Utgave nr. 4 - sommer 2014
6:
Ønsker å være best på bærekraftig oppdrett
16:
18:
Helgeland størst i nord-norge
investerer 60 mrd.
Trenger nye leteområder
20: kvinnovasjon Fem år for kvinner
Leder
Den som har begge beina på jorda
står stille I idrett handler konkurranse om å vinne over andre. I en fri verden med velfungerende markeder handler konkurranse om muligheten til å velge. Det å ikke bli valgt er derfor en risiko vi må jobbe for å gjøre så liten som mulig. De bedriftene som blir valgt skaper verdier og utvikler bærekraftige organisasjoner som gir arbeidsplasser og utvikler våre samfunn. Når omgivelsene er i kontinuerlig endring slik at det som i går var oppskrift på suksess ikke lenger er godt nok, må vi som enkeltpersoner hele tiden utvikle oss og tilegne oss ny kunnskap. Organisasjoner må tilpasse produksjonsmåter, utvikle produkter og tjenester, og finne nye kundegrupper. Dette er innovasjon. Sentrum Næringshage er tilknyttet Sivas næringshageprogram. Vår viktigste oppgave er å bidra til at bedrifter tilknyttet våre nettverk får tilgang på kunnskap og et nettverk av aktører som kan bidra til at bedriften utvikles og vokser. Sentrum Næringshage er et økosystem for innovasjon. Vi har bedrifter som leverer varer og tjenester til noen av de beste i sine bransjer. Dette er krevende kunder og krevende arbeidsgivere. Det er aktører som er attraktive både som leverandører og arbeidsplasser. Det er viktig at vi på Helgeland fostrer bedrifter som både nasjonalt og internasjonalt ligger i forkant i sin bransje. Det gir matching og forbilder for bedrifter som er i en startfase.
valgt. De vinner kampen om kunder og leverandører, og har lett for å rekruttere de beste arbeidstakerne. Gode arenaer skaper møteplasser for kunder og leverandører. De gir mulighet til å utvikle relasjoner og bygge nettverk som grunnlag for forretning og utvikling. Sentrum Næringshage skal bidra til at Helgeland har attraktive og urbane arenaer for bedrifter i vekst. Helgeland trenger kontinuerlig nyskaping og vekst. Vi trenger gründere som satser sine ressurser på å skape nye bedrifter og utvikle arbeidsplasser, og har mot til å ikke stå i ro.
« Alle vil gjerne være en del av et vinnerlag » Jørn Clausen
Vi trenger arenaer og nettverk for disse gründerne, hvor kompetanse og ressurser kan finnes som gir grunnlag for innovasjon og vekst. Sentrum Næringshage er en forretningsarena for hele regionen. Vi er et økosystem som kobler lokale aktører i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked gjennom vårt nettverk av bedrifter og samarbeidspartnere. I Drivkraft presenteres noen av våre medlemmer. Dette er vekstbedrifter som ikke har begge beina på jorda
Jørn Clausen Adm. dir.
Alle vil gjerne være en del av et vinnerlag. Mennesker trives i et miljø hvor de får ansvar og mulighet til utvikling, gode kolleger, og samarbeidspartnere som yter det lille ekstra. Slike organisasjoner blir oftest
Publikasjonen utgis av Sentrum Næringshage AS
Redaktør: Kjell Hansen Forsidebilde: Helgeland Havbruksstasjons forsøksstasjon på Dønna Grafisk Produksjon og trykk: Prinfo Rønnes, www.ronnes.no 541-520 Svanemærket tryksag Opplag: 35.000
Sandnessjøen - Petro NH - Mosjøen - Torfors
2
Drivkraft | sommer 2014
Overflatebe Bare tre år etter at Stavanger-selskapet etablerte CAN Alsten AS, ser en ny datter dagens lys på Helgeland: CAN Coating AS spesialiserer seg på overflatebehandling offshore. CAN Coating AS er en direkte knoppskyting fra offshoremiljøet rundt Helgelandsbase i Sandnessjøen. – Da vi hadde den Area Manager offisielle åpninCAN AS, gen var det 15-20 Tage potensielle kunder Jakobsen til stede, alle i en radius på fem kilometer fra oss. Det er helt unikt! Vi ser at offshoremiljøet bygges ut i rekordfart. Ekspansivt er ordet. Jeg tror at dagens tre ansatte vil doble seg innen kort tid, sier Area Manager
Tage Jakobsen i CAN AS, som også får ansvaret for den daglige driften i Can Coating. Selskapet forbereder seg på å rekruttere, og er allerede godkjent lærebedrift. Attraktive Helgeland I desember 2011 etablerte Stavanger-konsernet CAN AS seg på Helgeland for første gang. Bakgrunnen var den samme som i 2014: Tyngdepunktet i norsk oljevirksomhet flytter seg nordover, og offshoremiljøet på Helgeland er blitt strategisk viktig. – Olje- og gassvirksomheten har for lengst kommet til Helgeland og
Can coating as Can Coatings nye haller for bærekraftig overflatebehandling blir møtt med stor interesse av leverandørindustrien i regionen.
handler i dybden Nord-Norge. Dermed flytter naturligvis aktørene tilknyttet næringen etter. CAN AS er ett av disse, sier Jakobsen. CAN Coating AS samarbeider med flere leverandører i bransjen og er også samlokalisert med en av dem, Certex Offshore, i Petro NH på baseområdet Horvnes, like utenfor Sandnessjøen. Det gir synergieffekter. Godt samarbeid – Vi overflatebehandler karbon og syrefast stål, og utfører syrevasking av rustfritt stål med oppsamling av spesialavfallet i egne beholdere. Certex driver med vedlikehold, sertifisering og godkjenning, opplyser Jakobsen. Morselskapet CAN AS er en
av Norges fremste aktører vedlikeholdstjenester kombinert med såkalt tilkomstteknikk. Tilkomstteknikk kan enkelt beskrives som jobbing i tau og bedriftsnavnet «Can» er et fransk uttrykk for knute på enden av tauet. CAN Coating AS sitt søsterselskap på Helgeland, CAN Alsten AS, har oppdrag i Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet. Selskapet har en rammeavtale med Helgeland V&M, som har vedlikeholdskontrakten for produksjonsskipet på Skarv. Bedriften retter seg også mot verkstedindustri, bromontasje og vedlikehold og inspeksjon for norsk og svensk vegvesen og jernbaneverk
Managing director i Can AS, Lars-Erik Berntzen t.h. var også til stede på åpningen og ble gratulert med nytt topp moderne anlegg av daglig leder i Helgeland V&M, Øystein Barth-Heyerdahl.
Drivkraft | sommer 2014
3
Prinfo Rønnes
sENTRUM nÆRINGSHAGE
Montering: Kjell Ove Iversen og Tom Roger Aufles er fornøyd med dekoren på den nye bilen til Seløy Kystferie.
Med trykk
på utvikling
Med investeringen på 1,5 millioner kroner i ny plotter og monteringshall i fjor høst, har Prinfo Rønnes AS sikret seg både flere bein å stå på og flere kunder. Sentrum Næringshage har avdelinger i Mosjøen, Trofors og på baseområdet i Sandnessjøen. Hovedkontoret ligger i sentrum av Sandnessjøen.
I 1971 ble familiebedriften Rønnes Trykk i Mosjøen etablert. Bedriften heter i dag Prinfo Rønnes og drives av Morten Rønnes, og er en del av Prinfo Designer/selger Communication Prinfo Rønnes, Group - SkandinaLovise Aufles Valberg vias største kommunikasjonskjede. Det gir bedriften med sju ansatte tilgang til et unikt utgangspunkt: Prinfo Rønnes’ lokale forankring gir bedriften kunnskap om det lokale markedet, samtidig som kjeden gir tilgang til stordriftsfordelene. – Vi har selvfølgelig fagkompetansen også i egen bedrift, og tar oppdrag gjennom hele prosessen fra idé og design til ferdig produkt. Vi kan nå tilby våre kunder alt av produkter og tjenester innen reklame og markedsføring. Med Mosjøens største miljø for grafiske designere, tilbyr vi solide produkter til våre kunder, forteller grafisk designer og selger Lovise Aufles Valberg. Totalleverandør Prinfo Rønnes har kunder over hele Nord-Norge, og tar mål av seg til å være den foretrukne leverandør av visuell kommunikasjon for offentlig og privat næringsliv i sin region. – Vi leverer alt fra trykksaker, skilting, bannere, klestrykk, rollup og bildekor. Det siste blir det stadig mer av. Den nye plotteren produserer i et høyt tempo, og gir en fantastisk kvalitet. Det er heller ingen begrensning når det kommer til formatet. Plotteren produserer den størrelsen kunden måtte ønske,
4
og har utvilsomt gitt oss et løft, opplyser Aufles Valberg. Bransje i endring En annen grunn til investeringen av plotteren er det faktum at bransjen er i endring. Papirbruken går ned, mens bildekor, sosiale medier og digital reklame blir stadig viktigere. – Vi må tilpasse oss de nye trendene for å kunne tilby kundene det de ønsker, sier designeren. I januar 2014 stod den nye monteringshallen til Prinfo Rønnes ferdig. Hallen er bygget for montering av bildekor, og gir bedriften muligheten til å gjøre alt under samme tak. Det gir raskere levering til kundene. – Bildekor blir mer og mer populært. Bilen er jo en rullende reklameplakat, så det er viktig å utnytte mulighetene dette gir. Vi kan i dag tilby mange typer folie, alt fra refleksfolie som vises i mørket, til enveisfolie som gir deg muligheten til å reklamere på rutene uten å hindre utsyn. Sosiale medier Prinfo Rønnes bistår gjerne sine kunder med synlighet på andre områder, som sosiale medier. – Vi hjelper våre kunder med alt innen trykk, reklame og markedsføring i flere kanaler. Blant annet tilpasser og holder vi Facebook-kurs for bedrifter. En bedrift må tenke på litt andre ting, og opptre annerledes på sosiale medier enn det man gjør som privatperson, sier Aufles Valberg
Drivkraft | sommer 2014
Det spirer og gror i Det er ingen selvfølge at distriktene skal lykkes med å skape gode utviklingsmiljø. Mulighetene til å feile er mange: Dårlige rammebetingelser, få aktører og manAdm.Dir. glende kartlegging SIVA, av – og engasjement Erik fra - omkringliggende Haugane miljøer kan få energien i en næringshage til å smuldre bort og forsvinne. Næringshageprogrammets hovedmål er økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distriktene. En vellykket næringshage jobber målrettet for samhandling på tvers av ulike miljø. Den evner å se seg selv i en større sammenheng og utnytter et bredt regionalt nedslagsfelt for å skape et robust næringsmiljø. Dermed blir den mindre sårbar. For å få til dette sørger den for at alle nødvendige byggesteiner er tilstede: Engasjerte eiere, et aktivt styre, fysiske lokaler som inviterer til samhandling og en kritisk masse av mennesker og bedrifter. Sentrum næringshage er et av mange gode eksempler på hvordan et lokalt vekstsenter kan bidra til denne regio-
nale og nasjonale verdiskapingen. Her har det sterke lokale hovedmiljøet skapt grobunn for flere regionale lokasjoner. Dermed får næringshagen en viktig regional rolle og bidrar til økt næringsvekst utover sitt eget miljø. Effekten av en næringshage I 2011 gjennomførte vi et forskningsprosjekt i samarbeid med Nordlandsforskning og Handelshøyskolen i Bodø. Hovedmålet var å styrke forståelsen av næringshager og inkubatorer og å måle effekten av innovasjonsarbeidet i dem. Nordlandsforskning har vært opptatt av å få kartlagt omfanget av utvikling og innovasjon blant bedrifter tilknyttet/lokalisert i næringshage, og i hvor stor grad dette kan tilskrives næringshagemiljøet. Resultatet var utvetydig: Sivas næringshageprogram gir resultater! Byene må med Innovasjon er et nasjonalt anliggende og ikke et distriktstiltak. Derfor er tiden nå moden for å øke innsatsen i de større byene. Gjennom å spille på de gode erfaringene fra distriktene ønsker vi også å utløse det urbane innovasjonspotensialet. Dette samspillet mellom by og land er til dels upløyd mark for Siva. Her er næringshagene til inspirasjon.
