Rædaksjonelt 01 2018

R Æ DA K SJON 01 ELT 2018 – Advokatfirmaet Ræders kundeblad

18 PERSONVERNET STYRKES GDPR-regulativet introduseres snart. For enkelte virksomheter er det et krevende arbeid. For andre handler det om å få orden på dokumentasjonen.

4 Husk skattejussen tidlig

når virksomhetsoverdragelser skal gjennomføres, råder skatte­ekspert.

21 IDEX sin løsning kan

forandre livet til mer enn to milliarder mennesker.

Men først skal de hjelpe Mastercard å sette en ny standard for kortidentifikasjon.

12

ØKT INTERNASJONALISERING

Rådgivning over landegrensene er dagligdags for flere av Ræders medarbeidere.

De bistår kunder som enten etablerer seg i nye markeder eller som skal inngå avtaler med utenlandske aktører i andre jurisdiksjoner. Møt Ræders mest erfarne advokater på utenlandsk rett og advokat Pernille Nordberg, som har jobbet tre måneder i London.

ARNE LINE Daglig leder

Kjære Ræder-kunde!

Vi opplever at stadig flere av våre oppdrags­givere har behov for bistand i andre jurisdiksjoner enn den norske.

Noen etablerer seg i andre land, andre inngår avtaler med viktige utenlandske leverandører eller kunder. I tillegg påvirkes forretningsjusen i Norge både av amerikansk og engelsk rett, blant annet på hvordan avtaler utformes. Vår oppgave i Ræder er å både være en god rådgiver der vi selv har ekspertise og

et tids- og kostnadsbesparende ledd i arbeid med advokater i andre land. Flere av våre eksperter på utenlandsk rett deler sine erfaringer i dette nummeret.

Selv om vi fortsatt er å finne på Solli plass ut året, har vi allerede begynt å forberede oss på en ny tilværelse i Bjørvika. Les mer om hvorfor vi flytter i denne utgaven.

I dette nummeret tar vi også opp andre tidsaktuelle temaer, som seksuell trakassering, det nye personvernregulativet (GDPR) og skatteutsettelsen som kan forsvinne på fisjoner av eiendom.

Vi håper bladet gir ny og nyttig informasjon, ny kunnskap og kanskje litt mer forståelse for det vi som selskap arbeider med.

God lesing.

OM OSS Advokatfirmaet Ræder er et fullservice advokatfirma, sentralt plassert i Oslo. Vi har over 60 høyt kvalifiserte advokater som gir råd innenfor det forretningsjuridiske feltet generelt, og våre 18 utvalgte kompetanseområder spesielt. Vår rådgivning er basert på inngående bransjeforståelse, og våre kunder skal alltid motta skreddersydd tverrfaglig rådgivning tilpasset sitt behov. Ræder har betydelig internasjonal erfaring og vi representerer både utenlandske klienter i Norge og norske klienter utenlands.

KOMPETANSEOMRÅDER • • • • •

Arbeidsrett og pensjon Bank og finans Børs og kapitalmarkeder Distribusjon og franchise Eiendomsutvikling, plan- og bygningsrett • Entreprise • Immaterial- og markedsføringsrett

• Forsikring og erstatning • IT: anskaffelser, outsourcing og transaksjoner • Konkurranserett og offentlige anskaffelser • M&A • Næringseiendom • Personvern og GDPR • Restrukturering og insolvens

RÆDAKSJONELT Utgiver: Advokatfirmaet Ræder Telefon: 23 27 27 00 www.raeder.no

Forsidebilde: Katrine Lunke/Apeland Redaksjonelt tilrettelegging og produksjon: Apeland

• Samfunnskontakt og myndighetskontakt • Selskapsrett • Shipping, marine og transport • Skatt og avgift • Stiftelser og legater • Tvisteløsning og prosedyre

RÆDAKSJONELT 01/18

INNHOLD

20 Ræder styrker sin avdeling for skatte- og avgiftsspørsmål ytterligere ved å kapre et av landets største MVA-talenter, Biljana Nedimovic.

27

07

Cyber-angrep

TØFFERE MARKEDSFØRINGSLOV FRA ÅRSSKIFTET Markedsføringsloven er nå betydelig strammet til. Fra årsskiftet fikk det nye Forbrukertilsynet mulighet for å ilegge gebyrer umiddelbart til virksomheter som bryter markedsføringsloven. Som tilsyn har de nå betydelig mer makt til å håndheve lovverket og utstede overtredelsesgebyr når loven brytes.

10

Norske virksomheters datasystemer er blitt attraktive mål for kriminelle, og et angrep kan ha mange juridiske følger.

30

FREMTIDEN NESTE STOPP

I 2019 flytter Ræder inn i Diagonale-bygget i Bjørvika. I Norges nye finanssentrum skal Ræder fortsette utviklingen og være en toneangivende aktør som er med på å forme fremtiden for advokatbransjen.

Seksuell trakassering Alle bedrifter skal ha formelle regler og prosedyrer for hvordan man skal gå frem dersom noen blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

AMERIKANSK PRAKSIS SETTER STANDARDEN

14 Globale selskapers standardisering og teknologi gir nye utfordringer når avtaler skal inngås over lande­ grensene. I Ræder har vi flere eksperter med internasjonale avtaler.

31 Reisetiden for å møte opp et annet sted enn arbeidsstedet, kan være å anse som arbeidstid. Det konkluderte Høyesterett med nylig.

3

4

RÆDAKSJONELT 01/18

– Det er behov for et klart og tydelig regelverk, og at regelverket vil komme som en følge av at ulike produkter utvikles og lanseres.

Einar Heiberg

RÆDAKSJONELT 01/18

– Ta med skatte­rådgiveren tidlig ved store endringer – Skatt er, i motsetning til mange andre fagfelt, alltid i bevegelse. Alt fra mindre endringer til store reformer påvirker norske virksomheter, ofte veldig raskt. Derfor er det viktig for selskaper å absorbere endringene når de kommer, sier skatteekspert og partner Einar Heiberg.

P

å skatteområdet er det spesielt tre begivenheter som har betydning for virksomheter. Det er fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober måned, endelig vedtakelse av budsjettet etter debatt i desember og fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai.

– I tillegg til disse tre begivenhetene kommer det endringer i løpet av året, alt avhengig av arbeidsplanen i Finansdepartementet, sier han.

Transaksjoner krever skatteråd tidlig Einar kom fra Advokatfirmaet Seland Orwall i 2017 og er i dag sentral i Ræders store avdeling som bistår selskaper med skatt- og avgiftsspørsmål.

– De mange og kompliserte skatte- og avgiftsspørsmål er viktige element i mange vurderinger og beslutninger selskaper løpende tar. Spesielt gjelder det når det gjennomføres transaksjoner. Dessverre begynner mange virksomheter for sent å vurdere de skattemessige kon- sekvensene av et oppkjøp, en fusjon eller en fisjon.

Skatterådgivere bør være med fra dag én

når et selskap planlegger transaksjoner eller store endringer. I verste fall kan en transaksjon stoppe. Det kan skje når negative skattemessige konsekvenser ikke er tatt hensyn til i forhandlingsfasen og partene har kommet til enighet om en retning som vil få store negative konsekvenser for minst en av partene. I andre tilfeller kan det bli umulig å overholde frister som gjelder for fisjoner og fusjoner, og som kan lede til at prosesser forskyves, sier han.

Når Ræders advokater arbeider med transaksjoner og endringer er skatt satt tidlig og høyt opp på̊ dagsorden. Ekspertene på̊ skatt arbeider blant annet tett med advokatene innenfor corporate og næringseiendom.

Endring i holdning til skatt Han opplever at det har skjedd en endring i selskapers holdning til skatt i løpet av tiden som skatterådgiver.

– Tidligere var det en tendens at selskaper ønsket konstruksjoner som gjorde at de betalte minst mulig skatt. Nå er ledelsen i langt større grad opptatt av at transaksjoner blir godt dokumentert og rapportert. Den klare skatte-aversjon møter vi ikke så ofte lenger. Det skyldes både høyere oppmerksomhet rundt compliance, at omdømmerisikoen vurderes som viktigere enn tidligere og at selskaper ikke vil utsette seg for risiko for lange saker om etterligning og tilleggsskatt, sier skatteeksperten. Samtidig har det betydning at skattesatsen på̊ alminnelig inntekt er gradvis redusert. Fra 2018 er den på̊ 23 prosent.

5

6

RÆDAKSJONELT 01/18

MULIGHET FORSVINNER: Mange investorer har benyttet seg av fisjon for å utsette skatt og spare dokumentavgift ved å selge single purposeselskaper med en eiendom i.

Det kan nå endres.

Hvorfor er det da fortsatt mange saker om skatt?

– Kompleksiteten har blitt større, spesielt for selskaper som driver virksomhet i flere land, i tillegg er noen selskaper fortsatt for dårlige til å gi riktige og fullstendige opplysninger til myndighetene. Mange saker kunne vært unngått ved å dokumentere bedre. Det er bedre å gi mer informasjon enn det selskap ofte antar er nødvendig. Derfor jobber vi også̊ tett sammen med revisorer og regnskapsførere, for å bistå̊ kundene.

Tror på ny skatteklagenemnd Einar er fornøyd med opprettelsen av Skatteklagenemda og samlokaliseringen av sekretariatet.

– Vi har store forventninger til at opprettelsen av nemda skal medføre gode vedtak og at skatteyterne i større utstrekning får gjennomslag for sine synspunkter. Det har allerede til en viss grad slått til. Jeg mener at årsaken er at samlokaliseringen har medført at kompetansen blitt høyere og uavhengigheten har blitt tydeligere. Vi opplever også̊ en god del dissenser hos nemda, noe som i seg selv er et kvalitetstegn, sier han.

En utfordring så langt er imidlertid svært lang saksbehandlingstid i nemnda. Ræders erfaring så langt er at velbegrunnede klager gir bedre mulighet for å få medhold i nemnda.

