Regnskog, nr. 2/2014 by Regnskogfondet

Foto: AFP photo/Raphael Alves

Arilds hage 2 Leder 3 Aktivisten 4 Nytt fra regnskogen 4–5 Stabens anbefaling 5 Oljefondet ut av hogstgigant 6–7 AVHENGIG AV OLJESELSKAPET 8–9 Hva du om… Olje i Amazonas: 10 Solveig svarer tusenlappen min! 11 I skyggen av5nasjonalparken n Smånytt: 2–310 n ViFlytt anbefaler: 4 n Reisebrevet: 4 n Leder: n VM-FEBER I 12–13 AMAZONAS: 6–10 Støtt regnskogfondet 14–15 Baksidebildet 16 n Aktivisten: 11 n Slik er livet i skogen: 12 n I Arilds hage: 13 n Redd regnskogen: 14–15 n Øyeblikket: 16 REGNSKOGFONDET

REGNSKOGFONDETS REGNSKOGFONDETS MAGASIN MAGASIN NR NR X/2014 2/2014

ÅR!

Kampklar

Arena Amazonia er langt mer enn et VM-stadion. Det skal bidra til å redde regnskogen.

REGNSKOGFAKTA: Veiene i Amazonas har en samlet lengde på over 96 000 kilometer.

VM-maskoten er på rødlista

Regnskogens frontkjempere i Oslo – Våre partnere leverer resultater på tross av mindre internasjonal støtte og demokratisk spillerom. Samtidig møter de også voldsomme motkrefter i industrien, sier leder Anna Bjørndal i Amazonas-avdelingen etter at Regnskogfondet i mars holdt et femdagers statusmøte med ti av våre partnerorganisasjoner i Brasil, Peru og Venezuela. Formålet var å evaluere arbeidet som er gjort til nå og diskutere nye tiltak for å bevare verdens største regnskog. Det ble jobbet med et nytt Amazonas-program som vil gjelde for perioden 2016-2020, og hvor en rettighetsbasert tilnærming vil ligge i bunn. Dette er kjernen i Regnskogfondets virksomhet og dreier seg om å sikre at de som bor i skogen skal gis rettigheter som hindrer industrien i urettmessig å forsyne seg av skogen deres. Målet er å beskytte et lappeteppe av områder uavhengig av landegrenser.

Det brasilianske trebåndsbeltedyret, som er inspirasjonen til den offisielle VMmaskoten, er utrydningstruet. Nå utfordrer en gruppe forskere FIFA og brasilianske myndigheter til å sikre 10 km2 av trebåndbeltedyrets habitat for hvert mål som scores under fotball-VM. – Ved å reagere på en modig og rask måte kan FIFA og brasilianske myndigheter hjelpe til med å redde trebåndsbeltedyret. Det ville vært det beste målet som er scoret under hele VM, sier Enrico Bernard ved Universidade Federal do Vale do São Francisco til nettstedet biotropica.org.

Har grunn til å smile Ayoreo-indianerne fra landsbyen Chaidi i nordøstlige Paraguay gleder seg over at de har klart å stoppe et forsøk på avskoging i territoriet deres. Det brasilianske kvegselskapet Yaguareta Pora hadde først fått tillatelse fra paraguayanske miljømyndigheter til avskoging for å lage beitemark. Men iherdige protester fra ayoreo-indianerne, der Regnskogfondet støttet det juridiske arbeidet, førte til at myndighetene trakk tillatelsen. Befolkningen i Chaidi er nå lettet over at skogen fortsatt kan gi dem tilgang til mat og medisiner. En omfattende hogst ville også truet sårbare ukontaktede indianere som finnes i dette området. Paraguays grunnlov går langt i å støtte urfolksrettighetene, men det er sjeldent at disse respekteres.

Livsfarlig å være miljøaktivist i Brasil

Foto: Audun Husby/Regnskogfondet

448 mennesker er drept for å forsvare landrettigheter og miljøet i Brasil i tidsperioden 2002 til 2013. Landet regnes derfor som det farligste i verden for miljøaktivister, ifølge en ny rapport fra Global Witness. Peru er det fjerde farligste landet, med 58 drap. På verdensbasis er 908 mennesker drept i 35 land for å forsvare miljøet. Kun én prosent av drapene er oppklart og har ført til domfellelse. Rettighetskonflikter dominerer den dystre listen. Minst 661 av drapene skjedde på grunn av konflikt om eierskap, kontroll og bruk av landområder, og rapporten konkluderer med at urfolkssamfunn rammes ekstra hardt.

REGNSKOGFAKTA: Brasil skal redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020. De har passert 70.

Store demninger lønner seg ikke

Foto: Stian Bergeland/Regnskogfondet

Byggingen av verdens tredje største demning, Belo Monte (bildet), i brasiliansk Amazonas har ødelagt store regnskogsområder og tvunget 20 000 mennesker til å flytte. Nå konkluderer den mest omfattende økonomiske analysen av demningskonstruksjoner verden over med at demninger heller ikke er økonomisk lønnsomt, melder nettstedet internationalrivers.org. Forskere fra Oxford University har gransket 245 demningsprosjekter i 65 land i tidsperioden 1934 til 2007, og påviser at demningene som regel blir dobbelt så dyre og tar 45 prosent lengre tid å bygge enn planlagt. Forskerne konkluderer derfor med at selv om du overser sosiale og miljømessige konsekvenser av demningsprosjektet, vil regningen bli for høy til at spaden bør stikkes i jorda. – Hvis statsledere i framvoksende økonomier er genuint opptatt av innbyggeres beste, bør de legge planene om megademninger til side, sier Atif Ansar, en av forskerne bak studien til Oxford Universitys nettside.

