Issuu on Google+

Å

r

s

m

e

l

d

i

n

g


Innhold 4

Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO

24 Produsenter og importører / Producers and importers

7

Panteordningens milepæler / Milestones

28 Logistikk og drift / Logistics and operations

8

Panteordningens historie / History

34 Kommunikasjon / Communications

10 Intervju med styreformenn / Interview with Chairmen of the Board

40 Innsamling / Collection

14 Intervju med miljø- og utviklingsminister /

41 Økonomi / Economy

Interview with Environment and Development Minister

45 Styret / Board of Directors

16 Bakgrunn / Background

46 Nøkkeltall / Key figures

18 Produsenter / Producers

48 Kontaktinformasjon / Contact information

21 Avgiftssystemet / Taxes

49 Resirk-systemet / How the system works


Kjell Olav A. Maldum Administrerende direktør

Karin Lundaas Økonomikonsulent

Tor Guttulsrud Økonomisjef

5 30 Telefon: +47 22 12 15 Mobil: +47 909 63 99 9 999 E-post: kjell.olav@resirk.no kjell.olav@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 39 E-post: karin@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 25 Mobil: +47 930 96 486 E-post: tor@resirk.no

Bent Ringvold Logistikksjef Telefon: +47 22 12 15 1 24 Mobil: +47 94 88 18 8 80 E-post: bent@resirk .no bent@resirk.no

Truls Holth Regnskapssjef

Synnøve Castillano ano Informasjons- og markedssjef

Carl Groven Økonomikonsulent

Te 5 33 Telefon: +47 22 12 15 E-post: truls@resirk.no Eno

Telefon: +47 22 12 2 15 27 Mobil: +47 934 04 4 733 @resirk.no E-post: synnove@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 28 E-post: carl@resirk.no

Vesna Markovic Økonomimedarbeider

Svein Rune Haugsmoen Økonomikonsulent

Kathrine Holmen Fossum Prosjektleder

Telefon +47 22 12 15 43 E-post: vesna@resirk.no

Telefon +47 22 12 15 35 E-post: svein.rune@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 26 E-post: kathrine@resirk.no

Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)


Verdifullt tomgods Butikken, kiosken eller bensinstasjonen får inn tomgodset enten gjennom panteautomat eller over disken. Den panten de utbetaler til forbruker, får de tilbake igjen fra Norsk Resirk. Norsk Resirk reimburses the deposit that the shops have refunded to the consumer.

…og pantes Forbruker leverer sine tomme bokser og flasker tilbake i butikken, kiosken eller på bensinstasjonen, og får tilbake panten han betalte ved kjøp.

Klargjøres fo Tomme flasker på Norsk Resir regionale sama Her registreres bearbeides og gjenvinning.

Flasker og bokser hentes igjen Tomme flasker og bokser hentes av grossister og produsenter, når de leverer varer. Norsk Resirk sørger for henting av tomgods der grossistene ikke henter.

Empty bottles an to Norsk Resirk’ partners. The em processed and p

Wholesalers collect empty bottles and cans when they make their deliveries.

The consumer returns the empty containers and gets back the deposit.

Slik fungerer Resirk-systemet How the system works Tømmes… Forbruker drikker opp innholdet i sine flasker og bokser.

N d fl st fl

N an in re

Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker, kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes egne biler eller grossistenes egen distribusjon. Panten betales i hvert ledd.

The consumer drinks the contents of the bottle or can

Selges med depositum Når flaskene og boksene selges betaler forbrukeren pant som et depositum for at flaskene og boksene skal leveres tilbake. Panten er én krone for bokser og flasker med 0,5 liter eller mindre, og 2,50 for større bokser og flasker. When the bottles and cans are sold, the consumer pays a deposit which is refunded when the empty containers are returned.

Bottles and cans are distributed to shops. The deposit is paid at every stage.

Pante Alle so eller so Norge i pante til Nor boksen

Every b Norwa refunda


or gjenvinning r og bokser leveres rks anlegg eller hos marbeidspartnere. s tomgodset, og g klargjøres for

and cans are delivered k’s facilities or regional empties are counted, prepared for recycling.

Gjenvinnes til råstoff Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om stål og aluminium til råstoff. Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og tørkes til plastgranulat. The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 9000 butikker, kiosker og bensinstasjoner i ca 3400 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 9,000 shops n 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to efund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

Ringen er sluttet Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer. Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging, though not normally beverage containers.

emerket viser vei om lager drikkevarer i Norge, som importerer drikkevarer til e, kan melde inn sine produkter tesystemet. De betaler inn pant rsk Resirk, og merker flaskene og ene med pantemerker.

beverage importer or producer in ay can include their products in the dable deposit scheme.

Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plastgranulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd. The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.


Norsk Resirk drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2008, selskapets tiende driftsür, ble 91 prosent av alle bokser og 81 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet. Norsk Resirk operates the refundable deposit scheme for cans and nonrefillable plastic bottles in Norway. 91 per cent of all cans and 81 per cent of all bottles were collected and recycled in 2008, the company’s tenth year in operation.


�

Kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling av tomgods i et langstrakt land er ingen liten utfordring.

4

Kjell Olav A. Maldum, adm. direktør, Norsk Resirk


Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

Jakter på de siste returprosentene Utfordringen med høy returprosent er at jakten på de siste prosentene er ekstra vanskelig, påpeker adm. direktør Kjell Olav A. Maldum i Norsk Resirk. En systematisk gjennomgang av panteordningens verdikjede har hjulpet ham på veien.

Som leder for et pantesystem i verdensklasse ønsker ikke Maldum å fokusere på den høye returprosenten, men på de manglende prosentene. De første 100 dagene i sjefsstolen ble benyttet til å tegne opp verdikjeden og å definere panteøyeblikket som selskapets hovedprodukt. Aldri kaste, alltid pante Resirks mål er at alle bokser og flasker skal pantes. For å sikre fortsatt vekst av returandeler for boks og PET ble det i 2008 gjennomført flere plukkanalyser for å se hvor tomgodset som ikke pantes blir av. Resultatene viser at en stor andel av dette havner i søppelkassen. – Det er selvsagt positivt at tomgodset ikke havner ute i naturen. Utfordringen er å tilrettelegge slik at folk panter alt, alltid. Særlig gjelder det bokser og flasker som tømmes når folk er på farten eller utenfor sin vanlige rutine, forteller Maldum engasjert. Grønn gjerning De fleste vet at panting er miljøvennlig, men ikke nødvendigvis hvorfor. Alt som pantes gjenvinnes. Når bokser gjenvinnes til nye bokser spares 95 prosent energi i forhold til produksjon av nytt metall, mens gjenvinning av plastflasker reduserer bruken av olje. Resirks lukkede system sikrer at aluminium og PET er rent når det kommer til gjenvinner, og materialet kan derfor gjenvinnes til høyverdige produkter som nye bokser og flasker. I tillegg sørger Resirks effektive logistikksystem for å redusere miljøbelastningen når det gjelder transporten. Utfordrer automatleverandørene Panteautomatene er panteordningens viktigste ansikt utad, selv om det ikke er Resirk som eier disse.

Tradisjonelt har automatleverandørene vært mest opptatt av de tekniske løsningene. Det siste året har imidlertid Norsk Resirk og automatleverandørene vært i konstruktiv dialog for å sette panteøyeblikket og forbrukerens behov i fokus. – Vi har blant annet jobbet med å redusere antall alarmer på panteautomatene, og antall avvisninger av bokser og flasker. Dette har vært irritasjonsmomenter hos forbrukeren, som har skapt unødvendig misnøye i panteøyeblikket, påpeker pantesjefen, som stadig leter etter nye forbedringsmuligheter. Godt samarbeid – Vi har et meget godt samarbeid med både handelen og produsentene, som bidrar til en miljøvennlig returlogistikk fra pantestedene. Produsentene og importørene er flinke til å slutte opp om systemet ved å melde inn produktene sine. Samtidig setter vi stor pris på at ansatte i butikker, kiosker og bensinstasjoner utfører sin panteoppgave på en positiv måte, takker han fornøyd. Resirk jobber kontinuerlig med systemforbedringer som skal effektivisere og forenkle tomgodshåndteringen. Nå blir det snart mulig å blande boks og PET i automatene, sekker og pappesker skal erstattes med ombrukskasser, antall pantealarmer skal reduseres og håndteringen av automatene forenkles. Langstrakte utfordringer Gjenvinnbar emballasje gir et spennende mangfold av former og design på bokser og flasker. I dag inkluderer panteordningen over 1100 produkter, men mange av de store volumdriverne fylles fortsatt på ombruksflasker. – Kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling av

5


Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

tomgods i et langstrakt land er ingen liten utfordring. Vi venter i spenning på at politikerne skal fjerne grunnavgiften, så vi kan få en skikkelig volumøkning. Stordriftsfordeler vil gjøre pantesystemet ennå mer effektivt enn i dag, påpeker Maldum.

6

God panteinnsats Ti år etter etableringen av det norske pantesystemet er nordmenn verdensmestre i panting. Kjell Olav A. Maldum vil gjerne benytte anledningen til å takke forbrukerne. – Tusen takk til alle pantere for god innsats! Stå på videre – og ikke glem den ene flasken eller boksen når du er på farten! Vi lover å jobbe videre for å gjøre panteordningen mest mulig tilgjengelig, og for å gjøre panteøyeblikket til en positiv opplevelse for dere, avslutter Kjell Olav A. Maldum.

Cost-effective and environment-friendly collection of empty packaging in a country where the distances are as great as they are in Norway is quite a challenge. Kjell Olav A. Maldum, CEO of Norsk Resirk

English summary Hunting the final percentages The problem with having a high return rate is that the hunt for those final percentage points is particularly hard, says Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A. Maldum, who has used his first 100 days in the job to sketch out the value chain and define the ‘point of return’ as the company’s product. Surveys carried out in 2008 to see what was happening to those empties that were not being returned showed that a large proportion end up in the rubbish bin. Never throw out, always return “Obviously it’s good that the empties do not end up as litter. The challenge is to make it easy for people to return all their empty containers all the time. That is particularly important for bottles and cans that are drunk when people are out and about, or not following their normal routines,” explains Maldum. Green deed Most people know that returning their empty drinks containers is environment-friendly, but not necessarily why. Everything that is returned is recycled. When cans are recycled and used to make new cans, it takes 95 per cent less energy than producing cans from primary metal. Recycling plastic bottles, on the other hand, reduces the consumption of oil. Resirk’s closed scheme ensures that aluminium and PET are clean when they arrive at the recycler, and the material can therefore be recycled into high-quality products like new cans and bottles. In addition, Resirk’s efficient logistics system reduces the environmental impact of the transport phase. Engaging the machine suppliers For the consumer the reverse vending machines are the scheme’s most familiar feature, though Resirk does not actually own them. Over the past year Norsk Resirk and the machine suppliers have engaged in a constructive dialogue to focus on the actual point of return and the needs of the consumer. Recyclable packaging provides an exciting diversity of shapes and designs for cans and bottles. The refundable deposit scheme currently includes more than 1,100 products, but many of the really high-volume beverages are still packaged in reusable bottles.

I 2008 ble det pantet 10 gjenvinnbare bokser og 3 gjenvinnbare plastflasker per sekund i Norge.

Long term goals “Cost-effective and environment-friendly collection of empty packaging in a country where the distances are as great as they are in Norway is quite a challenge. We are waiting with bated breath for the government to lift the basic levy, so we can benefit from a real jump in volume. Economies of scale will make the refundable deposit scheme even more efficient than it is today,” says Maldum.