Stø kurs for skattebelastning Var det noen store nyheter i siste budsjett, som påvirker norske selskaper?

– Det har ikke vært noen store bomber.

Det er fortsatt stø kurs i forhold til Scheelutvalgets innstilling. Skattesatsen for alminnelig inntektfor selskaper har gått ned til 23 prosent, mens utbytteskatten for eierne har gått opp til 30,59 prosent.

Av forhold som ellers særskilt kan nevnes anledningen til fradrag for konsernbidrag for giverselskap når mottakerselskap innen EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Det er videre gitt ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små̊ oppstartselskaper. Innen eiendomsskatt, som har fått og vil få større oppmerksomhet fremover, er produksjons­ utstyr og installasjoner i «verk og bruk», unntatt eiendomsskatt. Det skal bidra til å få mer fart på̊ industrien. Vi venter imidlertid fortsatt i spenning på̊ de varslede reglene

Om Einar: Einar arbeider særlig med skatte- og selskapsrettslige spørsmål, næringseiendom og generelle kontraktsrettslige spørsmål. Han har møterett for Høyesterett og prosederer jevnlig for de alminnelige domstoler og voldgiftsrett. Einar har bakgrunn fra skattelovavdelingen i Finansdepartementet, Schjødt og Seland Orwall.

Kontakt han på̊ telefon: 23 27 27 58/932 23 602 eller e-post: eihe@raeder.no

om endring i rentebegrensningsreglene og hjemmehørende beskatningen.

Hvor mye er provenymessig og hvor mye er politikk?

– Det er en blanding. For den opphevede arveavgiften for eksempel, var provenyet til staten om lag 1,8 milliarder, mens kostnadene for å drifte ordningen antas å ha ligget på̊ ca. halvparten. Så den kan nok betegnes som en mer politisk avgift.

Arveavgift og formueskatt viser for øvrig klart at skatt og avgift er særlandslovgivning. Enkelte land i Europa har innrettet seg annerledes enn Norge, med relativt høy arveavgift og ingen formueskatt.

Hvordan blir utviklingen på skatt fremover?

– Jeg tror ikke det blir press på̊ å få alminnelig skatt ned på̊ 20 prosent. Dette selv om flere land har lavere skattesats.

De største endringene kom relativt nylig i USA, der skattesatsen vil gå ned fra 35 til 20 prosent. Men det er vanskelig å sammenlikne prosentsatser i ulike land fordi skattegrunnlaget varierer. Jeg opplever at både selskaper og nordmenn flest mener at nivået vi i dag har er akseptabelt.

Nye bransjer, nytt regelverk Han tror også̊ på̊ at digitalisering og innovasjon innen delingsøkonomien vil føre til endringer i regelverket.

– Innen delingsøkonomi har vi ingen særskilt lovgivning. Det er behov for et klart og tydelig regelverk. Jeg mener et regelverk vil komme som en følge av at mange produkter nå̊ raskt utvikles og lanseres, sier Einar.

RÆDAKSJONELT 01/18

TØFFERE markedsføringslov

Fra årsskiftet fikk nye Forbrukertilsynet mulighet for å ilegge gebyrer umiddelbart til virksomheter som bryter markedsføringsloven. – Markedsføringsloven er nå betydelig strammet til. Tidligere skulle Forbrukerombudet som hovedregel få til en minnelig ordning. I de fleste tilfeller ved brudd på markedsføringsloven var det Markedsrådet som gjorde vedtak. Det utnyttet mange. Som tilsyn har de nå betydelig mer makt til å håndheve lovverket og utstede overtredelsesgebyr når loven brytes, sier Jan Morten Evertsen.

7

8

RÆDAKSJONELT 01/18

NYTT TILSYN: – Næringsdrivende vil nok i større grad ønske å få en juridisk vurdering av sine reklame­kampanjer og kommunikasjon før de starter, sier Jan Morten.

Om Jan Morten: Jan Morten arbeider spesielt med immaterialrett, markeds­ føringsrett, personvern og generelt med forretnings­juridisk rådgivning. Jan Morten har har tidligere bl.a. vært partner i konsulentselskapet Zacco, i Hjort og i Thommessen.

Kontakt ham på telefon: 23 27 27 84/993 07 008 eller e-post: jaev@raeder.no

F

orbrukerombudet er tilsynsmyndighet som verner forbrukerne mot ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter.

Sanksjonene var derimot tidligere i stor grad tillagt Markedsrådet. Behandlingstiden var såpass lang at de fleste reklame­kampanjer var gjennomført før myndighetene kom med en reaksjon. Det er nå endret. Forbrukertilsynet har mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr når de mener en aktør

bryter markedsføringsloven, uten å søke en frivillig ordning først.

– Overgangen til tilsyn gir institusjonen de virkemidlene den trenger for å sikre forbrukernes rettigheter. Sannsynligvis vil effekten være at næringsdrivende i større grad ønsker å få en juridisk vurdering av sine reklamekampanjer og kommunikasjon før de starter. For seriøse næringsdrivende øker nå risikoen for å trå feil i lovens mange skjønnsmessige regler, og dermed bli mer utsatt for økonomiske sanksjoner fra myndighetene. I tillegg har vi sett at aktørene ofte klager en konkurrent inn for Forbrukerombudet, heller enn å ta saken til Næringslivets Konkurranseutvalg. Det er mulig at partene nå i større grad vil søke en minnelighet der, enn å utsette konkurrenter og seg selv for potensielle gebyrer. Likevel, det er også slik at Forbrukertilsynet kan ta opp en sak av eget tiltak. I dag er det særlig innen dagligvare og elektronikk det er mange saker. De kan rammes ekstra av innstramningen vi nå har fått i lovverket, sier Jan Morten.

Viktig å sikre rettighetene Partneren, som har jobbet med rettighets­ problematikk og markedsføringsrett i flere tiår, kom til Ræder i 2017. Et av hans spesial­ områder er TV- og filmrettigheter.

– Området er stort og voksende. Nye distribusjonsplattformer gjør at avtale­verket må være godt for å sikre rettighetene, enten det gjelder en TV-serie, spillefilm eller reklamefilm. Jeg opplever at produksjonsmiljøene har blitt bedre til å sikre seg, mens deler av reklame- og kommunika­ sjonsbransjen ennå ikke helt har forstått viktigheten av å ha avtaler som sikrer dem og deres oppdragivere. Det kan føre til betydelige ekstrakostnader både for dem og oppdrags­giveren. I tillegg til den støyen

RÆDAKSJONELT 01/18

ikke-avtalt bruk skaper og konsekvensene ved for eksempel at kampanjer må stoppes, fastslår han.

Globale problemstillinger Med en fortid som styreleder både i produksjons- og plateselskap, har Jan Morten god innsikt i bransjen, også utover å være juridisk rådgiver. Selv om det er i den rollen han naturlig nok har arbeidet mest.

Enten det har vært som Hotel Cæsars faste advokatforbindelse gjennom 17 år, den som skrev avtalene i forbindelse med et av Norges første reality show, Big Brother, eller i senere tid som juridisk partner for produksjoner som Erik Poppes «Kongens Nei» og ”U”, om terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 som får premiere på nyåret.

– Når produksjonene blir større og rettigheter skal forvaltes utenfor Norge, blir det ofte mer komplisert. Jeg jobbet blant annet med serien «Lilyhammer». Møtet mellom Netflix sin kommersielle kultur og tankesett og NRKs gratis distribusjon til folket var en vanskelig nøtt, avslører han.

Mer sport og kunst Jan Morten mener at det også på andre områder vil være et økende behov for juridisk bistand, sportsrettigheter og juss i forbindelse med bildende kunst.

– Mye av det jeg ser her er amatør­

messig. Enten det gjelder innen idrett, hvor dugnadsånden fortsatt lever godt, eller innen kunst, hvor aktørene ikke tar seg råd til å sikre seg godt ved å investere i et godt avtaleverk. Når vi vet at sport er noe av det største vi har på underholdningsfronten, og forskjellen på god og dårlig forvaltning av rettigheter utgjør betydelige summer, vil dugnaden erstattes av mer profesjonelt arbeid.

Kunstmarkedet er også stort og økende

Må du dele informasjon med andre i en tidlig fase, sikre deg med en NDA, fortrolighetsavtale.

Når dette er på plass kan en eventuell bredere pengeinnhenting eller markedsføring starte. i Norge. En rekke private samlinger har betydelig verdi og i tillegg har vi de offentlige samlingene. Grovt sett kan vår kompetanse her benyttes på to områder, transaksjoner og utlån. Konflikter i forbindelse med verdifull kunst har vi allerede sett en rekke eksempler på. Et

godt avtaleverk sikrer både kjøper og selger bedre. Når kunst lånes ut, enten til museer eller gallerier i inn- og utland er det viktig at begge parter er godt dekket og at ansvarsforholdet er krystallklart. Det er ikke alltid tilfellet i dag. Norske eiere må sikre seg, sier Jan Morten.

Få kontroll tidlig Det er ikke bare innen kunst og sport virksomheter bør sikre seg. Jan Morten bistår også selskaper som er i en oppstartsfase eller skal ut med nye produkter. – Mange er ivrige å fortelle omverdenen om et genialt nytt produkt. Det kan koste dem dyrt.

Er først informasjon om produktet spredt, er ofte løpet kjørt for å sikre det ved patentering. Jeg anbefaler å starte med å sjekke og sikre varemerket. Sjekk deretter ut eventuelle begrensninger for markedsføringen, det kan ha stor betydning for potensialet. Søk eventuelle patenter tidlig, før produktet eller produktidéen er kommunisert til andre. Må du dele informasjon med andre i en tidlig fase, sikre deg med en NDA, en fortrolig­hetsavtale. Når dette er på plass kan en eventuell bredere pengeinnhenting eller markedsføring starte, råder Jan Morten.