Eika Alliansen En kraftpakke for Helgeland: Avdelingsleder Geir Breiland (i midten) sammen med sitt team som skal bli den foretrukne partner på bank og forsikring på Helgeland.
Sterkere finanshus gir vekst og utvikling Eika Alliansen styrker i 2014 sine finanstjenester på Helgeland. Dyktigere rådgivere med god kunnskap om regionen, vil bli naturlige samarbeidspartnere for privatpersoner, små og mellomstore bedrifter og gründere.
næringshagen I de største byene og i de industrielle klyngene i mindre byer, er vi ikke begrenset av et lokalt næringsmiljø. Innovasjonssentrene her har i teorien en nesten ubegrenset kompetanse- og idetilfang. Mens næringshagene utløser en betydelig del av småstedets kapasitet, er dagens innovasjonsinfrastruktur i de største byene langt fra å utløse potensialet. De best fungerende miljø synes å være steder som Tromsø, Ålesund,
Raufoss, Kongsberg, Kristiansand og Kjeller. Ikke Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger. Ved å styrke innovasjonsmiljøene i byene styrker vi også den omkringliggende regionen, en modernisert utgave av samhandlingen mellom by og land. Men framfor alt vil det å ta byene i bruk styrke den nasjonale verdiskaping. Norge trenger sterke kraftsentre for innovasjon lokalt, regionalt og nasjonalt. Det starter i næringshagen
Grafen viser hvor stor del av innovasjonsaktiviteten i Sivas innovasjonsprogrammer som kan spores direkte tilbake til næringshagemiljøet. (Kilde: Nordlandsforskning, Handelshøyskolen i Bodø og Siva.)
Eika Alliansen har 200 kontorer i 138 norske kommuner, og har en klar strategi på at nærhet til kunden er viktig for å tilby solide finansielle tjenester. AvdelingsSiden 2000 har Eika leder i Eika tilbudt skadeforsikAlliansen, ring på Helgeland, Geir Breiland de siste årene med egne salgskontorer både i Mosjøen og Mo i Rana. Med alliansens forsterkede strategi på lokalbankene, får bedrifter på Helgeland rundt årsskiftet også tilgang til nye banktjenester i egen region når Grong Sparebank etablerer seg i Mosjøen. Godt mottatt – Vi ser positivt på at Grong Sparebank etablerer seg på Helgeland og er glad for at Mosjøen er valgt som sted for etableringen. Jeg tror at mange bedrifter vil kjenne seg igjen og sette pris på bankens kjerneverdier. Det sier Geir Breiland, avdelingsleder for nyetableringen. Han har jobbet i forsikringsbransjen i snart 31 år. I Mosjøen er han nå med på å bygge opp under et finanshus med både bank- og forsikringstjenester, samlokalisert med eiendomsselskapet Aktiv Helgeland. Foreløpig er banken til stede med fem ansatte innen forsikring. Prosessen med å rekruttere to nye bankmedarbeidere er startet. Planen er å være i drift rundt årsskiftet. – Vi vil bli en naturlig samtalepartner for både etablerere i en tidlig etableringsfase og for bedrifter som planlegger for ytterligere vekst og verdiskaping, sier Breiland.
Lokalkunnskap viktig Bankene i Eika Alliansen har full selvstendighet, med eget navn, merkevare og profil. Lokal kompetanse er et viktig konkurransefortrinn for alliansens samlede markedskraft.
« Vi skal by på oss selv, være personlig og opptre ordentlig » Geir Breiland
– Pris er naturligvis viktig. Men det er like viktig at vi er tilgjengelige og beslutningsdyktige. Vi skal by på oss selv, være personlig og opptre ordentlig. Service, løsninger og pris – det er nøkkelen til at vi skal bli foretrukket, mener avdelingslederen, som lover at Grong Sparebank skal bli en attraktiv partner for både små og store bedrifter på Helgeland. – Vi har allerede fått mange forespørsler og gode tilbakemeldinger etter at det ble klart at Grong Sparebank etablerer banktjenester i regionen, sier Breiland. I Mo i Rana har de tidligere ansatte i Eika Forsikring etablert et felles selskap med banken, Forsikring Helgeland AS. Grong Sparebank er største eier i selskapet som overtar distribusjonen av Eika sine produkter lengst nord på Helgeland
Drivkraft | sommer 2014
5
Helgeland havbruksstasjon
Testsenteret for
miljø og økt bærekraft Med 112 forsøksmerder blir Helgeland Havbruksstasjon AS den største forsøksstasjonen i Norge. Forsøkene som drives på Helgeland står sentralt i utviklingen av en framtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring. I juni utvides kapasiteten fra 88 til 112 forsøksmerder. Dermed blir Helgeland Havbruksstasjon AS, lokalisert på Dønna og i Sentrum Næringshage i Sandnessjøen, Norges største forsøksDaglig leder, stasjon. Selskapet driver Kristian forsøksvirksomhet på Johnsen oppdrag fra oppdrettsselskaper, forskningsinstitusjoner, fôrindustrien, råvareleverandører og utstyrsleverandører – i tillegg til tjenester innen fiskehelse og miljø. – Vårt mål er å være en viktig medspil-
6
ler for å øke produktivitet, kompetanse og bærekraft i norsk oppdrettsnæring, sier daglig leder Kristian Johnsen. Utvider igjen Fra sjefsstolen kan Kristian Johnsen fornøyd konstatere at de 20 dyktige fagfolkene i FoU-bedriften i 2013 omsatte for 23 millioner kroner. Utviklingen i antall forsøksmerder beskriver utviklingen godt: På ti år er anlegget utvidet fem ganger, fra 24 til 112 merder. Oppdragsmengden har hele veien økt, og selskapet søker nå hele fem nye medarbeidere – deriblant forskningsleder, biologer og veterinærer.
Drivkraft | sommer 2014
– Forsøksmerdene gir oss svært god kontroll med forsøkene, også med stor fisk. Det er interessant for forselskaper, oppdrettere og forskningsmiljøer som ønsker å teste ut for eller foringsregimer. Våre merder har bidratt til mye ny og god kunnskap om ernæring og tarmhelse, både på laks, ørret og torsk, sier avdelingsleder for forsøksstasjonen, Henriette Hanssen.
« Bærekraft og miljø blir stadig viktigere for hav- bruksnæringen » Kristian Johnsen
I tillegg til de 112 5x5-meters forsøksmerdene selskapet operer på Dønna, disponerer Helgeland Havbruksstasjon også FoU-anlegg med tradisjonelle 90-meters oppdrettsmerder.
Avdelingsleder Tor Hugo Hestnes
– Dermed kan vi ta småskalaforsøkene ut i kommersielle enheter, og verifisere resultatene, sier avdelingsleder for storskala, Tor Hugo Hestnes. Han legger til at Havbruksstasjonen jobber kontinuerlig for å være et «best practice»-eksempel for næringen.
– God drift ligger i bunnen for alle gode resultater. I den sammenhengen er samspillet mellom vår fiskehelseavdeling og oppdretterne viktig for at næringen fortsatt skal kunne øke produksjonen og samtidig ivareta miljø og bærekraft, sier Hestnes. – For oss er det et konkurransefortrinn å kunne tilby fasiliteter fra kar, via forsøksmerder til storskala oppdrett, hvor
kunnskapen kan testes ut under vilkår som tilsvarer kommersiell drift, sier Johnsen.
som en følge av økt etterspørsel etter denne type kunnskapstjenester, sier Johnsen.
Miljø og bærekraft Karforsøkene gjøres i leide lokaler, et tidligere landbasert kveiteopp-
På Havbruksstasjonens kundeliste finner du alle de store forselskapene, flere av landets ledende oppdrettsgiganter, samt leverandører og forskningsinstitusjoner. Det moderne testsenteret eies av KapNord-fondene, BioMar og Eco Marin SalMar
drett på Bjørn, som Helgeland Havbruksstasjon AS har sikret seg opsjon på. Her skal det i månedene framover også kjøres forsøk med oppdrett av rognkjeks og storsmolt. Oppdraget er å skaffe til veie nødvendig kunnskap som kan kvalitetssikre miljøleveransene i nye, grønne laksekonsesjoner. – Bærekraft og miljø blir stadig viktigere for havbruksnæringen. Det er vi et bevis på. Vi har hatt et klart miljø- og bærekraftfokus på vårt arbeid. Veksten og utvidelsene vi har hatt, har kun kommet
Drivkraft | sommer 2014
7
Helgeland havbruksstasjon
Per Kristian Nordøy, som også er styreleder i havbruksstasjonen, er ansvarlig for forsøkene med utsett av storsmolt.
Nytt for kan revolusjonere oppdrett Svaret på utfordringen med kommersiell produksjon av steril laks kan ligge i forsøksmerdene på Dønna.
Forsøksstasjonen har stor aktivitet gjennom hele året. Riktig foring er en viktig del av den daglige driften.
