Sammenligningen innledningsvis med westernhelter er ikke tilfeldig. Dersom en hadde satt på mange av karene som var avbildet på kortene cowboyhatt, ville de vært som skåret ut av en hvilken som helst westernfilm. Koteletter, tannmangel, hentesveis og hår på brøstet helt ned til ballene, var kjennetegnene. For spillerne den gangen tålte en støyt, og var ekte mannfolk. I sterk kontrast til dagens boybandstjerner som frekventerer våre elskede favorittlag i England i ei tid der penger er den eneste motivasjonen. Den gangen spilte det kun briter på britiske lag. Det nærmeste en kom utlendinger var skotten Alan Brazil og West Hams Pat Holland. Vi så aldri Tommy Smith med gelé i håret. Ei heller Norman Hunter med røde fotballstøvler. Selv om selve kvaliteten på spillet har blitt bedre i dag, har pengefokuset (les: Bosman og TV-rettigheter) fjernet det meste av sjarmen ved idretten vi elsket med en glød bortenfor liv og død. Tyggegummiheltene fra 1970-tallet var ekte – i alle fall for oss som elsket engelsk fotball …
10