9

10

RÆDAKSJONELT 01/18

Fremtiden neste stopp I 2019 flytter Ræder inn i Diagonale-bygget i Bjørvika, med signalbygg som Operaen, Munch-museet og Barcode-søylene som nærmeste naboer. Her, i Norges nye finanssentrum, skal Ræder fortsette utviklingen og være en toneangivende aktør som er med på å forme fremtiden for advokatbransjen.

U

tsikten fra møterommet i 10. etasje i Indeks­huset på Solli plass er upåklagelig. Høyt hevet over trikk, trafikk og Vikas hustak, ser man på klare dager langt og vidt ut over byen og Oslofjorden.

Styreleder Erling Opdal i Ræder setter pris på utsikten. I vel 35 år har jærbuen vært å regne som Oslo-boer, etter først å ha studert jus i Bergen. Oslofjorden er neppe mer enn en vag påminnelse om det store åpne havet som begynner der Jær-landet slutter. Kanskje var det tanken på hva som lå langt der ute, på den andre siden av havet, som inspirerte Opdal til å bli en reisende –en globetrotter? Han har vært ”overalt” – oftest sammen med en eller flere familiemedlemmer. Han har besøkt alle kontinenter, minst to ganger.

Han har vært i land man ikke umiddelbart forbinder med turisme: Nord-Korea, Syria, Iran og Zimbabwe. Han kjenner de fleste kriker og avkroker i Norge, fra nord til sør, fra øst til vest. Han beskriver seg selv som vitebegjærlig og nysgjerrig.

– Jeg setter meg mål for hva jeg har lyst å gjøre og hvor jeg vil dra. Deretter finner jeg ut hva jeg må gjøre for å få det til, og så gjør jeg det, forklarer han.

Dette er formodentlig en god egenskap å ha når han som styreleder står i spissen for Ræders reise inn i en ny æra – en reise som allerede er godt i gang. Ræder har nylig gjennomført en omfattende og involverende strategiprosess. Nå er arbeidet med å justere organisasjon og arbeidsmetodikk for å møte morgendagens krav, godt i gang.

En ny hverdag Erling Opdal er en engasjert og engasjerende mann. Hans interessefelt spenner vidt og globalt innen kultur og samfunnsliv. I Ræder har han vært en toneangivende advokat i over tre tiår. Han er partner, har møterett for Høyesterett og er nå altså styreleder i Ræder, valgt av partnerne. Entusiastisk og levende tegner Opdal bilde av en annerledes hverdag for juridiske rådgivere fremover.

Digitalisering, automatisering og kunstig

intelligens vil påvirke advokatbransjen slik andre bransjer har blitt og fortsatt vil bli påvirket.

Rutine- og strengt regelbaserte oppgaver vil i større grad kunne utføres av selvlærende maskiner. Tradisjonelle forretningsmodeller og arbeidsmåter vil bli utfordret. Konkurransen om å tiltrekke seg de mest attraktive talentene vil skjerpes og de kommende generasjoner advokater vil ha andre preferanser enn de med lang fartstid. Samtidig vil etterspørselen etter juridisk spisskompetanse neppe bli mindre – snarere tvert imot. Forventningene til presisjon og kvalitet vil øke. Og alt dette i et stadig høyere tempo.

– Det vil trolig skje mer de kommende fem årene enn det har gjort i de ca 35 årene jeg hittil har jobbet som advokat. Vi akter å ligge i forkant av denne utviklingen og utnytte mulighetene endringene gir, ikke bli et offer for dem, slår Opdal fast.

Fra teori til praksis Implementeringen av ny strategi er allerede godt i gang. En ny organisering er på plass.

RÆDAKSJONELT 01/18

Den skal rive fysiske og mentale barrierer og legge til rette for økt samhandling og bedre utnyttelse av Ræders samlede kompetanse. Et generasjonsskifte er gjennomført, mannskapet er optimalisert og staben har nå en balansert miks av ulike kompetanser, erfaring og ungdommelig energi og pågangsmot. Målet er å kunne levere juridiske tjenester som er enda bedre tilpasset kundenes behov, på en mer effektiv og fleksibel måte.

En viktig motivasjon er også å legge til rette for den enkelte medarbeiders individuelle behov. Ræder satser hardt for å fortjene en posisjon som en av de mest attraktive arbeidsgiverne i bransjen. Fleksibilitet er et nøkkelord – behovene til den enkelte endrer seg gjennom et livsløp og karriere. Det skal legges best mulig til rette for at hver enkelt skal få utnytte sitt potensial best mulig.

Flyttingen til Bjørvika er et viktig element i dette. Dit er det lett å komme seg til og fra, og den som leter etter storbyens puls, vil i økende grad finne den nettopp her.

Sammen om det Også utad vil Ræder fremstå forynget og modernisert. Ny kommunikasjonsplattform, visuell identitet og nytt nettsted synes allerede i markedet. Under slagordet ”Sammen om det” vil kommunikasjonen med markedet understreke at samhandling på alle nivå er det som skal til for å skape verdifulle resultater for kundene.

– Alt dette vil komme sammen i en optimal miks når vi flytter inn i Bjørvika. Der venter spesialtilpassede lokaler på oss som vil gjøre det mulig å realisere våre høye ambisjoner for fremtiden. I mellomtiden bruker vi 2018 til å gjøre oss papirløse, øke it-kompetansen og introdusere nye verktøy som gjør det mulig for advokater å jobbe overalt, forklarer Opdal.

Midt i fremtiden Bjørvika er et svært så synlig symbol på den endringens vind som blåser stadig friskere over både by og business. På få år har utbyggingen endret Oslos ansikt mot omverdenen. Den nye bydelen virker som fluepapir på toneangivende virksomheter innen finans og forretning som leder an i omstillingene som digitalisering og automatisering fremtvinger. Her er det banker, konsulenthus, IT-selskaper – og nå altså advokatfirmaer – det vil si Ræder, som det første av de store.

– Bjørvika er definitivt det mest sentrale stedet i hele Norge, slår Opdal fast. – Enten du er en advokat som kommer fra Grünerløkka, en samarbeidspartner som kommer fra Tromsø eller en kunde som reiser fra Brussel, kan du reise tørrskodd til oss. Skal man først reise for å komme til et advokatkontor, skal det godt gjøres å gjøre reisen mer effektivt og få destinasjonen mer attraktiv, sier Erling Opdal.

Han skuer ut over by og fjord og land fra toppen av Indekshuset. – Vi vil se gløtt av fjorden også fra våre nye lokaler, og det er jeg glad for. Men det er viktigere at utsikten er spennende, enn at den pen. Der leverer Bjørvika varene til gangs. Å flytte dit er likevel ikke et mål i seg selv, bare en viktig milepæl på veien mot å skape et enda tydeligere og mer fremoverlent Ræder, avslutter Erling Opdal.

NY I BJØRVIKA: – Der venter spesialtilpassede lokaler på oss, som vil gjøre det mulig å realisere våre høye ambisjoner for fremtiden, sier Erling.

SJEKKER BYGGET: Ræders medarbeidere følger byggeprosessen, for å sikre at alt ligger til rette for et fremtidsrettet arbeidsmiljø når de flytter til Bjørvika.

11

12

RÆDAKSJONELT 01/18

Blant spesialister i City – Vær bevisst presisjonsnivået i avtale­formuleringer.

Pernille Nordberg er klar i sitt råd til norske virksomheter som inngår avtaler med utenlandske selskaper. Etter å ha tilbragt de siste månedene hos en av Ræders internasjonale samarbeidspartnere i London, er nettopp språklig presisjon og uttømmende avtaleregulering noe hun mener norske selskaper bør være enda mer bevisst på.

I

hjertet av London holder advokatfirmaet Bristows til. 280 medarbeidere som har IP- og patentrett som sitt spesialfelt, har vært vertskap for Pernille i tre måneder. Det er første gang Ræder har hatt en advokat på utveksling hos det 180 år gamle firmaet.

Pernille jobber primært med selskapsrett og børs- og verdi­papirrett. I London var det

derfor arbeid i Bristows corporate-avdeling som stod øverst på ønskelisten.

– Selskapet er ledende på IP- og patent­rett, men har i løpet av de siste årene bygget opp en veldig kompetent corporate-avdeling. Jeg ønsket primært å jobbe sammen med britiske advokater som arbeider med transaksjonsavtaler. Det har

vært lærerikt, sier hun.

Mer hierarkisk – Mitt inntrykk er at arbeids­metodene er ganske like. I både Norge og England stilles det krav til selvstendighet, samtidig som det er mye teamfokus og – arbeid.

Arbeids­prosessene er heller ikke så ulike,

RÆDAKSJONELT 01/18

selv om hierarkiet i engelske advokat­selskaper er noe klarere enn i Norge og tonen kanskje er litt mer formell enn hos oss i Ræder, sier hun.

som er spesialisert innenfor det fagområdet eller den bransjen man ønsker bistand på, sier hun.

London som en nøytral arena Hun bekrefter at kjennskapen til norsk rett er relativ lav i den Fagspesialister britiske advokatstanden.

Hva har du lært som du kan ta – De er interessert i Norge og med deg i relasjon til norske mulighetene her, men mitt inntrykk oppdragsgivere? er at britiske advokater i Advokatene i Bristows har mindre grad forholder seg til norsk rett. Det er derfor gjennomgående en god engelsk rett har blitt enda kommersiell forståelse viktigere i internasjonale av kundenes virksomhet. avtaler mellom norske og utenlandske selskaper.