Panteordningens milepæler Milestones

Panteordningens milepæler Milestones 1902:

Panteordning for ombruksflasker opprettes. Refundable deposit scheme for reusable bottles is introduced.

1980-tallet:

Handelen ønsker gjenvinnbar engangsemballasje som kan komprimeres ved retur. Wholesale/retail trade wants recyclable one-way packaging that can be compressed on return.

1989-1996:

Periode med mye diskusjoner, analyser og politikk. Det åpnes etter hvert for avgiftsreduksjon ved høy retur. Period of discussion, analysis and political debate. Eventual agreement on tax reduction if return rates are high.

1995:

Panteordningen godkjennes av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Refundable deposit scheme approved by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT).

11.11.1996:

Selskapet Norsk Resirk stiftes, med handelen og drikkevareindustrien som likeverdige eiere. Norsk Resirk is established, with wholesale/retail trade and beverage industry as co-owners.

1998:

De politiske forhandlingene sluttføres. Political negotiations are concluded.

1999:

Norsk Resirks pantesystem etableres. Selskapet eies av handelen og bryggeriene, og systemet er åpent for alle. Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is established. The company is jointly owned by wholesalers/retailers and beverage producers, and the scheme is open to all.

03.05.1999: 2000:

Den første boksen pantes i Resirk-systemet. The first deposit on an aluminium can is refunded through the Resirk scheme.

De første gjenvinnbare plastflaskene blir meldt inn i Resirk-systemet. The first recyclable plastic bottles join the Resirk scheme.

7


Panteordningens historie History

Vant med pant I ti år kjempet ildsjeler for at panteordningen for drikkevarebokser skulle bli etablert. Etter ti år i drift er de fleste nordmenn ildsjeler - og verdensmestre i panting. 8

Det er usikkert når flaskepanten ble innført i Norge, men sannsynligvis rundt 1902. Panten var da på rundt 6 øre for en halvliters flaske med øl. Først på 1980-tallet begynte handelen å ønske seg gjenvinnbar engangsemballasje som kunne komprimeres ved retur. Det skulle ta ti år før planene ble konkretisert, og enda nesten ti år før de ble realisert. Harrytur med bivirkninger I 1989 hadde Norges Dagligvarehandels Forbund en egen emballasjekomité som ønsket å gjøre noe med all emballasje i dagligvarebransjen. På en studietur til Sverige ble komiteen introdusert for Returpack, det svenske retursystemet for drikkevarebokser. De ble overbevist om at et slikt system, med plass for flere fraksjoner, ville passet perfekt i Norge. Tung start Et år senere hadde Pante- og returutvalget i Norges Dagligvarehandels Forbund laget en norsk modell av systemet. Men søknaden om godkjenning til Miljøverndepartementet ble avslått. EU jobbet med et emballasjedirektiv, og daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen oppfordret til ny søknad når dette var på plass høsten 1991. Politisk thriller Bryggeriarbeidere og enkelte bryggerier var imidlertid sterkt imot innføringen av et pantesystem for engangsemballasje. De fryktet for arbeidsplassene dersom engangsemballasje skulle overta for ombruksflaskene, og tok ut over 4000 arbeidere i streik. Også miljøvernorganisasjonene, med unntak av Bellona, var kritiske. Det utviklet seg til en politisk thriller. Den endelige politiske åpningen kom først i 1993, men Norge måtte fortsatt vente på at EU skulle implementere direktivet som likestilte all emballasje. Panteordningen ble lagt på is. I 1995 kom den endelige

godkjenningen av det nye pantesystemet, etter forhandlinger med Statens Forurensningstilsyn (SFT). 11. november 1996 ble selskapet Norsk Resirk stiftet. Drikkevareindustrien og handelen ble likeverdige eiere, og Norsk Resirk fikk i oppgave å utvikle og drive et effektivt pante- og gjenvinningssystem for aluminiumsbokser, stålbokser og gjenvinnbare flasker i PET-plast. I desember 1998 ble forhandlingene med myndighetene sluttført. 3. mai 1999 pantet daværende nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, Jan Tore Sanner (H), den første boksen. Omstridt grunnavgift Gjenvinnbare bokser og flasker er belagt med en miljøavgift som reduseres i takt med returandelen. Slik belønner det norske avgiftssystemet for drikkevareemballasje systemer med høy returandel. Men grunnavgiften har vært omstridt siden den ble innført i 2004. Debatten rundt hva som er mest miljøvennlig av ombruk og gjenvinning blusser opp med jevne mellomrom, og norske myndigheter skifter standpunkt til avgiften i tråd med skiftende politisk flertall. I 2008 konkluderte EFTAs overvåkingsorgan ESA med at grunnavgiften er diskriminerende og i strid med EØS-avtalen. Saken er brakt inn for EFTAdomstolen, etter at norske myndigheter fastholdt at grunnavgiften kan opprettholdes som miljøavgift. Høyverdig gjenvinning Panteordningen er både miljøvennlig og lønnsom. Pantemerkene pålydende kr 1 og kr 2,50 er både en kvittering på innbetalt avgift og en garanti for gjenvinning. I fjor ga 300 millioner pantede bokser 5100 tonn aluminium til produksjon av nye bokser, mens 95 millioner pantede flasker ga 3600 tonn plast til nye plastprodukter. Med en returandel på 91 prosent bokser og 81 prosent gjenvinnbare flasker, er nordmenn for lengst utropt til verdensmestre i panting.


Panteordningens historie History

Siden den første boksen ble pantet i Resirksystemet i 1999, har det blitt pantet over 2 milliarder bokser i Norge!

9

English summary Successful scheme For ten years a group of dedicated campaigners fought for the introduction of a refundable deposit scheme for beverage cans. After a decade in operation most Norwegians are dedicated supporters of the scheme. In fact, Norwegians are among the most conscientious can returners in the world. In 1989 the Norwegian Association of Retail Grocers (DF) had set up a packaging committee to look into the packaging used by retail grocery stores. On a study trip to Sweden the committee was introduced to Returpack, the Swedish beverage can collection scheme. They became convinced that such a scheme, which accepted a larger number of different fractions, would be perfect for Norway. A year later plans for a Norwegian version of the scheme had been drawn up. But the application for its approval was rejected by the Ministry of the Environment. Political thriller At the time certain breweries and brewery workers’ organisations were firmly opposed to the introduction of a refundable deposit scheme for one-way packaging. They feared that jobs would be lost if one-way packaging replaced reusable beer bottles, and more than 4,000 workers were called out on strike. Environmental organisations, with the exception of Bellona, were also critical. It was not until 1993 that the political wind began to change. Even so, Norway still had to wait until the EU’s packaging directive, in which all types of packaging were considered equal, came into force. Final approval of the scheme came in 1995.

On 11 November 1996 Norsk Resirk was established. The beverage industry and the wholesale/retail trade became equal shareholders, and Norsk Resirk was given the task of developing and operating an effective refundable deposit and recycling scheme for aluminium and steel cans, and recyclable plastic (PET) bottles. On 3 May 1999 the refund on the first returnable can was claimed. Controversial basic levy Cans and recyclable bottles carry an environment levy which is gradually reduced in proportion with the increase in the amount of packaging being returned. In this way the Norwegian tax system rewards beverage packaging systems with a high return rate. The basic levy, on the other hand, has been controversial since its introduction in 2004. In 2008 the European Surveillance Authority (ESA) concluded that the basic levy was discriminatory and in breach of the EEA agreement. The case was brought before the EFTA Court after the Norwegian authorities claimed that the basic levy could be maintained as an environment tax. High-value recycling The refundable deposit scheme is both environment-friendly and cost-effective. The refundable deposit labels worth kr 1 and kr 2.50 are both a receipt for the deposit paid and a guarantee of recycling. Last year 300 million returned cans were turned into 5,100 tonnes of aluminium, while 95 million returned bottles were turned into 3,600 tonnes of plastic. With a 91 per cent return rate for cans and an 81 per cent return rate for recyclable bottles, Norway long ago became world champions in the field.


Intervju med styreformenn Interview with Chairmen of the Board

Ser tilbake på 10 gode år 10 10

Hva ser du som den største forskjellen fra systemet startet opp til i dag? Norsk Resirk har gått fra en entreprenørfase preget av etablering og nyskapning til en driftsfase med fokus på logistikk og oppbygning av organisasjonen. De siste årene har fokus dreid mer over mot forbruker og panteøyeblikket. Hva er fordelene ved gjenvinnbar drikkevareemballasje? Gjenvinnbar drikkevareemballasje gir en lønnsom kombinasjon av god logistikk og miljøfordeler. Hvilke paralleller kan du trekke mellom Resirk og jobben din i REMA? Resirk og REMA har felles kunder, ønsker at de skal komme ofte på besøk, og er opptatt av at kundene skal få en positiv opplevelse. Dessuten har vi begge et enkelt og tydelig budskap: ”Bare lave priser” og ”Pant alt. Alltid”. Så kan vi jo håpe på at kundene velger å handle og pante på samme sted. Hvordan er ditt forhold til panting i hverdagen? Alt jeg kjøper som er pantbart, panter jeg. Dersom alle andre gjør det samme, bør det gi seg utslag på returtallene.

Hvilke utfordringer ser du for Resirk i fremtiden? Norsk Resirk må fortsette det gode arbeidet, og ta godt vare på sine samarbeidspartnere. Effektiv logistikk er pantesystemets ryggrad, og vi er helt avhengige av at tomgods kan hentes jevnlig over hele landet. På sikt vil vel grunnavgiften forsvinne, så Resirk må være forberedt på en voldsom økning i volum. Det er en utfordring å nå frem med et enkelt budskap i dagens informasjonsjungel, selv om økt miljøbevissthet de siste årene har bidratt positivt. Det handler om atferdsendring, så kanskje organisasjonen kan styrke sin kompetanse på forbrukeratferd for å lete etter de siste returprosentene? Et siste innspill? Norsk Resirk er en bedrift, men har nærmest etablert seg som en miljøorganisasjon. Dette skyldes at panteordningen er landsdekkende, miljøvennlig og godt kjent, og at selskapet i all kommunikasjon har vært tro mot sitt fokus på panting og pantemerker. Jeg vil gjerne berømme administrasjonen i Norsk Resirk for sin glød og sitt engasjement for pantesaken! Takk!

Navn: Harald A. Kalvøy Yrke: Regionsdirektør, REMA 1000 Styreformann i Resirk: 2003-2005, 2007-2009 Hovedfokus i styreledervervet: Å sørge for at alle gjenvinnbare drikkevarebokser og plastflasker kommer tilbake gjennom pantesystemet. Hovedfokus har vært å øke returandelene, og jakte på de siste boksene og flaskene som vil gi 100 prosent retur.


Intervju med styreformenn yreformenn Interview with Chairmen of the Board

Norsk Resirk er et samarbeid mellom handelen og bryggeriene, der begge parter er likeverdige eiere. Arne Bjørndahl var styreformannen som tok panteordningen inn i sitt første driftsår i 1999, mens Harald A. Kalvøy var styreformann da Resirk gikk inn i sitt tiende driftsår i 2009.