Innblanding av rømt oppdrettslaks i norske villaksstammer, er et stadig tilbakevendende stridstema i Norge. Overgang til steril oppdrettslaks pekes Daglig leder, på som en god løsKristian ning, siden den ikke Johnsen vil kunne overføre genene sine til villaksen. Det er ganske enkelt å lage steril laks: Å sette befruktet lakserogn under trykk i fem minutter, er alt som skal til. Etter klekking oppfører den seg ikke likt den vanlige oppdrettslaksen. Blant annet reagerer den annerledes på temperatur, og er også mer utsatt for deformiteter i tidligfasene. Daglig leder Kristian Johnsen ved Helgeland Havbruksstasjon AS har god tro på at løsningen på problemene kan finnes i hans egne
Oppdretterens beste venn. Favorittmat: lakselus.
Jakter nye våpen Lakselusa er blitt oppdretternes største fiende. Rognkjeks kan bli det nye våpenet i lusekampen. Lakselusas økende resistens mot avlusingsmidlene har ført til økt interesse for oppdrett av flere typer rensefisk, blant annet rognkjeks. Arten har alAvdelingsleder lerede dokumentert forsøksstasjonen, sin store appetitt på Henriette lakselusa. Både laks Hanssen og rognkjeks ser ut til å trives i samme oppdrettsnot. – Rognkjeks er mer robust fisk enn berggylt, bergnebb og grønngylt. Den egner seg godt i Nord-Norge, og tåler lave temperaturer godt. Med oppdrett av arten vil en slippe å importere rensefisk fra andre
8
deler av landet, og dermed redusere smittefare, forteller Henriette Hanssen. I et landbasert, tidligere kveiteoppdrett på Bjørn, tester Helgeland Havbruksstasjon AS nå ut oppdrett av arten. Noe av det forskerne vil ha svar på, er hvor stor innblanding av rognkjeks lusespiseren man skal sette ut i merdene i forhold til mengder laks. – Rognkjeks beiter aktivt på lus også ved lave temperaturer. Men i perioder med lite lus, må rognkjeks mates. Spørsmålet er hvordan dette skal skje, og med hvilket fôr, forklarer Hanssen
Drivkraft | sommer 2014
forsøkskar og merder. Sammen med forselskaper, tester nå selskapet ut nye lysregimer og fôrresepter for steril oppdrettslaks, såkalte triploider. – Sannsynligvis har triploidene et annet ernæringsbehov enn tradisjonell oppdrettslaks. Dette kommer forskerne til å løse gjennom forsøk. I løpet av de neste to-fem årene vil vi ha løsninger som gjør det like lønnsomt å bruke triploid laks som dagens oppdrettslaks, spår Johnsen. Fram mot slutten av neste år, gjør selskapet også forsøk med utsett av «storsmolt». Ved å la smolten vokse seg større i landanlegg, håper man å redusere sjøtiden for oppdrettslaksen til 10-12 måneder og redusere lus- og sykdomsplagene. – Ved juletider i 2015 vil vi ha svaret på hvilken smoltstørrelse som egner seg best til utsett vår og høst, sier Johnsen
Bringer kunnskap til næringen Et nytt strømkart for kystområdene kan sikre at oppdrett i framtiden plasseres på de best egnede lokalitetene i forhold til både vekst, fiskehelse og smittespredning. Helgeland Havbruksstasjon har ledet samarbeidsprosjektet mellom Nordland fylkeskommune, FHL Nordnorsk Havbrukslag og Norske Biolog, Sjømatsbedrifters Are Landsforening Andreassen (NSL), som har reMoe sultert i et detaljert strømkart for kyst- og fjordområdene utenfor Nordland. – Kartet kan bidra til at kystområdene i Nordland utnyttes bedre enn i dag. Verktøyet gir kunnskap om blant annet strømforhold og temperatur, og kan brukes til å plassere oppdrettsanlegg der risikoen for å motta eller levere sykdomssmitte er
mindre, sier Are Andreassen Moe. Selve kartmodellen er utviklet av SINTEF, basert på informasjon innsamlet fra hele 136 lokaliteter langs Nordland. Modellen gir forvaltningen og ulike sektormyndigheter bedre kunnskap for å planlegge beredskap og varsling ved havari, utslipp og algeoppblomstring. – Samtidig får oppdretteren et verktøy hun selv kan bruke i planleggingen. En oppdretter som planlegger en ny lokalitet kan nå enkelt sende oss kartkoordinatene, og få tilbake informasjon om strømforhold, smitterisiko og andre faktorer som er viktige for å beslutte om lokaliteten er godt egnet, forklarer Moe
Hva er en næringshage?
Hva er en næringshage? Sentrum Næringshage er lokal næringsutvikling der talenter, idéer og prosjekter møter profesjonell bistand til å orientere seg i virkemiddelapparatet, utvikle forretningsidéer, arbeide med markedet og finne kapital. Næringshagen tilbyr også attraktive forretningslokaler som er tilrettelagt for samspill mellom bedrifter. En næringshage samlokaliserer små og mellomstore kunnskapsintensive bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. Målet er økt regional verdiskaping
gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende bedrifter. Næringshageprogrammet tilrettelegger for flere kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. I næringshagen får små bedrifter tilgang til relevant kompetanse og nettverk, i tillegg til et faglig og sosialt fellesskap. Næringshagene er verdiskapingsmiljøer som har en rekke positive effekter for bedriftene, det regionale næringslivet og lokalsamfunnet. En næringshage organiseres som et aksjeselskap, med både private og offentlige eiere
Eiere i Sentrum Næringshage AS er: - Siva SF - Helgeland Invest AS - Kunnskapsparken Nord AS - Kunnskapsparken i Bodø AS - Sparebank1 Nord Norge - Helgeland Sparebank - Helgelandskraft AS - Aker Solutions AS - Alstahaug kommune - Helgelandsbase Holding - Helgeland Holding AS - Maritime Venture AS - Rana Bygg og Betongservice AS - Svenningdal Trevarefabrikk AS - HK Grande Holding AS - Onshore Group AS - Seløy Undervannsservice AS - Sinus AS - It Partner Helgeland AS - Hjelp 24 Glitne AS - Nordlandsbanken ASA - Mosjøen og Omegn Næringsselskap - Grane Kommune - Kunnskapsparken Helgeland AS - Nye Nesna Fabrikker AS - Sørra Holding AS - Tønne Eiendom AS - Mattismoen Eiendom AS - Sentrum Regnskap AS - Widerøe Internett AS - Nesna Kommune
Les næringsnyheter på:
9
www.snhh.no
Drivkraft Drivkraft | sommer | sommer 2014 2014
9
Næringshagen
Sentrum Næringshages hovedkontor ligger i Sandnessjøen som er inne i en periode med kraftig vekst.
Næringshagen - et økosystem Det finnes flere oppskrifter på å lykkes i næringslivet. Sannheten er at suksesser ofte beror på tilfeldigheter – og gjerne en porsjon flaks. Få steder opplever gründere og bedriftseiere så mye flaks som i Næringshagen.
Adm. Dir. Sentrum Næringshage, Jørn Clausen
Gjennom Sentrum Næringshage er bedrifter samlokalisert både i Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors. Alt fra små og mellomstore selskaper til avdelingskontorer for større konsern har kontorlokaler her.
– Næringshagen er til for eksisterende næringsliv, de som vil utvikle bedriften og de som vil starte med noe helt nytt. Vår eksistens beror på om vi lykkes med å være et godt verktøy for nyskaping og vekst hos denne målgruppen, sier administrerende direktør Jørn Clausen i Sentrum Næringshage.
10
Totalt er 70 bedrifter tilknyttet innovasjonsselskapet Sentrum Næringshage, som er en del av Selskapet for industriveksts (SIVA) Næringshageprogram og innovasjonssystem. Næringshagen har en rekke eiere. De største er SIVA SF, Helgeland Invest AS, Kunnskapsparken Nord AS, Kunnskapsparken i Bodø AS, Sparebank1 Nord Norge og Helgeland Sparebank. Næringshagen har i dag fire ansatte. Økosystem for utvikling Det finnes ytterligere tre innovasjonsselskaper tilknyttet SIVA på Helgeland; Kunnskapsparken Helgeland, Torgar Næringshage og Inkubator Helgeland. Til sammen representerer de fire aktørene 150 bedrifter på Helgeland, om lag halvparten av dem er tilknyttet Sentrum Næringshage.
Drivkraft | sommer 2014
Det er ikke uten grunn av SIVA-miljøene har «hage» og «park» som del av merkevarenavnene sine. Målet er å stimulere til vekst. Og aller helst gjennom innovasjoner, altså at nye produkter, tjenester og bedrifter ser dagens lys. – Alle fire aktørene har som mål å bygge framtidig konkurransekraft for Helgeland. Det gjør vi gjennom nært og tett samarbeid, både mellom oss fire og med de bedriftene som deltar i våre nettverk, forklarer Clausen. De vel 70 medlemsbedriftene og deres ansatte, gjør at Sentrum Næringshage i seg selv er et stort nettverk, som rommer mye kompetanse innenfor mange bransjer. De andre innovasjonspartnerne bringer enda flere bedrifter og kunnskap til bords, når gründere skal starte opp og bedrifter utvikle seg. – Til sammen blir vi nærmest et økosystem for innovasjon på Helgeland, hvor gode idéer kobles med kunnskap og fagfolk, finans, salg og marked, forklarer Clausen.
Ser etter vekstpotensial En av næringshagens viktigste oppgaver, er å skape innovative møteplasser som passer til medlemsbedriftenes bransjer, markeder og forretningsmodeller. Blant annet drifter Sentrum Næringshage bedriftsnettverk, og er en del av leverandørnettverket Olje- og Gassnettverk Helgeland som i dag teller mer enn 50 medlemsbedrifter med om lag 2.000 ansatte. Men det regionale innovasjonsselskapet jobber selvsagt også direkte opp mot enkeltbedriftene. – Våre konsulenter, veiledere og fasilitatorer jobber først og fremst med de småog mellomstore bedriftene. Vår viktigste oppgave er å hjelpe disse bedriftene til å skaffe seg den kunnskapen, kapitalen, samarbeidspartnere og marked de trenger for å nå målene sine – enten det er å utvikle nye produkter, entre nye markeder eller effektivisere driften sier Clausen. Næringshagen finner ofte den nødvendige kunnskapen gjennom sin aller vik-
Trofors, knutepunkt for nærings- og utviklingsarbeid i Grane kommune.
Valgte SNHH som
næringspartner
Ordfører Bjørn Ivar Lamo angrer ikke på at Grane kommune valgte å samlokalisere det kommunale næringsarbeidet med Sentrum Næringshage på Trofors.
Ordfører Grane kommune, Bjørn Ivar Lamo
Sentrum Næringshage sin avdeling på Trofors er blitt det sentrale knutepunktet for nærings- og utviklingsarbeidet i Grane kommune. Det er et resultat av et bevisst valg i kommunen.