På den annen side er de Mitt inntrykk er at en rekke enda mer rendyrket innen skandinaviske selskaper velger å la avtaler med sitt fagfelt. parter utenfor Europa være regulert av britisk – Det er nok et enda større rett, og benytter London som fokus på språklig presisjon her. tvistested og jurisdiksjon. Da har Det skyldes delvis at mange begge parter en nøytral arena. virksomheter lar internasjonale Da vet kundene også at de har avtaler være regulert av god tilgang på kompetanse og engelsk rett, og betydningen av kapasitet, fastslår Pernille. tilsynelatende like begrep kan være ulik i eksempelvis britisk Bygger kunnskap og amerikansk rett. I tillegg har Hun berømmer også Ræders advokatene i London oftere en britiske samarbeidspartner for et mer teknisk bakgrunn. Det siste solid program for faglig påfyll. er interessant. Her har mange – Både for hele selskapet og en bachelorgrad innenfor et i avdelingen var det interne og annet fag enn juss, for eksempel eksterne krefter som foredro om en bachelor i kjemi. Deretter spesifikke emner. Det bygger både «konverterer» man denne graden intern kunnskap og spesialistene og tar en toårig påbygning som får mulighet til å dele siste nytt på resulterer i en juridisk grad. Det sitt fagområde. I tillegg mangler gjør at du kan møte jurister som det ikke på sosiale aktiviteter blant for eksempel har produktdesign, advokatene. Jeg har vært med på kjemi, eller biologi som sitt flere interne arrangementer i løpet grunnfag. De har dermed en av mine tre måneder her borte, i noe annen tilnærming enn de tillegg til jevnlige pub-besøk. Da fleste norske jurister, som har et jeg avsluttet mine tre måneder her lengre juridisk løp. Advokatene borte, var det for eksempel både i Bristows har gjennomgående goodbye lunch og goodbye drinks. en god kommersiell forståelse Det var veldig hyggelig, sier hun. av kundenes virksomhet. På Nå er hun tilbake i Norge igjen, den annen side er de enda mer og bidrar til at norske selskaper rendyrket innen sitt fagfelt. Mitt blant annet får enda bedre hjelp i inntrykk er derfor at det her, i møte og arbeid med britisk rett og noe høyere grad enn i Norge, er engelske advokater. viktig å plukke et advokatfirma

Om Pernille Hun arbeider primært med børs- og verdipapir­rett, herunder bistand i forbindelse med noterings­ prosesser på Oslo Børs og Oslo Axess, M&A, gjennomføring av due diligence, emisjoner og andre typer egenkapitaltransaksjoner, i tillegg til generell selskapsrettslig rådgivning. Hun bistår klienter, særlig børsnoterte selskap, med utforming av aksjebaserte incentivprogram for ansatte. Hun har spesialisering innenfor selskapsrett. Pernille er i tillegg utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI.

Om Bristows Bristows er en av samarbeidspartnerne til Ræder.

Selskapet har 41 partnere og totalt rundt 280 medarbeidere. Selskapet er spesialt kjent for sin kompetanse innen teknologi, media og telekommunikasjon, eiendom, life science (blant annet legemiddelindustri), patent- og immaterialrett, samt M&A og finans.

13

14

RÆDAKSJONELT 01/18

RÆDAKSJONELT 01/18

Amerikansk praksis setter standarden i Norge Internasjonale avtaler er ikke noe nytt for norske virksomheter, men den økte bruken av avtaler basert på angloamerikanske kontraktsmaler gir nye utfordringer når kontrakter skal inngås over landegrensene. I Ræder arbeider en større gruppe advokater med internasjonale avtaler. Tre av dem har advokatbevilling i USA, og dermed ekstra gode forutsetninger for å bistå nordmenn i verdens største marked.

V

i har samlet tre av Ræders internasjonale eksperter, for å ta del i deres erfaringer. Partner Morten Opstad har fulgt flere norske selskaper fra gründerfasen til børsnoterte, internasjonale virksomheter.

Han jobber tett med partner Carl Garmann Clausen, som startet advokatkarrieren sin i New York og som senere har jobbet med internasjonale problemstillinger i Ræder. Senioradvokat Lisa K. Digernes har også advokatbevilling i USA. Hun er spesialisert på opphavsrett og medie- og underholdningsrett.

Avtaler som dekker alt Lisa innleder samtalen med å påpeke at den internasjonale utviklingen gir mindre rom for forhandlinger om avtaletekster.

– De store, internasjonale konsernene legger frem avtaler som leverandører, kunder eller samarbeidspartnere, i stor grad må ta til etterretning, med begrensede muligheter for forhandlinger.

– Hovedsaken i alle avtaler er de kommersielle betingelsene. Her legger selskapene fortsatt premissene, mens mindre, norske selskaper blir ofte overkjørt

av sin internasjonale motpart. Som advokater og rådgivere er vår oppgave å nedfelle de kommersielle vilkårene, slik at de i ettertid forstås likt av begge parter og hjelpe våre kunder med å vurdere risikoen i avtalen. Da er det avgjørende å se på hvordan risikoen skal fordeles hvis noe går galt, og sikre at dette avspeiles i avtalene. Mitt inntrykk er at en del selskaper tar alt for lett på dette, sier Morten.

– Ved inngåelse av avtaler eller gjennomføring av transaksjoner er vi ofte med i hele prosessen. Da kan vi hjelpe til med å legge et riktig sett med forutsetninger for avtalen, som sikrer rettigheter, en økonomisk- og skattemessig god løsning og en rettferdig fordeling av risiko mellom partene. Men, det hender også at vi kommer inn i siste fase. Da sitter enten et norsk eller utenlandsk selskap med en nærmest ferdigstilt avtale de ønsker en juridisk vurdering av. Da går vi gjennom dokumentet, og kommer med råd på avvik mellom det som er nedfelt i avtalen og det vår klient mente var avtalt. Ofte er det dessverre vanskelig å gjøre de store endringene til fordel for vår klient. For å få til de større endringene må partene starte på

15

16

RÆDAKSJONELT 01/18

nytt eller de velger å avslutte samarbeidet.

Tolkningen av utenlandske avtaler har blitt viktigere, og mange selskaper har ikke forutsetninger for å se konsekvensene av avtalepunktene de får fra utenlandske selskaper. I Norge har vi historisk hatt et avtaleverk som har vært kortfattet og som har tatt med seg de viktigste punktene. Da jeg kom til Norge fikk jeg helt hakeslepp av disse korte, norske avtalene. Jeg var vant til de amerikanske på 40 sider, som dekket absolutt alt, sier Lisa.

Setter standarden Nå setter den amerikanske avtaleutformingen standarden for mange internasjonale avtaler for norske selskaper. Dette kan også gjelde i forhold til avtaler mellom selskaper i Norge.

– Fra da jeg kom tilbake fra USA til nå, har vi blitt langt mer internasjonalisert.

Selv avtaler mellom selskaper i Oslo

og Drammen er på engelsk. Begreper og terminologi er hentet fra USA. Vi er på et helt annet nivå enn vi var for ti til 15 år siden. Det gjelder både kompleksitet og den angloamerikanske påvirkning. Men, engelskspråklige avtaler mellom norske selskaper er fortsatt enklere i formen. Det amerikanske markedet har avtaler med en størrelse, kompleksitet og språkdrakt som er vanskelig og lite tilgjengelig for både norske klienter og norske advokater, sier Carl.

Når Ræders eksperter bistår klienter med juridiske problemstillinger i USA, gjør de det alene eller sammen med amerikanske samarbeidspartnere.

– USA er et land som skaper særskilte utfordringer for utenlandske aktører. Når man etablerer virksomhet der eller har kontakt eller tilstedeværelse av et visst omfang, vil eller kan man komme inn under amerikansk jurisdiksjon. Eiere og styret kan

få et ansvar, og det er mer vanlig å trekke dem for retten, enn for eksempel i Europa.

Derfor samarbeider vi tett med amerikanske jurister når fagområdet eller kompleksiteten i arbeidet tilsier det. I dag har vi nærmere ti amerikanske samarbeidspartnere som vi arbeider jevnlig sammen med. De dekker et bredt spekter av advokatfirmaer, både store kontorer og mindre kontorer, og også noen spesialiserte miljøer. I tillegg har vi partnere i de viktige geografiske områdene der norske selskaper er etablert eller har sine samarbeidspartnere, sier Carl.

– En del saker overlater vi naturlig til disse advokatene. I inngrepssaker for eksempel, kan det ofte være en fordel å kommunisere fra et amerikansk advokatfirma, for å vise lokal tilstedeværelse. Det samme gjelder avtaler som typisk bør håndteres lokalt, som ansettelser og eiendomstransaksjoner for å nevne noen, sier Lisa.

Som advokater er vår oppgave å skrive ned de kommersielle vilkårene, slik at de i ettertid kan forstås likt av begge parter. Dét tar en del selskaper altfor lett på.

Morten Opstad

RÆDAKSJONELT 01/18

Jeg var vant til de amerikanske avtalene på 40 sider, som dekket absolutt alt.

Lisa K. Digernes

Behov for beskyttelse av immaterielle rettigheter Til gjengjeld har Ræder i flere tiår arbeidet mye med både internasjonale oppsett, konsernstrukturer, IP, selskapstransaksjoner og konserninterne avtaler. De har levert malverk for bruk overfor kunder og leve­ randører i både Europa, Amerika og Asia.

– Jeg fikk interessen på 90-tallet.

Da var jeg, som nå, rådgiver for teknologiselskaper. De søkte seg ut, blant annet for å skaffe finansiering og partnere.

Jeg så at utenlandske selskaper hadde større fokus på hvordan de immaterielle rettighetene var beskyttet og hvor disse rettighetene var registrert, enn det norske investorer var. Da ble interessen for forretningsjussen utenfor landegrensene vekket, og jeg begynte målrettet å bygge kompetanse på området. Den gang var norske selskaper naive. Nå er de langt dyktigere. Men, jeg ser fortsatt at norske selskapers immaterielle rettigheter kan bli stemoderlig behandlet i forhold til hva tilfellet er i utlandet, sier Morten.

Når det gjelder Asia bruker Ræder også der lokale partnere. Styrken av en avtale, forståelsen av den og hvordan den følges,

er elementer som norske virksomheter må ta i betraktning når de nå for eksempel søker seg mot det enorme kinesiske markedet.