Hva ser du som den største forskjellen fra systemet startet opp til i dag? Før panteordningen ble etablert var det mye uro, og mange mente mye uten å sette seg inn i det nye retursystemet. Holdningene endret seg da Norsk Resirk ble etablert. Spådommene om en rasering av norsk bryggerinæring var ikke riktige, og de norske bryggeriene lever i beste velgående. De lokale merkene har ikke blitt utkonkurrert av internasjonale merker, selv om mangfoldet har økt. Resirk hadde et gründerpreg i starten, men har etter hvert blitt stadig mer industrialisert, logistikken har blitt effektivisert, og holdningsskapende reklame har bidratt positivt til forbrukernes panteatferd. Det er ikke uten grunn at vi har et pante- og retursystem i Norge som er i verdensklasse.

Hvordan er ditt forhold til panting i hverdagen? Jeg er en storpanter. Jeg panter nok 99,99 prosent av alle bokser og flasker jeg kjøper, inkludert fremmedboksene. Da jeg jobbet i bryggerinæringen sa jeg at vår familie aldri skulle kjøpe annet enn ombruksemballasje. I dag opplever jeg gjenvinnbar emballasje som minst like praktisk, samtidig som boks og PET gir økt mangfold og valgmuligheter for oss forbrukere.

Hva er fordelene ved gjenvinnbar drikkevareemballasje? Gjenvinnbar emballasje gir god logistikk. Komprimering gir plass til mer tonnasje per transport, noe som også reduserer miljøbelastningen. I tillegg gir denne typen emballasje et mangfold det ville være vanskelig å få til ellers, både når det gjelder størrelse, form og farge på produktene.

Hvilke utfordringer ser du for Resirk i fremtiden? Det er utrolig hvordan Resirk har klart å utvikle pantesystemet og håndtere voksende volumer uten å øke administrasjonen. Fremover bør selskapet vurdere å vokse til nye markeder. Det hadde vært spennende å se pant på andre enheter og fraksjoner. Så lenge det dreier seg om små gjenstander som kan preges med pantemerket, bør systemet ha gode forutsetninger for å håndtere dette.

Hvilke paralleller kan du trekke mellom Resirk og jobben din i Posten Norge? Både for Resirk og Posten er logistikk en stor del av den daglige driften. I Posten jobber jeg mye med såkalte grønne produkter. Vi bruker tog der det er mulig, og jobber mye med å utvikle systemer for miljøskånsom transport med biler. Vi investerer i moderne, miljøvennlige biler, kurser våre ansatte i økonomisk kjørestil, har dataverktøy som planlegger optimal kjøring, og bruker biodrivstoff når det er mulig.

Et siste innspill? Pantesystemet bør ikke stoppe sin miljøvennlige tankegang ved innsamlingen, men begynne å tenke mer på hvordan de kan få til grønnere transport. Jeg tar gjerne en prat om hvordan vi i Posten og Bring kan frakte miljøvennlig og rimelig med tog!

Navn: Arne Bjørndahl Yrke: Konserndirektør, Divisjon Logistikk, Posten Norge AS Styreformann i Resirk: 1996-1999, 2001-2002 Hovedfokus i styreledervervet: Skape ro og beholde rekruttert kompetanse. Lage et rimelig, rettferdig og miljøvennlig pantesystem for gjenvinnbar drikkevareemballasje.

11


Intervju med styreformenn Interview with Chairmen of the Board

Looking back on 10 great years Norsk Resirk is a joint venture between the wholesale/retail trade and the breweries/soft drinks manufacturers. Arne Bjørndahl chaired the company when the refundable deposit scheme opened for business in 1999, while Harald A. Kalvøy chaired the company as it entered its tenth year of operation in 2009.

12

Name: Harald A. Kalvøy Title: Regional director, REMA 1000 Chair of Resirk: 2003-2005, 2007-2009 As chair focused mainly on: Ensuring that all beverage cans and recyclable bottles are returned through the refundable deposit scheme. The main focus has been to increase the return rate and hunt for the last can and bottle to bring it up to 100 per cent.

Name: Arne Bjørndahl Title: SVP Logistics, Norway Post Chaired Resirk: 1996-1999, 2001-2002 As chair focused mainly on: Creating stability ity and retaining competent staff. Creating a fair, cost-effective and environment-friendly refundable dable deposit scheme for beverage containers.

What do you see as the biggest change from when the scheme started to today? Norsk Resirk has transitioned from a pioneering phase, characterised by start-up and innovation, to an operational phase focusing on logistics and the buildup of the organisation. In recent years the focus has switched to the consumer and the point of return.

What do you see as the biggest change from m when the scheme started to today? Before the refundable deposit scheme was introduced, uced, there was a lot of controversy, and many people had strong opinions without knowing what the new scheme cheme was all about. The predictions about the collapse of the Norwegian brewery and soft drinks industry were ere unfounded, and the industry is still doing well. Local brands have not been out-competed by foreign brands, even though the range of products available has increased. Resirk had a pioneering feel about it at the start, but has gradually become more industrialised, logistics has become more effective and advertising campaigns have led to a positive change in consumer behaviour. It is not for nothing that we have a world class refundable deposit and return scheme in Norway.

What are the advantages of recyclable beverage containers? Recyclable beverage containers provide a cost-effective combination of good logistics and environmental benefits. How good are you at remembering to return your empty drinks containers? I hope I am an average returner. I return everything I buy that has a refundable deposit on it. If everyone did the same, it should have an impact on the return rate. What challenges do you see for Resirk in the future? Norsk Resirk must continue its good work, and look after its partners. Effective logistics is the backbone of the scheme, and we are totally dependent on empty packaging being collected regularly all over the country. It is only a matter of time before the basic levy is lifted, so Resirk must be prepared to handle a massive increase in volume. Reaching out with a simple message in today’s information jungle will always be a challenge, even though the increase in environmental awareness over the past few years has had a positive impact. It is all about changing behaviour. So maybe the organisation can strengthen its expertise about consumer behaviour in the hunt for the last few percentage points.

What are the advantages of recyclable beverage containers? Recyclable packaging is good from a logistics point of view. Compressing the empty containers means a greater tonnage per transport, which also reduces the impact on the environment. This type of packaging allows for a diversity that would be difficult to achieve otherwise, with respect to size, shape and colour. How good are you at remembering to return your empty drinks containers? I consider myself a major returner. I probably return 99.99 per cent of all the bottles and cans I buy, including those that are not part of the scheme. When I worked in the brewery industry I once said that my family would never buy anything but reusable packaging. Today I feel that recyclable packaging is just as practical, while cans and PET provide greater diversity and choice for us consumers. What challenges do you see for Resirk in the future? It is amazing how Resirk has managed to develop the refundable deposit scheme and handle growing volumes of returned packaging without increasing the size of its administration. In the future the company should consider growth opportunities in new markets. It would be exciting to see refundable deposits on other items and fractions. As long as they are small items which can be printed with the deposit label, the scheme should be able to handle it.


kapittel chapter

13


Intervju med miljø- og utviklingsminister Interview with Environment and Development Minister

Høyverdig gjenvinning Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener det er god grunn til å være fornøyd med systemet for gjenvinning av drikkevareemballasje i Norge, men minner om at målet er 100 prosent retur. Selv panter han alt han kommer over. 14

Statsråden mener at panteordningen er en ekstra motivasjon for at folk skal returnere tomgods til gjenvinning, og påpeker at systemet har vist seg å fungere svært godt i Norge. - Både kildesortering i containere (igloer) og pantesystemet er godt innarbeidet, og fungerer bra for ulike typer avfall. Pantesystemet gir folk en ekstra grunn til å levere til gjenvinning, i tillegg til at det gir et renere avfall, sier ministeren. En ivrig panter Solheim synes Norsk Resirk har god grunn til å være fornøyd med returandeler på 91 prosent bokser og 81 prosent gjenvinnbare plastflasker. – Dette er bra, men så lenge returandelen ikke er 100 prosent kan vi fortsatt bli bedre. Det er lov å være fornøyd, men viktig å ikke hvile for tungt på laurbærene, påpeker han. Solheim er selv en ivrig panter, og synes det er et enkelt og tilgjengelig system. – Jeg panter alt jeg kommer over. I byer der vi ofte ferierer gir vi alt vi ikke panter selv til Røde Kors. Da tjener lokale Røde Kors-ildsjeler også noen velfortjente kroner, smiler en fornøyd statsråd. God ressursutnyttelse Vår miljø- og utviklingsminister mener at den viktigste fordelen ved gjenvinnbar drikkevareemballasje er at vi sparer ressurser. – I dagens samfunn med knapphet på ressursene er det helt sentralt, understreker Solheim. Miljøministeren ser flere fordeler ved at det som pantes gjenvinnes til høyverdige produkter. Blant annet peker han på at det er god ressursutnyttelse, og oftere gir lavere energiforbruk og mindre utslipp enn produksjon med jomfruelige materialer. – Både plast og aluminium er ikke-fornybare ressurser, og det er derfor svært viktig at de brukes om igjen. Aluminiumsbokser som gjenvinnes til nye bokser, kan resirkuleres på nytt og på nytt nesten uten kvalitetstap og med lavt energiforbruk. Plastflasker som blir til nye plastprodukter kan også resirkuleres igjen og til slutt energiutnyttes. Ved å gjenvinne til høyverdige produkter, beholder vi altså mulighetene for framtidig gjenvinning åpne, slår han fast. Må tilpasse seg Det er ikke den sterkeste som overlever, det er

den mest tilpasningsdyktige, sa Charles Darwin. Solheim mener at den viktigste utfordringen for panteordningen i fremtiden blir nettopp å tilpasse seg. – Panteordningen for drikkevareemballasje er godt innarbeidet i Norge. Å returnere panteflaskene til butikkene er blitt en helt naturlig del av norske forbrukeres handlingsmønster. Dette tror jeg gjør ordningen robust også i forhold til å møte fremtidens utfordringer. Men pantesystemet må være forberedt på å tilpasse seg fremtidig utvikling, for eksempel med tanke på nye typer flasker på markedet.

English summary High value recycling Erik Solheim, Norway’s Environment and Development Minister, believes that the refundable deposit scheme is an added incentive for people to return their empty beverage containers for recycling. Not only is the Norwegian scheme extremely effective, it also results in purer waste fractions. Mr Solheim thinks that Norsk Resirk has every reason to be pleased with a return rate of 91 per cent on cans and 81 per cent on recyclable plastic bottles. “That is good, but as long as the return rate is less than 100 per cent, we can still do better,” he points out. Mr Solheim himself is a keen returner of empty beverage packaging, describing the scheme as simple and accessible. “I return everything I come across. In cities where we often holiday, we give everything we don’t return ourselves to the Red Cross. In that way local Red Cross organisations also make some well-deserved extra cash,” he says with a smile. Good use of resources According to Mr Solheim a key benefit of the scheme is that the returned packaging is recycled into high-value products. This, he points out, is good use of resources, since production using recycled materials often requires less energy and produces fewer emissions than manufacture using primary materials. Must adapt “The refundable deposit scheme for beverage packaging is well established in Norway. Returning bottles to the supermarket and claiming the deposit back has become an integral part of consumer behaviour patterns in Norway. In my opinion that is what will make the scheme robust enough to cope with future developments. But it must be prepared to adapt to new challenges, such as the launch of new types of bottles.”


