Issuu on Google+

ropet fra øst MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST 38. ÅRGANG – NR. 7 / DESEMBER 2008

månedens prosjekt:

INDIA

Se side 4–6

portrett:

KIM SANG HUN «Asias helt»

Stort fakkeltog for de forfulgte i Kina

Se side 10

på gjesteplass:

Sammen for de forfulgte

LIV KJERSTI SKJEGGESTAD Menneskeverd Se side 15


Har du synspunkter på lederen? Send din respons til: wegge@nmio.no

LEDER

Nei til totalitarismen Yodok Stories er navnet på en dokumentarfilm som om kort tid vil få premiere i Norge. Filmen er laget av et internasjonalt filmteam, men produksjonen har vært ledet av et dyktig filmmiljø i Stavanger. Yodok er navnet på en av NordKoreas beryktede konsentrasjonsleirer. Dokumentaren tar oss med på en reise til verdens mest lukkede land. Den som holder ut å se de opprivende scenene, vil få et 75 minutters innblikk i det grusomme livet bak piggtrådgjerdene. Vi møter et destruktivt samfunn hvor enkelt­ individet betyr null, og hvor makthaverne øser ut sjelens ondskap uten filter. Jeg fikk selv overvære en førpremiere i Oslo 10. november. Målgruppen for filmen vil ikke minst være elever i videregående skole og ungdom. Det er utvilsomt en film i rett tid. Tidligere i år gjennomførte Norges største analyseinstitutt TNS Gallup en undersøkelse blant norske ungdommer om deres kjennskap og holdninger til kommunismen og nazismen. Undersøkelsen avdekket stor uvitenhet, men også store forskjeller med hensyn til hva ungdommene visste om disse ideologiene og ugjerningene som ble begått i disse ismenes navn. Nesten alle kjente Auschwitz, mens få kjente til Gulag-leirene. Det viste seg også at 27% av de spurte ikke kjente navnet til Mao, mens 36% av elevene i den videregående skole ikke vurderte Nord-Korea som et diktatur. Ifølge forskere ved det norske Holocaust-senteret mistet minst 40 millioner mennesker livet som en direkte følge av Sovjet-kommunismens terror i årene mellom 1920 og 1990. Når det gjelder Kina, er det påvist at minst 35 millioner ble drept under Maos regjeringstid. Som følge av 2. verdenskrig ble 21 millioner mennesker drept direkte ved naziregimets hender. Deriblant 6 millioner jøder.

regimer krever sterk lydighet av sine borgere, også i forhold til tanker og ideer. Det er liten eller ingen forskjell mellom politikk og privatliv, og det finnes ingen ytringsfrihet. Slike totalitære regimer er sterkt kollektivistiske. Enkeltindividet får liten verdi, men knyttes hele tiden opp mot storsamfunnet eller det religiøse fellesskapet. Det fremelskes en sterk lojalitet til staten eller ideologien. Til sist blir lojaliteten snudd på hodet. Ideologien blir så allestedsnærværende at til slutt føler man større lojalitet mot de uhyrlige krefter i ideologien enn mot sin egen familie. Man får et samfunn av angivere, og alle lever i frykt. Disse totalitære ideologier har ambisjoner om å rive ned det gamle og etablere noe helt nytt. Ja, faktisk skape nye mennesker i en ny tidsalder. Det er viktig å opprettholde kunnskapen om totalitarismen om den nå kommer i ateistisk, politisk eller religiøs inn­ pakning. I dag ser vi totalitarismen bre om seg flere steder i verden, gjennom: hindufundamentalismen i India, den ­militante islamismen i Iran, Det muslimske brorskapet i Midtøsten, gangsterregimet i Burma eller juche-ideologien i Nord Korea. Det er viktig å oppdage den totalitære faren uansett i ­hvilken forkledning monsteret skulle dukke opp. Dokumentarfilmen Yodok Stories vil hjelpe unge mennesker å få øye på hvordan den totalitære ideologien preger livet til befolkningen i Nord-Korea. Vi trenger flere slike filmer. Kanskje kameralinsene neste gang kan rettes mot forholdene i Iran og den radikale islamismen?

En rød tråd gjennom alle disse uhyrligheter er etableringen av totalitære regimer. Disse kan baseres på sekulær-politiske ideologier eller et politisert presteskap, slik vi ser det innenfor den sharia-styrte og islamittiske stat. De totalitære

Bjørn A. Wegge Generalsekretær, Norsk Misjon i Øst

Utgiver Norsk Misjon i Øst

Forside Stig-Øyvind O. Blystad

Styreleder Reidulf Stige

Ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

Opplag 18 200

Repr.skapsform.

Svein Arne Theodorsen

Redaktør Stig-Øyvind O. Blystad

Kontor Trondheimsveien 137

Org. nr.

970276432

Postadresse P.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Bankgiro

3000 14 57922 Gavekonto

Telefon 23 40 88 00

Revisor

Inter Revisjon Lillestrøm AS

(vikarierende) Redaksjon Jon-Geir Dittmann, Elisabeth Engels­viken

Telefaks 23 40 88 01

og Geraldine Fagan (Moskva)

E-post post@nmio.no

Design og trykk Bryne Stavanger Offset

Hjemmeside www.nmio.no


AKTUELT INNTRYKK Irak

Våger de å vende tilbake til Mosul? Flere enn 13.000 kristne fra Mosul i Irak flyktet hals over hode etter at voldsmenn gikk til angrep og drepte minst 12 kristne i byen den 4. oktober i år. Irakiske myndigheter forsøker nå å lokke dem tilbake med forsikringer om bedre beskyttelse og penger. Nasreen Hermez og datteren Basma viser fram bildet av Basman som ble drept i Mosul i fjor sommer

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann De som flyktet utgjorde omlag halvparten av de kristne i denne byen. Noen av de sist ankomne flyktningene i Syria fortalte meg at angriperne gikk fra dør til dør og presenterte seg som lokalt politi. De ba om identitetskort, og dersom de traff på en kristen familie, ble personen i døra skutt rett ned. Angriperne er fortsatt ikke identifisert og arrestert, men en antar at det dreier seg om sunnimuslimske Al Qaida-grupper som har som ett av sine mål å rense hele Irak for kristne. FN-nyhetsbyrået IRIN melder at en god del av dem som flyktet i oktober, nå har begynt å flytte tilbake til Mosul. Dette skyldes at irakiske myndigheter tilbyr kristne økt politibeskyttelse, og flyktninger kan motta penger mot å flytte tilbake. Statsminister Nori al-Maliki uttrykte i et dialogmøte mellom kristne og muslimer den 3. november skam over at en mann dreper en annen på grunn av religiøs identitet eller etnisk bakgrunn. Han lovet også å beskytte de kristne, fordi de utgjør en viktig del av det irakiske samfunnet. De flyktningene jeg traff i Syria, svarte et klart nei når jeg spurte dem om det var aktuelt for dem å flytte tilbake til Mosul. Dertil hadde de opplevd altfor mye grusomt, og de hadde ikke tillit til myndighetenes garanti om beskyttelse av de kristne. Nasreen Hermez og datteren Basma er sterkt preget av det som nettopp har skjedd i Mosul. Jeg er på hjemmebesøk hos den samme lille familien som jeg traff for ett år siden. – Minnene kommer opp igjen fra den grusomme dagen i fjor sommer, sier Nasreen alvorlig. Den 3. juni 2007 ble sønnen hennes, Basman, drept. Han var diakon og kjørte bil hjem fra søndagsmessen sammen med to

andre diakoner og menighetens høyt elskede prest, Raheed, da de plutselig ble beskutt. Alle fire omkom. Det var et sjokk, og Nasreen og datteren følte at de måtte flykte for å bevare livet. I Aleppo er det fredelig, men sorgen og fortvilelsen sitter dypt. De lever kun på oppsparte midler som nå begynner å ta slutt. De er svært takknemlige for den månedlige matvarehjelpen de mottar fra Norsk Misjon i Øst.

