisene at vi tener uhorvelig mykje pengar og at pengebingen aukar til ufattelige summar. Eg trur at den vonde smaken i munnen og minibokstavane botnar i ei kjensle
av at det ikkje er heilt fortent. Vi har rett ut dårlig samvit for at vi er så rike. Det passar ikkje inn i vår kalvinistiske protestantiske lære at vi skal kunne hauste så enormt med pengar utan å gjere noko som helst. At vi skal sleppe å piske oss for Gud, før vi kan ta imot gevinsten. Bortsett frå nokre nordsjødykkarar er det nemleg få som har lidd i så veldig stor grad for at vi skal være der vi er i dag. Kanskje det var dette som murra i bakhovudet då eg deltok på fagkonferansen til Samfunnsviterne i byrjinga av februar, og som igjen gjorde at det eine foredraget fekk ein ekstra dimensjon. I allfall vart vårt lands rikdom aktualisert. Temaet for konferansen var sosial kapital. Her treng kanskje nokon ei lita populistisk oppdatering: Sosial kapital er eit av Bourdieu sine nøkkelomgrep og referer til mellommenneskeleg tillit og sosial kompetanse. Bourdieu meinte at på same vis som andre, meir handfaste verdiar, kan mellommenneskelege relasjonar målsetjast. Så attende til konferansen: Sosial kapital vart snakka kring både med omsyn til bedriftsverda, som eit politisk verkty og for å kunne forstå mekanismane i eit større verdsperspektiv.
Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik,Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 6400 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Forsidefoto: Gunn Kvalsvik
Det var ein dansk professor, Gert Tinggaard Svendsen, som tok verdsperspektivet. Han byrja med å peike på Verdsbankens tre forklaringsvariablar bak lands velstand. Medan dei to fyrste forklaringane refererte til konkrete fysiske variablar, meinte han at omgrepet sosial kapital var dekkande for det siste punktet. Utfordringa har vore (og er å finne variablar for å måle verdien. På hans institutt på Jylland har dei gjort eit forsøk ved å operasjonalisere omgrepet. Konkret har dei laga ein formel for å måle grad av tillit mellom menneske og mellom menneske og institusjonar - og utifrå tala laga ei liste over kor mykje sosial kapital eit land innehar. Nesten helt øvst på lista trona Noreg. Kva har så dette med olje, kalvinistisk lære og stoltheit å gjere, tenkjer du kanskje. Tja, kanskje eg berre hadde eit ynskje om å dele den litle varmen av rein glede eg opplevde då eg såg landet mitt høgt oppe på ei liste, ei liste som var laga uavhengig av våre lettente oljepengar. Vi er gode på tillit her tillands! I tillegg til å dele gode nasjonale tankar, vil eg også gjerne dele gleda av å kunne gje ut årets første magasin i ny drakt. Eg håper det fell i smak!
Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/08- 20. februar - uke 10 (mars) 02/08 - 21. mai - uke 23 (juni) 03/08 - 20. august - uke 36 (september) 04/07 - 12. november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (240 x 180 mm) 6500,-/5000,1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,-
Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 2102 3397/ post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Tollbugt. 35, 0157 Oslo Telefon: 21 02 33 90 Telefaks: 21 02 33 91 www. samfunnsviterne.no
Side • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
INNHOLD Aktuelt
06
Vekstfilosofi 04 Livet i kommunikasjonssamfunnet 06 Nytt styre 26
Arbeidsliv
Ekstra lønnstrinn 08 På lag med Hernes? 14 Tillit til det offentlige 16
08
Forskningsnytt
Status forskning og innovasjon 13 Likestilling og livskvalitet 20 Du er en sau! 23
Juss
14
Arveplanlegging og arveoppgjør 24
Student
Arbeidslivsdag i Bergen 21 Du er selv begrensingen! 22
24
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side
LEDER: KNUT AARBAKKE
Samfunnsviterne vokser Knut Aarbakke
Samfunnsviterne er en forening i vekst, og antallet medlemmer steg med over åtte prosent i 2007. Dette kan vi være fornøyde med, men heldigvis har vi fremdeles et stort medlemspotensiale. Som leder av foreningen har jeg følgende ambisiøse mål: Vi skal bli Norges beste fagforening! Skal vi klare dette, og skal vi fortsette den sterke veksten, må vår vekstfilosofi derfor baseres på tre faktorer: Medlemsservice, medlemsservice og medlemsservice! Alle våre tillitsvalgte gjør daglig en stor innsats i å bistå medlemmene på ulike måter, og dersom du har behov for råd, hjelp og veiledning, står de ansatte i foreningens sekretariat klare med sin erfaring og kompetanse. Dessuten gir vårt medlemskap i Akademikerne oss samarbeid med noen av de andre, beste fagforeningene i landet. Sammen med leger, siviløkonomer, teknologer, jurister og andre akademikere utgjør vi bredden av spisskompetansen i norsk arbeids- og samfunnsliv. Ikke så verst egentlig… Lønnsoppgjøret står for døren, og i offentlig sektor er det hovedoppgjør i år. Dette innebærer at de store, sentrale tariffavtalene skal reforhandles, med frist 1. mai. Innen den tid skal imidlertid de store gruppene i privat sektor forhandle ferdig, og de fleste har vel fått
VEKSTFILOSOFI! med seg at det kan bli tøffe tak. Forventningene til lønnsvekst er store, og tilpasningen av avtalefestet pensjon (AFP) til ny folketrygd er en nøtt. At Riksmeklingsmannen får mange late vårdager, er vel heller usikkert. Selvsagt både håper og tror vi at det blir mulig å finne løsninger uten bruk av streik, men må vi, så må vi. Samfunnsviterne og Akademikerne har også tidligere vist at vi mener alvor, og uten en lønnsutvikling som bidrar til bedre verdsetting av kompetanse og ansvar, er det vår plikt å gi beskjed. Streik er også en ytring. Samfunnsviterne skal også være en stemme i samfunnsdebatten. Selv om vi er partipolitisk nøytrale, er det viktig at vi sier fra, også i saker av politisk karakter. At noen derved kommer til å synes at vi tar feil, må vi leve med. Som leder av Samfunnsviterne opplever jeg det som min plikt å målbære foreningens tilnærming til samfunnsspørsmål. Et aktuelt eksempel er Stjernø-utvalgets innstilling om høyere utdanning i Norge. Et annet at man muligens innfører et EU-direktiv som gjør at alle innbyggernes telefon-, e-post- og nettrafikk blir overvåket og lagret. Klart vi som Samfunnsvitere skal si fra! For øvrig ønsker jeg også å henlede oppmerksomheten mot Samfunnsviternes internasjonale
Side • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
solidaritetsarbeid. Vi har ikke veldig mye penger til formålet, men vi setter i disse dager ned en gruppe av medlemmer med spesiell kompetanse på området som skal utrede ett eller flere prosjekter å støtte. Det er viktig at vi som forening viser ansvar også utover landets grenser, gjerne gjennom å støtte prosjekter for høyere utdanning innen samfunnsvitenskapens område. Ha en strålende vår!
HALLO SAMFUNNSVITER
ALICE ENNALS Miljø står på agendaen, og Utviklingsfondet er en av de viktig aktørene i miljøsaken her til lands. Samfunnsviteren har snakket med et medlem som forteller om sitt arbeid og sitt syn på miljøsituasjonen.
-Hvordan og hvorfor startet du å arbeide i Utviklingsfondet? Jeg fikk tilbud om et vikariat som koordinator for MellomAmerika-porteføljen til Utviklingsfondet i 2002, og det ville jeg jo gjerne. For meg ble det en fin anledning til å bli kjent med organisasjonslivet. Jeg jobbet da på Noragric på UMB og hadde tidligere vært juniorekspert i FN. Jeg fikk anledning til å bruke språk, og få mer innblikk i politiske prosesser også. Og her er jeg ennå!
- Er du optimistisk i forhold til miljøsituasjonen fremover? Tja. Det er i alle fall mye i fokus på det nå, og jeg opplever det som positivt at gapet mellom nord og sør blir tatt med inn i denne debatten. Folk flest begynner å se at vår livstil og det store forbruket i nord får konsekvenser globalt. Jeg tror mye vil skje de neste årene, og jeg håper det skjer tidsnok. Jeg tror det er kjempeviktig å ta med ungdom inn i denne debatten, og engasjere dem.
- Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en grad i statsvitenskap, dvs. "Political Studies" fra Skottland, og deretter en tverrfaglig master fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, på "Management of Natural Resources and Sustainable Agriculture". Feltarbeid i studiene brakte meg til Colombia med fokus på lokal forvaltning av naturressurser som var under forskjellige eiendsomssystemer. Siden den gang har det dreiet seg mye om interaksjon mellom folk og natur, men fra Norge blir jo jobben mer å styrke sivilt samfunn i sør.
- I hvilken retning tror du miljøbevegelsen kommer til å gå fremover? Det vet jeg ikke. Jeg tror den vil følge opp nøye hva politikere gjør, den vil profesjonaliseres. Miljø og globale tiltak i dag er komplekst. Man må sette seg inn i sakene, som f.eks. "Clean Development Mechanisms" osv. Jeg tror også at en utfordring til miljøbevegelsen er å få med vanlige folk. Få det komplekse inn i en realitet som vanlige folk forstår. Uten å bli for paterna-
Alice Ennals. Foto: Privat.
listiske. Man må jobbe i forskjellige prosesser samtidig - med den enkeltes forbruk, samt bruke energi på de store aktørene som industrien og politikere.
- Hva er din viktigste oppgaver? Tilrettelegge for at de programmene og prosjektene jeg har ansvaret for, går på best mulig måte. Dette innebærer at deltakere har det bra, at det i andre prosjektsammenhenger er godt samarbeidsklima. I 2008 vil jeg sikre at fredskorpsprogrammet vårt fortsetter, og jeg vil starte opp et "nyskapende" samarbeid med innvandrerorganisasjoner.