757 000 krever Yasuni-avstemning

Denne glassfrosken lever i nasjonalparken Manu i Peru, et område som nå er offisielt anerkjent for å ha det største mangfoldet av reptiler og amfibier i verden, melder nettstedet Mongabay.com. Hele 155 amfibie- og 132 reptilarter, eller 2,2 og 1,5 prosent av det som er kjent på kloden av amfibier og reptiler, befinner seg i denne utrolig artsrike nasjonalparken, som kun måler 0,01 prosent av jordas samlede landområde. Undersøkelsene i nasjonalparken er utført av amerikanske forskere og resultatet, som markedsføres som en ny verdensrekord i amfibie- og reptilmangfold, ble nylig publisert i forskningsjournalen Biota Neotropica.

Foto: Thomas Marent

12. april presenterte aksjonsgruppen YASunidos 757 623 underskrifter til støtte for kravet om en folkeavstemning om oljeboring i Yasuni nasjonalpark i ecuadoriansk Amazonas. Det er flere enn hva loven krever, men seieren er ikke innkassert ennå; kravet må få grønt lys fra det nasjonale valgrådet og grunnlovsdomstolen, og en folkeavstemning vil forsterke debatten om nasjonalparkens framtid, noe myndighetene ikke ønsker. 30. april forkastet valgrådet en kvart million underskrifter på en måte YASunidos hevder er grunnlovsstridig. Når Regnskog går i trykken er utfallet av saken fortsatt usikker. Det svært artsrike Yasuni ble gjort kjent for nordmenn gjennom A-magasinets reportasje i mars i fjor. Samme år kunngjorde Ecuadors president Rafael Correa at han ville åpne for oljeleting etter et mislykket forsøk på å få verdenssamfunnet til å betale for å bevare nasjonalparken.

Har bidratt til verdensrekord

VI ANBEFALER!

EI EV S E ET

REGNSKOGFAKTA: På verdensbasis forsvinner det en fotballbane med regnskog hvert fjerde sekund.

BOK: Brasil. Kjempen våkner forfatter: Torkjell Leira Brasil. Kjempen våkner gir et bilde av det nye Brasil, landet som de siste tiårene har gått fra å være en irrelevant bananrepublikk til å bli en av verdens fremadstormende økonomier. De siste årene har fattigdommen og avskogingen blitt betraktelig redusert, Brasil har funnet store oljereserver og skal arrangere fotball-VM og sommer-OL. Samtidig blir dagens regjering beskyldt for å føre den verste miljø- og utviklingspolitikken siden militærdiktaturet, og under prøve-VM i juni i fjor deltok millioner av mennesker i de største demonstrasjonene i Brasil noensinne. Boka anbefales til de som ønsker å forstå forvandlingen landet har gjennomgått og paradoksene i dagens Brasil. Den anbefales for de som ønsker å komme bak klisjeene om samba, fotball og karneval, for å forstå hvordan kjempen har blitt et så mangfoldig land befolkningsmessig, kulturelt og religiøst sett, hvordan det klassedelte og hierarkiske samfunnet har vokst fram, og hvordan nyere generasjoner tar Brasil nye veier. Boka er en personlig beretning, har en rekke referanser til Norge og har et eget kapittel om relasjonen mellom de to landene. Den tar utgangspunkt i forfatterens egne erfaringer fra Brasil gjennom 25 år, seks av dem som programkoordinator for Brasil i Regnskogsfondet. Det har fått resonans i boka der både regnskog, miljø og urfolk har fått sin rettmessige plass.

Nugkui

HVEM: Programkoordinator Thomas Johansen HVOR: San Lorenzo, peruansk Amazonas. HVORFOR: Støtte urfolkene i Nordvest-Amazonas i å bevare regnskogen

«En gang for veldig lenge siden, da shuarfolket begynte å befolke de østlige delene av Ecuador, fantes ikke skogen ennå. Det var en stor slette med bare noen få små planter.» Slik begynner shuarenes legende om gudinnen Nugkui og hvordan Amazonas ble til. Den deler de med mange av sine nabofolk: Achuar, AguarunaHuambisa, Shiwiar, Awajún. Disse folkene bor i dag i noen av de best bevarte områdene av Vest-Amazonas, på begge sider av grensa mellom Peru og Ecuador – områder som er blant verdens rikeste i naturmangfold men som i dag trues av oljeutvinning og gruvedrift. Her støtter Regnskogfondet urfolks kamp for overlevelse og rett til sitt territorium. I februar dro jeg for første gang hit som gjest hos achuarene. I april kom jeg tilbake som gjest hos awajun-lederen som i dag leder den regionale urfolksorganisasjonen, CORPI. Men tilbake til legenden, i noe forkortet versjon: «En av de få plantene som fantes, og eneste spiselige, var unkuch, og de overlevde takket være den. Men en dag forsvant den. Noen skyldte på åndene Iwia og Iwianchi, onde ånder som la jorda øde. Andre prøvde å finne ut hvor planten var blitt av. En av dem var kvinnen Nuse. Sammen

Anbefalt av Elin Rømo Grande, Amazonas-koordinator i Regnskogfondet

REGNSKOG 2–2014 SIDE 4

med barna sine lette hun flere dagsreiser nedover elva. Det var så varmt at de nesten gav opp. Men plutselig, flytende på elva, så de små skiver av en ukjent mat: Yuca (manioc). Nuse hoppet i elva og prøvde dem, og kjente med en gang at hun fikk ny energi. Plutselig stod en vakker kvinne ved siden av henne. Kvinnen sa til Nuse: «Jeg er Nugkui, jeg eier og vokter over vegetasjonen. Jeg vet at ditt folk bor i et trist og nakent landskap. Og fordi du har vist mot, vil jeg gi deg tilbake, ikke bare unkuch, men alle slags matplanter.» Og med en gang begynte alle slags velluktende planter å vokse opp. Både yuca, banan og en tett, stor skog som vokste seg større og større.» Slik sier legenden at Nugkui skapte plantene i Amazonas og hun gav kvinnene kunnskapen om hvilke planter som kunne dyrkes, samles og spises. I San Lorenzo fikk jeg se hvordan syv urfolksgrupper gjennom CORPI skal styrke arbeidet for sitt territorium: Vi innviet båten deres som Regnskogfondet har finansiert. Hva båten heter, spør du? Jo da: Nugkui. Kvinnen fra legendene er tilbake på elva, og nå skal hun beskytte skogen sammen med urfolkenes organisasjoner og Regnskogfondet. Hilsen Thomas