Siste nytt: To syrisk-katolske søstre, Lamia’a Sabih og Wala’a Saloha, ble drept da militante islamister stormet deres hjem i Mosul 12. nov­ember. Moren ble alvorlig såret og huset deres satt i brann. To politimenn ble drept rett etterpå da en bombe ble utløst. Den kristne familien hadde kommet tilbake til Mosul, fordi de stolte på forsikringene om at det nå var trygt å bo der for kristne.

Redaktørens rubrikk

Kjære leser! Julen nærmer seg med stormskritt, og min korte tid som redaktør ser snart sin ende. Min respekt for Norsk Misjon i Øst har vokst dramatisk den siste tiden. Det jeg har fått sett og høre av historier fra mennesker i områder NMØ jobber, har satt uutslettelige spor. Selv om organisasjonen ikke er stor, preges arbeidet av en kamp som kjempes på grasrotplanet for mennesker som ikke nyter den samme friheten som oss. Du som aktiv leser er viktig for oss! Fortielse ender i undertrykkelse, mens åpenhet skaper frihet. Jeg håper du vil bli berørt av alle menneskene i historiene som fyller sidene i dette bladet.

Vårt hovedprosjekt denne måneden er India. Det siste året har tusenvis av kristne i India opplevd forfølgelse og ekstremt vanskelige forhold. Les mer om dette på side 4–6. En av våre gjester under Stefanuspris-utdelingen var menneskerettighetsaktivisten og sørkoreaneren Kim Sang Hun. I 2004 fikk han prisen «Asian Hero» av Time Magazine. Les intervjuet med han på side 10. Da gjenstår det bare for meg å ønske deg en riktig God Jul og et velsignet Nytt År. Takk for din støtte i vår kamp for de forfulgte. Stig-Øyvind O. Blystad, Vikarierende redaktør Ropet fra Øst nr. 7 2008

3


AKTUELT PROSJEKT India

Kirkevekst og undere i Vest-Bengal, India Tekst: Jon-Geir Dittmann Foto: Bjørn A. Wegge

Norsk Misjon i Øst samarbeider med Christ’s Disciples’ Fellowship (CDF)som har sin base utenfor Kolkata i India. Arabinda Dey grunnla denne misjonsvirksomheten i 1976. Nå har hans bror Prasanta Dey overtatt den daglige ledelsen av CDF som driver en bibelskole og åtte skoler for fattige barn. De arbeider også med menighetsplanting og bygger nye kirker. Alt dette skjer i tre delstater i India; Vest-Bengal, Andaman og Assam, og i Nepal. I februar i år åpnet CDF en ny kirke i landsbyen Ambisol i Lodha-distriktet i Vest-Bengal. Grunnsteinen til denne kirken ble lagt ned av generalsekretær Bjørn A. Wegge i januar 2007. Denne kirken er bygget i et område med mye kriminalitet.

Gode nyheter

Over: Grunnlegger av misjonsvirksomheten, Arabinda Dey (i midten), og kirkegjengere i Ambisol.

Roligere i Orissa, men de kristne får høre:

– Bli hindu, eller forsvinn! – Myndighetene sier at freden er i ferd med å senke seg i Khandamal og at livet er tilbake til det normale, men sannheten er at fred blir det bare for oss kristne dersom vi omvender oss til hinduismen. Det vet myndighetene meget godt! Tekst: Jon-Geir Dittmann 4 Ropet fra Øst nr. 7 2008

– Hovedgrunnen til at så mange tyr til tyveri og annen kriminalitet, er fattigdom. Vi tror at Gud har villet at denne kirken skulle være en velsignelse for menneskene her. Da vi innviet kirken i januar i år, kom en av bandelederne hit til kirken. Han var blitt syk og trengte forbønn. Han ble helbredet da, og senere har han tatt imot Jesus som sin personlige frelser, forteller Arabinda Dey. Prasanta Dey forteller gode nyheter om at flere kommer til tro i dette hardt belastede området. Livet blir totalt forandret, og hardbarkede kriminelle blir vennlige og lovlydige borgere. – Da jeg besøkte Ambisol-kirken i oktober sammen med vår evangelist Gopal, merket jeg hvordan Herren arbeidet gjennom oss. En mann ved navn Hemanta Murmur, 33 år gammel, var blitt lam Til venstre: Grunnsteinen til kirken ble lagt ned av generalsekretær Bjørn A. Wegge i januar 2007.

Ordene kommer fra en kristen mann fra landsbyen Ladapar. Den 2. oktober opplevde han at 22 av 30 kristne familier gjennomgikk en tilbakeføringsseremoni til hindu­ismen. I virkeligheten dreier det seg ikke om frivillige omvendelser, men tvang. Beboerne ser ingen annen mulighet for å få anledning til å gjenoppbygge sine ødelagte hus og leve i fred uten stadig frykt for å bli angrepet og sjikanert.

Kristne i hjertet Erkebiskop Rafael Cheenaph i den katolske kirken i Bhubaneswar, Orissa, har sagt at han ikke regner slike omvendelser tilbake til hinduismen for å være reelle all den tid de skjer under tvang. Han tror at de aller fleste forblir kristne i sitt hjerte. – Det vil komme for en dag at de er blitt tvunget, sa han til meg under mitt besøk i erkebispegården i begynnelsen av oktober måned. En gruppe etterforskere fra Indias kommunistparti hevder i en rapport at mer enn 500 er blitt drept i urolighetene i Khandamal-distriktet. De fleste av disse er kristne. De offisielle tallene


AKTUELT PROSJEKT India

I februar i år åpnet CDF en ny kirke i landsbyen Ambisol i Lodha-distriktet i Vest-Bengal.

og hadde mistet taleevnen etter at en vill elefant hadde angrepet ham. Vi ba for ham i kirken, og straks kunne han reise seg og stå oppreist. Hans lamme kroppsdeler fikk liv igjen. Dette er bare ett av mange undere vi opplever her i Lodha-distriktet, sier Prasanta.

Treffes i hjemmene Også i Nepal har en ny kirke blitt innviet. Dette landet har opplevd mye uro det siste året, og det er ikke enkelt å drive kristen virksomhet her. I landsbyen Golbazar står det nå en ny kirke. For Arabinda Dey tok det et helt døgn å reise 200 kilometer for å nå det avsidesliggende området. På grunn av urolig­ hetene måtte han ha politieskorte hele veien, men han rakk fram til innvielsen.

er mye lavere, men mange er trolig også drept under fluktforsøk inne i jungelen, og John Dayal i All India Christian Council (AICC) bekrefter overfor Compass Direct at dødstallene er svært høye. En rekke av disse angrepene fant sted mens politiet kun sto og så på det som skjedde. En rekke vitner sier at det var Bajrang Dal, en ungdomsorganisasjon under den enorme organisasjonen Vishnu Hindu Parishad, som sto bak angrepene. – Jeg kommer ikke til å reise tilbake til min landsby, fordi det er ikke noe igjen etter meg der, sier Nalini Nayak (50). – Og jeg kommer ikke til å omvende meg til hinduismen. Nalini opplevde å miste både sin mann og sine to sønner i august. Hennes mann, Fidem, var protestantisk prest. Han og sønnene ble hakket i hjel av rasende hindufundamentalister to dager etter at en kjent hinduleder Saraswati ble drept. De var på vei til et kristent møte. Nalinis hjem ble brent ned til grunnen. En maoistisk gruppe har erkjent at de sto bak drapet på Saraswati, men skylden er blitt lagt på de kristne. Selv måtte Nalini flykte inn i jungelen, men etter fire dager kom hun til en flykt-

CDF har plantet flere menigheter der kirkebygget ennå ikke er blitt reist. Dette er fordi de lokale stammelederne er fiendtlig innstilte overfor de kristne. De små menig­hetene må treffes i hjemmene, og de opplever ofte angrep og utstøtelse fra naboer Liten jente som tilhører en kristen kirke i Vest-Bengal, India. og lokale ledere. De gir seg likevel ikke, og de oppfordrer oss i Norge til å be for lokalbefolkningen, slik at de vil tillate kirkene å bli bygget. I India betyr et kirkebygg utrolig mye for å kunne drive misjon.

ningleir i byen Tikabali. Her var det 3000 andre kristne i samme desperate situasjon som henne.