- Er det mange samfunnsvitere der du jobber? Ja, ut av en stab på et par-og-tjue er det nok kanskje over halvparten.
- Hvor er du om 20 år, og hvordan ser verden ut da? Mitt mål er at hvor jeg enn er, så er jeg en seniorperson som fortsetter å verdsette unges menneskers ideer og energi. Jeg er selv så glad for at de litt eldre rundt meg har vært støttende i min egen karrierreutvikling. Sannsynligvis er jeg i tigerstaden på et kontor, men jeg har faktisk litt lyst til å flytte ut i det rurale Norge! Og hvordan verden ser ut? Verden ser fortsatt bra ut, og mange gjør en stor, bevisst handling for å ta vare på den.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side
SKRÅTT BLIKK
Livet i kommunikasjonssamfunnet
FRISTELSER, FORDRINGER OG FELLER Vi lever kanskje i selve kommunikasjonssamfunnet, men hva betyr det egentlig? Som andre bindestreksbetegnelser er begrepet et forsøk på å fange inn noen sentrale aspekter ved det moderne samfunnslivet. Tekst: Hendrik Storstein Spilker Foto: Illustrasjonsfoto
Kommunikasjon har selvfølgelig alltid vært en sentral og nødvendig del av alt sosialt liv. Allikevel kan begrepet kommunikasjonssamfunnet kvalifiseres gjennom den massive utbredelsen og bruken av de nye kommunikasjons- og samhandlingsmulighetene som er blitt tilgjengelige blant annet gjennom Internett og mobiltelefoni. Vi kommuniserer sannsynligvis mer enn noen gang tidligere i historien, og en stadig stigende andel av kommunikasjonen foregår utover tidens og rommets umiddelbarhet. I vår nye bok – ”Kommunikasjonssamfunnet: Moral, praksis og digital teknologi” – er det imidlertid ikke noe hovedsiktemål å gjøre oss til talspersoner for et nytt stort begrep og en ny stor teori. Vi har valgt en annen inngang. Vi har tatt det for gitt at ny kommunikasjonsteknologi endrer noen av betingelsene for mellommenneskelig kommunikasjon. Men i hvilken utstrekning? Og på hvilken måte? En rekke løfter har blitt gitt på vegne av de nye informasjons- og kommunikasjonsteknologiene. Det skulle bli et forbedret demokrati, en reduksjon av slit og strev, bedre tilgang på kunnskap og mindre sosiale forskjeller. Gjennom ny IKT skulle livet bli enklere, bedre, mer effektivt og oversiktlig.
Bidragene i ”Kommunikasjonssamfunnet” har empirisk undersøkt tilegnelsen av nye kommunikasjonsteknologier innenfor arbeidslivet, hverdagslivet og kultur- og mediesektoren. Vi har blant annet gjort studier av migrerende kunnskapsarbeidere, motkulturelle musikkmiljøer, telependlere, brukere av sosiale nettverkstjenester, avis- og musikkindustrien og jenter og gutter i ungdomsskolen. Det fremvoksende bildet fra disse studiene er at ny IKT endrer kommunikasjonspraksiser – men ikke på noen enkel og entydig måte.
– om noe – mer kompleks og motsetningsfull en tidligere teknologimoraler. De migrerende kunnskapsarbeiderne arbeider hele tiden med ulike håndteringsstrategier for hvordan de skal anvende IKT i spennet mellom hjemland og jobbland. Den motkulturelle ungdommen får utfordret grensene for motkulturen. Mobiltelefonen fremprovoserer komplekse forhandlinger blant godt voksne brukere. Det er fristende å si at de nye kommunikasjonsteknologiene skaper flere nye kommunikasjonsutfordringer mer enn de løser gamle kommunikasjonsproblemer.
Studiene demonstrerer – en etter en – hvor feilslått det er å forutsi tilegning og bruk ut fra antatte egenskaper ved teknologiene ”i seg selv”. Forenklet kan vi si at det finnes betydelige ”frihetsgrader” i forhold til hvordan vi tar i bruk ny teknologi – men på den annen side innebærer disse ”frihetsgradene” samtidig betydelige utfordringer for oss. Vi må kontinuerlig utføre det vi kaller et ”moralsk reguleringsarbeide” for å innpasse de nye teknologiene i våre arbeids- og hverdagsliv.
På slutten av 1990-tallet snakket man om ”den nye økonomien”, der ”innhold var konge” – og med det mente man at kultur- og medieindustriene kom til å bli motor og omdreiningspunkt for fremveksten av en postindustriell økonomi. Antagelsen virket ikke urimelig på den tiden – den lot seg så å si lese ut av det teknologiske potensialet som Internett sett med en viss type briller representerte.
Det er dette moralske reguleringsarbeidet som ”folder” opptagelsen av de nye teknologiene der man ellers kanskje ville blitt fristet til å tenke at IKT-utbredelsen skulle være en ”rett frem-affære” – effektiv, enkel, oversiktelig. Den fremvoksende IKT-moralen er
Side • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
Men, som flere av studiene våre viser, var også disse forhåpningene enda et eksempel på en teknologisentrert forståelse som overså det moralske reguleringsarbeidet knyttet til tilegning og bruk. Vi viser hvordan – og hvorfor – fremveksten av den nye, digitale, medie- og kulturdominerte økonomien
SKRÅTT BLIKK
har fått en trang start. Ironien her er jo at innhold i en viss forstand er konge på Internett – mulighetene til å kommunisere, utveksle informasjon, dele musikk- og videofiler har vært motorer for nettets utveksling. Men det har ikke hjulpet kultur- og medieindustriene. Det har blitt mer kommunikasjon, i omfang og rekkevidde. Men ikke enklere kommunikasjon. Snarere mer kompleks og komplisert – og kanskje mer spennende… Vi kan se konturene av noen nye typer av mellommenneskelig samhandling og sosial integrasjon, som vi har foreslått å kalle ”elektronisk solidaritet”. Det handler blant annet om utviklingen av nye former for fremvisning, koordinering og gjennomsiktighet fremmet av vår i og for seg forbausende vilje til å delta i
og eksponere oss i de elektroniske rommene og arenaene. Vi har gjennom detaljerte empiriske analyser prøvd å vise hvordan den elektroniske solidariteten skapes nedenfra, gjennom brytninger og spenninger.
Det har blitt mer kommunikasjon, i omfang og rekkevidde. Men ikke enklere kommunikasjon. Universitetet i Trondheim og er aktuell med boka ”Kommunikasjonssamfunnet: Moral, praksis og digital teknologi”.
Det finnes ingen masterplan for kommunikasjonssamfunnet – bare en serie fremvoksende, ofte ambivalente og motsetningsfulle, praksiser og moraler som danner de nye rammene for hvordan vi lever våre liv. Om forfatteren: Hendrik Storstein Spilker jobber ved
De migrerende kunnskapsarbeiderne arbeider hele tiden med ulike håndteringsstrategier for hvordan de skal anvende IKT i spennet mellom hjemland og jobbland.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side
ARBEIDSLIV
En gulrot for tilitsvalgte
EKSTRA LØNNSTRINN Samfunnsviterne har mange tillitsvalgte som gjør viktige jobber for virksomheten, de ansatte og fagforeningen. Riksrevisjonen premierer innsatsen. Tekst: Gunn Kvalsvik Foto: Gunn Kvalsvik Tegning: Hanne Stenli
- Hos oss har vi en ordning med ti ekstra lønnstrinn på B-tabellen for leder for tjenestemannsorganisasjonene. Nestleder får fem. Leder for Akademikerne i Riksrevisjonen, Ingvild Gulbrandsen forteller at ordningen var der før hun startet som hovedtillitsvalgt for et par år siden, og Ingvild uttaler at hun inntil for en kort stund siden trodde at dette var en utbredt praksis. I følge leder for forhandlingsavdelingen i Samfunnsviterne, Åse Marie Eliassen, er dessverre ordningen hos Riksrevisjonen heller et unntak enn regelen. Hun synes ordningen er god både fordi den premierer et viktig stykke arbeid, men også fordi det kan være en ekstra gulrot for å rekruttere folk som tillitsvalgte. - I kroner er det ikke så mye penger jeg får, jeg tror det er rundt 8000,ekstra kroner på lønnsslippen hvert år, men symbolverdien av en ekstra prissetting tror jeg er bra, understreker Gulbrandsen.
Å være tillitsvalgt Siden Gulbrandsen ble ansatt i Riksrevisjonen i 2002 har hun vært aktiv i fagforeningsarbeid. De første årene som tillitsvalgt for Samfunnsviterne,
og etter hvert også som valgt leder for Akademikerne. I dag har hun 170 Akademikere, hvorav 66 samfunnsvitere i ryggen. - Jeg tilhører gruppen som er engasjert, som alltid ender opp med verv, og som ikke klarer å si nei, ler Ingvild. - Men misforstå meg rett, jeg er opptatt av fagforeningsarbeid, personalpolitikk og liker å være med der beslutningene skjer. Det er hovedgrunnen bak å stille til valg i et slikt verv. Dessuten er det morsomt fordi det er så mange aktive medlemmer her i Riksrevisjonen. Responsen er alltid stor når vi inviterer medlemmer til å gi oss innspill til saker vi arbeider med. Ønsker jeg avlastning, eller spør om noen ønsker å bistå, er folk positive og villige. Det hjelper når arbeidsbyrden til tider er stor! Hun forklarer at hun i kraft av rollen som tillitsvalgt får ta del i mange spennende fora i organisasjonen. For eksempel har hun månedsmøter, sammen med de andre hovedtillitsvalgte, med riksrevisor Kosmo. Altså sjefen for hele Riksrevisjonen. Dette er et uformelt forum for å ta opp viktige tema, og ikke minst et sted der en føler at en blir hørt og tatt på alvor. I tillegg har de formelle møter med administrasjonen også hver måned. Her meldes sakene inn i forkant, saker som gjerne kommer som innspill fra medlemmer, og referat skrives og sendes ut til
Side • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
alle medlemmene i etterkant. - På en arbeidsplass som i utgangspunktet er konservativ og byråkratisk organisert, er det gunstig å ha en ventil der en kan snakke helt til topps. Selv om ting tar tid, så har en i alle fall et forum der en blir tatt på alvor, konstaterer Gulbrandsen, som innrømmer at hun også trives i vaktbikkjerollen, som hun ser som en viktig del av vervet sitt. - Det er mye fine ord som kommer fra interne eller eksterne utvalg som vi må passe på blir ivaretatt. Det er lett å si pene ting på papiret, mens å operasjonalisere, altså sette prosjekter ut i livet, er noe annet. Der er vi tillitsvalgte vaktbikkjer!