Demokratiet og regnskogen

LEDER Dag Hareide Daglig leder i Regnskogfondet

Fører demokrati til at regnskogen reddes? Noen spredte tanker rundt dette er et lite bidrag til 200 års grunnlovsjubileum. Det var ganske enkelt å redde Mjøsa fra overgjødsling. Da reagerte folk på fiskedøden, skrev i avisene og det var lett å gjøre noe med årsakene som var nære i tid og rom. Verre er det når eksosen jeg slipper ut på E6 varmer verdenshavene så korallrevene blekner og dør i Rødehavet. Eller når jeg spiser en hamburger som kommer fra kvegdrift som ødelegger Amazonas’ regnskog. Eller når sprayflasken jeg brukte på 1960-tallet i dag har kommet høyt nok til å ødelegge ozonlaget. Den nye generasjonen av miljøproblemer har en lang avstand mellom årsak og virkning både i tid og i rom. Dette er hverdagslige, troskyldige vaner, men de får enormt skadelige virkninger når de blir mange nok. Mange rammes av våre valg Mange avgjørelser i demokratiet Norge har store konsekvenser for: 1) mennesker som vokser opp i år 2100, 2) mennesker som lever på andre siden av jordkloden og 3) andre levende vesener; dyr og planter. Ingen av disse har stemmerett i norske

stortingsvalg. Denne trefoldige begrensningen i tid, rom og art, er samtidig de store utfordringene for demokratiet i det 21. århundre. Noen miljøvernere bruker dette som argumenter for «et opplyst diktatur», for da kan man gjøre raske beslutninger uten å vente på folket. Regnskogfondet avviser en slik flørting med diktaturet. For det første er demokratiet et verdispørsmål som i bunnen dreier seg om menneskeverd, frihet og likeverd. For det andre har vi ingen empiriske erfaringer som tilsier at diktaturer er bedre til å takle disse miljøproblemene. Derfor er Regnskogfondets arbeid rettet inn mot mer demokrati, mer engasjement av vanlige mennesker, mer informasjon og frie ytringer, mer støtte til menneskerettighetsorganisasjoner, mer sikring av urfolks rettigheter. Demokratisk kraft bak Brasil-suksess De fleste landene Regnskogfondet arbeider i har nylig kommet ut av militærdiktaturer. Nesten alle Amazonas-landene var militærdiktaturer fram til 1980-tallet. Vi startet i Indonesia i 1998, Kongo i 2003 og Myanmar i 2012 – rett etter diktaturer og borgerkriger. Og overalt har vårt arbeid blitt en del av det lokale og nasjonale arbeidet for mer demokrati. Det er et tegn på demokratiets kraft når president Lula og miljøvernminister Marina Silva startet arbeidet mot korrupsjon og regnskogsødeleggelse som førte til over 70 prosent reduksjon av avskogingen i Brasil. Det er også et (noe mindre) tegn på demokratiets kraft når norske forbrukere presser butikker og importører så palmeoljebruken i matvarer minsket med over 70 prosent. Og til slutt: Demokratiet er mer enn at flertallet bestemmer. Flertallets demokrati kan noen ganger brukes til økt undertrykkelse av mindretall – som urfolk, slik vi dessverre opplever i flere land i Amazonas de siste årene.

De fleste landene Regnskogfondet arbeider i har nylig kommet ut av militærdiktaturer.

REGNSKOG 2–2014 SIDE 5

Foto: DIDA SAMPAIO/ESTADAO CONTEUDO/picture alliance

REGNSKOG 2–2014 SIDE 6

VM-FEBER I REGNSKOGEN

TEMA

Fra Raoni til Rooney 25 år etter at Sting og Raoni åpnet verdens øyne for raseringen av Amazonas, kommer verdens største sportsarrangement til regnskogen. Har det noen betydning? TEKST: GAUTE JOHANSSON GAARDER

REGNSKOG 2–2014 SIDE 7

TEMA

VM-FEBER I REGNSKOGEN

. juni 2014 klokken 17.00 står verdens femte største land stille. Da løper de ypperste 11 av Brasils tusenvis av talentfulle fotballspillere ut på Arena de Sao Paulo for å forsvare hjemlandets ære i deres eget fotball-VM. A Seleção, Canarinho, Verde-Amarela. Landet som aldri har sittet hjemme i et eneste fotball-VM har mange navn på landslaget sitt. Pentacampeões – de femdoble mesterne – viser til at Brasil har VM fem ganger. Kun Italias fire trofeer er i nærheten. Da England arrangerte fotball-EM i 1996 ble det hevdet at fotballen kom hjem, med begrunnelse i at England var landet hvor man i 1863 ble enig om de endelige reglene for spillet. Mange brasilianere vil være uenig: Det er sommeren 2014 at fotballen kommer hjem igjen. To dager etter åpningskampen er det duket for en hendelse helt utenom det vanlige. Da barker tungvekterne England og Italia sammen på Arena Amazonia i Manaus, hovedstaden i den brasilianske delstaten Amazonas. Verdens største sportsbegivenhet kommer for første gang til verdens største regnskog. Det har ikke arrangørene tenkt å forbigå i stillhet. Den offisielle plakaten for VM-byen Manaus viser to papegøyer som sitter på et fotballmål. «Her, i hjertet av regnskogen, er vi alle tilhengere av naturen», heter det i beskrivelsen av motivet.