Opprørere arrestert Volden har avtatt etter at Orissas myndigheter har arrestert en rekke lokale oppviglere og gjengledere. De tilhører alle kjente organisasjoner og politiske partier som står bak volden. Det gikk langt over en måned før noen ble arrestert. Først etter at de føderale myndighetene i Dehli la press på Orissa, begynte ting å skje. Over 1000 opprørere er nå blitt arrestert. Mange venter nå på det rettsoppgjøret som skal komme, men AICC er ikke trygge på at det blir et rettferdig oppgjør, fordi myndighetene i Orissa har nære forbindelser til dem som sto bak volden. AICC krever derfor at en føderal og uavhengig kommisjon må oppnevnes, men så langt er kun en lokal høyesterettsdommer i Orissa oppnevnt til å lede etterforskningen. I mellomtiden må tusenvis av kristne fortsatt leve som flyktninger i det samme området der de har levd fredfullt i generasjoner. Ropet fra Øst nr. 7 2008

5


AKTUELT PROSJEKT India

Forandring innenfra – Vi vil gjerne styrke lokale kristne slik at de kan være lys og salt i sin egen kultur. Forandringen må skje innenfra og ikke bli drevet frem av oss utenfra, sier menneskerettighets­råd­giver i Norsk Misjon i Øst, Ed C. Brown.

Pastor J.A Kristodas opplevde at 20 menn kledd i sort angrep menig­heten med kniver og sverd under gudstjenesten. Han brakk armen i tumultene som oppsto.

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad Foto: Jon-Geir Dittmann

– Det pågår sterk forfølgelse av kristne i India, hva er hovedgrunnene til dette? – Hovedårsaken er en økning av religiøs nasjonalisme. Her er bevegelsen Hindutva sentral. Dette er en ideologi som sier at India kun skal være for hinduer, og at alle fremmede religioner burde avvises. Enten må de tilbake til hinduismen eller komme seg ut av landet. Kristne blir oppfattet som vestlige imperialister, og representerer i manges øyne den gamle kolonimakten. Mange innenfor Hindutva-bevegelsen mener at alle kristne driver med ulovlig konverteringsvirksomhet. De beskyldes for å bestikke, tvinge og lure folk til å konvertere til kristen tro. Dette går helt tilbake til Ghandi. Han var en fredelig mann, men imot at folk skulle forlate religionen de var født inn i. – En annen hovedfaktor er en bevisstgjøring av at også de svakeste, dalitene (kasteløse), har menneskeverd. Innenfor systemet finnes det fire kaster. Imidlertid er det to grupper som ­faller utenfor, kvinner og daliter. Disse anses for å være uten verdi, og får de dårligste jobbene, som f.eks. å rengjøre de åpne latrinene i lokalsamfunnet. – En mann som levde samtidig med Ghandi, B. R. Ambedkar, var dalit. Han oppfordret dalitene til å forlate hinduismen. Han mente systemet var nedverdigende og oppfordret folk til å konvertere til kristendom eller buddhisme. Dette fordi disse to religionene gav alle mennesker verdi. Dette appellerte til mange. Imidlertid mistet dermed folk i de høyere kastene makt. Dette har vært en av årsakene til forfølgelsene. – Kastesystemet er offisielt avskaffet, men håndheves i praksis overalt. India er et sekulært samfunn, men strømninger av hindutvabevegelsen har kommet inn i politikken og ønsker hinduisme som statsreligion.

– NMØ samarbeider med All India Christian Council, hvorfor? – For det første er det etter vår mening en solid og gjennomtenkt organisasjon. Den har bred kontakt på grasrotplan. I tillegg er den anerkjent som en organisasjon som jobber for de svakestes rettig­ heter. De som er engasjert der, er ikke ute etter å få fordeler til kristne, men de ønsker å få et mer rettferdig samfunn som behandler alle likt. Derfor har de særlig kjempet for kristne, som utgjør mindre enn 2% av befolkningen, og for dalitene. Det at de også interesserer seg for andre grupper enn kristne, er et viktig anliggende for oss. – Nylig har NMØ valgt å støtte to prosjekter i India, hva går de ut på? – Disse to prosjektene går ut på å styrke lokale kristne til å stå opp for sine egne rettigheter. Dette gjør vi på to måter. Det første er konkret juridisk bistand når folk blir anklaget for diverse lovbrudd. Noe som ofte er falske anklager. Det er lett at de blir ofre for et mindre velfungerende rettssystem, særlig ute i distriktene. – For det andre gis kristne opplæring om hva loven sier om trosfrihet og menneskerettigheter. Dermed blir de i stand til å vite selv om de skal påberope seg rettighetene de har krav på. – Vi vil gjerne styrke lokale kristne slik at de kan være salt og lys i sin kultur. Forandringen må skje innenfra og ikke bli drevet frem av oss utenfra. Dette prosjektet er kommet frem etter ønske fra vår samarbeidspartner All India Christian Council. De driver prosjektet, og vi kan stå sammen med dem og bidra.

Hva gjør Norsk Misjon i Øst i India? – Vi støtter kirkeplanting og skoler for fattige barn gjennom Christ’s Disciples’ Fellowship – Vi støtter juridisk bistand og opplæring i menneskerettigheter for kirkeledere gjennom All India Christian Council. 6 Ropet fra Øst nr. 7 2008

Gi din gave i dag! Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922


INTERVJU Kristen i Egypt

Ny motsatt vei – Mamma og pappa har alltid hatt det vanskelig på jobb fordi de er kristne. Naboen vår prøvde å tenne på leilig­ heten til bestemor. Dette er normalt kristenliv i Egypt. Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad Foto: Ingvar A. Isene «Ahmed» og kameraten er omtrent de eneste kristne blant to hundre studenter på universitetet i Egypt. De låser seg inn på rommet i åttende etasje på internatet. De andre studentene på gangen, som er muslimske, har bestemt seg for at de ikke ønsker å ha noen kristne i sin etasje. Utenfor begynner mobben å hamre på døren. Nede i første etasje sitter sikkerhetsvaktene. De vet hva som skjer, men gidder ikke gjøre noe. De to vennene skjønner at om de skal overleve kvelden, er eneste utveien gjennom vinduet. De kryper ut på avsatsen, lukker igjen vinduet, og ber om at mobben En koptisk kristen tenner et lys på en messe i Egypt. Ved siden av han står styreformann i Norsk Misjon i Øst, Reidulf Stige. ikke skal knuse vinduet slik at de får øye på dem. Mobben bryter seg inn på rommet og knuser alt, utenom vinduet. Etter et kvarter er rommet fullstendig rasert, men de to gut – Konverterer noen til kristendommen, da forklares dette fra tene har livet i behold. «Ahmed» reddet livet den dagen. Han fortmuslimsk side alltid med at de er betalt eller truet, aldri at det setter å bo på internatet, fordi det ikke er noen andre alternativer. skjer av overbevisning. – Konverterer mange til Islam? – Jeg vet ikke om mange, og det er vanskelig å vite sikkert. Forskjellsbehandling Media blåser opp tallene. Er det en person som har konvertert, «Ahmed» forteller om hverdagslivet til kristne i Egypt. Alle får sier de at det er 100 eller 1000. Media gjør alltid ting mye verre merket identifikasjonsbevisene med kategori 1 eller 2. Det avhenfor de kristne. ger av om man er muslim eller kristen. Dette går i arv, og er man fra en kristen familie og havner i kategori 2, blir alt vanskelig. – Alt tar ti ganger så lang tid dersom du er i kategori 2. Og En ny vei det å få høye stillinger er praktisk talt umulig for en som er kris«Ahmed» forteller at de siste årene har den koptiske presten ten. Det finnes for eksempel ingen dommere som er kristne, selv Zakaria Boutros rystet den muslimske verden. Han har studert om det er mange som er kvalifisert. islam i Egypt. Nå er han blitt en TV-personlighet som stiller van «Ahmed» fant den store kjærligheten hos en norsk jente som stuskelige spørsmål til imamer angående ting som ikke stemmer i derte i Egypt. Nå er de gift, og han bor i Norge sammen med henne. Koranen. De klarer ikke å svare han. Det er utlovet en dusør på Men tankene hans går til resten av familien som fortsatt er igjen. 60 millioner dollar for den som dreper han. – Mellom fem og syv tusen muslimer har konvertert til kristendommen de siste årene på grunn av han, påstår «Ahmed». Aper og griser Imidlertid har Boutros’ konfronterende fremtreden mottatt Helt fra barneskolen har «Ahmed» opplevd å bli behandlet som kritiske bemerkninger, spesielt fra folk i vestlige land, som mener spedalsk. Han forteller at det har vært vanskelig fra første klasse. han gjør det vanskeligere for kristne i muslimske land. «Ahmed» Diskriminering skjer fra både medelever og lærere. er ikke enig i dette. – Vi som var kristne i klassen, ble stuet sammen i et hjørne og – Vi har alltid levd med frykt. Jeg tror hans vei er god, og det fikk «spesialbehandling». Lærerne underviste at kristendommen er en ny motsatt vei. Man begynner faktisk å tenke og stille var en korrupt religion og at jøder, kristne og vantro var å ligne med spørsmål rundt islam. Ingen klarer å svare på hans spørsmål, og aper og griser. Det står faktisk også i Koranen, sier «Ahmed». det gjør at de begynner å tenke. Mange ganger er han blitt forsøkt konvertert til islam, og – Kristne i Egypt trenger mye forbønn! Det er ingen sikkerhet «Ahmed» forteller at det er vanlig at kristne blir tilbudt penger der. Vil de drepe min familie, så gjør de det. Jeg bekymrer meg mye for å konvertere. Paradokset er at dette blir kristne beskyldt for for mamma, pappa og vennene mine, avslutter «Ahmed». av muslimer når noen konverterer fra islam. Ropet fra Øst nr. 7 2008

