En verden av sjarmerende interiør, bygninger i varm patina, poesi i gresset og glitrende fjordutsikt. Dette er hva Hardanger folkemuseum kan by på. Tekst og foto: Cecilie Bundgaard Torgersen
V
akkert plassert rett opp på haugen over ferge kaien på Utne ligger Hardanger folkemuseums solvarme bygninger som tjærebredde perler i det grønne gresset.
MAN TRENGER IKKE være spesielt interessert i gamle, ny delige hardingfeler, lyden av såre slåtter, sirlig hullet hardan gersøm eller fantastiske antrekk i folkedrakttradisjon for å komme hit. Man trenger ikke å se hardangersøm som vant pris på verdensutstillingen i Paris i det herrens år 1900. Man trenger ikke engang å se de fargerike toraderne som har spilt lystig til sikkert både dans og slåsskamper. Nei, man trenger ikke det. Men man kan! MED BEHAG I SJELEN kan man spasere på de grønnkledde bakkene som er viet friluftsmuseet. Her ligger ca. tyve gårds hus, naust, skolestue og krambod. Alle alderdommelig vakre i gråslitt kledning eller ruglet, tjæret velduftende tømmer. Husene liksom smyger seg inn i landskapet, skapt som de er av tre, skifer, stein med mose og smørblomster på torvtaket. Mellom husene er flere epletrær og bord og benker man kan sette seg ned ved. OPPDAGELSESFERD er i grunnen et dekkende ord for hva man gjør på Hardanger folkemuseum. Man vandrer opp en sti og titter rundt et hjørne og kan skue mot nye postkortmo tiver i klassisk inspirerende byggeskikk, og man kan gå inn i husene gjennom tunge vakre tredører med smidde låser. Her kan man kikke tittende inn i ulike rom av enkel skjønn het. Det er mørkere inne naturligvis, men opplevelsen av so lens definerte lysstråler inn gjennom små ruglete vindus glass er en estetisk opplevelse. Skjønne små stilleben av forgangent interiør, alt treglødende og minimalistisk, bruks gjenstander slitt på vakkert vis gjennom generasjoner av be røring. Det er en opplevelse av forfedrenes nøysomhet. Det er vakre vitner om levde liv, dog litt fjerne fra oss selv. Men vi kjenner det igjen. Dessuten er det en god følelse med røde pelargonier i vinduskarmene mot det grønne, saftige landskapet. a
96 | Rett Vest • Juni 2015