– Vi hadde lenge hatt planer om å flytte vårt næringsarbeid ut fra kommunehuset. Vi valgte Sentrum Nær-
ingshage. Her har det blitt et lite og godt miljø som samler forskjellig kompetanse og nettverk, sier ordfører Bjørn Ivar Lamo. Kommunen har flyttet inn i Næringshagen med sine to ansatte i Grane Næringsutvikling. Dermed kan næringslivet og gründere få den hjelp de trenger uten å måtte besøke mange kontorer. – Vi ser også at en slik samlokalisering har flere fordeler, både faglig og sosialt, sier Lamo
for innovasjon tigste kunnskapsbase, nemlig medlemsbedriftene. Men Næringshagen kobler gjerne på kunnskapspersoner og miljøer utenfra. Kun det beste er bra nok for Helgelandsbedriftene. – Det er inspirerende både for oss i Næringshagen og medlemsbedriftene å se at kolleger lykkes, enten det er lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt, og se at det skapes nye arbeidsplasser på Helgeland, sier Clausen. Attraktiv samarbeidspartner Til grunn for Næringshageprogrammet til SIVA, ligger teorier om bedriftsklynger og troen på at «sammen blir vi sterkere». Clausen mener næringshagene og kunnskapsparken på Helgeland viser nettopp dette. Bedriftsklyngene bidrar også til at Næringshagen blir en mer interessant samarbeidspartner for kunnskaps-
programmer og virkemiddelapparatet, noe som også kommer bedriftene direkte til gode. – SIVA og Innovasjon Norge er naturlige samarbeidspartnere for Næringshagen. Blant annet er vi deltaker i FRAM- og MENTOR programmet. Våre 70 medlemsbedrifter med sine ansatte gjør oss også til en interessant og attraktiv samarbeidspartner for høgskoler og andre utdanningstilbydere. Der i blant Newton Engia Statoil rom, sier Clausen og legger til at solide og interessante bedriftsklynger som Sentrum Næringshage også har stor betydning og effekt for enkeltbedriftenes rekrutteringsarbeid. – Det fokuseres i dag på at også distriktene må ha urbane kvaliteter for å være attraktiv for kompetent arbeidskraft. Våre bedriftsklynger på Helgeland bidrar til nettopp det – urbanitet og attraktivitet
En viktig del av næringshagens oppdrag er å sette Helgeland på kartet hos sentrale myndigheter. Her fra daværende statsminister Stoltenbergs besøk i Petro Nh høsten 2013.
Drivkraft | sommer 2014
11
Newton engias sommerkurs
Newton ENGIA - Statoil energirom i Petro NH brukes aktivt gjennom året. Under åpningen i september 2013 fikk også daværende fylkesrådsleder Odd Eriksen prøve seg.
Leker seg til kunnskap på eg Newton ENGIAs sommerkurs rettet mot 5. - 7. trinn ble en knallsuksess. Ungdommer bruker gjerne sommerferie til å tilegne seg kunnskap som næringslivet etterspør. Newton ENGIA i Sandnessjøen ble initiert av Statoil og åpnet i 2012. I samarbeid med Nordland fylkeskommune er det etablert et Newton-rom i Petro NH, en avdeling av Prosjektleder Sandnessjøen Sentrum Næringshage VGS, på Horvnes utenfor Sylvi Halseth Sandnessjøen. Utstyr og inventar er finansiert 50/50 mellom Statoil og Nordland fylkeskommune, og kostnadene var stipulert til totalt 16,8 millioner kroner for seks slike rom i fylket. Sandnessjøen videregående skole eier og driver Newtonrommet. Tilbudet har i første omgang vært rettet mot 8. - 10. trinn og videregående trinn 1. Elevene gis mulighet til å lære fysikk, kjemi, biologi og matematikk gjennom spennende praktiske øvelser og forsøk. Lykkes man med satsingen på realfag, vil det bidra til
12
å styrke lokal rekruttering til industrien i oljebyen Sandnessjøen.
« Lykkes man med satsingen på realfag, vil det bidra til å styrke lokal rekruttering til industrien i oljebyen Sandnessjøen » Sylvi Halseth
- Velvilje og samarbeid med kommunene har skapt grunnlag for den aktiviteten vi nå har. Vi ønsker at Newton-rommet skal øke interessen for realfag i hele regionen og at flere engasjeres i dette samarbeidet, både kommuner og lokalt næringsliv. Kongstanken er å gi et tilbud fra barnehagenivå til sisteårselever i den videregående skolen, sier prosjektleder Sylvi Halseth.
Drivkraft | sommer 2014
Følger læreplaner All undervisning gjennom Newton-rommet i Petro NH er knyttet nært opp til de ordinære læreplanene i grunnskolen og videregående skole. Elevene får her en unik sjanse til å fordype seg i fagene. - Vi har topp utstyr i gode lokaler til denne type undervisning. Elevene får bruke sine sanser, diskutere forskjellige tema og reflektere over det de har opplevd og lært, sier Halseth. Hun kan fortelle om gode tilbakemeldinger fra brukerne. Fornybar energi – vind og vann, ikke fornybar energi – fossilt brensel, hvor det også legges vekt på refleksjon over fordeler og ulemper med bruk av disse ressursene: Det er tema for 2-dagerskurset for 9. trinnselevene, som er praktisk innrettet med forskningselement og fordypning innen et miljøaspekt. Målet er at elevene skal erfare hvordan man kan produsere elektrisk energi fra fornybare energikilder og fra fossilt brennstoff.
Sommerskole I fjor ble den første sommerskolen arrangert. Sommerskole arrangeres etter skoleslutt og er ett ukes tilbud for barn/ unge på mellomtrinnet bygd rundt tema innenfor real- og teknologifagene. Det ble suksess. I år som i fjor er kurset fulltegnet og flere står på venteliste. - Vi har rett og slett et luksusproblem og har vurdert å kjøre kurs både på begynnelsen og slutten av sommeren, men foreløpig lagt sensommerkurset «på is», sier Halseth. Tittelen på årets utgave er så flott som «Stjernestøv, elektrisk magi og den usynlige verden». Sommerskolen er et samarbeid mellom Sandnessjøen vgs., stiftelsen Forskerfabrikken og oljeselskapet Total. Oljeindustrien er opptatt av rekruttering og ønsker å bidra til å motivere ungdom til realfag
fuhelgeland Folkeuniversitetet Helgeland driver sin virksomhet fra godt utstyrte moderne lokaler i Sentrum Næringshages avdelinger i Mosjøen og Sandnessjøen.
Kunnskap åpner for nye muligheter Folkeuniversitetet Nordland er en viktig medspiller for livslang læring og utvikling, og skreddersyr kunnskap for næringslivets behov. Innovative kurstilbud legger til rette for vekst i bedriftene.
ne premisser
Den verdenskjente økonomen og bedriftsrådgiveren Peter Ferdinand Drucker (19092005) mente kunnskap var selve nøkkelen til nyAvdelingsleder skaping vekst. Det FU-Helgeland, har næringslivet på Liliana Helgeland forstått. Andaloro Etterspørselen etter kunnskap og tilrettelagte utdanningstilbud er i dag voksende. Folkeuniversitetet Nordland (FU) utvider stadig porteføljen av næringsrettede kurs- og utdanningstilbud. Skreddersyr opplæring FU har til sammen seks studiesteder i Nordland. To av disse er på Helgeland, i Mosjøen og Brønnøysund. I nært samarbeid med blant annet Sentrum Næringshage og Kunnskapsparken Helgeland, jobber FU med å utvikle utdanningstilbud som er spesielt tilrettelagt for næringslivets – og enkeltbedriftenes – behov. Liliana Andaloro er leder for den ene avdelingen på Helgeland og sørger for at kunnskapsleveransene oppfyller mottoet «Medspiller for livslang læring og utvikling – når du vil, der du er». Med en landsomfattende kunnskapsorganisasjon i ryggen, kan Andaloro også tilby bedriftsintern opplæring fra enkle endagsseminarer til studier som går over flere år.
Newtonrommet.er.fullt.av.spennende.instrumenter for nysgjerrig ungdom.
– Vi tilbyr kompetansegivende utdanning opp til høyskole- og universitetsnivå, og tilpasser studieopplegget slik at folk kan være i jobb under utdanningen, sier Liliana Andaloro.
Kunnskapstørsten øker Med økende kunnskapsetterspørsel i næringslivet, tilbyr FU stadig nye kurs på Helgeland. Høsten 2015 tilbys et nytt studium i coaching og relasjonsledelse. Flere profilerte forelesere står for undervisningen, blant annet Per Jacob Evjen, som de siste årene har samarbeidet med suksesstrener Ronny Deila i Strømsgodset. Det kan det bli gull av.
« Helgeland kan i tillegg skilte med blant annet regnskapsutdanning opp til bachelorgrad » Liliana Andaloro
Brikkene er også snart på plass for et høyskolestudium i petroleumslogistikk. Helgeland kan i tillegg skilte med blant annet regnskapsutdanning opp til bachelorgrad og kurs i prosjektledelse og kontraktsledelse direkte rettet mot næringslivet. Prosjektlederutdanningen vil foregå med samlinger i Mosjøen og Sandnessjøen, eller alternativt ved bruk av videokonferanse. Med stadig økende internasjonalisering i næringslivet, har Liliana Andaloro en kompetansegodbit å tilby bedrifter i vekst. – Stadig flere bedrifter etterspør utenlandsk arbeidskraft og har medarbeidere som arbeider internasjonalt. Her har vi mulighet for å bidra blant annet med on-line norskkurs der kursdeltakeren kan få norskopplæring i sitt hjemland om ønskelig. Vi følger også våre kunder ut i verden og har kursdeltakere som tar studier hos oss mens de oppholder seg i utlandet over lengre eller kortere tid, sier Andaloro
Drivkraft | sommer 2014
13
Bedriftspartner
sENTRUM nÆRINGSHAGE
Daglig leder i Bedriftspartner, Kristin Jensen jobber for verdiskaping hos sine kunder.
