INFLUENSERBOOM

I TURBOKBRANSJEN

Opp mot 2020 var det litt negativ buzz rundt alle de såkalte influenser-bøkene, av ymse kvalitet, som gradvis hadde begynt å ta mye plass i bokmarkedet.

Nå er vi på vei mot peak turbok fra folk med @ foran kreative kallenavn, og vi har gjort oss noen tanker om fenomenet. Og litt om trendsykluser, omtrent som vi husker dem.

Influenserboom

«Influenserboom i bokbransjen: Samme hvor drit boken er, selger den bra» skrev Dagbladet i forbindelse med utgivelser fra Mads Hansen, Mina Jacobsen, Emma

Ellingsen, Anniken Jørgensen, Sophie

Elise Isachsen og Karolina Maria Griciute – en gjeng som til sammen har tre millioner følgere.

Friluftlivets «influensere» er naturligvis ikke dårligere, om enn litt bakpå trenden. Turbøker fra folk med @ foran mer eller mindre artige kallenavn, og en dragning mot oversaturerte iPhone­foto med eller #utenfilter har eksistert en stund, men i høst gikk vi mot peak turbok.

INFLUENSER ER UT – ER ENTUSIAST DET NESTE?

Men, i 2023 er det jo ikke så kult å bli kalt influenser lenger, og få misliker vel den merkelappen så mye som vår aller nærmeste turpersonlighet – selv om hun har en relativt anstendig følgerskare på Instagram.

– Jeg er ikke influenser, sier @bodildall med henholdsvis 35,8k følgere på Instagram, – jeg er entusiast!

Trendsyklus

Det er artig med ord, og hvordan de – i likhet med alle andre trender – endrer innhold syklisk. Først er det hipt, så blir det kult, før det blir allment kjent… deretter blir det ekstremt ukult – og i verste fall et skjellsord, før det etterhvert blir in igjen… litt som Crocs.

Sjekk for eksempel hvordan ordet «woke» gikk fra noe de politisk korrekte amerikanerne ivret for, til et begrep Alexandria

Ocasio­Cortez omtalte som et «slur» (skjellsord) bare måneder senere – det er jaggu ikke lett å henge med.

F R Var De Bloggere

«Stikk og blogg litt‘a, bloggfitta» rappet Onkel Johnny P (eller hva det nå var han het igjen) allerede i 2009 – det markerte vel trendslutten på begrepet «blogger», og mange av de som inntil da hadde flottet seg med det endret yrkestittel til det fremvoksende trendordet «influenser».

Same shit different wrapping naturligvis – og wrappingen, eller formatet om du vil, skiftet fra blogg til Instagram, og etter hvert Snapchat og TikTok.

Nå begynner det allerede å bli lenge siden de fleste influenserne sluttet å omtale seg som influenser – og i 2023 er det nærmest for et skjellsord å regne, sagt med enda større forakt enn Onkl Pånn9’s «bloggfitte».

Innholdsprodusenter

Etterhvert som influenser sank i anseelse dukket begrepet «content» oftere og oftere opp, og de hippeste omtalte seg selv som innholdsprodusenter, som om de drev på med noe annet enn det influenserne drev på med. I tillegg endret formatet seg igjen –Instagramprofilene startet podcaster (som jo er den nye bloggen), og begynte å skrive bøker, med og uten hjelp.

Innholdsprodusent er nå en av de mest utbredte stillingstitlene på Finn (nja, kanskje ikke mest, men veldig utbredt), så i de mest progressive miljøene er selvsagt dette nå forbundet med nesten like mye skam som influenser – hei hvor det går.

MEN ER DET BRA?

… men dette skulle jo handle om turbøkene til @friluftsprofilene, de som i disse dager oversvømmer SoMe­strømmen vår med forfatterdrømmene sine. 

Er det riktig at disse nye kjendisene skal få ta så mye plass, bør forlagene egentlig løfte dem frem, og har de fortjent suksessen? Har de i det hele tatt fortjent å være kjendiser?

Og kanskje aller viktigst, fortjener de tittelen forfattere? Eller er dette egentlig interessante spørsmål?

FORMAT, FLATE ELLER PLATFORM

For vår del driter vi litt i hva folk kaller seg, og vi driter egentlig i hvilket format, flate eller plattform de uttrykker seg på.