7


Glimt fra verden

tyrkia

kirgisistan

Den protestantiske kirke i Tyrkia vokser

Ny streng religionslov

Generalsekretær Bjørn A. Wegge har nettopp kommet hjem fra et besøk i Tyrkia hvor han hadde samtaler med protestantiske kirkeledere. Tradisjonelt har man fra norsk kirkelig side stort sett hatt kontakt med de såkalte etniske minioritetskirkene i landet, nemlig de armenske, gresk-ortodokse og assyriske kirker. Disse gamle historiske kirkene utgjør i dag ca 100 000 medlemmer til sammen. Wegge forteller at det nå vokser frem små tyrkiske menigheter spredt rundt om i landet. Situasjonen for disse menighetene har inntil nylig vært svært vanskelig. Men en ny lov har nå gjort det mulig for disse stedegne tyrkiske kirkene å la seg registrere som «assosiasjoner» eller foreningsfellesskap. Det betyr at man kan få adresse, opprette bankkonti og utgi pub­likasjoner. Wegge under­streker at det er vanskelig for etniske tyrkere å gå over til kristen tro, men press fra EU og Vesten har myknet noe opp på forholdene når det gjelder myndighetenes håndtering av de etniske tyrkiske, kristne fellesskap i landet.

Kirgisistan har lenge vært det mest åpne av de sentralasiatiske landene når det gjelder trosfrihet, men nå er landet i ferd med å vedta en ny religionslov som vil gjøre det mye vanskeligere både for kristen virksomhet og for alle andre trosretninger. Loven, som har gått igjennom i det kirgisiske parlamentet, inneholder en rekke forbud og begrensninger for religiøs virksomhet. Eksempler på dette er: Forbud mot at barn kan være med i religiøse organisasjoner og forbud mot spredning av religiøs litteratur og audio-visuelt materiell. Mens det inntil nå har vært tilstrekkelig at 10 medlemmer står bak opprettelsen av en menighet eller organisasjon, er det nå et krav om at minst 200 må stå bak. Alle disse må framvise pass og underskrive på papirer. I praksis må alle religiøse organisasjoner registrere seg på nytt. Kristne ledere i landet uttrykker sterk skuffelse over at prosessen har vært helt stengt. Loven er trolig klart i strid med landets grunnlov som slår fast både ytringsfrihet og trosfrihet. Mange håper og ber om at president Bakijev på dette grunnlag skal nekte å signere, og sende saken tilbake til parlamentet.

Her i parlamentsbygget i hovedstaden Bisjkek er den nye strenge religionsloven blitt vedtatt. Nå kan kun presidenten stanse den.

egypt

Kamp om foreldreretten til tvillinger Den egyptiske kristne kvinnen, Kamilla, har mistet foreldreretten til sine to sønner, et tvillingpar på 14 år ved navn Mario og Andrew. Hun har nå anket rettsavgjørelsen om at guttenes far skal få foreldreretten. Hennes tidligere ektefelle, som skilte seg fra henne for ti år siden, endret registreringen av religion på sønnenes fødselssertifikat fra «kristen» til «muslim» for tre år siden. Moren og guttene fikk vite om dette fra guttenes skole. Kamilla og hennes tidligere ektemann har hatt en mengde kamper om underholdningsbidrag og foreldrerett. Den 24. september i år, gav retten foreldremyndigheten til faren på tross av at egyptisk lovs artikkel 20 innvilger foreldreretten til moren inntil barna er 15 år. Imidlertid forteller Middle East Concern at Kamillas anke på rettsavgjørelsen er blitt avvist. Men hun har ikke gitt opp kampen, og hennes advokater forbereder seg på å føre saken videre. Mens rettsprosessen fortsetter, blir de to guttene værende hos sin mor. 8 Ropet fra Øst nr. 7 2008


Glimt fra verden

vietnam

egypt

Fanget av islam

Kirken vokser tross forfølgelse

En egyptisk, koptisk kristen kvinne er blitt dømt til tre års fengsel for ikke å holde vedlike sin islamske identitet – en identitet hun ikke visste at hun hadde gjennom fire tiår. Søstrene Shadia og Bahia Nagy El-Sisy, begge i slutten av førtiårene, ble arrestert og anklaget for å ha oppgitt sin religiøse identitet som kristen. Ukjent for dem ble deres religiøse identitet offisielt endret for 46 år siden, på grunn av farens kortvarige omvendelse til islam. Begge kvinnene er analfabeter. Shadia ElSisi ble anholdt for å ha oppgitt sin religiøse status som kristen på vielsesattesten. Hun ble dømt til tre års fengsel den 21. november 2007, men ble frigitt to måneder senere. Den 23. september i år ble også søsteren, Bahia El-Sisi, dømt til tre års fengsel for å ha «forfalsket» sin vielsesattest ved å oppgi at hun er kristen. Søstrenes far konverterte til islam i 1962 under en kortvarig ekteskapelig disputt for å skille seg fra sin kone og om mulig få foreldreretten over sine to døtre. Dette har søstrenes advokat Peter Ramses opplyst til Compass. Egyptisk lov er influert av islamsk lovgivning som automatisk gir foreldreretten til den av foreldrene som har den overordnede religionen. Begge kvinnene er gift med kristne menn, og nå kan mennene få valget mellom å konvertere til islam eller få ekteskapet annullert. Advokaten sier videre at alle deres barn og barnebarn nå vil bli registrert som muslimer, og at saken slik vil berøre mange mennesker.