Mye tid Hovedtillitsvalgt for Akademikerne sier hun bruker opp i mot halvparten av arbeidstiden sin på tillitsvalgtrollen i perioder. Dette er ikke skrevet noe sted, og dermed er der egentlig ingen bestemmelser som regulerer hvor mye tid hun skal bruke. Når det skjer mye og uforutsette ting, noe som det gjør ofte, krever det ekstra innsats. Hverdagen til vår hovedtillitsvalgt består av høyt tempo med en balanse mellom tidsfrister i prosjekter, og hektiske perioder som tillitsvalgt. For eksempel var høsten i fjor ekstremt tett med hele to 2.3.4-potter som skulle fordeles, i tillegg til 2.3.3-forhandlinger over to dager!
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side
ARBEIDSLIV
Det er stor aksept og forståelse både blant ledelse og kolleger for at vervet må prioriteres og tar tid. - Det er uunngåelig at det ikke går utover kapasiteten på min ”egentlige jobb”, innrømmer Gulbrandsen. - Heldigvis er det stor aksept og forståelse både blant ledelse og kolleger for at vervet må prioriteres og tar tid. Kanskje har det noe med at Kosmo tidligere var fagforeningsmann, ikke vet jeg, men det er i alle fall stor aksept for at mitt engasjement tar tid. I tillegg er jeg relativt flink til å se at jeg ikke må påta meg for mange prosjekt. Det handler også om å viser respekt for mine kollegaer som blir satt i en lei klemme dersom jeg ikke er nok tilstedes på et felles prosjekt. I Riksrevisjonen er det nemlig slik at flere jobber sammen på prosjekter og at en derfor er sårbar dersom ikke alle deltar for fullt.
Hva gjør en som tillitsvalgt i Riksrevisjonen? - I tillegg til å sitte i mange utvalg og organer der ansattes behov skal ivaretas, handler tillitsvalgtfunksjonen mye om lønn og lønnsforhandlinger. Akademikerne må verdsettes for den kompetansen de tilfører organisasjonen, og det er noe vi jobber veldig aktivt med her også. Det krever at vi er hele tiden ivaretar våre medlemmer og deres lønnsutvikling. Lønnsforhandlinger i Riksrevisjonen er krevende, men veldig interessante. Vi mener vi har oppnådd en del de siste årene.
I tillegg til å informere akademikerorganiserte om de ulike utvalgene og be om innspill til saker, arrangerer Akademikerne årsmøte og medlemsmøte. Der blir tema tatt opp til felles debatt, og av og til blir eksterne foredragsholdere invitert. - På årsmøtet inviterer vi på pizza og åpner for nettverksbygging. Etterpå blir det gjerne en akademikerpils, forteller Ingvild Gulbrandsen.
En god arbeidsplass Riksrevisjonen er kanskje ikke drømmearbeidsplassen når en studerer stammefolk i Afrika eller politiske prosesser i EU. Men ifølge Gulbrandsen er ikke det tilfeldig at det er nettopp Riksrevisjonen som tilbyr ekstra betalt for et tillitsverv. Hun forteller om en arbeidsplass med gode karriereplanleggingsprogram og med veldig spennende
Ingvild Guldbrandsen, Riksrevisjonen
- I år var det morosamt i lønnsforhandlinger. Mye jobb, men utrolig morsomt. Riksrevisjonen har lenge ligget noe under departementene i lønn, noe som ble tatt på alvor under årets forhandlinger. Dermed fikk vi mer enn forventet. Det er godt når vi har positive meldinger og melde tilbake til de vi forhandler for!
Side 10 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
arbeidsoppgaver. - Jeg vil gjerne komme med en liten reklame for arbeidsplassen min, sier Gulbrandsen avslutningsvis. – Jeg synes vi blir veldig godt ivaretatt, og ikke minst synes jeg at det er en arbeidsplass som tilbyr spennende og varierte arbeidsoppgaver. Har en høyere akademisk utdannelse, kan en bruke den til fulle her hos oss. Vi har bruk for metodiske tilnærminger, kvalitativ og kvantitativ analyse – og ikke minst trenger vi folk som kan samle tråder. Feltene vi jobber på er alt innenfor det offentlige bedriver. Fisk, helse, UD eller skole. Alt er vårt arbeidsfelt.
ARBEIDSLIV
Riksrevisjonen roses
EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE Samfunnsviternes forhandlingssjef Åse Marie Eliassen er svært positiv til tillitsvalgtordningen ved Riksrevisjonen, som hun mener gir gode resultater både for arbeidsgiver og de ansatte. Tekst: Gunn Kvalsvik
- Tilstedeværelse på arbeidsplassene i form av lokale tillitsvalgte er helt avgjørende for enhver fagforening, også for oss. En del tillitsvalgte gir som Ingvild uttrykk for at det til tider er vanskelig å balansere tillitsvervet opp mot sin egentlige jobb. Det er derfor utrolig viktig at arbeidsgiver legger til rette for tillitsvalgtarbeidet, for at ordningen skal fungere etter sin hensikt. Dette kommer
Alltid oversiktlig
jo igjen virksomheten til gode, noe jeg tror Riksrevisjonen er et svært godt eksempel på, mener Åse Marie Eliassen. Eliassen berømmer Riksrevisjonen som premierer de tillitsvalgte som påtar seg det største ansvaret i form av ekstra lønnstrinn. En annen måte å tilrettelegge på er at arbeidsgiver frikjøper tillitsvalgte, ved at en viss del av arbeidstiden anses avsatt til tillitsvalgtarbeid.
- Vi håper Riksrevisjonens ordning sprer seg til andre virksomheter både i og utenfor staten. En god tillitsvalgtopplæring og positive rammer for tillitsvalgtarbeidet gir et godt utgangspunkt for å sikre engasjement og rekruttering til slike verv, og ikke minst mulighet til påvirke beslutninger i saker som er viktige for medlemmene lokalt, avslutter hun.
Cresco Unique 5,25 % sparerente fra første krone
Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud
Cresco Unique er en konto som tilbys medlemmer i foreninger tilknyttet Akademikerne. Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
HK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre
– ingen begrensninger i antall uttak
UÊ iLÞÀvÀ ÊÀi} }ÃLiÌ> }Ê«FÊ iÌÌiÌÊ
UÊx]ÓxʯIÊë>ÀiÀi ÌiÊvÀ>Êv©ÀÃÌiÊ À iÊ UÊ iLÞÀvÀ iÊÛ>Ài ©«Ê ÛiÀÊ i iÊÛiÀ`i UÊ Ài` ÌÌÀiÃiÀÛiÊ«FÊ Ì Ê ÀÊÇxÊäää For mer informasjon og søknadsskjema, se www.unique.cresco.no eller kontakt Medlemsrådgiveren på telefon på 04700.