Disse ni selger konkurransekraft Disse ni skolerte damene utgjør et ettertraktet kompetansemiljø på Helgeland: De er Bedriftspartner for 200 kunder i regionen. Hos regnskapsførerselskapet Bedriftspartner AS i Mosjøen, innehar over halvparten av de ansatte autorisasjon. Men de kan langt mer enn tradisjonell Daglig leder regnskapsføring, Bedriftspartner, og selskapet er blitt Kristin en viktig brikke i Jensen utviklingsarbeidet hos flere av sine 200 kunder. – Vi gjør våre kunder enda bedre. Kunnskapen og tjenestene som Bedriftspartner AS kommer til kunden med, har som mål å gi dem økt konkurransekraft og lønnsomhet, sier daglig leder Kristin Jensen. Allsidig erfaring – Våre medarbeidere har en bred erfaringsbakgrunn fra regnskap i konserner, internasjonal revisjon og konsulentvirksomhet, internrevisjon i bank, skatterevisjon, butikkledelse, daglig ledelse, styrearbeid, etablering av egne bedrifter – i tillegg til regnskapsførsel og konsulentarbeid i små og mellomstore kunder. Vi leverer kvalitetsarbeid, fastslår daglig leder Kristin Jensen. Selskapet retter fokus mot effektivitet og verdiskaping hos kunden. Regnskap er ikke lenger noe kunden må ha, men et strategisk styringsverktøy som er bygget på
god dialog og gode relasjoner mellom kunde og regnskapsfører. Bedriftspartner AS er en del av Sentrum Næringshage, hvor de også tar med seg gode, nasjonale utviklingsverktøy til Helgeland. Selskapet er nemlig konsulent for Innovasjon Norges FRAM- og Mentor-programmer og medlem i Connect Nord-nettverket. Tilpasser løsninger Regnskapstjenestene leverer selskapet primært til bedrifter på Helgeland. Rådgivnings- og konsulenttjenestene som bidrar til forsterket konkurransekraft og bedre lønnsomhet, kan selskapet levere over hele landet – enten alene, eller i samarbeid med andre kompetansemiljøer. – Vi skreddersyr våre tjenester ut i fra kundens behov, og leverer alt fra Controller- og rapporteringstjenester til helhetlige økonomitjenester. Vi kan også bistå kunder med å tilpasse seg nye krav og løsninger, sier Jensen, og utdyper: – Bransjen endrer kurs og vi er blitt teknologiske økonomer. Innen fem år kommer vi til å oppleve at mange av arbeidsoppgavene vi gjør i dag vil være borte. Flertallet av manuelle transaksjoner kommer til å forsvinne og vi har derfor tilrettelagt med systemer som håndterer den teknologiske utviklingen
Medarbeiderne i Bedriftspartner er en kraftpakke for effektivitet og konkurransekraft hos sine kunder.
14
Drivkraft | sommer 2014
Kontorhotell i
mulighetenes I en region der flere små markedsområder er i ferd med å bli étt stort, kan det være en utfordring å ha full oversikt. Men hva kan du ikke oppnå om du har eget kontor og lokalt nettverk flere steder? Sentrum Næringshage har som visjon å arbeide for at Helgeland skal være kjent som mulighetenes region, dit det er interessant å komme, trivelig å Avdelingsleder være - og vanskelig i Sentrum å forlate. For å oppNæringshage, nå dette arbeider Anita Nordås de for å dyrke fram forretninger, talent, teknologi og toleranse. Distrikts-Norge er preget av små lokale markeder. Tidligere var
dette tilstrekkelig, men slik er det ikke i dag i det globale markedet med ubegrensede kommunikasjonsmuligheter. –Små markeder er ikke lenger tilstrekkelig. Vi ønsker å bistå små bedrifter med å komme ut i et større marked, sier avdelingsleder i Sentrum Næringshage, Anita Nordås. Gjennom næringshagens ordning med kontorhotell får små bedrifter tilgang til kontorplass og møterom på alle stedene næringshagen har lokaler, men viktigst er muligheten til å knytte kontakter i næringslivet. Dette er noe Sentrum
Møtelokalene er lyse, moderne og godt utstyrte.
filmmiljøet helgeland Dette kan bli et stadig vanligere syn på Helgeland. Her fra innspillingen av Himmelblå på Ylvingen.
Drømmen om Studio Helgeland Sentrum Næringshage sammen med Mon er i gang med en mulighetsstudie rundt en eventuell etablering av Studio Helgeland. Filmmiljøet på Helgeland lever i beste velgående, og blir også lagt merke til. Regionen har flere regissører og manusforfattere som blir lagt merke til, og som har vært involvert i blant annet suksessprosjekter som Himmelblå-serien. Sentrum Næringshage leder prosjektet som er en mulighetsstudiet for å se om det er mulig å utvikle filmmiljøet ytterligere.
marked Næringshage er spesielt opptatt av å jobbe med, koble enkeltmennesker og bedrifter i faglige og forretningsmessige allianser. Næringshagen har mange kontakter i regional industri og leverandørnettverk som den bruker aktivt.
Vi ønsker å bistå små bedrifter med å komme ut i et større marked Anita nordås
Bedrifter som tegner avtale om kontorhotell får tilgang til næringshagens lokaler i Sandnessjøen, Mosjøen, Trofors og på Horvnes utenfor Sandnessjøen. Med dette tilbudet ønsker vi å bygge større forretningsmiljø, noe spesielt mindre bedrifter vil dra stor nytte av. –Vi har også kunnskap om hva slags type forretning man kan drive
på de forskjellige lokalitetene, legger Nordås til.I kontorhotellet er det tilbud om gjestekontorer som man kan benytte når man er på reise. Gjestekontorløsningen blir også brukt av firmaer som har pendlere som da kan ta enkelte kontordager nærmere hjemmet. Andre bruker kontorhotellet for å kunne ha muligheten til å være lokalisert på flere steder på Helgeland. Løsningen gir med andre ord fleksibilitet, økt styrke og nettverk til næringslivet på Helgeland. Næringshagens lokaler er lyse og moderne med en blanding av åpent landskap, møterom og andre fellesområder. Det er tilgang til sekretærtjenester, samt kontorutstyr som kopimaskin, skriver, projektorer og smartboard. I tillegg til moderne og gode møterom er det også konferansesal, og kantine
Det finnes flere eksisterende selskaper i bransjen her på Helgeland og prosjektet skal se hva som må være på plass for å få filmskapere til å etablere seg på Helgeland. Initiativet til mulighetsstudien kommer fra bransjen selv, som har
Nå skal prosjektlederen snu steiner for å kartlegge om hva som skal til for å få realisere ideen. Viser resultatet at dette er noe å bygge videre på, kan det bety en styrking og vekst i filmbransjen i regionen
Naturlig strategi for utvikling
Daglig leder GN, Ellen Schjølberg
Natur- og kulturbaserte næringer er et satsingsområde i Grane kommune. Daglig leder Ellen Schjølberg i Grane Næringsutvikling AS (GN) trekker fram KOA Børgefjell som eksempel.
– Etableringen av KOA Børgefjell er vi veldig godt fornøyd med. Det blir spennende å følge med på bedriftens utvikling, sier Schjølberg. Grane Næringsutvikling AS (GN) ble stiftet i 2009 og ivaretar førstelinjetjenesten og det utadrettede, utviklingsorienterte næringsarbeidet for kommunen. Kommunen er største eier (51 %) og har med seg 19 bedrifter som medeiere.
Ditt eget kontor for dagen er praktisk innredet med det du trenger.
sett behov for- og lansert idéen om et eget Studio Helgeland. I tillegg til deltakere som er regionale aktører i bransjen, så er dette et samarbeidsprosjekt mellom Sentrum Næringshage og Mosjøen og omegn næringsselskap. Også personer fra det øvrige næringslivet er trukket inn. Sparebank1 Nord-Norge og det regionale næringsfondet på Helgeland har finansiert mulighetsstudiet.
Eierne har vedtatt en strategiplan som framhever natur- og kulturbaserte næringer. Visjonen er at GN skal bidra til positiv og bærekraftig utvikling av næringslivet og lokalsamfun-
net, gjennom å ta i bruk de naturgitte ressursene som finnes i kommunen. Utviklende nettverk GN er samlokalisert med flere forskjellige aktører og er en del av Sentrum Næringshage. Det er lederen svært fornøyd med. – At vi er en del av nettverket til Sentrum Næringshage er en stor styrke for oss. Vi får flere innspill enn om vi hadde vært for oss selv, sier daglig leder Ellen Schjølberg. GNs hovedmål er å styrke og utvikle eksisterende arbeidsplasser og bidra til etablering og nyskaping. Dermed er også tett dialog med hjørnesteinsbedriften Norgesvinduet Svenningdal meget viktig. – Vi rår ikke over kommunens virkemidler, men vi kan være behjelpelig med finansiering og rådgivning. Vi skal spille en aktiv rolle, ta initiativ og lede og initiere næringsrelaterte prosjekter. Samtidig legger vi også til rette for kompetanseheving, sier Schjølberg
Drivkraft | sommer 2014
15
Olje- gassnettverket Helgeland
Helgeland størst
i Nord-Norge
Olje- og gassnettverk Helgeland representerer 2.000 arbeidsplasser og seks milliarder i omsetning. – Vekstpotensialet er fortsatt stort, mener prosjektleder Eirik F. Hansen. Olje- og gassnettverk Helgeland ble i 2011 etablert som et regionalt bedriftsnettverk under det store leverandørnettverket Petro Arctic. Visjonen var at leverandørindustrien på Helgeland Prosjektleder i løpet av tre år skulle Olje- og gassnetdoble omsetningen. tverk Helgeland, I dag består Olje- og Eirik F. Hansen gassnettverk Helgeland av 52 bedrifter med til sammen 2.000 ansatte og en årlig omsetning på om lag seks milliarder kroner. De petroleumsrelaterte leveransene økte fra 625 millioner kroner i 2008 til ca. 1,3 milliarder i 2012, og gjør Helgeland til Nord-Norges største leverandørregion. Stort vekstpotensial Eirik F. Hansen er rådgiver i Petro Arctic og prosjektleder i Olje- og gassnettverk Helgeland. - Olje- og gassnettverk Helgeland har vært et løft for industrimiljøet på Helgeland. Men vekstpotensialet er betydelig større, mener Hansen. Sentrum Næringshage og Kunnskapsparken Helgeland har samarbeidet
16
om prosjektledelse og gjennomføring av det regionale leverandørnettverket. Sammen med prosjektlederkollega Bjørn Audun Risøy, jobber Eirik F. Hansen for å få videreført satsingen på leverandørutvikling til offshorenæringen som et ARENA-prosjekt med finansiering fra Innovasjon Norge. – Vi har en søknad inne og venter svar i juni. Det er et trangt nåløye å passere. Blir vi en del av ARENA-programmet, vil det vil gi betydelige ressurser for det videre arbeidet med å utvikle næringen på Helgeland, sier Hansen. Utvikler ung næring Olje- og gassnettverk Helgeland bidrar allerede til å utvikle og kvalifisere bedrifter til å kunne levere varer og tjenester til en krevende offshorenæring. Det gjøres blant annet gjennom å skape møteplasser og bygge relasjoner mellom folk, og sammen å engasjere seg for videre utvikling av det grunnlaget aktiviteten i dag er tuftet på. – Dette er fortsatt unge næringer i vår region. Selv om vi har hatt Norne-skipet i 15 år, og nå har fått Skarv-skipet i
Drivkraft | sommer 2014
produksjon, er det fortsatt mye som kan gjøres for at regionen tar større del i regional og nasjonal oljeaktivitet, mener Hansen. Aasta Hansteen-feltet er i en utbyggingsfase, og arbeidene ute på feltet starter opp for fullt til neste år. Overflateinstallasjonen blir 250 meter høy, og Aasta Hansteen vil bli norsk sokkels ledende dypvannsinstallasjon: Subsea-utstyr skal installeres på 1.350 meters dyp. Serviceutstyret for dette skal lagres og vedlikeholdes ved den nye subsea-basen i Sandnessjøen. Komme i posisjon Hver enkelt bedrift bærer ansvar for å skaffe seg kontrakter. For å lykkes, trengs det kunnskap og innsikt i eksisterende og kommende markeder. – Olje- og gassnettverk Helgeland gjør det enklere for bedrifter i vår region å komme i posisjon. Vi jobber i dag, og skal fortsatt jobbe med rammebetingelser, kunnskap om markedet og markedsføring av bedriftsmiljøet i regionen, lover prosjektlederen
vefnsa regionalprak Vefsna regionalpark skal skape vekst for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal.