Leder for internasjonal avdeling i Norsk Misjon i Øst, Ingvar A. Isene, har nettopp kommet hjem fra et besøk hos misjonens prosjekter i Vietnam. Han forteller blant annet om innvielsen av en ny kirke. Det var ikke så enkelt å få oversikt over hvor mange som var til stede inne i kirken, men utenfor kirken ble det telt så mange som 14 000 mopeder. Det betyr at man kan regne med at minst dobbelt så mange var til stede i kirken og utenfor. Et annet sted meldes det at en menighet på 700 medlemmer har hatt en tilvekst på 250 nye kristne det siste året. Dette gir håp, men fortsatt er det forfølgelse, særlig av minoritetene i landet, forteller Isene. Under sitt besøk ble han vist en video fra den 7. oktober i år. 40–50 politimenn kom til en landsby og rev ned tre av husene der. Dette skjedde kun fordi de som bodde der, var kristne. Politimennene truet også med å komme tilbake for å rive resten av husene i landsbyen. Hvordan det har gått videre, vet vi i skrivende stund ikke.

Vietnamesiske barn fra minoritetslandsbyer nord i Vietnam på grensen til Kina. Foto: Ingvar A. Isene.

pakistan

Ny rettssak for Saba Masih? I nr. 5 og nr. 6 i år har Ropet fra Øst tatt opp saken til to pakistanske, kristne søstre som ble kidnappet og tvangskonvertert til islam i sommer. Den yngste av jentene (Aneela 10) ble ved en oppsiktsvekkende rettsavgjørelse sendt tilbake til foreldrene, mens den eldste (Saba 13), som selv hevdet å være 17 år og var blitt tvangsgiftet med en av de muslimske kidnapperne, holdt på at hun var muslim og ville fortsette å være hos sin mann. Mye tyder på at hun er hjernevasket. Etter at Aneela ble tilbakeført til foreldrene, har hun kommet med nye opplysninger i saken. Hun har fortalt til sin onkel at begge søstrene er blitt utsatt for grov mishandling av kidnapperne. Hun sa videre at de etter kidnappingen ble voldtatt, bundet og innelåst i et rom. De ble også tvunget til å bekjenne den islamske tro og drapstruet av de bevæpnede kidnapperne. I tillegg til alt dette ble de fortalt at deres foreldre ville bli drept hvis de ikke føyde seg etter kidnappernes ønsker. Saba ble bortgiftet til Amjad Ali kort etter kidnappingen den 26. juni. Jentenes onkel, som leder kampanjen for å få Saba frigitt, har mottatt dødstrusler fra Alis støttespillere. Nå søkes det å finne best mulig juridisk bistand for at også Saba skal bli gjenforent med sin familie. Kilde: Compass Direct Ropet fra Øst nr. 7 2008

9


PORTRETT Kim Sang Hun

«Asias helt» – «Hitler» er ikke død. Han herjer i Nord-Korea og «Stalin» hjelper han, sier menneskerettighetsaktivist Kim Sang Hun som nylig besøkte Norge i anledning utdelingen av Stefanus-prisen. Tekst og foto: Stig-Øyvind O. Blystad

Kim Sang Hun er grunnlegger av et databasesenter som samler informasjon om menneskerettighetsbrudd begått mot nordkoreanske flyktninger. I nov­ember besøkte han Norge.

Det er en øredøvende stillhet fra verdens mest lukkede land, Nord-Korea. I ekstrem isolasjon fra resten av verden lever 23 millioner mennesker under tyranni og frykt. Den 4. november mottok Tim A. Peters Stefanusprisen for sitt arbeid blant nordkoreanske flyktninger i Kina. Han hadde med seg to gode venner: den sørkoreanske menneskerettighetsforkjemperen Kim Sang Hun og den nordkoreanske flyktningen Yoo Sang-joon. De siste årene har Kim Sang Hun jobbet hardt med å få i gang et databasesenter som samler informasjon om menneskerettighetsbrudd begått mot nordkoreanske flyktninger. – Jeg var trist over at det ikke var noen sørkoreanere som tok hånd om informasjon angående menneskerettigheter for sine brødre i nord, sier Kim. Den eldre mannen tar en slurk av kaffekoppen. Selv om han er 76 år gammel, røpes ikke alderen hans av utseendet. I mer enn tretti år har han kjempet for menneskerettigheter i nabolandet Nord-Korea. Kim Sang Hun er født i Nord-Korea, men flyttet til Seoul i 1946. Han studerte historie ved Yonsei University i Seoul, og jobbet ved den britiske ambassaden i Seoul. På 1960-tallet ble han Area Officer i CARE-Korea. I 1975 ble han med i staben for FNs matprogram. Dette sendte han til Sudan og grensen mellom Thailand og Kambodsja. I 1976 gikk han inn i Amnesty International. I denne tiden var Sør-Korea under militært regime. Da han gikk av med pensjon i 1994, flyttet han 10 Ropet fra Øst nr. 7 2008

oppmerksom­heten til Nord-Korea. Han brukte sine egne sparepenger og reiste mange turer til den nordkoreanske grensen nordøst i Kina. Der gjorde han intervjuer med avhoppere fra Nord-Korea om de grusomme forholdene i landet.

Tør ikke snakke Tusenvis av vitnesbyrd har lagt grunnlaget for rapporten som ble publisert fra Database Center for North-Korean Human Rights nå i høst. Senteret grunnla han i 2004. Her finnes det systematiserte lister over overgrep som skjer i Nord-Korea. – Det er et stort problem å få folk til å gå med på å bli intervjuet. Mange er fryktelig redde for hva som kan bli følgene dersom de snakker ut. Vi beroliger og beskytter vitner ved å bruke falske navn. Vi viser ingen bilder og forandrer for eksempel tid og sted. Noen forsøker med livet som innsats å flykte over til Kina for så å komme seg videre til Sør-Korea. Kina tar nemlig ikke imot flyktninger fra Nord-Korea. Kim har ledet flere fluktoperasjoner fra Kina. Nå er han imidlertid utestengt fra Kina, men planlegger fortsatt fluktoperasjoner.

Vil ikke vite I november 2004 fikk han prisen «Asian Hero» av Time Magazine, USA. Kim er oppgitt over sitt eget folks apatiske holdning til sine brødre og søstre i nord. – I Sør-Korea vil de ikke vite hva som virkelig skjer, sier Kim. Han forteller at det er to grunner til folks usolidariske holdning. For det første har det i fortiden blitt gjort anti-nordkoreanske kampanjer av militærregimet som regjerte i Sør-Korea. – Nordkoreanere ble fremstilt som monstere med røde ansikter og horn. Mine barn ble indoktrinert i dette på skolen. Dette var militærets måte å beholde makten på. De fortalte at nord­ koreanere er «de slemme». Menneskerettighetene ble alvorlig brutt i Sør-Korea under regimet. Kirkeledere, journalister, lærere osv. lukket øynene for dette, fordi de selv høstet fordeler. Dermed, når de samme menneskene nå klager på forholdene i Nord-Korea, vinner de ikke mye oppmerksomhet. – Hva gjorde folk når Hitler kom? Mange ville ikke konfronteres med overgrepene som skjedde. Det skjer grusomme ting mot befolkningen i Nord-Korea jevnlig og systematisk nå. Men folk ellers i verden vil ikke vite.

Håpet for Nord-Korea Kim forteller at det antas at så mange som 250.000 mennesker sitter i konsentrasjonsleirer i Nord-Korea. Blir man beskyldt for noe straffbart, er det ikke uvanlig at familien blir straffet i tre generasjoner, og man kan ende opp i en slik leir på livstid. – Dette er mennesker som sitter der, uten noen form for rettslig prosess, sier han og legger til: – «Hitler» er ikke død. Han herjer i Nord-Korea og «Stalin» hjelper han. Når jeg spør Kim om han tror det finnes håp for Nord-Korea, får jeg et ubetinget ja. – Ja, fordi jeg vet at mennesker i Norge ikke kommer til å bli sittende passive. Håpet er at Guds folk over hele verden begynner å gjøre noe når de får informasjon.