Nominell rente 12,15% årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,25%), kr 25.000 (14,20%), kr 50.000 (13,52%). Betingelser pr. januar 2008. Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 11
BOKTIPS OM FAG
Arbeidslivets klemmer Hva skal til for at mor og far kan jobbe fulltid og dele omsorgen for barna? Gir det nye fleksible arbeidslivet gode vilkår for denne doble likestillingen? Arbeidslivets klemmer fokuserer på hvordan arbeidslivet på den ene siden omfavner og setter pris på de ansatte, og på den andre siden lett blir grådig og skviser dem i forhold til familielivet. I boka flyttes diskusjonen om foreldres tidsklemme og tidsbruk fra bare å handle om hvor mange timer mor og far bruker på jobb og omsorg, til å fokusere på hvilken mening tid har i forholdet mellom mennesker. Når bedriften forventer at arbeidstakerne alltid skal være tilgjengelige, blir tid på jobb symbol på den gode arbeidstaker. Når tid til barn er symbolet på den gode mor og den gode far, betyr tid kjærlighet og omsorg. Forlag: Fagbokforlaget
Vi lever i frihetens alder. Hva betyr det? Ingen over, ingen ved siden: Vi lever definitivt i frihetens tidsalder. Frihet hylles som et mål i seg selv og brukes som målestokk for vår samfunnstypes vellykkethet. Å være mot frihet fremstår som en umulighet, så vel intellektuelt som ideologisk. Denne boken stiller noen ukorrekte spørsmål: Kan det tenkes at den nær enstemmige hyllesten til frihetens forrang, skaper en farlig selektiv forståelse av de problemer som dagens mennesker - for ikke å snakke om våre etterkommere - konfronteres med? Kan ropet om enda mer frihet vise seg å være en del av problemet, heller enn en del av løsningen? Forlag: Universitetsforlaget
Globalisering som virker Å være for eller mot globalisering er en tilbakelagt problemstilling, mener den tidligere sjefsøkonomen for Verdensbanken, Joseph Stiglitz, men vi må drive globaliseringen i ønskelig retning. Han hevder at overlatt til seg selv skaper markedet rike land, men fattige mennesker. Spillereglene er laget for å forfordele industrilandene. Reglene kan og bør endres, ifølge Stiglitz, som deler oppfordringen fra World Social Forum “En annen verden er mulig”. De konkrete temaene Stiglitz behandler er rettferdig handel, patentregimer, globale ressurser, særlig energi, miljøspørsmål, de multinasjonale selskaper, de fattige lands gjeldsbyrde, reformering av Global Reserve System og demokratisering. Forlag: Pax
Side 12 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
FORSKNING
Indikatorrapporten 2007 foreligger nå
STATUS FORSKNING OG INNOVASJON Rapporten beskriver forsknings- og innovasjonssystemet i Norge i form av statistikk, indikatorer og analyse - den aktuelle situasjonen samt tendenser, sammenhenger og resultater. Det norske forsknings- og innovasjonssystemet utvikler seg – som andre lands systemer – utdanningsnivået er fortsatt svært høyt, det uteksamineres stadig flere kandidater, publiseres stadig flere rapporter og vitenskapelige artikler – det er gledelig at når det gjelder publisering av vitenskapelige artikler, har Norge styrket sin posisjon innenfor de fleste fagfelt de siste ti årene og gått forbi både Sverige og Finland når det gjelder siteringer. FoU-andelen av BNP er fortsatt lav i Norge i forhold til OECDgjennomsnittet og de andre nordiske landene. Rapporten ser nærmere på hvilke sektorer, finansieringskilder og forklaringsfaktorer som bidrar til dette. Rapporten er tenkt å fungere som et oppslagsverk der viktige begrep, nye
ordninger og definisjoner forklares i egne faktabokser. I tillegg inneholder rapporten 20 fokusbokser; dette er signerte innlegg der forfatterne diskuterer ulike sider ved det norske forskningsog innovasjonssystemet. Blant disse diskuteres BNP-målet, indikatorer og politikkutforming, Kvalitetsreformens betydning, FoU og oljeinvesteringer, FoU-virksomheten til norske konserner i utlandet, forskerrekrutteringsbehov og hva som har vært betegnet som “den norske gåte”. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Norges forskningsråd, der NIFU STEP har redaktøransvaret. 2007-rapporten er den sjette utgaven i serien som publiseres annethvert år. Rapporten
har i år tiårsjubileum, den første kom i 1997. Siden den gang har rapporten vokst i omfang og fått en nettversjon der tekster, figurer og tabeller er tilgjengelige for nedlasting og som pdf. I nettversjonen oppdateres tabellsettene, og det legges ut delrapporter og nyheter om forsknings- og innovasjonssystemet. Mer enn 40 bidragsytere har gitt sine innspill til 2007-rapporten for å belyse ulike deler av systemet. Alt innholdet foreligger også på nettet, og du vil finne nedlastbare filer av alle tekster, figurer og tabeller som er i den trykte versjonen. Kilde: www.nifustep.no. Der kan du laste ned rapporten i sin helhet.
Kveiteyngel. Foto: Sintef
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 13
ARBEIDSLIV
New Public Management
PÅ LAG MED HERNES? Har du lurt på hvorfor Norge ofte topper internasjonale rangeringer i forhold til levestandard, omstillingsevne og sysselsetting de siste årene? Du har kanskje underet deg på om dette henger sammen med den ”den norske modellen” eller stilt spørsmål om det finnes alternativer til New Public Management? Da er boka ”Med på Laget” fra professor Gudmund Hernes midt i blinken for deg. Tekst: Nina Hanssen Foto: Fafo
Før stortingsvalget i 2005 besøkte jeg New Zealand for å se på hva som skjedde da Labour Party innførte New Public Management–reformene for å modernisere velferdstaten og for å gi en effektiviseringsgevinst. New Zealand hadde økonomiske problemer på 70- og 80-tallet, og sentrale politikere hadde sterk tro på at NPM var et godt alternativ til den «gamle offentlige sektor», som de mente hadde effektivitetsproblemer, legitimitetsproblemer og problemer med bred mobilisering av befolkningen. Finansminister Roger Douglas advarte mot at hvis man ikke skulle bli en «bananrepublikk», måtte det sterke reformer til. Så skulle de hente ut gevinsten gjennom blant annet fristilling av etater, tilsyn og selskap; klarere skille mellom ulike roller, økt vekt på resultat, marked og konkurranse, samt en sterkere brukerorientering.
nede at mye av 80- og 90-tallet handlet om å eksperimentere med og fjerne sikkerhetsnettet for arbeidstakerne.
forteller også at det har skjedd en omfattende endring i tenkningen om hvordan velferdsstaten bør organiseres.
Gudmund Hernes har skrevet en bok som forteller om utviklingen i Norge, men har også spennende referanser til andre land.
Også her i landet har New Public Management, som søker å oversette prinsipper fra markedsstyring til offentlig forvaltningspraksis, vært utprøvd. Men den rødgrønne regjeringen har slått tilbake mot de fleste reformene som ble satt i gang av Bondevik-II regjeringen.
Boken er velskrevet, nytenkende og gir noen spennende tanker om hvorfor Norge og Norden topper internasjonale rangeringer i forhold til levestandard, omstillingsevne, sysselsetting, produktivitet og vekstkraft. Han skriver om hvorfor han tror vi har lykkes med den norske modellen, men Gudmund Hernes argumenterer for at Norges måte å organisere offentlig sektor på er en av forklaringsmodellene bak vår høye levestandard.
Det kom ingenting godt ut av dette. Historien kjenner vi blant annet fra dokumentarfilmen ”New Zealand-eksperimentet” og oppfølgeren ”Den sårbare Sundhed”, produsert av dansk LO. På slutten av 90-tallet så man at kvaliteten på offentlige tjenester var forverret og at statens rolle var minimalisert. LO-leder Ross Wilson sa til underteg-
Side 14 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
Også på New Zealand har statsminister Helen Clark (Labour) nå valgt en ny retning. Nå er det økt styring og samordning som gjelder for Helen Clark og hennes regjering på New Zealand. Det sentrale begrepet nå er «whole-
ARBEIDSLIV
of-government». Det er fra denne samordningstanken at Norge har hentet inspirasjon til den nå mye omtalte NAV-reformen. Det som er så spennende med boken til Gudmund Hernes, er at han prøver å gi et grunnlag for å skape et faglig og politisk alternativ til New Public Management. Skal man søke et alternativ, må man ifølge Hernes se på våre erfaringer med den norske samarbeidsmodellen, slik den har utviklet seg fra mellom-
krigstiden med Hovedavtalen fra 1935 og utvidelsen av medbestemmelse i 1970-årene. Han mener en hovedforklaring på at Norge har lykkes så godt er ”den norske modellen” med høy sosial trygghet, stor offentlig sektor, små sosiale forskjeller og raus velferd med sterke parter i arbeidslivet som samarbeider tett med staten. Han mener stikkordet er sosial kapital. Hernes mener man mislykkes hvis man ut fra en økonomisk teori ignorerer at
de ansatte er mer enn arbeidskraft. ”Evnene til omstiling avhenger av den sosiale kapitalen som utvikles og investeres. Det gjelder ikke å svekke motparten, men å styrke dem og mobilisere dem”. Eller som hans boktittel sier: Få dem med på laget!! Artikkelen er tidligere publisert i LO magasinet Aktuelt.
Gudmund Hernes var hovedforedragsholder under årets fagkonferanse i regi av Samfunnsviterne.
Fagpåfyll
Vellykket fagkonferanse Hva ligger bak de nordiske velferdsstatenes økonomiske suksess? Er det oljen, Saab og dansk kjøtt? Hvorfor fungerer offentlig sektor så godt? Og hva er hovedingrediensene bak en god arbeidsplass? Er det virkelig slik at sosial kapital er abrakadabrabegrepet som kan forklare det hele? Tekst og foto: Gunn Kvalsvik
Det er ikke lett å konkurrere på dagens konferansemarked, men Samfunnsviternes fagutvalg har klart det igjen! En stor sal på Felix konferansesenter på Aker Brygge var fylt opp - en helt vanlig fredag i februar. Det forteller oss to ting: temaet var dagsaktuelt og foredragsholderne spennende.
Sosial kapital Temaet for Samfunnsviternes fagkonferanse 2008 var sosial kapital, med undertittelen ”mot mykere verdier i arbeidslivet”. Foredragsholdere var valgt med tanke på å belyse temaet både på et makro- og et mikronivå. Sosial kapital er et av Bourdieus nøkkelbegrep og referer til mellommenneskelig tillit og sosial kompetanse. Bourdieu mener at på same måte som andre, mer handfaste verdier, kan mellommenneske-
lige relasjoner målsettes. Begrepet er altså ikke nytt innenfor samfunnsvitenskapen, men har fått en ny aktualitet og er i dag bakgrunn i en rekke teorier. I tillegg til hovedinnlegget til Gudmund Hernes, var den danske professoren Gert Tinggaard Svendsens foredrag mest tankevekkende. Kanskje av den enkle grunn at han hadde konkrete tall å vise til? Kort fortalt gikk hans tese ut på at der er en sammenheng mellom en nasjons velferd og sosial tillit. Per-Morten Schiefloe, fra Universitetet i Trondheim, hadde nettverksbygging i fokus på sitt foredrag. Blant annet fortalte han hvordan den sosiale kapitalen i nettverket fungerte under en gasslekasje på Snorre i 2004. Ulykken kunne vært katastrofal om ikke de uformelle strukturene hadde fungert. Bjørg Åse Sørensen, fra AFI, mener at sosial kapital fokuset gir arbeidsgivere
mulighet for å forstå at mennesker er noe annet enn maskiner. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet rundt denne kunnskapen vil blant annet føre til høyere produktivitet og lavere sykefravær. At sosial kapital er nyttig for å se komplekse sammenhenger var foredragsholderne enige om, men som det ble pekt på – det kan være en fare for at begrepet blir brukt for bredt og dermed utvannet. Foiler og dokumenter fra noen av foredragsholderne finnes på DIN SIDE på www. samfunnsviterne.no.