Både plast og aluminium er ikkefornybare ressurser, og det er derfor svært viktig at de brukes om igjen.

kapittel chapter

Erik Solheim, Miljø- og utviklingsminister (SV)

15


Bakgrunn Background

Øl i flest bokser, vann i flest flasker Alle importører og produsenter som vil selge drikkevarer på boks eller gjenvinnbare plastflasker med redusert miljøavgift, må være medlem av Resirk. Emballasjen merkes med Resirks pantemerke, som er en kvittering på innbetalt pant og en garanti for gjenvinning. 337,8 millioner bokser og 119,9 millioner plastflasker med pantemerke ble solgt i 2008. Det er en økning på 11 prosent bokser og 17 prosent flasker fra 2007. Det var øl i de aller fleste boksene, mens det ble solgt flest flasker med vann. Omsetningsøkningen viser at forbrukeren foretrekker produkter på gjenvinnbar emballasje, til tross for at grunnavgiften fortsatt gir prisforskjell.

16

Mostly beer in cans and mostly water in bottles All importers and producers who wish to sell beverages in cans or non-refillable plastic bottles with reduced environmental taxes must be members of Resirk and their packaging must be marked with Resirk’s refundable deposit symbol. This emblem serves as both a receipt for a paid deposit and a guarantee of recycling. 337.8 million cans and 119.9 million plastic bottles with refundable deposit symbols were sold in 2008, a rise of 11 per cent in cans and 17 per cent in bottles from 2007. Beer filled the majority of cans, while most bottles carried water. Consumer surveys showed that customers preferred products with the recycling symbol, despite the fact that the tax created a basic price difference.

100 89%

90

91%

92% 92%

93% 92% 92%

100 91%

90

84%

80%

80 70

80 70%

77%

82%

82%

81%

68%

70

60

82%

78%

58%

60 50%

50

50

40

40

30

30

20

20

10

10

0

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Boks

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

PET


Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper Cans and bottles by product group FAB Flavoured Alcoholic Beverages 4,0 % Annet / Other 4,0 %

Bokser

Energidrikk Energy drinks 0,1 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 6,2 %

Cans

Vann / Water 0,14 %

Øl / Beer 85,6 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 6,2 % Annet / Other 4,0 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 4,0 % Energidrikk / Energy drinks 0,06 % Vann/ Water 0,14 %

Øl / Beer 85,6 %

PET-flasker PET bottles Mineralvann

Mineralvann / Carbonated soft drinks 10,9 %

FAB Flavoured Alchoholic Beverages 4,7 %

Energidrikk / Energy drinks 6,8 % Vann / Water 48,3 %

Carbonated soft drinks 10,9 %

Energidrikk Energy drinks 6,8 %

Saft og juice / Squash and juice 29,2 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 4,7 %

Vann / Water 48,3 % Saft og juice Squash and juice 29,2 %

17


Produsenter Producers

– Pantesystemet en stolthet for Norge 18

Allerede i 1984 startet Bjørn Bunæs import av gjenvinnbare plastflasker til Norge. Han meldte seg inn straks panteordningen ble innført, og har siden kjempet en innbitt kamp for å fjerne miljøavgifter. – Politikerne må skryte mer av vårt miljøvennlige pantesystem – ikke avgiftsbelegge det, sier sjefen i Telemark Kildevann. Allerede for 25 år siden importerte Bjørn Bunæs gjenvinnbare plastflasker til Norge, som en av de første i landet. Siden den gang har han kjempet hardt mot både grunnavgift og andre miljøavgifter. Som øverste sjef i Telemark Kildevann, fyller han utelukkende drikkevarer på gjenvinnbar emballasje. Investerer i miljø – Siden vi overtok driften av Telemark Kildevann i 1998 har vi investert rundt 100 millioner kroner i anlegget i Fyresdal. Vannkraft produserer det vi trenger av energi, og flaskene blåser vi selv på fabrikken, forteller Bjørn Bunæs i Telemark Kildevann. Med seg på laget har han sønnen Lars Bunæs, som markedsdirektør. Begge er overbevist om at det er mer miljøvennlig å bruke engangs-PET enn ombruksemballasje. Dessuten sikres forbrukerne et rent og fint produkt hver gang. Varierte utfordringer Bjørn Bunæs er imponert over de høye returandelene Resirk-systemet har klart å oppnå, mens Lars Bunæs setter pris på at organisasjonen har beholdt fleksibiliteten til tross for en voldsom vekst i omsetning de siste årene. Begge er enige om at Resirk er gode på markedsføring, og på å skape en positiv holdning til panting. – Jeg tror en av panteordningens største utfordringer fremover vil bli logistikk. Når ombruksemballasjen forsvinner fra markedet vil det bli et enormt volum av gjenvinnbare flasker som skal håndteres på en miljøvennlig måte, påpeker Bjørn. Lars vil gjerne føye til store variasjoner blant kommende utfordringer. – Gjenvinnbar emballasje gir enorme muligheter når det gjelder flasketyper og –former. Det vil bli Resirks oppgave å begrense dette på en fornuftig måte.

Pantesystem i verdensklasse De siste ti årene har Bjørn Bunæs jevnlig buldret i media, i sin kamp mot det han opplever som lite visjonære politikere og konkurransevridende avgifter. Han er ikke bare sint, men også veldig skuffet over politikernes behandling av den norske panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker. – Norske politikere burde være stolte over pantesystemet vårt, og markedsføre det internasjonalt som det fantastiske miljøprosjektet det er. Vi må skryte mer av pantesystemet – ikke avgiftsbelegge det, understreker han engasjert. Ren visjon Etter en avtale inngått i 2006 har Coca-Cola hatt enerett til å bruke det berømte kildevannet fra Telemarkskilden, til produksjon av BonAqua. Under vannkrisen i 2007, da store deler av Oslo måtte koke drikkevannet av frykt for parasitter, fikk selskapet en ny idé. For få måneder siden ble de nye produktene Rentvann og Boblevann lansert, på gjenvinnbare plastflasker med pantemerker naturligvis. – Drikkevannet nordmenn tilbys har varierende kvalitet, noe vannkrisen var et skremmende eksempel på. De nye produktene består av rent og godt vann rett og slett, forsikrer far og sønn Bunæs. Helsebringende kilde Fyresdal kommune i Telemark har 1370 innbyggere. Med sine 30 ansatte er Telemark Kildevann en hjørnesteinsbedrift i den lille bygda. Telemark kildevann hentes ut bare 570 meter fra fabrikken, fra en 18 meter dyp kilde med en konstant temperatur på 8 grader året rundt. – Kildevannets helsebringende effekt skildres i gamle bygdebøker. Mange kom visstnok langveisfra for dette vannet, og kunne kaste krykkene etter å ha drukket av det. Strengt tatt burde vi vel ikke hatt sykefravær på fabrikken vår, humrer Lars Bunæs.


Norske politikere burde være stolte over pantesystemet vårt, og markedsføre det internasjonalt som det fantastiske miljøprosjektet det er. Bjørn Bunæs, daglig leder og styreformann, Telemark Kildevann

19


Produsenter Producers

Norwegian political leaders should be proud of our refundable deposit scheme, and market it internationally as the fantastic environment project it is. Bjørn Bunæs, Chairman and CEO of Telemark Kildevann

English summary Refundable deposits – a scheme to be proud of 20 As long ago as 1984 Bjørn Bunæs, Telemark Kildevann’s CEO, started importing recyclable plastic bottles into Norway. He joined the refundable deposit scheme as soon as it went into operation. Since then he has been fighting a ceaseless battle to get the environmental taxes lifted. Bjørn Bunæs is impressed by the high return rate that the Resirk scheme has achieved, while Lars Bunæs is pleased that the organisation has retained its flexibility despite the huge growth in turnover it has experienced in recent years. Both agree that Resirk’s marketing skills are good, and that they have managed to win the public’s backing for the return of empty beverage containers. «I think that, moving forward, one of the scheme’s biggest challenges will be the logistics. When reusable packaging disappears from the market the volume of recyclable bottles that will need to be dealt with in an environment-friendly way will be enormous,» says Bjørn. Lars, on the other hand, thinks that the amount of variety will be a challenge. «Recyclable packaging offers great opportunities with regard to bottle type and shape. It will be Resirk’s job to limit this diversity in a sensible way.»

Idéen til produktene Rentvann og Boblevann oppstod i 2007, da frykt for parasitter i drikkevannet skapte unntakstilstand i hovedstaden.

World class scheme Over the past decade Bjørn Bunæs has regularly appeared in the media, voicing his opposition to what he sees as politicians without vision and taxes that distort the competitive playing field. «Norway’s political leaders should be proud of our refundable deposit scheme, and market it internationally as the fantastic environment project it is. They should be out there boasting about our refundable deposit scheme, not taxing it,» he says with force. Health-giving spring Fyresdal in the county of Telemark has just 1,370 inhabitants. Telemark Kildevann employs 30 people, making it a key provider of jobs in the district. «The health-giving properties of the spring water are described in ancient village records. People were supposed to have come from far and wide to drink the water, and were able to throw away their crutches having done so. So, actually, we shouldn’t have any sickness absences among staff at the plant, chuckles Lars Bunæs.


Slik synker avgiften når returandelen øker With increased return rates the tax imposed is decreased kr 5,88 Miljøavgiften på bokser (kr 4,88) gir sammen med grunnavgiften

(kr 1,00) en samlet avgift på kr 5,88 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

5,-

kr 3,95 Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 2,95) gir sammen med grunnavgiften (kr 1,00) en samlet avgift på kr 3,95 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%

Bokser

4,-

Godkjent returandel på 81% gir en samlet avgift på bare

Avgift, kr

kr 1,56 kr 1,56 for gjenvinnbare

3,-

flasker i Resirk-systemet.

PET Flasker

Godkjent returandel på 91% gir en samlet avgift

kr 1,43 på bare kr 1,43 for

bokser i Resirk-systemet. 2,-

1,-

kr 1,00

25

Returandel %

81

91 95

Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.

Grunnavgift for gjenvinnbar drikkevareemballasje er kr 1,00.


Avgiftssystemet Taxes

Kjemper for like avgifter

22

Den særnorske avgiften på flasker og bokser som skal gjenvinnes og ikke gjenbrukes bør bort. Det mener Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Drikker og koordinator for Fellesalliansen mot grunnavgiften. Hvis han får det som han vil, kan Norsk Resirk vente seg kraftig vekst i årene som kommer. Fellesalliansen består foruten Coca-Cola av en rekke større og mindre aktører som mener grunnavgiften på engangsemballasje må bort. Avgiften er i dag på rundt én krone per boks eller flaske, noe som betyr over 450 millioner kroner årlig for emballasje i Resirk-systemet. Avgiften hindrer flere bryggerier og importører i å satse på gjenvinningsemballasje. Gode argumenter – Det er tre hovedargumenter for å fjerne grunnavgiften, sier Rømmerud, og trekker fram miljø, fri konkurranse og valgmuligheter for forbrukerne. – Det er nå dokumentert gjennom livsløpsanalyser at gjenvinning er mer miljøvennlig enn gjenbruk. Vi slipper å fylle lastebiler med tomme flasker når vi komprimerer i automatene, og vi slipper energikrevende vaskemaskiner for ombruksflasker. Dessuten er ombruksordningen konkurransehemmende, og den hindrer nyvinninger som ville gi større valgmuligheter, til glede for forbrukere og bransjen, hevder avgiftsmotstanderen. Venter på dom Det er argumentet om svekket konkurranse som kan sette punktum for grunnavgiften. Fellesalliansen har klaget avgiften inn for EFTA-domstolen, og Rømmerud er overbevist om at myndighetene i Norge vil tape når saken kommer opp. – For oss synes det klart at grunnavgiften er konkurransehemmende, og vi er overbevist om at den står for fall. Vi tror også at Finansdepartementet har innsett dette, ettersom de fra nyttår innførte en ny avgift på alkoholfri drikke som skal gi staten like mye inntekter som grunnavgiften, og dermed kan erstatte denne inntektsposten, sier Rømmerud. Gradvis overgang Hvis grunnavgiften forsvinner, vil det sannsynligvis bety at flere bryggerier og importører går over til gjenvinnbar emballasje og samarbeid med Norsk Resirk. Men ikke over natten. – Nei, vi tror det kan ta mange år før all ombruksemballasje er borte, men det er heller ikke målet. Det viktigste er at systemene likestilles konkurransemessig, slik at aktørene kan velge det som passer dem og kundene best, avslutter Stein Rømmerud.