Skal bidra til bevaring Det nybygde Arena Amazonia er en gigantisk hyllest til regnskogen. Stadionet tar 42 377 tilskuere og skal etterligne de tradisjonelle stråkurvene regionen er så kjent for. Bærekraft er en rød tråd i hele arenaprosjektet: Regnvann skal gjenbrukes til toaletter og vanning av banen, og solenergi skal sikre en grønn og ren energiprofil. Ifølge det internasjonale fotballforbundet FIFAs offisielle VM-nettside skal Arena Amazonia «på sin måte bidra til å bevare mangfoldet i Amazonas». Adriana Ramos leder den brasilianske miljø- og rettighetsorganisasjonen Instituto Socioambiental (ISA), Regnskogfondets største partner i landet, og hun har fulgt VM-planleggingen i flere år. Hun er ikke overrasket over at arrangørene gjør regnskogen sentral i markedsføringen sin. – Det handler om den internasjonale interessen for regnskogen, og er et forsøk på å få turister til regionen. Men Ramos er ikke ubetinget begeistret

for et VM i regnskogen. Hun forklarer at FIFAs krav var åtte VM-byer, men arrangørene landet på 12 for å profilere landet i turistøyemed. Manaus har ingen utpreget fotballkultur, og Ramos tviler på at Arena Amazonia vil ha noen gjenbruksverdi. Påstanden om at stadionet skal kunne bidra til å bevare regnskogen, kaller hun «tullete». – De har ingen planer for hvordan de skal bruke stadionet i framtida, og de har heller ikke klart å realisere alle planene om bærekraftighet i selve arenaprosjektet. En forventning om at stadionet skal hjelpe til med å bevare regnskogen vil uansett være... Ramos tenker seg om for å finne det rette uttrykket, og lander på en diplomatisk variant: – …en vid tolkning av hva en bærekraftig bygning betyr. Halve Amazonas kan forsvinne Dramaet under VM-oppgjørene på Arena Amazonia blekner i møte med kampen om å bevare Amazonas. Høsten 2012 lanserte et nettverk av miljø- og rettighetsorganisasjoner fra alle 11 Amazonas-land en grundig analyse av det samlede trusselbildet mot verdens største regnskog. Kartsamlingen «Amazonia under pressure» viser at 240 000 km2 regnskog er ødelagt mellom 2000 og 2010. Kartene viser også at dersom alle godkjente og omsøkte prosjekter innenfor veibygging, vannkraft og olje- mineral- og gassutvinning gjennomføres, vil halve Amazonas bli ødelagt. Avskogingen i brasiliansk Amazonas var i 2004 rekordhøy da 27 772 km2 skog ble ødelagt. I årene som fulgte iverksatte brasilianske myndigheter en rekke strenge tiltak for å snu utviklingen. Medisinen virket og i 2012 fulgte en hyggeligere rekord: «Bare» 4571 km2 skog var ødelagt. Arealet tilsvarer riktignok nesten hele Akershus fylke, men det er det laveste tallet noensinne registrert. I fjor snudde det. Avskogingen økte til 5843 km2 – 28 prosent opp fra 2012. Mye av skylda legges på den nye skogloven som ble vedtatt av kongressen i 2012, og som svekket beskyttelsen av Amazonas. Lovendringen ble vedtatt etter et massivt press fra landbrukslobbyen etter en årrekke med strengere regulering og lavere avskoging i Amazonas. – Har vertene berettiget grunn til å bruke regnskogen i PR-kampanjen sin? – Du kan ikke ha en kampanje som utelukkende baserer seg på PR og som ikke tar innover seg realitetene i Amazonas. Men når det gjelder den økte avskogingen tror

REGNSKOG 2–2014 SIDE 8

jeg ikke vi vi vil få et tilbakefall til gamle nivåer, fordi det gjøres en stor innsats på bakkenivå for ikke å la det skje. Vi får vente og se om den økende avskogingen blir en tendens, sier Ramos. Gull i grønne skoger Mens VM-byen Manaus profilerer seg på regnskogsbevaring, er tonen en annen i profilen av Brasil på VMs offisielle nettsider. Der er regnskogen kun nevnt i avsnittet som handler om økonomi. Biomangfold og bevaring må vike for produksjon og utvikling: «Den brasilianske regnskogen er en annen kilde til naturlig rikdom, inkludert treolje, gummi, voks, fiber, medisinplanter, vegetabilsk olje, harpiks og tømmer. Brasil har også nylig startet med mineralutvinning og kan igjen dra nytte av sine enorme naturressurser». – Er du overrasket over at omtalen av Brasil bare nevner regnskogen i en økonomisk kontekst? – Dette er egentlig veldig vesentlig med tanke på hvordan myndighetene ser på regnskogen: Som et område vi må overvinne for å tjene penger på det, og ikke nødvendigvis på en bærekraftig måte. Vi mangler fremdeles retningslinjer for bærekraftig bruk av skogen. De største brasilianske delstatene i Amazonas får hovedinntektene sine fra mineralutvinning, kveg- og plantasjedrift. Ramos nevner alt som gjør Amazonas til et vakkert og rikt område; mangfoldet av folkegrupper, kulturer, dyr og planter – før hun sier at Brasil som nasjon ikke ennå har lært hvordan man kan betrakte Amazonas på denne måten. – Er det myndighetene som ikke ser dette, eller gjenspeiler det også den brasilianske befolkningen? – Jeg tror det også gjenspeiler befolkningen på grunn av manglende utdanningsmuligheter. Folk er ikke så opplyste om Amazonas. Jeg var slik selv inntil jeg som 23-åring reiste til regnskogen for å bo der i en periode. Jeg hadde aldri hørt om Amazonas på en positiv måte. – Hva hadde du hørt? – At Amazonas var noe som tilhørte fortiden, akkurat som urbefolkningen. De bodde her da «vi» ankom og det var som om de ikke eksisterte lenger. Nå vet jeg jo at et liv i Amazonas er et moderne liv, men det leves på en annen måte. Jeg tror mye arbeid fremdeles gjenstår med tanke på informasjon og utdanning, slik at folk kan se på Amazonas uten å tenke at for å gjøre noe godt her må

eller OL (Rio 2016, red. anm.), vil konsesjonskravene være mer fleksible, sier Ramos.