Gert Tingaards fra Danmark, var en av foredragsholderne under fagkonferansen.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 15
ARBEIDSLIV
Refleksjoner
TILLIT TIL DET OFFENTLIGE Den offentlige diskursen i vår tid handler ofte om å ta i bruk økt grad av konkurranseutsetting. Kan vi se på dette som et uttrykk for mindre tillit til det offentlige, eller må vi søke svar i mer komplekse årsakssammenhenger? Tekst: Mary A. Økland Foto: Illustrasjonsfoto
Tillit er et skjørt fenomen og er viktig for at samfunn og mellommenneskelige relasjoner kan utvikles og bestå. Men hva er tillit, og når oppstår tillit? Anthony Giddens (1997) har arbeidet med tillitsbegrepet i boken ”Modernitetens konsekvenser” og har utviklet ti punkter som inkluderer en definisjon av tillit og som samtidig utvikler en rekke relaterte synspunkter. Jeg vil gjerne gjengi fem av disse punktene, idet de er elementer i det som Giddens i sitt punkt fem, definerer som tillit. 1. Tillit er forbundet med fravær av tid og rom, og behovet for tillit er knyttet til fravær av full informasjon. 2. Tillit er knyttet til kontigens, ikke risiko. Ved tillit til menneskelige aktører omfatter antakelsen pålitelighet og en tilskrivelse av ”rederlighet” (ære) eller kjærlighet. 3. Tillit er knyttet til forbindelsen mellom tro og tiltro, og kan på denne måten skilles fra ”svak induktiv viten”. 4. Tillit er symbolske tegn eller ekspertsystemer, og denne tro bygger på og innebærer en tro på prinsipper som en er uvitende om.
5. ”På dette stadium når vi fram til en definisjon av tillit. Tillit kan defineres som tiltro til en person eller et systems pålitelighet med hensyn til et bestemt sett av resultater eller begivenheter, der denne tiltro uttrykker en tro på annens rederlighet eller kjærlighet, eller på riktigheten av abstrakte prinsipper. (fagkunnskap) (Giddens 1997) (s.31). Oppsummeringsvis kan vi si at fravær av tid og rom, kontigens, tiltro og tillit til at noen har kunnskap som en selv ikke har, er betydningsfulle elementer i tillitsbegrepet. Anthony Giddons er videre opptatt av at modernitetens kjennetegn på relasjoner mellom aktørene og system er at tillitsmekanismene ikke lenger bare er knyttet til forbindelsen mellom lekfolk og eksperter. De henger også nøye sammen med virksomheten til de som befinner seg ”innenfor” abstrakte systemer. Abstrakte systemer, er her forstått som ekspertsystemer. Kjennetegn ved forbindelsen mellom aktører og ekspertsystemer er i følge Giddens at tillit til systemer tar form av: 1. Ansiktsløse forpliktelser, der troen på kunnskap fastholdes, en kunnskap som lekfolk i stor utstrekning er
Side 16 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
uvitende om, og 2. ansiktsforankrede forpliktelser der en søker indikatorer på andres integritet (innenfor gitte handlingsarenaer). Norge er et velferdssamfunn som har blitt utviklet med høy grad av tillit mellom befolkning og stat. Hele etterkrigstiden har handlet om å etablere og fremme solidaritet, bygge opp viktige levekårskomponenter som bolig, skole, utdanning og arbeid. Fokus på fellesskapet og utvikling av kollektive goder som skulle bidra til utjevning av ulikheter mellom folkegrupper, uavhengig av den enkeltes økonomi, var uttrykt. Einar Gerhardsen ga ansikt til disse forpliktelsene ved oppbygging av Norge som velferdsstat i etterkrigstiden. Og de fleste har opplevd materiell vekst, bolig til alle, mulighet til mobilitet mellom generasjoner ved tilbudet om økt opplæring og utdanning, og et velutbygd helsevesen som møter en fra fødselen av. Med Lov om sosiale tjenester fra 1964 ble det også etablert et økonomisk sikkerhetsnett som skulle bidra til å hjelpe folk bort fra uverdig fattigdom og gi økonomisk hjelp til livsopphold. Man
Tillit er et skjørt fenomen og er viktig for at samfunn og mellommenneskelige relasjoner kan utvikles og bestå.
ARBEIDSLIV
la også vekt på at ordningen ikke skulle være stigmatiserende (brennemerkende), slik som den tidligere forsorgen, fattigkassen hadde fungert. Utjevning, og omfordelingspolitikk og det kollektive felleskap var den bærende ide. Likevel, til tross for jevn framgang og utvikling, opplever vi i dag at tilliten til offentlige institusjoner på mange måter er svekket. Tillit er ikke noe som er, men må vinnes. Ethvert system må tilpasse seg det samfunnet det fungerer i og ha et innhold som gjør at det kan være i likevekt og bestå. For kommune og stat betyr dette å tilpasse seg det samfunnet det virker i og samtidig ha et innhold som gjør at det kan være i likevekt og bestå
samtidig som det skal oppfylle viktige samfunnsmål. Stat og kommune berører en rekke politikk– og fagområder og å mestre de spenningsforhold som kan oppstå mellom ulike fag- og politikkområder. For eksempel næringsutvikling opp mot miljømål, distriktshensyn opp mot sentralisering og stordriftsfordeler, ressursfordeling mellom små lokale sykehus og store spesialiserte sykehus i byene, osv. Det betyr at systemet er avhengig av gode fortellinger for å eksistere over tid. I artikkelen ”Om sentimentalitet” problematiser Jon Hellesnes hva som skjer når enkelthistorier blir løftet frem i det offentlige rom. Det faktum at mange mennesker får god helsehjelp på sykehusene hver dag, drukner i de triste
historiene om et barn eller et enkeltmenneske som ikke får den behandlingen pårørende eller pasienten selv ønsker. Slike historier bidrar på sin side til å svekke tilliten mellom det offentlige/staten og befolkningen. Den sterke fremveksten av private skoler kan også forstås som et resultat av manglende tillit i befolkningen til staten/det offentlige. På den ene siden gir den sviktende tillit til det offentlige, og på den andre siden økt konkurranseutsetting fra det offentlige bildet av en kompleks problemstilling i offentlig forvaltning. Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester settes ut på anbud og at både private og offentlige virksomheter har anledning til å delta (Tor Busch, kap. 4). Dersom en privat virksomhet vinner
Norge er et velferdssamfunn som har blitt utviklet med høy grad av tillit mellom befolkning og stat.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 17
ARBEIDSLIV
”Logikken” i markedet er organisert rundt helt andre prinsipper enn det vi finner i det offentlige. anbudet, inngår man en ren markedskontrakt. På denne måten blir tjenester og tjenesteproduksjon omgjort til en ren salgsvare som kåper, sko og lignende. Så er det bare det at ”logikken” i byråkratiet er organisert rundt andre prinsipper enn ”logikken” i markedet. I byråkratiet er det krav om offentlig saksbehandling/meroffentlighet, regler for hvordan beslutninger skal tas, og likhet og rettferdighet skal prege forholdet til bruker og publikum. Dette handler også om kommunen/det offentliges legitimitet og er på en måte bestemmende for hva som blir kommunens/statens handlingsrom. Kommune og stat skal altså holde sin posisjon også under skiftende samfunnsforhold og trender i tiden, som for eksempel organisasjonsteori og ledelse der en utvikler Public Management og ser på det offentlige nærmest som en bedrift i markedet. Det vi vet, er at den offentlige diskursen også handler om å ta i bruk økt grad av konkurranseutsetting av viktige velferdstjenester, noe som må tas på alvor og til en viss grad oppfattes som at kommunen eller staten i noen sammenhenger har et legitimitetsproblem. Dette er forhold som også sittende regjering er opptatt av, og i Soria Moria erklæringen heter det: ”Fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunen selv i større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker”. Privatisering er ikke det samme som konkurranseutsetting, fordi en offentlig virksomhet også kan vinne anbudet.