Fighting for tax equality The uniquely Norwegian levy on bottles and cans that are recycled rather than reused looks needs to go, says Stein Rømmerud, communications director at Coca-Cola Drikker and coordinator of the Alliance Against the Basic Levy. If he gets his way Norsk Resirk can expect sharp growth in the years ahead. In addition to Coca-Cola, the Alliance is made up of industry players of varying sizes, who all believe the basic levy on one-way packaging must be lifted. Today the levy stands at around NOK 1 per can or bottle, which adds up to more than NOK 450 million a year for the packaging covered by the Resirk scheme. The levy is stopping more beverage producers and importers from switching to recyclable packaging. Good arguments ”There are three main arguments for lifting the basic levy,” explains Rømmerud, ”the environment, free competition and consumer choice. It has now been documented through lifecycle analyses that recycling is more environment-friendly than reuse. Compressing the empties in the reverse vending machines means we save on transport and the energy-intensive washing equipment needed for reusable bottles. Furthermore, the reuse scheme interferes with free competition, and prevents innovations which would give greater choice to both consumers and the industry itself.” Awaiting a ruling It is the claim that it interferes with free competition that could put paid to the basic levy. The Alliance has filed suit against the levy with the EFTA Court, and Rømmerud is convinced that the Norwegian authorities will lose when the case comes up. “For us it seems obvious that the basic levy hinders free competition, and we are convinced its days are numbered. We also believe that the Norwegian Ministry of Finance has realised this, since it introduced a new levy on non-alcoholic drinks at the start of the year, which will generate revenues equal to the basic levy and therefore capable of replacing this source of government income.” Gradual transition If the basic levy is lifted it will probably mean that more beverage producers and importers will switch to recyclable packaging and join Norsk Resirk’s refundable deposit scheme. But not overnight. ”I think it could take many years before all reusable packaging is eliminated. But that is not really the objective. The most important thing is for the systems to be put on an equal competitive footing, so that the market players can choose what best suits them and their customers,” concludes Stein Rømmerud.


kapittel chapter

Gjenvinnbar flaske, grunnavgift kr 1,Ombruksflaske, grunnavgift kr 0,-

23

For oss synes det klart at grunnavgiften er konkurransehemmende, og vi er overbevist om at den står for fall. Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i CocaCola Drikker og koordinator for Fellesalliansen mot grunnavgiften


Produsenter og importører Producers and importers

Brygger på innovasjon Effektiv produksjon, miljøfokus og lokal identitet vil bli viktig for bryggeribransjen fremover, spår Aass Bryggeri. Teknisk direktør Lars Kristiansen sørger uansett for at det blir nok Aass-øl til det norske folk. 24

I år er det 175 år siden Aass Bryggerier startet med ølproduksjon i Drammen. Norges eldste bryggeri er fortsatt familieeid, og solid forankret med lojale tilhengere både på hjemme- og bortebane. Verdens største ølforening, Drammensølets venner, har nok med sine 40 000 medlemmer gjort sitt til at du får stygge blikk hvis du kjøper annet enn Aass-øl i Drammen. Men det som startet som lokalt øl, henter nå inn over 60 prosent av omsetningen sin utenfor hjemmemarkedet.

produkter på gjenvinnbare plastflasker, selv om det er satt av plass til det i produksjonen, forteller Kristiansen. – Dessverre har vi ingen egne produkter som gir stort nok volum for gjenvinnbare PET-flasker, så lenge grunnavgiften får leve. Med et regjeringsskifte kan det imidlertid åpne seg nye muligheter. PETens andel av markedet øker stadig, og det er nok uansett bare et tidsspørsmål før ombruksflaskene forsvinner.

Ekstrem forvandling De siste årene har den tidligere slitne industribyen Drammen gjennomgått en ekstrem forvandling. Særpreget fra en tradisjonell industriby er beholdt, samtidig som elvepromenader, sandstrender og sprek arkitektur har løftet byen inn i fremtiden. Også hos Aass Bryggerier har det skjedd en stille revolusjon. De siste 15 årene har en driftig teknisk direktør investert nærmere 300 millioner kroner i avansert produksjonsutstyr. Det plasserer Aass Bryggerier i tét blant bryggeriene når det gjelder produksjonseffektivitet.

Veldrevet panteordning Aass Bryggerier var involvert da panteordningen ble etablert, og Kristiansen sitter selv i styret i Norsk Resirk i dag. Han synes systemet for håndtering av gjenvinnbar emballasje er både effektivt og veldrevet. – Det ergrer meg at myndighetene straffer Norsk Resirk for panteordningens gode sporbarhet og dokumentasjon. Samtidig får selskapet ingen anerkjennelse for miljøinnsatsen de gjør med for eksempel innsamling og gjenvinning av fremmedbokser. Når jeg vet hvor hardt det jobbes for returandelene, er jeg ekstra opptatt av at folk må ta miljøhensyn. Å kaste bokser og flasker er ren sabotasje, så jeg tar gjerne med meg bokser og flasker jeg finner i grøftekantene, avslører Kristiansen engasjert.

Personlig ølgaranti - Vi har fem prosent markedsandel på øl i Norge, men har ti prosent som mål. Samtidig som vi jobber for landsdekkende distribusjon, har vi i år doblet produksjonskapasiteten på øl. 30 millioner kroner er investert i 15 tanker, som hver kan romme 90 000 liter øl, eller 180 000 halvlitere om du vil. Vi kjører tre skift i året døgnet rundt, så dette gir en produksjonsøkning på 25 millioner liter per år. Med dette løftet skal jeg personlig garantere for at det blir nok Aass-øl til det norske folk, smiler Kristiansen. Parat for PET Aass Bryggerier er definitivt mest kjent for sin ølproduksjon, selv om de også har produsert mineralvann siden 1869. Bryggeriet er innovative på boksdesign, og tapper over halvparten av produksjonen på boks. Foreløpig tappes ingen av bryggeriets egne

Personlig forbud Forbudet mot alkoholreklame i Norge gjør det vanskelig å markedsføre øl. Aass Bryggerier har til og med fått forbud mot å reklamere for sin etter hvert så berømte julebrus, av frykt for at folk skal bli øltørste. Det gjør ikke kampen mot storannonsører som CocaCola og Pepsi noe enklere, beklager Kristiansen. Og for familiebedriften Aass kan forbudet nær sagt tas personlig. – Snart nedlegger de vel forbud mot at administrerende direktør Terje Aass skal presentere seg også, fordi folk kan bli tørste av det, humrer han.


kapittel chapter

Når jeg vet hvor hardt det jobbes for returandelene, er jeg ekstra opptatt av at folk må ta miljøhensyn. Lars Kristiansen, teknisk direktør, Aass Bryggeri

25


Produsenter og importører Producers and importers

Knowing how hard it is to achieve a high return rate, I am particularly concerned that people think about the environment. Lars Kristiansen, technical director, Aass Bryggerier

English summary An innovative brew 26

It is now 175 years since Aass Bryggerier started brewing beer in Drammen. Norway’s oldest brewery is still familyowned, and still has an enthusiastic following both at home and farther afield. In fact, what started as a local brewery now generates over 60 per cent of its turnover outside its home market. In the past 15 years, Lars Kristiansen, Aass Bryggerier’s canny technical director, has invested almost kr 300 million in advanced production equipment, putting Aass Bryggerier at the forefront of the industry with respect to production efficiency. Ready for PET Although Aass Bryggerier is certainly most familiar for its beer production, it has also been producing soft drinks since 1869. Almost half its output packaged in cans, though none of the company’s own products have so far been bottled in recyclable plastic bottles. “Unfortunately none of our own products have a big enough volume for recyclable PET bottles, as long as the basic packaging levy remains in place. However, with a new government new opportunities could arise. PET’s share of the market is growing steadily, and it is probably only a matter of time before reusable bottles disappear altogether,” he explains.

Denne tanken rommer 90.000 liter øl, altså 180.000 halvlitere!

Well-run deposit scheme Aass Bryggerier has been involved with the refundable deposit scheme since its inception, and Kristiansen himself is a member of Norsk Resirk’s board of directors. He believes the scheme for handling recyclable packaging is both efficient and well-run. ”It annoys me that the government punishes Norsk Resirk for the scheme’s excellent traceability and documentation, while the company gets no recognition for its efforts on behalf of the environment, for example through its collection and recycling of non-member cans,” he says forcefully. “Knowing how hard we are all working to achieve a high return rate, I am particularly concerned that people think about the environment. Throwing bottles and cans away is pure eco-sabotage. That’s why I am more than willing to collect any bottles or cans I find lying by the side of the road.”


kapittel chapter

Medlemmer av Norsk Resirk får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirk-systemet, får delta i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke. Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på www.resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på telefon 22 12 15 20. When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval. The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Arvid Nordquist as Bama Gruppen AS Divisjon Trading Berentsens Brygghus AS Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Bringwell Norge AS (tidl. Validus NNP AS) Cembo Production DA Coca Cola Drikker AS CULT Norge AS Eira Import AS Fema Foods AS Friends Foundation Grans Bryggeri AS Hansa Borg Bryggerier ASA Harboe Norge AS (tidl. Moss Bjørnebryggeri AS) Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS Hemsedal Kildevann AS HGL Hanson Gourmet Line AS Hoyer Industrier AS ICA NORGE AS

Interbev AS ISKLAR AS Jensen & Co. AS Lerum Fabrikker AS Lervik Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Lofotpils AS Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matmegleren METNOR AS Middelthon Engros AS Mikropartner AS Multibev AS Nils Karlsen Agentur Nordic Beverage Company AB Nordic Refreshment Company AS Nordic Sports Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Novartis Norge AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS P.Ltz. Aass A/S Panther Trading Norge AS Polaris Water AS Prof. Scandinavia Pure Nature AS Redlight Beer Norge AS

Rema Trading AS Ringnes AS Rogaland Konservefabrikk AS Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Synnøve Finden ASA Telemark Kildevann AS Terje Høili AS Tine Meieriet Øst BA Trio Bryggeri UNIL AS Utla Kjeldevatn AS Vectura AS Vinhuset Engros AS Voss of Norway ASA Water of Norway AS Ajour per mars 2009 Up to date as of March 2009

27


Logistikk og drift Logistics and operations

På veien for et bedre miljø 28

Utengen Transport jobber sammen med Norsk Resirk for å finne en mest mulig effektiv og miljøvennlig transportløsning for tomgods. Det har selskapet gode tradisjoner for. Det er selv et godt eksempel på hvordan tungtransport kan gjøres mer miljøskånsom. Fra 1. januar 2008 overtok Utengen Transport ansvaret for å frakte gjenvinnbar drikkevareemballasje på Østlandet, fra Lillesand i sør til Leira i nord, til Norsk Resirks anlegg på Alnabru i Oslo. Med 85 års erfaring fra transportbransjen, hevder daglig leder Tor Arne Utengen at det er enkelt å gjøre en komplisert jobb.