I Moskva: Geraldine Fagan

Tekst: Gerlandine Fagan, Forum 18, News service (www.forum18.org) Til norsk: Stig-Øyvind O. Blystad

Ingen respekt for trosfrihet Hviterussland har vært grundig låst inn under Moskvas politiske sfære store deler av forrige århundre. Under Aleksandr Lukashenko, som har vært president i Hviterussland siden 1994, har alle initiativer om et vestlig demokratisk system blitt slått ned på. Prominente politiske opposisjonsaktivister er blitt arrestert; noen har til og med forsvunnet. Gammel sovjet-politikk viser tydelige kjennetegn som statlig kontroll av massemedia, tung promotering av ungdomsbevegelser som er for regimet og restriksjoner rundt trosfrihet. I henhold til Religionsloven anno 2002, er religiøs aktivitet forbudt uten statlig godkjennelse. Selvsagt klarer ikke staten å kontrollere den religiøse aktiviteten fullstendig, ikke slik som under Sovjet-perioden, men staten prøver så godt den kan. Etter at en polsk katolsk prest hadde ledet en messe uten godkjennelse, kom to statlige representanter kledd i sivil frem og informerte han om at han hadde brutt loven angående religiøs aktivitet. I år, etter en drastisk økning av olje og gasspriser fra Moskva, har Lukashenko-regimet forsøkt å fri til nye vestlige venner. Den 16. august ble opposisjonsleder Aleksandr Kozulin satt fri fra fengsel. Dette resulterte i at reiserestriksjonene EU hadde satt på Lukashenko og 40 av hans ansatte, ble opphevet. Men spørsmålet blir om Hviterusslands restriktive politikk når det gjelder trosfrihet, også endres? Kun dager etter at Lukashenko fikk fripass til Vest-Europa, ble Veniamin Brukh deportert uten forklaring. Han var ukrainsk statsborger og biskop i den karismatiske menigheten Full Gospel Church. I 1991 grunnla han Jesus Christ Church, en av Minsks største protestantiske Veniamin Brukh sammen med menigheter, men når menighesin kone. ten søkte om å få han som pastor i 2000, avslo staten dette. Selv tror Brukh at KGBs hemmelige politi ønsket å avslutte hans virke i det protestantiske fellesskapet. «Sannsynligvis anser de meg som en fare for staten».

ble holdt i et privat hjem. I mai ble en baptistmenighets søndagsgudstjeneste, i den østlige delen av Mogilev, avbrutt og huseieren bøtelagt tilsvarende 339 norske kroner. I juni ble Vladimir Burshtyn, som holder til i den nordlige delen av Vitebsk regionen, bøtelagt tilsvarende 1697 norske kroner. Grunnen var at han hadde organisert korsang og samtaler med religiøse temaer utenfor et offentlig marked. I juli ble baptistpastor Yuri Kravchuk bøtelagt tilsvarende 1463 norske kroner for å ha organisert lovsang i sitt hjem i Grodno. Det skal sies at 1500 norske kroner utgjør ca to månedslønninger i Hviterussland. I Grodno-regionen forbød myndighetene en utendørs dåp planlagt i august. I 2005 og 2006 fikk en pastor i Brest-regionen en klekkelig bot for å utføre utendørs dåpshandlinger. I den samme regionen ble en prest i en ortodoks kirke, som ikke tilhører den offisielle ortodokse kirke, forsøkt hinDen polske presten dret i å gjennomføre en begravelse. I byen Robert Krzywicki. Borisov (Minsk) ble en kristen musikkfestival stoppet rett før den skulle starte 16. september. I slutten av 2005 ble en polsk ortodoks prest, Robert Krzywicki i Borisov, utvist fra Hviterussland uten grunn. Selv tror han det skyldes hans arbeid blant unge mennesker i byen, både katolikker og protestanter, og hans samarbeid med andre kristne menigheter i lignende arrangementer som musikkfestivalen. I februar fikk staten tilsendt et opprop signert av 50.000 mennesker med krav om trosfrihet. Representanter fra staten nektet å behandle oppropet. Dette fordi nåværende religionslov anno 2002 er av en «objektiv natur» og i samsvar med internasjonale standarder, argumenterte de. Imidlertid ble dette fulgt opp av Europaparlamentet. Den 22. mai i år resulterte det i en resolusjon til Hviterussland som erklærte at religionsloven «er i strid med internasjonale prinsipper angående religionsfrihet og menneskerettigheter». Hviterussland ble oppfordret til å revidere loven og «gjenopprette prosedyrer som garanterer respekt for religionsfrihet». Inntil dette skjer, kan man ikke snakke om demokratisk endring i Hviterussland. En pinsekirke i Baranovichi.

Det er sant at rapporterte overgrep mot trosfriheten har vært færre i 2008 enn tidligere år. Men hendelsene som er blitt rapportert, har vært av gjenkjennbar type. I mars bøtela politiet pastor Valentin Borovick, som holder til nord-vest i Grodno-regionen, med tilsvarende 768 norske kroner for en lovsangssamling som Ropet fra Øst nr. 7 2008

11


På kryss og tvers

Fest og prisutdeling i Gamle Logen Den 4. november mottok Tim A. Peters Stefanus-prisen for sitt utholdende arbeid for nordkoreanske flyktninger i Kina. Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, overrakte prisen.

Unikt seminar om Nord-Korea Det ble holdt seminar om Nord-Korea i Litteraturhuset den 6. november. Der deltok Tim A. Peters, menneskerettighets­ aktivist Kim Sang Hun, den nordkoreanske flyktningen Joo Sang-joon og spesialrådgiver Hilde Salvesen fra Oslosenteret for fred og men­neskerettigheter.

Debatt-panelet f.v. Joo Sang-joon, Kim Sang Hun, Tim A. Peters, Hilde Salvesen. Foto: Stig-Øyvind O. Blystad. Fra venstre: Bjørn A. Wegge (generalsekretær), Tim A. Peters (Helping Hands Korea), Kjell Magne Bondevik (leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter), Redulf Stige (styreleder i NMØ). Foto: Stig-Øyvind O. Blystad.

Stort fakkeltog

Grønn te – den ideelle julegave! Mange sliter for å finne fornuftige julegaver til den som har «alt», men i år er det hjelp å få. Norsk Misjon i Øst selger nå grønn te av høy kvalitet produsert på Sri Lanka. En flott og Kvinnelig te-dyrker på Sri Lanka praktisk treeske inneholder te i enkeltposer og i løs vekt. Dette er organisk dyrket te med helsebringende urter direkte fra Paradise Farm, et pionerprosjekt for bærekraftig utvikling, startet av nordmannen Arne Fjørtoft. Teen har såkalt Likeverdig Handel Garanti som sikrer de lokale bøndene en høyere lønn enn vanlig, og dermed muligheter for utvikling.

Omkring 500 mennesker møtte opp til fakkeltog for forfulgte kristne i Kina den 5. november. Et opprop ble overrakt stats­ sekretær Håkon A. Gulbrandsen fra Uten­­riks­depar­te­mentet. Kvelden ble avsluttet i Centralkirken. Små og store i fakkeltog. Foto: Stig-Øyvind O. Blystad.