”Logikken” i markedet er organisert rundt helt andre prinsipper enn det vi finner i det offentlige. Hovedreguleringen av markedet skjer gjennom tilbud og etterspørsel. En viktig forutsetning for at markedet skal fungere, er at det eksisterer et velfungerende marked, det vil si at det finnes flere private tilbydere som er villige til å konkurrere med hverandre (Tor Busch 2004). Imidlertid er det få tilbydere på ”velferdsmarkedet”, hvilket gir befolkning og brukere lite valgmuligheter. Brukers valgfrihet blir derfor svært begrenset, og ulik de valgmuligheter som er når en kjøper sko, dagligvarer og lignende. Gudmund Hernes har vært opptatt av teorier om den sterke og svake forbruker (Hernes 1980). Han er opptatt av at vi som brukere har ulik evne og mulighet til å orientere oss i markedet og at den svake bruker/aktør lett kan komme til kort. I artikkelen ”Markedet som fordelingsmekanisme”(1980) sier Hernes videre: ”Det har lenge vært erkjent at de resultater som fremkommer på markedet har store velferdsvirkninger. Det samme gjelder den innsats som skjer utenfor markeder. Derfor er det også klart at det knytter seg preferanser til hvor og i hvilken utstrekning markeder skal tillates å virke ok fordi folk knytter preferanser til dette direkte.” Ut i fra disse premissene er markedet ikke en velegnet arena for utjevning og fordeling av viktige velferdsgoder. Likevel ser vi et økt press politisk og fra befolkning med hensyn til konkurranseutsetting og i noen fall privatisere velferdstjenester. Dette handler om
Side 18 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
hjemmetjenester, barnehager og skole/utdanning. I bunn kan der her for noen ligge en politisk overbevisning knyttet til en klokketro på markedet, men dette kan like gjerne også være et uttrykk for manglende tillit til det offentlige som tjenesteyter. For det offentlige tjenesteapparatet er det viktig å ta inn over seg en kanskje økende mistillit til det offentlige systemet, og etter min mening ta utfordringen med å bidra til at det er de gode historiene som skal fortelles i det offentlige rom. Samtidig er det et poeng at alle historiene blir gode historier. Litteraturliste: Busch, Tor A., ”Konkurranse, økonomi og effektivitet” (Busch, Johnsen, Klausen og Vanebo (red). Universitetsforlaget 2001. Fimreite, Larsen og Aars (red), ”Mål - og resultatstyring i offentlig sektor – erfaringar og utfordringar”. Kommuneforlaget, 2001. Giddens, Anthony, ”Modernitetens konsekvenser” Pax Forlag A/S, Oslo 1997. Hatland, Kuhlne og Romøren, ”Den norske velferdsstaten”. Ad Notam Gyldendahl, 2. rev.utgave 1996. Hellesnes, Jon, ”Om sentimentalitet”, Samlaget, 2002. Hernes, Gudmund, ”Markeder som fordelingsmekanisme”, Universitetsforlaget 1980. Hernes, Gudmund, ”Forbrukerens, makt og avmakt”, Universitetsforlaget 1980. Om forfatteren: Mary Økland er rådgiver i Bergen kommune. Økland er aktiv i Rogaland fylkesavdeling der hun er fag- og programkoordinator.
GENERALSEKRETÆR: GUNN ELISABETH MYHREN
Nytt styre, nye medlemmer, flytting og samarbeid
ET NYTT SPENNENDE ÅR Det ble en pangstart på det nye året med nytt hovedstyre og ny ambisiøs politisk leder. Hovedstyret hadde sitt første møte i slutten av januar og la der føringer på foreningens arbeid fremover. Som følge av nye vedtekter i foreningen ønsker hovedstyret å satse på rekruttering, og da med en særlig fokus på tillitsvalgtapparatet og studenter. Foreningen har de siste årene hatt en god medlemsvekst, med 8,2 prosent i 2007. Potensialet er likevel stort, og en god markedsføring blant humanister og studenter er nødvendig for gjøre Samfunnsviterne til det naturlige valget når fagforening skal velges. Studentmedlemmer er særdeles viktig for foreningen, da studentene sikrer foreningens kontinuitet. Studentrekruttering var derfor et sentralt tema på årets første fylkesledermøte i februar. Sekretariatet vil sammen med fylkesavdelingene jobbe frem planer
for studentrekruttering. Utfordringen er å finne tiltak som gir studenter på både bachelor- og masternivå en god grunn til å melde seg inn i vår forening. Fylkeslagene har i allerede hatt studentarrangementer ved flere universiteter i år, og oppslutningen har vært bra. Samfunnsviternes fagkonferanse 8. februar ble en god markedsføring av foreningen. Temaet ”sosial kapital” fenget mange og satte forståelsen av vår velferdsstat i et nytt perspektiv. Foreningens fagutvalg hadde gjort en kjempeinnsats, og jeg benytter anledningen til å takke dem så mye for samarbeidet. Samarbeid er viktig på alle nivå i foreningen. Dette er også en av grunnene til at sekretariatet har valgt å flytte sine lokaler til Juristenes hus fra sommeren av. Våre lokaler i Tollbugata er blitt for små, og vi har vært nødt til å se oss om
etter nye lokaler. Vi tror at vi med en samlokalisering med juristene vil finne mange nye spennende måter å jobbe på. Vi har mye å lære av dem, som har drevet en profesjonell forening i mange flere år enn oss. Men jeg er også sikker på at de har mye å lære av oss og den måten vi og våre tillitsvalgte jobber på. Så selv om det er med vemod vi forlater Tollbugata, gleder vi oss til å starte et nytt kapittel i Kristian Augusts gate. Ha en god vår, og følg med på et spennende og krevende tariffoppgjør!
Gunn Elisabeth Myhren
Avtalegiro – den enkleste måten å betale kontingenten! Samfunnsviterne benytter Avtalegiro for innbetaling av medlemskontingenten. Hva er fordelen med Avtalegiro? Med Avtalegiro sørger banken din for at medlemskontingenten betales direkte fra konto annenhver måned på forfallsdato. På den måten slipper du å motta giro i posten, og kontingenten blir betalt selv om du skifter jobb eller flytter på deg. Du mottar alltid varsel i god tid før forfall.
Hvordan tegner jeg Avtalegiro? Du inngår selv avtale med banken din. Ved betaling av faktura på medlemskontingenten i nettbank kan du tegne Avtalegiro direkte. Ta gjerne kontakt med Samfunnsviterne for å få tilsendt skjema som du enkelt fyller ut og returnerer. Resten ordner vi!
Se også våre nettsider www.samfunnsviterne.no for mer informasjon om Avtalegiro.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 19
SMÅSTOFF
Status 2007
LIKESTILLING OG LIVSKVALITET En ny AFI-rapport baserer seg på en kartlegging av menns og kvinners syn på og forståelse av likestilling i relasjoner, familie, arbeidsliv og samfunn. Det har vært et overordnet mål for undersøkelsen å avdekke forhold og sammenhenger som fremdeles vanskeliggjør full likestilling mellom kjønn, samt å identifisere forhold og sammenhenger som over tid kan fremme økt likestilling mellom kjønn i Norge. Prosjektet er finansiert av Barneog likestillingsdepartementet. Undersøkelsen skal både bidra til kunnskapsgrunnlaget for en kommende stortingsmelding om menn
og oppdatere kunnskapen i forhold til tidligere forskning, blant annet Mannsrolleutvalgets undersøkelse ”Menn i Norge” fra 1988. Rapporten er blitt til gjennom et samarbeid mellom Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Rapporten kan lastes ned i sin helhet på www.afi.no.
IA-virkemidler NAV har en rekke virkemidler for å inkludere mennesker i arbeidslivet. Nå er det laget en samleoversikt, både som brosjyre og på nett. Virkemiddeloversikten er nyttig for arbeidsgivere, men også for enkeltpersoner og helsepersonell. IA-virksomheter kan få brosjyren ved å kontakte NAV arbeidslivssenter i sitt fylke. Kilde: www.nav.no
Samfunnsviternes kursplan våren 2008 Nedenfor er foreløpig kursplan for våren 2008. Kursene er kostnadsfrie for våre medlemmer, og Samfunnsviterne dekker reise og opphold. Alle vårens kurs finner sted i Oslo. Kurs Grunnkurs statlig sektor Grunnkurs for KS, Oslo kommune og Spekter Kurs i forhandlingsteknikk for KS, Oslo kommune og Spekter Kurs i forhandlingsteknikk statlig sektor Kurs for privat sektor
Dato Påmeldingsfrist 3.-4. april 7. mars 14.-15. april
25. mars
16. april
25. mars
6.-7. mai 14. mai
15. april 21. april
Se www.samfunnsviterne.no for mer informasjon om kursene og påmelding. (Klikk deg inn på ”Kurs og konferanse” i hovedmenyen.)
Side 20 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
STUDENT
Vellykket
ARBEIDSLIVSDAG I BERGEN Torsdag 7. februar gikk årets arbeidslivsdag av stabelen ved Universitetet i Bergen. Arrangementet, som fant sted ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet, gav studenene mulighet til å lære mer om arbeidslivet og møte bedrifter og organisasjoner, deriblant Samfunnsviterne. Tekst: Sindre Utne
Arrangøren, Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg, er en studentdrevet organisasjon som ønsker å bedre kontakten mellom studenter og arbeidslivet. Organisasjonen er særlig opptatt av at interaksjonen med arbeidslivet skal være preget av mer enn enveis-kommunikasjon. Arbeidslivsdagen legger dermed vekt på bedrifter, organisasjoner og bransjer som kan tilby et bredere og mer informativt perspektiv på arbeidslivet generelt.
Karriereveiledning med gode råd Under arrangementet kunne man motta karriereveiledning, og mange studenter hadde satt av hele dagen til å knytte kontakter og få mer informasjon fra karriereveilederne. Det ble også arrangert jobbsøkerkurs, der studentene fikk veiledning og gode råd i forhold til jobbsøkerprosessen. I forkant av arrangementet var studentene oppfordret til å forberede seg godt, og mange stilte med både jobbsøknad og CV.
undervisning skal være forskningsrettet, og om det foreligger et misforhold mellom de oppgavene samfunnet ønsker at universitetene skal løse og de ressursene politikerne stiller til disposisjon. Dette førte til en særlig sterk belysning av utdanningsinstitusjonenes evne til å tilpasse utdanningen i forhold til markedets og studentenes behov for kunnskap, noe flere stilte seg kritisk til. I korte trekk besto Arbeidslivsdagen for øvrig av alumnusseminarer, bedriftspresentasjoner, seminarer, ulike populærforedrag og et mindre standområde.
ingen, som hadde besøk av en rekke eksisterende og potensielle studentmedlemmer. Flere nye studenter valgte og melde seg inn i Samfunnsviterne, som i tiden fremover kan friste med en rekke lokallagsaktiviteter for studentene i Hordaland. Om forfatteren: Sindre Utne er studentrepresentant for Samfunnsviterne ved Universitetet i Bergen. Han er også studentrepresentant i Samfunnsviternes hovedstyre, se s. 26.