vi inn og forandre det. ISA jobber derfor for å øke folks bevissthet om Amazonas og Ramos kaller det en daglig utfordring for organisasjonen. – Vi vil få folk til å forstå at Brasil har et gode som ingen andre land har, nemlig verdens største sammenhengende område med tropisk skog. Og at urfolkene som bor der ikke er primitive og gammeldagse. De er bare annerledes, sier Ramos. Kun 48 prosent positive til VM Sør-Afrika, Brasil, Russland og Qatar. Dette er rekkefølgen på VM-arrangørene fra 2010 til 2022. Hvilket av disse sluttspillene tror du folk vil snakke om 50 år fram i tid? Hvilket var den største folkefesten? For å bruke et fotballuttrykk; et VM i Brasil er ferdigscoret. Verdens mest fotballgale nasjon får arrangere VM. Det blir et eneste langt karneval. Hva kan gå galt? Faktisk overraskende mye. For det første da det ble lovet at private aktører skulle finansiere over halvparten av mesterskapet, og det endte med at det meste betales av det offentlige. For det andre da det ble bygget dyre stadioner i byer som verken har en fotballkultur eller infrastruktur til å ta imot titusenvis av VM-fans. For det tredje da det ble klart at prislappen for VMs dyreste arena, Estadio Nacional de Brasilia, nærmet seg fem milliarder kroner – et beløp som kunne sikret husly for alle hovedstadens fattige. Dette er bare noen av årsakene til at tusenvis av mennesker gikk ut i gatene og protesterte da prøve-VM ble arrangert for ett år siden. En spørreundersøkelse i april, to måneder før avspark, viste at kun 48 prosent av brasilianerne var positive til VM, kunne britiske The Telegraph melde. – Dette er ganske oppsiktsvekkende. Vi er jo selve fotballandet. Det var nok en forventning om at vi nå ville ha malt gatene og gjort oss klare til festen. Det er utrolig at den følelsen ikke har kommet ennå, og selv regjeringen kunne ikke forestilt seg at så mange ville ha en dårlig følelse før VM, sier Ramos. Hun påpeker at VM har ført til flere midlertidige lovendringer, som dreier seg om alt fra at butikker må stenge på kampdager for at trafikken skal flyte bedre, til å myke opp bestemmelsene om byggeprosjekter i skogområder. – Hvis du søker om et stort byggeprosjekt i et skogområde, og dette er knyttet til VM

«Brasil har et gode ingen andre land har; verdens største sammenhengende område med tropisk skog.» Adriana Ramos

Manaus

Amazonas

BRASIL

VM OG AMAZONAS

• Fotball-VM avvikles i Brasil i tidsrommet 12. juni – 13. juli. Manaus er vertskap for fire gruppespillskamper. • Manaus er hovedstaden i Brasils største delstat, Amazonas, som har den største andelen av uberørt regnskog i landet. • Regnskogen Amazonas er verdens største, og strekker seg over ni land og syv millioner kvadratkilometer.

REGNSKOG 2–2014 SIDE 9

Tviler på VM-effekt i Amazonas Når fotball-VM sparkes i gang i Manaus i juni er det 25 år siden indianerhøvdingen Raoni og superstjernen Sting dro på en verdensturné hvor de for alvor fikk satt søkelyset på de vanvittige ødeleggelsene i Amazonas. Sting stiftet Rainforest Foundation, som Regnskogfondet i dag er en del av. Nå rettes verdens øyne igjen mot den samme skogen, selv om Sting og Raoni er byttet ut med Rooney og Ronaldo – to stjerner som begge skal løpe ut på Arena Amazonias grønne matte. Spørsmålet er om mediesirkuset vil gi ny oppmerksomhet om truslene mot skogen som omringer VM-byen. Trenger verden å vekkes igjen? – Det vil alltid være nyttig. Selv om folk rettet oppmerksomheten mot Amazonas da Sting reiste på turné er vi på enkelte områder tilbake der vi startet: Vi har fremdeles ikke endret på måten vi bruker Amazonas. Vi har ikke sikret beskyttelsen av skogen. Mye av det vi strir med er det samme som før. Men jeg tror ikke VM vil bli en vekker. Det hadde vært bedre om Sting kom tilbake, sier Ramos og smiler. – Kan ikke VM på noen måte bidra til å bevare Amazonas? – VM kunne ha hjulpet hvis det prosjektet som ble kunngjort i startfasen av planleggingen hadde blitt realisert, sier Ramos. Prosjektet tok sikte på å opprette nasjonalparker i nærheten av VM-byene. Parkene skulle ha en miljøvennlig profil og legge til rette for bærekraftig turisme. Prosjektet ble aldri noe av. – Videre kunne vi ha markedsført VM på en måte som virkelig hadde økt bevisstheten om Brasils tropiske skoger. Vi kunne også ha knyttet VM-byene sammen med de omkringliggende områdene ved å ha fått arenaeiere eller det private næringslivet til å investere i bærekraftige prosjekter i nærheten. Så VM kunne ha hjulpet. Men det ble ikke slik, sier Ramos. For å understreke poenget, vender hun tilbake til frykten for trafikkaos i VM-byene: – Når vi ikke en gang klarer å bygge et velfungerende transportsystem som vi kan ha glede av etter VM, ja, så se for deg hva skogen vil sitte igjen med.

TEMA

VM-FEBER I REGNSKOGEN

Xingu: Regnskogen som ble reddet Arena Amazonia redder nok ikke regnskogen. Her får du oppskriften på hvordan det gjøres. Den grønne halvøya er på størrelse med Hedmark fylke og skjærer seg gjennom et hav av soyaplantasjer. Xingu-territoriet er så tydelig at du kan se det på et satellittfoto av hele Brasil. Hva er årsaken til at dette enorme regnskogsområdet ikke er blitt til plantasjer for lenge siden? Det hele startet i 1961 da brasilianske myndigheter for første gang tildelte forskjellige urfolksgrupper ett, felles territorium – urfolksparken Xingu. I dag er territoriet hjem til om lag 5500 mennesker i 77 landsbyer fordelt på 16 urfolksgrupper. Urfolkene har for all framtid fått eksklusiv rett til landområdet og ressursene som ligger over bakken. Disse rettighetene er det som skiller Brasils urfolksterritorier fra mer ordinære nasjonalparker. Grensene er klart definert, og håndheves blant annet ved hjelp av Brasils banebrytende satellittovervåking av Amazonas, samt kontrollposter ved elver