– I Kina kan kontrakten i noen situasjoner kun være én av flere faktorer som styrer samarbeidet. Det å forstå dynamikken, tankegangen og kulturen er kun noen av de utfordringene utenlandske selskaper møter i Asia og spesielt i Kina, sier Lisa.

Teknologiutviklingen påvirker alt Hva er de viktigste internasjonale trendene dere ser nå?

– Teknologiutviklingen påvirker alt. Vi ser en økt standardisering og automatisering av alle typer juridiske prosesser. Det vil påvirke norske selskaper, fordi det vil fremtvinge et avtaleverk hvor amerikanerne har satt premissene, sier Morten.

– Og, det vil bli enda mer fokus på verdiene av data, på datasikkerhet, på compliance og personvern, sier Lisa.

– Vi ser antagelig bare begynnelsen på disse utfordringene i dag gjennom de omtalte «lekkasjene» av person­opplysninger fra Facebook, avslutter Morten.

I det amerikanske markedet er ofte avtalene av en størrelse, kompleksitet og språkdrakt som er vanskelig og lite tilgjengelig.

Carl Garmann Clausen

17

18

RÆDAKSJONELT 01/18

GDPR – mindre nytt en de fleste tror – Hva er det som er nytt nå og hva må vi gjøre, er spørsmål jeg får nærmest daglig fra virksomheter i forbindelse med at datoen for innføring av GDPR nærmer seg. Trøsten er at det rettslig ikke er mye nytt. Kravene har selskaper hatt i 20 år. Men, de færreste har fulgt dem, så de må nå gjøre den jobben som burde vært gjort for lang tid siden, sier partner Vebjørn Søndersrød.

G

DPR, personvernforordningen fra EU, er et stadig tilbakevendende tema i både media, i styrerom og når ledergrupper møtes. Likevel er kunnskapen om hvilke endringer dette medfører fortsatt lav i mange virksomheter.

Syv Ræder-medarbeidere bistår i dag oppdragsgivere slik at de er godt forberedt når regelverket trer i kraft.

– Regelverket omhandler den informasjonen du har om enkeltpersoner, hvordan du håndterer den og hvilke rutiner og systemer virksomheten har for dette. Som virksomhet må man sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for person­opplysninger man forvalter. Dette er en naturlig del av internkontrollen for enhver virksomhet.

Ut fra virksomhetstype og størrelse, vil det naturlig nok være enorme forskjeller i hvordan man sikrer dette, sier partner Vebjørn Søndersrød.

Start med et tverrfaglig team For å starte arbeidet er det nødvendig at det er personer i selskapet eller som

virksomheten har knyttet til seg som kan reglene, har god oversikt over organisasjonen og forstår IT. For større virksomheter betyr dette store team, for små virksomheter kan muligens en person dekke alt. Jobben er å klassifisere informasjon, vurdere risiko og sikre at rutiner er på plass.

– Som sagt er jobben å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Konfidensialitet betyr at uvedkommende ikke skal ha adgang til personopplysninger. Selskapet må derfor definere hvem som skal ha tilgang, og sikre at andre ikke har det. Det må etableres oversikt over tilgangsnivåer for de som skal ha tilgang, og sikre informasjonen mot at andre kan tilegne seg den.

Personopplysningene må i tillegg klassifiseres. Virksomheter må gjøre en vurdering av konsekvensene av at personopplysninger blir tilgjengelig for andre enn de som skal se dem. Denne klassifiseringen kan for eksempel være fra lav til katastrofal. Persondata om

folk sin helse eller økonomi er ofte på et høyt nivå, mens kontaktinformasjon som telefonnummer og e-postadresse er lavest. En god del apper lagrer informasjon om hvor folk er og beveger seg. Tilsynet definerer at denne dataen krever høy beskyttelse. Men det er ikke slik at klassifiseringen er helt klar. Hvert selskap må gjøre klassifiseringen selv, ut fra sine vurderinger, sier Vebjørn.

Sikre mot feilaktig informasjon Integritetskravet er for å sikre at person­ opplysninger er korrekte og at de ikke kan endres av andre enn de som har det som oppgave.

– Hvis uvedkommende kan endre helseopplysninger, kan det i de verste tilfellene være katastrofalt, for eksempel resepter eller blodtype.

Hvis en e-postadresse endres, er sannsynligvis konsekvensen lav.

Regelen er at hvis konsekvensene er store, må risikoen være svært lav for å kunne endre. Denne risikovurderingen gjelder naturligvis ikke bare lokalt

RÆDAKSJONELT 01/18

– Regelverket omhandler den informasjonen du har om enkeltpersoner, hvordan du håndterer den og hvilke rutiner og systemer virksomheten har for dette.

Vebjørn Søndersrød

hos virksomheten. Den må også gjøres på leverandørnivå. Hvis man bruker skytjenester eller har satt ut deler av systemene sine til leverandører, må man gjøre en vurdering av hele løsningen. Det kan være en krevende oppgave, men mange aktører har allerede gjort jobben for kundene, sier han.

til helseopplysninger, så er de ofte relevante å ta med seg hele livet, mens handlehistorikken din i en butikk bør slettes innen rimelig tid. Derfor må virksomheter ha på plass gode sletterutiner for person­ opplysninger. Jeg er sikker på at nettopp sletterutiner er noe tilsynet vil være spesielt opptatt av, sier Vebjørn.

Innsynsrett for personopplysninger – Det siste kravet er tilgjengelighet. Selv om det stilles krav til sikkerhet må informasjonen være tilgjengelig for dem som skal bruke dem. Helseopplysninger har liten verdi, hvis ikke behandlerappratet får tilgang på dem. Det samme gjelder et kunderegister eller informasjon om medarbeidere. Det som i tillegg er viktig er at den personen informasjonen gjelder har innsynsrett, og har mulighet til å få enten deler av informasjonen eller alt slettet, sier partneren.

– Personopplysninger kan ikke lagres evig.

Det er kun relevant informasjon vi skal ha.

Hvor lang historikk som kan lagres, avhenger av typen. Du skal ikke lagre informasjon lenger enn det formålet forsvarer. Tilbake

Tilsynet vil hjelpe Dette høres svært omfattende ut. Er det fare for at tilsynet vil bøtelegge en rekke virksomheter rett etter at regulativet er trådt i kraft?

– Jeg tror ikke det. De virksomhetene som i dag forvalter de mest sensitive dataene har kommet langt. Hvis tilsynet gjennomfører kontroll i en normal virksomhet, vil de ut fra hvordan jeg kjenner dem primært gi hjelp.

Så lenge selskapet har vist at de har gjort en jobb, utviklet rutiner og dokumentert dem og fordelt ansvar, vil tilbakemeldingen trolig være hjelp til å forbedre seg på noen områder. Har virksomheten ikke gjort noe, vil det nok bli et mindre hyggelig møte dem.

Utvikle en personvernerklæring Er det store forskjeller mellom selskaper som har privatpersoner som kunder og de som har bedriftskunder?

Et selskap som leverer til det profesjonelle markedet vil sannsynligvis ha langt mindre personopplysninger om kundene. Samtidig er det like krav til den informasjonen de lagrer. De må dokumentere informasjonssikkerheten og ha oversikt over hvilke personopplysninger de behandler, enten det er kundedata eller medarbeiderinformasjon. De må også begrunne hvorfor de har denne og ha sletterutiner for informasjon. Har du en legitim grunn, er det som regel lov.

Ethvert selskap, enten de har personer eller selskaper som kunder må/bør utvikle en personvernerklæring for selskapet og gjøre den tilgjengelig, for eksempel på nettsidene. Det er en god start for arbeidet, råder Vebjørn.

19

20

RÆDAKSJONELT 01/18

Sjekkliste for GDPR Vi har et system for å klassifisere personopplysninger i vår virksomhet Vi har et system for å vurdere risiko forbundet med personopplysninger vi har lagret Vi har et system og rutiner for å forvalte personopplysninger om ansatte Vi har et system og rutiner for å forvalte personopplysninger om kunder Vi har et system og rutiner for å forvalte personopplysninger om de som ikke er kunder eller ansatte Vi har rutiner for jevnlig gjennomgang av hvordan vi klassifiserer person­ opplysninger, vurderer risikoen ved å lagre dem og hvordan vi forvalter dem Vi har utpekt en person, behandlings­ansvarlig, som har hovedansvaret for behandlingen av personopplysninger Vi har nedfelt hvorfor vi lagrer person­opplysninger, forklart hvorfor vi må gjøre det og hvor dette er hjemlet i lovverket Vi har gjort en risikovurdering av IT-systemene og dokumentert dem Vi har fått leverandører som har tilgang til eller hoster våre IT-systemer til å gjøre en risikovurdering av sine systemer og dokumentert dem Vi har rutiner for å sikre at person­opplysninger er korrekt i våre systemer og at systemer som sikrer at kun autoriserte får tilgang til dem og kan endre dem Vi har rutiner hvis personer vi har data på ønsker å se eller slette disse Vi har rutiner for å slette personopplysninger Vi har utviklet personvernerklæring for vår virksomhet

MVA-talent til Ræder Ræder styrker sin avdeling for skatte- og avgiftsspørsmål ytterligere ved å kapre et av landets største MVA-talenter, Biljana Nedimovic.

Hun begynte i Ræder i april, etter at hun de to siste årene har jobbet som manager/ advokat i Ernst & Young Advokatfirma.

Hun har tidligere arbeidet i advokatfirmaet Thommessen, i Skattelovavdeling i Finans­ departementet og som dommerfullmektig ved Nedre Telemark tingrett.

– Biljana har solid erfaring og en interessant profil, som vil gjøre henne til et verdifullt tilskudd i vårt skatte- og avgiftsteam, sier partner og faggruppeleder for skatte- og avgiftsavdelingen Hans Olav Hemnes.

Hennes spesialitetsområder er fast eiendom og finanssektoren. I sin tid i Skattelovavdelingen hadde Biljana blant annet ansvaret for saken hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2012 konkluderte med at Norges ordning for mvarepresentasjon brøt med EØS-avtalen.