Ved å kjøpe denne teen oppnår du følgende: • Du får en fornuftig og sunn gave å gi bort til jul • Du øker levestandarden for fattige bønder på Sri Lanka • Du støtter arbeidet for trosfrihet og forfulgte kristne i regi av Norsk Misjon i Øst Pris pr. eske: kr. 275,I tillegg kommer pakking og porto som utgjør kr. 110,- pr. eske for B-post. For 2–5 esker er portoen kr. 150,- totalt. Ved kjøp av fem esker sender vi det fraktfritt. For bestilling og mer info, send e-post til: tesalg@nmio.no. Hvis du ikke kan sende e-post, ring 23 40 88 00. Du kan lese mer på www.nmio.no

12 Ropet fra Øst nr. 7 2008


PĂĽ kryss og tvers

Kjøp bønneboken inspirert av Mamma Maggie:

MERKEDAGER GJENNOM Ă…RET – en personlig, tidløs, ÂŤdag for dagÂť-kalender til bruk i bønn for dem vi er glade i Boken • er utviklet i et samarbeide mellom Verbum Forlag og Norsk Misjon i Ă˜st. • er tilrettelagt av forfatter og prest Eyvind Skeie • henter sin ide og inspirasjon fra et møte med Mamma Maggie og hennes gudshengitte omsorg for barna i Kairo-slummen Pris: kroner 219,- pluss pakking og porto kr. 55. Overskuddet gĂĽr til hjelp i Egypt og andre steder hvor mennesker lider for sin kristne tros skyld. GI DENNE BOKEN GJERNE TIL DEG SELV ELLER EN VENN I JULEGAVE Kan bestilles pr. telefon 23 40 88 00 eller e-post : post@nmio.no

Skattefradrag for gaver i 2008 For at du skal fĂĽ skattereduksjon for din gave til Norsk Misjon i Ă˜st, krever myndighetene at vi rapporterer inn beløpet for deg, sammen med ditt fødsels- og personnummer. Fradrag betinger: • at du samlet har gitt minimum kr. 500 til Norsk Misjon i Ă˜st i 2008 (maks. fradrag: kr. 12.000) • at organisasjonen har ditt fødsels- og personnummer • at gavene er pĂĽ Norsk Misjon i Ă˜sts konto innen 31.12.08 Gjelder det deg? Dersom du har gitt oss ditt personnummer tidligere, trenger du ikke ĂĽ gjøre noe nĂĽ. Det samme gjelder dersom du har gitt oss ditt personnummer for de foregĂĽende ĂĽr; da innrapporteres dine gaver ogsĂĽ i ĂĽr til ligningsmyndighetene uten at du trenger ĂĽ gjøre noe. Et enkelt testspørsmĂĽl: Fungerte fradraget for dine gaver til Norsk Misjon i Ă˜st som det skulle ved forrige selvangivelse? Hvis ÂŤjaÂť, trenger du ikke ĂĽ gjøre noe nĂĽ. Hvis du derimot vet at du ikke tidligere har gitt oss ditt personnummer, sĂĽ ønsker vi det sĂĽ fort som mulig: Tlf.: 23 40 88 00, e-post: post@nmio.no. Husk at gaver som skal gi skattefradrag for ĂĽret 2008, mĂĽ vĂŚre pĂĽ Norsk Misjon i Ă˜sts konto innen 31. desember! Gaver som kommer inn pĂĽ NMĂ˜s konto i januar 2009, vil man fĂĽ fradrag for først nĂĽr skatteĂĽret 2009 skal gjøres opp. Vi takker for alle gaver dere har gitt sĂĽ langt i ĂĽr – de utgjør en stor forskjell for forfulgte kristne i de land vi arbeider i!

Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderüdgiver Tlf. 38 17 37 77

Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi ogsü kan vÌre din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet.

BE! ÂŤMest av alt trenger vi forbønn,Âť hører vi ofte fra forfulgte kristne. Bli med pĂĽ ĂĽ be forbønnsvenn for mennesker, myndigheter, land og prosjekter! Aktuelle bønneemner pĂĽ e-post en gang i uken og i hvert nummer av RFĂ˜.

PROTESTÉR! Bli en av NMĂ˜s over 5000 appellvenner! 7-8 appell­ aksjoner per appellvenn ĂĽr. Det koster deg bare fem minutter og et frimerke hver gang. Det nytter bemerkelsesverdig ofte!

GI! NMĂ˜s arbeid er basert pĂĽ frivillige gaver. Vi ønsker oss sĂŚrlig flere inn pĂĽ fast givertjeneste.

- fast givertjeneste

LES! Ropet fra Ă˜st gir deg god informasjon om hva som skjer pĂĽ trosfrihetsfronten. Utkommer 7 ganger i ĂĽret – og abonnementet er gratis. SPQFUGSBÂ?TU ."("4*/'03/03 4,.*4+0/*Â?45 a3("/(ÂŹ/3 %&4&.#&3

*/%*"



 4FTJEFÂŹ

Ta kontakt pĂĽ telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig ĂĽ prate med kjentfolk.



,*.4"/()6/

£"TJBTIFMU¤ 4FTJEF

4UPSUGBLLFMUPH GPSEFGPSGVMHUFJ,JOB





-*7,+&345* 4,+&((&45"% 4BNNFOGPSEFGPSGVMHUF

.FOOFTLFWFSE 4FTJEF

Ropet fra Ă˜st nr. 7 2008

13


Sterkt møte i Søppelbyen

PÅ TUR Egypt

Mor til mange Stinkende søppel, løshunder, mus, rotter, varme og støv. «Jeg må takke Gud, og Mamma Maggie, for at jeg får jobbe i dette området,» sier Theresa som arbeider i en av barnehagene i Kairos slumområde. «Å få jobbe her har forandret livet mitt!» Tekst: Marianne Haugerud Når man ser kontrastene utenfor og innenfor murene til Mamma Maggies barnehager i Kairo, skjønner man litt av hva hun snakker om. Hos henne har barna det bra. De er smilende og trygge. I tillegg til undervisning får de Mamma Maggie driver et stort arbeid blant de fattigste i Kairo. Foto: Ingvar A. Isene. mye tid til lek og moro. «Vi kan aldri få fortalt dem mange nok ganger hvor verdifulle de er i Guds øyne,» sier Manilla som har jobbet i en av barnehagene i 5 år. «Da jeg begynte, tenkte jeg på dette som en vanlig jobb, men jeg skjønner nå at dette er å tjene Gud. Jeg ser Jesus i hver enkelt av barna,» avslutter hun. Tredje år på rad arrangerte Norsk Misjon i Øst en opplevelsesreise til Egypt. Og en opp­ levelse ble det! Jeg tror ikke det var noen som kom hjem til Norge uten å ha blitt påvirket av inntrykkene de fikk. I «faraoenes» land fikk vi oppleve pyramidene, Sfinxen, skattene i det egyptiske museum, basarene, båttur på Nilen og det koptiske Kairo. Sterke og mektige byggverk med hver sin historie. Masken til Tutankhamun bærer en imponerende historie. Likevel – det er møtet med de levende menneskene, deres historier og livssituasjoner som setter de dypeste sporene. Det gjør stort inntrykk å besøke det meget velfungerende apparatet Mamma Maggie har bygd opp. Det gir 11.100 barn mulighet til å få gå i barnehage, og ca 15.000 familier får hjemmebesøk. I tillegg kommer leirvirksomhet, yrkesskoler og nødhjelp ved behov. Jose har jobbet for Mamma Maggie i 14 år, og sett mange mirakler i barnas liv. Gjennom barna når de også foreldrene. «Mange familier sliter med store psykologiske problemer på grunn av forholdene de lever under. Men jeg har sett det – dette arbeidet forandrer liv!» sier Jose. De som arbeider for Mamma Maggie, må lese i Bibelen hver dag og skrive ned ett vers som de lærer utenat. En oppfordring vi besøkende også fikk! Mange har det vanskelig. Vi besøkte en familie på ti personer. De bodde på ett rom hvor det bokstavelig talt fløt av søppel. Mat var en daglig kamp å skaffe. Men midt i dette takket Mariam Gud for bønnesvaret hun hadde fått – nye sandaler! Vi fikk be Fadervår sammen med disse – det gir perspektiver som sitter lenge. Turen ble avsluttet med retreat på Anafora. Det ble en oase i ørkenen etter hektiske dager i Kairo. Her fikk vi snakket sammen og delt alle inntrykkene som hadde samlet seg opp under turen. Norsk Misjon i Øst er opptatt av å knytte forbindelser mellom norske og egyptiske kristne. Vi håper og tror at turer som dette er med og skaper engasjement og perspektiv for oss nordmenn – og støtte for våre egyptiske søsken. 14 Ropet fra Øst nr. 7 2008

Hun er et fyrtårn i slummen en reddende engel en stemme for de stemmeløse. De er uten trygge hjem uten mat uten helsetjenester uten rennende vann uten skole uten håp. De er de fattigste av de fattige barn – blant stinkende søppel grafsende griser, rotter og mus. Hun redder dem ut av fortvilelse og nød, gir dem omsorg og kjærlighet klær, kunnskap og matmen mer enn det daglige brød. Hun gir dem Livets Ord et møte med Jesus som dekker bord gir trøst og glede i hjerter som tror. Som setter barnet fremst på vår vidstrakte jord. Hun er ikke alene, Mamma Maggie. Tusener har sluttet seg til denne redningsaksjon i en by, i et land som hyller en annen profet. der kristne blir usynliggjort og ofte drevet bort. Og de minste små ikke blir sett og hørt, elsket, bekreftet og berørt. Vi ser dem, vi hører dem, vi, fremmede gjester fra nord blir tatt imot med åpne hender, smil og varme velkomstord av barna i Søppelbyen. Kjærlighetens spirer gror i Mamma Maggies uselviske fotspor. av Helene Freilem Klingberg med stor takk for turen til Egypt UNDER: En liten jente fra en av barne­ hagene til Mamma Maggie. Foto: Marianne Haugerud.


