Ny E39 Lyngdal vest–Sandnes Deltakelse gir bedre planer Statens vegvesen vil gjerne at alle som er berørt av, eller interessert i en vegutbygging, kommer med innspill. Vår erfaring er at vi får bedre planer når kommuner, offentlige etater, grunneiere og andre deltar aktivt i planprosessen.
E18/E39 Vige–Søgne øst E39 Søgne øst–Mandal øst E39 Mandal øst–Vigeland E39 Vigeland – Lyngdal vest E39 Lyngdal vest – Sandnes
Planleggingen av ny E39 er en lang prosess som forutsetter flere runder med planlegging. Jo lenger ut i planleggingsprosessen en kommer, jo mer detaljert blir planene.
Forventet framdrift Statens vegvesen
vÅR
2015
Silingsfase
HØST 2015 vÅR 2016
Planprogram Vedtak
vÅR
2016
Innspill til planprogram
Konsekvensutredning
vÅR
vÅR 2016 vINTER 2017
2017
Innspill til kommunedelplan
Konseptvalgutredning (kvu)
Konseptvalgutredning er en statlig utredning for store prosjekter og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov, og det vurderes ulike prinsipielle måter (konsepter) å løse behovene på.Konseptvalgutredning for strekningen er gjennomført. Regjeringen vedtok KVU for E39 fra Søgne til Ålgård den 13.03.2013.
PLANPROGRAM
Hensikten med planprogrammet er å fastlegge en plan- og utredningsprosess der alle relevante forhold blir belyst og der berørte, myndigheter og organisasjoner får anledning til å medvirke. Statens vegvesen utarbeider forslag til planprogram, men det er politikerne i de berørte kommunene som til slutt fastsetter programmet. Et fastsatt planprogram gir føringer for senere planfaser.
Hva inneholder et planprogram?
• Formål, rammer og premisser for det videre planarbeidet. • Hvilke korridoralternativer som skal utredes i de neste planfasene. • Hvilke konsekvenstemaer som må utredes i senere planfaser og hvordan de skal utredes. • Hvordan informasjon og medvirkning i senere planfaser skal gjennomføres.
KOMMUNEDELPLAN
Alle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for virksomheten i kommunen. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. En kommunedelplan for et vegprosjekt fastlegger overordnede prinsipper for den fremtidige vegutbyggingen så som: • Valg av endelig korridor • Plasseringer av kryss • Vegstandard • Bruk og vern av arealer nær vegen
Konsekvensutredning
I planprogrammet er det fastsatt hva som skal utredes i den aktuelle planfasen. Konsekvensutredningen for et vegprosjekt blir som regel utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen. Utredningen inneholder beskrivelse av vegprosjektets virkninger på miljø og samfunn.
REGULERINGSPLAN
En reguleringsplan er en detaljert plan som er juridisk bindende for arealer og arealbruk, og bestemmer i detalj hvor vegen skal ligge. Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringsplan, mens det er politikerne i den berørte kommunen som til slutt vedtar planen. En vedtatt reguleringsplan gir Statens vegvesen rett til å erverve de arealene som trengs for å kunne bygge den nye vegen.
Les mer om planleggingsprosessen på våre nettsider: www.vegvesen.no/Vegprosjekter/ Om+vegprosjekter/Planprosess
Statens vegvesen, Region sør
Kommunedelplan Vedtak Reguleringsplan
Prosjektering
Bygging
Når kommunedelplanen er vedtatt, overtar Nye veier AS prosjektet.
Hva inneholder en reguleringsplan?
En reguleringsplan omhandler vegens utforming i detalj: • Hvilke restriksjoner som legges på arealene inntil vegen så som byggegrenser og lignende. Og hvilke arealer Statens vegvesen trenger midlertidig for å kunne gjennomføre vegutbyggingen. • Utforming av veg med kryss, støytiltak, adkomster til enkelteiendommer, miljøtiltak, vilttiltak, eventuelle gang og sykkelveger eller andre tiltak på eller langs lokalveger, områder for deponi og rigg samt prinsipper for vann avrenning. • Tegninger av konstruksjoner, f.eks. bruer, tunneler, tekniske bygg, støyskjermer og viltgjerder detaljeres normalt i denne fasen, slik at disse ikke trenger ytterligere byggesaksbehandling.
GRUNNERVERV
Statens vegvesen må skaffe seg rettigheter til de arealene som blir beslaglagt permanent eller midlertidig i forbindelse med bygging eller utvidelse av en veg, denne prosessen kalles grunnerverv. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan.
Grunnerverv på tre måter 1. Avtale om avståelse av grunn (kjøpekontrakt). Dersom man gjennom forhandlinger blir enig med Statens vegvesen om alle forhold ved avståelsen, skjer grunnervervet etter dette alternativet. Avtalen innebærer at du godtar at anleggsarbeidet kan starte til et avtalt tidspunkt. Det innebærer også at du har godtatt Statens vegvesens erstatningstilbud. En slik avtale kalles en kjøpekontrakt. De aller fleste grunnerverv skjer på denne måten. 2.
Avtale om at erstatning for avstått grunn skal fastsettes ved skjønn (arbeidstillatelse). Vegvesenet og grunneier blir enige om at arealet kan avstås, men blir ikke enige om erstatningen. Da inngås det en avtale om at arealene kan tas i bruk til veg, og at erstatning skal fastsettes ved skjønn.
3.
Areal og rettigheter blir ervervet ved ekspropriasjon og erstatning blir fastsatt ved skjønn. Vegvesenet og grunneier blir hverken enige om at arealet skal avstås eller erstatningen for det. Når erstatningen må fastsettes ved skjønn dekker normalt Statens vegvesen grunneiers nødvendige utgifter til advokathjelp.
Når og hvordan ønsker Statens vegvesen innspill? • • • •
Innspill ønskes ved alle planfasene når disse legges ut til offentlig høring. Varsel om planoppstart, høringsperiode og frist for innspill samt åpne møter blir annonsert i lokalpressen og på vegvesen.no. Innspillene bør være skriftlige, men på de åpne møtene er det mulig å gi muntlige innspill. I gjennomføringen av planarbeidet ønsker vi innspill og medvirkning. Dette løses ved direkte henvendelser, dialog, samarbeid, informasjonsmøter, m.m.
Prosjektavdelingen
15-2792 grafisk.senter.no - Foto : Statens vegvesen
Oppstart
Nye veier AS