Hun har også vært flittig brukt som foredragsholder, og har vært medforfatter på flere artikler i fagbladet Revisjon og Regnskap.

RÆDAKSJONELT 01/18

Med fingeren på fremtiden På Fornebu arbeides det med å utvikle en av verdens mest avanserte, men samtidig mest tilgjengelige form for identifikasjon. IDEX Biometrics sin løsning kan forandre livet til mer enn to milliarder mennesker. Men først skal de hjelpe Mastercard å sette en ny standard for kortidentifikasjon, med fingeravtrykksgjenkjenning.

21

22

RÆDAKSJONELT 01/18

I

DEX har i over 20 år arbeidet med å utvikle biometriske løsninger.

Fingeravtrykket er noe av det mest unike vi kan legitimere oss med. Vi bruker biometriske løsninger allerede, for eksempel på mobilen og på adgangsløsninger. IDEX arbeider med den nye og mer komplekse generasjonen av fingeravtrykkssensorer. De kan implementeres på gjenstander som kan bli bøyd og der området for selve fingeravtrykket er svært begrenset. Derfor har de utviklet en unik løsning. En plastsensor, med en integrert chip bak. Den

er koblet opp mot dataløsninger, som gir nye muligheter for sikker identifisering.

PIN-koder er fremdeles den viktigste sikkerhetsverifikasjonen på betalingskort.

Ved å bruke de elektriske signalene fra fingeravtrykket i stedet, blir et kort verdiløst hvis det blir stjålet og tyveri av PIN-koder fra bankautomater vil bli historie.

IP som viktigste eiendom Historien til IDEX er forholdsvis lang.

Selskapet ble etablert i 1996 og har i løpet av sin mer enn 20-årige historie skiftet fokus på ulike applikasjonsområder flere

– Det er det vi har på tegnebrettet som er verdien av IDEX. Derfor er sikring av IP og patenter sentralt for selskapet.

Henrik Knudtzon

Om IDEX Biometrics: IDEX leverer en unik off-chip teknologi for fingeravtrykkssensorer og tjenester knyttet til dette. Selskapets sensorer er klare til masseproduksjon og i løpet av året vil de første biometriske kortene bli levert til forbrukere, i samarbeid med Mastercard. Selskapet har i overkant av 100 medarbeidere i Norge, USA, Storbritannia og Kina.

ganger. Sist i slutten av fjoråret, da de valgte å satse i kortmarkedet og gå ut av mobilmarkedet. Basisen har likevel bestått, å sikre brukerne en trygg, sikker og brukervennlig anvendelse av personlig ID. Juridisk sett er nettopp trygghet og sikkerhet også to hovedelementer.

Selskapets viktigste eiendel er intellectual property, IP, eller intellektuell kapital som man også sier på norsk. I det inngår selskapets samlede kompetanse og patenter.

– Det vi har utviklet av teknologiske løsninger og produkter representerer store verdier for IDEX. Derfor er sikring av IP og patenter sentralt for selskapet, både gjennom å sikre det vi har utviklet best mulig i relevante markeder og å videreutvikle, sikre og vedlikeholde patenter, sier finansdirektør Henrik Knudtzon i IDEX. Alt er satt ut til partnere IDEX har ingen produksjon selv. Chipproduksjon foregår for eksempel hos selskapets partner i Taiwan, mens sammensetning av produkter foregår andre steder i Asia. IDEX samarbeider med flere teknologiselskaper for fremtidens løsninger. Med lanseringen av kort med fingeravtrykkssensor sammen med Mastercard, vil finansinstitusjoner bli viktige kunder. Dette krever gode rutiner og et mangfoldig avtaleverk.

– IDEX har sitt morselskap i Norge og datterselskaper i flere land. De to største er i USA og Storbritannia. Det er det norske selskapet som er eier av all IP og det er det som er part i alle salgsavtaler. En chip er relativt standard å produsere. Teknologisk design og - arkitektur er mer unikt, og blir sikret godt. Det regulerer vi i avtaler. IP er essensen av IDEX, så vi er veldig opptatt av å få inn i avtaler hva vi bidrar med, men samtidig skape så mye rom som mulig for å utvikle vår egen IP ytterligere. Når vi jobber med teknologiselskaper er naturligvis de også veldig opptatt av sin IP, derfor er det utfordrende å komme frem til ordlyder som partene er fornøyd med. Begge ønsker så mye beskyttelse og samtidig så mye frihet, som mulig. Vi har selv ingen juridisk avdeling eller juridisk direktør, men bruker også her partnere. Ræder er partner både i Norge og globalt. I tillegg bruker vi lokale IP-advokater i USA og Storbritannia, som Ræder kjenner eller samarbeider med. Selve avtaleverket

RÆDAKSJONELT 01/18

og hvordan vi håndterer vår IP er det som oftest Ræder som håndterer for oss, mens advokater i andre land bistår med å sikre IP i enkeltmarkeder. For oss er dette en god og fleksibel løsning, sier han.

Tett samarbeid med Ræder Selskapets CTO arbeider mye med å sikre patenter i utvalgte markeder. I tillegg har IDEX et dedikert IP-team. De jobber mye med å utvikle patenter, i tillegg til å sikre og vedlikeholde dem i USA, Europa og Asia.

– Vi er svært bevisst på å beskytte konfidensiell informasjon, kompetanse og annet som ikke er formelt beskyttet. I tillegg følger vi godt med på hva konkurrentene gjør.

For en mindre organisasjon, som samtidig er relativ kompleks i forhold til juridisk bistand, er det et gode å ha en samarbeidspartner som kan bistå oss, uten at vi har behov for å bruke tid på å sette dem inn i hver enkelt problemstilling. De fleste avtaleverk henger sammen med andre, på en eller annen måte, derfor tar Ræder ansvaret for et bredt spekter av leveranser. Fra IP, kommersielleog selskapsrettslige avtaler, til ansettelses-, leverandør- og utviklingsavtaler. Vi forsøker å bruke Ræder i forkant, i stedet for i etterkant.

De blir sjelden overrasket over avtaler eller hendelser som vi presenterer for dem.

Det gjør samarbeidet veldig effektivt, sier finansdirektøren.

Lanserer kort med Mastercard Denne våren presenterte Mastercard og IDEX kortproduktet de skal ut med i markedet. Det utstedes nærmere fem milliarder smart-kort i året, så potensialet er betydelig. Selskapet ser også på andre markeder: på mulighet for å integrere chiper på produkter som kobles opp mot Internett, IoT, og kombinasjonen av ID og betalingskort, der folk hittil ikke har kunnet identifisere seg selv og dermed (enda) ikke er i stand til å forvalte sin egen økonomi i en bank. I dag finnes det rundt to milliarder mennesker som ikke har tilgang til banktjenester eller kreditt.

– Gjennom sikker fingeravtrykksidentifisering er ikke mangel på annen ID, eller at de er analfabeter, en begrensning. De kan dermed få kontroll over sin egen økonomi. De kan få betaling eller lønn på konto og de kan betale for varer og tjenester. Mellomleddene som i dag tar deler av transaksjonen vil bli borte. Da vil vi bidra til en ny hverdag for mennesker i mange deler av verden, sier Henrik Knudtzon.

Ny, erfaren administrerende direktør skal lede gjennombruddet for IDEX Biometrics 1. april 2018 overtok Stan Swearingen som administrerende direktør i IDEX. Han kom inn i selskapets ledelse i oktober 2016. Nå skal han lede selskapet når det står klart for sitt gjennombrudd som leverandør av fingeravtrykkssensorer til smartkort.

Swearingen var et sterkt strategisk kort når valget av ny administrerende direktør ble tatt. Han har betydelig teknisk kompetanse fra tidligere stillinger i tunge teknologiselskap som Synaptics, MiniCircuits og Skyworks Solutions, for å nevne noen. Før han kom til IDEX var Stan Senior Vice President & General Manager i Maxtouch, samt teknisk direktør i Atmel med ansvar for overordnet utviklingsstrategi.

Det er kombinasjonen av at kortet kan brukes på flere områder, og at sensorene til IDEX er klare til masseproduksjon, og at produktet har riktig prisnivå, som gjør at han mener IDEX vil beholde konkurransefortrinnet.

– Bare ved å ta én prosent av markedet vil vi få en positiv bunnlinje.

Jeg har sett hvor konkurranseutsatt mobilmarkedet er blitt og har stor tro på IDEX som leverandør av neste generasjons kort. Vi forventer at markedet vil bygge seg opp gradvis i løpet av året. Tilbakemeldingene er at bankene nok vil starte med mellom 10 000 og 100 000 kort, få erfaring med kortene og så tilby det til større deler av kundeporteføljen, sier han.

Selv om IDEX er ledende innenfor sitt område, arbeides det aktivt med utvikling i selskapet. Blant annet ser de

på muligheten for å integrere skjermer på kortene, som igjen er knyttet til chipen.

– Men det er fremover i tid. Nå skal vi være bankenes løsning, og den banken som er aller først ute vil ha en fordel. De vil tiltrekke seg kunder som ønsker et slikt kort, samtidig som de får mye god innsikt. En viktig pådriver nå er at også lovgiverne presser på for å få bedre løsninger gjennom GDPR og PSD2. Det får de med vår løsning, sier Swearingen.

Både Mastercard og Visa forbereder seg på en biometrisk lansering.

Mastercard har tegnet avtale med IDEX. De globale kortselskapene, bankene og kundene er alle klare for biometriske smartkort. IDEX har vært gjennom alle stegene fra utvikling til produkt. Nå gjenstår det å sikre seg avtaler med de mest interesserte bankene, få på plass en god logistikk-kjede og begynne å rulle ut kortene til pilotbrukerne.

– Dette er et betydelig marked. Derfor ønsker vi også konkurrenter velkommen.

Det er vi og kommende konkurrenter som sammen kan sette agendaen for dette, og sikre at vi går fra dagens pilotfase til at de første forbrukerne får kortet. IDEX sitt fortrinn i dette markedet er at vi er i teten og har testet produktet over tid, sier Stan Swearingen.