og veier som kan gi adgang til territoriet. Urfolkene har etablert en egen organisasjon, ATIX, som blant annet tar seg av forhandlinger med aktører utenfor territoriet. For eksempel er alle tilbud om helsetjenester, utdanning og forvaltning av naturressurser basert på tradisjonell kultur, kunnskap og framgangsmåter. Ettersom befolkningen innad i territoriet øker, har det vært behov for å utvikle alternative inntektsmuligheter slik at skogen fortsatt drives på en bærekraftig måte. Produksjon av tradisjonell honning har vist seg å være spesielt vellykket. Denne selges i butikker utenfor territoriet, og etterspørselen er så langt større enn produksjonen. Håndverk og vegetabilske oljer er andre inntektskilder. Urfolkene i Xingu har klart å ta vare på viktige aspekter ved deres tradisjonelle livsstil, samtidig som de tilpasser seg forandringer når det er nødvendig. Internett og TV har for

eksempel nådd inn til Xingu, og flere unge velger å reise til byene for å ta utdanning. Når presset utenfra øker er det viktig at det både opprettholdes en sterk indre organisering og at kunnskapen fra den eldre generasjonen går i arv til de yngre, samtidig som dialogen med eksterne aktører opprettholdes. Denne dialogen er svært viktig. Et prosjekt som skal ta sikte på å rense Xingu-elven involverer for eksempel urfolksgrupper, soya- og kvegbønder og lokale myndigheter. Slike prosjekter kan legge et godt grunnlag for framtidig samarbeid. Ingenting har kommet av seg selv i Xinguparken, og det er fremdeles trusler i form av skogbranner og den enorme Belo Montedemningen – som vil påvirke vanntilførselen til Xingu-elven. Men ved hjelp av en godt planlagt, helhetlig forvaltning av dette enorme området, setter Xingu i dag et eksempel på hvordan regnskog kan bevares i morgen.

Kart: UNEP/GRID-Arendal Maps and Graphics Library

BEVART: Dette kartet viser hvordan soyaplantasjene har omringet Xingu-territoriet, men uten å spise seg inn i skogen.

REGNSKOG 2–2014 SIDE 10

aktivisten «Min drøm er å kunne utgjøre en forskjell for alle de menneskene som bor oppover langs elvene, der hvor politikerne ikke engasjerer seg og tiltak ikke når fram.»

Går i pappas fotspor På FOIRNs 25-årsdag ble Almerinda Ramos de Lima valgt til organisasjonens første kvinnelige leder. Hun tok med seg mann og barn og flyttet til byen Sao Gabriel da Cachoeira, en to dagers reise oppover elven. – Hva fikk deg til å engasjere deg? – Faren min viet livet til å kjempe for urfolkenes – våre – rettigheter. Han kom glødende engasjert hjem fra reiser og fortalte om alt som foregikk i kongressen, blant annet fra grunnlovsforhandlingene på 80-tallet, og han opplevde å bli fengslet for sitt engasjement. Gjennom ham har jeg opplevd mange faser av seiere og motstand. Selv engasjerte jeg meg tidlig gjennom frivillig arbeid med unge, og deretter i kvinners rettigheter. – Hva kjemper du for? – Et bedre liv og tryggere rammer for urfolkene i Rio Negro. For 20-30 år siden besto den store kampen i å få anerkjent retten til våre forfedres land. På mange måter trodde vi det ville løse problemene våre. Men det er langt igjen før vi kan leve godt her, og forvalte skogen bærekraftig med politikernes beskyttelse og velsignelse. Jeg kjemper for alle folkene der ute som lider og sliter, for de er helt glemt. Fortsatt representerer ikke politikerne oss indianere. Jeg kjemper for at de lover og tiltak som finnes på papiret skal realiseres i virkeligheten, og at de skal nå fram hit. – Hva er den største utfordringen du møter i arbeidet ditt? – Vi står hele tiden overfor en grunnleggende mangel på respekt og forståelse fra myndighetene våre. De lytter ikke til oss og de ber ikke om vår mening i saker som påvirker oss direkte. Politikerne kommer kun når de skal vurdere potensialet for et vannkraftverk eller kommersiell ressursutvinning. Men på det personlige plan er

den største utfordringen de daglige møtene med alle menneskene som oppsøker oss. Vanskelighetene, problemene og fattigdommen gjør meg like vondt hver gang, og det er smertefullt at jeg ikke kan gjøre noe for dem der og da. Vissheten om at mange av problemene skyldes myndighetenes ignoranse og manglende vilje får meg til å stå på enda hardere. – Hva er du mest stolt over? – Jeg er stolt over at jeg er kommet dit jeg er i dag, og av alle kvinnene der ute som står bak meg og støtter meg. Men det er et stort ansvar. Jeg skal ta beslutninger på vegne av både mitt og andre folk. Min bakgrunn og tilhørighet er der ute i grasrota, så dette er en stor endring. Som kvinnelig president har jeg også et personlig engasjement i å fremme kvinnenes stemme. Kvinnene har ikke tradisjonelt den samme plassen i de politiske debattene. Men vi har insistert, og jeg opplever at også mennene i dag verdsetter kvinnenes innspill. – Hva er dine drømmer for framtida? – Min drøm er å kunne utgjøre en forskjell for alle de menneskene som bor oppover langs elvene, langt, langt der ute, der hvor politikerne ikke engasjerer seg og tiltak ikke når fram. Jeg håper også at jeg kan bidra til å bane veien for flere kvinner som kan være med å kjempe for et bedre liv for urfolkene i Rio Negro. Flere kvinnestemmer gir en bedre helhet, med flere meninger, aspekter og innspill.

av Anne Leifsdatter Grønlund

ALMERINDA RAMOS DE LIMA Organisasjon: FOIRN (Føderasjon av urfolksorganisasjoner i Rio Negro) Stilling: President (første kvinne i stillingen) Hvor: Rio Negro, nordvest i brasiliansk Amazonas

Sao Gabriel da Cachoeira BRASIL

REGNSKOGFAKTA: Det bor om lag 6000 til 9000 mennesker i achuar-territoriet.