Stor interesse for Samfunnsviterne Samfunnsviterne var under hele dagen representert på stand. Dagen synes å være svært vellykket, også for foren-
Akademisk utdanning; yrkeseller forskningsrettet? En av Arbeidslivsdagens høydepunkter var for mange debatten ” Akademisk utdanning; yrkes- eller forskningsrettet?” Debatten ble ført av et bredt panel med rektoratet ved UiB og NHH, samt NHO og NSU, og var godt besøkt. Studenter og ansatte debatterte flittig med panelet på ulike spørsmål, deriblant om markedets behov forsømmes i forhold til forskningen når universitetenes
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 21
STUDENT
Prøv å finne ut hva du ønsker med din utdannelse
Kandidatundersøkelse
DU SELV ER BEGRENSINGEN! Idar Nestaas fra Karrieresenteret mener studentene må bli flinkere til finne den røde tråden i utdannelsen sin. Tekst: Siri Haaland Foto: Illustrasjonsfoto
- Når man ikke går på et profesjonsstudium er det viktig å finne ut hva du vil med utdannelsen din tidlig. Blant annet må man være klar over om man studerer et fag fordi det er interessant eller fordi det er det man vil jobbe innenfor, sier Nestaas, som daglig veileder studenter i karrierevalget. Mange studenter ser bare en mur mellom seg og mulighetene sine. - I en situasjon hvor det finnes utallige utdanningsveier er det viktig å være klar over hva du vil fra begynnelsen av, ellers er det lett å gå seg vill, sier Idar Nestaas ved Karrieresenteret.
Hva kan jeg? Under sitt jobbsøkerkurs på Arbeidslivsdagen understreket Nestaas viktigheten av å vite hva man kan. Spørsmål ved egne ferdigheter og kunnskaper sier han er et typisk SV-fenomen.
SV-fenomen - Studentene er ofte veldig usikre på hva de kan, selv etter en master. Man skal selvsagt være klar over sine begrensninger i en jobbsøkersituasjon, men først og fremst må man se sine muligheter. Som et resultat av studentenes behov vil Karrieresenteret trolig fra høsten av tilby studentene et kurs i personlig utvikling. Personlig Utviklingsplan, eller PUP, har som mål å lokke studenter som fremdeles er tidlig i studiet og som enda ikke vet hva de vil med utdannelsen sin. - Å lage en karriereplan er et viktig skritt mot egen bevisstgjøring. Sett deg kortsiktige og langsiktige mål for å nå drømmejobben. De eneste begrensningene for å nå målene er til syvende og sist dere selv, sier Nestaas, som legger vekt på at man ofte må innom mye rart før man når målet. Arbeidsmarkedet er enormt, men det betyr ikke at du får den
Side 22 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
jobben du vil ha med en gang.
Personlige egenskaper Men når du først møter opp til intervjuet for drømmejobben er det, ifølge Nestaas, spesielt tre kvaliteter som må formidles til personen på den andre siden av bordet. - De tre viktigste tingene dere må legge frem for en potensiell arbeidsgiver er kompetanse, erfaring og personlige egenskaper. Og ifølge karriereveilederen er det sistnevnte som ofte gir deg jobben. - Kompetanse og erfaring har alle de andre ti som er kalt inn til intervju også. Det som gir deg jobben, er de personlige egenskapene du klarer å formidle på de 45 minuttene du blir gitt. For intervjueren er du ikke bare en person som skal gjøre en god jobb, du er også en person man skal kunne spise lunsj med.
STUDENT
Nyere forskning sier at:
DU ER EN SAU Ny forskning antyder at vi mennesker følger flokken og fort kan ende opp et sted vi ikke hadde tenkt oss. Her er dagens dårlige nyhet for individualister. Vi mennesker er slett ikke så selvstendige som vi tror. Derimot ser det ut til at flesteparten av menneskene som går og slenger i en mengde, ubevisst dilter etter de få som har en ide om hvor de skal. Vi følger rett og slett flokken, akkurat som sauer og flokkfugler, heter det i en pressemelding fra University of Leeds i Storbritannia. Resultatet kan fort bli at vi havner på et sted vi ikke hadde tenkt oss, helt uten at vi merker det.
Drev rundt Det var professor Jens Krause og doktorgradsstudent John Dyer fra University of Leeds som testet ut den menneskelige saueeffekten. De satte opp en hel rekke eksperimenter hvor grupper av forsøkspersoner fikk beskjed om å drive rundt i en svær hall, uten at de skulle i
noen spesiell retning. Folkene fikk ikke snakke med hverandre, men måtte holde seg innen en armlengdes avstand fra nærmeste nabo. Alle forsøkspersonene var imidlertid ikke like retningsløse. Noen få hadde nemlig fått beskjed om å bevege seg mot et visst hold.
Alle fulgte lederne Resultatet i alle forsøkene antydet det samme: Vi er virkelig sauer. Hele horden endte opp med å følge etter de få informerte, i et slags slangeaktig tog. Og jo større flokken var, jo færre ledere trengtes. Var det over 200 deltagere, holdt det at fem prosent av gruppa visste hvor de skulle.
- I de fleste tilfellene skjønte ikke deltagerne at de ble ledet av andre, sier Krause i følge pressemeldingen. Han mener denne kunnskapen på en eller annen måte kan bli nyttig for folk som jobber med å holde styr på store menneskemengder. For oss andre fårene kan det jo være en interessant unnskyldning når vi har havnet et sted vi ikke har noe å gjøre. Kilde: www.forskning.no
Vervestunt på UiO
Studere i utlandet?
Fylkeslaget i Oslo og Akershus inviterte til studentkveld med gratis pizza i SV-kjelleren på UiO 13. februar. Foreningens leder, Knut Aarbakke, snakket om fordeler ved studentmedlemskap i Samfunnsviterne.
Drømmer du om å reise jorden rundt mens du studerer? Leter du etter grunner for å studere i utlandet? Eller hva med et studieår i Sør-Afrika vil innebære? Da er studenttorget.no nettstedet for deg. Her finner du informasjon om skoler og studier i ulike land, samt en stor samling av artikler om temaet. I tillegg finner du reisebrev fra studenter som deler sine opplevelser.
Tidligere på dagen hadde fylkeslaget også stått på stand i SV-foajeen og snakket med potensielle medlemmer. - Arrangementet var et første skritt på veien for å få etablert et fungerende studentstyre og fokus på verving av studentmedlemmer, forteller fylkesleder Jo Cranner. Fylkesavdelingen ønsket også å få vite litt om hva studenter ønsker, for eksempel hvordan foreningen kan bidra ved overgangen fra studier til arbeidsliv. Fylkeslaget hviler ikke etter innsatsen, men tar nå sikte på å få til et lignende arrangement senere denne våren.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 23
JUSS
Planlegg framtiden
ARVEPLANLEGGING OG ARVEOPPGJØR Hvordan kan man gjennomføre arveplanlegging? Hva er samboerens rettsstilling i dag? I et testament kan mye tilrettelegges på forhånd ut fra egen familiesituasjon for å sikre gode løsninger, unngå konflikter, samt få ønsker etterlevd etter sin bortgang. Tekst: Advokat Tone B. S. Kilde, Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS
Velger man å disponere over verdier i levende live overfor barn eller andre nærstående, må man ha et bevisst forhold til reglene om arveavgift.
Gaver og arveavgift Ved gaver er det verd å merke seg at det fra og med 2008 er innført et årlig fribeløp på en halv G. Den nye regelen om fribeløp ved gaver innebærer at hver forelder kan gi i gave både penger eller ting tilsvarende en halv G til hvert av sine barn hvert år. (Folketrygdens grunnbeløp, pr. 1. mai 2007, tilsvarer 66 812 kr. En halv G = 33 406 kr.) En slik gaveutdeling innenfor fribeløpet vil heller ikke være oppgavepliktig til skattefogden. Dersom gaven overstiger fribeløpet, vil gaven være oppgavepliktig til skattefogden, men kan være avgiftsfri på grunn av det alminnelige bunnfradraget på 250 000 kroner. Som utgangspunkt skal arveavgift svares av all arv og av visse gaver dersom avdøde var bosatt i riket eller norsk statsborger. Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ektefelle eller samboer, er fritatt for avgiftsplikt.
samboerskap eller når samboeren venter barn med avdøde. Samboerens rettstilstand foreslås også styrket ved å gi rett til uskifte med felles bolig og innbo når gjenlevende samboer har eller venter barn med avdøde.
Felles bolig og innbo Enn så lenge gir dagens arvelov ikke lengstlevende samboer arverettigheter etter førstavdøde. Tradisjonelt uskiftet bo er pr. i dag ikke mulig mellom samboere. Det betyr også at din samboer ikke kan inngå avtale med dine barn om rett til å beholde din formue uskiftet - altså rett til å la være å dele ut arven til barna med en gang. Uten et testament eller forsikringsordninger, kan konsekvensen bli at samboeren får økonomiske problemer med for eksempel å bli boende i samboerparets felles hjem etter førstavdøde samboer. Samboerens mulighet til å overta felles bolig og innbo overfor arvinger, er til en viss grad sikret gjennom husstandsfelArveoppgjør kan fort bli en rotten greie, det hjelper å planlegge.
Samboers arverettigheter En samboers rettsstilling i forhold til arv er under utvikling. Regjeringen har foreslått endringer i arveloven som gir rett til arv og uskifte for samboere. Lovforslagene går ut på å gi samboere rett til minstearv (4 G) etter fem års
Side 24 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
lesskapsloven. På nærmere angitte vilkår gis ugifte husstandsmedlemmer rett til å overta bolig og innbo til skiftetakst når husstandsfellesskapet opphører, blant annet ved død. Det kreves at særlige grunner taler for at husstandsmedlemmet gis en slik rett, og den største gruppen som faller inn under husstandsfellesskapsloven, er samboere. Samboeren kan også gis bruksrett til bolig mot vederlag.