23

24

RÆDAKSJONELT 01/18

RÆDAKSJONELT 01/18

Skattefri fisjon av eiendomsselskaper – hva skjer?

Siden Høyesterett i ConocoPhillips-dommen i 2014 åpnet for at eiendomsselskaper kan fisjoneres skattefritt uten fare for gjennomskjæring, er eiendomsinvestorer og andre næringsaktører gitt mulighet for store skattebesparelser.

Spørsmålet er om dette kan stille seg annerledes når den ulovfestede omgåelsesnormen blir lovfestet.

– Mye kan tyde på at denne muligheten kan bli begrenset. Hvis Zimmerutvalgets forslag om lovfesting av omgåelsesnormen vedtas i den formen det nå har vil en utfisjonering av eiendeler med påfølgende salg av aksjer i et utfisjonert selskap kunne bli møtt med en påstand om gjennomskjæring, sier partner Anne Gro Enger.

Mange investorer har benyttet seg av fisjon for å spare skatt ved å selge aksjer i single purpose-selskaper som eier en eiendom i stedet for å selge selve eiendommen. Fremgangsmåten er vanligvis slik at eiendommen først overføres til et selskap etter reglene om skattefrie fisjoner i skatteloven kapittel 11, med et påfølgende skattefritt salg av aksjene etter fritaksmetoden. Fordi hjemmelsoverføring ved fisjon er fritatt for dokumentavgift innebærer løsningen også en avgiftsmessig besparelse.

Følges skattelovens regler kan både fisjoner og aksjesalg i utgangspunktet

gjennomføres uten å utløse skatt og vil være helt lovlige. Spørsmålet er imidlertid om det er greit å utnytte regelsettene i kombinasjon for å oppnå skatte- og avgiftsbesparelser slik mange har gjort, sier Enger.

– I ConocoPhillips-saken besluttet selskapet å bringe saken inn for domstolene etter at Oljeskattenemnda hadde omklassifisert et aksjesalg til et eiendomssalg på grunnlag av ulovfestet gjennomskjæring. I det aktuelle tilfellet hadde selskapet gjennomført en fisjon der alt annet enn eiendommen som skulle selges ble fisjonert ut. Deretter ble aksjene i eiendomsselskapet solgt.

Det er anslått at dette ga selskapet skatte- og avgiftsbesparelser på ca MNOK 17,5. Høyesterett aksepterte tilpasningen, og mente i motsetning til skattemyndighetene at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring fordi fremgangsmåten verken var illojal eller i strid med formålene bak fritaksmetoden og fisjonsreglene, sier hun.

25

26

RÆDAKSJONELT 01/18

Om Anne Gro: Anne Gro arbeider spesielt med selskapsrett, M&A, skatt, internprising, internasjonal skatt og insolvens og restrukturering. I tillegg er hun bostyrer. Anne Gro har tidligere arbeidet som internadvokat i Aker Solutions/ Akastor, i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet og i skatteforvaltningen, og vært dommerfullmektig.

Kontakt henne på telefon: 23 27 51 63 / 971 05 584 eller e-post: age@raeder.no

Fisjon av eiendom i eget selskap eller selskaper tar minimum tre måneder.

– I Ræder tar vi gjerne hånd om hele denne prosessen. Vi setter opp mulige alternativer og skisserer ulike konsekvenser, finner løsninger for det selskapsrettslige og skattemessige, samt bistår med å utarbeide dokumentasjon, sier hun.

å ha en klar plan for gjennomføringen av de ulike oppgavene. Heldigvis er tiden da en ubetydelig protokollfeil kunne velte en skattefri fisjon forbi, men det oppstilles likevel stenge vilkår for skattefrihet, og det er et grunnleggende premiss at fordelingen av verdier er riktig, sier partneren.

Er det noe investorer må tenke spesielt på for å få gjennomført dette smidig?

– En fisjon forutsetter at det er foretatt en uavhengig verdivurdering av virksomheten. Det er styret som er ansvarlig for at dette blir gjort. Selv om mange diskuterer dette med revisor, må en uavhengig tredjepart forestå vurderingen. I større transaksjoner er det mye som skal på plass, og det er viktig

Hva er rådet ditt til selskaper som vurderer en fisjon av eiendom?

– Start arbeidet med å vurdere om selskapet bør fisjonere ut eiendommen.

Selv om det ikke vil føre til en fisjon, så er det styrets ansvar å fatte vedtak som er til beste for eierne. Fisjon av eiendom kan i mange tilfeller være nettopp det, avslutter Anne Gro.

RÆDAKSJONELT 01/18

Cyber-angrep kan koste bedrifter dyrt Norske virksomheters datasystemer er blitt attraktive mål for kriminelle.

En rekke dataangrep er behørig omtalt i ulike medier og av et utall aktører det siste året, men de juridiske sidene er i mindre grad belyst. I tillegg til arbeidet med å få avverget angrepet rent teknisk, kan et angrep ha mange juridiske følger.

27

28

RÆDAKSJONELT 01/18

– Det er ikke gitt at leverandøren kan nå frem med en argumentasjon om at et dataangrep skal regnes som «force majeure» dersom det ikke står uttrykkelig i leveringsbetingelsene.

Kyrre W. Kielland

R

ansomware, malware eller CFOfraud - begrepene er mange når ulike typer angrep på virksomheters datasystemer omtales. Hver dag blir norske virksomheter utsatt for denne type angrep.

Aktiviteten er økende og angrepene blir stadig mer avansert. Ræders partnere Kristian Østberg, Kyrre W. Kielland og Vebjørn Søndersrød jobber med de mange juridiske sidene av cyberangrep. Sammen har de mye kompetanse om hvordan forebygge og håndtere cyberangrep.

Løsepenger ikke nødvendigvis ulovlig Angripernes motivasjon er oftere og oftere løsepenger. Kravet fremsettes på ulike måter og kravene er høyst ulike.

– Det antas at mange av kravene er automatisert, fordi kravene ofte ikke er relatert til offerets betalingsevne. Betaling av løsepenger er ikke nødvendigvis ulovlig. Det må imidlertid vurderes nøye om løsepenger er riktig løsning på angrepet.

Det er ingen garanti for at angriperne

åpner opp systemene igjen, eller at ikke bedriften rett etterpå vil få et nytt angrep fra utpresserne. I tillegg bidrar betaling av løsepenger til at de kriminelle nettverkene blir tilført økte ressurser, sier Kristian.

Leveringsbetingelser avgjør erstatningsansvar Et dataangrep kan føre til at sentrale deler av virksomheten svekkes eller lammes. Det kan få konsekvenser for virksomhetens mulighet til å ta imot nye ordre eller levere eksisterende bestillinger. At tapene kan bli svært store, er det ingen tvil om. Da A.P. Møller – Mærsk ble rammet av et «løsepengevirus» sommeren 2017, fikk de blant annet ikke tatt i mot nye frakt­ bestillinger og måtte stenge 75 havne­ terminaler i et helt døgn. Selskapet har i ettertid estimert tapet til mellom 250 og 300 millioner dollar.

– I tillegg til tapt omsetning kan virksomheten dessuten ha et ansvar overfor kunder som lider et økonomisk tap

ved manglende eller forsinket leveranse under et dataangrep. Det kommer blant annet an på hva slags vare eller tjeneste virksomheten leverer, og ikke minst hvilke leverings­betingelser som er avtalt.

I utgangspunktet vil manglende eller forsinket leveranse være et kontraktsbrudd, som kan lede til at kunden har krav på erstatning. Det er ikke gitt at leverandøren kan nå frem med en argumentasjon om at et dataangrep skal regnes som «force majeure» eller «forhold utenfor partenes kontroll» dersom det ikke står uttrykkelig i leveringsbetingelsene, sier Kyrre.

Muligheter for å plassere tapet hos andre For at den berørte virksomheten skal kunne plassere tapet hos noen andre, kreves etter norsk rett et ansvarsgrunnlag. Det kan være grunnlag for erstatning hos den som har skyld i skaden, for eksempel vedkommende som står bak angrepet. All erfaring tilsier imidlertid at det er vanskelig å få stilt de skyldige til ansvar, enten fordi man ikke vet

RÆDAKSJONELT 01/18

hvem det er eller fordi de ikke har penger.

Det kan i noen tilfeller også være grunnlag for erstatning hos den som burde avverget skaden, for eksempel leverandøren av det systemet som ble rammet eller som slapp viruset inn på andre systemer.

– Et slikt ansvar vil naturligvis avhenge av de konkrete omstendighetene og hvilke forpliktelser leverandøren har påtatt seg. Det er større grunn til å vurdere å plassere ansvaret hos en leverandør som sikrer systemene mot data­angrep, enn leverandøren av et mer tilfeldig program der det i ettertid oppdages et sikkerhets­ hull. For den som har forpliktet seg til å sikre systemene, så kan data­angrepet være et erstatnings­betingende kontraktsbrudd, eller til og med brudd på leverandørens garantier, sier Kyrre.

Virksomheten kan også ha forsikringsdekninger som dekker hele eller deler av tapet. Hos mange selskaper kan slike tap være dekket under kriminalitetsforsikringen,

men stadig flere selskaper tilbyr nå en egen cyber-forsikring, tilføyer Kristian.

Strengere regler for personopplysninger EUs personvernforordning GDPRinnfører dramatisk økning i sanksjonsnivå.

– Dersom cyberangrep utnytter manglende sikkerhetsnivå for datasystemer, manglende «patching» eller forhold virksomheten burde ha oppdaget ved jevnlige sikkerhetsrevisjoner, kan det foreligge brudd på GDPR. Medfører et angrep at personopplysninger kommer på avveie, kan tilsynsmyndighetens håndheving av GDPR lede til kraftige reaksjoner som for eksempel bøter på inntil 4% av global omsetning. Å skylde på underleverandører reduserer ikke dette ansvaret. I tillegg vil data på avveie også kunne representere brudd på bedriftens ansvar etter konfidensialitetsavtaler og med det også erstatningsplikt, sier Vebjørn.