Sammen om økt verdiskaping Gjennom Vefsna Regionalpark vil kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal legge til rette for økt verdiskaping basert på natur- og kulturopplevelser.
Prosjektleder Vefsna Regionalpark Ellen Schjølberg
Oljealderen har ankommet Nord-Norge, og Olje- og gassnettverk Helgeland sikrer at regionale bedrifter er med på å skape verdier.
- Vi har en kolossal råvare i vår natur, kulturarv, arrangementer og mennesker. Dette skal løftes fram og synliggjøres for omverden og vil gi regionen både utvikling og vekst.
Det sier Ellen Schjølberg som er prosjektleder for Vefsna Regionalpark, et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Forprosjektet er ferdig og 2,75 millioner kroner til finansiering av et hovedprosjekt over to år er nærmest i boks. Målet er å realisere Vefsna Regionalpark. Samler aktørene Regionen har en rekke mindre reiselivsaktører. Men i dag er det ingen som har et tverrfaglig og helhetlig ansvar for utvikling og tilrettelegging av natur og kultur i hele området. Aktørene har et behov for økt synlighet og felles arena for produktutvikling og produktsamarbeid. Ønsket er økt verdiskaping på bakgrunn av særtrekk i natur, historie og kultur. Dette skal skje gjennom samhandling, tilrettelegging, identitetsutvikling, merkevarebygging og kompetanseheving. Det skal Vefsna Regionpark bidra til. Vassdraget Vefsna har gjennom historien vært selve hovednerven i de tre kommunene.
Flere av bedriftene i Olje- og gassnettverk Helgeland har hovedkvarter i Petro NH på Horvnes baseområde utenfor Sandnessjøen.
Unike kvaliteter – Vi har noen unike kvaliteter. En av disse Vefsnvassdraget, som er i en friskmeldingsprosess etter
rotenonbehandling mot gyro. Vi har to nasjonalparker i regionen. Ønsket er å etablere nye aktører, tjenester og produkter og gjøre mer ut av det eksisterende. Det vil skape innovasjon, utvikling og vekst, men først og fremst skal parkene forvaltes godt. En bred og bærekraftig verdiskaping, forankret i den europeiske landskapskonvensjonen, sier Ellen Schjølberg.
« Vi må se det vi har, se forbedringspotensialet og utvikle våre kulturtradisjoner » Ellen schjølberg
Regionen har også rike kulturverdier i den sørsamiske kulturen, krigshistorien, Engelskbruket, tradisjonsmusikk, nybyggerhistorien og Gammel-Ivar stua i Susendal og laksefisket i Vefsna, der engelske lorder har satt sine spor. Disse kvalitetene skal fram i lyset. – Vi må se det vi har, se forbedringspotensialet og utvikle våre kulturtradisjoner. Vi har et stort utviklingspotensial hvis vi tar de rette grepene, mener Schjølberg. Langsiktighet Vefsna Regionpark har som målsetting å bli med i organisasjonen Norske Parker som støttes av tre departementer. Norske Parker definerer «park» som en dynamisk, langsiktig (10 år) og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde
Drivkraft | sommer 2014
17
Statoil sandnessjøen
Trenger nye leteområder Statoil og de andre operatørene på norsk sokkel lever av nye letearealer. – Det viktigste Helgeland kan gjøre for offshorenæringen i regionen, er å stå samlet bak kravet om nye leteområder, sier Kjell Magne Tysnes, forsyningsleder for Statoil i Sandnessjøen.
Forsyningsleder Statoil Sandnessjøen,
Statoils øverste leder på Helgeland venter i spenning på oppstart av Aasta Hansteen, som er beregnet til 3. kvartal 2017. Fram til utbyggingen starter sommeren 2015, belager han seg på det han kaller en «liten dupp» i aktiviteten.
Kjell Magne Tysnes
Trenger nye områder – I alle fall for Statoils del forventer vi lavere aktivitet på Helgeland det neste året. Andre operatører har aktiviteter langs kysten her, men minst en av operatørene tar forsynings- og helikoptertjenestene fra Kristiansund, sier Tysnes fra sitt kontor på basen på Horvnes. Herfra er han noe bekymret for mangelen på nye leteområder i Norskehavet. De områdene som ville ha gitt størst uttelling for Helgeland, som Lofoten, Vesterålen og Jan Mayen, er stengt for leting. For en region som har satset på en bransje som lever av nye letearealer, er dette utfordrende.
18
– Leteaktiviteten er viktig for å opprettholde kontinuiteten og aktiviteten i basebyene. Fra det blir åpnet for leting, går det gjerne 10-15 år til produksjonen kommer i gang. Må vi vente på neste stortingsvalg før konsekvensutredningene kommer i gang, vil leteaktiviteten starte tidligst i 2022-2023, spår Tysnes.
« Fra det blir åpnet for leting, går det gjerne 10-15 år til produksjonen kommer i gang » Magne tysnes
– Jeg håper derfor at hele Helgeland står sammen med operatørene i kravet om nye leteområder. Det er kanskje det viktigste regionen nå kan gjøre, sier Tysnes. Forbereder seg Sammen med operatør BP er Statoil i full gang med Subsea-basen i Sandnessjøen, som skal betjene feltene Skarv, Skuld og – ikke minst – Aasta Hansteen.
Drivkraft | sommer 2014
Alle disse feltene ligger dypere enn 350 meter, med Aasta Hansteen som det dypeste (1300 meter). – Det som står på havbunnen, blant annet de viktige ventilene, er mekaniske og må vedlikeholdes, repareres og skiftes. Til disse operasjonene og lignende undervannsoperasjoner trengs det spesielle verktøy som får sin base i Sandnessjøen, forteller Kjell Magne Tysnes, som er opptatt av rekrutteringen til leverandørene sine på Helgeland. – Selv om det i utgangspunktet er snakk om kjent teknologi og kjente operasjoner, vil det bli utviklet nye verktøy løpende. Jeg er tilhenger av kortreist arbeidskraft, og håper at verkstedene og leverandørene i regionen kvalifiserer seg til disse jobbene, sier han. Investerer 60 milliarder Når arbeidet med den første dypvannsutbyggingen i Norskehavet starter opp i 2017, vil det være startskuddet for den største investeringen i Nord-Norge noensinne. Til sammen planlegger Statoil sammen med sine partnere i Aasta Hansteen-feltet og Polarled å bruke 57 milliarder kroner. Polarled, som tidligere er kjent som Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), markerer et nytt skritt i utviklingen av petroleumsaktiviteten i Norskehavet.
Aasta Hansteen-feltet skal driftes fra Statoils nye driftsområde i nord, Harstad. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Gassfeltet planlegges utbygd med verdens største Spar-plattform, den første på norsk sokkel. Den flytende installasjonen bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Plattformen får ekstra vekt- og arealkapasitet og ledige slisser for nye stigerør, slik at nye, framtidige funn kan kobles på. Aasta Hansteen ligger utenfor etablert infrastruktur og på 1.300 meters vanndyp, og utbyggingen er estimert til 32 milliarder norske kroner. Verdens dypeste Nesten like mye som selve Aasta Hansteen plattformen investeres det i Polarled, en ny 480 kilometer lang gassrørledning til Nyhamna i Møre og Romsdal. Rørledningen på 36 tommer vil på det dypeste ligge 1.300 meter under havoverflaten, det dypeste en olje/gass-rørledning av denne dimensjonen noen gang er lagt. Gass-strømmen fra havbunnen vil bli tatt opp til plattformen, og ført videre ut til Polarled. Plattformen får også lagertanker for kondensat, som vil bli lastet over på shuttle-tankere på feltet
fuhelgeland Automatisering av overflatebehandlingen gir best kvalitet. Hver gang.
Klar for fremtiden Fra høvel og tappejern til robotisering, automasjon og pc som verktøy. Med investeringer fram mot 2016 på 90 millioner kroner, er Norgesvinduet Svenningdal (NVS) klar for framtiden.
Polarled Pipeline Project
Aasta Hansteen feltet skal driftes med verdens største Spar-plattform som flyter 1.300 meter over havbunnen når den settes i drift i 3. kvartal 2017. Den enorme størrelsen blir tydelig når vi sammenlikner med rådhuset i Oslo.
Asterix
Aasta Hansteen
Bodø
~1300 m
~400 m
Tee (future)
Arctic circ le
66.5° Mo i Rana
36”
Victoria Zidane
Sandnessjøen Tee (future)
Heidrun
Fogelberg Kristin
Brønnøysund
18” ~300 m
Linnorm Draugen
Namsos
36”
Trondheim
Molde
COS_121029
Fremtidsplaner: Verdens dypeste gassrørledning blir 480 kilometer lang.
– Selvfølgelig må vi modernisere oss. De siste fire årene, og fram mot 2016, investerer vi 90 millioner kroner i roboter og automatisering. Alt utbytte de siste årene er pløyd tilbake, samtidig med at SVT har økt sin egenkapital med 15 millioner, sier administrerende direktør Terje Røren Johansen. Høy miljøprofil Vindusprodusenten har tatt miljøet på alvor og gått bort fra å bruke forurensende impregneringsstoffer. I dag har man tatt tilbake bruken av kjerneved fra furu. Sammen med Norgesvinduet Bjørlo er Norgesvinduet Svenningdal de eneste her i landet som bruker kjerneved i produksjonen. Kjerneved er naturens egen impregnering og gir produktene lenger levealder. – Dagens tillatte impregneringsstoffer er mer miljøvennlige enn tidligere, men inneholder fremdeles kobber. For vår del har vi erstattet 250 tonn miljøfarlig væske med kjerneved, og flagger miljøet høyt, sier Johansen.