Testament og pliktdelsarv Sentralt i arveplanleggingen blir derfor hvordan du kan sikre samboeren din eller din ektefelle nummer to økonomisk i forhold til dine egne barn (særkullsbarn). Arvelovens pliktdelsregler medfører at 2/3 av arven etter deg i utgangspunktet skal gå til livsarvingene dine. Pliktdelsarven er begrenset oppad til kroner 1 million til hvert barn eller hvert barns linje (grensen for en fjernere livsarving er minst 200 000 kroner til hver enkelt). Gjennom et testament kan
JUSS
Velger man å disponere over verdier i levende live overfor barn eller andre nærstående, må man ha et bevisst forhold til reglene om arveavgift.
du testamentere det som ikke er pliktdelsarv til din samboer eller til andre. Det vil vanligvis si 1/3 av formuen etter deg. Hvis du har samboer og samtidig sitter i uskiftet bo etter din tidligere ektefelle, er det din del av uskifteboet som du kan disponere over ved testament (vanligvis halvparten av verdiene i uskifteboet, men pliktdelsreglene vil også gjelde).
arve hverandre. Som regel står det også i det gjensidige testamentet hvem som skal få arven når begge eller alle er døde.
formuen mens hun eller han lever, uten at slektningene til den døde ektefellen eller samboeren kan protestere.
Et gjensidig testament er mest aktuelt for samboere og barnløse ektefeller. Vanligvis vil en ektefelle eller samboer som har arvet i medhold av et gjensidig testament, fritt kunne disponere over
Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgift på arv og gaver. Avgiften blir beregnet etter satsene for det året arven faller eller gaven ble gitt.
Har du flere millioner kroner i formue, vil du kunne testamentere over alt som overstiger én million kroner pr. barn, for eksempel til din samboer. Ellers kan du testamentere en tredjedel av den samlede arven til samboeren. Uten et testament arver samboeren din ingen ting.
Tabeller og satser, 31. desember 2007 Gjelder for: 2008
Gjensidig testament Samboere kan også vurdere å skrive et gjensidig testament. Det er et testament som to eller flere personer har skrevet sammen og som går ut på at de skal
Arveavgift Til hver av arvlaterens barn, fosterbarn og foreldre Til andre Standardfradrag Fradrag for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted Fradrag for mindreårige arvinger*
Arveavgift
Av de første kr 250 000 Intet Intet
Av de neste kr 300 000 8 pst. 10 pst.
Av overskytende 20 pst. 30 pst.
35 000 kr 50 000 kr
* Ved arv fra tidligere forsørger trekkes det fra 50 000 kr for hvert år arvingen mangler på å ha fylt 21 år.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 25
AKTUELT
Hovedstyret 2008-2009:
NYTT HOVEDSTYRE I GANG Samfunnsviternes nye hovedstyre tiltrådte ved årsskiftet, og i januar møttes de til sin første samling i Oslo. Tekst:Torun Høgvold Enstad Foto: Linn Christel Frostad
Hovedstyret ble valgt på Samfunnsviternes landsmøte 4. november i fjor, og overtar styringen av en fagforening som er i sterk vekst. Ikke upassende, da, at stedet for den første samlingen var Soria Moria – Senter for bærekraft.
Bred erfaring og høye mål - Jeg har ambisjoner om at Samfunnsviterne skal bli landets beste fagforening, og det nye styret er sammensatt på en måte som gjør dette mulig. Her er det en blanding av erfarne tillitsvalgte og nye krefter, og hele landet er godt dekket, sier Samfunnsviternes leder, Knut Aarbakke.
Samfunnsviternes hovedstyre 2008-2009: Leder Knut Aarbakke (Oslo) , Den norske legeforening (permisjon). Nestleder Arnt-Einar Litsheim (Akershus), Norges Handikapforbund. Styremedlem Katrine Olsson (Oslo), NAV trygd. Styremedlem Aina Strand (Oslo), Helse- og omsorgsdepartementet. Styremedlem Ragnhild Stakkeland (Vest Agder), Kristiansand kommune. Styremedlem Håvard Grov (Hordaland), NAV jobbservice.
Studentobservatør Også med på hovedstyrets samling var Sindre Utne, mastergradsstudent ved Universitetet i Bergen. Han vil være studentobservatør med møte- og talerett i hovedstyret inntil studentlagenes ledere kan samles og formelt utpeke en studentobservatør.
Foran fra venstre: Ragnhild Stakkeland, Aina Strand, Siri Johnsen, Anne Solheim, Katrine Olsson og Knut Aarbakke. Bak fra venstre: Sindre Utne, Arnt-Einar Litsheim, Yngve Engkvist, Håvard Grov og Olav Burkeland.
Side 26 • ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008
Styremedlem Siri Johnsen (Tromsø), Universitetet i Tromsø. Styremedlem Olav Burkeland (SørTrøndelag), St. Olavs hospital HF. 1. vararepr. Anne Solheim (Rogaland), Rogaland fylkeskommune. 2. vararepr. Yngve Engkvist (Finnmark), Vefik IKS. Studentobservatør Sindre Utne (Hordaland), Universitetet i Bergen.
SEKRETERIATET
Generalsekretær
Organisasjonsrådgiver
Gunn Elisabeth Myhren
Hanne Stenli
Tlf: 21 02 33 94 gunn.myhren@samfunnsviterne.no
Telefon: 21 02 33 98 hanne.stenli@samfunnsviterne.no
Ass. gen.sek., advokatfullmektig
Markedsrådgiver
Hans Christian Apenes
Linn Christel Frostad
Telefon: 21 02 33 88 hans.christian.apenes@samfunnsviterne.no
Telefon: 21 02 33 96 linn.christel.frostad@samfunnsviterne.no
Leder forhandlingsavd., advokat
Kommunikasjonsrådgiver
Åse Marie Eliassen
Torun Høgvold Enstad
Telefon 21 02 33 87 aase.marie.eliassen@samfunnsviterne.no
Telefon: 21 02 33 97 torun.enstad@samfunnsviterne.no
Spesialrådgiver Johnny Marken
Kontor- og regnskapsansvarlig
Telefon: 21 02 33 89 johnny.marken@samfunnsviterne.no
Telefon: 21 02 33 92 inger.pedersen@samfunnsviterne.no
Rådgiver Jan Olav Birkenhagen
Adm.- og regnskapskonsulent
Tlf: 21 02 33 95 jan.olav.birkenhagen@samfunnsviterne.no
Telefon: 21 02 33 93 jasmina.pasic@samfunnsviterne.no
Inger Pedersen
Jasmina Pasic
Organisasjons- og adm.sekretær Lita Mercier Telefon: 21 02 33 99 lisa.mercier@samfunnsviterne.no
DIN SIDE – kun for medlemmer!
Samfunnsviterne har nå fått lukket område på våre nettsider. Her finner du informasjon og opplysninger som kun er tilgjengelig for deg som medlem! Ved å logge deg på med brukernavn og passord finner du blant annet informasjon om eget medlemskap og mulighet for å sende oss endringer. Dersom du er tillitsvalgt, vil du finne oversikt over medlemmene på arbeidsplassen din her.
I tillegg finner du informasjon om: • Medlemsfordeler • Tips til lønnsutvikling og lokale lønnsforhandlinger • Resultat fra Samfunnsviternes lønnsundersøkelse • Juridiske råd og tips • Guide til lønnsforhandlinger • Nyttig stoff for studentmedlemmer • Materiell fra våre kurs og konferanser
Få fullt utbytte av medlemskapet ditt – logg deg inn på DIN SIDE!
Mangler du brukernavn og passord? Kontakt oss på post@samfunnsviterne.no eller ring 21 02 33 90. Du kan også gå på “glemt passord” i innloggingsboksen og legge inn den e-postadressen vi har registrert på deg, så sender vi deg påloggingsinformasjon.
ORGAN FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2008 • Side 27
B-BLAD • RETURADRESSE Samfunnsviterne Tollbugt 35. 0157 Oslo
På flyttefot? Endrer du arbeidssted? Husk å gi oss beskjed om endringer som er relevante for medlemskapet ditt! www.samfunnsviterne.no | 21 02 33 90
Sterk statlig styring av høyere utdanning Stjernø-utvalget tar et oppgjør med Mjøs-utvalget. - Mjøs skapte et insentiv- og konkurransebasert system, der konkurransen i for stor grad har fått bestemme utviklingen og retningen i høyere utdanning, sa Steinar Stjernø da han lanserte utvalgets innstilling. Han mener politikken i altfor stor grad har abdisert og at det nå er på tide med sterkere statlig styring.
Forskningsminister Tora Aasland var tilstede da Stjernø-utvalget kom med sin innstilling.
- Vi har vært opptatt av å finne et balansepunkt mellom å opprettholde en desentral struktur i utdanning og forskning og hva som skal til for å møte økt internasjonal konkurranse. Utvalget har vært bekymret for at det blir for mange små fagmiljøer som ikke er på høyde kvalitetsmessig, sa Stjernø på pressekonferansen. Utvalgslederen pekte på flere utviklingstrekk som har dannet bakteppe for utvalgets arbeid. Internasjonalt er trenden å konsentrere de faglige og økonomiske ressursene omkring færre og større fagmiljøer. Les mer på:www. forskningsradet.no
DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. Papiret Soporset er produsert etter miljøkrav fra EMAS.
Samfunnsviterne Tollbugt 35. 0157 Oslo Telefon: 21 02 33 90
www.samfunnsviterne.no post@samfunnsviterne.no Telefax: 21 02 33 91