Tar stor risiko Overraskende mange bedriftsledere har en «vent-å-se-holdning». Fremfor å ta konkrete – og enkle – risikoreduserende grep, så velger mangle daglige ledere og styremedlemmer å satse på at de ikke blir rammet. Risikoen kan reduseres med enkle grep; evaluering av datasikkerheten, gjennomgang av standardbetingelsene i avtalene og tegning av riktig forsikring.

Mange virksomheter kan bli adskillig bedre sikret om daglig leder hadde brukt én dag med riktige rådgivere.

Partnerne anbefaler alle virksomheter å gjennomgå sine avtaler for å sikre seg best mulig, både som leverandør, kunde og forvalter av data.

– En rekke selskaper driver med stor risiko. Det gjelder ikke bare selskaper med systemer som er enkle å angripe, men også de som er ekstra sårbare på grunn av for dårlige avtaler med kunder og leverandører, fastslår de.

– Å skylde på underleverandører reduserer ikke dette ansvaret. I tillegg vil data på avveie også kunne representere brudd på bedriftens ansvar etter konfidensialitetsavtaler og med det også erstatningsplikt.

Vebjørn Søndersrød

29

30

RÆDAKSJONELT 01/18

Bør håndteres som varsling Hvis en sak om seksuell trakassering i en bedrift kommer frem i media gjennom #metoo kampanjen, bør arbeidsgiver håndtere det som en varsling, sier Nils Kristian Lie.

G

jennom #metoo-kampanjen flommer media, både hjemme og ute, over av historier om ansatte som har fått uønsket oppmerksomhet. Mange arbeids­givere har en jobb å gjøre, sier Nils Kristian Lie, advokat og partner i advokatfirmaet Ræders arbeidsrettsavdeling.

Opprydning – I mange av de historiene som fortelles i dag, virker det som om arbeidsgiver har vært kjent med ukulturen. Da er det viktig å benytte den anledningen denne kampanjen gir til å rydde opp. Alle bedrifter skal ha formelle regler og prosedyrer for hvordan man skal gå frem dersom noen blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

– Men det er minst like viktig å jobbe med kommunikasjonskulturen. Det hjelper ikke å ha fine prosedyrer og regler dersom de ikke følges, sier han.

– Hvor detaljerte bør disse reglene være?

– De bør være så detaljerte at det er mulig å bruke dem til noe. En regel om at seksuell trakassering ikke skal forekomme forteller egentlig ikke mer enn det man allerede vet.

Det viktige er at reglene er tilpasset forholdene i den enkelte bedrift, sier han.

Varslingsrutinene, som også gjelder varsling om andre forhold, må også inne­ holde tydelige instrukser om hvordan man skal varsle.

UKULTUR: – Det er nok noen bedrifter som har vært preget av mangel på sterk ledelse når det gjelder arbeidsmiljø, sier Nils Kristian.

Forpliktelse En rekke skuespillere er blant dem som har fortalt om seksuell trakassering, og medie- og advokat­ bransjen er blant andre bransjer som hyppig har vært nevnt.

– Det er nok noen bedrifter som har vært preget av mangel på sterk ledelse når det gjelder arbeidsmiljø, og at det har vært en kultur som har fått utvikle seg over mange år, sier Lie. – Og disse bør benytte anledningen til å rydde opp, sier Lie. – I de historiene som trekkes frem i dag, er det mange som sier at de har visst. I den forbindelse er det viktig å huske på at alle i et arbeidsmiljø har en forpliktelse til å melde fra når de ser noe som er galt. Kollegaen som velger å lukke øynene er dermed medvirkende til å opprettholde et skadelig arbeidsmiljø.

Granskning – Hva skal en bedrift gjøre dersom det nå dukker opp historier i media, som ikke er varslet internt i bedriften?

– Hvis det nå kommer frem nyere historier der begge parter fortsatt er ansatt i bedriften, mener jeg bedriften bør anse dette som en varsling, selv om det er varslet gjennom #metoo-kampanjen, og ikke gjennom normale varslingskanaler. I slike tilfeller må forholdet undersøkes på en skikkelig og ordentlig måte. I den forbindelse er det viktig å huske på at også den det varsles mot har rett til beskyttelse frem til et eventuelt forhold er klarlagt. Ved et varsel er det viktig å undersøke tilstrekkelig, enten ved at bedriften selv under­ søker forholdet eller at det igangsettes en granskning. Avdekker undersøkelsene alvorlige forhold som voldtekt, bør den ansatte oppfordres til å anmelde forholdet til politiet.

Anonymitet Men hvis historien som fortelles er langt tilbake i tid, og ingen av de ansatte lenger er i bedriften, mener Lie det viktigste er å kartlegge hvorvidt den kulturen som preget bedriften fortsatt er til stede.

– I tilfelle har man et kultur- og kommunikasjons­­ problem som det må jobbes med, sier han.

– Til forskjell for andre land har debatten i Norge stort sett vært preget av anonymitet.

Dette gjelder både den som er blitt utsatt for krenkende handlinger og den som har utøvd handlingene. Og til tross for at det nok er fristende for mange i å navngi personer, må man også huske at den som navngir noen kan holdes ansvarlig, sier Lie.

Reisetid kan være arbeidstid I en nylig avsagt høyesterettsdom fikk en arbeidstaker medhold i at oppmøte som lå mellom halvannen og tre timer fra arbeidsstedet, var å anse som arbeidstid.

Saken gjeldt en polititjenestemann som var ansatt ved et lensmannskontor, men også tilknyttet politidistriktets utrykningsenhet. Under reisen måtte han følge arbeids­ givers instrukser og hadde ikke mulighet til fritt og uavbrutt å beskjeftige seg med egne interesser.

Politimannen fikk derimot ikke medhold i at arbeidstiden var å regne som overtid.

– Avgjørelsen vil i liten grad ha direkte overføringsverdi til definisjon av reisetid som arbeidstid, men kan legges til grunn i enkeltsaker. Sentrale momenter som ble vektlagt var at reisen til et annet oppmøtested var en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstaker skulle kunne oppfylle arbeidsoppgavene han var pålagt, og at det var av betydning at han ble ansett å stå til disposisjon for arbeidsgiver under reisen, sier partner Ole André Oftebro i Ræder.

Nye krav for regnskapsførere Ræder har i samarbeid med Regnskap Norge utarbeidet nye standardiserte krav for regnskapsførere ved utkontraktering. Det innebærer at deler av virksomheten, herunder IT, utføres av andre enn regnskapsførerselskapet selv. Utkontraktering er særlig regulert i risikostyringsforskriften.

Bakgrunnen var at Finanstilsynet mente at avtaler mellom regnskapsførerselskapene og leverandører av IKT-systemer som selskapene benytter i sin virksomhet, ikke i tilstrekkelig grad ga regnskapsførere de rettigheter som er nødvendige for at de skal kunne oppfylle sine plikter etter loven, herunder ansvaret for risikostyring og internkontroll.

Risikoen for at IKT-systemene ikke fungerer som forutsatt og for at opplysninger som ligger lagret i systemene kommer på avveie, må nå derfor inngå i risikovurderingen som gjøres av selskapene. Det er resultatet av Regnskap Norge, Regnskap Norge IT-forum - et forum med systemleverandører til regnskapsbransjen - og Cathrine Grundtvig fra Ræder sitt arbeid for å utvikle standardiserte krav ved utkontraktering. Kravene gjør det enklere for regnskapsvirksomhetene å sikre samsvar med regelverket ved utkontrakteringen.

A Returadr esse: Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO

Anerkjennelse av Ræder Flere av Ræders advokater er med på listene over Norges fremste advokater, som publisert i Finansavisens, Chambers & Partners og i Legal 500 sine rangeringer for 2018.

Finansavisens Advokatundersøkelse Vi er stolte over at flere av våre advokater får anerkjennelse innen sine fagfelt. Våre partnere Jon Andersen, shipping og forsikringsrett, Erling Opdal, konkurranse- og insolvensrett, Jan Martin Fjellestad, skatterett og Fredrik Ottesen, konkurranserett er på hovedlistene i kåringen til Finansavisen. Ræder er også godt representert på listen med årets advokattalenter innen varehandel med Cathrine Grundtvig og Kyrre W. Kielland.

Chambers & Partners Jon Andersen, Erling Opdal og Fredrik Ottersen er også med på Chambers Europes liste. Det er også Jan Morten Evertsen på TMT-rett og Anders Utne på eiendomsrett. Lisa Digernes er rangert som Foreign Expert innenfor IP på i Chambers Global sin liste for 2018.

Innen restrukturering og insolvens har vi fått rangeringen «anerkjent fagruppe» med følgende begrunnelse «The legal team is particularly notable for bankruptcy work and regularly appointed to act in relation to bankruptcy estates and insolvency cases by the courts. Advises distressed businesses on restructuring matters but also works with debtors, creditors and corporate boards. Also handles directors’ liability matters.»

Legal 500 I Legal 500-rangeringen opprettholder Ræder sterke plasseringer internasjonalt. I sum styrker vi vår posisjon innen Commercial, Corporate and M&A. Vi opprettholder gode posisjoner innen Intellectual Property and TMT, Tax og Maritime Law og holder sterke posisjoner på fagområdene Insolvency and Corporate Recovery, Insurance og Real Estate. Det synliggjøres også ved at hele 12 Ræder-advokater er med i rangeringen.

– Det er gledelig at vi forsterker vår posisjon på rangeringene.

Ræder har et sterkt kompetansemiljø og dette blir nok en gang bekreftet av Finansavisen, Chambers og Legal 500, sier daglig leder Arve Line.

ADVOKATFIRMAET RÆDER Henrik Ibsensgate 100, 0255 Oslo Tlf +47 23 27 27 00 post@raeder.no www.raeder.no