Papir, vinyl, digitalt, lyd, tekst eller bilde… eller hva det nå er. Vi bryr oss heller ikke om hvor mange Instafølgere de har – det vi bryr oss om er om vi synes det de gjør er bra, nyttig, kult, interessant og inspirerende.

Klart det kan være irriterende å se en tilsynelatende talentløs tulling med 400k instafølgere tjene millioner på boksalg av en bok han ikke har skrevet selv, litt som bitterheten en kompetent musiker kan kjenne på av å se Macarena bli en landeplage og Los del Rio håve inn millioner mens hun selv strever i en evig musikalsk motbakke.

Men, vårt inntrykk er at flere av influenserbøkene innenfor tur og friluftsliv er helt topp – og hvem er egentlig «influensere».

Helt fra vår favoritt influenser­bok Pelsjegerliv kom ut i 1930 til høstens utgivelse fra Stein P Aasheim «Fjellene har meg nå», via «Tre i Norge, ved to av dem» har inspirerende bøker fra friluftspersonligheter påvirket oss til å trekke ut i naturen – vi har gladelig latt oss influere, av en drøss influensere.

Samtidig har det alltid lurket skeptikergjedder i sivet. Var egentlig Helge Ingstad så langt fra sivilisasjonen der han satt med hyssing til kamerautløseren for å ta økseselfien? Og, var ikke Hjalmar Dale mye råere, han tok aldri selfies eller skrev følsomme dikt om ensomhet.

Varierende Kvalitet

Vi synes nok ikke det meste av frilufts­content på Instagram er så utrolig spennende, men at de eldre influenser­ringrevene får følge av litt yngre innholdsprodusenter med nye perspektiver og vinklinger på friluftslivet er på sitt beste veldig bra, da verdsetter vi innholdet.

Stort Spenn

Johanne S. Refseth skriver med engasjement og faglig troverdighet om viktigheten av naturen for vår mentale helse, Bodil Gilje og makker Ivar Lien har levert en underholdende eklektisk hakkespettbok 100% i Revirs ånd. Jens Kvernmo har gjennom flere foredrag, også på Revir, snakket varmt om betydningen bestefaren har hatt i hans liv – vi regner med at boka blir en suksess, både fordi den er bra og fordi Jens Kvernmo er en av våre største friluftskjendiser.

Jens snakker gjerne om det paradoksale i å søke ut i villmarkens ensomhet, samtidig som han forfryser fingrene for å håndtere dronen som skal filme ensomheten – det koster å bli kjendis.

Linka Neuman traff turmiljøet med engasjerende strikkeoppskrifter og Marius Nergård Pettersen skrev en fantastisk «landeplage» med «Hemmelige hytter».

Hva Influerer De Oss Til

Stein P. Aasheim har en imponerende ekspedisjons­cv, med sine erfaringer fra Everest har han garantert vært en viktig inspirasjon for etterfølgere alà Frank Løke som nylig hadde med seg Borat­drakten sin på bestigningen av K2.

Ingrid Alm aka @tyritroll gikk med mann og barn (4) fra Oslo til Nordkapp, vi tror boka deres inspirerer familier til å komme seg ut litt mer, med eller uten Borat­drakt. På Revir har vi bøkene til både Stein og Ingrid, og tenker de begge representerer verdifulle sider av turlivet.

En Sprikende Blanding Inspo

Vi på Revir kan ikke nok om influenserbøkene som ble omtalt i Dagbladetmainstreamen 2020, men i vårt univers har vi fått bøker om hytter, stiens historie, strikkeoppskrifter, bålkunst, skateboarding, hengekøyeknep, turer med barn og livet under vann.

Det har vært tips rundt dommedag, historien til ørreten, ulveromaner og hvordan begynne med hundekjøring. Vi har inspirerende fortellinger om folk som har tatt utradisjonelle valg, bøker om snowboarding, sopp, fluefiske og småviltjakt.

VI KALLER DEM ENTUSIASTER

Om de er forfattere, innholdsprodusenter eller influensere er sekundært – våre turpersonligheter er i all hovedsak trivelige, kreative og inspirerende

Vi velger å følge Bodils oppfordring om å kalle dem entusiaster – det kler jo ei sjappe som har omtalt seg selv som entusiastdrevet turbutikk siden 2016. Ulempen er jo at det blir hipt, kult, allment og ukult fortere enn vi hadde sett for oss. •