– Vi er gode på effektiv logistikk, utnytter bilene maksimalt, og kjører minst mulig uten last. Samtidig har vi fokus på trafikksikkerhet og økonomisk kjøring, med faste kurs for våre ansatte og månedlige målinger av drivstoffbruk. Det skåner både lommebok og miljø for unødvendig belastning, sier han.

Utvikler hverandre – Vi bruker vår erfaring til å finne en mest mulig effektiv transportløsning, både i forhold til økonomi og miljø. Resirk er flinke til å utfordre oss, samtidig som de er åpne når vi foreslår nye løsninger. Slik utvikler vi også hverandre og tilfører hverandre ekstra verdi, påpeker Tor Arne Utengen, som synes det er ekstra spennende med litt krevende kunder.

Godt eksempel for bransjen Gjennom sitt engasjement i Norges Lastebileier-Forbund bidro Utengen-familien i sin tid til etableringen av en fagutdannelse for yrkessjåfører innen tungtransport. Selskapet er stadig opptatt av å heve bransjens kvalitet og konkurranseevne. – Det er viktig for bransjen at tungtransporten gjøres mest mulig miljøskånsom, og vi ønsker å gå foran som et godt eksempel. Nå tester vi ulike typer biodrivstoff og jakter på transportbeholdere som kan frakte mer per tur, forteller Tor Arne engasjert. Foreløpig har de ikke klart å finne biodrivstoff som takler kaldt vintervær, men fyller biodiesel laget av rapsolje på tankene igjen så snart været tillater det.

Viktig brikke På Alnabru blir alle tomme bokser og flasker som pantes på Østlandet sortert, telt og klargjort for gjenvinning av Norsk Resirks iherdige medarbeidere. Men først må tomgodset hentes på grossistlagrene, og det gjør Utengen Transport til en viktig brikke i den daglige driften. Samtidig må transporten tilpasses alt fra veitrafikklov, kjøre- og hviletidsbestemmelser til sesongvariasjoner i pantet tomgods og kapasitet på mottaket på Alnabru. Miljøfokus på alle plan Siden 1980-tallet har Utengen Transport bevisst søkt mot kunder innen miljø og gjenvinning. I dag stammer 70 prosent av oppdragene fra kunder som Veolia, RagnSells og Norsk Resirk. Miljøtankegangen er tatt videre inn i driften av transportselskapet, forteller Tor Arne.

Ringen er sluttet Det var Thorbjørn Utengen som i 1924 etablerte Utengen Transport på Lier, og siden drev selskapet sammen med sin kone Bergljot. Blant kundene som trengte transport til Oslo var ærverdige Aass Bryggerier i Drammen. Med Resirk-avtalen i 2008 ble ringen sluttet. Nå har grunnleggernes barnebarn ansvaret for transport av tomgods fra blant andre Aass Bryggerier. Nøysomhet og nøktern drift har i alle år preget familieselskapet. Det preger også Tor Arne Utengens pantevaner. – For meg er panting en innarbeidet vane. Man kaster ikke en krone, vet du, blunker han lurt.


Vi bruker vår erfaring til å finne en mest mulig effektiv transportløsning, både i forhold til økonomi og miljø. Tor Arne Utengen, daglig leder, Utengen Transport

29


Logistikk og drift Logistics and operations

We use our experience to find the most efficient transport solutions, both in terms of cost and the environment. Tor Arne Utengen, CEO of Utengen Transport

English summary On the road for a better environment 30 On 1 January 2008 Utengen Transport took over responsibility for hauling recyclable beverage packaging from collection points in Norway’s eastern region to Norsk Resirk’s facilities at Alnabru in Oslo. «We use our 85 years of experience to find the most efficient transport solutions, both in terms of cost and the environment. Resirk is good at challenging us, while remaining open to new ideas we may come up with. So we develop and add value to each other,» says Tore Arne Utengen, who thinks having demanding customers makes things more exciting. Important piece of the puzzle At Alnabru all the empty refundable bottles and cans that are returned in Norway’s eastern region are sorted, counted and prepared for recycling by Norsk Resirk’s hard-working staff. But before that, the empties must be collected from the wholesalers’ warehouses. And that is what makes Utengen Transport an important piece of the puzzle.

Slawomir Mikolaj Nowak er én av to Utengen-sjåfører som kjører fast for Norsk Resirk.

Environment in focus Since the 1980s Utengen Transport have deliberately sought out customers in the environmental and recycling sectors. That environmental focus has also been incorporated into the haulier’s own operations, explains Tor Arne. «We are good at efficient logistics, exploit our vehicles to the maximum, and drive as little as possible with no load. At the same time we focus on traffic safety and fuel-efficient driving. We offer regular driving courses to our employees and carry out monthly measurements of fuel consumption. That results in both financial and environmental savings,» he says. «It is important for the industry that heavy goods transport is done in a way that impacts the environment as little as possible. We are now testing different types of biofuel and are searching for transport containers that can hold more freight per journey,» explains Tor Arne. So far they have not managed to find a biofuel that can tackle the cold Norwegian winter, but fill up with biodiesel made of rapeseed oil as soon as the weather permits. Full circle Utengen Transport was started in 1924 in Lier by Thorbjørn Utengen, who ran the company with his wife Bergljot. Now grandson Tor Arne is in charge of the family firm, which has always been characterised by prudence and canny operations. They also characterise Tor Arne Utengen’s attitude to returning his empty beverage containers. «For me returning my empties is an ingrained habit. A penny refunded is a penny earned, you know,» he says with a wink.


Logistikk og drift Logistics and operations

Lager på hjul I 85 år har dagligvaregrossist K. Ekrheim A/S levert varer til store og små butikker i stor-Oslo og østlandsområdet. De siste 10 årene har de tatt med seg pantegods, papp og plast tilbake fra butikkene. Det frigjør lagerkapasitet hos fornøyde kunder. 31

K. Ekrheim har vært engasjert i panteordningen siden Norsk Resirk ble etablert i 1999. Samarbeidet er tett, og Ekrheim leverer daglig til anlegget på Alnabru. Med store og små butikker i kjedene Bunnpris, Joker, Butikkringen og Spar som kunder, har dagligvaregrossisten spesielle utfordringer når det gjelder logistikken. Mer pant enn salg – Butikkene vi betjener har lange åpningstider, også på søndager. Ofte pantes det mer tomgods enn det selges drikkevarer i disse butikkene. Storhandelen er kanskje unnagjort andre steder, mens folk ønsker å kvitte seg med tomgodset straks festen er over. Mandag morgen fyller tomgodset store deler av butikkenes lagere. De butikkansatte blir strålende fornøyde når vi kan fjerne papp, plast, bokser og flasker før vi fyller på med nye varer, forteller daglig leder Haakon Jærv Ekrheim i K. Ekrheim A/S.

Riktig første gang Da Kaspar Ekrheim startet grossistvirksomhet i 1924, var han opptatt av pinlig nøyaktighet i driften. Behovet er ikke mindre i dag, med 7 000 varesorter på lager. Generasjonsskifter fordrer ofte endringer, men Haakon Jærv Ekrheim er opptatt av å ivareta bestefarens grunnleggende driftsprinsipper. – Etter at jeg overtok som daglig leder i 2005 innførte jeg ”Riktig første gang!” som slagord. Å gjøre ting om igjen er dyrt, tidkrevende og lite hyggelig for både kunden og oss. Gjør vi det riktig første gang blir alle fornøyde, påpeker han. Jåleri og spesialdesign Familiebedriften har et godt miljø og lojale ansatte. Flere har jobbet der i over 30 år, og enkelte har jobbet for både bestefar og far før Ekrheim junior overtok driften. Ekrheims daglige leder har ikke noe behov for jåleri, og er sparsommelig når det kommer til oppussing av lokaler. Når


kapittel chapter

32

Butikkene vi betjener har lange åpningstider, også på søndager. Ofte pantes det mer tomgods enn det selges drikkevarer i disse butikkene. Haakon Jærv Ekrheim, daglig leder, K. Ekrheim A/S


Logistikk og drift Logistics and operations

det kommer til lastebilene ser han imidlertid at litt jåleri kan være en god investering. – En spesielt engasjert sjåfør bruker gjerne feriene sine på å mekke bil, og deltar på truckshow over hele landet. Med den behandlingen trucken får, varer den i flere år lenger enn den ellers ville ha gjort, hevder Jærv Ekrheim med overbevisning. Engasjementet har også gitt seg utslag i spesialdesignede skap for Resirktomgods under lastebilen. Service versus effektivitet Det er mange brikker som skal på plass når kundenes daglige drift avhenger av regelmessig henting av tomgods, kan Haakon Jærv Ekrheim fortelle. – Mange av de mindre butikkene vi betjener får ofte akutt behov for å frigjøre lagerkapasitet for tomgods. Til tross for faste hentemønstre strekker vi gjerne ut en hånd for å hjelpe til, så lenge de ikke krever både armen og skulderen i neste omgang. Balansen mellom ekstraservice og effektiv drift er alltid vanskelig, men vi får stadig tilbakemeldinger om at kundene våre er fornøyde, forteller han. Miljøfokus på jobb og privat Gamle lokaler gir ikke de beste mulighetene for miljøvennlig drift, men Ekrheim har sørget for både energigjenvinning fra kjøle- og fryseanlegg, og frys og kjøl med CO2 på bilene sine. Pantepengene på kontoret går rett til de ansattes velforening, mens Jærv Ekrheim gjerne tar med seg pantebevisstheten hjem fra jobb. – Hjemme hos oss er vi opptatt av å pante, og barna er allerede gode ambassadører. Men jeg har blitt et mareritt å gå på tur med. Ser jeg bokser og flasker liggende ute må jeg ta dem med meg og pante dem, tilstår han lett beskjemmet. Kanskje er det Odd Børretzens forkynnelse om evig liv for tomme bokser og flasker som har frelst ham?

Dette er et spesialdesignet skap for Resirk-tomgods. Overskuddsvarme hindrer at tomgodset fryser fast om vinteren og tørker opp søl.

The shops we service are open long hours, and also on Sundays. They often receive more empty beverage containers than the amount of drinks they sell. Haakon Jærv Ekrheim, chief executive, K. Ekrheim A/S

English summary Warehouse on wheels For 85 years grocery wholesaler K. Ekrheim A/S has supplied goods to stores large and small in greater Oslo and eastern Norway. For the past 10 years the company has also taken away returned beverage containers, cardboard and plastic, releasing storage capacity at their satisfied retail customers.

K. Ekrheim has been involved with the refundable deposit scheme since Norsk Resirk was established in 1999. Collaboration between the two is close, and Ekrheim makes daily deliveries to Norsk Resirk’s facility at Alnabru. With both large and small retail outlets belonging to supermarket chains like Bunnpris, Joker, Butikkringen and Spar, the wholesaler is faced with particular challenges with regard to logistics. More returns than sales

”The shops we service are open long hours, and also on Sundays. They often take back more empty beverage containers than they actually sell. Customers may have done their bulk shop somewhere else, but want to get rid of the empties on their doorstep. On Monday mornings they are awash with empty beverage containers. The staff are really pleased when we collect all the cardboard, plastic, cans and bottles before delivering new stocks,” explains Haakon Jærv Ekrheim, chief executive of K. Ekrheim A/S. Right first time

“After I took over as chief executive in 2005 I introduced ‘Right first time!’ as a slogan. Doing things over is expensive, time-consuming and not very pleasant either for the customer or us. If we do things right the first time, everyone is happy,” he points out. Environmental focus at work and at home

Jærv Ekrheim is as keen to return empty beverage containers at work as he is at home. “I am a nightmare to be with when we are out and about. If I see a bottle or can lying about outside, I have to pick it up and get the deposit back on it,” he admits with a wry smile.