PÅ GJESTEPLASS Liv Kjersti Skjeggestad

LIV KJERSTI SKJEGGESTAD er generalsekretær i livsvernorganisasjonen Menneskeverd. Norsk Misjon i Øst er medlem av Menneskeverd. Begge organisasjoner jobber for å verne om retten til liv og frihet begrunnet i et kristent menneskesyn.

Rett til liv – eller avbrudd? Norske myndigheter legger stor vekt på respekten for menneskerettighetene. FNs menneskerettighetserklæring ligger til grunn for lovverket, og Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol har myndighet til å sette en norsk høyesterettsdom til side. Likevel diskuteres sjeldent fosterets rett til liv. De forente nasjoners tredje generalforsamling vedtok den 10. desember 1948 Verdenserklæringen om Menneskerettig­ hetene. FNs syv internasjonale menneskerettighetsavtaler, som bygger på erklæringen, er juridisk bindende ved ratifisering. Den første setningen i erklæringen sier: Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. I Artikkel 3 leser vi: Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Disse utsagnene, som verden har samlet seg rundt, likner til forveksling på de poetiske ordene i den første konstitusjonen inspirert av tanken om iboende menneskerettigheter; den amerikanske: We Hold These Truths to be Self Evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

Abort som menneskerett? Når jeg leser disse ordene, som har inspirert så mange mennesker og samfunn, som er sentrale når konflikter skal løses og internasjonale kriser oppstår, undrer jeg meg over hvordan sterke forsvarere for menneskerettighetene ønsker abort som en del av disse. Den svenske avdelingen av Amnesty foreslo at organisasjonen skulle gå inn for at svangerskaps­avbrudd skulle regnes som en del av de iboende menneske­rettighetene. Også i Norge gikk debatten høyt om dette. Det ble verken vedtak, debatt eller tema på Amnesty International sitt møte, da mange land motsatte seg dette. Det er jeg glad for. Dersom Amnesty International, som er dannet nettopp for å beskytte det enkelte individet mot overgrep fra staten eller andre institusjoner/grupperinger, hadde vedtatt dette, ville mange mennesker verden over følt det som vanskelig å støtte verdens viktigste menneskerettighetsorganisasjon. Hvordan skulle svangerskapsavbrudd på et stadium i svangerskapet omfattes av menneskerettighetene, mens det i et annet stadium ville brutt disse? Hvordan skulle praksisen i et land være en menneskerett, mens praksisen i et annet land ville kunne betegnes som et brudd på menneskerettighetene? Vil ikke

da den eneste løsningen være at aborter frem til fødsel må regnes som en del av menneskerettighetene? Dersom det hadde skjedd, ville menneskerettighetene ikke lenger beskyttet individer mot overgrep, men sanksjonert en barbarisk praksis de fleste samfunn aldri vil kunne godta, uavhengig av landets abortlov.

Rett til liv I Menneskeverd jobber vi ut ifra en grunntanke om at alt liv har en uendelig verdi, uavhengig av hvilket stadium i utviklingen det er på. Debatten i Menneskerettighetsbevegelsen angående abort opplever jeg som merkelig. Menneskerettighetene regnes av mange, også meg, som naturlige rettigheter vi har iboende som mennesker. Eller som det skrives i den amerikanske grunnloven; We Hold These Truths to be Self Evident… Dersom disse sannhetene om menneskets iboende verdi er innlysende, må ikke det da også gjelde et foster? Hvordan kan vi skille mellom et født og et ufødt liv? Et hvert menneske er det samme fra unnfangelsen til døden. Det er det samme individet som blir unnfanget, vokser, blir født, utvikler seg og dør. DNA-et er det samme. Hvorfor skal ikke barnet i mors mage ha menneskerettigheter? Retten til liv er den mest grunnleggende rettighet et menneske kan ha. Uten rett til liv, forsvinner alle andre rettigheter. Man får ikke et navn, rett til frihet, til rettssikkerhet dersom ens rett til liv allerede er krenket. Livsvernorganisasjonen Menneskeverd ønsker at fosterets rett til liv skal bli en menneskerettighet.

Realiteter Selv om fosterets rett til å leve ennå ikke er en del av menneskerettighetene, er det mye man kan gjøre for at det skal bli lettere for kvinnen å bære fram barnet. Undersøkelser viser at ca 20 % av kvinner i Norge som gjennomfører et svangerskapsavbrudd, gjør dette pga økonomiske årsaker. Og mange velger abort pga press fra omgivelsene og/eller barnefar. Vi mener myndighetene bør møte disse utfordringene med økt økonomisk støtte til gravide og bedre rådgivning. I Menneske­verd er vårt mål å endre holdninger og handlinger i samfunnet. Vi ønsker færre aborter og vil jobbe konstruktivt for det. Vi må samle oss om tiltak for å få ned aborttallene, samtidig som vi ønsker en anerkjennelse av fosteret som part i saken gjennom menneskerettighetene. Les gjerne mer om disse temaene på vår hjemmeside: www.menneskeverd.no.

Ropet fra Øst nr. 7 2008

15


Den hellige salven Tekst: Eivind Skeie

Fortellingen om hvordan den hellige familie flykter til Egypt er helt grunnleggende for de kristne i Egypt. Det er ikke bare fordi Egypt var Jesu barndomsland, men også fordi flukten er et så viktig motiv for de egyptiske kristne. Flukt, farer og forfølgelse har vært deres daglige brød i mange hundre år. Det finnes en rik tradisjon av fortellinger om hvordan Gud bevarer sine under flukten, slik Gud også gjorde med den hellige familie. En av disse fortellingene skal jeg arbeide med i løpet av neste år, i nært samarbeid med Mamma Maggie og hennes stab. Ung Kirkesang i Norge er også med. Det handler om de to landeveisrøverne Dismas og Gestas, som opererer i ørkenområdene mellom Jerusalem og Alexandria. De veifarende blir overfalt og frarøvet alt det de eier, og skal bare være heldige om de slipper fra det med livet i behold. En natt kommer disse to landeveisrøverne over en liten familie som har hastverk. Det er Josef og Maria og det lille barnet. Overfallet går annerledes enn de har tenkt seg: Det lille barnet gir røverne en krukke med kostbar salve. Det er den hellige salven som de vise menn brakte med til Betlehem. Røverne forsvinner ut i natten, mens den hellige familie begir seg til Egypt, men uten den hellige salven. Siden dukker denne salven opp igjen i Jerusalem. Dismas og Gestas er der også. Og det er denne salven som blir brukt når Jesus blir salvet, like før sin død på korset. På Golgata blir også to røvere korsfestet. Det er, etter denne legenden, Dismas og Gestas. Jesus ber for sine forfølgere, og Dismas gjenkjenner det lille barnet fra ørkenen. Det er da landeveisrøveren kommer med sin bekjennelse og bønn: «Herre, tenk på meg når du kommer til ditt rike!»

God jul og god påske i Jesus navn!


Ropet fra Øst 7-2008