Kristiansund Nyhamna
I 1918 tok Johan Lund Arntsberg og Sigurd Nilsen opp et lån på 25.000 kroner og fant fram høvel og tappejern. Det skulle bli starten på industrieventyret Adm. dir. Svenningdal Trevare Terje (SVT), morselskapet Røren til dagens NorgesJohansen vinduet Svenningdal med sine 70 årsverk.
Best i klassen Norgesvinduet Svenningdal ønsker å være best i klassen, og leverer i dag høykvalitetsprodukter på
løpende bånd. All overflatebehandling er robotisert. – Sintef og forsknings- og utviklingsmiljøene har vært med oss hele veien. Eiere, Innovasjon Norge og Helgeland Sparebank vært også vært solide støttespillere, sier Johansen.
De siste fire årene, og fram mot 2016, investerer vi 90 millioner kroner i roboter og automatisering. terje røren johansen
Norgesvinduet Svenningdal har en andel på 18 prosent i det nasjonale markedet, og i Nord-Norge er markedsandelen på 35-40 prosent. Selskapet har salgskontorer spredt over hele landet, bemannet med 12 selgere og rådgivere med høy kompetanse. – Vi er eneleverandør til Saltdalshytta og Boligpartner og har nettopp fått en femårskontrakt med et stort svensk husfirma til en verdi på 20-30 millioner kroner årlig. Vår ledestjerne er- og skal være, gode råd, høy servicegrad og høy fleksibilitet, understreker Johansen. Tøff konkurranse Han legger imidlertid ikke skjul på at konkurransen er knallhard. Han mener likevel at fremtiden ser lys ut. Johansen ønsker finansielle og industrielle partnere for framtiden. – Finansielle og industrielle muskler vil være avgjørende for langsiktig industrivekst. Samtidig vil jeg fremheve at vi har et spesielt godt forhold til bedriftsklubben, sier Terje Røren Johansen
Drivkraft | sommer 2014
19
Koa børgefjell
kvinnovasjon
Børgefjellskolen ligger idyllisk til i Fiplingdalen
Opplevelser og mestring
gir god helse
Kvinnovasjon ga personlig trener Anne Lise Andersen det lille puffet hun trengte for å starte egen virksomhet.
Bjørgefjellskolen ble i 2013 oppkjøpt og ble en del av KOA-familien. 14 millioner kroner er investert i oppkjøpet, et nytt bygg og oppussing av eksisterende. Målsettingen er 20-25 arbeidsplasser. Den tradisjonsrike Børgefjellskolen leirskole ved Bustadmoen gård i Fiplingdalen fortsetter etter oppkjøpet som før, under navnet Daglig leder KOA Børgefjell. Det Børgefjellskolen, private helse- og Berit Rise omsorgsselskapet Kvæfjord Opplevelse og Avlasting AS (KOA) gir omsorgstilbud og helsetilbud både til barn, unge og voksne som av ulike grunner og i kortere eller lengre perioder ikke kan bo hjemme. KOA fokuserer på kvalitet, opplevelse og mestring, og har tilgang på en samlet kompetanse som det ikke er praktisk mulig å inneha i en enkelt kommune. – Vi innehar en fleksibilitet der tilbud skreddersys etter den enkeltes behov, sier daglig leder Berit Rise. Kompetanse stikkord Helsetilbudet ved KOA Børgefjell vil nå utgjøre 90 prosent av driften, og leirskolen om lag 10 prosent. – KOA gir tilbud til mennesker med ulike grader av fysisk og psykisk funksjonshemming, som autisme, asperger, ADHD, tourettes. Det gis tilbud innen rus og psykiatri, alzheimer, rehabilitering, til personer med sammensatte behov og flere ulike diagnoser, samt til personer med sosiale tilpasningsproblemer, sier Rise.
lien har man tilgang til spesialkompetanse innen de tilbud som gis. – Over 60 prosent av våre ansatte har høgskoleutdanning. De ansatte går i langturnus og følger brukerne gjennom flere døgn. Man får få å forholde seg og lever tilnærmet som en familie. Det gir tjenestemottakerne trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, og denne stabiliteten viser gode resultater, sier Rise.
« Vi innehar en fleksibilitet der tilbud skreddersys etter den enkeltes behov » Berit Rise
Vakttelefon KOA tar imot akutte henvendelser og kan ta i mot og gi brukere et tilbud innen et døgn. For kommuner med utfordringer i forhold til ferieavvikling, eller som ønsker å gi sine brukere en ferieopplevelse, tilbyr KOA Børgefjell sommeropphold. – Dette kan være et kjærkomment avbrekk i hverdagen hvor aktivitet, opplevelse og mestring står i fokus. Vi har personell med fagkompetanse på vakt gjennom hele sommeren, sier Rise
Ikke alle kommuner føler de alltid har et godt nok tilbud til disse tjenestemottakerne. Det kan blant annet bunne i mangel på kvalifisert helsepersonell. Gjennom KOA-fami-
20
Drivkraft | sommer 2014
Har utdannet
200 kvinner til I løpet av fem år har Kvinnovasjon utdannet 200 næringslivskvinner på Helgeland. Det lille ekstra som skulle til for å starte opp selv, sier Anne Lise Andersen. Selskapet for industrivekst (SIVA) står bak og koordinerer programsatsingen, i samspill med Innovasjon Norge, fylkeskommunene og flere andre. Prosjektleder Bakgrunnen for Kvinnovasjon, prosjektet KvinnWenche ovasjon var at Marseliussen kvinner har høyere terskel enn menn for å engasjere seg i næringsvirksomhet og starte egen bedrift. Når prosjektet nå er i sluttfasen kan prosjektleder Wenche Marseliussen fra Sentrum Næringshage se at det er skapt betydelige ringvirkninger som styrker regionen. Kvinnovasjon Helgeland er siden 2009 blitt drevet av Sentrum Næringshage, Torgar Næringshage og Kunnskapsparken Helgeland. I tillegg er inkubatormiljøene på Helgeland involvert. –Målet har vært tredelt. I tillegg til å motivere flere kvinner til å etable-
re egen bedrift, har Kvinnovasjon hatt som mål å synliggjøre kvinners næringskompetanse og få flere kvinner til å søke lederstillinger og ta styreverv, sier prosjektleder Wenche Marseliussen. Anne Lise Andersen startet i august 2012 opp med egen virksomhet som personlig trener, etter å ha deltatt på Kvinnovasjon Helgeland. Siden er virksomheten blitt utvidet med flere tjenester innen helse og fysisk aktivitet, blant annet Bootcamp Sandnessjøen som hun driver sammen med en annen Kvinnovasjon-gründer. – Kvinnovasjon Helgeland ga meg troen på meg selv. Sammen med kunnskap om det å drive bedrift, økonomi og markedskommunikasjon, gir det trygghet å kunne diskutere bedriftsutvikling med kvinner i samme situasjon som deg selv. Fortsatt holder jeg kontakten med flere av deltakerne i prosjektet, sier Andersen.
fiplingdalsmartnan Fiplingdalsmartnan har utviklet seg til å bli en publikumssuksess.
Her lever dugnadsånden Siden starten i 2002 har Fiplingdalsmartnan doblet besøket. I fjor kom det 3.000, og i år håper og tror Kine Stabbforsmo på enda flere!
næringslivet Det siste to årene har Kvinnovasjon Helgeland samlet rundt 20 damer årlig, fra Dønna, Herøy, Leirfjord og Sandnessjøen. I 2013 ble det gjennomført ni samlinger med temaer som relasjonsledelse, styreledelse, markedsføring, skatt og merverdiavgift, salg og nye impulser. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært gode.
– Over halvparten av 2012-kullet på Kvinnovasjon Helgeland ønsket faktisk å bli med også det siste programåret i fjor. De mener samlingene gir nyttig kunnskap. Det å møte andre kvinner med næringsinteresse, og å kunne utveksle erfaringer og drøfte utfordringer med likesinnede, er verdifullt, sier Marseliussen
Dugnad er kåret til Norges nasjonalord. I så måte, er Fiplingdal en nasjonalskatt. Når Fiplingdalsmartnan arrangeres i vakre omgivelser ved inngangsporten til Kine Børgefjell NasjoStabbforsmo nalpark, stiller et arrangørkorps på 60 i ei grend med 80 innbyggere! Enorm dugnad – Folk stiller virkelig opp på dugnad. Vi er 12 i hovedkomiteen, og Fiplingdalsmartnan bidrar i høy grad til stolthet av bygda vår, sier generalen. Overskuddet – gjerne et sekssifret tall – pløyes da også tilbake til lokalsamfunnet. Blant annet til skianlegget til beste for bygdas barn, unge og voksne - og som også hyttefolket nyter godt av. Blir det overskudd i år – og det er det all grunn til å tro – starter planleggingen av et nytt grendehus.
Mange vil tilbake Martnans popularitet bunner i at den har mange utstillere med norske landbruks- og håndverksprodukter. Tilreisende utstillere helt fra fra Østlandet kommer igjen år etter år fordi de selger godt. – De liker martnasgata vår. De første bestillingene kom i januar! Martnan starter fredag 5. september med pubkveld. Lørdag morgen serveres gratis frokost til absolutt alle som kommer. COOP Trofors er sponsor. Lørdag kveld spiller Vassendgutane opp til dans, slik de også gjorde i fjor. – Den økte tilstrømmingen har gjort at kapasiteten ved campingen har vært en flaskehals. I år er den utvidet til det doble, og det trengtes, sier Stabbforsmo, som fremhever det gode samarbeidet Fiplingdalsmartnan har hatt med KOA Børgefjell
Prosjektleder Wenche Marseliussen kan se tilbake på et vellykket prosjekt som har gitt mange kvinner nettverk og kompetanse som gjør det litt lettere å lykkes.
Lokal mat er en viktig del av martnan.
Drivkraft | sommer 2014
21
Bolystprosjektet
offshore nordland
Prosjektleder Margrethe Jønsson trommer sammen til dugnad på Trofors hver vår for å møte sommeren med et rent og pent kommunesenter.