33


Kommunikasjon Communications

Kjendiser ga panterekord 34

Odd Børretzen og Ravi er velkjente frontfigurer for panteordningen. I 2008 forsterket de stjernelaget med Bjarne Brøndbo, Eli Kari Gjengedal, Maria Haukaas Storeng og Alex Rosén, som sammen minnet oss om at vi må pante alt, alltid. Det bidro til ny panterekord.

I fjor pantet vi over 458 millioner bokser og flasker med pantemerke i Norge. Det er 45 millioner flere enn året før, og ny rekord. Men fortsatt er det 60 millioner gjenvinnbare bokser og flasker som ikke pantes, for selv om alle nordmenn panter, panter ikke alle bestandig alt. Takket for innsatsen Norsk Resirk var også i fjor på plass med hyggelige påminnelser i høysesongene for drikkevarer, i påsken, om sommeren og i julen. Blant sommerens aktiviteter var en kampanje med Bjarne Brøndbo, Eli Kari Gjengedal, Maria Haukaas Storeng og Alex Rosén, som takket for god panteinnsats med gratis sommertips.

Celebs boost return rate to record level Odd Børretzen and Ravi have become the refundable deposit scheme’s most famous faces. In 2008 they were joined by more Norwegian stars. Bjarne Brøndbo, Eli Kari Gjengedal, Maria Haukaas Storeng and Alex Rosén added their voices to the campaign to remind us that we must always return all our empties. Their encouragement boosted the return rate to a new record.

Eli K

P.S. kan På P konk se et urra n

Last year Norwegians reclaimed the deposit on 458 million bottles and cans. That is 45 million more than the year before, and represents a new record. But there are still 60 million cans and recyclable bottles that are not returned. Because even though all Norwegians return their empties, they don’t always return everything.

Reddet julepanten Julefilmen med Odd Børretzen har blitt en kjær juletradisjon. I år ble den supplert av et lekent og informativt nettspill med skøyeren Ravi. Ribbestinne nordmenn ville gjerne konkurrere om å redde julepanten, og spilte pantespillet hele 205 368 ganger i løpet av noen hektiske romjulsdager. Så får vi håpe at det bidrar til like bra panteinnsats og nye rekorder i 2009.

Celebrity thank-you Last year, too, Norsk Resirk was on hand to provide a gentle reminder that everyone should return their empties, especially during periods when the consumption of beverages is traditionally high: Easter, the summer holidays and Christmas. Last summer a campaign with Bjarne Brøndbo, Eli Kari Gjengedal, Maria Haukaas Storeng and Alex Rosén thanked the public for returning their empties by offering hot tips for the summer months.

Da pantespillet skulle lages, måtte Ravi løpe i sakte film mens han ble tatt bilde av. Litt av et syn!

Christmas returns The Christmas commercial with Odd Børretzen has become a seasonal favourite. This year it was backed up with a playful and informative online game featuring the mischievous Ravi as guide. Once Christmas dinner was cleared away people were keen to see who could return the most Christmas empties, and played the game a whopping 205,368 times during the holiday season. Let’s hope it leads to continued public support for the scheme, and a new record-breaking return rate in 2009.

– Nå det r vi i D.D m i tur ange m .E n førs ébusse il i t n sam e «bense pan m noe e som rt». «B b s vi pa om er h ensins miljø nter bid usji bøk ra , og det r vi til e føle s så b Bjar ne B rønd bo


P A

N

T

E

S

O

M

M

E

R

SO

Pa bedrnt for e e kli t ma!

– Fo ra et te ndring e g alle n på fa r i være t b rl spare idra til å ige klim over he le aend e n ergi redu ring verden o s er,, o av C ere utsli g g vi er O2 . pp må Et lit e bidra , men v ik alle g er å p tigg ante boks er og flask e kan r slik at gjen vinn de es. Det føles så b ra!

Eli K ari G jeng e

dal P.S. kan På Pant. konk se etter no har i som jeg la urra nse og v mer. He gt ut tip inne r s en iP kan du om væ rt o hon e! gså delt egn du aie n

P A

N

T

E

S

O

Bok se får r og fl evig as liv nå ker gj en Hus r du pa vinnes kå nt pant er de og e i ju m. len.

G

Mstojørtr inoe lite Mdet nyefor noe E året! R

Kl od re du en vå r en lit se re en ha r fe be Alt en, men er gi br r. Al le du ka n vik uk og sp ar pant er vi er bl tig inn ut sl ip bi dr a til å en er ir resir sats fo p. Å gi og r en pa nt ku In es ol je lert. På stor e er niss to eliq . den sak. uatie e måt veni feum en smod quat venit do iliqu wiss lobo ex ea fe is send ero od i tate rerci re ol bl nim uguer et la fe ut nim digna fa a com ad my alit ug wis. iat, co iamet vendipsuccum r ili Gjør quat wismod stis eu uera o lese m Pant noe lit ess e fo alt. equi qui Allti r noe pis d. stor t.

appe pel elaaannnd d.nnnoo d. Fot Fo ottooo:: Heeiikko ko JJu ung nge ge / SCA SC CAN ANPPI IX IX

Pan t

alt.

www.r esirk.

Allt

no

id.

Nor ges tøffe ste s omm erjo bb:

Vi p a «ben nter på sert »!

r vi iD ange .D.E. er p buss mil i bil å turné . To en bli ense panter mgodse r rt». v «Ben i alltid t mb på se e r hu nsinstas rt» er d et sji jo drar bøklat nstopp, ås vi føle til et be ei. Når s så d bra! re

Hvo I so rdan st og s mmer k år det es an d egen u re tlig og d elv. til m ise u ka n re Pant al ut som ed klo ise s t. Al d s amm ltid. pirits r en vår? en m beta eport ed e ler tu er n ve ren, nn. Le

s pan mer på t.no

P.S. P skal å Pant.n k konk jøre lan o har je g g urra nse t. Her k lagt ut og v a inne n du o tips til d eg so en iP gså d e m hon e! lta i en

MM

Et

www .klim asko len.n o

Klod en

Er har feber. klimdu vår arep nye orte r?

I sa m send arbeid arbe er vi fire med pa en fr ider for par u nteordn tp in amti å d de stanse å report gen i N rm På w enn dagens asjereis orge og eske n r leve aturød e til som WWF ska ww.pa l gjø n mere r i h elegg arm e re fo t.no ka oni lser og n. WWF n r at med å natu skape det du lese Da ren. ska g l bli mer om bok jør du e se deg h v og d r som n liten, som a du p med et kreve antes men kje r eise bli rb m til å r. lage are 5% r nemli pevikti gm gg Gjø en b a r no oks v den jenvun iljøinn en n av n sa e lite y alu ergien et til n ts. A lle ye for so min ium m elle bokse noe ! r, rs vi stor lle g t. P ått a

Pan t

for

Les mer på

bed

re k

pan t.no

lima

nt a lt.

Allti

d.

ER

pan t for astisk bar o n o ppga v g v oks eheft e ne

MO

R


Kommunikasjon Communications

Har jordkloden feber? 36

Budskapet om at jordkloden har feber er velkjent. I et samarbeidsprosjekt mellom panteordningen, World Wildlife Foundation (WWF) og ungdomsbladet Spirit, ble ti unge klimareportere i fjor sommer sendt ut for å kontrollere temperaturen på kloden vår. At panting er miljøvennlig er det liten tvil om, men er det egentlig noen som har tatt temperaturen på kloden som hevdes å ha feber? I 2008 tok Norsk Resirk initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom WWF og gratismagasinet Spirit. Unge klimareportere skulle sendes ut for å se hvordan det står til med kloden vår.

Does the world have a fever?

Spennende klimareiser Ti klimareportere i alderen 18 til 25 år reiste ut i verden for å se miljøproblemene med egne øyne. To reiste til Grønland for å se om isen smelter, to reiste til Bangladesh for å se om det er mer flom og tørke der enn før, to reiste til Shanxi i Kina, verdens mest forurensede by, to reiste til Australia for å se hvordan bondeungdommen ser på situasjonen etter syv år med tørke, mens de to siste reiste til Manaus i Brasil, der regnskogen hugges hurtigst ned.

There is little doubt that returning bottles and cans for recycling is environment-friendly. But has anyone actually taken the temperature of the planet that is supposed to have caught a fever? In 2008 Norsk Resirk took the initiative for a partnership between the WWF and the free magazine Spirit. Young climate reporters were to be sent out to discover the state of planet Earth.

Kringkastet resultater Ett av målene for reisene var at reporterne skulle skrive artikler og ta bilder for Spirit, for å gjøre miljøstoffet interessant for målgruppen i alderen 16 til 25 år. I tillegg ble klimareporterne intervjuet både på NRK1 og NRK2, i Dagbladet og i flere lokalaviser. Slik ble klimareporternes miljø- og pantebudskap kringkastet, med ringvirkninger over hele landet.

That the world has caught a fever is now a familiar message. As part of a partnership between the refundable deposit scheme, the World Wide Fund for Nature (WWF) and the teen magazine Spirit, ten young climate reporters were sent out last year to take the temperature of our planet.

Exciting journeys

Ten reporters aged 18 to 25 went out into the world to see for themselves the environmental problems the world is facing. Two travelled to Greenland to see if the ice is melting, two travelled to Bangladesh to see if droughts and floods there are more frequent than before, two travelled to Shanxi in China, the world’s most polluted city, two travelled to Australia to see what young farmers think of the situation after seven years of drought, while the final two travelled to Manaus in Brazil, where the rainforest is being cut down more rapidly than anywhere else. Broadcast the results

One of the objectives for the journeys was that the reporters should write articles and take pictures for Spirit, to make environmental issues interesting to a readership aged 16 to 25. The climate reporters were also interviewed by the Norwegian national broadcaster NRK, the tabloid daily Dagbladet and several local newspapers. In this way the reporters message about returning packaging and environment protection was spread around the country.

Hundrevis av ungdommer søkte om å bli klimareportere, men bare ti fikk sjansen til å ta tempen på kloden.


Drift Operations

kapittel chapter

37


Kommunikasjon Communications

Miljøvennlige påminnelser 38

Nordmenn er verdensmestre i panting, men blir sløve i sommervarmen og når de er utenfor sin vante rutine. Sommeren 2008 kjørte SommerPANTruljen fra Fredrikstad til Kristiansand med lekne pantepåminnelser, mens pantebåten Panter’n ga pant over ripa i Oslofjorden og langs sørlandskysten. I årets varmeste måneder drikkes det mye mer enn ellers i året. Derfor får det ekstra store utslag dersom nordmenn glemmer sine gode pantevaner i sommerferien. Tradisjonen tro jaktet SommerPANTruljen og Panter’n på feriepanten også denne sommeren. Gul tråd Med knallgul dekor vekket både pantebåten og SommerPANTruljens elbil og Toyota Prius oppmerksomhet med sine sjarmerende pantepåminnelser. Mens Panter’n fungerte som en flytende panteautomat, sørget SommerPANTruljen for å arrangere lærerike aktiviteter og dele ut informative oppgavehefter. Pant på farten Publikum ga hyggelige tilbakemeldinger til panteordningens sendebud. Håpet er at budskapet skal sitte også etter at PANTruljantene har forlatt åstedet. Alle som selger bokser og flasker med pantemerke er forpliktet til å ta imot pant. Kiosker, bensinstasjoner og marinaer ønsker ikke å konkurrere med dagligvarebutikkene om de store posene med tomgods, men det du drikker når du er på farten skal enkelt kunne pantes i nærheten.

