Carsten Thomassen og resten av sekretariatet på jobb i NUs «nye» kontorer i Torggata, 1990. Thomassen i midten, med briller.
Carsten Thomassen er død. Han ble skutt på jobb, som utenriksreporter for Dagbladet i Kabul. Thomassen starta sitt virke som journalist i Natur og Ungdom tidlig på 90-tallet, gjennom NUs miljømagasin Natur og Samfunn. I 1991 var han redaksjonssekretær, og i 1992 var han redaktør. Tekst: Eivind Trædal / Foto fra NUs jubileumsbok «30 år i veien»
å sitte å bla i gamle utgaver av Natur og Samfunn, som NUs miljømagasin het før det ble til PUTSJ. I perioden da Thomassen var redaktør og redaksjonssekretær, var det et veldig godt blad. Dette var tiden da kuuul ble skrevet med mange u-er. På små bylinebilder er det vanskelig å bestemme kjønnet på skribentene, alle med langt hår, eplerøde kinn og islender. Geir Arne Bore har også vært redaktør i Natur og Samfunn, og var den som ansatte Thomassen som redaksjonssekretær. – Carsten hadde en bakgrunn som skilte seg litt fra mange av de andre. Han var prestesønn og misjonærbarn, og det blei jo fleipa litt med. De fleste i NU hadde en aktivistisk bakgrunn. Thomassen kom inn i det som kan kalles en overgangsperiode for Natur og Ungdom. – Det var en spesiell tid. Vi hadde veldig mange medlemmer og stor aktivitet. Det var et spesielt og tett miljø, vi knytta vennskap som varer. Det skjedde en endring i fokus hos miljøbevegelsen på den tida. NU begynte å jobbe mer med internasjonalt samarbeid, Det er rart
30
særlig ovenfor Russland og Øst-Europa, sier Bore. Carsten Thomassen var med på å drive denne endringa. Hans første store reportasje var fra Madagaskar, der han hadde vokst opp. Han skrev mange gode utenrikssaker. Han rapporterte fra klimaforhandlinger i Rio, og skrev en rystende rapport fra et miljøskadd Romania. Mest imponerende var kanskje den lange og detaljerte reportasjen om vannkonflikt i Midt-Østen, «Vannkrigen». Bore husker denne reportasjen spesielt godt. – Carsten tilhørte en ny type journalister, som blant annet starta sine karrierer i Natur og Samfunn. Tidligere var journalister gjerne ideologisk eller akademisk orientert, men Carsten og mange av oss andre var først og fremst engasjerte. Carsten var en av de i Dagbladet som virkelig brant for noe. Marit Nyborg var også redaktør mens Thomassen jobba i NU. Som mange av dem som jobba (og jobber) i NU, holdt de kontakten. Som de fleste som kjente ham, beskriver hun ham som en snill, engasjert
og veldig dyktig fyr. – Han var modig da han kom inn i organisasjonen, og turte å være kritisk. Han var med på å gjøre Natur og Samfunn til noe mer enn et medlemsblad. Mange blei overraska da han stilte seg kritisk til ting NU gjorde. Det var heftige diskusjoner, blant annet om Kragerø-aksjonen. Det sier litt om Carsten, han var aldri redd for å være kritisk. Han gikk også løs på miljøsaker på en måte som var ny for mange, som vi blant annet kunne se i den store reportasjen om vannkonflikt i Midt-Østen. Jobben i Natur og Samfunn var starten på Carstens internasjonale engasjement som journalist. Han blei ikke miljøjournalist, men først og fremst utenrikskorrespondent. – Mennesker, sosiale forhold og verdighetsspørsmål har kanskje engasjert Carsten mer enn «bare» miljøsaker, forteller Marit. Dagen dette skrives, begraves Carsten Thomassen. Vi i PUTSJ sender våre kondolanser til familie, venner og kolleger. Verden trenger engasjerte, dyktige mennesker. Nå er vi ett færre.