– Når regnskogen er frisk, er vi friske Regnskogen er full av liv. Planter, dyr – og mennesker. Vi har snakket med to av dem om hvordan det er å bo i skogen og hvorfor den er så viktig. TEKST OG FOTO: THOMAS JOHANSEN

Ekteparet Shaimkiam Yampik Wananch og Wasani Chumap bor i landsbyen Sanchiik ved elva Huasaga, i achuar-indianernes territorium i det nordlige Peru. Territoriet er på størrelse med Rogaland fylke, og her har achuarene bodd siden lenge før den peruanske staten ble opprettet. Territoriet består av skog, vann og et enormt naturmangfold, men under jorda er det også olje. Denne vil peruanske og utenlandske selskaper utvinne, men achuarene vil aldri tillate det. Dette intervjuet kan gi deg større forståelse for hvorfor. – Hva betyr skogen for dere? Shaimkiam: Regnskogen gjør at vi kan puste. Trærne renser lufta som vi puster inn, og gjennom organiske prosesser produserer de mat for oss. Jorda gir oss liv for å leve i balanse. Et sunt liv. Hvis skogen og jorda er friske, så er vi også det. – Har dere et religiøst eller spirituelt forhold til skogen?

Shaimkiam: Ja, vår gud heter Arutam. Vi har et nært forhold til Gud Arutam, og vi tror på at han har skapt vår verden, jorda og plantene. Han gir oss mat som vi høster. Arutam gir oss det vi trenger å spise. Vi høster aldri på en respektløs måte fra naturen. Vi tar bare det vi trenger. – Finnes det hellige steder i skogen? Shaimkiam: Ja, det finnes hellige steder der ingen kan gå inn. Våre forfedre lærte oss om de hellige stedene, der mødrene til dyrene og plantene er. Vi respekterer disse stedene. Wasani: Det finnes også en ånd i regnskogen: Iwianch. Han er en vokter. Mødrene passer på fruktene sine, men hvis noen gjør skade på skogen så varsler de Iwianch. Da kan noe skje. Hvis noen bruker ressursene uforsvarlig, kan mødrene lyse en forbannelse ved hjelp av Iwianch. For eksempel dyret majás (stor gnager); hvis vi utrydder det, kan moren dens forbanne oss. Vi kan heller ikke utrydde noen trær bare fordi vi kan bruke

KUNNSKAPSRIKE: Verken Wasani Chumap (t.v.) eller Shaimkiam Yampik Wananch kan lese eller skrive. Det hindrer dem ikke fra å forvalte livsviktig kunnskap om skogen, slik generasjoner før dem har gjort.

REGNSKOG 2–2014 SIDE 12

dem. Vi kan ikke misbruke ressursene. Alle achuarer respekterer dette. – Har dere regler for jakt og fiske og for hvordan dere forvalter trærne? Shaimkiam: Ja. De viktige dyrene er det forbudt å jakte på, for eksempel huangana (stort navlesvin). Av 50 eksemplarer kan vi bare ta to. Hvis noen feller flere dyr må de betale bot. Og de deler det de har jaktet av store dyr med familien og naboene. – Hvor er hjemme for dere? Shaimkiam: Vi har huset vårt i landsbyen. Jeg bor der fordi jeg sprer guds ord. Men vi har et annet hus i skogen, og noen ganger drar vi ut dit. – Hvor liker dere best å være? Shaimkiam: Det aller beste er å være i skogen. Når vi er nær regnskogen, dyrene og fiskene er det rolig og fredelig. Men når vi går fri for yuca må vi tilbake til huset vårt i landsbyen og åkerlappen vår. Wasani: I skogen finner vi også medisiner for å kurere oss når vi er syke. Vi samler planter mot feber, tuberkulose, hoste, parasitter og influensa. Vi samler kapaz, honning fra skogsbiene, som er rike på vitaminer og styrker immunforsvaret vårt, og vi finner naturlige medisiner mot slangebitt. – Hva tror dere vil skje hvis skogen forsvinner? Wasani: Da vil vi ikke lenger finne mat. Vi vil ikke lenger ha ren luft å puste inn. De sterke solstrålene vil brenne oss, fordi vi ikke lenger vil ha beskyttelse mot dem. Det er skogen som beskytter oss.

i arilds hage KAKAOTREET (Theobroma cacao) har sin opprinnelse i tropisk Amerika. Det er 10–15 meter høyt, og fruktene utvikles direkte fra stammen. Frøene («kakaobønner») brukes til framstilling av kakaopulver og sjokolade.

Gudenes føde

Da tidlige oppdagelsesreisende kom til Den nye verden på 1500-tallet, støtte de på en frukt som var svært høyt verdsatt. Kakaofrukten ble betraktet som en guddommelig gave til menneskene. Kakaotreet fikk det vitenskapelige navnet Theobroma, som betyr «gudenes føde». Opprinnelig vokste treet i de østlige skråningene av Andesfjellene ned mot Amazonas-bassenget. Herfra spredte det seg ved at ulike folkegrupper begynte å dyrke treet. Christopher Columbus og hans mannskap var de første fra vår del av verden som så kakao i 1502, under han fjerde og siste store sjøreise til Amerika. Moctezumas favorittdrikk Den spanske erobreren Hernán Cortés og hans følge opplevde hvordan kakao ble brukt som drikk i Aztekerrikets mektige hovedstad Tenochtitlan i 1519. Herskeren Moctezuma II drakk store mengder av den guddommelige drikken, som ble omhyggelig blandet og vispet. Den tidligste dokumenterte bruken av kakaodrikk i Europa er fra 1544. En delegasjon fra dominikanerordenen hadde med seg representanter for Kekchifolket i Guatemala. De serverte ferdig tilberedt kakaodrikk til arveprins Filip (senere kong Filip II av Spania). Superkilde for antioksidanter Kakaofrøene er svært bitre, kjemisk beskyttet mot å bli spist av forskjellige dyr. For å utvikle smak og aroma må de bearbeides – fermenteres, tørkes og ristes før de kan knuses og males til kakaomasse. Denne massen er fortsatt svært bitter, og da kakaodrikken ble etablert i Europa på 1500-tallet endret spanjolene på oppskriften. De tilsatte sukker og vanilje og erstattet den sterke chilipepperen med krydder som muskat og kanel. Nå ble kakao både medisin og nytelsesdrikk i overklassen, og i løpet av det neste århundre spredte bruken seg til flere land i Europa. Kakao inneholder over 500 forskjellige kjemiske forbindelser. Blant disse er det en høy andel av alkaloidet theobromin og en