Environment-friendly reminder Norwegians may be the best in the world at returning their empty bottles and cans, and reclaiming the deposit, but they get lazy in the summer sun and when their normal routine is disrupted. In the summer of 2008 the summer patrol travelled from Fredrikstad to Kristiansand issuing playful reminders, while the refund boat offered the deposit back to all those spending their leisure time afloat in the Oslo Fjord and along Norway’s southern coast. People drink more during the hot summer months than they do at other times. So it makes a real difference if people forget their normally good habits and fail to return their empties during their summer holidays. As usual both the summer patrol and the refund boat were active again last summer. Bright yellow With a bright yellow livery the refund boat and the summer patrol’s electric car and Toyota Prius were hard to miss as they travelled about delivering their charming reminders. While the boat acted as a floating reverse vending machine, the summer patrol staged a series of awareness-raising activities and handed out informative quiz sheets. Returns on the run The public’s feedback on the refundable deposit scheme’s messengers was very positive. Hopefully the message is remembered even when the patrols leave the area. Everyone who sells bottles and cans with a refundable deposit label on them is obliged to accept returned empties and refund the deposit. Filling stations, ice-cream stalls and marinas do not want to compete with the supermarkets for big bags of empties. But you should be able to return whatever you drink while you are out and about to any nearby vendor.


kapittel chapter

39

Pantebüten Panter’n er, i likhet med boksene den samler inn, laget av aluminium.


Innsamling Collection

Pant til en god sak 40

Norsk Resirk samarbeider blant annet med idrettslag, Røde Kors hjelpekorps og andre organisasjoner for å samle inn pant.

Norsk Resirk har flere måter å samle inn tomme bokser og flasker på enn bare panting gjennom panteautomater. PANTruljen er et enkelt system for alle som samler inn store mengder bokser og flasker under arrangementer eller i andre sammenhenger. Idrettslag, festivalarrangører, musikkorps og andre kan få pant for gjenvinnbare bokser og plastflasker uten å måtte pante i butikk. I tillegg har Norsk Resirk faste avtaler med lokale Røde Kors hjelpekorps og idrettslag om innsamling av tomgods i fjellområder, kystområder og idrettshaller landet rundt.

All in a good cause Norsk Resirk works closely with sports clubs, the Norwegian Red Cross’s mountain rescue service and other organisations to collect refundable packaging.

There are more ways for Norsk Resirk to collect empty bottles and cans than simply from reverse vending machines. A special scheme has been set up for anyone collecting large quantities of bottles and cans at concerts, and other events. Sports clubs, festival organisers, marching bands and other organisations can reclaim the deposit on cans and recyclable plastic bottles without having to take them back to a shop. Norsk Resirk also has agreements with local mountain rescue teams and sports clubs to scour the nation’s countryside and coastline collecting empties and reclaiming the refund.


Økonomi Economy

41

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift Norsk Resirk AS drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker. Hovedmålene er høy retur, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. Inntektene kommer fra administrasjonsvederlag, pantedifferansen og salg av innsamlet materiale til høyverdig materialgjenvinning. Administrasjonsvederlaget betales inn fra importører og produsenter for hver boks og flaske som selges. I tillegg har selskapet inntekter ved at det blir differanse i forholdet mellom innbetalt pant fra produsentene og utbetalt pant til forbrukerne når ikke all emballasje pantes. Salg av innsamlet materiale til gjenvinnere er den tredje inntektskilden. Fordi pantedifferansen er en inntekt, får Norsk Resirk «bedre» økonomi når returen er lav. Dette betyr ikke at eierne får utbytte. Når returen er høy, synker inntektene. Produsentenes vederlag må da økes, men økningen i vederlaget blir mindre enn gevinsten ved lavere miljøavgift. Derfor er økt retur lønnsomt, for både produsenter, handel og forbrukere. På kostnadssiden dominerer naturlig nok utbetaling av pant. Videre følger håndteringsgodtgjørelse til mottaksstedene, transport, markedsføring og administrasjon. The goal is not profit, but eco-friendly, cost-effective operations Norsk Resirk AS operates the refundable deposit scheme for cans and plastic bottles. The main objective is to achieve a high return rate, as well as environment-friendly and cost-effective operations. Revenues derive from an administration fee, unrefunded deposits and the sale of collected materials for high-value recycling. The administration fee is paid by importers and manufacturers on each bottle and can sold. The company also retains any deposits paid on containers that have not been returned by the consumer. The sale of collected materials to recyclers is Norsk Resirk’s third source of revenue. Paradoxically, because unrefunded deposits are a source of revenue, Norsk Resirk benefits financially when the return rate is low. However, the company’s owners do not receive a dividend. To compensate for the loss of revenue caused by a high return rate, producers must pay a larger administration fee, but the rise is more than offset by the commensurate reduction in the government’s environmental levy on bottles and cans. A higher rate of return is therefore profitable for producers, retailers and consumers. Deposit refunds represent the company’s largest outgoing, naturally enough, followed by handling fees paid to the collection points, transport, marketing and administration.


Økonomi Economy

NORSK RESIRK AS RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT (Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS

Administrasjonsvederlag / 42 42

Administration fee from producers and importers

Panteinntekter / Deposit revenues from consumers via producers and importers

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers

Annen driftsinntekt / Other operating revenues Sum driftsinntekter / Total operating revenues Panteutgifter / Deposits refunded to consumers via receiving locations

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations

Transportkostnader / Transport costs Annen handling / Other operating costs Sum kostnader drift / Total operating costs Resultat operative aktiviteter / Result operational activities

Admin., markedsføring og avskrivning / Administration, marketing and depreciation

Driftsresultat / Result from operations Netto finansresultat / Net financial items RESULTAT e/FINANSPOSTER / PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS

Boks / Cans

PET

Folie

2008

2007

2008

2007

12 107

2 932

16 959

9 379

337 763 303 817

2008

8 024

5 913

2 110

1 909

2 191

1 344

1 146

0

408 261 359 167 237 070 204 924 2 110

46 832

19 165

19 613

36 531

35 193

17 983

17 337

-9 479 2 409

-8 361 2 450

-7 070

-5 911

12 311

57 702

0

3 253

3 337

1 562 647 441 565 653

466 170 400 719 74 523

27 735 26 023 23 099 19 774 211 4 508 4 118 3 079 2 832 980 381 209 332 335 217 905 185 311 1 191 26 832

29 066

66 616

17 348

27 052

2007

1 562

170 671 145 357 21 056

2008

548 506 492 303

50 227

53 467

2007

210 743 188 486

56 482

295 499 255 362

TOTAL

64 180

120 51 045 45 917 1 004 8 567 7 954 1 124 600 305 518 770

919

438

1 182 1 230

2 276 1 371

919 0

438 0

2 412

3 647

919

438

47 136

46 883

54 514

52 530

-7 378 3 639

-5 647 3 821

-3 739

-1 826

Regnskapet er revidert av Deloitte & Touche, som også kontrollerer og godkjenner systemet for innhenting av pantedata fra panteautomatene. The company’s financial statements have been audited by Deloitte & Touche, which also audits and approves the scheme used to collect return data from the reverse vending machines.


Økonomi Economy

NORSK RESIRK AS BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER (Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

EIENDELER / ASSETS Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. / Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment

2008

2007

15 098

10 714

15 098

10 714 43

Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets Husleiedepositum / Office rental deposit Netto pensjonsmidler / Net pension assets Andre fordringer / Other receivables Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets Sum anleggsmidler / Total fixed assets Omløpsmidler, fordringer / Current assets Kundefordringer / Accounts receivable Andre fordringer / Other receivables Sum fordringer / Total receivables Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents Sum omløpsmidler / Total current assets SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES Egenkapital / Shareholders’ equity Innskutt egenkapital / Paid up equity Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 ) Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity Opptjent egenkapital / Earned equity Annen egenkapital / Other equity Sum opptjent egenkapital / Total earned equity Sum egenkapital / Total shareholders’ equity Gjeld / Liabilities Pensjonsforpliktelse / Pension contribution Sum avsetning forpliktelser Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Leverandørgjeld / Accounts payable Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities Sum gjeld / Total liability SUM EGENKAPITAL OG GJELD / TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

700 111 47 858 15 956

725 0 231 956 11 670

57 332 17 384 74 716 54 015 128 731 144 687

50 057 20 574 70 631 61 325 131 956 143 626

2008

2007

1 500 1 500

1 500 1 500

4 987 4 987 6 487

8 726 8 726 10 226

0 0

111 111

36 40 971 12 419 88 403 138 200 138 200

29 371 741 22 575 80 602 133 289 133 400

144 687

143 626


Ă˜konomi Economy

44


Styret Board of Directors

Styreleder Harald A. Kalvøy DMF (Rema 1000 Norge)

Styrets nestleder Ole Petter Wie Bryggeri- og Drikkevareforeningen (Ringnes)

Styremedlem Lars Kristiansen Bryggeri- og Drikkevareforeningen (Aass Bryggeri)

Styremedlem Svein Sollie DMF (Joh. System)

Styremedlem Tone Hartman NBL (Stabburet)

Styremedlem Egil Sætveit Coop NKL (Coop Norge)

Varamedlemmer i 2008: Steinar Kringlebotten (DMF - NCF), Jens Olav Flekke (DMF - DMF), Morten Sundell (Bryggeri- og Drikkevareforeningen – Rentpack AS), Eirik Johansen (Bryggeri- og Drikkevareforeningen – Macks Ølbryggeri), Kjell Rogne (DMF - ICA Norge AS), Thomas Weihe (DLF/DLS - DFL).

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1.5 %

Coop NKL 15.0 %

Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33.5 %

Bryggerienes Servicekontor 35.0 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7.5 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7.5 %


Nøkkeltall Key figures

46

Nøkkeltall 2008 / Key figures 2008 BOKSER / CANS Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled:

337,8 millioner bokser / million cans 91 prosent / percent 5 100 tonn aluminium / tonnes aluminium

PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled:

119,9 millioner plastflasker / million plastic bottles 81 prosent / percent 3 600 tonn plast / tonnes plastic

PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines:

Ca 9 000 Ca 3 400


Kontaktinformasjon kapittel Contact chapter information

48

Norsk Resirks administrasjon Norsk Resirk’s administration Besøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 5. etasje Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 12 15 20 Fax: +47 22 12 15 21

www.resirk.no www.pant.no Norsk Resirks anlegg på Alnabru Norsk Resirk’s plant at Alnabru Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 81 31 00

Norsk Resirks anlegg i Bjerkvik Norsk Resirk’s plant in Bjerkvik Besøksadresse / Site address: Nordmoveien 167 8530 Bjerkvik Telefon: +47 76 94 20 12



Norsk Resirk årsmelding 2008