Positiv stolthet og økt oppmerksomhet Det treårige bolystprosjektet i Grane har bidratt til økt stolthet av og positivitet rundt egen kommune, og ikke minst – økt oppmerksomhet utad. Bolystprosjektet fikk navnet «Der elvene møtes». Målet var å snu den negative befolkningsutviklingen i kommunen og skape en positiv utvikling i lokalsamfunnet. Fylkeskommunen og fylkesmannen bevilget 300.000 kroner hver. I år avsluttes prosjektet, men arbeidet med bolyst fortsetter. Ni nye eneboliger Satsingen har gitt flere konkrete resultater. Det mest synlige er kanskje at kommunen har brukt nær 2,4 millioner kroner for å stimulere til boligbygging. Resultatet er da også ni nye eneboliger. En velkomstpakke og et fadderkorps står også klar når nye innbyggere kommer flyttende. I sommer tilbys disse en gratis busstur rundt om i kommunen med guide og servering. Målet er at innflytterne skal bli kjent med kommunen – og med hverandre. Prosjektleder Margrethe Jønsson er ikke i tvil om at man har lyktes. – Vi har fått kun positive tilbakemeldinger. Prosjektet er godt kjent i lokalsamfunnet på grunn av alle
aktivitetene og omtale i Grane bygdeblad. Vi har arrangert en rekke trivselsfremmende tiltak som har fått presseomtale. Det frivillige arbeidet som utføres av lag og foreninger i kommunen løftet fram, og vi har virkelig spilt på lag med foreningene. Spesielt vil jeg trekke fram det gode samarbeidet med Frivilligsentralen, sier Jønsson. Vil ikke avslutte – Ingen har lyst til å avslutte prosjektet. Vi må nå bli enda flinkere til å finne finansiering til nye tiltak som kan føre til økt aktivitet, fortsetter Jønsson. I prosjektperioden er det gjennomført mange kurs og arrangement. Mest vellykket var kanskje arrangementet under VM i fluefiske. – Vi var ansvarlig for arrangementer som trakk 700 besøkende. Vi serverte mat, det var kulturelle innslag, salgsboder og forskjellige aktiviteter. Vi fikk virkelig markedsført kommunen overfor de som deltok i konkurransen, sier Jønsson
Petro NH og baseområdet på Horvnes like utenfor Sandnessjøen er arena for kraftig vekst i leverandørindustrien.
Olje-Norge: flytter seg nordover
Liten aktivitet i Norskehavet – liten aktivitet relatert til olje- og gassindustrien på land. Det er utgangspunktet for årets konferanse Offshore Nordland.
22
Drivkraft | sommer 2014
Økonomiservice
Stor og nær i
hele regionen
25 år etter starten, har HL Økonomiservice AS vokst til 25 ansatte og driver regnskapstjenester fem steder på Helgeland. Nærhet til kunden er viktig. 11. og 12. juni arrangeres den tradisjonelle oljeog gasskonferansen Offshore Nordland i Sandnessjøen. Helgeland Regionråd, Petro Arctic, Daglig leder DnB og Nordland Helgeland fylkeskommune Regionråd, står bak konfeSissel Hesjedal ransen som i år har undertittelen «Aktivitet i Norskehavet – en forutsetning for utvikling av olje- og gassnæringen i Nordland». Interesse for nordområdene I de 19 undersøkelsesbrønnene som ble avsluttet i Norskehavet fra 2011 til mai 2013, ble det gjort funn i ni. Selv om funnraten var høy, var de påviste volumene i funnene vært moderate til små. Ifølge Oljedirektoratets Ressursrapport 2013 har leteaktiviteten utenfor de modne områdene i Norskehavet gått ned de siste årene. Det betyr ikke det samme som at offshoreaktiviteten i nord er blitt mindre interessant for selskapene, snarere tvert i mot. Gode leteresultater de siste årene har nemlig bidratt til stor interesse for å bore i Barentshavet. Muligheter for leverandørindustrien Til Offshore Nordland 2014 kommer blant andre Oljedirektoratets direktør for leting, Sissel H. Eriksen. Daglig leder i Helgeland
regionråd, Sissel Hesjedal er spent på direktørens foredrag, som har fått tittelen «Norskehavet – mer spennende enn sitt rykte». Redusert aktivitet i Norskehavet har direkte effekter for olje- og gassindustrien på land. – Vi ønsker å fokusere på økt aktivitet i Norskehavet. Det er viktig for vekst og videreutvikling av leverandørindustrien på hele Helgeland og Nordland, sier Hesjedal. Molab Mo i Rana er en av Helgelandsbedriftene som holder innlegg på Offshore Nordland. Bedriften utfører materialtesting, kjemisk analyse, materialtesting og miljømålinger og fungerer også som driftslaboratorium for metallindustri lokalt og regionalt. Ressursrapporten fra Oljedirektoratet viser at mellomstore selskaper har styrket sin posisjon på norsk sokkel. – Det ser ut til at disse selskapene er i ferd med å overta posisjonen de integrerte internasjonale oljeselskapene har hatt på norsk sokkel siden starten for snart 50 år siden, sier Sissel H. Eriksen. Konferansen vokser Årets olje- og gasskonferanse er den 15. i rekken. Fra å være en forholdsvis liten konferanse, åpnes det for en betydelig større deltakelse i 2015.
I 1989 startet Løkta Regnskapslag opp på Løkta i Dønna kommune, med sterkt forankring i landbruksnæringen. Herøy Regnskap og ØkoDaglig leder nomiservice AS så HL økonomidagens lys på Herservice, øy seks år senere, Magne Steinholt og tilbød alle typer regnskapstjenester for et variert spekter av kunder. I 2001 skiftet Dønna-virksomheten navn og selskapsform til Løkta Regnskapskontor AS. Selskapet beholdt sin solide basis i landbruksregnskap. Året etter, i 2002, fusjonerte Løkta Regnskapskontor AS og Herøy Regnskap og Økonomiservice AS fusjonert. Navnet ble HL Økonomiservice AS, som fortsatt er selskapets navn. – Fortsatt er landbruket et viktig marked for oss. Av selskapets 18 årsverk, jobber nesten halvparten med kunder innenfor landbruksnæringen, sier daglig leder
Magne Steinholt. – Landbruket er i sterk endring, men er en næring som alle andre næringer. Og de som blir igjen, blir både større, mer profesjonelle og mer business-orienterte. Etter fusjonen i 2002 er HL Økonomiservice AS videreutviklet videre gjennom flere fusjoner. I 2005 ble Idè-Regnskap i Sandnessjøen innlemmet selskapet. Fra 2008 ble Abacus Økonomi AS i Leirfjord fusjonert inn, og fra 2011 ble også Bøndenes Regnskapskontor på Nesna en del av selskapet. – Gjennom fusjonene har vi beholdt alle de fem kontorstedene de tidligere selskapene har hatt. Det er vår måte å være nær kundene våre på, sier Steinholt. Gjennom fusjonene har HL Økonomiservice AS lykkes med å etablere et lønnsomt og dynamisk regionalt regnskapskontor med høy kompetanse, god kvalitet, nære kunderelasjoner og effektiv regnskapsføring
– Tidligere har vi ikke hatt kapasitet, men nå økes overnattingskapasiteten gjennom nybygg og påbygging. Arbeidet er allerede i gang med å utvikle konferansen og sideaktiviteter, som vil gjøre konferansen enda mer interessent, sier Sissel Hesjedal i regionrådet
Drivkraft | sommer 2014
23
statoil.com/nord
Bussjåføren i Sandnessjøen
Vi fant så mye mer enn olje. Da vi først fant Norne, var det ingen som visste at bussjåføren i Sandnessjøen en dag ville bli nødt til å kjøpe flere busser. Det nordnorske oljeeventyret har skapt verdier og vekst ingen av oss kunne forutse. Og det er på grunn av utholdenhet og standhaftighet i nesten 40 år, at vi i dag kan være mye aattakknemlige vibussjåføren mer førstenn fantolje. Norne, Da vi var først detnye fant ingen Norne, som visste var det ingen bussjåføren som visste i Sandnessjøen at bussjåføren Sandnessjøen for over 3000 arbeidsplasser i at Nord-Norge. Sandnessjøen har fått iflere flyavganger og i Sandnessjøen Flybussen fraingen åbusser. være enkeltmannsforetak, til å ha og ni har ansatte. Fra de til de av veldig bli lere nødt busser. til åhar Det kjøpe nordnorske flere oljeeventyret nordnorske har skapt oljeeventyret verdier vekst skapt ingen verdier avkjempestore og vekst ingen skapt verdier oggått vekst avetDet nære,Og detutholdenhet er det vi kaller rutse. grunn av det er på grunn ogringvirkninger. standhaftighet av utholdenheti og nesten standhaftighet 40 år, at vii inesten dag kan40være år, at vi i dag kan være
føren dnessjøen i Sandnessjøen
Bussjåføren i Sandnessjøen
Bussjåføren i Sandnessjøen
fant ten 40 år, at Vi vi i dag kan så væremye mer enn olje. Da vi først fant Norne, var det arbeidsplasser over 3000 nye i Nord-Norge. Sandnessjøen iolje. Nord-Norge. fått Sandnessjøen flereNorne, flyavganger har flere og Vi fant såarbeidsplasser mye mer enn Da vihar først fant varfått detog ingenflyavganger somen visste at bussjåføren i Sandnessjøen nefor har fått flere flyavganger ogvisste ingen som at bussjåføren i Sandnessjøen dag ville bli arde enkeltmannsforetak, gått fraen å være etde enkeltmannsforetak, tilnødt å ha til ni ansatte. Fra til åde ha kjempestore ni ansatte. Fra til de kjempestore veldig til de har veldig dag ville bli å kjøpe flere busser. Det nordnorske oljeeventyret skapt verdier og vekst ingen av aet kjempestore til veldig nødt til å kjøpe flere busser. Det nordnorske oljeeventyret har kninger. det vi kaller ossringvirkninger. kunne forutse. Og det er på grunn av utholdenhet og standhaftighet i nesten 40 år, at vi i dag kan være
takknemlige for over 3000 nye arbeidsplasser i Nord-Norge. Sandnessjøen fåtter flere skapt verdier og vekst ingen av oss kunne forutse. Oghardet påflyavganger og Flybussen har gått fra å være et enkeltmannsforetak, til å ha ni ansatte. Fra de kjempestore til de veldig grunn og standhaftighet i nesten 40 år, at vi i nære, det erav det utholdenhet vi kaller ringvirkninger.
dag kan være takknemlige for over 3000 nye arbeidsplasser i Nord-Norge. Sandnessjøen har fått flere flyavganger og Flybussen har gått fra å være et enkeltmannsforetak, til å ha ni ansatte. Fra de kjempestore til de veldig nære, det er det vi kaller ringvirkninger.
24
Drivkraft | sommer 2014