mindre andel av det beslektede koffein, begge kjent som stimulerende stoffer. Kakao er spesielt rik på antioksidanter, kjemiske forbindelser som motvirker skadelige effekter av oksygen i form av frie radikaler i kroppen. Antioksidanter kan blant annet motvirke utvikling av kreftsykdommer. Casanovas elskovsdrikk Opp gjennom tidene har mange gitt sine lovord til kakaodrikken som oppkvikkende og helsebringende, en drikk som gir økt velvære og ro i sinnet, demper depresjoner og stimulerer seksuallivet. Blant dem som sverget til kakao før elskovsakten var Giacomo Casanova. Den beryktede kvinneforføreren skal ha drukket store mengder kakao. Kakao inneholder betydelige mengder av «elskovsmolekylet» fenetylamin (PEA). Dette molekylet fungerer som signalsubstans i hjernen og styrer utskillelsen av adrenalin og dopamin. I 1996 påviste en forskergruppe i USA at «gledesrusmolekylet» anadamid (AEA) også finnes i kakao. Den stimulerende virkningen av kakao er langt fra fullstendig klarlagt. Her kan det komme flere overraskelser…

ARILD HAGEN Gjennom flere tiår har forsknings journalist og naturfotograf Arild Hagen samlet bilder og historier om livets myldrende og skjøre mangfold i regn skogen. Hagen har lang fartstid fra NRK og står bak flere populære pro grammer og TV-produksjoner.

REGNSKOG 2–2014 SIDE 13

Kampen for å redde regnskogen engasjerer mennesker i hele Norge. Vi har mange støttespillere som på ulike måter redder regnskogen sammen med oss. Her presenterer vi et lite knippe av våre regnskogsvenner. Tusen takk for støtten!

redd regnskogen! VM-sveisen engasjerer! Disse to engasjerte guttene har tatt oppfordringen og fått foreldrene til å gi en femtilapp, mens de klippet sin egendesignet VM-sveis! Felix Haugen Amundsen (9) og Erik Berndtsson Sanders (12) er begge ihugga fotballfans, og spiller selv fotball på Manglerud STAR (og hva er vel mer naturlig enn en stjernefrisyre da?). De gleder seg til å følge med på sine idoler Messi og Ronaldo under VM, og begge synes det var gøy å klippe seg for regnskogen slik som flere kjente fotballspillere gjør! I tillegg er de opptatt av dyr, og de er det jo mange av i regnskogen. «Det er trist at de fine dyrene dør fordi regnskogen hugges ned» sier Felix. «Jeg håper at vi kan hjelpe til med å stoppe det».

Try/Apt redder fotballbaner! Hvert 3. sekund blir regnskog på størrelse med en fotballbane hugget ned. Dette kan DU gjøre noe med for 50 kroner! Ideen om å redde en fotballbane med regnskog for en femtilapp har lenge vært på agendaen hos oss i Regnskogfondet. I april tok vi den videre til tre av Norges beste reklamebyråer, og spurte om de kunne tenke seg å hjelpe oss å videreutvikle konseptet pro bono. Try/Apt seilet opp som favoritt, og sammen er vi svært stolte av å presentere #worldcupcut-konseptet og teamet bak de mange arbeidstimene hos Try/Apt. Denne gjengen har gitt alt de siste to månedene for vårt felles fotballprosjekt, og vi er svært takknemlige og stolte av resultatet! Vi vet at snauhogst av skog ikke skaper overskrifter. Klipping av en kjent fotballspillers hårsveis derimot, det får massiv oppmerksomhet. Derfor valgte vi å spørre kjente fotballprofiler om de kunne tenke seg å «avskoge» håret for regnskogen. Gjennom kampanjesiden vår kan du å se kjente profiler som klipper VM-sveisen og samtidig gir 50 kroner til regnskogbevaring. Send REGNSKOG til 2160 og redd regnskog du også!

Felix og Erik oppfordrer alle andre fotballgutter og jenter til å klippe sin egen VM-sveis og få foreldrene til å gi 50 kroner ved å sende REGNSKOG til 2160.

#VMsveisen I tillegg til å sende REGNSKOG til 2160 oppfordrer vi alle til å tagge bildet av VM-sveisen din med #regnskog #worldcupcut #VMsveisen og legge det ut på Instagram. Du kan risikere å dukke opp på vår kampanjeside sammen med kjente fotballspillere! VM-sveisen kan være alt fra en grønn flette til et barbert hode, det blir opp til deg å definere din egen sveis. Takk for engasjementet!

returadresse regnskogfondet Mariboes gate 8, 0183 Oslo

øyeblikket

Verdensspillet Der du finner mennesker finner du gjerne noen som spiller fotball. Kanskje er det sportens enkle regler og minimale krav til utstyr som har bidratt til fotballens popularitet. Nå skal det spilles om det aller gjeveste trofeet i Brasil. Landsbyen Dulce Gloria ligger dypt inne i peruansk Amazonas, og indianerne der vil se lite til VM-sirkuset. Her handler det om én ball, to mål, glede og samhold – kjerneverdiene i «the beautiful game». Foto: WOLTER SILVERA